Stortinget - Møte torsdag den 8. juni 2023

Dato: 08.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 469 S (2022–2023), jf. Dokument 8:224 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [13:58:59]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ane Breivik, Alfred Jens Bjørlo, Grunde Almeland, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Guri Melby om å la kommunene selv regulere konsum av alkohol på offentlig sted (Innst. 469 S (2022–2023), jf. Dokument 8:224 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tove Elise Madland (A) [] (ordførar for saka): Som saksordførar vil eg takke komiteen for eit godt samarbeid.

Eg vil gjere greie for synet til fleirtalet i saka, og så reknar eg med at mindretalet gjer greie for synet sitt.

For regjeringa er det avgjerande å halde fram med ein restriktiv alkoholpolitikk og ha eit høgt nivå av vern for befolkninga. Det er òg nedfelt i Hurdalsplattforma.

Det er ein grunn til at alkohol ikkje er fritt omsetjeleg, men derimot er underlagd strenge føringar. Skadeverknader og problem som kan følgje med alkoholforbruk, rammar ikkje berre den som drikk, men òg pårørande og andre tredjepersonar.

Det er forbod mot å drikke alkohol på offentleg stad, og det ligg fast i alkoholloven. Eg er glad for at eit stort fleirtal i komiteen støttar regjeringa sitt syn på å sikre alkoholfrie arenaer i samfunnet, det vere seg i idretten, i skulen eller i arbeidslivet, men òg i frivilligheita. Det er viktig fordi det nettopp handlar om å leggje til rette for å kunne ta alkoholfrie val og ikkje auke aksepten for å drikke alkohol.

Sist veke behandla Stortinget folkehelsemeldinga frå regjeringa, der eit av måla er å vidareføre ein restriktiv alkoholpolitikk. Det er fordi me set omsynet til barn og unge og omsynet til folkehelse fyrst. Regjeringa stiller seg òg bak målet til Verdshelseorganisasjonen om 20 pst. reduksjon i alkoholforbruket innan 2030.

Forslagsstillarane vil at kommunane sjølve skal kunne avgjere om det skal kunne bli konsumert alkohol på offentleg stad. Slik fleirtalet i komiteen ser det, vil det skape uvisse om kva som gjeld rundt om i dei ulike kommunane. Samtidig vil det rokke ved prinsippet om ein restriktiv alkoholpolitikk, som er den rådande linja. Det vil kunne auke tilgjengelegheita og utfordre verkemidla for å avgrense bruken. Det vil gje ein mindre heilskapleg alkoholpolitikk – og dermed bidra til å svekkje han. Det er me ikkje tente med.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det er ikke første gang vi Høyre-folk diskuterer en sånn sak som dette. De som har fulgt godt med på Høyres landsmøter, har fått med seg at vi har diskutert pils i park heftig, og at vi til og med har programfestet at folk skal få lov til å drikke pils i park.

Til denne saken støtter vi forslagene. Vi er helt enig med forslagsstillerne fra Venstre om at kommunene må få lov til å bestemme mer selv, ikke bare på dette området, men også på andre måter og på andre områder. Det er også viktig å si at vi i dag har en alkohollov som gir kommunene stort rom til å definere både åpningstider og annet. Da kan jo kommunene også ha denne muligheten til å bestemme hvor en kan konsumere eller ikke konsumere alkohol i det offentlige rom.

Det handler også om å ha tillit til folk. Jeg tror ikke nødvendigvis konsumet øker fordi en f.eks. tillater at kommunene kan bestemme at en har muligheten til å konsumere alkohol i en park i en kommune eller noe sånt.

I dag skal jeg for en gangs skyld være litt kort, så med det tar jeg opp forslaget Høyre er med på.

Presidenten []: Da har representanten Erlend Svardal Bøe tatt opp det forslaget han refererte til.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Det vert ikkje fullt så oppløftande stemning frå denne representanten knytt til forslaget som m.a. Høgre har fremja. Ulik og avvikande lovgjeving knytt til konsum av alkohol, slik dette forslaget her legg opp til, vil vera særs vanskeleg for mange partar å forhalda seg til. Me har over lang tid hatt ei tydeleg, ansvarleg og fornuftig linje i alkoholpolitikken, og særleg omfattar dette sams regulering i heile landet, uavhengig av kommunegrenser. Senterpartiet vil vera tydeleg på at me vil halda fram med å byggja opp og ikkje ned denne politiske linja.

Forslagsstillarane evnar ikkje, etter mitt skjønn, å sjå det samla konsekvensbildet bak forslaga sine. Verken dei helsemessige eller allmennpreventive forholda er belyste eller omtalte, ei heller overfor dei sårbare gruppene som ei regulering som vil opna opp for auka alkoholkonsum i det offentlege rom, direkte vedkjem.

Eg er glad for at eit stort og sterkt fleirtal i komiteen og i stortingssalen vil sikra ein heilskapleg alkoholpolitikk med trygge, gode og strenge reguleringar for og med alle i samfunnet. Omsetning og konsum av alkohol er skadeleg, og dette krev regulering i sams lover vedtekne i denne sal.

Morten Wold (FrP) []: Når vi i denne salen diskuterer ting som er knyttet til alkohol, danner det seg stort sett alltid tydelige skillelinjer i det politiske fargelandskapet. På den ene banehalvdelen står Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet – som ikke nødvendigvis ønsker fullt frislipp og høy partyfaktor fra morgen til kveld, men litt mer liberale, moderne og avbyråkratiserende regler som trolig er i tråd med oppfatningen til folk flest. På den andre banehalvdelen viftes det med rødgrønngule flagg, det deles ut advarsler og gule kort, og som ivrige fotballdommere vises både den strenge og moralske pekefingeren – omtrent som om noen har grisetaklet en motstander med knottene først og med voldsom kraft.

Noen metaforer fra fotballverdenen kan brukes for å illustrere de politiske skillelinjene i saker som angår duggfrisk øl, sprudlende bobler eller annen kos i flasker og glass. I dag ser vi det igjen ved spørsmålet om å la kommunene selv regulere konsum av alkohol på offentlig sted.

Denne saken handler ikke om frislipp, markedsføring, økt tilgjengelighet eller oppfordring til overkonsum. Den handler om å styrke lokaldemokratiet gjennom å legge oppgaver og politiske beslutninger så nært dem det gjelder, som mulig. Oppgaver løses best av dem som kjenner lokale forhold og påvirkes mest av beslutningene som tas. Derfor bør kommunene selv regulere konsum av alkohol på offentlig sted.

Det er forbud mot konsum av alkohol på offentlig sted her til lands. Når det skjer, ser vi at politiet som oftest velger en pragmatisk linje og ser bort fra lovbruddet. Skal man bruke politiressurser på å forfølge et par som deler en flaske vin på gresset i et offentlig parkanlegg, blir det ikke mange ressurser igjen til å ta dem som begår alvorlige lovbrudd.

Det er forskjell på å nyte en kald pils eller et glass vin i en park en fin sommerdag og det å drikke slik at man forstyrrer ro og orden. Det siste skjer også i dag, selv om det er aldri så mye forbud mot konsum. Da må selvsagt ordensmakten slå ned på det, akkurat som den vil måtte gjøre om det samme skjer og det er kommunen som er regulerende myndighet på området.

Behovet for alkoholfrie arenaer i samfunnet er viktig, men vi må innrette oss med regler som folk forstår og respekterer. Det å nyte en pils i parken vil aldri kunne sies å være et alvorlig lovbrudd, og det skjer – og vil fortsatt skje – uavhengig av om loven er som den er. Vi trenger faktisk ikke å gjøre folk til lovbrytere bare for at de nyter et glass med gode venner i et parkanlegg nær deg – hvis ikke du elsker formynderi, reguleringer, forbud og påbud, da.

Ved riksgrensen burde det stå et skilt med teksten: «Velkommen til Norge. Vi har regler for absolutt alt.» (Munterhet i salen.)

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg veit ikkje om dagen etter sommarfestane til partigruppene er det ideelle tidspunktet å ta denne debatten på. La meg iallfall få understreke at det denne saka først og fremst handlar om, rett og slett er å utvide det lokale sjølvstyret. Det handlar om å gje kommunane mynde til å regulere konsum av alkohol på offentleg stad. Det handlar ikkje om at alt skal vere fritt, men det handlar om at kommunane skal få meir fridom til å bestemme korleis ein vil ha det i sitt lokalsamfunn.

For Venstre er det ei naturleg utvikling av det lokale sjølvstyret. I dag styrer kommunestyra bl.a. med byutvikling, forvaltning av offentlege plassar, lokalisering av næringsverksemd og skjenkepolitikk. Ved å la kommunane få lov til også å regulere konsum av alkohol på offentleg stad vil kommunane få ei større verktøykasse enn i dag, som i auka grad gjev moglegheit til å skape gode, levande og gjennomtenkte lokalsamfunn.

Eg merkar meg at fleirtalet her seier at problemet med Venstres framlegg er at det vil gjere kvar enkelt innbyggjar usikker på kva som gjeld i dei ulike kommunane. Eg har iallfall to kommentarar til det. Det eine er at viss dette er så viktig, bør det då heller ikkje vere lov for kommunane å ha sin eigen skjenkepolitikk, med ulike reglar for skjenking, stengetid og alt? Er det viktig at dette må vere likt i alle kommunar? Då må ein jo å foreslå å leggje det på statleg nivå.

Det andre er at det er ein rein illusjon å seie at det i dag ikkje er uvisse om kva som gjeld i dei ulike kommunane, for vi veit at dette forbodet blir praktisert ulikt frå stad til stad og frå politidistrikt til politidistrikt. Veldig mange plassar i landet vel politiet ei pragmatisk linje og ser bort frå lovbrotet, og det er problematisk. Det er òg problematisk at vi her snakkar om eit forbod som veldig, veldig mange av oss ikkje kan seie med handa på hjartet at vi aldri har brote. Eg skal ikkje ta ei handsopprekking i denne salen om kven som aldri har tatt ein pils i park, men eg trur vel dei fleste av oss iallfall kjenner nokon som har gjort dette, og det har gått bra. Vi bør ikkje ha det slik at vi har lover som i praksis ikkje blir følgt, og som i praksis ikkje blir forstått av dei aller fleste utover i landet.

Det er òg ein sosial dimensjon ved dette. Viss du på ein fin sommardag, som i Oslo i dag, er ein velståande fyr på vestkanten av Oslo med din eigen villa i Holmenkollåsen, kan du gå ut på plenen og ta deg ein pils når du vil. Folk med dårleg råd i ein trong leilegheit på Tøyen har ikkje den moglegheita, for ein har ikkje det private rommet å gå til. Då er det parken som er ditt rom, og der er det ulovleg å gjere det same.

Dette lovverket har gått ut på dato for lengst. Det er på tide å la kommunane få lov til å bestemme om dei vil ha pils i parkane.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Innledningsvis vil jeg vise til at alkoholholdige drikkevarer ikke er en vanlig vare, selv om det er en lovlig og ganske godt tilgjengelig vare. Alkohol kan medføre skader og problemer for den som drikker, og for pårørende, men også for tredjepersoner, arbeidslivet og for samfunnet. Tiltak som reduserer tilgjengelighet til alkohol, som regulering av hvor alkohol kan inntas, bidrar til redusert bruk og dermed også reduserte skadevirkninger.

Alkoholloven inneholder et forbud mot servering og drikking av alkohol på alle offentlige steder utendørs når det ikke er bevilling til det. Formålet med bevillingsplikten og drikkeforbudet er at alkohol ikke skal brukes i rom som allmennheten ferdes i, uten at det er underlagt kontrollen som ligger i bevillingssystemet.

Å åpne for bruk av alkohol på utendørs offentlig sted vil i praksis kunne medføre økt tilgjengelighet til alkoholholdig drikke. Utendørs offentlig sted uten bevilling vil bl.a. kunne bli et fristed for mindreårige som har fått tak i alkoholholdig drikke. Mangel på begrensende tiltak, som tidsinnskrenkninger eller begrensninger i mengden alkohol som inntas, vil også kunne medføre økt bruk av alkoholholdig drikke. Forslaget innebærer en økt normalisering av alkohol, og forslaget er ikke i tråd med målet om å sikre alkoholfrie soner i samfunnet vårt.

Videre tilsier hensynet til forutsigbarhet at det nasjonale forbudet mot servering og drikking på utendørs offentlig sted uten bevilling bør ligge fast.

Forslaget om å la kommunene selv få regulere konsum av alkohol på offentlig sted er ikke i tråd med alkohollovens formål om å begrense skadevirkningene og totalforbruket av alkohol. Det harmonerer heller ikke med regjeringens mål i Hurdalsplattformen om å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk.

Jeg vil derfor ikke anbefale Stortinget å vedta dette forslaget.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Statsråden skal iallfall ha for å vere veldig tydeleg i sin tale og ganske sterk i sin argumentasjon for kvifor det er ein dårleg idé å gje fullt frislepp for alkohol i offentleg rom. Det skal eg vere einig med statsråden i. Det å ha eit fullt frislepp, der ein kan drikke overalt til ei kvar tid, er neppe nokon god idé, men det er ikkje det denne saka handlar om. Det denne saka handlar om, er at det i staden for staten er kommunane som sjølve skal kunne fastsetje regelverket for konsum på offentleg stad, og bestemme kor og når om det i det heile skal vere lov.

Eg vil gjerne spørje statsråden: Kvifor har ikkje statsråden tiltru til at hennar eigne og våre alle sine partikollegaer ute i norske kommunestyre har den same vurderingsevna som fleirtalet i denne sal har?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg har stor tillit til kommunene, og det er de som er skjenkemyndighet. De har muligheter gjennom at de er bevillingsmyndighet, så det er også en del utendørs arealer som er gjenstand for skjenking fordi det er gitt bevilling til at det der kan serveres alkohol og nytes alkohol. Jeg har selv sittet 16 år i kommunestyret i Stjørdal, og jeg må si at de første årene var de årlige bevillings- og alkoholdebattene adskillig mer livlige enn de var på slutten av min periode. Jeg opplever at det er stor enighet om alkoholpolitikken, og at formålet først og fremst er å beskytte sårbare i samfunnet og ikke minst barn og unge. Det er det som også ligger til grunn for at man opprettholder dette nasjonale forbudet mot å nyte alkohol på offentlig sted hvor det ikke er gitt bevilling.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Svaret stadfestar vel eigentleg for meg at statsråden og eg er einige om at norske kommunar og norske lokalpolitikarar er ganske dyktige til å drive ein forsvarleg, gjennomtenkt og klok alkoholpolitikk, så eg får enno ikkje heilt tak på kvifor dei ikkje kan gjere det på dette området også.

Eg vil spørje statsråden om noko anna. Vi veit alle at dette forbodet mot – kall det – pils i park blir praktisert veldig ulikt frå stad til stad. I ein del kommunar og politidistrikt rundt i landet blir ikkje oppfølging av dette prioritert av politiet. Viss statsråden meiner dette er så alvorleg av helsepolitiske årsaker som ein gjev uttrykk for i dag, vil ho då oppmode hennar kollega justisministeren om å be politiet handheve forbodet mot pils i park strengare og meir konsekvent rundt i alle byar og tettstadar i heile landet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er justisministeren som har ansvar for politiet, men hvis jeg kan bidra med en betraktning, så opplever jeg at lokalt politi også prioriterer sin innsats ut fra om det er problematisk og ikke. I mange tilfeller vil jeg gi representanten Bjørlo helt rett i at det kan være uproblematisk at man nyter pils i parken – jeg er glad han ikke ba om noen håndsopprekning i denne salen akkurat på det punktet – men det er når man fortrenger andre, det blir uro og det f.eks. ikke er mulig for barn og unge å oppholde seg i en offentlig park fordi noen andre nyter alkohol der, at dette blir problematisk. Da har jeg ganske uforbeholden tillit til at politiet greier å prioritere sin innsats riktig lokalt, og at også kommunepolitikerne greier å vurdere hvor det er hensiktsmessig og riktig å gi bevilling for å kunne skjenke og nyte alkohol.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se fredag 9. juni