Margret Hagerup (H) [16:30:57 ] : Det er bekymringsfullt at
vi etter sterk vekst i søkertallene har hatt en nedgang de siste
årene. Det er det laveste nivået siden 2008. Så langt har regjeringen
senket kravene og reversert våre grep uten å komme med tiltak for
å løfte statusen og gjøre læreryrket mer attraktivt.
Gode lærere er
avgjørende for å sikre en god skole hvor elevene opplever mestring
og læringsglede. Alle elever skal bli sett og møtt av lærere med
god pedagogisk og didaktisk kompetanse. Nettopp derfor prioriterte
Høyre å løfte lærerne fram gjennom å gi dem økt anseelse og flere
muligheter.
Høyre ga lærerne
et statusløft ved å innføre en femårig masterutdanning som skulle
løfte lærernes kompetanse, status og lønn og samtidig gjøre lærerne
mer oppdatert på relevant forskning og i stand til å prøve ut nye undervisningsmetoder.
Vi skjerpet opptakskravene
for å komme inn på lærerutdanningene fordi forskning viser at studenter med
gode karakterer fra videregående skole har større sjanse for å fullføre
studiet de starter på. Både statsråden og kollegaer fra regjeringspartiene
snakket om at endrede opptakskrav ville gi flere søkere. Det har
ikke skjedd. Etter innføringen av firerkravet i matematikk så vi
snarere at flere lærerstudenter fullførte utdanningen. Antallet
som fullfører eller består lærerutdanningen, og som finner veien
ut til klasserommet, er det viktigste.
Videre ga Høyre
lærerne et faglig løft ved å innføre kompetansekrav for lærerne.
Kravene var at innen 2025 skulle alle lærere som underviser i norsk,
matematikk og engelsk, ha et nødvendig antall studiepoeng i undervisningsfaget.
Dette er fag som det er viktig at lærerne har god kompetanse i,
for det er avgjørende at elevene lærer seg å lese, skrive og regne
både for motivasjon og trivsel og for gjennomføring av videregående
opplæring.
Da Høyre satt
i regjering, fikk nesten 50 000 lærere tilbud om videreutdanning.
Lærere som gjennomførte videreutdanning, ga tilbakemelding om at
de endret sin undervisning og ble bedre lærere. Vi har fremdeles
en vei å gå, og den må vi gå sammen.
Ikke bare går
søkertallene til lærerutdanningen ned, tallene viser også at vi
ikke har nok kvalifiserte lærere i skolen, og at det fremdeles er
en stor andel som underviser i fag de ikke har nok fordypning i.
Samtidig er det en av tre elever på 8. trinn i ungdomskolen som
ikke kan lese skikkelig, og nesten en av tre som mangler grunnleggende
ferdigheter i matematikk. Mange elever opplever at undervisningen
de får på skolen, er lite motiverende og relevant.
Det betyr at
vi må gi lærerne flere virkemidler for å gjøre undervisningen mer
interessant og nyttig. Det videre arbeidet med ungdomsskolereformen
og det å utnytte handlingsrommet i de nye læreplanene som ble innført
i 2020, er viktige elementer.
Samtidig må vi
fortsette arbeidet for å gjøre læreryrket mer attraktivt og få enda
flere til å søke utdanningen. Vi trenger flere motiverte og flinke
lærere som kan sørge for at elevene opplever kvalitet og mestring
i skolen. Det gjør vi ikke gjennom å senke kravene slik regjeringen
nå har gjort, men gjennom å beholde nødvendige opptakskrav og fortsette
å investere i lærerne.
Høyre vil sikre
at alle elever møter kvalifiserte lærere som oppfyller kravene til
å undervise i fagene sine. Vi vil fortsatt prioritere et videreutdanningsløft
og sørge for at enda flere får muligheten til både å nå kravene
for å undervise i skolen og jevnlig å få oppdatert sin fagkunnskap.
Høyre mener at
vi trenger karriereveier i skolen for lærere som brenner for god
undervisning i klasserommet. Det er sterkt beklagelig at regjeringen
ikke har videreført ordningen med lærerspesialister, som kan vise
til svært gode resultater. Det er verdt å merke seg at Utdanningsforbundet
også er kritisk til dette. Det finnes i dag ingen alternativer til
lærerspesialistordningen.
Å gjøre læreryrket
attraktivt handler om å løfte statusen og gi muligheter for utvikling
og karriere i skolen, blant mye annet. Det er et langsiktig arbeid
som krever tydelige prioriteringer.
Regjeringen har
så langt reversert tiltakene vi innførte, uten å komme med konkrete
tiltak for å løfte læring og mestring i skolen. En kan spørre seg
selv om det finnes en konkret plan bak det hele, og hva den i tilfelle er.
Derfor er spørsmålet mitt til statsråden: Hva er statsrådens vurdering
av årsaken til nedgangen i søkertallene, og hvilke initiativ vil
statsråden ta for å snu denne trenden?
Statsråd Ola Borten Moe [16:35:42 ] : La meg først si at jeg
er veldig glad for at denne interpellasjonen blir fremmet for Stortinget.
Den er aktuell sett i lys av første runde i årets opptak, dette
er utvilsomt et viktig tema, og jeg har selv gjentatte ganger uttrykt
stor bekymring knyttet til de tallene som vi har sett nå. Noe av
det som er bra med dette, er at vi får et offentlig ordskifte rundt det
– og forhåpentligvis offentlig oppmerksomhet rundt det. Det tror
jeg i seg selv kan være med og bidra positivt til at vi både vekker
interessen og får flere til å søke.
Det er selvsagt
fort gjort å spekulere i ulike enkeltårsaker til at vi har sett
en nedgang i søkertallene de fire siste årene. Det jeg imidlertid
håper, er at vi i denne salen kan være enige om at grunnene både
kan være og er mange, at det er en sammensatt problematikk, og at
det er flere faktorer som påvirker hverandre. Vi ser f.eks. at den
samme trenden gjør seg gjeldende i andre land som ligger nær oss.
Dette er med andre ord ikke et særnorsk fenomen.
Da vi overtok
regjeringsmakten for ett og et halvt år siden, var opptakstallene
allerede på vei ned – og det til tross for at vi under koronaen
generelt opplevde en stor økning i antall studenter, rett og slett
fordi det var lite annet å holde på med, landet var stengt ned.
Det er også viktig
for meg å si at årets søknadskapittel på ingen måte er avsluttet.
Dette er første runde. Det er fremdeles, mener jeg, umulig ikke
å ha som mål at vi til høsten skal klare å fylle opp læreinstitusjonene
med motiverte og kvalifiserte studenter. Det er det tid til å klare.
Det er 8 600 som har lærerstudiet som førstevalg også i 2023, men
utviklingen er bekymringsfull, og vi har definitivt ikke råd til
flere år med tilsvarende nedgang. Der vil jeg mene at vi sammen
har et felles ansvar for å bidra til at vi klarer akkurat det.
Fra departementets
side har vi jobbet langs flere spor for å styrke laget rundt eleven,
gjøre utdanningene tilgjengelig for flere og gjøre utdanningsløpene
mer fleksible, sånn at vi kan få flere lærere ut i den andre enden.
Nylig sendte vi på høring et forslag om å gjøre utdanningsløpene
mer fleksible. Konkret handler det om bl.a. å få godkjent tidligere
fag og få innpasset det i lærerutdanningen. Det gjør utdanningen
mindre rigid og sannsynligvis også mer attraktiv.
Vi har også fått
en del innspill til den kommende profesjonsmeldingen, spesielt knyttet
til måten vi legger opp praksisløpene våre på. Det er veldig mye
som tyder på at det er et forbedringspotensial der. Det kommer vi
til å gå tungt inn i, som en del av og fram mot arbeidet med framleggelse
av stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene.
Det er riktig
at vi endret og justerte opptakskravene da vi kom i regjering. Vi
tok bort det rigide firerkravet i matematikk, som Høyre hadde innført.
Vi erstattet det med et krav som sier at man kan ha 3 i matematikk,
men da må man ha 4 i snitt. Jeg vil, med all respekt, melde at det
å ha 4 i snitt fra videregående er mer enn nok til å være godt kvalifisert
til å ta lærerutdanning i Norge. Det er ikke dårlige karakterer.
Det tiltaket alene gjorde at vi utvidet søkermassen med i overkant
av 1 000. Med andre ord: Tallene ville sannsynligvis vært enda verre
hvis vi ikke hadde gjort det grepet i fjor.
Vi har store
utfordringer med tilgang på kvalifiserte lærere, spesielt i nord.
Det betyr også at vi er nødt til å fokusere ekstra på det som skjer
i Nord-Norge, for å klare å kvalifisere nok lærere. Universitetet
i Tromsø og Nord universitet har jobbet godt over tid for å få tilgang
på flere motiverte søkere som kan bli viktige lærerressurser i framtiden.
Det vil jeg fra denne talerstolen gi dem ros for. Det er også i
det perspektivet det er viktig å se gjenopprettingen av Nesna. Det
er ikke en utdanning som har gått dårlig. Den har søkertall som
er helt på høyde med, eller litt over, det som ellers er vanlig
i landsdelen. Det er også veldig gode resultater på Finnsnes knyttet
til desentraliserte og fleksible utdanningsløp. Det må vi gjøre
mer av.
Løpet er på ingen
måte over, og sammen må vi jobbe videre for å sikre flere folk inn
i dette veldig spennende og viktige yrket.
Margret Hagerup (H) [16:41:02 ] : Det er gledelig å se at statsråden
setter pris på å komme til Stortinget for å diskutere dette. Det
er også kjekt å se at det er så mange som vil delta i debatten,
for det er ingen tvil om at dette er en viktig debatt.
Jeg tror at for
mange av dem som er ungdommer i dag og skal ta valg, er fleksibilitet
og karrieremuligheter ganske viktig. Det er derfor vi i Høyre har
vært ganske kritiske til at en senker kravene, og at en reverserer
ordninger uten at en har noe nytt som står klart, for det blir et
vakuum, og det blir et tomrom. Vi har ganske mange lærerspesialister
i skolen i dag, som f.eks. er endringsagenter, og sørger for bedre
undervisning i klasserommet, men dette arbeidet stopper opp. Jeg
håper at det også blir en viktig del av den videre debatten.
Det offentlige
ordskiftet er utrolig viktig, der deler jeg statsrådens betraktninger.
Jeg tror vi som er i denne salen, også har et ansvar for å bidra
til det, og da handler det om å ha en felles virkelighetsforståelse.
Flere har tatt til orde for at en må snakke opp læreryrket, og det
sammenfaller med mitt inntrykk etter å ha besøkt en del lærerutdanningsinstitusjoner
og spurt elevene hva som skal til fra vår side for at flere velger
den retningen som de har valgt. Samtlige har, etter betenkningstid,
svart: Dere må begynne å snakke opp yrket vårt.
De har valgt
retningen fordi de ønsker å jobbe med barn, og fordi de ønsker å
utgjøre en forskjell. Noen av dem motiveres av arbeidstidsordninger
som gir mulighet for ferie samtidig med familien i en litt større
utstrekning, andre fikk tent lærergnisten allerede i sitt eget møte
med en lærer i klasserommet. Dette er dessverre en del av historiefortellingen
som sjelden når debattflatene. Derfor mener jeg at vi som politikere
også har et ansvar for å avlive noen av de mytene som er der ute
– og lønn er jo en av disse, som f.eks. startlønnen til nyutdannede
lektorer, som vi har snakket om her i spørretimen tidligere.
Det er en utfordring
når tall fra Kunnskapsdepartementet viser at 70 pst. av ungdommene
tror at startlønnen for lektorer er rundt 500 000 kr, når den faktisk
er nesten 600 000 kr, ifølge Utdanningsforbundet og KS. Dette viser
oss at den offentlige debatten trenger nyanser, og derfor håper
jeg at statsråden også vil bidra til at vi, sammen med Utdanningsforbundet
og andre aktører, kan snakke om viktigheten av å bli lærer og framsnakke
verdien av læreryrket. Det åpnet jo også lederen av Utdanningsforbundet
opp for i Dagsnytt 18 for en tid tilbake, der det samme var tema.
Så er det viktig
med skoleeiere, som har et særlig ansvar for å legge til rette for
at skoleledere og lærere har de rammene og den oppfølgingen de trenger
for å jobbe strategisk og godt med kvalitetsutvikling. En kan utdanne
så mange lærere en bare vil, men det hjelper ikke hvis de raskt
forsvinner ut av skolen. Skoleeiere må også sørge for at læreren
har karriereveier og muligheter for videreutvikling.
Jeg synes det er veldig bra
at en jobber med å styrke laget rundt eleven, for det tror jeg blir
veldig viktig i tiden framover, og et samlet storting har sagt at
det er viktig. Jeg håper at statsråden kan bli med på den jobben det
er å snakke opp læreryrket og den jobben en faktisk får etter fem
års masterutdanning i den retningen.
Statsråd Ola Borten Moe [16:44:19 ] : Takk for et konstruktivt
og godt innlegg fra interpellanten. Jeg er helt enig i at deler
av det felles ansvaret vi alle har, selvsagt er å snakke opp yrket,
både betydningen av det og hvilke muligheter det gir, og hvor meningsfylt
og viktig det er å velge en karrierevei innenfor norsk skole.
Nå er det heldigvis sånn at
årets lønnsoppgjør er i havn, og lærerne virker å være svært godt
fornøyd. Det kan jo borge for at også lærernes egne organisasjoner
– i større grad i år enn i fjor – er med og reklamerer litt for egen
stand og egen utvikling og kanskje kan trekke noen flere inn i studiene
våre.
Læreryrkets anseelse
har steget jevnt og trutt de siste årene, og det er vel fortjent
og veldig bra. Jeg skal, sammen med min kollega Brenna, treffe alle
de viktigste aktørene allerede på mandag for å diskutere dette og
andre spørsmål. Jeg ønsker egentlig å legge til rette for en ganske
åpen og pragmatisk prosess. Jeg tror dette er en type sak og en
debatt der alle gode forslag fortjener å bli hørt og vurdert. Det
dreier seg i bunn og grunn om å finne tiltak som virker, og at vi
sammen – fra politisk side, fra stortings og regjerings side, fra
KS’ side, fra Utdanningsforbundets side og alle andre – finner gode,
gjennomførbare tiltak som gjør at vi klarer å få opp søkningen,
interessen og aktualiteten for dette yrket.
Avslutningsvis
vil jeg kort nevne at jeg mener også at det å tilgjengeliggjøre
lærerutdanningene våre for flere, både i by og i bygd, er et viktig
tiltak. Også innenfor denne disiplinen kommer vi til å oppleve det
som vi opplever bredt i samfunnet, nemlig at vi går tom for folk
og for kompetanse. Da er ett viktig tiltak å klare å nå flere med relevante
kvalifiserings- og utdanningstilbud, også innenfor læreryrket, og
det betyr utdanningsløp som er fleksible, som er samlingsbaserte,
og som kan kombineres med annen jobb og andre forpliktelser man
måtte finne på å ha der man bor.
Sigurd Myrvoll (A) [16:47:11 ] : Det er alvorlig med en såpass
dramatisk nedgang i søkertall til lærerutdanningen vår, en nedgang
som har vart siden 2019. Nedgangen startet altså under høyreregjeringen,
og vi har så langt ikke lyktes med å stanse den.
Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er i Hurdalsplattformen tydelig på at vi vil rekruttere,
utdanne og beholde flere kvalifiserte lærere over hele landet. De
ferske søkertallene viser at det er riktig prioritering og helt
nødvendig. Det er nedgang i distriktene, og det er også nedgang
i de store byene. Det er mange grunner til det, og det er nødvendig
å jobbe med både kortsiktige og langsiktige løsninger.
Når det er sagt,
jobber regjeringen også kontinuerlig med å videreutvikle lærerutdanningen
og kvaliteten på utdanningen for å gjøre utdanningen mer fleksibel.
Det gjennomføres også et nasjonalt rekrutteringsprosjekt som skal
bidra til å bedre rekrutteringen til lærerutdanningen og læreryrket,
styrke en mangfoldig rekruttering og bidra til en positiv omtale
av læreryrket.
Et av tiltakene
er å kurse mannlige lærerstudenter til å være rollemodeller i møte
med mulige søkere til lærerutdanningen. Nevnte rekrutteringsprosjekt
koordineres av Høgskulen på Vestlandet, som igjen involverer andre
universiteter og høyskoler, Utdanningsforbundet, Pedagogstudentene
og KS. Prosjektet har mottatt årlige tildelinger på 5–6 mill. kr
og har mottatt totalt 22 mill. kr siden 2019. Kunnskapsdepartementet
vil gå i dialog med prosjektledelsen, der det skal diskuteres hvordan
det nasjonale rekrutteringsprosjektet kan videreutvikles. Å forstå
kompleksiteten i nedgangen i antall søkere krever et langsiktig
og systematisk arbeid, slik at de beste tiltakene blir igangsatt.
Det er ikke bare
en utfordring i Norge. Nedgang i antall søkere til lærerutdanningen
er også en utfordring internasjonalt og et strukturelt problem som
må løftes ut over enkelte endringer i rammeplanen.
Kari-Anne Jønnes (H) [16:49:47 ] : Alle barn har en gnist i
seg. Alt vi trenger å gjøre, er å tenne den. Så enkelt sa Roald
Dahl det.
Vi får ikke flere
lærerstudenter og lærere hvis vi ikke lykkes med å tenne gnisten
hos barna. Det er ikke gjort i en fei, og det tror jeg statsråden
er helt enig i. Derfor er jeg skuffet over regjeringens manglende
vilje til å satse på en skole der alle elever får oppfylt sitt potensial
til fulle, der det er kultur for læring, og der læreren er sjefen
i klasserommet.
Rekruttering
av lærere begynner i barnehagen og grunnskolen. Det å ha en bevisst
holdning til læreryrket og hvordan det presenteres og representeres,
er viktig. For å oppnå det må vi alle jobbe sammen over tid – det kan
ikke vedtas politisk.
Det som kan vedtas
politisk, er at vi skal ha en skole med kultur for læring, der laget
rundt eleven sørger for trivsel som grunnlag for fokus og læring,
der laget rundt læreren gjør at lærerne kan gjøre det de liker og
kan best, nemlig være sjefen i klasserommet og gi alle elever undervisning
av høy kvalitet, der rektor er pedagogisk leder, en synlig og tydelig
skoleleder som sørger for et utviklende og attraktivt profesjonsfelleskap
med god oppfølging og veiledning av nyutdannede lærere. Det krever et
lag også rundt rektor.
Det er skoleeiers
ansvar å bidra til at disse lagene fungerer godt sammen. Kommunestyrer
og fylkesting er veldig viktige når vi i fellesskap skal løfte fram
viktigheten av læreryrket og legge grunnlaget for at flere velger
å bli lærer – og forblir det over tid.
Statsråden er
stolt av tillitsreformen. Grunnleggende sett er tillit en god ting,
men som statsråden vet, er det svært store forskjeller mellom skoler,
kommuner og fylker i Norge. Det er ikke alle elever som blir gitt
muligheten til å oppnå sitt potensial til fulle. Det betyr at vi
risikerer å miste framtidige lærere tidlig i skoleløpet. Har statsråden
tillit til at kommuner og fylker er kunnskapsbaserte skoleeiere,
eller mener statsråden som meg, at det er behov for tydelige styringssignaler
fra regjeringen om at det er avgjørende viktig for vår felles framtid
at elevene lærer å lese, skrive og regne skikkelig før de går ut
av grunnskolen?
Jeg håper regjeringen
kan være veldig tydelig på at disse fagene skal prioriteres. Det
er nemlig det som skaper et bredt rekrutteringsgrunnlag for framtidige
lærere.
Jeg er oppvokst
blant kladdebøker fulle av framtidsdrømmer, engelskprøver og eksamensoppgaver
som ventet på å bli rettet, og timeplaner for neste skoleår som
alltid måtte endres i siste liten. Som lærerunge har jeg stor respekt
for yrket, og jeg vet at dagene er interessante og mangfoldige,
men også utfordrende og slitsomme.
Ellen er noen
år yngre enn meg. Hun har allerede 25 års fartstid i Osloskolen.
Hun sier det så fint: Jeg mener jo at jeg har verdens beste jobb,
så hvorfor er det ikke flere som snakker om det?
Hun er stolt
av jobben hun gjør. Hun trekker ofte fram viktigheten av jobben
sin i utviklingen av samfunnet. Hun ser resultater av jobben sin
hver dag og er stolt når Julian mestrer noe han har øvd på lenge,
når Ruth oppdager det vakre ved det franske språket, eller når noen
oppdager de uendelige mulighetene vi har som innbyggere i Norge
– både som elever og studenter i et utdanningssystem som legger
til rette for sosial mobilitet, men også som innbyggere i et velfungerende
demokrati.
Vi vet at læreren
er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring og trivsel.
De aller fleste av oss har møtt en lærer som betydde ekstra mye,
enten for oss selv eller for andre. Lærerne er viktig for oss som
nasjon, for enkeltmennesker og for samfunnet.
Jeg mener fortsatt
det er både riktig og viktig at det skal stilles krav til dem som
ønsker å bli lærer. Det er fordi lærernes jobb er så verdifull.
Derfor mener jeg også at statsråden må bidra til at regjeringen
stopper reverseringen av alle tiltak som bidrar til at flere blir
kvalifiserte søkere.
Norge trenger
en regjering som bidrar til kultur for læring på alle nivå, og der
stolte lærere får anledning til å være gode undervisere og forbilder
i klasserommet.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [16:54:36 ] : Jeg er glad for
initiativet til interpellanten. Alle komiteens medlemmer var tirsdag
denne uken samlet for et internt seminar om lærerrekruttering. Det
trengs et realt lærerløft.
Det er fristende
å kommentere det siste poenget til taleren før meg: Vi fjerner jo
ikke alle tiltak for å kvalifisere flere for både utdanningen og
læreryrket. Tvert imot har vi mye på gang. Lærerne har en mer krevende arbeidssituasjon
enn noen gang. Senterpartiet har i flere år ønsket seg en samlet,
forsterket innsats for rekruttering av lærere. Vi har argumentert
godt for ulike forslag i årevis, både i representantforslag, i innstillinger
i utdanningskomiteen og her i Stortinget.
I forrige periode
avblåste Høyre lærermangelen gjennom en pressemelding om SSBs framskrivinger
om lærerrekruttering, så spørsmålet kan også stilles tilbake: Hvor
mange nye, kvalifiserte lærere vil Høyre plutselig ha inn i skolen
nå? Samtidig må vi tverrpolitisk ta inn over oss alvoret i situasjonen
slik den er nå. Det har vært en dramatisk nedgang i andelen søkere
til lærerutdanningen under koronapandemien, for da var det så mange
flere som søkte høyere utdanning. I 2023 var nedgangen igjen dramatisk
fordi det i antall var så mange færre som gikk på lærerutdanninger.
Hvis lærerutdanningene
skal omorganiseres, eller det skal gjøres omfattende endringer igjen,
må det være samstemt tverrpolitisk. Vi kan ikke endre utdanningene igjen
og igjen. Som statsråden tydelig sa, mener vi at godskriving av
fag man har med seg fra før, bør bli bedre, slik at flere får mulighet
til å gå raskere gjennom lærerutdanningen – raskere i den forstand
at man ikke trenger å ta studiepoeng i fag man alt har. Rammevilkårene for
læreplanene, med detaljerte rammeplaner, er det også grunn til å
se nærmere på.
Ellers har Høgskulen
på Vestlandet en rekrutteringskampanje. Her må vi følge opp: Hva
fungerer, og hva fungerer ikke? Nord universitet har hatt rekrutteringskampanje
rettet mot kommunene, kalt LæreriNord, og det synes på søkertallene
på Nesna. Den virker å øke bevisstheten hos kommunene og bedre samkjøringen
lokalt.
Ellers må vi
avvente de endelige opptakstallene siden studentene fortsatt kan
endre på prioriteringene sine. Ett moment er hvor mange studenter
som faktisk er kvalifisert i tråd med opptakskravene. I tillegg
er det rom for lokale opptak helt fram til studiestart der det eventuelt
er ledige plasser. Vi ser store regionale forskjeller, der det indre
østlandsområdet og mitt bakland, gamle Oppland og Hedmark fylker,
og Troms og Finnmark har størst mangel på kvalifiserte lærere. Målet
må være å fylle opp studieplassene vi har i landet ellers, og så
må vi gå grundig inn i materien: Hva er det som gjør at folk søker
seg til lærerutdanningen? Det er viktig, bl.a. for å vedlikeholde
kompetansemiljø og opprettholde studiekapasitet ved utdanningsinstitusjonene
over tid.
Så stusser jeg
på Høyres fokusering på karakteropptak og lærerspesialister. Nok
tid og tillit er noe av det lærerne faktisk etterspør for at læreryrket
skal være meningsfylt. Kunnskapssenteret for utdanning har sett
på hva som skal til for å bli i yrket. De har funnet dette: arbeidsvilkår,
arbeidsmiljø, arbeidspress, støtte, ressurser, krav, autonomi og
mulighet for utøvelse av lærerrollen. Vi har i tillegg sett at induksjonstiden,
altså de første tre år etter fullført utdanning, er kritisk for
hvorvidt man går inn i en lærerjobb eller forlater lærerjobben etter kort
tid.
Kunnskapssenteret
for utdanning går ellers systematisk gjennom forskning og ser at
motivasjonen for å ta lærerutdanning ofte er andre ting enn det
vi prioriterer politisk. Det må være meningsfylt arbeid, man må kunne
påvirke mennesker rundt seg.
Jeg tror at de
som drømmer om å være superhelter, slukke branner eller redde liv
litt for ofte velger andre yrker enn læreryrket, selv om det er
nettopp her det er behov for dem. Jeg mener flere med drøm om å
bli superhelt, må bli lærere.
Heidi Greni hadde her overtatt
presidentplassen.
Grete Wold (SV) [16:59:40 ] : Først takk til Høyre og representanten
Hagerup for å sette en meget viktig sak på dagsordenen, og takk
til statsråden for både svar og engasjement for å løse den situasjonen
som vi nå alle er bekymret for.
Det er mange
faktorer som må være på plass for å sikre en god skole. Vi trenger
bygg som legger forholdene til rette, ikke minst med universell
utforming, slik at alle kan trives og ha både godt inneklima og
gode utfoldelsesmuligheter i friminuttene. Vi trenger læremidler som
stimulerer til både leselyst og kreativitet, samtidig som ny teknologi
og innovasjon sikres for kommende generasjoner. Ikke minst trenger
vi et lag rundt eleven som støtter og håndterer dem og der det butter,
det være seg foreldre, fotballtreneren eller skolens helsesøster
– støtteroller vi er helt avhengig av.
Framfor alt trenger
vi læreren, pedagogen som formidler det eleven trenger å forstå
og skal mestre for å utvikle seg. Det er derfor selvsagt bekymringsfullt
når dem som har valgt å bli lærere, velger bort skolen.
Vi må ikke svartmale
det bildet. Veldig mange lærere blir i skolen eller i tilstøtende
roller. Nå er situasjonen likevel den at vi trenger flere som velger
klasserommet som arbeidsplass. Når søkningen til studiet går ned,
er det et sterkt signal om at vi må ta grep, og det må vi ta i tett
samarbeid med både lærerorganisasjonene og de enkelte studiestedene.
SV har derfor
foreslått ti tiltak – eller konkrete grep, om man vil – som kan
bidra til å forbedre den situasjonen. Jeg skal ikke bruke taletiden
på å gjennomgå alle, for statsråden og komiteen er godt kjent med
dem, men noen eksempler velger jeg å trekke fram.
Tryggheten i
rollen som lærer, med alle de utfordringene som man ikke kunne lese
seg til på studiet, er avgjørende. Det å forskriftsfeste rett til
veiledning kunne derfor være ett tiltak som sikrer oppfølging av
den enkelte og styrker opplevelsen av mestring og ønsket om å bli
værende i skolen. En oppgaveveileder som tydeliggjør ansvarsområdene
i skolen, og med det går i retning av en bedre ressursutnyttelse
til det beste for eleven – og læreren – er et annet tiltak vi mener
kunne forbedre situasjonen.
Det er også behov
for flere menn i skolen, slik det har vært nevnt også tidligere
i dag. Det å få flere unge gutter til å søke lærerutdanningen er
det mange gode grunner til, men som med så mye annet her i verden skjer
ikke det av seg selv. Målrettede tiltak for å kunne stimulere til
dette, som f.eks. hospiteringsordninger og flere andre tiltak, vil
derfor være nødvendig.
Unge utdanner
seg ikke til deltid og dårlige arbeidsforhold, så et konkret prosjekt
for å øke mulighetene for faste, hele og fleksible stillinger er
et annet tiltak SV mener er nødvendig. Under det kommer også muligheten til
å ha fast ansatte vikarer. Det sikrer kontinuitet for den ansatte
og trygghet i arbeidslivet, men det bedrer også kontinuiteten og
tryggheten for arbeidsmiljøet og elevenes læringsmiljø.
Det er ikke politisk
uenighet om målet her, så her mener vi at alle gode tiltak, forslag
og innspill må lyttes til – noe statsråden også inviterte til –
og at dette må ses på som bidrag til å løse den utfordringen vi
har med å rekruttere og beholde våre dyktige lærere i framtiden.
Det har vi en felles interesse av.
Abid Raja (V) [17:03:14 ] : Jeg vil innledningsvis takke interpellanten
for å ta opp en viktig problemstilling. Da søkertallene til lærerutdanningen
gikk ned i fjor, mente statsråden det ikke var noen grunn til å
karakterisere det som en krise. Til NRK sa statsråden at vi bare må
vente og se. På pressekonferansen i år varslet statsråden at regjeringen
er interessert i å se på tiltak som kan styrke rekrutteringen og
søkertallene til lærerutdanningen. Tonen virket å ha blitt litt
annerledes. Det kunne iallfall ha vært en start, men siden det har ikke
statsråden varslet noen andre tiltak enn at han vil snakke pent
om lærerutdanningen fram til fristen for å søke ledige plasser 20. juli.
Jeg lurer på
om statsråden mener at opposisjonen er de som ikke snakker pent
om lærere, eller om det egentlig er statsrådens politikk som ikke
er pen. Jeg tror dessverre ikke vi kan snakke oss pent ut av en
potensiell rekrutteringskrise til læreryrket. Vi trenger faktisk
handling. Når vil statsråden komme til Stortinget med politikk for
lærere som faktisk vil monne?
Regjeringen Venstre
var en del av, hadde en aktiv lærerpolitikk. Vi jobbet for å øke
statusen til læreryrket, gjorde om lærerutdanningen til en femårig
master, stilte krav for å komme inn på lærerutdanningen, noe som gjorde
at flere fullførte og besto, og laget nye karriereveier for lærere,
bl.a. Regjeringen Borten Moe er en del av, har reversert mye av
denne politikken. Blant annet er kravene senket og lærerspesialistordningen
skrotet.
Regjeringen har
fått vedtatt to statsbudsjett og ett revidert. Kan statsråden peke
på ett eneste forslag fra regjeringen som har bidratt til å løfte
lærerutdanningen? Jeg registrerer at det er mye snakk om behovet
for kunnskap om hva som fungerer i skolen, men vi vet allerede mye
om hva som skal til for å rekruttere og beholde flere lærere i skolen.
Kunnskapsoppsummeringen til UiS fra i fjor viste at lærere har en
sterk indre motivasjon knyttet til ønsket om å utgjøre en forskjell
for barn og unge. Læreryrket er et flott yrke. Å holde opp idealer
som skolen er bygget på, som folkeopplysning og like muligheter,
er givende arbeid.
Det som gjør
at lærere kanskje ikke vil jobbe i skolen, og at studentene ikke
søker seg til lærerutdanningen, er hvor attraktivt yrket framstår.
Konkurransen om de folkene vi har, kommer til å bli enda hardere
framover. Vi ser allerede at andre studier gir muligheter til å komme
raskt ut i jobb, ta arbeid mange ulike steder, ha karriere, fleksibilitet
i arbeidshverdagen og god lønn.
Selv om de aller
fleste lærere har valgt studiet fordi de har en indre motivasjon
for nettopp å bli lærer, bør også læreryrket være attraktivt for
flere. Da må det rett og slett være konkurransedyktig sett i forhold
til andre yrker. Det handler ikke nødvendigvis bare om å trekke folk
fra andre viktige studier til læreryrket, men om å holde lærerstudiet
konkurransedyktig. Mye av politikken for dette ligger i skolen,
i laget rundt eleven, i skoleledelsen, i kommuner med profesjonelt
støtteapparat når det oppstår vanskelige situasjoner.
I fjor fremmet
Venstre syv forslag til hvordan vi kan gjøre læreryrket og studiet
mer attraktivt, og fikk bl.a. flertall for å gjøre lærerutdanningen
mer praktisk og styrke laget rundt eleven og læreren. Det fikk flertall,
de andre forslagene ikke, men vi kan gjøre mye mer. Kanskje kan
statsråden prioritere selv å komme til Stortinget med egne tiltak
for å gjøre læreryrket mer attraktivt, basert på den kunnskapen
vi allerede har. Eller er det kanskje litt for mye å forlange fra
denne statsråden?
Maren Grøthe (Sp) [17:07:20 ] : Senterpartiet mener at gode
lærere som har tid til å se hver enkelt elev, er den viktigste faktoren
for barn og unges læring, mestring og trivsel i skolen, og vi trenger
flere lærere i årene framover. Nettopp derfor er søkertallene til
lærerutdanningene bekymringsfulle. Selv med mindre og større variasjoner
har det vært en utvikling over flere år. Det er ingen enkle svar.
Ingen av oss i denne salen må tro det. Det krever at vi tenker bredt,
og det krever at vi tenker helhetlig.
Først og fremst
handler det om å sikre en god og tilgjengelig lærerutdanning. Lærerstudentene
har vært blant dem som er minst fornøyd med utdanningen sin over
tid, og det er alvorlig. Vi får innspill om behovet for mer og likere
praksis, om kvalitet, innhold og organisering. Derfor er det bra
at regjeringen nå er i gang med en profesjonsmelding. Den må ta
tak i en del av disse problemstillingene.
Det handler også
om arbeidsvilkår for dem som er i yrket, om tid, tillit, inntekt,
handlingsrom og muligheten til å kunne gå på jobb og faktisk føle
at man får brukt tiden sin på å følge opp de elevene som trenger
det, ikke bruke tiden sin på rapportering og det utenfor, om å bli anerkjent
for at læreryrket, med oppfølging av elever og foreldre, er langt
fra noe som foregår mellom kl. 08 og 15, og om å sikre et lag rundt
læreren og elevene, sånn at lærerne kan bruke tiden sin på nettopp
å være lærere.
Fornøyde lærerstudenter
og fornøyde lærere er den beste reklamekampanjen læreryrket kan
få. Jeg mener, etter representanten Rajas innlegg, at vi også må
kunne reflektere litt rundt de grepene som er gjort de siste åtte årene,
for når Solberg-regjeringens store prosjekt var å fortelle samfunnet
at lærere utdannet før 2014 må bli avskiltet, at man må ha høyere
karakterkrav, og at vi trenger en lærerspesialistordning, hever
det egentlig statusen? Gjør det at flere vil søke seg til lærerutdanningen,
eller at det er flere lærere som kan og vil bli i norske klasserom?
Tallene tyder ikke på det.
Derfor er jeg
glad for at vi stoppet avskiltingen som ville ha sendt 20 000 erfarne
lærere ut av norske klasserom, at vi fjernet firerkravet i matte
for å komme inn på lærerutdanningen, at vi gjenopprettet lærerutdanningen
på Nesna, og ikke minst at vi har øremerkede tilskudd til rekruttering
til lærerutdanningene i statsbudsjettet. Det har vært viktig, og
det gjør nå at vi har flere søkere enn vi ville ha hatt hvis ikke.
Nå starter den
store jobben – den store jobben for å nå Hurdalsplattformens mål
om en bred satsing på å rekruttere og beholde flere lærere i norsk
skole. Jeg deler ambisjonen til flere av komiteens medlemmer om
at det er noe vi må jobbe for tverrpolitisk, for dette er en problemstilling
som gjelder mange år framover, men det viktigste akkurat nå er at
det står mange som har fått tilbud om en studieplass på lærerutdanningen,
og enda flere som har det som en del av listen sin. Til alle dere som
får et tilbud, vil jeg si: Takk ja til plassen. Takk ja til verdens
viktigste jobb. Vi trenger dere i norske barnehager og norske klasserom
framover.
Margret Hagerup (H) [17:11:01 ] : Jeg vil takke både statsråden
og mine kollegaer for en god debatt. Det er en viktig debatt, og
jeg tror vi kunne stått her ganske lenge og snakket om dette, for
det er en del ting vi ikke har vært innom.
Det er ingen
tvil om at det var sterk vekst i søkertallene fram til 2019, og
det kan se ut som om det å stille krav til lærerutdanningen har
vært en bedre strategi enn å gjøre døren høy og porten vid. Som
representanten Grøthe nå var inne på, én ting er hvor mange som
kommer inn og søker seg til lærerstudiet, en helt annen ting er
hvor mange som fullfører, og det er ganske viktig.
Når representanter
fra regjeringspartiene snakker her i dag, har jeg inntrykk av at
det er sånn: Er det så farlig om vi fjernet noe som ingen ville
ha? Men en fjernet jo noe som førte til en mer praktisk og utforskende
undervisning i klasserommet. En fjernet ordninger der lærere selv
sier at de har blitt bedre lærere, at de har endret sin undervisningsmetode,
og det er noe som lærere også etterspør.
Jeg kan ha forståelse
for at en hadde lyst til å reversere ting da en kom i regjering,
men en skulle av og til tro at en hadde noen gryteklare prosjekter
klare etter åtte år i opposisjon, og at en ikke setter lærerstanden
i et vakuum der det ikke er et alternativ til lærerspesialistordningen,
som hadde veldig mange gode sider ved seg.
Det er ingen
tvil om at det også er viktig å jobbe videre med det som Kunnskapssenter
for utdanning ved Universitetet i Stavanger har sagt er viktig,
og det er det som foregår på skolen. Det er arbeidsmiljøet, det
er opplevelser, kommunikasjon og støtte fra ledelse, godt kollegaskap
og det at en klarer å oppleve å mestre på jobben. Så arbeider vi
med laget rundt eleven, det blir viktig.
Det er mange
forslag som er lagt fram av SV, og Venstre har også tidligere lagt
fram forslag, så jeg håper at det kan være en del av arbeidet som
regjeringen ser videre på. Spørsmålet blir om statsråden ser for
seg å komme tilbake til Stortinget med en egen strategi som har elementer
om hvordan en skal sikre økt rekruttering, gode tilbud for etter-
og videreutdanning, andre karriereveier og laget rundt eleven, og
at vi kan diskutere det videre her på Stortinget.
Jeg har selv
tre gutter og ei jente, så jeg brenner ekstra mye for å få inn flere
menn i skolen. Det er en utfordring i dag. Det finnes for få rollemodeller
for gutter som skal velge læreryrket.
Jeg besøkte nylig
prosjektet Menn i helse. Det er et prosjekt som har holdt på i ganske
mange år nå. Der er det menn som kommer inn i helsesektoren. Jeg
traff en som hadde vært DJ, og en som hadde jobbet på Rosenberg.
De sa at den kompetansen de hadde fra sitt tidligere yrke, passer
veldig godt i helseyrket. Jeg tror det er ganske mange menn som
er i andre yrker som tenker at skolen kanskje ikke er en plass for
dem, så vi kan prøve å få til et prosjekt med menn i klasserommet.
Vi har en del gode prosjekter nå, men vi må se på hva vi kan gjøre
videre, for jeg er helt overbevist om at vi trenger flere mannlige
rollemodeller. Da må man kanskje gi dem et spark bak for å si at
vi virkelig har lyst til å ha dem i klasserommet.
Takk for en god
debatt.
Statsråd Ola Borten Moe [17:14:16 ] : Jeg har også lyst til
å takke for en god og konstruktiv debatt, i all hovedsak fri for
billige poeng og med det jeg opplever som et felles ønske i salen
om å få til dette. Vi har med andre ord alle sammen et felles mål.
Representanten
Jønnes hadde et interessant resonnement knyttet til tillit og krav,
altså tillit til skoleeiere, til elever, til fylker og til utdanningsinstitusjoner
implisitt. Jeg har lyst til å trekke følgende resonnement: Jeg tror
vi alle sammen deler oppfatningen om at det er behov for å regulere
kvalitetsstandarder og sette tydelige nasjonale mål for hva vi vil,
og hva som skal til. På den andre siden er det en interessant avveining
mellom hvor detaljert man skal gå inn i den enkelte skoleeiers og
den enkelte utdanningsinstitusjons hverdag, og hvor mye frihet man
skal gi, gjerne basert på tillit. Hverdagen er veldig ulik, både
i de ulike kommunene og innenfor de ulike utdanningsinstitusjonene.
Kanskje er det sånn at lærerutdanningene våre også har hatt godt
av et noe større lokalt og regionalt handlingsrom, nettopp for å ivareta
behovet for tilpasninger, og for å få systemene til å flyte. Det
er en av de tingene jeg mener det er uhyre viktig og interessant
å se på fram mot profesjonsmeldingen, så dette er på ingen måte
et konkluderende innlegg, men jeg mener det er et viktig spørsmål
å stille.
Jeg har fått
gjentatte spørsmål knyttet til om jeg vil komme tilbake til denne
salen med en strategi knyttet til hvordan vi skal rekruttere flere
lærere. Jeg har ikke avvist det. Kanskje skal vi gjøre det, og kanskje
skal regjeringen ta initiativ til det. Nå starter vi med det møtet
vi har på mandagen. Det tror jeg blir et viktig møte mellom de viktigste
aktørene i hele sektoren.
Jeg har lyst
til å tilføye at det heller ikke kan bli sånn at vi legger fram
en strategi eller noen enkelttiltak vi satser på eller framhever
spesielt, og så sier vi oss ferdig med jobben der. Jeg tror vi må
ha såpass respekt for kompleksiteten i og omfanget av dette problemet
at vi ikke bare behandler det som en faktaboks på en avsjekkingsliste,
og så sier vi at vi har gjort vårt med en eventuell tiltaksliste.
Det må i så fall være et resultat av et ganske godt gjennomarbeidet
opplegg der man tar tak i helheten – alt fra hvordan skolen er satt
opp, til attraktiviteten i yrket og hvordan vi setter opp utdanningsløpene
våre.
Presidenten
[17:17:22 ]: Da er debatten i sak nr. 9 avsluttet.
Dermed er dagens
kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet
er hevet.