Stortinget - Møte torsdag den 11. mai 2023

Dato: 11.05.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 335 S (2022–2023), jf. Dokument 8:142 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [13:38:53]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen, Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om reversering av økningen av bøtesatsene i trafikksaker som avgjøres etter forskrift om forenklet forelegg (Innst. 335 S (2022–2023), jf. Dokument 8:142 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Kari Eskeland (H) [] (ordførar for saka): Me behandlar i dag eit framlegg frå Framstegspartiet om å reversera auken av bøtesatsane i trafikksaker som avgjerast etter forskrift om forenkla førelegg.

Fyrst har eg lyst til å takka komiteen for eit smidig og godt samarbeid og statsråden for grundig arbeid i forbindelse med svaret departementet har gjeve. Det gjer arbeidet i komiteen enklare, og me verdset òg innspela som har kome frå NAF og Trygg Trafikk.

Den aktuelle satsauken vart initiert av Justis- og beredskapsdepartementet i inneverande års budsjett, der auken av satsen for forenkla førelegg i vegtrafikksaker var på heile 30 pst. Framlegg til auke i satsar har vore på høyring, og det kom kritiske innspel i høyringsprosessen, bl.a. frå høyringsinstansane Riksadvokaten, Politidirektoratet, Utrykkingspolitiet og Trygg Trafikk. Andre forbund og foreiningar støttar auken i satsane.

Dei fleste ilagde førelegg er knytte til brot på vegtrafikkloven og er meint å verka førebyggjande på trafikkfarleg åtferd. Samstundes er det slik at bota må stå i forhold til misferda om det skal ha legitimitet og ikkje oppfattast som ei rein fiskal avgift til staten. Slik sett er nok prikkbelastning, som er innført, òg ein stor bidragsytar til at folk vel å følgja trafikkreglane.

Ettersom det var så mange kritiske røyster til heving av satsane, meiner Høgre at det på eit eller anna tidspunkt kan vera hensiktsmessig med ei evaluering for å vurdera om auken i bøtesatsane har hatt tilsikta verknad på trafikksikkerheita og nedgang i trafikkmisferd. Det bør me gjera etter at nivået har fått verka ei stund.

Det er til å undra seg over at ein i statsbudsjettet har lagt inn auken i gebyret – og med det ikkje har tru på at folk faktisk køyrar meir lovlydig når satsane aukar. Dette reknar eg med er noko av det som kjem opp under debatten i dag.

Til sist: Det er ein samstemt komité – med unnatak av Framstegspartiet – som står bak innstillinga som no ligg føre. Eg ser fram til ein god debatt.

Jone Blikra (A) []: Utgangspunktet for de fleste tiltak som iverksettes for å påvirke folks adferd i trafikken, er at de har til hensikt å øke trafikksikkerheten. Også dette forslaget har det utgangspunktet.

Grunnen til at jeg understreker det, er at debatten har lett for kun å dreie seg om penger og størrelser på forelegg. Hovedbegrunnelsen for å ilegge straff er det allmennpreventive, dvs. at det skal avskrekke, og det er spesielt viktig i trafikksaker. I så å si alle forhold man kan få forelegg for, er det en selv som avgjør om man skal sette seg i den situasjonen. Det er en selv som avgjør om man vil ta fram mobiltelefonen i 50-sonen, der det er fotgjengeroverganger og barnehage. Det er en selv som velger å ta sjansen på å ligge i 10, 20 eller 30 km/t over fartsgrensen.

En avskrekking er en konsekvens, og konsekvensen må være tydelig. Begrepet trafikksikkerhet er beskrivende nok, men det er et begrep som i stor grad dreier seg om liv og død og om risikoen for at tusenvis av mennesker får en framtid som endrer seg i løpet av et millisekund. Å sørge for at våre etater har de riktige verktøy for å kunne forebygge, og at dette ikke skal skje – det er vårt ansvar.

Geir Inge Lien (Sp) []: Eg vil takke for dei gode innspela som har kome i saka. Det er viktige saksopplysningar, og det har vore utruleg interessant for oss som komité å ha vore rundt om i landet og sett på. Vi var no seinast på Sørlandet og fekk ein god del tilbakemeldingar om trafikktrygging og om ulykker – og det ser vi over heile landet. Å køyre over fartsgrensa eller å bruke mobilen mens ein køyrer bil, er ei aktiv handling som medfører auka risiko for ulykker og auka skadepotensial om det skulle oppstå ein kollisjon med fotgjengarar eller med andre køyretøy.

Auka i bøtesatsar handlar ikkje om å auke staten sine inntekter, og påstanden i seg sjølv er verd å leggje merke til frå eit parti som elles skryt på seg å vere eit lov og orden-parti, og som tek til orde for strengare straffer på andre område.

Vi ser at talet på hardt skadde og drepne i trafikken er aukande, òg etter at det visstnok har vore ei historisk satsing på trafikksikre vegar. Trafikkfarleg åtferd har stort skadepotensial, og aktive handlingar som medfører auka risiko for ulykker, bør sanksjonerast på eit vis som vert merka, slik at dei får ein reell førebyggjande effekt. Det er heilt sikkert ei smertegrense for bøtesatsar for folk, men vi må dessverre opp på eit visst nivå før det får preventiv nok effekt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er merkeleg å høyre alle ekspertane som uttalar seg i denne saka om kor viktig det er å bøteleggje i senk bilistane, for det er det som skal til for å få ned trafikkulykkene og dødstala i trafikken. Det er merkeleg då at ein ikkje vil lytte til politiet, utrykkingspolitiet og andre som er bekymra, og som seier noko heilt anna i høyringane. Det er ikkje bøtelegging som går langt utover det folk oppfattar som både forsvarleg og rettferdig i forhold til andre lovbrot i samfunnet, som dannar grunnlag for å få ned talet på trafikkulykker og drepne i trafikken.

Vi hevdar at dette berre er gjort for å auke pengane til statskassa, slik som det meste anna som skjer med dagens regjering. Staten lever på mange måtar i sus og dus, det går berre meir og meir pengar inn i systemet, og vi får mindre ut i andre enden i tiltak som ville kunne hjelpe på.

Eg køyrer mykje på vegane, og når eg kjem oppover dalen, køyrer over Mjøsbrua og litt nordover, kjem eg inn på vegar der det ikkje er særleg mange ulykker, fordi det er midtdelar. Kva er det som står i eit forbikøyringsfelt litt lenger oppe? Jo, der står politiet med laser. Ingen skal kome og fortelje meg at det er gjort fordi ein skal prøve å få ned talet på ulykker – i eit område der det beviseleg er minst ulykker, altså på firefelts motorvegar og vegar med midtdelar. Så kvifor står politiet og tek inn bøter der? Jo, det er for å auke statskassa. Når ein i tillegg aukar satsane så formidabelt som ein har gjort, med over 30 pst., er det så greinlaust at det ikkje går an å ta det på alvor.

Eg skulle på ein måte hatt meir respekt for debatten om ein hadde fokusert på å setje trykket inn der det er verkeleg farlege vegar, og der det er for å halde farta nede i dei områda, men det viser seg at det er dekkelegging, vegutforming og mange andre område som står for ein svært stor del av grunnlaget for dei alvorlege ulykkene, og så er det sjølvsagt også sjåførane. Det er litt spesielt at om eg tek mobilen i handa, får eg 9 600 kr i bot, men om eg glanar på ein diger skjerm i ein elbil, er det heilt ok. Då kan eg berre køyre på og kikke på den skjermen på heile bilturen for den saks skuld – det skjer ingenting. Dette er noko som ikkje heng på greip, og det er det vi ønskjer å gjere noko med. Når også fagfolk i politiet meiner at dette er feil, burde ein faktisk teke det til etterretning og sett ned takstane til det som folk oppfattar er eit fornuftig og forsvarleg nivå.

Eg tek til slutt opp Framstegspartiet sitt forslag til saka.

Presidenten []: Representanten Frank Edvard Sve har tatt opp det forslaget han refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: Tidligere i vår diskuterte vi et representantforslag fra SV om å standardisere forenklet forelegg for overtredelse av vegtrafikkloven og småbåtloven, slik at det blir bøtelagt etter siktedes inntekt. Vi mener et sånt system ville vært mye bedre enn det forslaget som Fremskrittspartiet fremmer her. I dag er hovedregelen at bøter fastsatt av domstolen skal ta hensyn til inntekt, formue, forsørgerevne, gjeld osv., og dersom man kjører med promille, er den standardiserte boten beregnet til 1,5 ganger månedslønnen.

Forenklede forelegg for fartsovertredelser er det siste store unntaket fra det som er hovedregelen: at man skal utforme bøter ut fra størrelsen på lommeboka. I vårt forslag, om å standardisere forenklet forelegg etter inntekt, mente vi det var på tide å inkludere forenklede forelegg i det som er hovedregelen, nemlig at det skal bøtelegges etter inntekten.

Jeg mener vi kunne klart å lage et gradert system der man tar et slikt hensyn. Da kan man skrive ut forenklede forelegg for de mindre overtredelsene, men man skal knytte det til inntekten når man beveger seg over i de grovere overtredelsene, slik de gjør i Finland. I Finland er det slik at hvis man bryter fartsgrensen med mer enn 20 km/t, knyttes det til siktedes inntekt. En slik ordning bidrar til et rettferdig system fordi den sikrer at folk betaler etter evne i stedet for etter en fast sats, som rammer svært ulikt. For en bot rammer en minstepensjonist, en student, en alenemor eller en ufør svært hardt, mens den for andre ikke vil bety særlig mye.

Da vi diskuterte vårt forslag om å standardisere forenklet forelegg slik at man blir bøtelagt etter inntekten, sa jeg at boten hvis man bruker mobil i bil, er 9 700 kr. Det er et beløp som er svært vanskelig å håndtere for noen, mens det for andre er for lommerusk å regne. Dette er et urettferdig system, og jeg hadde håpet at flere hadde forstått hvor hardt en slik bot vil ramme en minstepensjonist, en student, en alenemor eller en ufør, mens det for andre ikke betyr en døyt.

André N. Skjelstad (V) []: Noen ganger bruker representanten Sve å ha reflekterte og gode innganger i debatten. Dessverre synes jeg ikke det var gjeldende i dag, for vi kan ikke ha en privatpraktisering av dette. Jeg synes heller ikke siste innlegg var spesielt fornuftig.

Vi var på komitéreise i tre dager. Da var vi bl.a. innom en plass der vi hadde stort fokus på trafikksikkerhet, og vi så en film sammen der som handlet særlig om det. Vi kan ikke legge opp et system der vi glemmer det overordnede, trafikksikkerhet, og jeg synes begge de to foregående innleggene glemmer det, både representanten Frank Edvard Sve fra Fremskrittspartiet og ikke minst SVs representant. Dette skal være forebyggende; det skal gjøre at vi ikke gjør det. Står det 80 km/t, betyr det at det er maksimalt 80 km/t. Noen av oss er på veier der 80 km/t faktisk er en ganske høy fart, på fylkesveier uten gul midtstripe – som noen selvfølgelig er så heldig å ha. På slike veier er 80 km/t en ganske stor fart store deler av året, men det er selvfølgelig fullt ut mulig.

Jeg tror vi er nødt til å ha en bøtesats som betyr likhet for loven uansett hvem det rammer, men hovedpoenget må være at vi klarer å få ned antallet drepte i trafikken. Det er i hvert fall min inngang til det. Selvfølgelig skjønner jeg, like godt som representanten Sve, at det er sikrere der det er både midtdeler og flere felt. Ja, jeg skjønner det med tanke på krokete vestlands- og trønderveier. Jeg skjønner at det da vil være mer forsvarlig å kjøre der, men det betyr ikke at jeg vil være med på dette. Jeg synes det flertallet har landet på i denne saken, er fornuftig, og jeg håper også det står seg for framtiden, for vi er nødt til å fokusere på trafikksikkerhet.

Presidenten []: Da kan forsamlingen med forventning vente på statsrådens innlegg, som kommer etter at vi har gjennomført votering, som det nå ringes til.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten []: Vi fortsetter debatten i sak nr. 5. Første taler er statsråd Jon-Ivar Nygård.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: For trafikksikkerheten er det viktig at reglene for adferd i trafikken respekteres. En tilstrekkelig høy reaksjon ved trafikkovertredelser er et viktig bidrag til at reglene overholdes. Samtidig kan det være ulike meninger om hvilket nivå satser for trafikklovbrudd bør ligge på.

Som det framgår av mitt brev til komiteen 21. mars i år, ble et forslag om å øke satsene for forenklet forelegg med 30 pst. initiert av Justis- og beredskapsdepartementet, og mitt svar er basert på innspill fra justis- og beredskapsministeren. Under høringen kom det kritiske innspill fra viktige høringsinstanser, som bl.a. Riksadvokaten, Politidirektoratet og Trygg Trafikk. Det kom samtidig inn støttende innspill fra mange instanser, bl.a. Personskadeforbundet, Syklistforeningen og Yrkestrafikkforbundet. Oslo kommune ønsket en enda større økning enn det som ble foreslått.

Justis- og beredskapsdepartementet gikk igjennom og vurderte høringsinnspillene i januar i år, og beslutningen om å øke satsene ble tatt etter dette. Avgjørende for at forslaget til satsøkninger ble opprettholdt, var det store skadepotensialet som trafikkfarlig adferd har. Slik adferd har store negative følger for enkeltmennesker og samfunnet når ulykkene først er ute. Det vises i tillegg til at trafikkovertredelser utgjør mesteparten av alle forenklede forelegg. I 2021 utgjorde disse overtredelsene om lag 201 000 forelegg av totalt ca. 208 000 forelegg. Av disse grunner anså justis- og beredskapsministeren en satsøkning på 30 pst. som trafikksikkerhetsmessig godt fundert.

Når det gjelder prosessen, vurderte regjeringen satsøkningen i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2023. Regjeringen var likevel innforstått med at endelig beslutning om å øke bøtesatsene først kunne tas etter at høring av forslag til oppjusterte satser blant berørte instanser var foretatt.

Etter justis- og beredskapsministerens syn foreligger det ikke grunnlag for eller grunn til å reversere satsøkningen. Jeg har merket meg at komiteens flertall har anbefalt at det gjøres vedtak om at representantforslaget ikke vedtas.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Morten Stordalen (FrP) []: Samferdselsministeren sier selv at trafikksikkerhet er viktig, og det er vi nok helt enig i, og i at det er viktig å følge trafikkregler. Jeg lurer da på, siden ministeren er klar på at det var riktig å øke bøtesatsene: Hvor stor reduksjon i antall forenklede forelegg forventer ministeren det nå blir som følge av at man har økt bøtesatsene såpass kraftig som man har gjort?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er veldig vanskelig å si noe konkret om det på forhånd. Jeg merket meg at noen tidligere i debatten viste til at det var budsjettert med samme antall forelegg, og det er fordi man ikke nødvendigvis har så mye annet å gå ut ifra når man lager et budsjett. Det er jo en forventning om at høyere satser på forenklede forelegg skal føre til at vi får færre overtredelser, men tiden vil vise, når året er omme, hva som blir totalresultatet.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Morten Stordalen (FrP) []: Det er nettopp det som er litt vesentlig. Arbeiderpartiet har en tradisjon for å følge faglige råd. Man skulle jo tro at dersom man øker satsene og er så klar på at dette vil ha en effekt og vil bety noe, burde sånn sett antall forenklede forelegg gå betydelig ned. Arbeiderpartiet har nå en helt ny holdning til det med faglige råd når det gjelder samferdselspolitikken. Nå er Oslo kommune en viktigere høringsinstans enn Riksadvokaten, Politidirektoratet, Utrykningspolitiet og Trygg Trafikk. Er det en helt ny stil? Er det det vi kan forvente fra denne regjeringen framover?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi har merket oss at det er ulike syn, og vi har også merket oss at det har vært tunge høringsinstanser som har kommet med viktige motforestillinger, som jeg mener det er grunn til å ta på alvor, og som vi må ta med oss videre i arbeidet på dette området.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Stordalen (FrP) []: Noe jeg synes er trist, er når vi diskuterer trafikksikkerhet og noen i denne salen – noen partier – klarer å gjøre det til helt enkelt å snakke om penger. For Fremskrittspartiets del er vi opptatt av at det faktisk henger sammen med det vi gjør. Det betyr også at den overtredelsen man begår og den straffereaksjon man får, skal ha en forholdsmessighet og stå i stil med hverandre. Det er viktig for nettopp å ha respekt for de regler vi har.

Det kommer en påstand fra Senterpartiets Geir Inge Lien, som tar litt enkelt og lett på det og sier at for lov og orden-partiet Fremskrittspartiet er det plutselig ikke så viktig. Jo, det er nettopp det det er: Det er viktig at folk skal ha respekt for de overtredelsene man begår og den straffereaksjonen man får. Det betyr at man indirekte sier at Riksadvokaten, Politidirektoratet, Utrykningspolitiet, Trygg Trafikk mfl. er enige med Fremskrittspartiet. Det er ikke Fremskrittspartiet som sier at det er galt å øke satsene. Vi hører på de faglige råd, for vi er opptatt av trafikksikkerhet. Vi er opptatt av å gjøre det som er riktig.

I denne saken handler det om at det er budsjettert med likt antall forelegg. Hvis man har så stor tro på at en ved å øke foreleggene – øke bøtesatsene – får trafikkforseelsene ned, burde man også budsjettert med mindre inntekter i statsbudsjettet, men det gjør man ikke. En har ikke tro på det selv. Det er det som er spesielt.

For Fremskrittspartiet er det viktig å ha et målrettet arbeid med trafikksikkerhet som faktisk går gjennom hos folk, sånn at en forstår sammenhengen. Når man gjør dette kun for å øke inntektene, mister man respekten. Det er ikke jeg som sier at man mister respekten, det er derimot Trygg Trafikk, som egentlig har vært høyt på banen i mange år med alt mulig av påbud og forbud, som sier at det er en terskelgrense for hvor høyt man kan ha bøtenivået, og nå var det høyt nok. De sier at de tror ikke noe på det – heller ikke politiet gjør det.

Da synes jeg det er leit at man begynner å forenkle det, som Jone Blikra fra Arbeiderpartiet, til at det handler om penger og enkeltsaker, eller som Geir Inge Lien gjør, til at det handler om ulykker. Det er jo derfor vi tar debatten. Vi er opptatt av å gjøre noe som virker, som er målrettet mot trafikksikkerhet, og da synes jeg det er trist at man klarer å gjøre det til en enkel sak. Dette er ikke enkelt i det hele tatt – dette er alvorlig.

Det er helt riktig at de ulykkene vi har på veiene, ikke bare handler om fart. Det handler om rus, og det handler om dårlige veier. I snitt skyldes en tredjedel av ulykkene de siste ti årene dårlige veier. Vi må ikke forenkle debatten. Vi må ha respekt for alle pårørende – familier og venner – som har mistet noen i veitrafikken. Da må vi gjøre de riktige tiltakene og ikke stå her i Stortinget og gjøre dette til en liten sak. Dette er viktig.

Geir Inge Lien (Sp) []: Det er ikkje tvil om at trafikktrygging er viktig, det ser vi når vi er ute og ferdast. Det er noko vi er opptekne av, og det er noko som både Senterpartiet og Arbeidarpartiet er veldig opptekne av i regjering.

Til representanten Frank Sve, som seier at politiet står på feil plass. Eg synest det er viktig at politiet er overalt, og at vi no kan sjå at politiet opererer både der det er motorvegar, og der det er vegar utan gul stripe. Det er viktig at dei er overalt.

Det vil nok vere delte meiningar om kva som er rett bøtenivå. I denne saka ser vi at det er ueinigheit. I SV er dei i merknadene sine opptekne av at ein skal bøteleggje etter lønsevne, mens Framstegspartiet ønskjer å reversere aukinga av bøtesatsane til trafikantar.

Apropos å reversere: Ein av forslagsstillarane til representantforslaget, Per-Willy Amundsen, frå Framstegspartiet, tek til orde for å sjå på straffenivået. Eg siterer:

«Stortingspolitikeren har lest VGs reportasje om Rolf (62) som ble lam fra brystet og ned etter å ha blitt påkjørt bakfra i nesten 200 km/t.

– Det gjør et sterkt inntrykk, at en manns handlinger kan gjøre så stor skade for andre menneskers liv. Uten at det gis en straff som står i forhold til ugjerningen, sier Per-Willy Amundsen til VG.

Mannen som kjørte på Rolf ble dømt til 60 dagers fengsel. Politiadvokaten har anket saken, og dommen er ikke rettskraftig.

– Jeg tenker i utgangspunktet at det ikke er unaturlig å se på ei endring i strafferammen. Rett og slett en lovendring, sier Amundsen.»

Her føler eg at Framstegspartiet snakkar med to tunger. Å auke straffa er viktig, men det vi ser på no, er å finne tiltak som er avbøtande. Representanten Sve nemnte å køyre på motorvegane – vi ser at ein legg opp til at det kan vere stor fart. Eg tenkjer at det er viktig at vi har avbøtande tiltak, og at vi finn eit nivå på bøtesatsane som gjer at dette vil vere preventivt, så folk vel å halde seg til lovverket.

Jone Blikra (A) []: Først en kommentar til representanten Sve, som hevdet noe jeg regner med var myntet på dem som talte før ham, nemlig at her var det mange eksperter. Prinsippet «leg over lærd» er det vi lever etter og fatter beslutninger etter her i Stortinget. Like etterpå klarer representanten Sve å begynne å karakterisere hva politiet burde gjøre og ikke burde gjøre, hvor de burde stå og ikke burde stå. Jeg skal heller ikke oppnevne meg til ekspert, men etter 30 år i etaten, hvorav to og et halvt år i Utrykningspolitiet, kan jeg forsikre representanten Sve om at det ligger en faglig vurdering til grunn for hvorfor man står der man står. Det er ikke bare fart, det er også skiltgjenkjenning, avstand til forankjørende, tunge kjøretøy og andre ting som blir målt. Det er alltid en faglig vurdering.

Til representanten Fagerås: Ja, det er utfordrende med størrelsen på forelegg. Vi har i Norge heldigvis to opplegg som i hvert fall kan være med på å få til en skikkelig vurdering, nemlig at man ikke trenger å vedta forenklet forelegg. Man kan nekte å vedta forenklet forelegg. Da får man faktisk en vurdering hvor inntekt kan være en begrunnelse for ikke å vedta et forenklet forelegg.

I tillegg har Innkrevingssentralen i Mo i Rana et opplegg hvor man kan gå ned til 200–300 kr i måneden for å tilbakebetale et forelegg man har fått, i inntil to års tid.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg må bare kommentere litt det Geir Inge Lien tar opp. Denne debatten handler om forenklet forelegg, og når det gjelder episoden med den som har kjørt i 200 km/t, snakker vi ikke lenger om forenklet forelegg, det er ikke dem vi snakker om. Det er kanskje derfor man burde ha en helhetlig gjennomgang av straffereaksjoner og se at de står i stil med den forseelsen man har begått. Det er en vesensforskjell mellom å kjøre 200 km/t på norske veier og det å få forenklet forelegg. Da er det en helt annen fart vi snakker om. Jeg håper vi kan diskutere samme sak i salen. Det hadde vært bra for alle det gjelder.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Dette gjeld eigentleg nøyaktig det same som førre talar sa: Det hadde vore ein fordel om ein diskuterte same sak og ikkje kommenterte ein som eigentleg gjorde ei ganske grov straffbar handling og køyrde i over 200 km/t, med det utfallet – kontra forenkla førelegg. Men la no det liggje.

Eg vil bruke litt tid på politieksperten frå Arbeidarpartiet som sa veldig mykje om korleis politiet opererte og ikkje opererte. Det kan sikkert vere mykje rett i det, men éin ting er i alle fall bra sikkert: Eg køyrer veldig mykje på vegane, det gjer sikkert mange andre òg, og eg ser knapt ein politi. Viss det var faglege vurderingar som var lagde til grunn, er det òg noko som heiter førebyggjande arbeid. Det å ha synleg politi langs vegane og i trafikken har òg ein preventiv verknad.

Viss det er så mykje fagleg arbeid frå politiet si side, kunne sikkert ein eller annan ekspert fortalt kvifor vi aldri ser ein politi langs vegane. Det dømet eg synte til, var ein av dei få trafikkontrollane eg har sett det siste halvåret – frå Oslo til Sunnmøre. Tru det eller ei. Det er nesten slik at eg ikkje treng å bruke éi hand ein gong, ein kan telje på få fingrar dei kontrollane eg har opplevd. Eg veit at det er sivile politibilar på motorvegen osv., men eg ser utruleg lite av at bilar vert stoppa, kontrollerte eller noko som helst. Det ligg sikkert ei fagleg vurdering til grunn for at det ikkje er synleg politi, men mi skjønnsvurdering er i alle fall det stikk motsette: Det hadde vore fornuftig å ha synleg politi. Det var det som gjaldt politiet.

Det er kanskje litt synd at representanten frå Venstre ikkje er her, for han var inne på å lage ein debatt om at viss ein er ueinig med fleirtalet, så er ein på ein måte uanstendig når det gjeld trafikktrygging. Trafikktrygging gjeld ganske mykje. Det er ganske spesielt at når det plutseleg passar seg slik, er ein ikkje einig i råda frå fagetatane – som politiet, UP og ikkje minst Trygg Trafikk. Då er ikkje det viktig, då er det altså kva Oslo kommune måtte seie. Når vi ser på kva Oslo kommune meiner i mange andre saker, trur eg kanskje ein kunne ha lagt det vekk – i alle fall i sånne saker.

Trafikktrygging er viktig for Framstegspartiet, men det er viktig at vi tek dei rette grepa. Det er ikkje å auke satsane så mykje at ingen skjønar kvifor det er sånn; det er heller heilt andre tiltak som er viktige. Eg synest det kanskje hadde vore ein idé at politiet var synleg. Eg synest òg det er viktig for trafikktrygginga å få trygge vegar: god dekkelegging og ikkje minst kantmerking, midtmerking og mange andre tiltak som ikkje kostar så enormt mykje. Det er mange tiltak som er viktige, men å forenkle debatten til for eller mot vert veldig feil.

Mona Fagerås (SV) []: Som jeg pekte på i mitt innlegg, er systemet med forenklet forelegg urettferdig. Man kan forestille seg to personer som råkjører samme kveld. Den ene er en alenemor i en Renault Zoe, og den andre er en aksjespekulant i en Ferrari, med hundrevis av millioner kroner i formue og en månedsinntekt som er mange ganger større enn en normal norsk årslønn. Begge gjør noe de ikke skal, og begge får samme bot: 9 100 kr og tre prikker på førerkortet. Forbrytelsen er helt lik, mens straffen blir helt forskjellig. Alenemoren må bruke halve månedslønnen sin, mens han i Ferrarien antakeligvis bare kan hente penger fra innerlommen på stedet. Kunne vi bare ha vært enige om at 9 100 kr er veldig mye penger for noen, mens det for andre bare er en bedre middag på byen – en av de mange han har i løpet av en måned? Jeg spør meg: Hvorfor mener man at en student, en ufør eller en alenemor fortjener hardere straff enn han i Ferrarien?

Representanten Blikra sier fra talerstolen at man kan nekte å vedta et forenklet forelegg. Jeg tror man bør spørre seg selv om hvem av disse to som kommer til å nekte. Jeg tror ikke det er alenemoren med dårlig råd.

Erling Sande (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg tek ordet fordi eg synest representanten Lien hadde eit godt poeng som vart så altfor lett avfeia av Framstegspartiet i denne diskusjonen. Det heng verkeleg ikkje heilt saman at Framstegspartiet talar for at sanksjonane er for harde for lovbrot som kan føre til alvorlege ulykker, men når ulykka skjer, er straffene altfor milde.

Den ulykka som er beskriven av representanten Lien, skjedde i veldig høg fart. Skadepotensialet kunne vore like stort om farten var 100 km/t, 110 km/t eller til og med 90 km/t viss forholda låg til rette for det. Om ulykka skjer eller ikkje, vil også kunne vere påverka av faktorar som sjåføren ikkje har kontroll over, men det er farten som då blir utslagsgjevande. Eg synest Framstegspartiet burde ta inn over seg det argumentet og det eksempelet som dei sjølve eigentleg då har løfta fram for nasjonale medium, og ta det med seg i den debatten som vi står oppe i òg her.

Presidenten []: Representanten Geir Inge Lien har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Geir Inge Lien (Sp) []: I denne saka har det vore ein debatt. Det er klart det er viktig å halde tunga beint i munnen, og det skal eg prøve å gjere i dette innlegget.

Frå Framstegspartiet har det i debatten vore lite forståing for kvifor det er kontrollar på dei store vegane, på dei firefelts motorvegane, som vart nemnde. Eg trur det er viktig at vi har kontrollar, og at politiet er synleg overalt. Senterpartiet og Arbeidarpartiet har i dag, gjennom revidert budsjett, styrkt politiet, slik at dei skal ha moglegheit til å vere endå meir ute og vise seg. Det er viktig å ha synleg politi. Det at vi no har eit lovforslag om eit bøtenivå som gjer at det vil verke preventivt, er viktig for folk flest. Vi trur dei fleste synest det er viktig å følgje lovverket. Dersom alle gjer så godt dei kan, vert det ingen bøter på nokon.

Presidenten []: Representanten Morten Stordalen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Morten Stordalen (FrP) []: Det er mulig at Senterpartiet har litt vanskelig for å forstå debatten, men det den handler om, er forenklede forelegg. Andre straffereaksjoner kan man sikkert komme tilbake til en annen gang i salen. Man angriper altså Per-Willy Amundsen fordi han snakker om helt andre lovbrudd. Vi snakker ikke om noen som har kjørt 5-6 km/t for fort – eller 10 km/t. Vi snakker om noe helt annet, om de som kjører over 200 km/t. Det er ikke noe ubevisst og et uheldig øyeblikk, at man ikke fulgte med. Det er en helt annen sak.

Jeg skulle ønske at Stortinget var litt mer interessert i å diskutere fakta i saken og også se på de faglige innspillene fra politiet.

Carl I. Hagen (FrP) []: Det er flere som prøver å få denne debatten til å dreie seg om trafikksikkerhet. Slik jeg ser det, dreier det seg om den vanlige kampen de fleste andre partier alltid har ført mot bilistene i dette landet. De som kjører bil, særlig personbil, er jo nesten en forfulgt rase med alle de regler og påbud og forbud som foreligger – for ikke å snakke om hvor mye penger man skal betale. I årevis har bilistene i totalsum betalt mer inn til statskassen enn det som brukes til veibygging og veivedlikehold.

I tillegg er det kommet en masse bompenger som ikke går til veier, men til sykkelstier, gangveier og helt andre ting som ikke har noe med veien å gjøre. For meg er det som nå skjer, at regjeringen later som om de er bekymret over prisstigningen, men de plusser på disse bøtesatsene med 30 pst. Jeg håper det norske folk merker seg at regjeringen later som de er bekymret, men når de selv kan la være å øke, øker de med 30 pst. Det er ganske ublutt i den situasjonen vi nå er i. De aller fleste som må betale, er de som kommer i skade for å kjøre lite grann for fort. Den prisen er nå satt opp med 30 pst.

Man sier hele tiden at det har med trafikksikkerhet å gjøre, men hva er det som står i innstillingen? Det står:

«Komiteen merker seg at statsråden bekrefter de kritiske innspillene som kom gjennom høringsprosessen bl.a. fra høringsinstanser som Riksadvokaten, Politidirektoratet, Utrykningspolitiet og Trygg trafikk».

Vanligvis er Trygg Trafikk en av de som er mest påpasselig med å ivareta sikkerheten på veiene, og de er altså imot. Utrykningspolitiet, som er de som har førstehåndskunnskap om hvordan dette virker, er også imot. Denne gangen er de faglige rådene til regjeringen ikke å øke bøtesatsene med 30 pst. Regjeringen vender for en gangs skyld det døve øret til høringsinstanser og velger å si at statskassen trenger penger. Riktignok renner milliardene inn fra økte oljepriser og gassprisene, som det har gjort før, og diesel- og bensinavgifter. Likevel er regjeringen så sulten på vanlige bilisters penger, som de alltid har vært, at de velger å øke bøtesatsene med 30 pst. Jeg synes det er helt forkastelig.

Presidenten []: Representanten Jone Blikra har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jone Blikra (A) []: Det er ganske utrolig at man nå klarer å lage dette til en kamp mot bilistene og sauser dette sammen med skatt og avgift. Fremskrittspartiet har hele tiden framhevet at valgfrihet er viktig. Man har faktisk valgfrihet, og det er valgfrihet det dreier seg om, nemlig å avstå fra ulovlige handlinger. Det er den valgfriheten vi har, og avstår man fra ulovlige handlinger, som man bestemmer seg for helt selv, slipper man å betale til staten.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se mandag 15. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel