Stortinget - Møte onsdag den 7. juni 2023

Dato: 07.06.2023
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 440 S (2022–2023), jf. Dokument 17 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [12:21:14]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Rapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd 2022 (Innst. 440 S (2022–2023), jf. Dokument 17 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ingjerd Schou (H) [] (ordfører for sak nr. 7): Jeg skal kort redegjøre for innholdet i Meld. St. 16 for 2022–2023 om Nordisk samarbeid, og Dokument 17 for 2022–2023, Rapport fra Stortingets faste delegasjon til Nordisk råd 2022. Jeg er saksordfører for førstnevnte sak.

Meldingen om nordisk samarbeid redegjør i hovedsak for arbeidet under Norges formannskap i Nordisk ministerråd i fjor, herunder de overordnede prioriteringene og arbeidet med handlingsplanen for 2021–2022. Dette inkluderer status for gjennomføringen av Ministerrådets Visjon 2030, om et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden.

I tillegg tar meldingen kort for seg nordisk samarbeid innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikk, forsvarspolitikk, nordisk samarbeid med de baltiske landene og arbeidet i de nordiske finansieringsinstitusjonene.

Det nordiske samarbeidet er omfattende. Det angår alt fra grønne transportkorridorer til felles arbeidsmarked, fra studentutveksling til felles kraftmarked, fra miljømerking til felles frølager på Svalbard. Det gjelder ikke minst også spørsmål om nedbygging av grensehindre. Den overordnede ambisjonen for de nordiske regjeringene er at Norden skal bli verdens mest integrerte og bærekraftige region. Denne målsettingen bør vi alle støtte.

Norge hadde formannskapet i Nordisk ministerråd i 2022. Vårt overordnede mål i denne perioden var å intensivere arbeidet med Visjon 2030, øke tempoet i den grønne omstillingen og styrke Ministerrådet som organisasjon.

Som for andre utenrikspolitiske områder ble også det nordiske samarbeidet sterkt påvirket av det dystre sikkerhetspolitiske bakteppet vår del av verden befinner seg i. Det norske formannskapet sammenfalt i tid med Russlands fullskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022. En direkte konsekvens av denne krigen som i aller høyeste grad angår nordisk samarbeid, er Finlands og Sveriges søknader om NATO-medlemskap. Vi er svært glade for at Finland nå er fullverdig medlem av alliansen, og håper prosessen med å få Sverige inkludert går raskt.

Som det framgår av Dokument 17, var også arbeidet i Nordisk råd sterkt preget av krigen i Ukraina. Nordisk forsvars- og sikkerhetspolitikk var et sentralt tema i Nordisk råd i 2022, i tillegg til en overordnet framtidsdiskusjon som fokuserte på samarbeid i en urolig verden, og demokratiske verdier.

Sikkerhetssituasjonen i Europa tilsier et stadig tettere forsvars- og beredskapssamarbeid mellom de nordiske landene, og de viktige erfaringene fra arbeidet med aktuell tematikk i 2022 danner grunnlag for et godt tverrpolitisk samarbeid.

Det er viktig at vi klarer å få til et sømløst samarbeid mellom de nordiske landene. Jeg, som bor i en grenseregion tett på Sverige, opplever at samarbeidet skjer på tvers av grensen, og at riksgrensen, for alle praktiske formål og på det mer uformelle planet, ikke er synlig. Det handler om kultursamarbeid, folk-til-folk-samarbeid, transport, utdanning, helse, handel og næringsliv, som jeg nevnte.

I 2014, da vi feiret grunnlovsjubileet, tror jeg det var dronning Margrethe som sa at vi var to land, men ett folk. Det handlet ikke om Norge og Sverige, men om Norge og Danmark, men slik tror jeg mange opplever at det er i Norden.

Vi må arbeide for at vi blir en region som i all hovedsak klarer å få til dette sømløse samarbeidet – kanskje mest i verden – hvor riksgrensene er der på det formelle planet, men ikke i hverdagen. Det krever likevel at vi som sitter i parlamentene, er med i delegasjonene til Nordisk råd, og at man på det øverste politiske nivå legger til rette for at lover, regler og forordninger er utformet slik at folk som bor i grensetraktene, og som arbeider og driver med utveksling på ulike områder i de nordiske landene, evner å gjøre det så sømløst som mulig.

Marit Arnstad (Sp) [] (ordfører for sak nr. 8): Norden har vært i samarbeid og konflikt, fellesskap og kamp – til og med krig. Vi har hatt enighet, men vi har også hatt ulike vurderinger av egen situasjon og alliansetilknytning, både historisk og i nåtid.

Nordisk råd har spilt en viktig rolle for å utvikle og befeste det kulturelle samarbeidet i Norden. Det samme gjelder miljø, utdanning og økonomi, for å nevne noe. Det arbeidet som skjer innenfor Nordisk råd, er kanskje ikke det mest revolusjonerende, men det har vært lagt stein på stein over tid, og dermed er det også bygd solide bånd landene imellom. Norden er bundet sammen gjennom geografi, historie, språk, kultur, verdier, interesser – alt det som betyr noe for folk i hverdagen. Det er et nordisk fellesskap som det er viktig å ta vare på, og også utvikle videre.

Som det kommer fram gjennom Dokument 17 for 2022–2023 og Innst. 440 S for 2022–2023, som jeg har vært saksordfører for, har det det siste året vært rettet et særlig søkelys mot den nordiske velferdsmodellen. I kjølvannet av pandemien og basert på erfaringer fra foregående år har rådet jobbet med oppfølging av initiativ på krise- og beredskapsområdet. Her ønsker jeg spesielt å trekke fram arbeidet med å begrense grensehinder og ambisjonene om bedre transport- og forsyningssikkerhet.

Arbeidet i Nordisk råd i 2022 har også vært betydelig preget av Russlands invasjon av Ukraina og konsekvensene for Norden og for Europa. Et overordnet spørsmål i Nordisk råds arbeid i 2022 har vært hvordan de nordiske landene kan samarbeide og bidra i en situasjon der grunnleggende verdier som demokrati, folkerett og en regelbasert verdensorden er utfordret. En ny sikkerhetspolitisk situasjon har direkte betydning for Nordens sikkerhet og har både aktualisert og endret den nordiske sikkerhetspolitiske arkitekturen ved svensk og finsk søknad om NATO-medlemskap. I det endrede sikkerhetspolitiske bildet får også vår nordiske tilknytning stadig større betydning. En samlet komité viser til at sikkerhetssituasjonen i Europa tilsier et stadig tettere forsvars- og beredskapssamarbeid mellom de nordiske landene.

Sterkt påvirket av krigen i Ukraina er også energikrisen. Den energikrisen som vi har sett i Europa, har preget også det nordiske samarbeidet på klima- og energifeltet. De nordiske landene har som ambisjon å styrke forsyningssikkerheten i Norden, i tråd med visjonen om Norden som verdens mest integrerte og bærekraftige region, men krigen har også for alvor satt søkelyset på både Nordens og andre europeiske lands avhengighet av russiske energileveranser. Samarbeid om energisikkerhet og grønn omstilling kommer til å bli nødt til å være en sentral del av arbeidet i årene framover.

Årets arbeid i Nordisk råd viser i aller høyeste grad bredden i det nordiske samarbeidet. Et verdifellesskap ligger til grunn for svært mange av de enkeltvise samarbeidene i rådet.

Det er all grunn til å takke alle fra Stortinget som bidrar inn i det viktige arbeidet som skjer i Nordisk råd, og som legger ned en betydelig arbeidsinnsats i dette arbeidet.

Jorodd Asphjell (A) []: Jeg leste siste utgave av bladet Norden, hvor Else Kåss Furuseth som nytt medlem av Foreningen Norden sier følgende:

«Hvis jeg hadde hatt en tryllestav, ville jeg slått sammen hele Norden akkurat nå, så kunne vi vært som et stort nordisk Tusenfryd.»

Og det er kanskje sånn mange land i Europa og verden ser på Norden. I FNs lykkerapport under den internasjonale lykkedagen 20. mars i år var de fem nordiske land blant de syv lykkeligste land i verden, blant 137 land, med Norge som det ulykkeligste – vi er nr. 7 på lista. Vi er små land hver for oss, men samlet sett er vi 27 millioner mennesker og innbyggere, vi har verdens ellevte største økonomi, vi har små forskjeller og er godt utdannet, har lav arbeidsledighet, høy produktivitet og gode velferdstjenester, og vi er land og regioner med bred likestilling og godt utviklede demokratier med stor deltakelse fra sivilsamfunnet.

Når vi i dag behandler stortingsmeldingen om nordisk samarbeid, vil jeg framheve arbeidet til Foreningen Norden, som jobber kontinuerlig med å knytte kontakter og styrke kulturelt og språklig fellesskap i Norden. Det kommer til å bli enda viktigere i tiden som kommer. Dette arbeidet er grunnleggende for å skape tillit og samhørighet mellom folk i Norden i en tid med stadig mer usikkerhet globalt. Da trenger vi bl.a. en styrking av Norden i skolen i årene som kommer.

De nordiske statsministrene vedtok i 2019 at Norden skal være den mest bærekraftige og integrerte region i verden. Det var viktig og helt riktig, men det forplikter oss parlamentarikere og ministre til et enda tettere samarbeid i årene som kommer, for å nå denne visjonen innen 2023.

Vi har lagt bak oss et år hvor Norge har hatt lederskapet i Nordisk ministerråd, og jeg vil takke spesielt Anne Beathe Tvinnereim for lederskapet som nordisk samarbeidsminister og for det gode samarbeidet med delegasjonen.

Arbeidet i Nordisk råd i 2022 har naturlig nok vært preget av Russlands uprovoserte og brutale invasjonskrig mot Ukraina og konsekvensene dette har fått for Norden og Europa. Og konsekvensene er store. Russlands angrep mot et fredelig naboland har hatt direkte betydning for Nordens sikkerhet og har både aktualisert og endret den nordiske sikkerhetspolitiske arkitekturen ved at Finland har blitt medlem av NATO, og at Sveriges søknad om NATO-medlemskap forhåpentligvis kan gjøre at de blir det 32. landet i forsvarsalliansen. Nordisk forsvars- og sikkerhetspolitikk har derfor vært et sentralt tema i Nordisk råd i 2022, i tillegg til den overordnede framtidsdiskusjonen om nordisk samarbeid i en stadig mer urolig verden hvor demokratiske verdier blir utfordret og satt på spill.

Norge har hatt formannskapet i NORDEFCO i 2022 og hadde et møte her i Oslo i fjor, 22. november, hvor forsvarsminister Bjørn Arild Gram understreket at det gir oss mange muligheter for forsvarssamarbeid i Norden. Det er nå tatt et initiativ om å se på Helsingforsavtalen, som ikke er oppdatert siden 1995. Forsvars- og sikkerhetspolitikk og utenrikspolitikk er ikke er en del av avtalen som ble inngått 23. mars i 1962. I avtalen står det at Danmark, Sverige, Island, Finland og Norge skal søke å bevare og ytterligere utvikle samarbeidet mellom landene på det rettslige, kulturelle, sosiale og økonomiske området og når det gjelder samferdsel og miljøvern.

Når det gjelder det siste punktet, samferdsel og miljøvern, har Nordisk råd ved flere anledninger i 2022 og tidligere forsøkt å få etablert et ministerråd for transport. Ambisjonene om å bedre transport- og forsyningssikkerheten i Norden er i tråd med rådets visjon om at Norden skal bli verdens mest integrerte og bærekraftige region innen 2030. Da er infrastruktur som vei, jernbane, havner og flyplasser samt digital infrastruktur helt avgjørende. Dette binder landene og oss som region sammen, sørger for forsyningssikkerhet og bidrar til helt nødvendige utslippskutt. Skal vi klare dette, må Nordisk råd og Ministerrådet jobbe enda tettere sammen i årene som kommer.

Nordisk råd har et omfattende regionalt samarbeid på en rekke ulike samfunnsområder utover de sikkerhetspolitiske dimensjonene, bl.a. innen miljø, klima, energi, utdanning, innovasjon, likestilling og kultur. Finland ledet arbeidet i Nordisk råd gjennom 2022 med særlig søkelys på den nordiske velferdsmodellen, Nordisk råds 70-årsjubileum, Ålands selvstyre 100 år og Nordens framtidige rolle i verden. Under Nordisk råds hovedsesjon i København i november 2021 var temaet: Hva kan Norden lære av koronakrisen, og hvordan kan samarbeidet styrkes i årene framover?

Jeg rekker ikke gjennom alt nå, president, så jeg vil komme tilbake igjen i et senere innlegg.

Kathy Lie (SV) []: I 2022 har jeg vært medlem av den norske delegasjonen i Nordisk råd og sittet i utvalget for velferd. Arbeidet i Nordisk råd har det siste året vært sterkt preget av krigen i Ukraina og Sverige og Finlands NATO-søknader.

Det er selvfølgelig svært viktig som naboland til Russland og nære allierte at de nordiske landene står trygt og godt samlet. I debatten har det vært mye snakk om forsvar og forsvarssamarbeid. Mye har handlet om våpen. Det er naturlig at dette tar mye plass, men det er også en annen viktig debatt som har kommet opp, og som jeg mener bør adresseres i enda sterkere grad, nemlig den sivile beredskapen.

De fleste av oss går ikke rundt og tror at det blir krig i Norden, men på samme måte som vi rigger oss for samarbeid militært, trenger vi å ruste opp samarbeidet over landegrensene når det gjelder infrastruktur, transport, matsikkerhet og helsehjelp. Det er flere sider ved dette. Én side er hvordan vi best hjelper Ukraina, hvor igjen våpendiskusjonene har vært dominerende, men vi har også diskutert hvordan vi skal hjelpe ukrainerne med å bygge opp igjen landet sitt en gang i framtiden. Det er mye som har gått tapt. Mange byer er jevnet med jorden, og det vil bli et enormt stort behov for hjelp til å bygge hus, veier, skoler og sykehus. Vi står også overfor en stor flyktningkrise, hvor vår beste hjelp er å ivareta de menneskene som flykter fra krigen.

Vi trenger også beredskap for andre hendelser, noe vi så tydelig under pandemien. Nordisk råd har jobbet aktivt med disse spørsmålene basert på Enestam-rapporten, som kom med anbefalinger for å styrke samarbeidet om nordisk kriseberedskap. Det har kommet tydelig fram i debattene i Nordisk råd i 2022 hvor vanskelig det har vært, særlig mellom Norge og Sverige, at de to landene håndterte pandemien så forskjellig.

Vi har en lang felles grense, hvor folk har levd nær hverandre som naboer på begge sider av grensen. At to naboer ikke kunne besøke hverandre, at samene ikke kunne drive reinflokken som de pleier, eller at barn ikke fikk ha samvær med begge foreldrene fordi foreldrene bodde i hvert sitt land og grensen var stengt, har skapt mye frustrasjon og satt mange følelser i sving som jeg ikke er helt sikker på at vi har klart å komme helt over ennå.

Vi må sørge for å ha en plan, for det vil komme nye kriser – kanskje ikke i morgen, men en gang i framtiden, og vi vet ikke når. Dette griper også inn i arbeidet med å fjerne grensehindringer. Vi må rigge vår beredskap for et mulig scenario hvor vi må hjelpe hverandre på tvers av landegrensene med forsyning av helt nødvendige varer og tjenester, alt fra friskt vann og mat til helsehjelp. Håndverkere må kunne kjøre fra Norge til Sverige uten å betale moms på sitt eget verktøy. Helsepersonell og andre yrkesgrupper må være godkjent for å jobbe i alle de nordiske landene. Ambulanser må kunne krysse grensen uten å bli tatt for narkotikasmugling fordi de har sterke medisiner om bord. Digitale betalingsløsninger må kunne fungere på tvers av landegrensene, og vi må ha en infrastruktur som gjør transport av varer og personell mulig også i krise.

En sak det har vært jobbet mye med, er en felles standard for yrkesfagutdanningene, slik at våre ungdommer kan ta utdanning i hvilket som helst av de nordiske landene og senere jobbe i hele Norden.

Nordisk råd har også debattert energi- og klimaspørsmål. Også i dette spørsmålet har rådet vært preget av den aktuelle dagsordenen. Energiforsyning har vært et viktig tema og har fått mer vekt i debatten enn hvordan vi kan nå klimamålene. Energiforsyning er selvfølgelig svært viktig, men jeg håper vi kan legge mer vekt på å stanse klimaendringene og redde jordkloden vår i tiden framover. Her er nordområdene og Arktis særdeles viktig. Nordisk råd har bl.a. diskutert cruisetrafikken i nord. Den stadig økende cruisetrafikken rundt Island, Færøyene, Grønland og Svalbard, og også i norske fjorder, setter betydelige klimaavtrykk, og vi er nødt til å ta grep som reduserer klimagassutslippene fra skipstrafikken. Det er også en betydelig beredskapsrisiko at store cruiseskip seiler i grønlandske farvann når vi vet at redningsmannskapet består av ett fly og to helikoptre og at avstandene er enorme. Vi vet jo hvor kritisk det kan bli rundt norskekysten, som er mye nærmere redningstjenesten.

Helt til slutt vil jeg løfte fram likestilling i Norden. De nordiske landene er blant de mest likestilte i verden. Likevel har vi fortsatt utfordringer på flere områder. I arbeidslivet ser vi fortsatt at menn tjener mer enn kvinner, det er flere menn i selskapsstyrene og i konsernledelsen, og over hele Norden er kvinner mest utsatt for vold, trusler og seksuell trakassering. Disse problemstillingene har vært løftet i utvalget for velferd i Norden, men vi må også ta det hjem. Jeg må ærlig si at jeg reagerte og syntes det var skuffende at vi i 2022 valgte to menn som henholdsvis president og visepresident i Nordisk råd for 2023. Dette må vi gjøre bedre i framtiden.

Tobias Drevland Lund (R) []: I en urolig verden og i en urolig tid er et sterkt nordisk samarbeid viktigere enn på lenge. Det at vi jobber tett og godt sammen med våre nordiske naboer, gjør oss sterkere sammen.

Vi i Norden har alle våre grunner til å være stolte av hvor vi kommer fra, men vi kan ha så mange vinterolympiere, fjorder og fjell som bare det – det som gjør meg aller stoltest av å komme fra Norden, er de nordiske velferdsstatene våre. De har ikke kommet av seg selv eller blitt gitt oss i en slags gave ovenfra. Velferdsstaten er nemlig kjempet fram av arbeiderbevegelsene i de nordiske landene og av folk som kom før meg.

Vi må slå ring rundt velferdsstatene våre. Det at vi i utgangspunktet skal være land som tar vare på folk som blir sjuke, som blir gamle, eller dem som av en eller annen grunn ikke har mulighet til å jobbe, gjør våre samfunn bedre og mer solidariske. Det gjør oss sterkere. Det dyreste for samfunnet er fattigdom. Økte forskjeller og lav tillit mellom folk fungerer som gift for et samfunn. Nettopp derfor er det også viktig at vi i denne salen gjør alt vi kan for at forskjellene går ned. Vi har alle forutsetninger for å sørge for at det blir færre barn og unge som vokser opp i fattigdom, enn det er i dag.

Jeg er veldig glad for at utvalget for velferd i Norden, som jeg har sittet i, har hatt stort fokus på nettopp denne tematikken. Derfor fikk vi også vedtatt enstemmig i Nordisk råd at Nordisk ministerråd skal se på de ulike nordiske landenes erfaringer med hva som har økt, og hva som har redusert antall barn og unge som vokser opp i vedvarende lavinntekt, samt å undersøke og sammenligne hvordan pandemien har påvirket barnefattigdom i Norden. Det er viktig, for vi kan ikke bare klappe oss selv på skuldrene og være fornøyde, vi må også se på hva som ikke har fungert, og ikke minst sørge for at vi finner ut hva som fungerer.

Jeg er også veldig glad for at veldig mye av arbeidet i Nordisk råd er av en praktisk karakter, med fokus på hvordan vi kan gjøre grensehindrene færre, og livet til folk i Norden enklere. Som det står i rapporten fra den norske delegasjonen: Blant sakene som har vært i fokus, er digitale betalingsløsninger, skatteordninger for grensependlere og godkjenning av yrkesutdanninger mellom nordiske land. I hverdagen er disse tingene det nordmenn tenker mest på og legger mest merke til i samarbeidet, men støtten her til lands til det nordiske samarbeidet er sterkt også på andre områder. Støtten til et sterkere nordisk samarbeid ligger fast.

Russlands ulovlige og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina har gjort det enda viktigere å stå sammen i Norden i et sterkt samarbeid. Derfor er det også viktig at vi ser på en oppdatering av Helsingforsavtalen i lys av krigen i Ukraina. Jeg er veldig stolt av at Nordisk grønt venstre har fått igjennom en uttalelse i Nordisk råd som slår klart og tydelig fast de nordiske landenes forpliktelse til å sørge for en rettferdig gjenoppbygging av Ukraina.

Jeg vil også takke representanten Lie, som tar opp andre tematikker enn de rent militære. Det er også å styrke sivil beredskap på tvers av landene våre. Det er viktig.

Til slutt: Vi må få på plass et Nordisk ministerråd for transport. Det er jeg glad for at det norske presidentskapsprogrammet denne gangen også slår tydelig fast. Det trengs skal vi bli et grønnere og mer mobilt Norden.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: På denne dag for 118 år siden ble unionen mellom Norge og Sverige oppløst. Unionsoppløsningen endte ikke – slik noen fryktet den gang – med splittelse. Tvert imot fikk vi, etter noen veldig få år, fornyet norsk-svensk og nordisk kraft. Dette samarbeidet har kanskje aldri vært tettere enn det er i dag.

Den alvorlige situasjonen vi står i, med en fullskala angrepskrig i vårt nabolag, har ført til enda dypere, bredere og mer forpliktende nordisk dialog. Finlands og Sveriges forestående inntreden i NATO vitner ikke bare om alvor, men også om fellesskap og solidaritet.

I 2022 hadde Norge formannskapet i Nordisk ministerråd. Retningsgivende for vårt formannskap var Visjon 2030, om Norden som verdens mest integrerte og bærekraftige region innen 2030. Målet om et grønt, sosialt bærekraftig og konkurransedyktig Norden har blitt enda viktigere i en tid preget av uforutsigbarhet og utrygghet.

La meg trekke fram noen av de mange temaene på fjorårets formannskapsagenda.

Styrking av nordisk krisesamarbeid sto sentralt under vårt formannskap, og arbeidet fortsetter. Gjennom å samle kunnskap, erfaring og beredskap står Norden bedre rustet til å møte nye utfordringer. Forsterket samarbeid om bygging av sterke og motstandsdyktige samfunn gir konkret nordisk merverdi.

Det nordiske klimapartnerskapet er grunnleggende. I fjor prioriterte vi særlig arbeidet mot plastforurensning, satsningen på grønn skipsfart og naturbaserte løsninger. I Norden er vi enige om at klima og natur må ses i sammenheng dersom vi skal løse klima- og naturkrisen. Derfor stod vi skulder ved skulder på de to store FN-toppmøtene om klima og miljø.

La meg også trekke fram det viktige grensehinderarbeidet for å styrke mobiliteten mellom våre land. Det gjelder nettopp retten til å flytte, studere, arbeide, handle og etablere virksomhet over grensene uten å havne i en vesentlig dårligere situasjon enn om man hadde holdt seg hjemme. Her er det igangsatt et arbeid på nasjonalt nivå for å se nærmere på enkelte grensehindre, bl.a. det at vår digitale identitet ikke automatisk kan brukes for å logge seg inn på offentlige tjenester i de andre landene.

Regjeringen arbeider også med saker som det samiske grensehinderutvalget har identifisert, som f.eks. deponering av moms før handel av kunsthåndverk på festivaler og markeder. Disse og mange andre saker drives fram av et meget aktivt grensehinderråd.

Vår formannskapsambisjon om å få gjenetablert et ministerråd for transport fikk dessverre ikke tilstrekkelig støtte, men jeg er glad for at det er enighet om at arbeidet med å følge opp Visjon 2030 krever en styrking av det nordiske transportsamarbeidet.

I 2022 ble det gjennomført en midtveisgjennomgang av handlingsplanen for 2021–2024. Jeg er glad for at gjennomgangen viser at vi er på rett vei, og at planen i all hovedsak har levert konkrete resultater. Samtidig viser den at vi må bli flinkere til å synliggjøre nordisk merverdi i det vi gjør. Enda viktigere: Vi må legge inn et betydelig høyere gir om vi skal lykkes med vår felles visjon om et grønt Norden. Disse vurderingene vil være viktige inn i arbeidet med samarbeidsprogrammet 2025–2030 og neste handlingsplan.

I den kritiske tiden vi står i, er styrken i samholdet og samarbeidet mellom Nordisk råd og Nordisk ministerråd viktig. At representanter i denne sal er så engasjerte både i Nordisk råd og i enkeltsaker som styrker nordisk integrasjon, er avgjørende. Nordisk samarbeid handler ikke om festtaler om historien, men om praktiske aspekter ved folks hverdag. Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke det norske presidentskapet i Nordisk råd for god dialog. Nå ser jeg fram til en god debatt i denne sal.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tove Elise Madland (A) []: Norden skal bli den mest berekraftige og integrerte regionen i verda. Eg har gleda av å få vere ein del av Stortingets delegasjon til Nordisk råd i denne perioden, og i Nordisk råd jobbar me saman for å skape eit grønt, konkurransedyktig og sosialt berekraftig Norden. I år har som kjent Noreg presidentskapet i Nordisk råd, og me bruker året til å løfte opp tre viktige område: Me løfter dei unge og deira kvardag, noko som me ser er svært viktig etter pandemien, me løfter òg opp tryggleik, eit tema som har blitt betydeleg aktualisert gjennom pandemien og krigen i Ukraina, og ikkje minst løfter me eit grønt Norden. Me står midt i ei klimakrise, me står i ei naturkrise, og som samfunn skal me gjennom ei stor omstilling. I år er det hovudtemaa for utvalet for eit berekraftig Norden, som eg sit i, og eg har lyst til å trekkje fram dei tre områda me jobbar systematisk innanfor.

For det første jobbar me saman for å nå klimamålet. Krigen i Ukraina har sett Europa i ei energikrise, og heile Norden har høge straumprisar som har skapt uro. Utbygginga av grøn energi for å sikre nok energi og sikre utsleppskutt har prega diskusjonane i Nordisk råd både i føregåande år og i år, og var no seinast tema på hovudsesjonen i Reykjavik. I samband med klimaarbeidet jobbar me òg saman for å fremje fangst og lagring av CO2. Me jobbar òg for å fremje grøne partnarskap og grøne og klimavenlege investeringar, og me deltek på FNs klimatoppmøte og i EUs politikk.

For det andre jobbar me med biodiversitet, og her handlar mykje av arbeidet om å fremje samarbeid og koordinere arbeidet gjennom dei ulike aktørane. Det trengst, for det er mange dyreartar som migrerer over landegrensene, og det er viktig at deira leveområde blir varetekne over heile Norden, og at me gjennom samarbeid kan sikre biodiversiteten. Difor har eg, saman med resten av den sosialdemokratiske gruppa i Nordisk råd, fremja eit medlemsforslag om å koordinere arbeidet for naturvern og naturrestaurering.

For det tredje arbeider me for å fremje sirkulærøkonomi, m.a. ved å jobbe for å kutte matsvinn, sikre gjenbruk og byggje smart. Innan matsvinn har me òg sett korleis sjølvdyrking kan bidra til å gje folk eit meir bevisst forhold til mat. Så den sosialdemokratiske gruppa står på.

Eg har lyst til å trekkje fram at Nordisk råd-samarbeid tek tid, men gjennom systematisk arbeid klarer me å skape samarbeid, grøn vekst og sosial berekraft. Eg har lyst til å avslutte med orda til representanten Arnstad, som sa at det nordiske samarbeidet er blitt bygt stein på stein.

Helge Orten (H) []: Også arbeidet i Nordisk råd har blitt sterkt preget av Russlands angrepskrig i Ukraina. Det har naturlig nok vært tema for mange av diskusjonene i Nordisk råd siden krigen brøt ut. Det har vært bred enighet og en samlet støtte til Ukrainas kamp for frihet og demokrati. Der Putin har ønsket å skape splid, har han oppnådd det motsatte. Europa og USA står samlet i sin støtte til Ukraina og bidrar med våpen og humanitær hjelp. Finland, og forhåpentligvis også snart Sverige, blir NATO-medlem. Det vil styrke sikkerheten og legge til rette for et enda tettere nordisk forsvarssamarbeid innenfor NATO-alliansen.

Nordisk råd arrangerte i september 2022 et møte der våre baltiske kolleger var til stede, sammen med parlamentarikere fra Ukraina og representanter fra opposisjonen i Belarus og Russland. Det var et sterkt møte med sterke historier. Det er viktig for oss i de nordiske landene å bidra med våre erfaringer og vår støtte for frihet, menneskerettigheter og demokrati i disse landene og i andre land.

Norden skal fram mot 2030 bli verdens mest bærekraftige og integrerte region. Det er visjonen som de nordiske landene har blitt enige om, og som skaper både forventninger og forpliktelser i det nordiske samarbeidet. Norge har presidentskapet i Nordisk råd i 2023. Vi har i vårt arbeid satt et trygt og grønt Norden i fokus, i tillegg til at vi har gitt ekstra oppmerksomhet til de unges situasjon.

Pandemien og krigen i Ukraina har gitt oss nye utfordringer. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret, og det er skapt ubalanse i energimarkedet og i tilgangen på viktige råvarer. Arbeidet for å skape en robust energiforsyning i Norden og Europa med tilstrekkelig tilgang på ren og fornybar energi er avgjørende for at vi også skal kunne redusere våre klimagassutslipp. Vi har lang erfaring med kraftutveksling i Norden, og Norge er en betydelig energileverandør i Europa. Forsyningssikkerhet og energisituasjonen vil nok prege diskusjonene i Nordisk råd i tida framover.

Så må vi erkjenne at selv om mye fungerer bra, er det fremdeles en del utfordringer for å gjøre Norden til en enda mer integrert region. Skal vi kunne opptre mest mulig sømløst i Norden, er det fremdeles områder å ta tak i når det gjelder arbeidsutveksling og utdanning. Arbeidet for å redusere grensehinder er svært viktig i den sammenhengen.

Jeg vil også nevne behovet for å få på plass et ministerråd for transport. Det ser nesten ut til at representantene i delegasjonen er koordinert når det gjelder det, og det er viktig at vi følger opp nettopp det. Samferdselsområdet er viktig både for å få etablert mer effektive transportårer og også for å få til den grønne omstillingen i transportsektoren. Vi tror et enda sterkere nordisk samarbeid vil styrke det.

Med det vil jeg si takk for det samarbeidet vi har hatt, både med statsråden og også i delegasjonen, for det føles veldig fruktbart, og jeg tror vi også kan få til mye i tida framover.

Jorodd Asphjell (A) []: Jeg starter der jeg avsluttet mitt forrige innlegg.

Under Nordisk råds hovedsesjon i København i november 2021 var temaet hva Norden kan lære av koronakrisen og hvordan samarbeidet kan styrkes framover. Det var et viktig tema som skapte stor debatt og et bredt engasjement. Nordisk råd har i 2022 jobbet med å styrke samarbeidet på krise- og beredskapsområdet. Ikke minst er spørsmål knyttet til digitale betalingsløsninger og elektronisk ID på tvers i Norden, samt godkjenning av yrkesfagutdanningene mellom nordiske land, viktige temaer for å redusere grensehinder – og for at nye grensehinder ikke blir etablert.

Jeg vil også, som leder av den norske delegasjonen, takke alle 20 medlemmer i delegasjonen for aktivt arbeid og samarbeid for å styrke det nordiske arbeidet i tiden vi er inne i. De fire ulike fagkomiteene utgjør hver for seg viktige områder – innenfor kunnskap og kultur, velferd, vekst og utvikling og et holdbart Norden.

Til slutt vil jeg understreke på nytt at sikkerhetssituasjonen i Europa tilsier et stadig tettere forsvars- og beredskapssamarbeid mellom de nordiske landene, og at viktige erfaringer fra arbeidet med aktuell tematikk i 2022 danner grunnlaget for et godt tverrpolitisk samarbeid i tiden som kommer. Det norske formannskapsprogrammet for 2023 er et trygt, grønt og ungt Norden. Det gjenspeiler den situasjonen vi har vært gjennom i 2022, og det gjenspeiler også den situasjonen vi står midt oppe i.

For å si noe om et ungt Norden, de unges stemmer og unges deltakelse: I 2022 fikk vi vedtatt at vi skulle etablere en sommercamp for ungdommer fra Norden og ungdommer fra Ukraina. Den sommercampen arrangeres nå 17.–20. juli på Utøya, og den er fulltegnet. Det er viktig med tanke på at nordiske ungdommer og ukrainske ungdommer som er på flukt og er bosatt i Norden nå, kan komme sammen og diskutere viktige spørsmål som angår Ukraina: å bygge opp samfunnet på nytt når krigen en gang tar slutt, for å ta vare på de demokratiske verdiene som vi i Norden er veldig stolte av.

Så til merverdien i det nordiske samarbeidet: Det er viktig, det er trygt, og det skal vi bære fram. Det må vi utvikle i tiden som kommer, og da – som statsråden sier – trenger vi et enda tettere og bedre samarbeid mellom Ministerrådet og Nordisk råd for å nå målet, bl.a. om et transportministerium, som vil løse visjonen for Norden.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Den 8. mai besøkte Catarina Deremar fra den svenske Riksdagen og jeg Røde Kors Nordic United World College i Fjaler. Vi sitter i Nordisk råds utvalg for kunnskap og kultur. Den fellesnordiske videregående skolen er grunnlagt etter avtale mellom Ingvar Carlsson, Gro Harlem Brundtland og Bertel Haarder. 200 elever fra 91 land, der 30 pst. av elevene er fra Norden, møtte oss. Det var et sterkt sted å være på frigjøringsdagen. Det er et mål at flere ungdommer skal studere i Norden. Fjaler er ett av mange alternativ.

Nordisk samarbeid kan virke selvfølgelig, men alle fellesskap krever vilje, velvilje og politisk lederskap. Historien viser at Nordisk fellesskap må røktes, står det i meldingen.

Den nordiske språkforståelsen er under sterkt press, særlig fra engelsk. Finlands tidligere forsvarsminister, Jan-Erik Enestam, skrev i 2021 om styrking av sivil kriseberedskap i Norden. Rapporten hevder at svekket språkforståelse er et av problemene for kriseberedskapen i Norden. Han skriver også at nordisk kultur- og forskningsarbeid-, fritids- og ungdomsarbeid er viktig for å styrke nordisk identitet, samhørighet og tillit.

Utveksling av skoleelever, studenter og lærere er viktig for å opprettholde kunnskapen om nordiske språk. 95 pst. av unge i Norden mener engelsk er lett å forstå. Samtidig er to tredjedeler enig i at å forstå skandinaviske språk er viktig for det nordiske fellesskapet. Felles nordisk språkforståelse er også viktig for et felles arbeidsmarked.

Forslag om nye nordiske kostholdsråd skal legges fram i sommer og har allerede skapt mye debatt. Ti år etter forrige revisjon skal overvekt, fedme og bærekraft inn. To forskere fra Norge og flere nordiske forskere har trukket seg fra utarbeidelsen av bærekraftsdelen av rådene. Er bærekraftig matproduksjon i Norge lik som i Danmark? Er det ikke klimasmart å produsere kjøtt av gress i Utkant-Norge? De nordiske kostholdsrådene danner grunnlag for våre norske kostholdsråd. Jeg forventer norske kostholdsråd der selvforsyning og sunn og variert norsk mat gjør at vi opprettholder tilliten til kostholdsrådene. Trygg mat, sunt kosthold og matglede er del av Ministerrådets gjeldende samarbeidsprogram. La oss få det.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Representanten Kleveland nevnte frigjøringsdagen i sitt innlegg. I dag er det dagen for unionsoppløsningen, og det føles kanskje spesielt meningsfylt å diskutere nordisk samarbeid på en dag som denne. Jeg vet at også Riksdagen i Sverige debatterer meldingen om nordisk samarbeid i dag.

I en tid med krig og uro i våre nærområder er det nordiske samarbeidet i en ny situasjon. De nordiske landene har den siste tiden tatt store skritt i samme retning. Det er både gledelig og viktig. De nordiske landene står overfor mange av de samme utfordringene, og jeg er overbevist om at vi finner de beste løsningene når vi trekker sammen. Koronapandemien viste at vi har et stort potensial for forbedret nordisk samarbeid om kriseberedskap. Lærdommer fra pandemihåndteringen må brukes og følges opp i det pågående arbeidet for økt beredskapssamarbeid, slik at vi står bedre rustet i møte med nye krisesituasjoner.

For meg som representerer et grensefylke, er det viktig at vi i det nordiske samarbeidet også løfter de mindre praktiske sakene som innbyggerne, spesielt i grenseområdene, opplever i hverdagen. For to uker siden deltok jeg sammen med andre representanter fra østfoldbenken og riksdagsrepresentanter fra grenseområdene på svensk side på et møte i regi av Svinesundskomiteen.

Grensekomiteene utgjør en viktig og velfungerende struktur for grenseoverskridende politiske dialoger og er nyttige møteplasser for å diskutere og videreutvikle det norsk-svenske samarbeidet, spesielt knyttet til de utfordringene som grenseboerne møter i sin hverdag. De var glad for at det tas tak i grensehindre som hindrer mobilitet over grensen, men uttrykte bekymring for de skadene på det felles arbeidsmarkedet som stengingen av grensen under pandemien medførte. De fortalte at pendlingen har gått ned etter pandemien, og at svenskene i dag nøler med å ta jobb på den andre siden av grensen. Dette er problematisk, for det er mangel på arbeidskraft i både Sverige og Norge. Utveksling av arbeidskraft og arbeidsplasser over grensen er avgjørende for vekst i grenseregionen.

For å løse et viktig grensehinder og få et mer fleksibelt arbeidsmarked over landegrensene må de bransjestyrte fagutdanningene koordineres og fagbrev fra ett nordisk land kunne godkjennes i de andre landene – slik at f.eks. en elektriker fra Norge skal kunne jobbe i Sverige eller Finland og vice versa. Det er også viktig at vi får til en harmonisering av nordiske byggeregler. Dette kan føre til økt konkurranse, større markeder for produkter, smarte løsninger for den grønne omstillingen og dermed billigere boliger.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg ønsker å benytte anledningen til kort å kommentere noen elementer som er trukket opp i debatten. Den nye geopolitiske situasjonen verden står i, har naturlig gitt oss et momentum for å fokusere på beredskap og forsyning. Fokus på kortere forsyningslinjer og samarbeid om beredskap i Norden er i høyeste grad satt på dagsordenen.

Jeg vil også henlede oppmerksomheten på hvordan koronapandemien ga oss økt oppmerksomhet om konsekvensene av grensehindre. Flere av representantene har i debatten nevnt sterke møter med både grensekomiteer og enkeltindivider som ble hardt rammet av konsekvensene av nedstengingen av grensene. Jeg er opptatt av at vi i forbindelse med evalueringen av koronahåndteringen, som er en debatt som nå kommer opp, også i fellesskap løfter det nordiske perspektivet for å sørge for at dette er noe som ivaretas enda bedre dersom en lignende situasjon skulle oppstå.

Arbeidet med nedbygging av grensehindre er et svært givende arbeid. Jeg vil understreke det representanten Asphjell også nevnte, at de aller mest lavthengende fruktene i dette arbeidet kanskje er å unngå nye grensehindre, som lett kan oppstå i vår digitaliserte verden.

La meg også understreke viktigheten av kultur- og språksamarbeid, som representanten Kleveland tok opp. Felles språk, kultur og grunnleggende verdier er grunnmuren i det nordiske samarbeidet, noe vi må løfte ikke bare i en nordisk kontekst, men også i alle andre sektorsammenhenger i denne salen.

Presidenten []: Flere har ikke tegnet seg til sakene nr. 7 og 8.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel