Frank Edvard Sve (FrP) [11:26:02]: Rv. 15 er ein svært viktig veg for Vestlandet, og store delar av næringslivet vil gjerne bruke vegen til Austlandet. Vegen var prioritert av alle dei store partia i Stortinget i 2021, som statsråden viste til. I tillegg er det stilt eit spørsmål frå Terje Halleland om korleis ein ser føre seg gjennomføringa av det, og Statens vegvesen viste til at ein har lagt inn Strynefjellet i perioden 2028–2033. Med det svaret som statsråden gjev no, kva var det som var grunnlaget for at Arbeidarpartiet og Senterpartiet stemte imot Dokument 8-forslaget, som faktisk slo fast det både Senterpartiet og Arbeiderpartiet var einige om berre for eit år sidan, i 2021? Kva var grunnlaget for at ein røysta imot?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:26:55]: Som representanten sier, vedtok Stortinget i mai i år under behandlingen av Dokument 8:125 S for 2021–2022, om rv. 15 Strynefjellet, i tråd med innstillingen ikke å prioritere ny rv. 15 Strynefjellet nå. Stortinget behandlet det altså i mai i år, og da var man veldig tydelig på det. Men statusen for prosjektet er jo ikke vesentlig endret fra mai i år til nå. Når vi har sagt at vi skal ta dette prosjektet inn i porteføljen, er jo det en mulighet for at prosjektet kan bearbeides og modnes, og vi får se hvordan Statens vegvesen vurderer det når man kommer tilbake med sin porteføljeprioritering. Men vi har fulgt opp Stortingets vedtak fra behandlingen av NTP i 2021 med å ta disse prosjektene inn i porteføljen.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:27:45]: Hovudspørsmålet mitt gjekk jo på planlegging, Statens vegvesen ønskjer å planleggje knytt til reguleringsplan, i dette tilfellet i Stranda kommune i forhold til arm til Geiranger osv. Då er spørsmålet veldig enkelt, for når statsråden viser til at prosjektet er lagt inn i porteføljen og ein skal planleggje vidare, må det nødvendigvis liggje nokre pengar. Så spørsmålet er rett og slett: Kva har statsråden og regjeringa lagt inn i statsbudsjettet 2023 til planlegging av rv. 15 med arm til Geiranger?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:28:21]: Som jeg sa, har ikke statusen for prosjektet endret seg vesentlig siden i mai. Det er lagt til grunn et utbyggingskonsept, B1, med tunnel fra Skåre til Breidalen og arm til Geiranger, jf. eksisterende konseptvalgutredning og kvalitetssikring, KS1, for rv. 15 Strynefjellet. Det er behov for kommunedelplan, for massedeponi og reguleringsplan for selve tunnelen og arm til Geiranger. Statens vegvesen arbeider med å få fram kostnadsanslag for eventuell prioritering i NTP og grunnlag for eventuelt KVU-estimat og styringsmål for prosjektet. Det er ikke tildelt planmidler for 2022, men Statens vegvesen har gjort noen forberedelser på planleggingen.

Morten Stordalen (FrP) [11:32:05]: Jeg legger merke til at statsråden sier det ikke er riktig at han har sagt at det ikke er mye å hente og spare på et fellesprosjekt. Men med respekt å melde: Her i Stortingets spørretime har statsråden uttalt akkurat det samme som jeg sa. Han har uttalt at det ikke er så mye å hente på et fellesprosjekt som man hadde forventet. Han har også sagt det i media, i konferanser og i andre sammenhenger. Da blir mitt spørsmål: Hva var det egentlig statsråden forventet? Når Nye Veier har spart 5,8 mrd. kr på et prosjekt som i utgangspunktet var beregnet til over 35 mrd. kr totalt sett, hva var egentlig samferdselsministerens forventning til hvor mye man skulle spare ved å ha et fellesprosjekt?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:32:51]: Hovedutfordringen er, som jeg sa i mitt foregående innlegg, at dersom man skulle starte opp så store prosjekter nå, ville vi kommet i en situasjon hvor vi hadde bundet opp betydelige deler av handlingsrommet i Samferdselsdepartementets budsjetter uten å kunne se helheten. Når vi nå kommer i en situasjon hvor vi ikke kan regne med en så sterk vekst i samferdselsbudsjettene som det er lagt opp til i NTP-en – det kan godt hende at vi kommer i en situasjon hvor vi får til vekst, men sannsynligvis ikke i så stort monn som eksisterende NTP legger opp til – må vi rett og slett prioritere på skikkelig og grundig vis. Hvis vi nå skulle startet opp dette prosjektet eller enkelte andre store prosjekter uten å gjøre den helhetlige vurderingen, ville vi frata oss selv, både storting og regjering, muligheten til å gjøre de grundige prioriteringene.

Morten Stordalen (FrP) [11:33:40]: Jeg merker meg at statsråden nå bruker andre argumenter for hvorfor man ikke skal bygge, og ikke vil gå inn på realitetene – at man har bagatellisert den store besparelsen som Nye Veier har gjort på dette prosjektet så langt. 5,8 mrd. kr var en for liten besparelse til å gå i gang med prosjektet, og man velger nå å gå over til Bane NOR, som ikke hadde funnet de besparelsene.

Det brukes om lag 30 mrd. kr årlig i jernbanesatsingen. Samferdselsministeren har egentlig avlyst det meste av ytre intercity på Vestfoldbanen. Han har som første statsråd avlyst Ringeriksbanen. Hva har samferdselsministeren tenkt å bruke på jernbanesatsing? Det er snakk om 30 mrd. kr årlig. Hvor skal pengene gå hen når man ikke skal bruke dem på Vestfoldbanen ytre intercity, og heller ikke på Ringeriksbanen, som et samlet storting har vært enig om i så mange år – gjennom 30 år og tre nasjonale transportplaner? Han er den første statsråden som nå avlyser begge de to strekningene. Hvor skal de 30 mrd. kr brukes framover årlig?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:34:42]: Jeg har ikke avlyst verken ytre intercity eller Ringeriksbanen. Jeg har foreslått en annen innretning på prosjektene. Jeg har foreslått at Ringeriksbanen tilbakeføres til Bane NOR i porteføljen. Det betyr i utgangspunktet at prosjektet er prioritert, for det er mange prosjekter som ikke engang er i porteføljen. Det blir en litt for drøy omskriving av hva jeg har sagt, og hva denne regjeringen har ment.

Men vi er i den situasjonen – og det skjønner jeg smerter noen hver – at veldig mange av de prosjektene som storting og regjering har ønsket seg, er finansiert med en kraftfull opptrapping i samferdselsbudsjettene de nærmeste ti årene, og det ser ikke realistisk ut slik som verden ser ut akkurat nå. Da må vi, for å gjøre et skikkelig håndverk, ta oss tid til å gjøre en grundig gjennomgang av hvordan vi skal komme videre med de enkelte prosjektene. Derfor har vi også bedt om og fått aksept for å framskynde NTP-en og legge den fram ett år tidligere enn vi normalt sett har gjort.

Himanshu Gulati (FrP) [11:38:35]: Statsråden sa nettopp noe om at det fortsatt er et høyt nivå på utbyggingen av vei og infrastruktur i Norge, men det er åpenbart ikke høyt nok til at regjeringen prioriterer det som Statens vegvesen sier er den aller viktigste prioriteringen i Nasjonal transportplan. Jeg vil derfor stille statsråden spørsmålet om han er uenig i at dette prosjektet er så viktig som Statens vegvesen sier, og hva hans budskap er til folk og næringsliv i Follo-regionen og de andre delene av folk og næringsliv som er avhengig av denne forbindelsen for å få varene til å gå ut.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:39:10]: Jeg har ikke på noe tidspunkt stilt spørsmål om porteføljestyring som modell, og jeg har heller ikke på noe tidspunkt sagt at dette ikke er et viktig prosjekt. Det er en rekke prosjekter som ligger høyt oppe på denne prioriteringslisten som er nær det man må kunne karakterisere som modne. Det vi likevel ikke har funnet rom for nå, er å starte opp disse viktige prosjektene i 2023. Da er det slik at selv om folk og næringsliv ønsker disse veiene, er de som bor i disse regionene, og næringslivet vårt, like omfattet av et lønns- og prispress og en utvikling i norsk økonomi som vil sette både arbeidsplasser og folks privatøkonomi over styr. Derfor er det riktig at vi nå ser det store bildet, ser helheten og holder igjen på offentlig pengebruk.

Men vi skal selvfølgelig lage nye statsbudsjetter, og jeg har vist til at vi vil gjennomgå dette når vi skal lage statsbudsjett for 2024.

Himanshu Gulati (FrP) [11:40:03]: I forrige periode var Fremskrittspartiet med på å sikre flertall og forhandle om en svært ambisiøs NTP, hvor også dette prosjektet kom inn, med oppstart allerede neste år. Som statsråden har vært inne på, finner ikke regjeringen penger til å starte prosjektet opp neste år. Likevel: Kan han i det minste forsikre både innbyggere og næringsliv i Follo-regionen, i Akershus og for øvrig andre deler av Østlandet som er avhengig av en god Oslofjordforbindelse, om at man i hvert fall senest i 2024 vil komme i gang med dette prosjektet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:40:35]: Jeg kan forsikre om at dette er et viktig prosjekt som har høy prioritet hos regjeringen, men jeg kan selvfølgelig ikke forskuttere utfallet av statsbudsjettet for 2024.

Helge André Njåstad (FrP) [11:43:50]: Eg synest det er litt oppsiktsvekkjande at ein i det same svaret seier at noko er høgt prioritert og likevel utset. I verda mi er det slik at om ein prioriterer høgt med eit budsjett på fleire tusen milliardar kroner, har ein faktisk rom for å bruka 200 mill. kr til å fortsetja planlegginga. Om dette er så viktig, bør ein sørgja for at alle dei gode fagfolka, som prosjekterer og planlegg, ikkje mistar trua på at regjeringa ønskjer å realisera dette og ser seg om etter andre ting å driva med. Det er ganske kritisk om dei dyktige fagfolka ikkje fullfører planlegginga.

Er det verkeleg dei 200 mill. kr som skal til for å fortsetja planlegginga neste år, som på ein måte skal berga renta, berga aktiviteten som statsråden har sagt er knytt til krigen og andre ting – er det verkeleg dei 200 mill. kr mellom Bergen og Voss som er så avgjerande for norsk økonomi at ein ikkje kan finna rom for det i budsjettet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:44:52]: En klok dame sa en gang at alt henger sammen med alt, og det gjelder også her. 200 mill. kr her, 200 mill. kr der og 200 mill. kr til det tredje prosjektet – det blir fort milliarder av det. Det er det som er hovedutfordringen.

Dette er et viktig prosjekt. Dette prosjektet har denne regjeringen sørget for at vi har fått vedtatt en statlig reguleringsplan knyttet til. Vi kommer til å gjennomføre KS2, så prosjektet kommer til å bli mer modent gjennom det året som vi snart går inn i.

Det er riktig at det ikke er satt av penger til å opprettholde hele prosjektorganisasjonen p.t. Men det betyr ikke at prosjektet er skrinlagt, og det betyr heller ikke at vi ikke prioriterer prosjektet når tiden er moden for det.

Helge André Njåstad (FrP) [11:45:30]: Skal ein byggja veg på denne størrelsen og ein har fagfolka som sit og planlegg, er det uklokt å trappa ned aktiviteten med 200 mill. kr og mista kompetanse. Eg trudde faktisk at denne regjeringa var meir oppteken av fagleg kompetanse og å halda framdrift i planlegginga, og at ho hadde teke dei miljøa meir på alvor enn det ho gjer. Ein seier ein skal ha ei stor opprydding i arbeidslivet etter den førre regjeringa, og sjølv set ein viktige kompetansemiljø i fare no. Eg skjøner ikkje logikken.

Og om det er slik at alt heng saman med alt, bør det faktisk vera slik at ein prioriterer liv og helse, prioriterer dei som føler usikkerheit ved å køyra på denne vegen og ta toget på denne strekninga i dag.

Det siste spørsmålet mitt til samferdselministeren er: Har samferdselsministeren sjølv køyrt på denne vegen eller teke toget på denne strekninga, og synest han det er greitt at dette skal skuvast på med tanke på alle dei som har hjartet i halsen når dei ferdast langs denne vegen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:46:30]: Jeg minner om at dette prosjektet ikke hadde planlagt oppstart neste år. Det var tidligst mulig å starte opp dette prosjektet i 2024. Helheten tilsier nå at vi må bruke lengre tid på å gjennomføre de store viktige samferdselsprosjektene.

Dette er et viktig prosjekt. Det er viktig for liv og helse, og det er det selvfølgelig andre prosjekter i Norge som også er. Og jeg kan forsikre om at jeg har kjørt Bergensbanen og vet om utfordringene, så det er ikke slik at jeg ikke ser disse. Men summen av alt her handler om at vi må holde tilbake offentlig pengebruk fordi vi ikke ønsker å sette verken privatpersoner eller samfunnsøkonomien over styr og utsette bedriftene for vanskelige situasjoner som kan føre til at vi mister arbeidsplasser, og at vi i Norge kommer i en vanskelig situasjon.

Erlend Wiborg (FrP) [11:50:00]: Regjeringen har skrotet hele tre strekninger på E134 i sitt budsjettforslag. Hele tolv ordførere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, samt alle de tre fylkesordførerne i Vestland, Rogaland og Vestfold og Telemark, har underskrevet et opprop mot at regjeringen har kuttet E134 Røldal–Seljestad fra budsjettforslaget – et annet prosjekt regjeringen nå fjerner og utsetter.

Statsråden begrunner sine mange kutt innenfor samferdsel med den økonomiske situasjonen, og at det er behov for et stramt budsjett. Budsjettforslaget regjeringen har lagt frem, er ca. 10 pst. høyere enn i 2022. Samferdselsministeren har tydeligvis ikke fått gjennomslag da samferdsel er det eneste feltet som får reelle kutt i egen budsjettramme.

Er samferdselsministeren skuffet over eget gjennomslag?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:51:05]: Nei, jeg er faktisk ikke det. Jeg innser at samferdselsområdet, i likhet med andre sektordepartement som har store byggeprosjekter, er de som lettest kan holde igjen på prosjekter i en sånn situasjon som den vi er i nå – i motsetning til eventuelt å kutte i velferdstilbud, som jeg ikke synes er en god idé. Derfor er det naturlig at Samferdselsdepartementet bidrar med å holde tilbake prosjekter.

Og der kommer stikkordet: Vi har ikke skrotet dette prosjektet, vi har ikke skrinlagt noe prosjekt – vi har utsatt dette prosjektet. Det er et prosjekt som er veldig viktig, og som ligger høyt i Statens vegvesens porteføljeprioritering, og vi vil komme tilbake til hvordan vi skal kunne ta dette prosjektet videre når vi lager nye statsbudsjett.

Erlend Wiborg (FrP) [11:51:45]: Jeg registrerer at regjeringen har råd til mange prosjekter på andre områder enn samferdsel, og da gjerne prosjekter som ikke nødvendigvis har spesielt stor verdi eller nytte.

Da Fremskrittspartiet var med og styrte landet, luktet det asfalt over det ganske land. Det var reduksjon i vedlikeholdsetterslepet, og mange nye prosjektet ble igangsatt. Det skyldtes bl.a. at Fremskrittspartiet mener at det å satse på samferdsel, det å bygge trygge, gode og trafikksikre veier, ikke er en ordinær utgift, men en investering for nåværende og fremtidige generasjoner. Er samferdselsministeren enig med Fremskrittspartiet i at det å satse på infrastruktur og god samferdsel ikke er en ordinær utgift, men at det er en investering?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:52:44]: Jeg er enig i at det å satse på samferdsel kan ha positive effekter og ringvirkninger, både for samfunnet, for dem som skal ha mobilitet, og for næringslivet. Det betyr ikke at samferdsel skal fritas for de ordinære budsjettprosesser, men må gjennomgå de naturlige prioriteringer som alle andre sektordepartement må tåle.

Jeg har redegjort godt for hvorfor det er riktig at man holder tilbake på samferdselsprosjekter, for det er mulig på vårt område å holde igjen prosjekter. Vi har selvfølgelig også mulighet til å sette fart når det blir behov for det.

Olve Grotle (H) [11:56:19]: I rapporten «Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien» blir det føreslått at arbeidsmiljølova bør tilpassast sesongprega sjømatindustri med målretta unntak frå arbeidstidsordninga i høgsesongen. Når eit offentleg utval føreslår ei liberalisering av arbeidsmiljølova for å avhjelpe utfordringar i sjømatindustrien, ser ikkje statsråden då paradokset i at denne regjeringa vil gjere det endå verre for næringa?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:56:51]: Når denne regjeringen foreslår endringer i innleie, er det fordi vi ønsker endringer. Vi mener at arbeidstakere som den klare hovedregelen bør ansettes fast og direkte i et topartsforhold, og det er derfor vi har foreslått disse endringene. Det er for å få ned omfanget av innleie, det er for å gi innleide flere rettigheter, og det er for å sikre seriøse bemanningsbedrifter.

Målet er et tryggere arbeidsliv og å sørge for at arbeidsfolk får mer makt over sin egen hverdag. Det blir bedre for alle, fordi det gir oss et samfunn som er mer produktivt og mer konkurransedyktig, og der det blir investert mer i de ansattes kompetanse. Jeg mener det vil bidra til å øke interessen for å etablere seg som arbeidstaker i disse viktige næringene for Norge, noe jeg opplever at også næringen er opptatt av.

Så er det, som jeg sa, muligheter innenfor de rammene som foreligger.

Olve Grotle (H) [11:57:53]: Så langt er det berre gjeve generelle svar, heilt utan referanse til dei konkrete forholda eg har spurt om. Men eg prøver meg igjen: Landbasert fiskeindustri har i dag eit meir liberalt regime enn annan industri når det gjeld permitteringsreglar. Dette bidreg til at kostnader ved stans og oppstart er mindre, og gjer det enklare for industrien å tilpasse seg svingande råstofftilgang.

Det er altså i dag gjort unntak for sjømatbedriftene når det gjeld permitteringar. Vil det òg kunne bli gjort unntak når det gjeld innleigereglar?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:58:26]: Dette er en lovendring som i utgangspunktet er ment å gjelde alle som driver virksomhet i Norge, og alle arbeidstakere og arbeidsgivere i Norge.

For bedrifter som trenger innleid arbeidskraft for å ta unna produksjonstopper, finnes det muligheter. Det er f.eks. å øke grunnbemanningen gjennom faste ansettelser. Det er også mulig å ansette midlertidig, direkte, dersom vilkårene for det er oppfylt.

For øvrig kan sesong- og oppdragsvariasjoner også møtes gjennom øvrige fleksibilitetsmekanismer som lovverket åpner for, som jeg nevnte i sted, bl.a. å leie fra andre produksjonsbedrifter. Det omfatter f.eks. også reglene for overtid, gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, deltid, permittering, oppsigelse, oppdragskontrakter og entrepriser. Forutsetningen er selvsagt da at vilkårene for dette er til stede.

Margret Hagerup (H) [12:02:17]: Jeg registrerer at statsråden prøver å skape en virkelighetsbeskrivelse av at fast ansettelse ikke er hovedregelen i norsk arbeidsliv. Det tror jeg alle partiene er uenig i. Innleienivået i Norge er på under 2 pst. Det er heller ikke riktig som statsråden sier, at bemanningsbyråene retter seg mot dem som står nærmest arbeidslivet. Manpower har gjennomført mange prosjekter de siste årene, som jeg håper arbeidsministeren er kjent med. De har samarbeidet med Asko de siste to årene om å utdanne lastebilsjåfører. I det prosjektet har de utdannet 25 sjåfører. Abdirahman Ahmed var en av disse. Han hadde lenge prøvd å ta busslappen selv, men kom ikke i mål. Han jobbet denne sommeren for Asko her på Østlandet og har nå fast jobb i Manpower som lastebilsjåfør. De utdanner også kjøttskjærere og har 40 kjøttskjærere i et prosjekt på Nortura i Tønsberg. Mitt spørsmål er: Hvorfor vil ikke statsråden at aktører som Manpower – som i dag i stor grad lykkes med å gi folk en sjanse i arbeidslivet – skal kunne tilføre folk kompetanse og koble disse opp mot arbeidslivets behov?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:03:21]: Som jeg understreket i svaret mitt, er det selvsagt slik at det kan finnes eksempler på at bemanningsbransjen kan fungere som en inngang til arbeidsmarkedet, men veldig mange bemanningsbyråer har i hovedsak rettet seg mot arbeidssøkere som kan gå rett i jobb, og fungerer på den måten. Dette lovforslaget handler jo om de som i all hovedsak bruker en bemanningsstrategi som en form for rekrutteringsstrategi. Rekruttering til arbeid er arbeidsgiveres ansvar. Jeg gjorde rede for det som regjeringen bl.a. gjør knyttet til unge som står utenfor arbeidsmarkedet, slik at de kan komme inn på arbeidsmarkedet. Erfaringen er at de trenger tett og individuell oppfølging, og det er det arbeids- og velferdsetaten som i hovedsak gir.

Margret Hagerup (H) [12:04:23]: Det er synd å registrere at statsråden ser ut til å ta utgangspunkt i dem som bryter regelverket når man nå er i ferd med å utforme nytt regelverk.

Arbeidstilsynet fikk utvidet tilsynsmyndighet i 2020, og Sondre Varpe, seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, kom i sin første rapport inn på at de møter en bemanningsbransje der det ikke er så mange uhumskheter som de hadde trodd de skulle finne. De finner at man i bemanningsbransjen er flink til å ta vare på de ansatte, og i mange tilfeller er de kanskje også en buffer mot arbeidsgivere og sørger for at de opprettholder HMS-kravene og behandler de ansatte på en god måte.

Jeg tror ikke at Nav klarer å løse denne jobben alene. De private aktørene, som bemanningsbyråene, gjør i dag en viktig jobb for det offentlige, og de gjør det uten å ta penger for det. Hvis ikke de får bidra, må det offentlige trå til, som statsråden var litt inne på. Hvordan skal regjeringen ruste Nav til å gjøre nettopp dette? Og hva vil det koste skattebetalerne og de som står utenfor arbeidslivet i dag?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:05:23]: Først av alt fremmer vi ikke dette lovforslaget for å få bukt med «uhumskheter», som representanten refererte til. Vi gjør dette fordi vi ønsker at arbeidstakere som en klar hovedregel skal ansettes fast, direkte i et topartsforhold. Det er viktig for den enkelte, men det er også viktig for samfunnet.

Når det gjelder spørsmålet knyttet til Nav: Ja, vi styrker Nav ved at vi har fjernet det urettferdige ABE-kuttet, som den forrige regjeringen sto for, som bl.a. førte til at Nav fikk nesten en halv milliard mindre. Jeg registrerer at Høyre nå viderefører dette i sitt alternative budsjett. Det ville bety at færre ville få veileder som kan gi dem tett og god oppfølging. Dette styrker vi – spesielt overfor ungdom i ungdomsgarantien. Selvsagt klarer ikke Nav dette alene. Vi er avhengig av et godt samarbeid med arbeidsgivere. Også for de som er utsatt, er et varig og trygt arbeidsliv viktig.

Aleksander Stokkebø (H) [12:09:11]: Vi er enig i at Arbeidstilsynet skal bruke overtredelsesgebyr mer aktivt og øke gebyrenes størrelse. Vi er også enig i at grove brudd må politianmeldes. Men nå snakker vi om situasjoner der kriminelles gevinst helt konkret overstiger det gebyret som Arbeidstilsynet har lov til å gi. La oss ta et konkret eksempel fra virkeligheten. Et innleieselskap underbetalte arbeiderne, og på det sparte de 3,2 mill. kr. – om lag det dobbelte av Arbeidstilsynets gebyrtak. Arbeidstilsynet selv ønsket å gi et høyere gebyr, men fikk ikke lov. Dermed satt bedriften igjen med et solid overskudd av den kriminelle virksomheten fordi gebyrtaket er så lavt at det ikke dekker den ulovlige profitten. Dette skjer i dag, så jeg prøver igjen: Ser statsråden problemet med dagens lave gebyrtak, som lar det lønne seg å være kriminell, og vil hun bidra til å få det økt? Ja eller nei?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:10:18]: Som jeg akkurat har gjort rede for, er jeg også opptatt av at gebyrenes størrelse skal være tilpasset lovbruddet, og at det ikke skal lønne seg. Der er representanten og undertegnede helt enige. Som jeg også har gjort rede for, er det viktig for meg å sørge for at Arbeidstilsynet følger opp den marsjordren de har fått fra denne regjeringen.

Til eksempelet som trekkes frem, med innleie fra et bemanningsbyrå, er det viktig nettopp å understreke hvor viktig det er å ha to tanker i hodet på én gang, og også stramme inn muligheten for innleie, fordi direkte, faste ansettelser i produksjonsbedriften faktisk kunne ha vært med på å sørge for at disse arbeiderne ikke ble underbetalt, slik representanten peker på.

Aleksander Stokkebø (H) [12:11:19]: Jeg hører at statsråden følger med på situasjonen, men her er det så åpenbart en systemsvikt som kriminelle profiterer på. Regjeringen har det veldig travelt med generelle innstramminger i innleie, som rammer de seriøse, men det vil ikke hjelpe på disse konkrete tilfellene jeg trekker fram. Når man har kriminelle aktører – som uavhengig av hvilke regler vi lager, vil bryte dem og i tillegg tjener store penger – og Arbeidstilsynet ikke har verktøyene til å sanksjonere og bøtelegge, så hjelper det ingenting. Derfor spør jeg igjen: Hvordan kan regjeringen med åpne øyne sitte og forsvare at vi opprettholder et så lavt gebyrtak at kriminelle aktører kan tjene store penger og fortsatt slippe unna?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:12:10]: Jeg har lyst til å reflektere litt over at denne regjeringen, som i tildelingsbrevet har pekt særskilt på at man skal både øke omfanget av tilsyn og øke gebyrbruken – i motsetning til den forrige regjeringen – blir møtt med en slik påstand. Jeg mener at vi trenger en mer konsekvent gebyrbruk og at det strammes til. Slik sett synes jeg dette bøtetaket bærer preg av å være symbolpolitikk. I straffesporet er det ikke noe bøtetak knyttet til dette. Jeg har ikke lukket for at vi skal la være å øke dette – tvert imot kan det være god grunn til å se på det. Men foreløpig er jeg tilfreds med at Arbeidstilsynet har fulgt opp det vi har gitt dem melding om. Det er bra.

Henrik Asheim (H) [12:15:27]: Det korte svaret fra statsråden var vel nei. De ser ikke noe behov for å gjøre tilpasninger på dette.

Gammel Nok har selv svart på den høringen som regjeringen sendte ut da de foreslo endringene i innleiereglene, og de påpeker at for deres ansatte vil ikke alternativet til å være innleid være å gå i fast, hel stilling, for de ønsker ikke det. Deres ansatte ønsker muligheten til å kunne si ja og nei til oppdrag hver dag. Derfor foreslår denne sosiale entreprenøren nettopp et tillegg til de unntakene som regjeringen allerede har lagt inn, og det er at arbeidstakere som mottar helt eller delvis uføreytelser og/eller har fratrådt med hel eller delvis pensjon, bør kunne leies inn. Er det uaktuelt for statsråden å gi et slikt unntak, slik at de som jobber f.eks. gjennom Gammel Nok, får muligheten til å jobbe på en måte som passer dem best?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:16:22]: Den gruppen som representanten her nevner, altså uføretrygdede eller pensjonister som har pensjon, men likevel ønsker å jobbe litt, vil fortsatt ha anledning til å bli leid inn for å være vikarer for andre. I virksomheter med tariffavtale med fagforeninger med innstillingsrett kan både arbeidsgivere og de tillitsvalgte lokalt inngå skriftlige avtaler om tidsbegrenset innleie.

Forslagene våre påvirker heller ikke adgangen til å ansette midlertidig eller til å formidle arbeidskraft i tråd med de reglene som finnes i arbeidsmarkedsloven. Når regjeringen foreslår endringer på dette området, er det fordi vi ønsker endringer. Vi ønsker at arbeidslivet i hovedsak skal ha fast tilknytning. Vi ønsker å få ned omfanget av innleide, vi ønsker å gi innleide flere rettigheter, og vi ønsker å sikre seriøs bemanning hos bedriftene.

Henrik Asheim (H) [12:17:26]: Det er ikke kontroversielt i denne salen, heller ikke for mitt parti, Høyre, å si at hovedregelen skal være faste, hele stillinger. Det høringen om denne innstrammingen har vist, er det mangfoldet av arbeidstakere som finnes, og som har ulike ønsker og behov. Når en da har en sosial entreprenør som har laget en forretningsmodell som rett og slett innebærer at mennesker som f.eks. har blitt tvunget til å gå med av med pensjon på grunn av særaldersgrenser, eller mennesker som har nedsatt arbeidsevne, har funnet en veldig god måte å kunne delta litt i arbeidslivet på – som også er helt i tråd med det jeg tror statsråden og jeg er enige om, nemlig at flest mulig må stå lengst mulig i jobb, og i tillegg at det skal være slik at vi skal inkludere flere i arbeidslivet – blir det veldig rart på systemnivå å forsvare en innstramming fordi man har bestemt seg for den innstrammingen. Man tar ikke hensyn til at det finnes arbeidstakere med litt andre behov for deltakelse i arbeidslivet, og at det regelverket som vi har i dag, og som foreløpig ikke er innstrammet, nettopp ikke gir den muligheten. Jeg synes det er skuffende at statsråden ikke åpner for å gi et unntak for denne gruppen.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:18:30]: Jeg er litt usikker på om jeg oppfattet et spørsmål i det siste innlegget – det var vel mer å betrakte som en kommentar. Da har jeg lyst å svare med dette: Det er ikke ønskelig å gi mange unntak fra en hovedregel som nettopp skal forsterke innleiereglene i arbeidsmiljøloven, og som har et omfang som faktisk handler om at vi skal begrense innleie.

Så er jeg helt enig med representanten i at det er viktig å få folk til å stå lenge i jobb, og at de som ønsker det, skal kunne jobbe så lenge som overhodet mulig. Det vil det jo fortsatt være muligheter for. Også for seniorgruppen av arbeidstakere er en fast tilknytning til arbeidslivet å betrakte som det beste.

Ingjerd Schou (H) [12:22:41]: Jeg takker for svaret, men vil følge opp med å nyansere bildet, og at det ikke nødvendigvis er slik som statsråden leser fra sitt skrevne manus.

Både Askim & Mysen Rør og flere bedrifter forteller at de ofte – og oftest – prøver å få folk til ta en fast jobb, men at særlig utenlandske arbeidstakere ikke ønsker å gi slipp på fleksibiliteten de har gjennom å arbeide som innleid. Hva mener statsrådene at disse bedriftene bør gjøre?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:23:16]: Vi har den seneste tiden fått eksempler på at bedrifter allerede har begynt å innrette seg etter de nye innleiereglene – og at de skal tre i kraft – og at de har løst det ved å ansette flere fast i sin grunnbemanning. Men som jeg peker på her, vil én løsning kunne være at ledelsen inngår avtale med sine tillitsvalgte for å finne egnede løsninger lokalt, eller bruker noen av de andre innretningene som jeg pekte på i mitt svar til representanten.

Jeg registrerer at konkurransen selvfølgelig er hard, og at de får 10–20 pst. av det de legger inn anbud på. Det pekes det på av representanten. Kanskje er det heller en kritikk av anbudsmodellen enn av reglene for fast tilknytning til arbeidslivet.

Ingjerd Schou (H) [12:24:20]: Jeg er helt sikker på at statsråden reiser rundt i landet, og jeg tror at statsråden i så fall må lytte til det som kommer – ikke bare lytte, men også ta inn over seg det de faktisk sier. Det er ikke nødvendigvis slik at den fagkompetansen bare er å plukke ned fra grenene, og at det står flust av folk med aktuell kompetanse ute i Norge. Det er noe av det som er utfordringen.

I høringsrunden har flere aktører framholdt at de foreslåtte tiltakene kan bidra til å redusere samlet aktivitetsnivå og etterspørsel etter arbeidskraft. Det blir færre arbeidsplasser, det blir færre oppdrag, og det blir mindre arbeid gjort som følge av at oppdrag ikke kan iverksettes fordi man mangler rett kompetanse. Spørsmålet er om dette er en villet politikk fra statsrådens side.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:25:19]: Vi har på mange måter den arbeidskraften vi har i dette landet. I tillegg har vi en del tilgang på arbeidskraft som kommer tilreisende fra EØS, og det er også spesialisert arbeidskraft som kommer utenfra. Vi blir ikke flere eller færre arbeidstakere på grunn av tilknytningsformen i arbeidslivet. Mange av disse arbeidstakerne forteller meg nettopp at de ønsker en trygghet for sitt eget arbeid, på samme måte som den tryggheten de som er fast ansatt i det firmaet som representanten peker på, har. Jeg er i hvert fall opptatt av at alle skal ha den samme muligheten.

Så vil det fortsatt være innleie, men da er kravet at det må være tariffavtale, og at det blir enighet i god topartsånd, slik som vi pleier å gjøre det innenfor den norske arbeidslivsmodellen i Norge.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:29:21]: Vi er enige om at fast ansettelse skal være hovedformen i arbeidslivet i Norge. Innleie har ligget på under 2 pst., og det har gjort det over tid. Det har blitt gjort unntak for landbruket underveis i prosessen, og det er gjort unntak for helsepersonell, men det er viktig å huske at det også er andre bransjer som sliter. På et av de store hotellene i Trysil, f.eks., har de behov for 60 faglærte kokker i sesongen. I sommersesongen har de ikke behov for det. Da jobber de faglærte kokkene, som er ansatt i bemanningsbyråer som følger norske lover og regler, f.eks. i Geiranger. Også små bedrifter – om det er Finnskogen Kro, eller om det er reiselivsbedrifter i Valdres – melder om at de har store utfordringer hvis det blir mindre fleksibilitet, for det er nettopp det de trenger.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Vil hotell og reiseliv få unntak? Er det noe statsråden vil vurdere?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:30:22]: Regjeringen har foreslått noen få unntak. Det gjelder bl.a. helse, som er innrammet veldig strengt med tanke på liv og helse, og vi har ikke lagt opp til at det skal foreslås unntak på andre områder. De sesongvariasjonene som representanten viser til her, kan gjøre seg gjeldende på en rekke områder der det er sesongvariasjoner – alt fra verftsindustri til hotell og restaurant, som representanten nevner. Samtidig har jeg også besøkt hoteller og restauranter som tilknytter seg kompetanse på fast basis, og som ikke har opplevd de store problemene med å tilknytte seg kompetanse, kanskje nettopp fordi de har ansatt folk i faste, hele stillinger.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:31:26]: Takk for svaret, statsråd. Det som bekymrer meg, er at når en i høysesongen i Trysil trenger 60 faglærte kokker, så kan en ikke hente dem fra verftsindustrien, hvis de har en periode hvor det rolig. En kan heller ikke hente dem fra Geiranger, for de kokkene som har jobb i Geiranger om sommeren, de har jobb i Trysil om vinteren. Vi er helt nødt til å ha en fleksibilitet i arbeidslivet, i den bransjen, hvis vi skal klare å beholde den.

Jeg forstår ikke hvorfor det er noen arbeidsplasser som er viktigere enn andre. Når grunnlaget for arbeidsplassene ikke er der i hovedsesongen, kan ikke bedriftene ansette på helårsbasis. Da går de konkurs, og da forsvinner alle arbeidsplassene. I den situasjonen vi er i nå, hvor alt strammes inn for dem som skaper arbeidsplasser, forstår jeg ikke hvorfor regjeringen er så opptatt av å stikke kjepper i hjulene for dem, for dette er en viktig distriktsnæring. Kan vi forvente at regjeringen tar hotell- og reiselivsbransjen på alvor?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:32:37]: Statsråden er, siden det blir spurt om, opptatt av at vi skal rekruttere til hotell- og restaurantfagene. I dag er en av de store utfordringene nettopp akkurat det, at vi ikke får nok ungdommer til å søke seg til restaurant- og matfagene, og at det ikke er nok arbeidstakere som ønsker å forbli i den næringen. Da må vi også gjøre noe med tilknytningsformen. Også for den delen av arbeidstakerne er faste, hele stillinger, og ikke minst bedrifter som ønsker å satse på kompetanse hos sine egne ansatte, de som vinner fram i rekrutteringen.

Så til det eksempelet som vises til: Det vil være mulig med innleie fra andre produksjonsbedrifter. Når kokkene er i Geiranger den ene delen av året og i Trysil den andre, så er det nettopp innleie mellom produksjonsbedrifter vi snakker om i det tilfellet.

Mímir Kristjánsson (R) [12:37:08]: Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at statsråd Mjøs Persen eller andre i regjeringen har forståelse for at folk er i en vanskelig situasjon, men den forståelsen betaler jo ingen regninger. Jeg er heller ikke i tvil om at regjeringen har gjort en mengde gode tiltak. Mange av dem har også mitt parti, Rødt, støttet, når det gjelder både å fjerne karensår på AAP, utvide bostøtte eller hva det skulle være. Jeg er i alle fall ikke i tvil om at regjeringen selv er veldig stolt over disse tiltakene. Men nå er vi nå engang i en sosial krise her og nå, der hundretusenvis av mennesker, mange av dem på minsteytelser fra velferdsstaten, ikke får regningene til å gå opp, selv etter de mange grepene regjeringen gjorde f.eks. i fjor.

Da er spørsmålet: Har regjeringen vurdert, og vil regjeringen vurdere, å øke minsteytelsene i velferdsstaten sånn at ikke syke og gamle folk blir fattige i dette landet fordi prisene stiger?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:38:11]: Denne regjeringen har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for 2023, og det er kjent også for representanten hva som ligger i dette. Jeg har akkurat gjort rede for ytelsene og minsteytelsenes nivå.

Det er viktig å holde rentene nede og unngå ytterligere prisvekst, nettopp fordi dyrtid rammer dem som har aller minst fra før, og det er viktig også for å holde folk i arbeid, i jobb. Det er nødvendig at vi unngår å skape mer press i norsk økonomi, fordi det også kan gi prisvekst og høyere rente enn det som allerede er varslet. Derfor må også alle tiltak vurderes innenfor en ansvarlig økonomisk ramme, for å unngå at gode tiltak blir spist opp av enda høyere prisvekst og renteøkninger. Vi ønsker å prioritere bl.a. barnehage og barnetrygd for dem som i dag har minst, nemlig enslige forsørgere.

Mímir Kristjánsson (R) [12:39:17]: Representanten Kristjánsson er godt kjent med det som står i regjeringens statsbudsjett, og siden statsråden ikke vil si det høyt, eller ta de ordene i sin munn, får vel jeg opplyse om hva som står der. Der er det nemlig ingen sånne økninger i minsteytelsene i velferdsstaten. Det har man altså ikke funnet rom for å prioritere.

Jeg er også godt kjent med situasjonen i norsk økonomi og behovet for å holde renten nede, men jeg synes det er vanskelig å gi f.eks. Renate, som var i Debatten, og som knapt har penger nok til å leve, skylden for at norsk økonomi er overopphetet. Hennes økonomi er i alle fall ikke overopphetet. Det er mange måter å holde utgiftene under kontroll på. For eksempel kunne man valgt å dra inn enda mer av kjøpekraften til de aller rikeste i dette landet og brukt pengene på å styrke kjøpekraften til dem som har minst.

Mitt spørsmål til statsråden er: Forstår jeg det da riktig, at på grunn av renten og situasjonen i norsk økonomi har regjeringen ikke kunnet finne det riktig å prioritere dem som har aller minst i dette landet?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:40:22]: Jeg vil på det sterkeste si at det er nettopp det vi har gjort i dette forslaget til statsbudsjett: prioritert dem som har minst, og ikke minst prioritert å opprettholde velferdsstatens ytelser og også økt dem i tråd med det som Stortinget har bestemt i trygdeoppgjøret. I tillegg har vi økt bl.a. de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp. De prisjusteres vanligvis ved årsskiftet etter anslått vekst i konsumprisene, men de ble ekstraordinært oppjustert, bl.a., 1. juli. Fra 1. september i år skal også barnetrygden holdes utenfor beregningen av økonomisk sosialhjelp, og det vil bidra til å bedre økonomien til barnefamilier med lav inntekt, for å nevne noe. Det statsbudsjettet som denne regjeringen har lagt fram, er et av de aller mest omfordelende budsjettene på mange tiår, og det er nettopp ute etter å begrense kjøpekraften til dem som har mest, for å verne om dem som har minst.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [12:44:22]: Jeg er litt usikker på om det var mange som forsto det svaret som kom nå. Jeg stiller ikke spørsmål om intensjonen med lovforslaget – det er greit nok – men om konsekvensene av det, og om statsråden selv vet hvor mange som kommer til å miste jobben hvis regjeringens forslag blir vedtatt i Stortinget. Nå er det jo heller ikke sånn at alle som mister jobben, vil få en direkte ansettelse i en bedrift, nettopp fordi bedriften kan ha behov for å ta unna produksjonstopper, og fordi det er noen som ønsker en annen tilknytningsform til arbeidslivet enn det statsråden ønsker at de skal ha. Vil statsråden gjøre noe mer enn å følge situasjonen nøye, som pleier å være mantraet til regjeringen? Vil hun ha en proaktiv holdning? Og hva vil statsråden gjøre for dem som nå kommer til å miste jobben hvis dette lovforslaget blir vedtatt?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:45:21]: Som jeg også gjorde rede for i mitt svar, vil det være overgangsordninger, slik at bedriftene og arbeidstakerne får tid til å omstille seg til det nye regelverket. Men jeg har lyst til å peke på at for den enkelte arbeidstaker er det mange fordeler med å være fast ansatt. Det gir et sikkerhetsnettverk, det gir medbestemmelse, og det gir mange fordeler for bedriften, nettopp fordi det gir et samfunn som er mer produktivt og mer konkurransedyktig. Så handler jo en del av de oppslagene jeg har lest i avisen allerede, nettopp om at bedriftene ønsker å tilknytte seg denne kompetansen og ha ansatte i faste stillinger, heller enn å fortsette å benytte seg av bemanningsbyråer som rekrutteringsstrategi.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [12:46:26]: Jeg er ikke i tvil om at de fleste ønsker den tilknytningsformen, men vi må ha respekt for at det finnes forskjellige ønsker i arbeidsmarkedet.

Ifølge NHO er det 70 000 personer som har oppdrag via bemanningsbransjen hvert år. Det er altså potensielt 70 000 mennesker som kan bli berørt dersom alle blir omfattet. Nå vet jeg at regjeringen ønsker å gjøre noen unntak, men vi kan jo forvente at statsråden er litt presis på hvor mange av de 70 000 som står i fare for å miste jobb. Er det 10 000, er det 30 000, er det 60 000 som vil miste jobben? Jeg vil gjerne utfordre statsråden til å si et tall mellom 0 og 70 000. Eller har regjeringen virkelig lagt fram et lovforslag hvor de ikke vet hvor mange mennesker som vil miste jobben om statsråden og regjeringen får det sånn som de vil?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:47:19]: Jeg kommer selvfølgelig ikke til å stå her og peke på noen tall, verken over hvem som får faste, hele ansettelser som følge av dette lovverket og dermed en mye bedre tilknytning, mer medbestemmelse og også en framtid som ser mer lys ut for den enkelte, bl.a. med tanke på at det kan være enklere for dem å få både lån i banken og mulighet til å leve et fritt og godt liv – eller det motsatte. Men jeg gjør oppmerksom på at det kommer til å være bemanningsbyråer i Norge også etter at lovforslaget er vedtatt, nettopp fordi det er muligheter for å bruke innleie for bemanningsforetak i tråd med de reglene som vi har foreslått i innstrammingsregelverket for innleie.

Silje Hjemdal (FrP) [12:51:15]: Jeg får bare beklage at kulturpolitikere ikke alltid er like flinke til å forholde seg til manus.

For dem som i dag jobber med å rigge opp, gjennomføre og rigge ned arrangementer, vil forslaget slik det står, ha en effekt som i verste fall vil kunne gå tvert imot forslagets intensjon. Det vil føre til færre faste arbeidsforhold og uforutsigbar tilgang til spredte oppdrag som i sin natur er for korte til at man opparbeider seg sosiale rettigheter. Med andre ord kan man faktisk i aller ytterste konsekvens risikere mer løsarbeid og mer sosial dumping. Derfor lurer jeg på om ministeren i det hele tatt har vurdert om dette kan bli resultatet av forslaget slik det nå foreligger. Jeg lurer også på om arbeids- og inkluderingsministeren har hatt noen som helst dialog med kulturministeren om denne bekymringen.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:52:12]: Først kan jeg si at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har mottatt innspill knyttet til konsekvensene for kulturbransjen, bl.a. fra Virke og aktører innenfor eventbransjen. Vi har selvsagt også hatt kontakt på tvers av de ulike departementene når vi har behandlet dette lovforslaget i regjering – og utover det. Innspillene fra kulturbransjen dreier seg i hovedsak om at arrangørene ofte har lav grunnbemanning i planleggingsfasen og kraftig oppbemanning i gjennomføring av selve arrangementet. Gjennomføringsfasen er da som regel kort og veldig avgrenset og løses ofte med innleie.

Det hevdes i den forbindelse at det ofte ikke vil være praktisk mulig å erstatte innleie med fast ansatte eller bruk av entreprise som kontraktsform, og innleie etter avtale med tillitsvalgte er problematisk. (Presidenten klubber.)

Beklager, president, det var ikke meningen å gå over tiden – jeg blir engasjert.

Silje Hjemdal (FrP) [12:53:20]: Jeg synes det er betryggende at ministeren kan si at hun er kjent med de henstillingene som nå kommer fra kulturbransjen, for jeg får mange henvendelser om dette om dagen. En av bekymringene er at flere aktører som har sendt henvendelser til både Kulturdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, ikke har fått svar på sine henvendelser og bekymringer. Det forstår jeg veldig godt at skaper bekymring der ute. Jeg lurer da på hvordan statsråden konkret følger opp dette. Kan organisasjonene forvente svar? Eventuelt: Vil det bli vurdert å gjøre unntak også for kulturnæringen i loven som skal vedtas?

Statsråd Marte Mjøs Persen 12:54:21 Både jeg og andre har hatt direkte dialog med både Virke og enkelte kulturaktører. Så har det bl.a. til både loven og forskriftshjemmelen som har vært ute på høring fram til tidligere denne uken, kommet inn flere innspill. Det er ikke vanlig å besvare høringsinnspillene som kommer inn, direkte, men dialogen er der. Man er blitt gjort oppmerksom på denne problemstillingen som Virke og norske konsertarrangører skriver om også i brev til Stortinget, at de har blitt kontaktet av medlemmer for å ta opp denne problemstillingen.

Jeg har lyst til å si at innenfor gjeldende regelverk er det også mulig å benytte andre fleksibilitetsmekanismer som ligger i dette, og det har jeg gjort godt rede for i mange svar til Stortinget i dag.

Lene Westgaard-Halle (H) [12:58:24]: Det synes jeg er litt interessant, for i dette faglige grunnlaget og denne utredningen som statsråden venter på, er konklusjonen allerede tatt. Regjeringen har jo skrevet i Hurdalsplattformen hva de har tenkt å gjøre med det, så det vil være interessant hvis dette faglige grunnlaget skulle vise noe annet enn det som står i Hurdalsplattformen. Regjeringen får i så fall et problem.

Så er det litt interessant, dette med tallene. I løpet av de siste 25 årene med konkurranse har Tines omsetning faktisk gått fra 10 mrd. kr til 25 mrd. kr, og det er Tine som har tjent mest på denne konkurransen. Synnøve Finden omsetter for 1,5 mrd. kr og Q-meieriene for 2 mrd. kr, så veksten til Tine er fem ganger større enn konkurrentenes totale omsetning. Det synes jeg også er litt interessant.

Målet med denne konkurransen er å bryte opp Tines meierimonopol. Når det gjelder Tine som aktør – som jo er en leverandør – lurer jeg på: Hvor stor andel av et ledd i dagligvaremarkedet mener statsråden det er rimelig at en aktør kan ha?

Statsråd Sandra Borch [12:59:28]: I Hurdalsplattformen står det klart at regjeringen vil bevare prisutjevningsordningen for melk, men gradvis fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra ordningen. De konkurransefremmende tiltakene ble etablert gjennom nettopp melkeforliket fra 2007 og har nå virket i 15 år. Tiltakene er evaluert i 2012 og i 2017. Det er det naturlig også å ta en ny runde nå i 2022. Så kommer den rapporten 15. desember i år, og den vil danne grunnlag for de ulike vurderingene regjeringen skal gjøre videre.

Så vil jeg si at regjeringen er opptatt av konkurranse i meierisektoren, men regjeringen er også opptatt av at vi skal ha landbruk i hele landet. Tine er en viktig markedsregulator som har mottaksplikt alle dager i året. Da må også de konkurransepolitiske virkemidlene være deretter.

Lene Westgaard-Halle (H) [13:00:25]: Det var et langt svar på noe jeg ikke spurte om. Jeg skal gjenta det, hvis statsråden glemte det. Det jeg spurte om, var: Hvor stor andel av et ledd i dagligvaremarkedet mener statsråden det er rimelig at en aktør kan ha?

Statsråd Sandra Borch [13:00:41]: Dagligvarekjedene er viktige aktører, også i debatten om matprisene. Næringsministeren har satt i gang en rekke tiltak på det området, og det er også nå sendt ut på høring. Det er ingen tvil om at de utfordringene som er, hva gjelder både matpriser og ikke minst det ansvaret dagligvarekjedene har, også i denne situasjonen, kommer til å bli viktige framover.

Nå har regjeringen satt i gang en rekke tiltak som vi håper vil bedre situasjonen, særlig hos dagligvarekjedene, og som vil danne grunnlag for videre beslutninger som regjeringen skal ta. I tillegg har vi styrket Konkurransetilsynet, og vi har styrket Dagligvaretilsynet, som skal gjøre en viktig jobb med dette.

Sivert Bjørnstad (FrP) [13:04:18]: Det er alltid både givende, interessant og ikke minst artig å debattere med statsråd Borch. Når jeg likevel stilte spørsmålet til næringsministeren, var det fordi konkurranseloven og konkurransepolitikk i stort ligger under hans ansvarsområde, og fordi det var han som sa det var så viktig med konkurranse i alle ledd i verdikjeden.

Av landbruksministerens svar kan det virke som om det er noe sprikende målsettinger mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet, når samme regjering jobber for økt grad av rettferdig konkurranse i én sektor, nemlig dagligvaresektoren, samtidig som konkurransen snevres inn i en tilstøtende sektor, nemlig på leverandørsiden. Tines konkurrenter møter ulike sett med strukturulemper dersom de konkurransefremmende tiltakene forsvinner. Felles for alle er at de ville bety en konkurranseulempe for Tine. Hva tenker statsråden å gjøre for å skape mer konkurranse i leverandørleddet?

Statsråd Sandra Borch [13:05:20]: Det er ingen uenigheter mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet i denne saken, heller ikke mellom næringsministeren og meg. Vi er helt på samme linje og samarbeider godt i disse sakene.

Jeg vil igjen poengtere: Det viktig med konkurranse i dagligvaremarkedet. Det er også viktig med konkurranse i meierisektoren. Det er jeg veldig tydelig på, men Tine som markedsregulator er viktig for at vi skal kunne ha landbruk i hele landet. Uten Tine hadde vi ikke hatt landbruk i f.eks. de nordligste delene av Nord-Norge. Tine som markedsregulator er viktig. Derfor må også de konkurransefremmende tiltakene vurderes ut fra hvilket ansvar man har, hvordan markedet ser ut, og ikke minst at man må hensynta at Tine er en vektig markedsregulator i det hele.

Sivert Bjørnstad (FrP) [13:06:18]: Tine har jo rollen som markedsregulator og gir føringer for norsk melkeproduksjon år for år. Samtidig er Tine garantist for henting og distribusjon av melk, noe de også får tilskudd for. Når Tine på samme tid har over 70 pst. markedsandel og en verdikjede som strekker seg fra ku til butikkhylle, gir dette en markedsmakt det er urealistisk å konkurrere med, iallfall på noe som ligner på like vilkår. Hvordan tenker regjeringen og statsråden at man skal sikre konkurranse i sektoren – og jeg opplever at landbruksministeren sier hun er opptatt av det, uten å svare konkret på hvordan man skal sikre det – sånn at man kan bidra til lavere pris og mer mangfold, som alle tjener på? Og er det i det hele tatt et mål med lavere priser og mer mangfold også i meierisektoren?

Statsråd Sandra Borch [13:07:07]: Vi må huske på at meierisektoren er i en helt annen situasjon nå enn den var i 2007 – en helt annen situasjon. Det er ingen tvil om at meierisektoren også har utfordringer nå, i og med at man ser at konsumet av melk går ned. Da mener jeg at vi som regjering må tørre å ta de politiske debattene for å bedre ordningene, slik at de er tilpasset den tiden vi lever i nå, og følger utviklingen i meierisektoren.

Men jeg vil igjen poengtere: Tine som markedsregulator er viktig. Tine har mottaksplikt 365 dager i året, uavhengig av om det er dag eller natt. Da må også de konkurransepolitiske virkemidlene hensynta hvilke oppgaver de ulike meieriene har. Tine er en viktig markedsregulator for at vi kan ha melkeproduksjon i hele dette landet.

Tor André Johnsen (FrP) [13:10:40]: Jeg er glad for at ministeren er tydelig på at melkeproduksjon i hele Norge er viktig, at konkurranse er viktig, og at vi kanskje får et system som vil fremme enda mer konkurranse for konkurrentene til Tine. Det blir spennende å se, for i et monopol kan vi med sikkerhet si at prisene vil gå opp. I dag møter Tine svak konkurranse fra sine norske konkurrenter. Tines markedsandel for hvitost og brunost har de siste ti årene passert over 80 pst., og hvis norsk konkurranse i meierisektoren forsvinner som følge av regjeringens politikk, er vi på vei tilbake til meierimonopolet. Det taper forbrukerne på, men det taper også bøndene og næringsmiddelindustrien på.

Vi ser hva sunn og god konkurranse har ført til f.eks. på chipsmarkedet. Før, da jeg vokste opp, var det tre varianter – det var salt, salt og pepper, og paprika. Nå er det hundrevis av varianter. Dersom Tine står igjen som den eneste norske tilbyderen av meieriprodukter, hva tror da statsråden vil skje med prisen og produktutvalget for melk og ost i butikken?

Statsråd Sandra Borch [13:11:40]: Jeg har aldri tatt til orde for at vi ikke skal ha konkurranse i meierisektoren – det skal vi ha – men vi har et marked som endrer seg, og da må vi også se på virkemidlene i meierisektoren. Det er naturlig å gjøre en evaluering av de konkurransefremmende tiltakene; det er også egentlig en selvfølge, det er blitt gjort hvert femte år, og nå er det duket for det igjen. Rapporten kommer til å ligge på mitt bord den 15. desember, og den vil danne grunnlaget for eventuelle endringer som denne regjeringen har tenkt å gjøre.

Men igjen – og i fare for å gjenta meg selv: Tine er en viktig markedsregulator. Uten Tine hadde vi ikke hatt melkeproduksjon i f.eks. Finnmark.

Tor André Johnsen (FrP) [13:12:23]: I Hurdalsplattformen står det:

«Norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst.»

Når da regjeringen samtidig legger opp til å fase ut konkurransefremmende tiltak, kaster de både bønder og aktører i meierimarkedet ut i stor usikkerhet, med mulige konkurser og arbeidsledighet. Med bakgrunn i den situasjonen som er oppstått: Ser statsråden at det i hvert fall kan virke som om regjeringen, i sitt forslag om å fase ut konkurransefremmende tiltak, ikke følger opp dette punktet i sin politiske plattform?

Statsråd Sandra Borch [13:13:08]: Regjeringen har som ambisjon å følge opp alle punkter i Hurdalsplattformen og er godt i gang med det. Dette er et punkt som vi har tenkt å følge opp.

Det er også viktig å si at når vi sier at vi skal bevare prisutjevningsordningen, da skal den ligge fast, men vi skal gradvis fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra ordningen. Dette vil det som sagt bli gjort en grundig vurdering av. Det blir også lagt opp til en høringsrunde, og de involverte partene kommer til å bli tatt med på den høringsrunden. Det er også viktig for meg å presisere. Men vi ser at forbrukermønsteret endrer seg, og det er også på tide å gjøre endringer innenfor disse ordningene.

Min ambisjon er at vi fortsatt skal ha landbruk i hele landet, og da er vi nødt til å favne om det som er samvirkene våre, det som er markedsregulatoren, og i dette tilfellet – for meierisektoren – er det Tine.

Linda Hofstad Helleland (H) [13:18:13]: Det Høyre er bekymret for, er summen av den belastningen som påføres bedriftene. Hverdagen deres blir mer rigid, det er flere reguleringer, selvsagt i tillegg til at rammevilkårene nå er gjenstand for omfattende endringer. Mange små og mellomstore bedrifter baserer seg på fast ansatte og er i ulike perioder av året avhengig av muligheten for midlertidig innleie. Nå sier mange av disse bedriftene – jeg er sikker på at også næringsministeren har vært og besøkt mange av dem – at de bekymrer seg for at når de nektes å leie inn kapasitet, blir konsekvensen økt bruk av overtid og permitteringer. Er det det vi ønsker for våre bedrifter, at de skal bidra til det? Hva er ministerens tanker om det bedriftene nå melder tilbake?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:19:14]: Vi vil både at bedriftene skal lykkes, og at de skal tilby gode arbeidsplasser, slik de aller fleste bedriftene gjør. Det er veldig bra i Norge. Det har gitt oss veldig gode omstillingsevner og -egenskaper som kommer veldig godt med. Det vil fortsatt være fleksibilitet i dette regelverket. Jeg redegjorde for det i mitt innledende svar, men ettersom representanten også stilte et par andre spørsmål, la meg få svare på dem.

Jeg er helt enig i at mange bedrifter nå er urolige, har bekymringer. Det handler om kostnader, mangel på arbeidskraft, fare for at rentene stiger. NHOs siste medlemsundersøkelse viser at 70 pst. av bedriftene frykter økt rente. Derfor er det så viktig at vi har orden på økonomien, og vi gjør også mange andre ting. Vi har satt i gang en storstilt forenkling av reglene om offentlige anskaffelser som skal gjøre det enklere for de minste bedriftene. Vi har implementert én dør inn til virkemiddelapparatet for at bedriftene skal bruke tid på verdiskaping, ikke på å lete seg fram i offentlig byråkrati. Vi digitaliserer, og vi skal spare bedriftene våre for 11 mrd. kr fram til 2025, som de kan bruke på verdiskaping, ikke på å lete seg fram i offentlige etater. Så vi gjør da noe.

Linda Hofstad Helleland (H) [13:20:18]: Igjen hører vi at det er veldig stor avstand mellom det bedriftene sier, og det næringsministeren sier. Jeg får det ikke helt til å stemme. Ministeren sier at bedriftene sikres fleksibilitet. Til oss sier bedriftene noe helt annet. De får redusert sin fleksibilitet, f.eks. reiselivsbedriftene som er avhengig av innleid arbeidskraft fordi de ikke kan ansette på helårsbasis. Det er gjerne familieeide bedrifter ute i Distrikts-Norge. Virkningene av det forslaget regjeringen fremmer, vil bli større for de små virksomhetene enn for de store. Det er gjerne de små virksomhetene som er mer avhengig av fleksibilitet og trolig vil ha dårligere forutsetninger for å håndtere svingninger i markedet. Er ikke statsråden bekymret for at mange av reiselivsbedriftene og distriktsnæringene våre nå ikke har muligheten til å overleve med disse rigide ordningene?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:21:18]: Jeg kan gjerne gjenta svaret. Det er hovedregelen i Norge at en ansetter fast. Det har tjent oss veldig godt. Det har bidratt til at arbeidstaker har investert i arbeidsgiver og arbeidsgiver har investert i arbeidstaker. Det er få økonomier som er mer produktive enn den norske. Det har også bidratt til at vi har klart å rekruttere kompetanse, bygge kompetanse, at unge velger å ta fagutdanning. I enkelte yrker og bransjer er det nå akutt mangel på arbeidskraft. Det er bl.a. fordi vi ikke har vært flinke nok til å rekruttere denne kompetansen selv, for det har vært for mange som har hatt en for løs tilknytning til arbeidslivet. Det ønsker regjeringen å motvirke.

Vi går ikke fra en grøft til en annen grøft. Derfor gjentar jeg: Det er fleksibilitet. En kan fortsatt bruke innleie når det gjelder vikariater, en kan fortsatt ha innleie mellom produksjonsbedrifter, en kan bruke lovverkets løsninger for midlertidige ansettelser, en kan sette ut entrepriser som oppdrag, og en kan avtale med sine tillitsvalgte dersom det er behov for å bruke innleie. Vi føler at vi har truffet en god balansegang som sikrer den norske modellen, og som gir en viss grad av fleksibilitet også for bedriftene våre.

Liv Kari Eskeland (H) [13:26:11]: Eg synest det er bra at statsråden tek dette så på alvor og ønskjer ein god prosess. Men dersom ein no vel å fasa ut dei konkurransefremjande tiltaka, risikerer me faktisk nedlegging av viktige arbeidsplassar i distrikta. Kva vil statsråden no seia til dei som opplever at arbeidsplassane no kan vera trua?

Statsråd Sandra Borch [13:26:40]: Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha landbruk i hele landet. Som jeg har vært inne på en rekke ganger tidligere i dag: En av de viktigste tingene vi gjør for å ha landbruk i hele landet, er å ha en markedsregulator som Tine. Så skal vi selvfølgelig ha konkurranse i meierisektoren, men det er samtidig ikke gitt at vi skal gjøre ting akkurat slik som vi har gjort det de siste 15 årene. Vi må også kunne se på virkemiddelbruken. Regjeringen er tydelig på at prisutjevningsordningen for melk ligger fast – den er viktig – men samtidig sier vi at det er på tide å gradvis fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra ordningen. De funket i 2007, og de har funket. Nå er vi nødt til å legge til rette for at vi har landbruk i hele landet. Da mener regjeringen dette er riktig vei å gå – i god dialog med næringen.

Liv Kari Eskeland (H) [13:27:39]: Då vert spørsmålet: Kva tenkjer eigentleg statsråden no i forhold til distriktsarbeidsplassane? Det er jo dei me no har i fokus. Mitt førre spørsmål var: Kva vil statsråden seia til dei som føler det er ein trussel at arbeidsplassane deira i distrikta kan forsvinna med at desse konkurransefremjande tiltaka ikkje vert oppretthaldne? Korleis tenkjer ein med omsyn til distriktsarbeidsplassane når ein no går inn i denne saka?

Statsråd Sandra Borch [13:28:21]: Helt siden vi kom inn i regjering, har vi prioritert norsk landbruk, som har stått i en svært krevende tid økonomisk. Uten norsk landbruk hadde heller ikke den industrien vært. Det har vært viktig for regjeringen å dekke de økte kostnadene til norske bønder, og det har vært viktig nettopp for å sikre at vi har landbruk i hele landet. Jeg må bare vise til mine tidligere svar i dag. Det kommer en utredning 15. desember som skal legge grunnlaget for vårt videre arbeid.

Så kan jeg ikke dy meg, for vi har det siste døgnet lest Høyres alternative statsbudsjett, og det overrasker meg at her skal man sende en regning på over 500 mill. kr rett til meieribransjen ved å avvikle fritaket for miljøavgift på engangsemballasje for melk. Det bør skremme både Q-Meieriene, Rørosmeieriet og Tine.

Rasmus Hansson (MDG) [13:32:41]: Takk for svaret, som kort oppsummert betyr: Nei, landbruksministeren vil ikke bruke dette gigantkjøpet av en skogeiendom til å fremme regjeringens eget miljømål. Landbruksministeren nøyer seg med å forvente at Statskog selv driver bærekraftig. Dette svarer statsråden til tross for at det er et faktum at den økologiske tilstanden i skog er for dårlig i Norge, og at det er et faktum at regjeringen derfor har som mål å bedre den økologiske tilstanden i skog. Men dette vil altså ikke statsråden løfte en lillefinger for å bidra til. Statsråden nøyer seg med å forvente at Statskog gjør det for henne.

Er det riktig oppfattet at landbruksministeren avviser å bruke Meraker Brug aktivt til å levere på regjeringens miljømål?

Statsråd Sandra Borch [13:33:33]: Jeg vil understreke at jeg har store ambisjoner for denne eiendommen, og bærekraftig forvaltning av den til beste for allmennheten og lokalsamfunnet står sentralt.

Så er det som representanten også under behandlingen i går var inne på: Regjeringen har i Hurdalsplattformen pekt på behovet for å etablere en meny av ulike tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand. Regjeringen har startet oppfølgingen på dette punktet. Når det gjelder skog, har Klima- og miljødepartementet gitt et oppdrag til flere direktorater om å utrede hvordan vi kan opprettholde eller bedre den økologiske tilstanden i skogen. Det er uavhengig av Meraker Brug, men gjelder all norsk skog.

Rasmus Hansson (MDG) [13:34:21]: Jeg takker igjen for svaret og minner om at dette spørsmålet ga jeg opprinnelig til klima- og miljøministeren, som landbruksministeren nå refererer til. Men han sendte spørsmålet videre til landbruksministeren, som sier at hun ikke vil foreta seg noe aktivt for å følge opp regjeringens miljømål. Hun henviser tilbake til klima- og miljøministeren, men vi må vel anta at landbruksministeren har et selvstendig ansvar, med sine virkemidler og på sitt område, for å bidra til de miljømålene som hun selv refererer til. Så spørsmålet blir da: Hva er statsrådens egen plan for å sørge for at det blir færre arter fra norsk skog på den norske rødlisten?

Statsråd Sandra Borch [13:35:11]: Det er jo ikke sånn at hver statsråd jobber alene. Regjeringen er et kollegium som jobber i lag, og som har de samme målene – også på skog, også på klima. Jeg samarbeider veldig godt med klima- og miljøministeren på akkurat dette punktet. Vi har et godt samarbeid på tvers av de ulike departementene.

Eventuelle særskilte føringer for næringsutøvelsen på Meraker Brug vil også utfordre kjøpet som en ren investering. Ethvert pålegg som Statskog får innføring om å bruke eiendommen til, kan påvirke lønnsomheten negativt i forhold til det foretaket har lagt til grunn i sin verdivurdering. Men bærekraftig forvaltning og ivaretakelse av skog er noe som står høyt på agendaen til denne regjeringen.

Anna Molberg (H) [13:38:44]: Takk for svaret.

Hvis vi ser tilbake på debatten i 2007, ble det den gang sagt, bl.a. fra Senterpartiets statsråd, at denne ordningen skulle være permanent. Jeg setter dermed et spørsmålstegn ved hvorvidt den da skal være det eller ikke.

I forbindelse med nyheten om at Tine meierier nylig varslet om at 30 ansatte mister jobben i Ålesund, og at deler av produksjonen blir sentralisert til Trondheim, gikk Senterpartiets stortingsrepresentant Jenny Klinge ut i NRK og sa at Tine burde ha hatt mer is i magen. Hun viste til utredningen om tilskuddene, som regjeringen skal legge fram nå i desember. Representanten fra Senterpartiet sa da:

«Det vil vere frykteleg trist om Tine seier opp tilsette like før vi eventuelt vedtek politiske verkemiddel som kan vere til fordel for dei.»

Betyr dette egentlig at regjeringen har konkludert før utvalget har lagt fram sin utredning?

Statsråd Sandra Borch [13:39:41]: Nei, regjeringen har ikke konkludert. Utredningen kommer den 15. desember, som jeg har sagt på inn- og utpust i denne salen i hele dag. Den vil legge grunnlaget for de vurderingene regjeringen skal gjøre.

Så er det ingen tvil om at melkesektoren, enten det er Q eller Tine, opplever utfordringer nå i og med at konsumet av melk går ned. Derfor er det ganske spesielt å lese Høyres forslag til statsbudsjett, der man foreslår å sende en regning på 500 mill. kr til nettopp melkesektoren ved å avvikle fritaket for miljøavgift på engangsemballasje for melk. Det er et drastisk tiltak som vil treffe melkesektoren veldig hardt.

Anna Molberg (H) [13:40:27]: Jeg synes det er litt vanskelig å forstå statsrådens logikk når man på den ene siden sier at man skal levere på Hurdalsplattformen, og på den andre siden skyver et utvalg foran seg som nettopp skal vurdere om dette er klok politikk. Mange av de mindre meieriprodusentene sørger for å opprettholde aktivitet i distriktene. Synnøve Finden har anlegg i Alvdal og i Namsos, Rørosmeieriene har anlegg på Røros, og Q-Meieriene har ett anlegg i Gausdal og ett på Jæren. Dette tilsvarer hundrevis av distriktsarbeidsplasser. De mindre meieriene sier selv nå at disse arbeidsplassene står i fare dersom landbruksministeren leverer på nettopp det som står i Hurdalsplattformen. Så spørsmålet blir: Garanterer statsråden at regjeringens politikk ikke vil sette disse arbeidsplassene i fare?

Statsråd Sandra Borch [13:41:20]: Hurdalsplattformen ligger fast, og den sier at vi gradvis skal fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene.

Så må jeg få si at det nesten høres ut som om det er bare én ordning som skal reverseres. Det er ikke det; dette gjelder veldig mange elementer som ligger inne i de konkurransepolitiske virkemidlene som vi nå har til vurdering. Rapporten blir levert den 15. desember og vil danne grunnlag for de tiltakene og endringene vi eventuelt gjør. Men dette er en kompleks sak som består av veldig mange elementer, ikke bare ett, og regjeringen skal nå vurdere hva som er fornuftig å gjøre, også ut fra et hensyn til at vi skal ha landbruk i hele landet.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:45:12]: Nå er det jo sånn at Landbruksdirektoratet er et direktorat underlagt Landbruks- og matdepartementet, hvor statsråden er øverste leder og skal ha rimelig kontroll med sine underliggende direktorater.

Statsråden opplyste i Stortinget 9. november at Landbruksdirektoratet var i dialog med Norsk Landbrukstakst om avtaleforholdet, uten å si noe om hvilke påståtte eller konkrete mangler som ble påpekt fra Landbruksdirektoratet i denne dialogen. Norsk Landbrukstakst er heller ikke gitt noen mulighet til å rette opp de eventuelle feilene eller manglene som ble påpekt.

Norsk Landbrukstakst skriver i en pressemelding den 11. november at takstene er utført i henhold til kontrakten med Landbruksdirektoratet og retningslinjer i rundskriv M3-2002 fra Landbruks- og matdepartementet.

Konkret: Hvilken beregningsmåte for taksering mener statsråden skal benyttes for å taksere pelsdyrfarmer?

Statsråd Sandra Borch [13:46:12]: Det som har vært bestillingen fra Stortinget i dette erstatningsoppgjøret, har vært at hver pelsdyrfarm skal ha en individuell vurdering. Det er det vi legger til grunn.

Når det gjelder saken om erstatning, er det en løpende forvaltning, og den er lagt til direktoratet. I dette arbeidet har direktoratet inngått en rammeavtale om kjøp av takseringstjenester for å få et best mulig grunnlag for å utmåle erstatning, i tråd med Stortingets lovvedtak. Hvordan denne avtalen er utformet, og hva som skal til for å avslutte den, er primært et forhold som må håndteres mellom direktoratet på den ene siden og Norsk Landbrukstakst på den andre siden.

Det jeg derimot nå skal bruke min tid på, er å få ut penger til pelsdyroppdretterne, som har ventet i altfor mange år – få ut et erstatningsbeløp som gjør at vi kan bli ferdige med denne erstatningssaken.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:47:14]: Da må jeg jo si det er en merkelig måte statsråden puffer Landbruksdirektoratet foran seg på, uten å ta ansvar for det direktoratet hun er øverste leder for.

I mitt sivile liv er jeg utdannet takstmann. Det har vakt sterke reaksjoner i næringen og fagmiljøene at avtalen med Norsk Landbrukstakst er sagt opp. I media kan vi lese at Norsk Landbrukstakst stiller spørsmål ved motivasjonen for å stanse takseringen, bl.a. fordi de allerede gjennomførte takstene er gode nok til å være grunnlag for utmåling av erstatning. Det er en klar oppfatning at det som ligger bak Landbruksdirektoratets tilsynelatende grunnløse oppsigelse av avtalen, er at takstene er blitt høyere enn Landbruksdirektoratet ønsker.

Kan statsråden gjøre rede for departementets involvering i beslutningen om å si opp avtalen? Og vil statsråden ta grep for å sikre at Landbruksdirektoratet ikke nå overprøver objektive takstmenn for å få fastsatt lavere erstatning til pelsdyrbøndene?

Statsråd Sandra Borch [13:48:20]: Det som er mitt oppdrag, og det som er min jobb, er å få et rett erstatningsoppgjør, uavhengig av hva det koster. Det har vært min intensjon og min hensikt hele veien. Etter forsinkelsen nå har jeg hatt full oppmerksomhet på å bidra til at konsekvensene av forsinkelsene blir så små som mulig. Jeg har overordnet bedt om at det gis tilskudd til forskudd basert på 90 pst. av midlertidig beregnet bruksverdi eller 75 pst. av takstverdien, der det foreligger en takst som tidligere er utarbeidet på oppdrag av Norsk Pelsdyralslag.

Det viktigste for meg i denne saken er nå å få ut penger til dem som er berørt. Jussen i det vurderes nå av Landbruksdirektoratet, men det som er min viktigste oppgave, er å få betalt ut penger til de pelsdyroppdretterne som har ventet i altfor lang tid etter at Fremskrittspartiet valgte å legge ned næringen.

Carl I. Hagen (FrP) [13:52:58]: Det er helt riktig, jeg husker godt at i 2007 sa daværende landbruksminister, Terje Riis-Johansen, på Stortingets talerstol at uavhengige aktører permanent – ikke hvert femte år, men permanent – skulle få lavere avgifter og høyere tilskudd enn Tine, og at dette var en del av et forlik. Staten ga lavere avgifter og høyere tilskudd. De uavhengige aktørene trakk søksmål mot staten og krav om taksering av Tine.

Tine har offentlig uttalt at konkurransefremmende tiltak er en barnetrygd og har gått ut på dato. Kan statsråden avkrefte her i dag at dette er en barnetrygd, og at hennes partikollega ikke feilinformerte Stortinget den gangen i 2007, da han sa at dette skulle være permanent?

Statsråd Sandra Borch [13:53:50]: Som jeg var inne på i mitt første svar, er det jo blitt gjort endringer i ordningen underveis. Vi er nødt til å tilpasse ordningen til markedet. Vi er nødt til å tilpasse ordningen til forbrukerne – nå ser vi at konsumet av melk går ned.

Så er det et viktig moment her, som jeg har lyst å trekke opp igjen, og som er viktig for denne regjeringen, og det er at Tine er en viktig markedsregulator der ute. Tine har mottaksplikt 365 dager i året. Enten det er nyttårsaften eller julaften, er de pliktig å motta melk, og det er viktig for at vi skal kunne ha melkeproduksjon i hele landet.

Carl I. Hagen (FrP) [13:54:33]: Regjeringen velger nå å utfordre 15 år med fred i sektoren ved å avvikle konkurransefremmende tiltak. Det står som et eget punkt i Hurdalsplattformen, og statsråden har satt i gang en reevaluering med det formål å fase ut konkurransefremmende tiltak. Hvilke endringer i markedet så regjeringen som skulle tilsi at melkeforliket nå burde brytes, og hvilken konsekvensutredning ble gjort i forkant av at dette kom inn i Hurdalsplattformen?

For øvrig er jeg glad for at statsråden i dag flere ganger har bekreftet at hun ønsker konkurranse i meierisektoren. Det er selvsagt fullt mulig å gjøre endringer i oppdraget til Tine som markedsregulator. Men jeg er også fornøyd med at statsråden snakker om eventuelle forslag når det gjelder den utredningen som kommer 15. desember, og det betyr at hun altså dropper Hurdalsplattformen, hvor det ble slått fast at de konkurransefremmende tiltakene skulle fjernes. Nå er det eventuelle forslag.

Statsråd Sandra Borch [13:55:45]: Hurdalsplattformen sier at vi skal bevare prisutjevningen for melk, men gradvis fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra ordningen. Og som jeg har vært inne på flere ganger i dag: De konkurransepolitiske virkemidlene er ikke bare ett virkemiddel. Det er veldig mange virkemidler som er blitt skrudd på og endret på også de siste årene, og så – det skiller denne regjeringen fra forrige regjering – ønsker vi et sterkt samvirke. Vi ønsker et sterkt landbruk i hele landet. Hvis vi skal ha matproduksjon i Finnmark, er Tine viktig som markedsregulator, og da må vi også legge opp de politiske virkemidlene deretter.

Men så vil jeg si at den rapporten som vi nå får 15. desember, skal gi oss et beslutningsgrunnlag for å ta de eventuelle politiske beslutningene som må tas i denne ordningen.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:59:44]: I PSTs trusselvurdering for 2022 omtales høyreekstreme, sammen med ekstrem islamistisk overbevisning, som den største terrortrusselen mot Norge. PST omtaler Den nordiske motstandsbevegelsen direkte i sin trusselvurdering og skriver:

«Den høyreekstreme gruppen Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) har et langsiktig mål om å innføre et nasjonalsosialistisk styresett i de nordiske landene. DNM vil fortsette å utøve aktivisme, både fysisk og digitalt, for å påvirke, radikalisere og rekruttere nye medlemmer.»

Ministeren pekte på handlingsplanen de har, men jeg lurer på om ministeren kan være enda mer konkret på hvordan de arbeider med å minimere denne trusselen.

Statsråd Emilie Mehl [14:00:27]: Det er mange ting som er viktig når man skal følge opp mulige trusler fra ekstreme og voldelige miljøer. For regjeringens del har det vært viktig å styrke PSTs arbeid, både på grunn av sikkerhetssituasjonen vi står i nå, og fordi vi ikke må glemme at terrortrusselnivået fortsatt er betydelig. Vi er på nivå tre, moderat terrortrussel, og det er viktig at PST følger godt med på alle mulige ekstreme miljøer som kan komme til å begå terrorhandlinger i Norge. Ofte tenker man kanskje på ekstreme islamister, men det er også viktig at vi har med høyreradikale og andre retninger, og det gjenspeiler seg bl.a. i PSTs trusselvurderinger. PST gjør mye forebyggende arbeid gjennom sitt mandat, og jeg har tillit til at de følger opp mulige trusler i samfunnet på en god måte, ut fra de virkemidlene og ressursene de har tilgjengelig.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [14:01:27]: De maskerte høyreekstremistene som dukket opp i Oslo, var ifølge Filter Nyheter tjuefem svensker, seks dansker og fire nordmenn. Trusselen fra ytre høyre er en trussel som er til stede i hele Norden. Kan man si noe mer om hvordan man arbeider med sikkerhetsmyndighetene og politiet i Norden for å minimere denne trusselen fra høyreekstreme, og vil ministeren mene at vi har tilstrekkelig oversikt over og kontroll på disse miljøene i dag?

Statsråd Emilie Mehl [14:01:59]: Som jeg var inne på, har Norge et godt samarbeid med andre nordiske land om å bekjempe ekstremisme og radikalisering. I tillegg har PST samarbeid med tjenestene i våre naboland, og andre land for så vidt, og det er viktig fordi man skal kunne følge med på forhold i andre land som kan ha betydning her. En del av det PST gjør, er ikke tilgjengelig for allmennheten nettopp for at de skal kunne jobbe forebyggende på en god måte og drive god etterretning. Jeg har sagt flere ganger gjennom det siste året at regjeringen hele tiden vurderer om de virkemidlene PST har tilgjengelig, er tilstrekkelige. Det er viktig at vi har klare rammer for hva PST kan gjøre, fordi de har mye makt på vegne av staten i arbeidet de gjør. Det er også viktig at de har tilstrekkelige virkemidler og hjemler til å følge den teknologiske utviklingen og det utviklingsbildet vi befinner oss i.

Sveinung Stensland (H) [14:06:05]: Det hjelper ikke med mer penger og mer fart når retningen er feil. Det er noe av utfordringen med politikken som nå føres. En av tingene som vi reagerer på, er at en vil føre bevilgningene til Domstoladministrasjonen inn på et eget kapittel. Det vil jo svekke domstolens uavhengighet, og det vil øke den politiske styringen av domstolene. Det er også i strid med det som ble forutsatt for Domstoladministrasjonen – det var nærmest konsensus rundt det – og sånn det har vært de siste 20 årene.

Jeg lurer på om statsråden har vurdert hvordan domstolens uavhengighet blir påvirket av regjeringens forslag om å føre bevilgningene inn på et eget kapittel.

Statsråd Emilie Mehl [14:06:49]: Det å opprette et eget budsjettkapittel for Domstoladministrasjonen gjør at det rett og slett blir enklere å få oversikt over hvilke utgifter som benyttes til administrasjon og fellesutgifter for domstolene, og hvilke som ligger i den posten som skal gå til domstolenes driftsbudsjett. Regjeringen har foreslått at det skal være en mulighet til å overføre midler mellom de to postene uten at man må be Stortinget spesielt om det. Det gjør at vi fortsatt får fleksibilitet mellom de to postene. Jeg kan ikke se at det forslaget påvirker domstolenes uavhengighet.

Jeg kan bemerke at Domstoladministrasjonen også tidligere har hatt sitt eget budsjettkapittel, og hvis man går tilbake til innstillingen hvor det ble besluttet å slå dem sammen, som var Prop. 1 S for 2017–2018, kan man også lese at formålet bak den sammenslåingen ikke knyttet seg til spørsmålet om domstolenes uavhengighet.

Sveinung Stensland (H) [14:07:49]: En annen ting jeg stusser på, og som det egentlig er rart at jeg må stå her og kommentere, er det faktum at det står i regjeringens proposisjon at en skal kutte 14 – eller var det 18, det er ikke så farlig hvor mange det var – dommerfullmektigstillinger. Her går en altså inn på et detaljnivå og styrer hvordan en skal sette opp og bemanne domstolene rundt omkring i landet. Er ikke det også et inngrep i domstolenes uavhengighet, og er ikke det noe som er i strid med tankene bak Domstoladministrasjonen? Er det ikke sånn at styret i Domstoladministrasjonen er satt til å forvalte nettopp disse spørsmålene uten detaljstyring fra storting eller regjering?

Statsråd Emilie Mehl [14:08:33]: Under forrige regjering ble det satt ned en domstolskommisjon, som bl.a. la fram forslag om sentralisering av domstolene. Det var Senterpartiet veldig uenig i at var et godt forslag, og det ble heller ikke vedtatt til slutt. Men domstolskommisjonen kom også med en god del andre vurderinger, og noen av dem er det nyttig å se hen til. Blant annet sa de noe i retning av at det var litt for mye bruk av dommerfullmektiger i domstolene, og at det var for mange enedommerembeter, altså domstoler med kun én embetsdommer og kanskje én fullmektig i tillegg. Derfor var det viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering, så fort vi kom inn, å bevilge mer penger til flere embetsdommere, sånn at vi kunne få det på plass istedenfor dommerfullmektiger. Vi satte av 20 mill. kr til det allerede i budsjettet for 2022. De videreføres i 2023, og det betyr at vi kan ha noen færre dommerfullmektiger, fordi vi nå har fått flere dommere.

Tobias Drevland Lund (R) [14:12:03]: Jeg takker for svaret fra statsråden.

Statsråden sier nettopp at det er lite rom for skjønn innenfor dagens ordning, og det kunne vi lese om i Vårt Land fra den 16. november. Da var det bl.a. et eksempel på en kvinne som manglet kun fem dager på å innfri kravet om 16 års botid, og begrunnelsen fra UNE var at de mente at hun ikke oppfylte kriteriene som var satt for oppholdstid. En mann fikk avslag fordi han har fått en bot for å flytte en bil for å slippe fram brøytebilen. Han hadde ikke førerkort, men flyttet likevel bilen noen meter. Som kjent kan man ikke, som statsråden sa, ha noe på rullebladet for å omfattes av engangsløsningen, og for denne mannen, som slapp fram en brøytebil, betyr det rett og slett at han ikke omfattes av engangsløsningen. I jussen bruker man skjønn, og statsråden er jurist selv. Mener statsråden at det er riktig bruk av skjønn i de eksemplene jeg nevner, eller kan det være at regelverket praktiseres for strengt?

Statsråd Emilie Mehl [14:13:03]: Jeg forholder meg til rammene under den ordningen. Jeg er glad for at vi har hatt en ordning som har gitt mulighet til å søke om opphold for dem som har vært her veldig lenge, som er i en vanskelig situasjon. Så er det viktig at vi også har strenge vilkår i den type saker.

Når det gjelder konkret saksbehandling, er ikke det noe jeg gjør personlig. Det er viktig at det skjer hos Utlendingsnemnda. Jeg har tillit til at de gjør vurderinger i tråd med det som er regelverket.

Tobias Drevland Lund (R) [14:13:37]: I den samme Vårt Land-saken sier Torgeir Tofte Jørgensen, som er enhetsleder i Utlendingsnemnda:

«Hvordan reglene er utformet, er et politisk spørsmål.»

Derfor er det nettopp politikk som i så fall kan rette opp denne ordningen, som viser seg ikke å være fullt ut tilstrekkelig. Statsråden sa også innledningsvis at dette gjelder en liten gruppe sårbare mennesker. Dette er papirløse, ureturnerbare asylsøkere. De kan ikke jobbe. De kan ikke gå på skole. De har ikke rett til helsehjelp. De får med andre ord ingen tilstrekkelig framtid.

NOAS viser i tillegg til at tallene på frivillige returer nærmest har vært upåvirket av de siste tiårs innstramminger på dette feltet. Det betyr at ureturnerbare asylsøkere heller velger å bo årevis under vanskelige forhold på asylmottak eller på nåde hos bekjente og uten rettigheter enn å returnere til sine forhold i hjemlandet. Mitt spørsmål til statsråden er til slutt: Hva ønsker hun å gjøre for å løse situasjonen som disse menneskene, lengeværende papirløse og ureturnerbare mennesker, befinner seg i?

Statsråd Emilie Mehl [14:14:42]: Vi har hatt en ordning hvor 65 personer fikk innvilget opphold, etter søknad og basert på rammene som lå i den ordningen. Det er ikke planlagt noen ny såkalt engangsløsning. Det er viktig at personer som ikke har rett til å være i Norge, forlater landet, og at vi har klare rammer rundt det.

Sofie Marhaug (R) [14:17:04]: Det høres ikke ut som om statsråden egentlig skjønner hva slags gruppe dette dreier seg om. Han snakker om at han er i kontakt med én kommune. Dette gjelder mange kommuner, og dette gjelder mange mennesker som bor permanent i fritidsboliger. Jeg synes det er feil å redusere det til en gruppe som liksom bor på hytten sin, for det er ikke det det gjelder. Det er folk som har fått støtte før, fordi – som det står i forarbeidene til strømstønadsloven:

«Departementet foreslår at loven skal omfatte de samme husholdningskunder som følger av gjeldende praksis og definisjoner hos nettselskapene i dag.»

Dette gjaldt for disse menneskene inntil nylig. Så jeg lurer fortsatt på: På hvilket grunnlag er det hjemlet at denne praksisen for hvem som skal få strømstøtte, har blitt endret, og hvem er det som har bestemt det? I stortingsproposisjonen som loven bygger på, er det, slik jeg leser det, en litt annen forståelse som ligger til grunn, nemlig gjeldende praksis for gjeldende husholdninger, som ikke er det samme som hva man har regulert til etter plan- og bygningsloven.

Statsråd Terje Aasland [14:18:07]: Jeg går ut fra at Rødt også er opptatt av – og at representanten er opptatt av – at man følger det regelverket som faktisk gjelder. Det å bo permanent i en fritidsbolig uten at en har dispensasjon til å bruke den som bolig, er i strid med plan- og bygningsloven. Det er den viktigste forutsetningen, og det er viktig at reguleringsmyndigheten – også når den deler ut strømstøtte – følger dette regelverket, slik at det ikke blir noen tvil. Ingen av oss ønsker at en skal kunne utnytte strømstøtteordningen, noe som fort kan skje hvis en åpner opp for gråsoner i tilknytning til fritidseiendomsmarkedet. Det har vært grunnlaget hele tiden, også under forarbeidene til strømstøtteordningen.

Så er det slik at en skal følge matrikkelen, og at det er husholdningene som skal innrettes for mottak av strømstønaden. Hvis man bor permanent på hytta og får bruksendringstillatelse av kommunen, får en rett på strømstøtte. Det er egentlig en grei ordning, akkurat det.

Sofie Marhaug (R) [14:19:10]: Takk for et svar som ikke er et svar på det jeg spurte om, nemlig hvor denne endringen er hjemlet. Jeg tenker at det er på sin plass å referere en samlet komité som sto bak denne merknaden:

«Komiteen har merket seg at hovedprinsippet i ordningen er at den skal omfatte alle husholdningskunder.»

Når nettselskapene har delt ut strømstøtte, er det basert på hvor folk har vært folkeregistrert, og ikke på plan- og bygningsloven. Det er ikke plan- og bygningsloven vi har vedtatt når vi har vedtatt strømstønadsloven; det er strømstønadsloven vi har vedtatt. Da synes jeg det er veldig spesielt å gå etter mange innbyggere som nå går en knalltøff vinter i møte med null strømstøtte – null strømstøtte. Det er realiteten for disse menneskene, og da er det minste statsråden bør svare på, hvor denne endringen er hjemlet.

Statsråd Terje Aasland [14:20:06]: Jeg tror det er viktig at vi følger det regelverket som faktisk gjelder. I strømstønadsloven § 4 står det at nettkunder «med egen strømmåler og som er rettmessig registrert som husholdningskunde hos nettselskapet, har rett til stønad etter ordningen». I forarbeidene, i Prop. 44 L for 2021–2022, punkt 3.2.2, står det bl.a. at departementet foreslår at loven skal omfatte de samme husholdningskunder som følger av gjeldende praksis og definisjoner hos nettselskapene.

Etter hva vi er kjent med, er det matrikkelen som gir det beste grunnlaget for informasjon om hva eiendommer brukes til, selv om det også kan forekomme feil her. At matrikkelen er førende, vil bety at alle behandles likt, uavhengig av nettselskap og kommune. Reguleringsmyndigheten for energi, RME, opplyser om at praksisen nå har vært noe ulik, men at vi får dette inn under det regelverket som gjelder, mener jeg er riktig. Løsningen her er at de som bor permanent i sin fritidseiendom, egentlig burde få en bruksendringstillatelse fra kommunen, slik at de kommer inn under strømstøtteordningen, for det mener jeg er riktig – og viktig – for veldig mange, at de faktisk kommer inn under denne ordningen.

Mari Holm Lønseth (H) [14:24:06]: Takk for svaret. For Høyre er det også helt grunnleggende at hele, faste stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Men når kommunesektoren er så tydelig på at man i perioder, midlertidig, har et så stort behov for f.eks. bemanningsbyråer og innleie, er det egentlig litt overraskende at regjeringen ikke tar det mer på alvor. Det er selvfølgelig riktig at denne statsråden ikke har ansvar for arbeidsmiljøloven, men statsråden har ansvaret for tilstanden i kommunesektoren. Jeg også har tillit til at kommunene selvfølgelig ikke kommer til å begynne å bryte lover som Stortinget vedtar, men det vil jo gjøre det vanskeligere for kommunene å levere gode tjenester, skal vi tro det kommunene selv sier. Hvilke avbøtende tiltak er det regjeringen vil komme med når de får igjennom et sånt forslag mot kommunenes vilje?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [14:24:58]: Ein skal hugse på at kommunane i si verksemd er veldig opptekne av å kunne ha gode og trygge arbeidsvilkår knytte til sine tilsette. Det er òg den klare hovudregelen innanfor offentleg verksemd. Det er òg viktig fordi ein byggjer kompetanse når ein har eigne tilsette, ein sikrar trygge og gode arbeidsforhold, og ein bidrar òg til ei meir effektiv drift. Det i ein kommune å mangle tilsette som ein har behov for til den ordinære drifta, og anten måtte basere seg på at dei tilsette som er i drifta i dag, må jobbe mykje overtid og ekstra, eller at ein skal leige inn, vil ofte bidra til meir ustabilitet, òg for dei brukarane det gjeld. I tillegg vil det kunne auke kostnadene for kommunane. Difor er det å fokusere på korleis ein kan leggje til rette for god tilgang på arbeidskraft i kommunane, særdeles viktig.

Mari Holm Lønseth (H) [14:26:05]: Tusen takk igjen for svaret. Jeg er helt enig i at det primært skal være fast ansatte i kommunene, som primært også jobber med å følge opp faste arbeidsoppgaver. Men hvis vi hører på det KS selv f.eks. skriver i sitt høringssvar til regjeringen, tar de opp det problemet de har med å dekke et midlertidig behov, f.eks. under pandemier, naturkatastrofer og flyktningkriser, hvor bemanningsbehovet og varigheten vil være uoversiktlige. Jeg kan være enig i det statsråden tar opp, men man må også møte virkeligheten og løfte blikket fra skrivebordet, hvor man har skrevne regler som er fine, men som kanskje ikke passer helt med det behovet som kommunesektoren har. Da er egentlig mitt spørsmål hvorfor statsråden vil si at han vet bedre enn kommunene hvilket behov de har.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [14:26:59]: Igjen må eg berre presisere at arbeidsmiljølova er det arbeids- og inkluderingsministeren som sit med ansvaret for. Det er viktig å hugse på at arbeidsmiljølova, òg med dei endringane som er føreslått, har betydeleg rom for fleksibilitet, både at ein for det første sjølvsagt kan bruke vikarar når det er behov for det, og òg når det gjeld bruk av overtid eller gjennomsnittsberekning av arbeidstid, bruk av deltid, osv. Det er altså fleksibilitet på mange område. Viss det skulle oppstå heilt ekstraordinære situasjonar knytte til anten pandemi, flyktningstraumar eller anna, har regjeringa vist at det er mogleg å kome med ekstraordinære tiltak – altså knytte til situasjonsbestemte hendingar. Men det å ha generelle reglar som legg opp til at ein i stor grad har mellombels tilsette, er uklokt både for den enkelte tilsette det gjeld, for dei som tenestene er til for, og for den kommunale verksemda.