Voteringer

Votering i sak nr. 7, debattert 16. mai 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Alfred Jens Bjørlo og Guri Melby om tiltak for å ta vare på mer natur i kommunene (Innst. 315 S (2022–2023), jf. Dokument 8:159 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 7, tirsdag 16. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt ni forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Une Bastholm på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 2–6, fra Une Bastholm på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 7, fra Une Bastholm på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 8 og 9, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre

Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Venstre.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en arealavgift for naturinngrep.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at man begrenser naturinngrep ved utbygging av nye veianlegg, og stille krav om erstatningsarealer ved tap av natur.»

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 94 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en arealavgift for naturinngrep.»

Venstre har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–6, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av en statlig belønningsordning for kommuner som lykkes med arealnøytral utvikling.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for mer lokalt vern av naturområder ved å støtte etablering av markagrenser med forskrifter der kommuner går inn for dette.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av en statlig natur- og miljøklagenemnd for arealvedtak som griper inn i naturområder, etter modell av tilsvarende ordninger i Sverige og Danmark.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om arealregnskap ved alle nye bygge- og infrastrukturprosjekter.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forby all nedbygging av myr.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.46)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:159 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Alfred Jens Bjørlo og Guri Melby om tiltak for å ta vare på mer natur i kommunene – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa utrede og innføre Natursats etter modell av Klimasats for å gi kommunane eit nytt verktøy i arbeidet med å ta vare på naturen.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 80 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.19)

Votering i sak nr. 8, debattert 16. mai 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad om utslippskutt med biodrivstoff og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Kristoffer Robin Haug og Lan Marie Nguyen Berg om økt produksjon og forbruk av biogass (Innst. 312 S (2022–2023), jf. Dokument 8:172 S (2022–2023) og Dokument 8:188 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 16. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt elleve forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Terje Halleland på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 3 –5, fra Sofie Marhaug på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 6, fra Sofie Marhaug på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 7 og 8, fra Sofie Marhaug på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 9, fra Sofie Marhaug på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 10, fra Rasmus Hansson på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 11, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 11, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre Enova-støtten til innkjøp av lette elvarebiler, og sikre at vi når målet om at alle nye lette elvarebiler som selges er nullutslipp i 2025.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 82 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre Enova-støtten til innkjøp av biogasslastebiler.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 68 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 innføre en myndighetsstyrt registreringsordning for biodrivstoff som brukes ut over omsetningskravet.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.58)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko i løpet av 2023.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi biogasskjøretøy fritak for bompenger.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 utrede en reduksjonsplikt i maritim sektor, hvor alle fornybare drivstoff vurderes.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.32)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 legge fram en plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen forslag til statsbudsjett for 2024 komme tilbake til Stortinget med forslag til en opptrappingsplan for biodrivstoff i luftfarten, med mål om minst 15 pst. avansert biodrivstoff-innblanding innen 2030.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 legge til rette for en frivillig ordning for bruk av biodrivstoff i luftfarten ut over omsetningskravet. En slik ordning kan gjøre det mulig for selskaper og enkeltpersoner å kjøpe bærekraftig fornybart drivstoff (SAF) i luftfarten. Ordningen bør åpne for samarbeid mellom flyselskap, drivstoffprodusenter og næringslivet.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Enova og/eller Bionova mandat og ressurser til å støtte oppskalering av biogassproduksjonen i Norge til 10 TWh innen 2035.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Bionova tilleggsmandat til å støtte en oppskalering av biogassproduksjonen med 1 TWh årlig fra 2024.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 68 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for økt produksjon av og etterspørsel etter biogass, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024.

II

Stortinget ber regjeringen utrede om noen av de offentlige fergesambandene kan driftes på biogass.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 9, debattert 16. mai 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Birgit Oline Kjerstad, Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes om offentlig eierskap til vindkraft (Innst. 313 S (2022–2023), jf. Dokument 8:171 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 16. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem fire forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 3, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 4, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om en ordning for å sikre offentlig eierskap til vindkraftverk når eksisterende konsesjoner utløper og eventuelt skal fornyes.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i konsesjonslovgivningen for vindkraft, slik at det blir de samme krav til offentlig eierskap for vindkraft som for vannkraft.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.12)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag som pålegger vindkraftkonsesjonærene en årlig avsetning som er tilstrekkelig stor til å dekke fremtidige kostnader knyttet til opprydding av vindkraftområdet når konsesjonen utløper.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge norske vindkraftselskap å oppgi detaljer om eierforhold som konsesjonsvilkår og i forbindelse med eier-/finansieringsskifte. Disse detaljene må inkludere reelle rettighetshavere (med terskel på 5 pst. eierandel), eierkjeden som knytter selskapet til reelle rettighetshavere, fullstendig konsernstruktur bakover i eierkjeden og detaljerte opplysninger om finansiering.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.28)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:171 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Birgit Oline Kjerstad, Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes om offentlig eierskap til vindkraft – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 87 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.58)

Presidenten: Stortinget går da videre til å votere over sakene fra mandag 22. mai.

Votering i sak nr. 1, debattert 22. mai 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i vaktvirksomhetsloven (særregler for lærlinger i sikkerhetsfaget og for skoleelever med faget yrkesfaglig fordypning mv.) (Innst. 346 L (2022–2023), jf. Prop. 66 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 1, mandag 22. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i vaktvirksomhetsloven (særregler for lærlinger i sikkerhetsfaget og for skoleelever med faget yrkesfaglig fordypning mv.)

I

I lov 5. januar 2001 nr. 1 om vaktvirksomhet gjøres følgende endringer:

§ 8 overskriften skal lyde:

Krav til ansatte mv.

§ 8 første ledd skal lyde:

Den som skal tilsettes i foretak som omfattes av loven, og som enten skal utføre vakttjeneste eller ha oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste, må ha tilfredsstillende vandel. Vandelskravet gjelder tilsvarende for lærlinger i sikkerhetsfaget og for skoleelever med faget yrkesfaglig fordypning som har praksis i foretak som omfattes av loven. Det kan kreves uttømmende og utvidet politiattest. Personer som nevnt i første punktum må være fylt 18 år. Lærlinger i sikkerhetsfaget kan likevel tilsettes i foretak som omfattes av loven og utføre vakttjeneste eller ha oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste før de er fylt 18 år.

§ 19 første ledd skal lyde:

Departementet skal gi forskrifter om egenvakthold, krav til uttømmende og utvidet politiattest for personer som nevnt i § 3, den nærmere gjennomføringen av § 4 første ledd annet punktum (årlig kontroll), § 8 første ledd første og annet punktum (kravet om tilfredsstillende vandel og om politiattest), § 9 (krav til utdanning, herunder om dispensasjon fra utdanningskravet og om godkjenning av utenlandske utdanninger), § 10 (uniformering), § 11 (legitimasjon), § 13 (bruk av hund) og § 16 (opplysnings- og rapporteringsplikt).

II

Endringene trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 22. mai 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om å heve strafferammen for menneskehandel (Innst. 350 S (2022–2023), jf. Dokument 8:161 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 2, mandag 22. mai

Presidenten: Under debatten har Tor André Johnsen satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve strafferammen i straffeloven §§ 257 og 258 om menneskehandel til henholdsvis inntil 10 års og inntil 15 års fengsel.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:161 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om å heve strafferammen for menneskehandel – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 84 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.33)

Votering i sak nr. 3, debattert 22. mai 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Guri Melby, Sofie Høgestøl og Ane Breivik om lovregulering av skjulte etterforskningsmetoder (Innst. 349 S (2022–2023), jf. Dokument 8:167 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 3, mandag 22. mai

Presidenten: Under debatten har Andreas Sjalg Unneland satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om lovregulering av i dag ikke lovregulerte skjulte etterforskningsmetoder.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:167 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Guri Melby, Sofie Høgestøl og Ane Breivik om lovregulering av skjulte etterforskningsmetoder – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble innstillingen vedtatt med 81 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.46)

Votering i sak nr. 4, debattert 22. mai 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Frank Edvard Sve, Hans Andreas Limi og Marius Arion Nilsen om å delegere myndighet til å utføre ADR-kontroll av kjøretøy til godkjente verksteder (Innst. 345 S (2022–2023), jf. Dokument 8:174 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 4, mandag 22. mai

Presidenten: Under debatten har Tor André Johnsen satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen delegere myndighet til å gjennomføre ADR-kontroll av kjøretøy til godkjente verksteder.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:174 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Frank Edvard Sve, Hans Andreas Limi og Marius Arion Nilsen om å delegere myndighet til å utføre ADR-kontroll av kjøretøy til godkjente verksteder – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 87 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.37)

Votering i sak nr. 5, debattert 22. mai 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Grete Wold og Freddy André Øvstegård om å utvikle og styrke meddommertjenesten (Innst. 344 S (2022–2023), jf. Dokument 8:178 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 5, mandag 22. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem fire forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Andreas Sjalg Unneland på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre
forslagene nr. 3 og 4, fra Andreas Sjalg Unneland på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i en utredning se på alternativer som plikt til å tjenestegjøre som meddommer, økt honorar for meddommere og løpende opptak til ordningen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en opptrappingsplan for å øke honoraret for meddommere.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.16)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:178 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Grete Wold og Freddy André Øvstegård om å utvikle og styrke meddommertjenesten – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i dagens meddommerordning slik at meddommere i større grad gjenspeiler befolkningen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide føringer for hvordan man skal sikre tilstrekkelig representasjon i valget av meddommere.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble innstillingen vedtatt med 82 mot 17 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.50)

Votering i sak nr. 6, debattert 22. mai 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Årsrapport for 2022 fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag (Innst. 352 S (2022–2023), jf. Dokument 14 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6, mandag 22. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 14 (2022–2023) – Årsrapport for 2022 fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Sak nr. 7 var interpellasjon.

Votering i sak nr. 8, debattert 22. mai 2023

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3 i Agder (Innst. 357 S (2022–2023), jf. Prop. 88 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 8, mandag 22. mai

Presidenten: Under debatten har Frank Edvard Sve satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Prop. 88 S (2022–2023) Utbygging og finansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3 i Agder sendes tilbake til regjeringen.

Stortinget ber regjeringen raskt fremme forslag om offentlig finansiert utbygging av veiprosjektene omfattet av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3 i Agder. Det forutsettes bedre fremkommelighet og kortere reisetid for bilistene.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.43)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget slutter seg til delvis bompengefinansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3 i Agder.

II

Stortinget samtykker i at bompengeselskapet Ferde AS får tillatelse til å ta opp lån og kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3. Vilkårene går frem av Prop. 88 S (2022–2023).

III

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet Ferde AS om delfinansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3. Avtalen gir bompengeselskapet rett til å kreve inn bompenger innenfor de vilkårene Prop. 88 S (2022–2023) fastsetter.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 77 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.03)

Votering i sak nr. 9, debattert 22. mai 2023

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i utbyggingen og bompengeopplegget for E39 Kristiansand vest-Røyskår i Agder fylke (Innst. 384 S (2022–2023), jf. Prop. 89 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 9, mandag 22. mai

Presidenten: Under debatten har Frank Edvard Sve satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Prop. 89 S (2022–2023) Endringer i utbyggingen og bompengeopplegget for E39 Kristiansand vest–Røyskår i Agder fylke sendes tilbake til regjeringen.

Regjeringen bes raskt fremme nytt forslag til fullverdig utbygging av E39 i Agder med statlig finansiering.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.37)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget slutter seg til det reviderte bompengeopplegget for det delvis bompengefinansierte prosjektet E39 Kristiansand vest–Røyskår.

II

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet Ferde AS om endret bompengeopplegg for prosjektet E39 Kristiansand vest–Røyskår. Avtalen gir bompengeselskapet rett til å kreve inn bompenger innenfor de vilkårene Prop. 89 S (2022–2023) fastsetter.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 81 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.57)

Votering i sak nr. 10, debattert 22. mai 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Naomi Ichihara Røkkum, Guri Melby, Alfred Jens Bjørlo, Abid Raja og Ane Breivik om å unnta studentboliger og la kommuner helt eller delvis unnta klima- og miljøvennlige bygg fra eiendomsskatt (Innst. 316 S (2022–2023), jf. Dokument 8:164 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 10, mandag 22. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Irene Heng Lauvsnes på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 2, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tilføyelse av et unntak for studentboliger i eigedomsskattelova § 5.»

Votering:

Forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 90 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.39)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:164 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Naomi Ichihara-Røkkum, Guri Melby, Alfred Jens Bjørlo, Abid Raja og Ane Breivik om å unnta studentboliger og la kommuner helt eller delvis unnta klima- og miljøvennlige bygg fra eiendomsskatt – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et unntak for klima- og miljøvennlige bygg i eigedomsskattelova § 7 eller § 12.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 63 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.25)

Votering i sak nr. 11, debattert 22. mai 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Erlend Wiborg, Bård Hoksrud, Himanshu Gulati, Terje Halleland, Sivert Bjørnstad, Marius Arion Nilsen, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt og Frank Edvard Sve om fjerning av eiendomsskatt (Innst. 343 L (2022–2023), jf. Dokument 8:187 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 11, mandag 22. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem tre forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Roy Steffensen på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 3, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å fjerne grensen for maksimal eiendomsskatt.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:187 L (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Erlend Wiborg, Bård Hoksrud, Himanshu Gulati, Terje Halleland, Sivert Bjørnstad, Marius Arion Nilsen, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt og Frank Edvard Sve om fjerning av eiendomsskatt – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 1 og 2 fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med de nødvendige lovendringsforslag for at alle boliger og fritidsboliger blir unntatt fra eiendomsskatt fra 1. januar 2024.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for avvikling av eiendomsskatten for næringseiendom, herunder kraftanlegg og nett.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 1 og 2 fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 86 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.37)

Votering i sak nr. 12, debattert 22. mai 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ane Breivik, Grunde Almeland og Ingvild Wetrhus Thorsvik om en mer bærekraftig handlingsregel (Innst. 317 S (2022–2023), jf. Dokument 8:138 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 12, mandag 22. mai

Presidenten: Under debatten har Sveinung Rotevatn satt frem et forslag på vegne av Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en justering av handlingsregelen.»

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:138 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ane Breivik, Grunde Almeland og Ingvild Wetrhus Thorsvik om en mer bærekraftig handlingsregel – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslaget fra Venstre.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Venstre ble innstillingen vedtatt med 96 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.22)

Presidenten: Vi går da over til å votere over sakene nr. 1–12 samt sak nr. 18 på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1–5, debattert 23. mai 2023

Presidenten: Sakene nr. 1–5 er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 57 til og med 61.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 6, debattert 23. mai 2023

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Mona Fagerås, Ingrid Fiskaa og Freddy André Øvstegård om ti grep for å rekruttere og beholde flere lærere og ansatte i skole og barnehage (Innst. 366 S (2022–2023), jf. Dokument 8:211 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt ti forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Himanshu Gulati på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre
forslagene nr. 2–5, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre
forslagene nr. 6–10, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslagene nr. 6–10, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre målrettede tiltak for å rekruttere flere gutter til lærerutdanningene, herunder særlig minoritetsspråklige gutter, eksempelvis pilotering av rollemodellordninger og hospiteringsordninger som lar gutter i skolen bli kjent med yrkene. Tiltakene må følges opp med forskning og evaluering.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med rekrutteringsstipend for å kvalifisere søkere til undervisningsstillinger og ordningen med utdanningsstipend for allerede ansatte, gjennom PPU, PPU-Y eller yrkesfaglærerutdanning, til også å gjelde for grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn og grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ny ordning for at personer som dropper ut av de femårige grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen, kan kvalifisere seg for ansettelse i skolen, når nåværende ordning går ut i 2025.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et prosjekt for hele, faste stillinger i skoler og barnehager sammen med partene i arbeidslivet.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet legge til rette for ordninger med fast ansatte for å dekke vikarbehov i skole og barnehage, både med kvalifisert personell til pedagogstillinger og annet personell til andre stillinger, og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.40)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–5, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med arbeidslivets parter forskriftsfeste ordningen med veiledning for nyansatte lærere i barnehage og på alle trinn i grunnskole og videregående skole innen utgangen av våren 2024.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en oppgavedelingsveileder for skolen, slik at man tydeliggjør de ulike yrkesgruppenes ansvarsområder i skolen, i samarbeid med de relevante partene i skolen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke kontaktlærerressursen for å gi lærere tid til kontaktlæreroppgaven i tillegg til sine andre undervisningsoppgaver.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sammen med utdanningsinstitusjonene og lærerorganisasjonene utrede og komme tilbake med en plan for å øke opptaket til lærerutdanningene, inkludert å legge bedre til rette for å tilby lærerutdanninger utenfor studiestedene for ansatte og søkere som vil kvalifisere seg.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette kunnskapsinnhenting som inkluderer:

– en utredning av årsaker til at lærerutdannede, med et særlig fokus på nyutdannede lærere, forlater læreryrket.

– en risikoanalyse av lærermangelen, som vurderer konsekvenser av den omfattende bruken av ansatte i undervisningsstilling uten lærerutdanning og bruken av ufaglærte i barnehagen.

– en utredning av lærernes fysiske og psykososiale arbeidsforhold og arbeidsbelastning i skoleverket.

Basert på resultatene av kunnskapsinnhentingen bes regjeringen legge fram tiltak for å holde på lærerne i skoleverket, forbedre lærernes arbeidshverdag og styrke hele laget i skolen med relevant kompetanse.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 68 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.20)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen lage en strategi for økt rekruttering av lærere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte om strategien. Strategien må sees i sammenheng med ordningene for veiledning av nyutdannede, etter- og videreutdanningstilbudet, nye karriereveier for lærere i skolen og den varslede profesjonsmeldingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 7, debattert 23. mai 2023

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt og Seher Aydar om frys av salg av barnehageeiendom (Innst. 367 S (2022–2023), jf. Dokument 8:204 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten har Grete Wold satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt fryse alle transaksjoner som innebærer at eierskap til eiendom i barnehagesektoren endres, inntil den varslede helhetlige gjennomgangen av barnehageloven er vedtatt og trådt i kraft, og komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendig.»

Det voteres alternativt mellom forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:204 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt og Seher Aydar om frys av salg av barnehageeiendom – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 87 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.30)

Votering i sak nr. 8, debattert 23. mai 2023

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i vegtrafikkloven (Tolletatens testing av om fører av motorvogn er ruspåvirket) (Innst. 375 L (2022–2023), jf. Prop. 59 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i vegtrafikkloven (Tolletatens testing av om fører av motorvogn er ruspåvirket)

I

I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk gjøres følgende endringer:

§ 17 første ledd tredje punktum skal lyde:

Registreringspliktig kjøretøy som er avregistrert eller er uten lovlige kjennemerker, skal ikke være parkert utover 14 dager på offentlig veg eller privat veg skiltet med offentlig trafikkskilt.

§ 22 a paragrafoverskriften skal lyde:

§ 22 a Politiets testing av ruspåvirkning

Ny § 22 c skal lyde:

§ 22 c Tolletatens testing av ruspåvirkning

Tolletaten kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om motorvognføreren er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel når motorvognen er stanset i kontroll etter vareførselsloven § 8-1 første ledd, jf. § 8-2 bokstav b.

Dersom testresultatet gir grunn til å tro at føreren av motorvognen har overtrådt bestemmelsen i § 22, skal politiet straks varsles. Tolletaten kan holde føreren tilbake med makt dersom føreren forsøker å unndra seg testing eller inntil føreren er overlevert politiet. Maktbruken må være nødvendig og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget

Votering i sak nr. 9, debattert 23. mai 2023

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg og Himanshu Gulati om å videreføre Flytoget som selvstendig transportselskap (Innst. 380 S (2022–2023), jf. Dokument 8:175 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Trond Helleland på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
forslag nr. 2, fra Morten Stordalen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen tildele Flytoget en egen trafikkavtale som varer minimum til 2033, slik at det sikres en bedre kapasitetsutnyttelse til en lavere kostnad for staten.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.37)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:175 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg og Himanshu Gulati om å videreføre Flytoget som selvstendig transportselskap – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest avklare at Flytoget skal fortsette som selvstendig togselskap, og slik sikre at selskapet har mulighet til å være leverandør av togtjenester også etter at dagens konsesjonsperiode utløper.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble innstillingen vedtatt med 59 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.17)

Votering i sak nr. 10, debattert 23. mai 2023

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars Haltbrekken om å nedskalere miljøfiendtlige motorveier (Innst. 379 S (2022–2023), jf. Dokument 8:176 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 24 forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Frank Edvard Sve på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 2, fra Frank Edvard Sve på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 3, fra Mona Fagerås på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre
forslagene nr. 4–24, fra Mona Fagerås på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en prøvestenging av Hammersborgtunnelen.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 80 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle den særnorske standarden med utbygging av 2/3-feltsvei og legge til grunn utbygging av smal firefelts vei som ny standard.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse planene om Møreaksen og heller utbedre dagens vei.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 73 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.36)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:176 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars Haltbrekken om å nedskalere miljøfiendtlige motorveier – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 4–24, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse planene om E39 Ådland–Svegatjørn (Hordfast).»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse planene om ny E18 på strekningen Ramstadsletta–Nesbru–Drengsrud.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E6 Nedgård–Ulsberg–Berkåk–Vindåsliene til 2/3 felt og 90 km/t, kombinert med utbedring av dagens vei.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E134 Saggrenda–Elgsjø til 2/3 felt for 90 km/t.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E39 Mandal–Lyngdal øst til en trefeltsvei, kombinert med å bygge en lengre tunnel ved Skreheia, flere viltoverganger og justering av tunnelløsning og veitrasé på Vrå for å verne om naturverdier.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse planene om ny E39 Lyngdal vest–Ålgård og heller utbedre dagens vei med midtrekkverk og forbikjøringsfelt.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse planene om ny E39 Ålgård–Hove med 90 km/t og tunnel med to felt og bruk av eksisterende vei til lokaltrafikken, og sette i gang en planprosess for gjenåpning av Ålgårdbanen.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E16 mellom Kløfta og Kongsvinger og heller utbedre dagens vei i kombinasjon med noen nybygde delstrekninger.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny rv. 4 Hunndalen (Gjøvik)–Mjøsbrua til fordel for utbedring og sikring av dagens vei, kombinert med for eksempel en tunnel forbi Dalsjordet og en tunnel gjennom Gjøvik.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E18 Grimstad–Arendal og sikre økt gjenbruk av dagens trasé.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse planene om ny E18/E39 Ytre ringvei i Kristiansand.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse planene om utvidelsen av E39 Smiene–Harestad og heller sikre avbøtende tiltak langs dagens vei, som lang kulvert på Tasta.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E16/E39 Fjøsanger–Arna–Vågsbotn–Klauvaneset til en tofeltsvei med fysisk midtdeler og fartsgrense på 80 km/t. Regjeringen bes sørge for at dagens vei mellom Nesttun og Arna oppgraderes og sikres, og at det bygges tunnel forbi Grimesvingene.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E6 Korporalsbrua–Gyllan–Kvål og heller utbedre dagens vei, eventuelt med 2/3 felt og tunnel i ny trasé nord for Røskaft.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E6 Åsen–Steinkjer og heller utbedre dagens vei.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for rv. 4 Oslo–Gjøvik og utbedre de gjenværende strekningene som ikke er utbygd eller er under utbygging.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kraftig nedskalere planene om ny rv. 25 mellom Hamar og Løten og heller utbedre dagens vei.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E18 Tvedestrand–Bamble til 2/3-feltsvei.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at 2/3-feltsvei med midtrekkverk og fartsgrense 90 km/t blir standarden i veinormalene for veier med årsdøgntrafikk mellom 6 000 og 15 000, og at firefeltsvei kun brukes for veier med større trafikkmengde.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne åpningen i veinormalene for å bygge ny firefeltsvei ved årsdøgntrafikk under 15 000.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen oppdaterer sin håndbok for konsekvensanalyser slik at den er i tråd med nullvekstmålet og godsoverføringsmålet, og slik at befolkningsvekst i byene ikke skal utløse kapasitetsøkende motorveiprosjekt.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen vedtatt med 85 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.10)

Votering i sak nr. 11, debattert 23. mai 2023

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle, Alfred Jens Bjørlo, Helge Orten, Anna Molberg, Tage Pettersen og Grunde Almeland om å dempe prisveksten på mat og styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer (Innst. 370 S (2022–2023), jf. Dokument 8:222 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

forslagene nr. 1–3, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 4–6, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
forslag nr. 7, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet
forslag nr. 8, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre og Venstre

Det voteres over forslag nr. 8, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede målrettede justeringer av importvernet som kan gjøres på enkelte varer innen utløpet av 2024, innenfor de landbrukspolitiske målsettingene, med mål om å redusere prisen på enkelte varer.»

Votering:

Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 74 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en stortingsmelding som gjennomgår tollvernet, og som bør utrede sammenhengene mellom tollvernet, landbruket og dagligvaresektoren – herunder utrede konsekvensene av reduksjon eller justering av tollvernet.»

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 66 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.19)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–6, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå tolltariffer med sikte på økt fleksibilitet for tilberedte næringsmidler.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå innretningen og finansieringen av markedsreguleringsordningene, slik at de virker effektivt og bidrar til økt konkurranse.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig utredning av prisutjevningsordningen for melk som kan bidra til å sikre langsiktig og forutsigbar konkurranse i meierisektoren, og komme tilbake til Stortinget med en proposisjon eller stortingsmelding om dette senest våren 2024.»

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 62 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.54)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet har de nødvendige verktøy og håndhever konkurranseloven, slik at forbruker ikke blir skadelidende ved manglende konkurranse.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at markedsdata som viser utviklingen i markedsandeler på kjedenivå i dagligvarehandelen, publiseres jevnlig.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som i større grad kan sikre åpenhet og transparens i hele verdikjeden for dagligvarer.»

Samtlige øvrige partier har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble enstemmig vedtatt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:222 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle, Alfred Jens Bjørlo, Helge Orten, Anna Molberg, Tage Pettersen og Grunde Almeland om å dempe prisveksten på mat og styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer – vedtas ikke.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.49)

Votering i sak nr. 12, debattert 23. mai 2023

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i konkurranseloven (søksmålskompetanse for Konkurransetilsynet) (Innst. 377 L (2022–2023), jf. Prop. 63 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 12

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i konkurranseloven (søksmålskompetanse for Konkurransetilsynet)

I

I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger gjøres følgende endringer:

§ 39 fjerde og nytt femte ledd skal lyde:

Søksmål om Konkurranseklagenemndas vedtak skal rettes mot staten ved Konkurransetilsynet eller mot det eller de foretakene som er part i saken for Konkurranseklagenemnda, jf. femte ledd. Søksmål anlegges for Gulating lagmannsrett.

Staten ved Konkurransetilsynet kan bare reise søksmål om Konkurranseklagenemndas vedtak i saker om håndheving av konkurranseloven §§ 10 og 11, § 12 tredje og femte ledd, forskrift gitt i medhold av § 14, og EØS-avtalen artikkel 53 og 54.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Departementet kan gi overgangsregler.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 78 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.19)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 82 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.38)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 23. mai 2023