Stortinget - Møte tirsdag den 22. november 2022

Dato: 22.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 60 S (2022–2023), jf. Dokument 8:249 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [15:10:26]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sivert Bjørnstad og Terje Hansen om bedre utnyttelse av snøkrabberessursene (Innst. 60 S (2022–2023), jf. Dokument 8:249 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Karianne B. Bråthen (A) [] (ordfører for saken): Aller først må jeg få takke komiteen for konstruktivt arbeid og forslagsstillerne for å sette snøkrabbefisket i fokus.

Snøkrabben er en ny art i Barentshavet, og fangst etter denne krabben i norske farvann er derfor en relativt ny næringsvirksomhet i stadig utvikling. Det kommersielle fisket etter snøkrabbe startet først i 2013, og de første reguleringene kom i 2015.

Innstillingen fra komiteen viser at det er bred enighet om at snøkrabbefisket skal reguleres slik at det bidrar til mest mulig vekst og utvikling for kystsamfunnene. Det er i tråd med formålsparagrafen i havressursloven, og med forvaltningsmålene som er satt for snøkrabbe. Samtidig merker komiteen seg at det så langt ikke har vært god nok lønnsomhet i landingen av levende krabber, og at lang seilingstid fra fangstfelt til land gir høy dødelighet i den fangsten som er blitt forsøkt landet levende.

Fiskeriminister Skjæran har bedt Fiskeridirektoratet vurdere nærmere om det er behov for endringer i reguleringene av fangst av snøkrabbe, herunder spørsmålet om deltakelsen i fangst etter snøkrabbe. Det er viktig for å sikre en bærekraftig og god forvaltning av disse ressursene.

For Arbeiderpartiet er det viktig å få fram at dersom man skal binde en andel av snøkrabbekvoten med krav om levendefangst, til landindustrien i Nord-Norge, må poenget være at levendefangsten faktisk fører til større sysselsetting på land. Det vi ser i dag, er at krabbe som er landet levende, i all hovedsak blir eksportert levende og slik sett ikke vil gi noen større sysselsettingseffekt for landindustrien, utover mottak og videresalg.

Vi deler Fremskrittspartiets ambisjoner om økt verdiskaping, økt eksport og bedre utnyttelse av hele snøkrabben, men jeg merker meg at Fremskrittspartiet mener at en annen regulering av snøkrabbefisket er det som skal til for å sikre en slik ønsket utvikling, og at det også foreslås å tildele inntil fire konsesjoner til landindustrien for snøkrabbefangst.

For Arbeiderpartiet er det naturlig at næringen selv ser nærmere på hvilke problemstillinger som må løses for at levende snøkrabbe skal bli til et produkt på linje med levende kongekrabbe, og at det er naturlig med mer kunnskap om det før det eventuelt innføres nye reguleringer knyttet til fangst av levende krabber.

Arbeiderpartiet og flertallet, unntatt Fremskrittspartiet og Rødt, er enig i at snøkrabbefisket må bidra til verdiskaping langs hele kysten i form av arbeidsplasser, økonomi og bærekraftig ressursforvaltning. Arbeiderpartiet mener at utvikling av tiltak for å nå en slik målsetting må gjøres i tett samarbeid med ulike aktører i næringen.

Derfor mener Arbeiderpartiet og flertallet i komiteen at forslaget, slik det foreligger, ikke bør vedtas.

Olve Grotle (H) []: Høgre stiller seg positiv til at det blir fokusert på snøkrabberessursane, og at ein er opptatt av ei betre utnytting av desse. Samtidig har Høgre merka seg dei synspunkta statsråden har til forslag nr. 1 og havressurslova § 1, og det både statsråden og Fiskebåt har gjort gjeldande knytt til forslaget om fastsetjing av prosentdel av framtidige snøkrabbekvoter.

Høgre har også merka seg at Fiskeridirektoratet i bestillingsbrev frå Nærings- og fiskeridepartementet av 16. mai 2022 har blitt bedt om å gjere ei nærare vurdering av om det er behov for endringar i reguleringa av fangst av snøkrabbe, medrekna spørsmålet om deltakinga i fangst av snøkrabbe – og vidare at det vil kunne bli aktuelt å sende eventuelle forslag til endring i reguleringa av snøkrabbe på skriftleg høyring.

Generelt meiner Høgre det ville vere fornuftig av Stortinget å vente med dette arbeidet til ein gjer vedtak. I tillegg skal det merkast at snøkrabbar blir omfatta av havressurslova § 1. I denne paragrafen blir det slått fast:

«Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.»

Forslag nr. 1 i representantforslaget kan oppfattast å vere ei avgrensing av dette formålet.

Når det så gjeld forslag nr. 2, har både statsråden og Fiskebåt til dels gått sterkt imot dette. Det er her mellom anna vist til at det å binde ein del av snøkrabbekvota til ein bestemt bruk, her levandelanding i Nord-Noreg, vil kunne svekkje lønsemda og redusere dynamikken i næringa. Konsekvensane, ikkje minst med omsyn til det grøne skiftet, vil bli påverka negativt ved leveranse av levande krabbe. Kor mykje som skal landast levande, og kor mykje som skal produserast om bord, må i hovudsak kome som eit resultat av ei rasjonell og marknadsmessig tilpassing av aktørane. Det er òg understreka at det av fleire grunnar vil vere lite føremålstenleg å tvinge fartøy til å levere meir levande krabbe.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Snøkrabbe er en ny art i Barentshavet. Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig å regulere fisket etter den nye arten sånn at man oppnår sysselsetting og høyest mulig verdiskaping i kystsamfunnene, så det saksordføreren var inne på, at alle partier utenom Fremskrittspartiet og Rødt ønsker sysselsetting og verdiskaping i kystsamfunnene, blir litt feil.

For Fremskrittspartiet er det viktig å sikre høyest mulig verdiskaping av norske ressurser. Det kan oppnås ved å føre en aktiv næringspolitikk og regulere fisket sånn at man utvikler nye fangstmetoder og drar lærdom av hvordan andre fiskerier har utviklet seg.

Fiskeri- og havministeren har i sitt svarbrev 26. september vist til at

«De fartøyene som i stor grad har vært med på å utvikle fiskeriet og finne lønnsomhet, har også forsøkt levende fangst av snøkrabbe, men med liten suksess.»

En av årsakene til det er at man ikke har hatt utstyr i de båtene som har vært tilstrekkelig for å ivareta snøkrabben.

Det er nå to forhold som gjør det viktig for å legge til rette for levende fangst og levering til landindustrien i Nord-Norge. Det er høyere sysselsetting og økt verdiskaping av norske ressurser. Sysselsettingen og verdiskapingen på land vil øke. Saksordføreren nevnte at det var bare å ta imot og levere, men det er faktisk en omfattende industri for å ivareta krabben, i påvente av eksport. Det er røkting og ikke minst klargjøring og forsvarlig pakking før forsendelse for å kunne oppnå den høye kvaliteten som gir best pris.

Det har ikke vært god nok lønnsomhet med levende fangst og levering av snøkrabbe. Hvis man trekker parallellen tilbake til hine hårde dage, da kongekrabben startet sitt inntog i Finnmark, fikk fiskeren 40–60 kr per kilo for fisken. Med samspillet med landindustrien og utviklingen landindustrien har bidratt til, får fiskeren faktisk nå over 500 kr per kilo, en tidobling av prisen, i tillegg til at også landindustrien tjener veldig gode penger på dette. Den støyen man så da man skulle gjøre små justeringer innenfor kongekrabbereguleringer, kan man nå unngå hvis man tar de rette grepene med denne nye arten.

Tidspunktet for regulering av snøkrabbe er nå. Fangst av snøkrabbe er fangst av en ny art. Man kan da legge forholdene til rette for at man skal bidra til at landindustrien i større grad skal skape lønnsomme, viktige arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Jeg registrerer at regjeringen, og kanskje spesielt Senterpartiet, ikke ønsker det.

Presidenten []: Skal representanten ta opp forslag?

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg tar opp forslagene som Fremskrittspartiet har sammen med Rødt, og forslaget Fremskrittspartiet er alene om.

Presidenten []: Da har representanten Bengt Rune Strifeldt tatt opp forslagene han viste til.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Forvaltningen av alle de viltlevende marine ressursene våre er lovfestet i havressursloven § 1, der formålet er:

«(…) å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.»

Snøkrabbe skal forvaltes etter disse prinsippene. Dette er også bakgrunnen for at Nærings- og fiskeridepartementet den 16. mai i år ba Fiskeridirektoratet om å gjøre en helhetlig vurdering av en framtidig regulering av fangst av snøkrabbe, med særlig vekt på regulering av deltakelsen i fangsten.

Vi mottok vurderingen fra direktoratet i slutten av september. Vi har hatt dialog med næringsaktørene på land og sjø og kommet fram til en omforent enighet om å sende på høring både raske og mer langsiktige forslag til regulering av fangst av snøkrabbe.

De raske tiltakene handler om å håndtere miljøutfordringer ved fangsten, bl.a. redskapskonflikter og tap av fiskeredskaper. De langsiktige tiltakene vil i hovedsak omhandle endringer som går på deltakelsen i fangsten, og dette temaet må bli gjenstand for en grundig høringsprosess.

Forslag til hvordan vi skal forvalte snøkrabbe i framtiden, bør baseres på både hensyn til lønnsomhet for fartøyene som over mange år har gjort store investeringer i dette fiskeriet, og miljø- og redskapskonflikter, samt mulighetene for å legge til rette for mer aktivitet på land.

Jeg er enig i at vi må ha best mulig utnyttelse av snøkrabberessursene. Levende fangst av snøkrabbe har isolert sett et stort potensial, men med dagens flåtestruktur samt fangst som foregår langt til havs, er det ikke helt rett fram å se hvordan snøkrabbe kan utnyttes levende. Det betyr ikke at den døren bør lukkes for framtiden. Derfor legger jeg opp til en grundig prosess der alle aktuelle næringsaktører skal høres før det gjøres endringer for framtiden.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det er fullt mulig å legge føringer for snøkrabbefiske, med tanke på at en skal skape aktivitet i kystsamfunn og bidra til en høyere verdiskaping av snøkrabben. Det henvises til at det er dårlig lønnsomhet. Når man leverer snøkrabbe fryst, leverer man bare knapt 50 pst. av vekten på krabben, og man fikk i 2021 185 kr/kg. Snittpris for levende krabbe – da får man betalt for 100 pst. av vekten av krabben. I 2021 hadde Sjømatrådet en snittpris for levende krabbe på 277 kr/kg. Man må mer enn tredoble prisen for å få samme verdiskapingen for frossen krabbe. Er det ikke en fornuftig vei å gå at man i større grad også får betalt luksuspris for restråstoffet?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Som jeg sa i mitt innlegg, er det en dør som ikke er lukket, og som jeg ikke har noen intensjon om å lukke.

Vi har satt i gang en prosess. Den startet vi allerede i desember i fjor, og da var det lite som skjedde på dette området. Nå er vi i starten av en høringsprosess, så jeg tror at vi skal hegne om den norske måten å gjøre ting på – at alle parter kan bli hørt før vi treffer de beslutningene som skal treffes. Det er bakgrunnen for at vi har gjort det sånn som vi har gjort det, og jeg er veldig fornøyd med å se at komiteen synes det er en klok tilnærming.

Så registrerer jeg at det ligger en merknad i saken som ser ut til å ta til orde for at vi skulle ha funnet på dette et par dager etter at representantforslaget var framsatt. Sånn er det ikke, og den tidslinjen kan representanten Strifeldt få se hos meg hvis det er ønskelig. Vi startet dette arbeidet i desember, har jobbet jevnt gjennom vårhalvåret og endte opp med å sende ut en pressemelding den 16. mai.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg har invitert meg inn på kaffe hos statsråden i over et år uten at den døren har blitt åpnet, men jeg er veldig imøtekommende når det gjelder å komme og diskutere fiskeripolitikk med statsråden, både snøkrabbe og andre ting.

Det er en kjensgjerning at det ble sendt en bestilling til direktoratet nærmere en uke etter at vi leverte representantforslaget i Stortinget – så det stemmer, det.

Det er henvist til at det er dårlig hold på snøkrabbe. Nå har Norway King Crab i Sør-Varanger gjennomført forsøk med eksport av levende snøkrabber, med gode resultater og veldig gode eksportpriser. USA har påbud om 100 pst. ilandføring og produksjon av snøkrabbe i Alaska. Det er ikke engang tillatt å eksportere den til andre delstater for å videreforedle den, videreprosessere den for levendesalg. Kan det være veien å gå med snøkrabben for at man skal bidra til verdiskaping og arbeidsplasser i distriktene?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Når det gjelder alle de marine viltlevende ressursene våre, er jeg opptatt av at vi jobber hardt for å oppnå alle de målene som ligger i havressursloven. Det å få til større aktivitet, større verdiskaping og flere arbeidsplasser på land er en vesentlig del av det, og det vil vi også komme tilbake til, på generelt grunnlag, når vi legger fram en ny kvotemelding for Stortinget på nyåret.

Det er slik at jeg stort sett har seks eller sju dagers arbeidsuker. I min verden er to dager noe ganske annet enn nesten en uke, men vi ser kanskje forskjellig på det.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg var inne på den enorme verdiskapingen landindustrien har bidratt med innenfor kongekrabbefisket. Vi gjorde noen små reguleringer av kongekrabbefisket i 2018/2019, endret på reguleringen, og støyen har ennå ikke lagt seg i enkelte områder. Er det ikke mer fornuftig å ta de nødvendige grepene før man lukker fiskeriene, å gjøre de grepene som skal til for å sikre at man skaper aktivitet, sysselsetting og lønnsomhet i kystsamfunnene med snøkrabberessursene, istedenfor å avvente og se og så ta støyen dersom man må gjøre endringer?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Vi har ikke lukket dette fisket. Vi har satt en skjæringsdato, og det er helt vanlig å gjøre når man starter en prosess, slik vi har gjort nå. Vi har satt en skjæringsdato, og det betyr at investeringer gjort etter den ikke vil ha betydning.

Jeg sa i mitt innlegg, og jeg kan gjenta det nå: Vi har ikke lukket noen dør. Men jeg tror også vi skal ta inn over oss at det er ganske stor forskjell på å greie å skape aktivitet på land basert på levendefangst av kongekrabbe og snøkrabbe. Det handler ikke minst om hvor dette fisket pågår. Det meste av snøkrabbefisket pågår jo i de områdene der Fridtjof Nansen var den som satte de første sporene, og det er langt til land. Så her er det mange hensyn å ta – også det som handler om hvor mye transport man skal legge opp til – men døren er ikke lukket.

Vi skal nå ha en høringsprosess, og så skal vi komme tilbake til hvordan vi konkluderer i dette spørsmålet. Målsettingen er veldig klar: bærekraftig forvaltning, størst mulig verdiskaping, størst mulig aktivitet også på land.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Irene Ojala (PF) []: Snøkrabbefiske i Barentshavet er et fiske for relativt store båter. De minste båtene i 2021 var på 15 meter, og de største var på over 70 meter.

I denne saken ser vi på mulighetene snøkrabbefiske kan ha for oss, men vi må samtidig ha i bakhodet at snøkrabbe er en innvandret art i våre havområder – med de negative konsekvensene det kan ha for havmiljøet og økosystemet hos oss. Det må vi ha med oss slik at vi er oppmerksomme på eventuelle uheldige konsekvenser ved artens utbredelse i Barentshavet i framtiden.

Til sammenlikning ble kongekrabbe satt ut i Murmanskfjorden på Kolahalvøya av sovjeterne på midten av 1960-tallet. 17 år senere dukket de første individene opp i norske farvann, og har siden spredd seg ut i havet og langs kysten av Finnmark. I dag er kongekrabbe en svært verdifull art for økonomien i Finnmark. Det kan også snøkrabbe bli i framtiden.

Dokument 8-forslaget til representantene Sivert Bjørnstad og Terje Hansen, om snøkrabbe, er datert 12. mai. Fire dager senere, 16. mai, kom det en pressemelding fra Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran om at Fiskeridirektoratet skal gjennomgå reguleringen av snøkrabbefiske.

Snøkrabbefiske er et åpent kappfiske med kun en totalkvote. Det er ingen fartøygruppekvoter eller fartøyskvoter. Det betyr at båter som har snøkrabbetillatelse, kan fiske så mye de kan, fram til totalkvoten er fisket opp.

Dokument 8-forslaget er relevant, men den store debatten framover vil kanskje handle mer om hvordan deltakelsen i snøkrabbefisket skal reguleres. Ser vi på hvordan kongekrabben er med på å gi godt livsgrunnlag for fiskere i Finnmark, kan man anta at fiske etter snøkrabbe kan bli lukrativt også i framtiden.

I dag fiskes snøkrabbe langt nord fra kysten av Finnmark, noe som gir utfordrende fiske under tøffe værforhold. Hvis snøkrabben kommer nærmere kysten, kan mindre båter fange den, og sysselsettingen og verdiskapingen på land kan øke med levende eksport av snøkrabbe. Da kan snøkrabben kanskje bli en like viktig ressurs i Finnmark som kongekrabben er.

Det er viktig å planlegge for framtiden. Pasientfokus støtter derfor forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Rødt, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen regulere snøkrabbefisket slik at det bidrar til mest mulig vekst og utvikling for norske kystsamfunn.»

Når det gjelder forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Rødt, kan vi ikke støtte det all den tid det per nå er problemer med å få levendefanget snøkrabbe til landanleggene i Nord-Norge. Når det gjelder forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, om antatte snøkrabbekonsesjoner, kan det ikke fastsettes i dag, derfor ser vi på utviklingen og hvordan den blir framover i tid.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Snøkrabben fiskes langt fra kysten. De første fiskeriene skjedde med ombygde fiskebåter uten god teknologi og anlegg for å ivareta snøkrabben på en god måte, men nå utvikles det båter som ivaretar snøkrabbe på en veldig god måte. En kan føre den til land og ha den over i kar, på samme måte som en gjør med kongekrabben. Vi har på Gardermoen et kongekrabbehotell, som kanskje ikke så veldig mange har sjekket inn på, men det er kanskje flere innbyggere der enn på resten av hotellene på Gardermoen. Det er også et kongekrabbehotell i Sør-Korea, hvor en ivaretar levende kongekrabbe i dag.

Den utviklingen kommer ikke uten at landindustrien er med og bidrar til å øke verdiskapingen, og bidrar til at vi har teknologi for å eksportere snøkrabben levende. Det er grunnen til at vi har fremmet dette forslaget, at vi i større grad skal få fortgang i denne teknologiutviklingen som vil bidra til at vi har flere lønnsomme arbeidsplasser i distriktene.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet og Senterpartiet, spesielt, ikke er på den linjen, men vi vil fortsette å kjempe for at vi skal fortsatt ha lys i husene langs hele kysten.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se torsdag 24. november
Forrige kapittel
Neste kapittel