Presidenten
[12:43:33 ]: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Lise Selnes (A) [12:44:06 ] (ordfører for saken): Først vil
jeg si tusen takk til komiteen for godt arbeid. Her er det blitt
gjennomført en skriftlig høring, og vi har fått inn seks høringsinnspill.
Det er i saken lagt fram fem forslag. De avvises av et flertall
i komiteen, fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, men komiteen
anerkjenner at det kan være utfordringer med digitale læremidler.
Digitale læremidler
kan både forsterke og redusere sosiale, økonomiske og kulturelle
forskjeller. Komiteen mener det er viktig å lære seg å lese både
på papir og digitalt. For Arbeiderpartiet er lesing og gode leseferdigheter
som bygges opp gjennom leseglede, viktig, og regjeringen har varslet
at de er i gang med en ny lesestrategi. Det er også varslet en egen
gjennomgang av barn og unges skjermbruk. I dette ligger det også
en ambisjon for Arbeiderpartiet om å få mer kunnskap om konsekvensene
og bruken av digitale læremidler i skolen.
Gjennom RNB har
det kommet 150 mill. kr som en tilleggsbevilgning til lærebøker
i skolen. Dette er en viktig bevilgning som også er med på å bygge
oppunder den fagfornyelsen som har kommet. Av disse skal 30 mill. kr
gå til kompetanse i skolene. Samtidig skal det bli flere fysiske
lærebøker i skolene, og ikke minst skal 5 mill. kr gå til samisk.
I forslagene reises
spørsmålet rundt hvorvidt for mye digital undervisning i skolen
fører til dårligere ferdigheter hos elevene. Det er viktig for Arbeiderpartiet å
understreke at læring gjennom digitale læremidler også er bra, og
kan være bra. Det er viktig at det brukes målrettet, og det er viktig
at det brukes på en kunnskapsbasert måte, men det er også viktig
at barn og unge får mulighet til å lære å lese på papir, altså gjennom
bøker. For Arbeiderpartiet er det helt avgjørende at vi er kunnskapsbaserte
i inngangen til disse spørsmålene. Vi ønsker at våre barn og unge
skal kunne få gode ferdigheter gjennom digital læring, og vi ønsker
at våre barn og unge skal få gode leseferdigheter også gjennom trykte
lærebøker.
Margret Hagerup (H) [12:47:10 ] : Som forelder er det lett
å tenke at det hadde vært greit om ungene brukte litt mindre tid
på iPad i skolesammenheng. Kanskje henger det sammen med min dårlige
samvittighet over at skjermtiden i vårt hjem stadig har fått videre
rammer. Det er også mulig det henger sammen med at jeg flere ganger
har opplevd at ungene har kommet hjem med lekser hvor skriveboken
ligger inne på iPad-en, og at de skriver direkte på iPad-en med
fingeren eller med tastatur. Som politiker kan jeg fristes til å
regulere dette enda strengere.
Heldigvis vet
jeg at dette ikke er digitalisering, men om en ikke har en bevisst
tilnærming, kan debatten om digitale hjelpemidler ende opp i grøfta
og reduseres til en debatt om for eller imot. Tilgjengelige læremidler
i skolen er viktig, både digitale og i form av bøker, men vel så
viktig er den bevisste bruken av disse læremidlene. Det er for store
forskjeller mellom skoler når det gjelder digitalisering, og det
er en varierende forståelse av begrepet og dets innhold på mange
skoler. På sitt beste gir digitale hjelpemidler elevene en skolehverdag
som er mer variert, mer relevant og bedre tilpasset den enkelte. På
sitt verste ødelegges dette mulighetsrommet av skoler som putter
stikkontakten i skoleboken og krysser av for gjennomført digitalisering.
Lærerne har en
nøkkelrolle i dette arbeidet og må være de som skal styre bruken
av læremidler. De må ha muligheten til å tilpasse undervisningen
til elevene for å bidra til økt inkludering, økt læringsutbytte,
motivasjon og mestring. Med fagfornyelsen kom digital dømmekraft
og kritisk tenkning inn i læreplanene. Det innebærer å utvikle digital
dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for
nettbruk. Det kan ikke være enten–eller.
Vi foreldre er
ofte opptatt av regulering og begrensning, noe som fører med seg
at voksne og barn ofte bare snakker om barns digitale liv når vi
foreldre mener de har brukt for mye tid. Samtalen om det digitale
liv blir da per definisjon noe som er negativt ladet. Vi foreldre må
også snakke med ungene om det som er positivt ved spill og skjermbruk.
Ved å engasjere oss i de ulike sidene ved det digitale kan vi foreldre
også bli en reell støtte for ungene i den virkeligheten de vokser
opp i. Det er ingen tvil om at barn og unge trenger støtte fra samfunnet rundt
seg – fra både skole, familie og andre aktører – for å kunne delta
i den digitale virkeligheten på en aktiv og ansvarlig måte. Da må
vi komme oss vekk fra grøftedebatten som kun omhandler for eller
imot digitale hjelpemidler.
Digitaliseringen
er kommet for å bli – det kan jeg si med sikkerhet. Spørsmålet er
hvordan vi bruker mulighetsrommet det gir. Der har skolen og lærerne
en viktig rolle. Det er det eneste stedet vi kan sikre at alle barn
får ta del i opplæringen for å bli gode både digitale og analoge
brukere.
Maren Grøthe (Sp) [12:50:07 ] : Digitaliseringen av samfunnet
påvirker oss stadig på nye måter. Det gjelder også den norske skolen.
Det gir oss flere muligheter dersom vi bruker den riktig, men også
konsekvenser vi må være bevisst på dersom vi ikke gjør det.
Å ha en tydelig
tanke om hvordan vi skal forholde oss til det i den norske skolen,
er derfor helt sentralt. Derfor er jeg glad for at regjeringen nylig
la fram en strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og
skole sammen med KS. Den både drøfter og ikke minst staker ut en
retning i mange viktige problemstillinger, knyttet til alt fra kunstig
intelligens til digital praksis i skoler og barnehager og digitale
læremidler og læringsressurser i skolen.
Balansen mellom
bruken av trykte og digitale lærebøker, som representantforslaget
løfter fram, er en sentral del av det. Digitale læremidler kan gi
muligheter for variert og aktiv læring og være nødvendig for å lære
barn og unge å forholde seg til den digitale verdenen. Samtidig
er det viktig at det brukes riktig og bevisst, for det å lese bøker
og det å kunne skrive for hånd har også en viktig verdi.
Senterpartiet
er derfor særlig glad for at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett
foreslår en tilleggsbevilgning for 2023 på 150 mill. kr til skolebøker
i forlengelse av fagfornyelsen. Herav vil 115 mill. kr gå til et
øremerket tilskudd til innkjøp av trykte læremidler. I tillegg skal 30 mill. kr
gå til kompetansebyggende tiltak og 5 mill. kr til utvikling av
samiske læremidler. Det er viktig, og det er høyst nødvendig etter
at vi har sett at det dessverre ikke har blitt prioritert de siste
årene.
Samtidig ser vi
at det er en utfordring at barn og unge leser mindre. Derfor er
vi nå i gang med en leselyststrategi. Vi må bidra til leseglede
blant barn og unge. Her har også skolebibliotekene en veldig viktig
rolle.
Følgelig er det
mye viktig arbeid i gang på dette feltet. Framover må vi følge denne
utviklingen tett. Regjeringen satte derfor nylig ned et utvalg som
skal se på konsekvensene av barn og unges skjermbruk i stort. Det gir
flere anledninger til viktige debatter om dette feltet framover,
og jeg ser fram til at vi kan diskutere det i komiteen også i tiden
som kommer.
Himanshu Gulati (FrP) [12:52:51 ] : Jeg vil begynne med å gi
Kristelig Folkeparti ros for å ta opp et tema som jeg tror engasjerer
veldig mange foreldre og foresatte der ute. Vi har også gått inn
for et av forslagene i saken, og siden Kristelig Folkeparti ikke
sitter i komiteen, har vi fremmet det. Jeg ønsker da å ta opp det
forslaget fra oss, før jeg glemmer det, noe jeg har en tendens til
å gjøre når jeg står her på talerstolen.
Så til sakens
innhold: Det har helt klart en egenverdi at man som barn og ung
lærer å lese fra skolebøker, bruker skolebøker og lærer å skrive
for hånd, lærer løkkeskrift – alt dette er en viktig del av skolegangen
og opplæringen og det å møte livet når man går ut av skolen som
voksen. Samtidig er digitale virkemidler en fantastisk mulighet
både pedagogisk og for å få tilgang til ressurser som ellers ville
vært vanskelig tilgjengelige. Det er også en stor og viktig del
av hverdagen.
Nøkkelen er å
finne balansegangen, at det er et bevisst valg hvor mye man skal
bruke digitale virkemidler, og at man fortsatt har et solid innslag
av både lærebøker og bruk av håndskrift og den typen ting. Det må
altså være en balansegang: et bevisst valg om hvor mye man skal
bruke digitale virkemidler, og man må ikke gå for mye over til digitale
virkemidler for å spare penger. Vi har fått tilbakemelding om at
innsparinger ved å la være å kjøpe skolebøker osv. kanskje gjør
at bruken av digitale virkemidler noen ganger gjør at man ikke finner
den balansegangen som rent pedagogisk er anbefalt. Vi synes derfor
det er et godt forslag å gå igjennom dette, gjøre seg gode og grundige
faglige vurderinger og å komme fram til hva som er en riktig balansegang
for elevene i den norske skolen.
Presidenten
[12:54:53 ]: Representanten Himanshu Gulati har tatt opp det
forslaget han refererte til.
Grete Wold (SV) [12:55:04 ] : Takk til forslagsstillerne for
å sette et viktig og dagsaktuelt tema på agendaen. Det er ikke noen
tvil om at utviklingen med økt bruk av ulike digitale læremidler
og norske skoleelevers skjermbruk gir oss noen utfordringer. Ikke
minst krever det kompetanse på et felt som er i rivende utvikling. Det
er ikke enkelt å henge med verken for skoleeiere eller lærere i
klasserommet.
Det er også viktig
med en balanse, som forrige taler sa. Norsk skole må ikke bli en
sinke i en utvikling der teknologi og digitalisering blir stadig
viktigere. Samtidig må vi ta innover oss hva vi mister, og verdien
av det.
Skal vi lykkes
med å utdanne våre barn og unge til framtidens arbeidsmarked, må
vi følge med i den utviklingen som skjer i verden, men det hjelper
lite dersom grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving ikke
ligger til grunn. Så igjen: Kunnskap og kompetanse må ligge til
grunn for hvordan vi balanserer dette på en god måte.
På sitt beste
kan og vil digitale hjelpemidler gi en variert, mer relevant og
kanskje også mer individuelt tilpasset skolehverdag. Om man lykkes
med det, avhenger av hvor mye og hvordan kommunen legger til rette
for det, både når det gjelder utstyr og når det gjelder kompetanse
hos skolens ansatte. Det er stor variasjon mellom kommunene på dette
området, og det er i seg selv en utfordring vi må ta på alvor.
SV er opptatt
av at vi må tore å stille kritiske spørsmål og løfte debatten om
digitalisering i skolen, som nok har foregått delvis uten mål og
mening over litt for mange år. Som en forlengelse av det må vi se
nøye på den omfattende tilgangen store teknologiselskaper har fått
til våre barns personlige opplysninger i skolen. Her er vi bakpå,
og vi har en stor oppgave foran oss.
I den forbindelse
må jeg også nevne at det er flere grupper som faller utenfor den
utviklingen vi har hatt, nemlig de som har behov for universelt
utformede læremidler. Det er fortvilende å se at barn og unge mister verdifull
undervisning fordi digitale læremidler ikke er tilpasset døve, blinde
eller andre som trenger tilpasning for å tilegne seg nødvendig kunnskap.
Det er nå mest
avgjørende at lærerne får økt kompetanse i bruk av digitale læremidler,
som nok har kommet for å bli, men det må gjøres på en måte som involverer
partene i arbeidslivet. SV fremmer derfor forslag om at det utarbeides
og legges fram en forpliktende plan for å tilby kompetanse til lærere
om bruk av digitale læremidler samt læringsressurser og plattformer
i undervisningen. Det ville være et lite, men ikke ubetydelig skritt
i riktig retning.
Med det tar jeg
opp det forslaget SV er med på.
Presidenten
[12:56:09 ]: Representanten Grete Wold har tatt opp det forslaget
hun refererte til.
Hege Bae Nyholt (R) [12:57:49 ] (komiteens leder): Da jeg
var barn, fantes det ikke noen iPad eller telefon, og min mor hadde
lest en bok som het «Leke, leve eller teve», noe som førte til at
vi gikk for å leke og leve hjemme hos meg og så på bare barne-tv
og «Kulturoperatørene». Jeg har en nydelig skjønnskrift og en angst
for Excel-ark.
Samfunnsendringer
skjer i et voldsomt tempo. Det er også tilfellet når det gjelder
digitalisering av samfunnet. Det er helt sant, som det skrives utallige
kronikker om, og som også sies i denne sal, at vi ikke vet hva som
er langtidskonsekvensene av å innføre en rekke digitale læremidler,
bl.a. i skolen. Derfor er det viktig at vi tar diskusjonen.
Vi vet derimot
en del om læring. Vi vet at læring skjer aller best og helst i relasjon,
og at motiverte og faglig oppdaterte lærere er nødvendig for god
læring. Vi vet også at fysiske bøker har fordeler i forbindelse
med læring, spesielt for leseforståelse og i forbindelse med dybdelesing,
og ikke minst at man lærer bedre når man noterer for hånd enn på
pc.
Vi ser også at
samfunnet digitaliseres. Vi er ikke analoge på nesten noen områder
lenger. Da blir fort spørsmålet: Hvem skal lære våre barn å bruke
de tekniske hjelpemidlene og læremidlene? Er det et foreldreansvar?
Selvfølgelig er det. Er det noe man skal lære av jevnaldrende? Er
det noe man skal lære av eldre søsken? Er det de store teknologiselskapene
som skal lære barna våre hvordan de skal bruke de ulike plattformene?
Rødt mener at
det å bruke tekniske hjelpemidler – læremidler – er noe som bør
læres bl.a. gjennom skolen. Jeg støtter meg til de lærerne som mener
debatten blir litt feil. Dette er ingen diskusjon om hvorvidt vi
skal ha datamaskin; det er en diskusjon om hvordan den skal brukes.
Så svaret er egentlig ja takk, begge deler, på rett plass.
Vi må anerkjenne
at teknologien har kommet. Vi må anerkjenne at den har en egenverdi
og også tilfører positive ting. Da jeg satte meg ned og så på Minecraft sammen
med sønnen min, skjønte jeg at dette også er Lego. Min datter snakker
og skriver bedre engelsk som elleveåring enn jeg var i nærheten
av. Jeg var vel selv fortsatt på «I am a girl»-stadiet på det tidspunktet.
De lærer ting som også har en verdi. I tillegg kan spill være en
arena for mestring, vennskap og utvikling. Digitale læremidler er
også et godt tillegg til tradisjonelle læremidler, men det skal
være det.
Rødt er med på
forslaget som ble referert av forrige taler. Vi mener det er viktig
at lærerne settes i stand til å undervise på en god måte, ikke bare
i hvordan de teknologiske læremidlene fungerer, men også i det som
handler om etikk og bruk knyttet til disse læremidlene.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:00:58 ] : Skolen er, om ikke
den viktigste, så i alle fall en av de aller viktigste arenaene
vi har for å utjevne forskjeller og for å sikre at det ikke er sosial
bakgrunn som avgjør hva vi kan bli i livet. Vi skal være stolte
av at vi har en skole som møter ungene på en god måte, men vi må
hele tida oppdatere kunnskapsgrunnlaget og finne de beste måtene
for å sikre at ungene våre får den læringen – og på best mulig måte
– som de trenger for å lykkes.
Som vi skriver
i representantforslaget som er til diskusjon i dag, har det vært
stor tro på at bare man får inn iPad, pc o.l., vil det hjelpe veldig
mange, og ikke minst at det vil hjelpe de svake eller dem som har
et vanskelig utgangspunkt, og som kanskje ikke har digitale hjelpemidler
og verktøy hjemme. Jeg skal innrømme at jeg selv har vært veldig
optimist og kjempet for at en skal dele ut iPad-er eller pc-er,
fordi jeg virkelig har trodd at det skal være med på å hjelpe dem
som kanskje trenger det mest i skolen.
Når vi har jobbet
med saken, har det vært vanskelig å finne forskning, men det har
skjedd ting de siste årene, og det har skutt fart også på forskningsfeltet.
I representantforslaget viser vi bl.a. til OECD, som viser at de
landene som har brukt mye ressurser på IKT i skolen, generelt ikke
har fått bedre skoleresultater i lesing, matte og naturfag. Hvis
en skal se på det, har det kanskje faktisk gitt motsatt effekt,
slik at de landene som har satset minst på digitale hjelpemidler,
faktisk har gjort det bedre. En ser også at de som bruker bøker
og leser i håndfaste bøker, får bedre leseforståelse, større leseglede
og leser oftere. Det viser PISA-undersøkelsen. En fersk amerikansk
studie, som har sett på skoleresultatene til titusenvis av 4.–8.-klassinger,
dokumenterer videre at jo mer digitale hjelpemidler de bruker, jo
lavere leseforståelse har de. Det interessante er at det har dobbelt
så stor negativ effekt for de yngste, altså for fjerdeklassingene, som
det har for åttendeklassingene. Det tyder på at jo mer grunnleggende
forståelse en skal lære inn, jo viktigere er det at det ikke gjøres
på digitale hjelpemidler. Der det viser gode resultater, er på informasjonsinnhenting
og prosjektarbeid. Der er faktisk iPad-er o.l. et godt hjelpemiddel.
Det er ikke totalt
unyansert, dette, men vi mener at bildet peker i en veldig tydelig
retning. Vi vet at åtte av ti førsteklassinger i Norge hadde egen
iPad eller pc i skoleåret 2021, og det er grunn til å tro at det
bare fortsetter.
Siden tida løper
fra meg, vil jeg bare si at for Kristelig Folkeparti er det viktig
å løfte debatten. Vi ønsker å få en melding der vi kan få diskutert
hvilke digitale hjelpemidler vi skal bruke, men vi ønsker også å
følge Sverige, som i år – ved de borgerlige, for å understreke det
til mine venner – har satt av 750 mill. kr og 500 mill. kr de neste
årene for å sikre at det kjøpes inn lærebøker.
Med det tar jeg
opp Kristelig Folkepartis forslag i saken og støtter alle de andre
forslagene.
Presidenten
[13:04:07 ]: Da har representanten Kjell Ingolf Ropstad tatt
opp de forslagene han refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:04:23 ] : I eit moderne og stadig
meir digitalt samfunn er det viktig at alle elevar får opplæring
i å bruke og forstå digitale ressursar som dei kjem til å møte i
framtidig utdanning og arbeidsliv. Dessutan er det viktig at barn
og unge utviklar god digital dømmekraft, slik at dei er i stand
til å handtere personopplysingane sine på nett og reflektere kritisk
over sitt eige digitale nærvær og dei kjeldene dei finn på nett.
Samstundes kan
digitale verktøy vere positivt for elevar med særskilde behov og
gje betre moglegheit til tilpassa opplæring. Likevel, sjølv om mange
barn har digitale verktøy heime og brukar mykje tid på dei, er det òg
viktig å ha med seg at bruk av digitale verktøy i skulen er noko
anna enn fritidsbruk. Bruk av digitale verktøy i skulen skal ha
eit pedagogisk føremål, og det er læraren som skal ha kontroll med
korleis dei blir nytta i undervisninga, og om dei blir nytta.
Venstre er heilt
klar på at det ikkje er gjeve at bruk av teknologi i skulen medfører
god læring. Det er kvaliteten på verktøya og måten dei blir nytta
på, som betyr noko. Difor må vi styrkje kvaliteten på verktøya og
gje lærarane tilbod om profesjonsfagleg digital kompetanse om når
desse verktøya skal nyttast, og til kva. Lærarar over heile landet
ynskjer å bli betre på digitale læremiddel, men svært få av dei
får moglegheit til å ta slik etterutdanning – og det må vi gjere
noko med.
Venstre deler
òg bekymringa knytt til elevane sine lese- og skriveferdigheiter
og tek på alvor resultata av forskinga på forholdet mellom lesing,
skriving og bruk av digitale verktøy. Skjermfri undervisning og
fysiske læremiddel har, og skal ha, ei viktig rolle i norsk skule
– særleg med tanke på lesetrening, konsentrasjon og utvikling av
gode lese- og skriveferdigheiter. Difor er eg glad for at også dei
som utviklar dei digitale læremidla, sjølve ser at dei bør brukast
i kombinasjon med trykte læremiddel og tek omsyn til det.
For Venstre er
det viktig at det ikkje er økonomiske omsyn som avgjer kva lærarane
vel av læremiddel. Vi vil sikre lærarane reell fridom til å velje
kva læremiddel dei skal bruke i undervisninga, og reell moglegheit
til å påverke kva læremiddel som kan kjøpast inn. Det kostar, men
Venstre prioriterte meir pengar til innkjøp av læremiddel i vårt
alternative statsbudsjett allereie i fjor, og eg er glad for at
regjeringa no kjem etter.
For Venstre er
det viktig å slå fast at det er læraren i det einskilde faget som
har ansvar for å ta hand om dei faglege, pedagogiske og didaktiske
vurderingane, og det er dei som skal ha fridom til å velje læremiddel
og læringsressursar for sine elevar fram til elevane får velje sjølve.
Venstre kjem difor ikkje til å støtte at Stortinget skal slå fast
kva for læremiddel som er det mest sentrale i skulen. Venstre har
tillit til lærarane og deira evne til å gjere gode val med omsyn
til kva læremiddel som eignar seg best til kva føremål.
Til slutt vil
eg gjerne ta opp dei forslaga som Venstre har åleine.
Presidenten
[13:07:27 ]: Da har representanten Alfred Jens Bjørlo tatt
opp Venstres forslag til saken.
Statsråd Tonje Brenna [13:07:38 ] : La meg starte med å takke
for en veldig viktig debatt og en diskusjon jeg tror engasjerer.
Jeg synes både representanten Hagerup og representanten Gulati pekte
veldig godt på en del av de dilemmaene vi står i, både som samfunn,
som skole og som foreldre, og jeg fulgte egentlig resonnementet
til representanten Ropstad helt fram til skrytet av den borgerlige
regjeringen i Sverige.
Siden jeg svarte
Stortinget skriftlig 14. april 2023, har det skjedd flere ting som
er relevante for behandlingen av disse forslagene. For det første
har regjeringen sammen med KS lagt fram en ny strategi for digital
kompetanse og infrastruktur i barnehage og grunnskole. Digitaliseringen
endrer oss enten vi vil eller ikke, men vi må være tydelige på at
vi skal styre endringene, og vi må ha som mål å ligge i forkant.
I strategien legger vi derfor vekt på at vi må ha kunnskap til å
gjøre gode valg. Hvorvidt digitale løsninger skal tas i bruk, bør
handle om hva som er best for elevenes læring ut fra en pedagogisk
vurdering, noe jeg også synes representanten Bjørlo veldig fint
omtalte.
I revidert nasjonalbudsjett
har vi satt av 115 mill. kr til innkjøp av trykte læremidler til
grunnskolen. Dette er en viktig satsing for å sikre at elevene får
et mangfold av oppdaterte læremidler til fagfornyelsen. Regjeringen har
også varslet at den vil sette ned et utvalg som skal se på barn
og unges skjermbruk og konsekvensene for helse, læring, livskvalitet
og oppvekst. Dette er et viktig utvalg som både skal hjelpe oss
å få bedre oversikt over hva forskningen egentlig forteller oss,
og foreslå ulike tiltak.
Man kan ikke fylle
klasserommene med nettbrett og pc-er og automatisk forvente effektiv
bruk og læring. Derfor må vi basere oss på forskning, og vi må gjøre
denne forskningen tilgjengelig for skolene våre. Elevene må lære
å lese både digitalt og på papir. Det står også tydelig i læreplanen
at de skal gjøre begge deler. Regjeringen har startet arbeidet med
en leselyststrategi, og vi har satt av 25 mill. kr til en tilskuddsordning
for skolebibliotekene.
Læreplanverket
gir lærerne handlingsrom til å bruke sitt faglige og pedagogiske
skjønn til å velge læremidler og ressurser som bidrar til at elevene
når målene i læreplanene. Mange lærere har god kunnskap om hvordan
vi får til en fornuftig balanse mellom bruk av digitale og trykte
læremidler, og den nye strategien peker også på hvordan vi kan styrke
kompetansen til lærerne. Vi vil også utvikle en felles katalog for
digitale læremidler og videreutvikle veiledningsmateriellet for
å vurdere kvalitet i læremidlene. Med dette vil kommunene og lærerne få
et bedre grunnlag for valg av læremidler.
Jeg er opptatt
av å lytte til skolesektoren og har tillit til lærernes faglige
vurdering. Derfor ønsker jeg ikke å gå inn og regulere hva slags
læremidler skolen skal kunne bruke, men jeg støtter opp under ønsket
om at skolene skal ha tilgang til både lærebøker på papir og digitale
læremidler.
Presidenten
[13:10:33 ]: Det blir replikkordskifte.
Grete Wold (SV) [13:10:48 ] : Den digitale verdenen er kommet
for å bli, så det handler vel ikke så veldig mye om hvorvidt, men
mer om hvordan vi skal klare å utnytte mulighetene. Det er ikke,
som jeg nevnte i mitt innlegg, alle grupper som helt får ta del
i den utviklingen som skjer – noen taper dessverre kanskje på den, for
en del av disse digitale læremidlene, hjelpeplattformene, er ikke
tilrettelagt for mennesker med f.eks. synshemminger eller hørselsnedsettelser.
Hvordan vil statsråden ta tak i dette arbeidet framover og sikre
at alle elever faktisk får muligheten til å få den undervisningen
som de selvfølgelig har krav på?
Statsråd Tonje Brenna [13:11:28 ] : La meg starte med å takke
for et veldig viktig spørsmål.
Jeg tror en del
av digitaliseringen, bl.a. fordi den går så fort, fort ender opp
med å bidra til utstøting hvis vi ikke er veldig tett på. Derfor
er jeg glad for at vi i revidert nasjonalbudsjett legger fram forslag
også til dette, både ved å bevilge noe mer midler til universelt
utformede læremidler for blinde og svaksynte og ved at vi sørger
for å videreføre og redde utdanninger som skal utdanne folk som
skal jobbe med både blinde, svaksynte og hørselshemmede i skolen.
Disse tingene henger åpenbart sammen. Vi trenger både kompetente
lærere og tilgang på læremidler på en måte som gjør at vi også kan
nå disse elevene i en digital verden.
Så tror jeg at
noe av den største utfordringen er at kommunene i tide melder inn
og vet om at de har elever som trenger tilrettelagte læremidler,
også digitale. Der jobber vi også gjennom den digitale strategien
for skoler og barnehager sammen med kommunene for å bli bedre på
dette framover.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:12:38 ] : Jeg vil takke statsråden
for et godt innlegg. Jeg opplever at en langt på vei har noenlunde
felles virkelighetsforståelse, og det er et godt utgangspunkt. Derfor
synes jeg det er veldig bra at regjeringen kommer med penger i revidert
til skolebøker. Jeg tror at det ikke nødvendigvis kun er troen på
iPad eller digitale hjelpemidler som er grunnen til at det brukes
mye mer, det er nok også det at kommunene sliter med å prioritere
begge deler. Så har en gjort et stort løft på iPad, det brukes,
og det kjøpes ikke inn nok lærebøker. Mitt spørsmål er egentlig:
Har statsråden en tanke eller et ønske om å fortsette den opptrappingen
for å sikre at det ikke er penger som avgjør hvilken læringsform
en bruker, enten den er digital eller basert på vanlige lærebøker?
Statsråd Tonje Brenna [13:13:26 ] : Jeg deler representantens
virkelighetsbeskrivelse. Jeg tror også den fikk flere bein å gå
på da pandemien rammet oss, fordi det digitale ble en nødvendighet
og gjorde et stort inntog, særlig i kommuner med strenge smitteverntiltak
og behov for digital opplæring.
Jeg mener at vi
gjør flere ting på en gang nå. Det ene er bevilgningen til innkjøp
av flere skolebøker. Det andre er at i den digitale strategien som
vi har sammen med kommunene, står det vel for første gang, tror
jeg, helt tydelig at det er de pedagogiske vurderingene som skal
ligge til grunn for hvilke prioriteringer man gjør på innkjøp, også
når det gjelder de digitale læremidlene og verktøyene. Jeg tror
at både et ønske om å spare penger og også en slags tro på at det
digitale er enklere og bedre på noe vis, ikke nødvendigvis alltid
er det rette, rett og slett fordi vi ikke er kommet så langt at
den digitale opplæringen er perfekt. Derfor tror jeg vi må fortsette
å gjøre begge deler i fortsettelsen.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:14:31 ] : Takk for svaret. Jeg
er helt enig i at en må gjøre begge deler. Det er ikke noen motsetning
mellom lærebøker og det å bruke digitale hjelpemidler. Jeg tror
noe av utfordringen er kunnskapsgrunnlaget, og som jeg var inne
på i mitt innlegg, begynner det å komme mer og mer. Jeg håper at en
får enda bedre dokumentasjon på hva som funker best, men jeg tror
det er mange kommunepolitikere, og for så vidt også folk ute på
skolene, som heller ikke nødvendigvis er helt trygge på hva som
funker best. Derfor har Kristelig Folkepartis ønske vært å få en
stortingsmelding der en får et grundig arbeid og mer kunnskap på
bordet og peker ut en retning. Jeg har ikke sett at det har vært
støtte til det. Det har blitt nevnt en digital strategi, men den
følte jeg heller ikke var veldig konkret akkurat når det gjelder
anbefalinger. Det er jo fristende å spørre statsråden om hun er
villig til å lage en stortingsmelding, men jeg kan kanskje like
godt stille spørsmålet: Er det riktig at en skal prioritere investering
av typen iPad til alle førsteklassinger? Er det en riktig investering
av kommunene å gjøre?
Statsråd Tonje Brenna [13:15:31 ] : Jeg deler ønsket om å få
mer informasjon, sånn at vi kan ta mer kunnskapsbaserte beslutninger
knyttet også til dette. Det er hele begrunnelsen for at regjeringen
nå oppnevner dette utvalget som skal se på hva det digitale har
hatt å si, og har å si, egentlig for oppvekst i bredt, både for
søvn, fysisk helse, psykisk helse, evnen til å konsentrere seg og
andre sider ved den digitale hverdagen. Jeg mener det er viktig
informasjon vi trenger som samfunn, som beslutningstakere. Jeg tror
også en del foreldre er veldig usikre på disse tingene, og vi har
godt av å få det tydelig belyst.
Så tror jeg at
med anbefalingene fra utvalget kan vi få litt hjelp til å peke ut
veien videre for hvordan det er klokt å jobbe med dette. Et dilemma
meldte seg i dag da vi fikk tallene i PIRLS på hvordan det sto til
med leseferdighetene til fjerdeklassingene våre. Foreldrene sier
at de på grunn av det digitale på sett og vis er mindre bekymret
enn resten av verden for hvilke konsekvenser pandemien hadde rent
faglig for elevene, samtidig som leseferdighetene går ned. Det viser
at en god ting fort kan bli en dårlig ting hvis ikke vi gjør ting
på en ordentlig måte.
Presidenten
[13:16:35 ]: Replikkordskiftet er omme.
Fredrik Holm (H) [13:16:54 ] : Det er veldig lett å ha sympati
for forslaget som Kristelig Folkeparti fremmer. Jeg er en gretten
gammel gubbe som er veldig glad i bøker i fysisk format. Jeg skriver
innleggene mine for hånd også – ikke på pc. Jeg har jobbet som rektor
på en barneskole og skulle veldig gjerne hatt penger til fysiske lærebøker.
Jeg har lyst å understreke at lisenser også koster penger, det er
ikke gratis med digitale læremidler, noe debatten kanskje kan gi
inntrykk av at det er.
Samtidig kan det
synes som om denne debatten er et utslag av den tiden vi er i akkurat
nå, hvor vi har protester på Eidsvolls plass – foran denne bygningen
– hvor toneangivende skuespillere ber om hjelp til å regulere barnas
skjermbruk. Vårt eget landsmøte bidro som kjent også til denne debatten
om digitale læremidler. Vi klarte heldigvis å unngå å havne i den
grøften jeg oppfatter at dette forslaget styrer litt mot. Det er
slik at debatter anno 2023 ofte har en tendens til å havne litt
i en enten–eller-grøft. Jeg mener at denne salen har et særskilt
ansvar for å ivareta den helheten som vi i Høyre er så glad i. Da
er ikke kategoriske forslag som dette veien å gå.
Det aller viktigste
i skolen er kunnskap, mestring, ferdigheter og læring, og debatter
som dette føler jeg tar fokuset litt bort fra hva som er kjernen
og det viktigste i skolen.
Til daglig er
jeg fortsatt skolemann, og jeg er også ordførerkandidat i den samme
kommunen som jeg refererte til i sted, Halden. I kraft av begge
disse rollene får jeg piggene litt ut av dette forslaget. For å
si det litt diplomatisk: Jeg er skeptisk til at Stortinget skal
overstyre lærernes profesjonelle skjønn, og jeg er skeptisk til
at Stortinget skal overstyre kommunens viktige rolle som skoleeier.
Jeg er veldig
glad for at Kristelig Folkeparti fremmer forslag som gir oss mulighet
til å diskutere skole på denne måten, og det er en fryd å få lov
til å delta i en debatt som dette når jeg først er så heldig å få
lov til å være her. Likevel: Utgangspunktet for diskusjonen skal
være hva elevene skal lære, og hvordan skolen skal se ut framover, ikke
å diktere verktøykassen som lærerne skal bruke.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:19:26 ] : Nå på slutten blir
det en slags skjønn enighet hvor vi deler bekymring knyttet til
skjermbruk. Vi stiller oss imøtekommende til teknologisk utvikling,
men er også opptatt av å ivareta bl.a. trykte læremidler.
Jeg vil bare legge
til at vi naturligvis er glade for teknologisk utvikling. Det har
bl.a. ført til at mange elever med nedsatt funksjonsevne får større
tilgang til skolen i dag. Jeg føler behov for å kommentere en del
av forslagene som fremmes, i all hovedsak fordi jeg tolker det til
å være bred enighet om inngangen til saken.
Trykte læremidler
og skolebøker blir som sagt løftet i revidert nasjonalbudsjett –
sammen med arbeid om en leselyststrategi og skolebibliotek. Når
det gjelder etter- og videreutdanningstilbud, er det i dag et stort
kart av muligheter for lærere til å ta kurs, og dette er noe vi
må følge opp videre når vi ser det store trykket som er mot skolen
på dette feltet.
Det trengs mer
kunnskap, som forslagsstillerne også var inne på, og da er det fristende
å trekke fram en internasjonal studie om IKT og litteratur, ICILS,
som ble gjennomført i 2013, der man bl.a. så på elevers ferdigheter innen
IKT-faget. Det blir en ny undersøkelse i år, så den vil gi oss oppdatert
kunnskap i løpet av den kommende tiden. Gjennom skjermbrukutvalget
anerkjenner også regjeringen bekymringen som blir fremmet om skjermbruk
og lesing.
Til slutt må jeg
legge til at det er kommunen og fylkeskommunen som forvalter skoletilbudet,
slik også foregående taler var opptatt av, og regjeringen arbeider altså
med en tillitsreform som ligger til grunn for alt. Kommuneproposisjonen
ivaretar også handlingsrommet ved å øke rammen med over 5 mrd. kr
for 2024. Det er til sjuende og sist det som må til for å kunne
prioritere etter- og videreutdanning, og for å kunne prioritere gode
og oppdaterte læremidler og godt innhold i skolen.
Presidenten
[13:21:46 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel