Erna Solberg (H) [10:06:01]: Statsministeren svarte ikke på spørsmålet mitt om det er noe i konjunkturene som tilsier at det er rom for å bruke mer penger nå. Eller om det er slik at man nå, med åpne øyne, skal bruke mer penger og gjøre det som var gjennomgangstonen fra regjeringen og regjeringens representanter i hele budsjettbehandlingen i fjor – ute i møte med næringslivet, som fikk høyere skatter – nemlig at man gjorde dette for å hindre at man fikk økt rente og økt lønns- og prisvekst. I dag fikk vi nye prisveksttall, som er høyere enn anslagene som Norges Bank la opp til i forrige rapport. Norges Bank har økt rentebanen sin. Det er veldig mange tegn som tyder på at vi ikke er i en annen økonomisk situasjon, og likevel annonserer man nå at man skal bruke mer penger.

Så mitt spørsmål til statsministeren er igjen: Er det den økonomiske situasjonen som har endret seg, eller er det ubehaget for regjeringen ved å stå ved kutt på områder de valgte å kutte på i høst, som er avgjørende?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:07:08]: Nei, og da tror jeg at jeg skal svare representanten ved å si: Det er ikke noe særskilt i konjunkturene nå som gjør at det er behov for å øke oljepengebruken for å bidra til høyere aktivitet i norsk økonomi – ikke noe særskilt i den retningen. Jeg sa at hovedgrunnen til at vi kommer til å øke oljepengebruken er knyttet til de utgiftene som et urolig Europa krever av oss, og for at vi skal gjennomføre et statsbudsjett i tråd med intensjonene. Det var et stramt statsbudsjett, som offentlig sektor forbereder seg på – sykehus, universiteter, kommuner – og på slutten av året så vi at prisstigningen var av en slik karakter at innstrammingene ville blitt vesentlig større om vi ikke gikk inn og gjorde det vi nå har til hensikt å gjøre, nemlig å kompensere for den prisøkningen. Det er ikke veldig raust, men det betyr at sykehusene altså får kompensert med 2,5 mrd. kr mer, i tillegg til måten vi styrker sykehusene på. Da får vi gjennomført de planlagte prosjektene som er i sykehusene, og det er viktig for hele økonomien.

Men det er krigen i Ukraina og konsekvensene av den, med tanke på både pris og flyktninger, som er hovedårsaken.

Erna Solberg (H) [10:08:11]: Jeg er glad for at det ble avklart at det ikke er noe i realøkonomien som tilsier at man må gjøre endringer og bruke mer oljepenger. Det betyr altså at vi gjør det som regjeringen selv sa i pressemeldingen sin i høst; vi risikerer å bidra til at lønns- og prisveksten holder seg så høy at sentralbanken må øke renten mer og raskere enn nødvendig.

Det var jo det som skjedde i januar. I forbindelse med regjeringens strategikonferanse var det et optimistisk intervju med finansministeren og statsministeren, hvor de sa at de skulle få strømprisene ned, at de skulle få prisveksten ned, at de skulle få renten til å stabilisere seg. Det motsatte har skjedd: Renten er økt, og prisstigningen har økt betydelig i forhold til det som det da lå an til. Ved inngangen til 2023 var prisstigningen på 5,9 pst., og den skulle altså ned, ifølge finansministeren og statsministeren. Nå er den på 6,4 pst., og prognosene viser at renten vil øke fremover.

Da er mitt spørsmål: Er det med åpne øyne at regjeringen vil bruke mer penger, for å sende en regning til alle unge med boliglån?

Statsråd Jonas Gahr Støre [10:09:16]: Øynene er vid åpne, og det var et gripende godt intervju som finansministeren og jeg ga da. Det var et syn om at vi kan få til en myk landing i norsk økonomi. Det var et intervju vi ga i januar, med sikte på 2023.

Det er riktig at rentene har økt i tråd med det Norges Bank har ansvaret for – mindre enn i andre land. Det er riktig at prisene stiger, det er et internasjonalt fenomen, og mye kom gjennom importerte priser. Se på matvareprisene: De har økt i Norge og er hovedårsaken til at vi nå er på 6,4 pst. – det hørte vi i dag – men det er vesentlig mindre enn landene rundt oss. Sverige og Danmark har matvareprisøkninger på opp mot 20 pst.

Når det gjelder strømprisene, er det riktig at vi har mål om å få dem ned, og de har kommet ned, men vi har fortsatt en vei å gå. Det var ikke slik at vi i det intervjuet vi ga, sa at dette er det vi skal oppnå per 10. mai. Målet er at vi skal ha en kurs, en trygg økonomisk styring, komme oss gjennom dette, få til en myk landing, holde folk i jobb, sikre velferden – og det er det vi bidrar til med det reviderte budsjettet som kommer i morgen.

Erna Solberg (H) [10:10:19]: Det intervjuet ga uttrykk for at det var lysere utsikter. Etter det har renten steget, prisstigningen har blitt høyere, og dagens kommentarer til prisstigningstallene er at renten kommer til å øke enda mer. Det er grenser for historiefortelling.

Jeg er opptatt av dette fordi det er viktig med trygg økonomisk styring, fordi fordelingen av penger betyr noe, ikke minst for yngre generasjoner som nå har kjøpt seg bolig i et høyt priset boligmarked, og som sliter med å betale regningene sine. Det vil ha ringvirkninger hvis vi ikke har en økonomisk politikk som bidrar til det.

Da går mitt spørsmål over til følgende: Hva er det i strukturene som regjeringen kan bidra til, slik at vi f.eks. kan få et større arbeidstilbud? For det er jo mangelen på arbeidskraft som er en av driverne i den innenlandske økonomien. Det regjeringen så langt har gjort, er å gjøre det vanskeligere med innleie og midlertidige jobber.

Ser regjeringen at politikken de fører på arbeidsmarkedet, bidrar til at vi strukturelt får større problemer og økt rente?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:11:21]: Overhodet ikke. Jeg må si at det er en drøy påstand fra representanten Solberg, med tanke på hva som skjer i arbeidsmarkedet.

Det kom 110 000 flere i jobb i fjor. Det er 130 000 ledige jobber der ute nå. Bedriftene ber om og skriker etter arbeidskraft. Jeg var på en konferanse med Norsk Industri i går, og de bekrefter det. Så mitt fokus er på de neste 100 000, de mellom 16 og 30 år som er utenfor utdanning, opplæring og arbeid, hva vi gjør for dem strukturelt for å få dem i jobb. Da har vi en ungdomsgaranti, vi har en styrking av Nav, og vi har økt tilrettelegging for bedriftsintern opplæring for å tette gapet.

Under representanten Solberg ble det 55 000 flere uføre, en dobling av de unge uføre, og veldig lite viktig og virksom politikk som gjør at man kan kombinere trygd og arbeid. Vi forsøker nå å gå nye veier for det, for at flere kan komme i jobb, og på den måten styrke arbeidstilbudet som vi sårt trenger.

Erna Solberg (H) [10:12:17]: Samtidig har altså antallet unge som står utenfor arbeid eller utdanning, ikke vært lavere på lang, lang tid enn det det var i 2021 – så det kom mange positive tegn ut av den forrige regjeringen også.

Jeg er mest opptatt av at når vi står i den situasjonen vi har nå, må vi sørge for at vi får flere til å jobbe mer. I går var en av opplysningene da arbeidsmarkedsundersøkelsen kom, litt økt arbeidsledighet, særlig blant unge studenter som ønsker seg en deltidsjobb. Deltidsjobber har regjeringen begrenset i form av de endringene som trådte i kraft 1. januar i år. I tillegg gjorde man et betydelig kutt i arbeidsmarkedstiltak, som jeg nå forstår at man angrer på.

I det reverseringsalternativet som kommer i morgen, går man, så vidt jeg forstår, tilbake til å gjøre det samme som det Høyre gjorde, nemlig å ha en høyere aktivitet på arbeidsmarkedstiltak i inneværende år, nettopp for å løfte dem som står utenfor arbeidslivet inn i arbeidslivet og følge dem sterkere opp.

Dermed er mitt spørsmål: Angrer regjeringen på de kuttene de gjorde i høst, som nå har bidratt til at færre har fått hjelp enn det det kunne vært?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:13:22]: Denne regjeringen arbeider for at midlertidighet ikke skal være normen i arbeidslivet. Mer heltid, mer tilrettelegging for at man kan få hele, faste jobber, er bra for folk som er i jobb.

Når det gjelder arbeidsmarkedstiltak, er jeg åpen for å si at vi alle må tenke nytt, fordi arbeidsmarkedstiltak lenge typisk har vært rettet mot et verft som er i en lavkonjunktur, der folk er permittert, og hvordan vi får dem tilbake i jobb. Det er det mindre av nå. Arbeidsmarkedstiltak i dag, hvor vi har lav ledighet, handler om de neste 100 000, og hvilke tiltak vi har for at de kan komme i jobb. En av versjonene der er en ungdomsgaranti, flere hundre millioner kroner til å få ansatt flere som kan matche behovet som arbeidslivet har, med de som kan komme i jobb, i tillegg til mer individuell oppfølging, mer tilrettelegging, mer kombinasjon av trygd og lønn og å prøve ut nye ordninger.

Vi har ikke alle svar på hvordan dette skal gjøres, men min regjering er opptatt av at vi her må satse på det vi vet virker, men også være villig til å prøve nye ting for at vi kan få flere i jobb. Det er en annen type arbeidsmarkedssatsing, og den kommer vi også til å markere i budsjettet i morgen.

Erna Solberg (H) [10:14:27]: Jeg er helt enig i det. Derfor var vi så forbauset over at regjeringen kuttet så mye i arbeidsmarkedstiltakene i budsjettet i høst, og så er vi glad for at de nå angrer på det kuttet de gjorde, at de nå gjør det samme som Høyre, nemlig holder et høyt trykk på det og følger opp. Vi har jo fått rapporter om at det f.eks. er tomt for lønnstilskudd rundt omkring på mange kontor, noe som betyr at de som trenger litt hjelp for å komme i jobb, ikke får den muligheten fordi støtteordningene ikke er der – på grunn av regjeringens kutt, kutt som ble begrunnet i at man skulle få lønns- og prisstigningen ned. Det har altså regjeringen så langt mislyktes med i sin økonomiske politikk. Nå innrømmer de også at de har mislyktes i å styrke dem som skal inn i arbeidslivet. Derfor reverserer de sine egne budsjettkutt.

Siden denne regjeringen tiltrådte og frem til nå, er det i revidert nasjonalbudsjett kuttet i arbeidsmarkedstiltakene med 0,5 mrd. kr, i forhold til det den forrige regjeringen la inn i budsjettet for 2022. Derfor gjør ikke denne regjeringen noe med de grunnleggende årsakene. Da er spørsmålet: Angrer statsministeren på det budsjettet han la frem i høst?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:15:34]: Jeg tror vi får ta fordelingen av anger i en annen diskusjon. Angrer regjeringen Solberg på at de innførte generell adgang til midlertidige ansettelser? Det skapte mer usikkerhet, mer problemer med å ansette folk i helse- og omsorgssektoren, og det bidrar til at vi har mangel, ustabilitet, i deler av den sektoren. Jeg er opptatt av at vi lærer av det som er utfordringene der ute. Det var grunn til å ta ned noen arbeidstiltak, fordi arbeidsmarkedet ser annerledes ut med lavere ledighet, og så satse på – basert på kunnskap – å bygge opp de ordningene som kan få folk i jobb. Dette er en helhet, historiefortellingen til Erna Solberg får være hennes, jeg skjønner godt at det kommer fra opposisjonen. Realiteten er at norsk økonomi klarer seg til sammenligning veldig bra. Jeg mener det er grunn til å si at det er lyse utsikter der fremme, det er rom for å få en myk landing for norsk økonomi. Vi har prisstigning, veldig mye av den er importert gjennom et internasjonalt fenomen. Norge klarer seg bedre gjennom denne brottsjøen enn de aller fleste landene rundt oss, og det har vi til hensikt å fortsette med gjennom en trygg økonomisk styring og en ansvarlig bruk av fellesskapets penger.

Erna Solberg (H) [10:16:39]: Jeg tenker at realitetene viser at den trygge økonomiske styringen nå har gitt motsatte resultater av det regjeringen så for seg i januar, og det kan statsministeren kanskje være ærlig nok til å innrømme. Renten har gått opp, prisstigningen er høyere, vi har hatt en mild vinter, og jeg skal gi kred for at milde vintre gjør at strømprisen ikke blir så høy. Så kan regjeringen tenke på om de har ansvar for det, eller om Gud eller noen andre – værgudene – har ansvaret for det.

Vi må altså tenke ut en politikk som over tid bidrar til å øke arbeidstilbudet og bidrar til at det er enklere å komme i jobb. Denne regjeringen har ikke gjort noe på det. De har skapt nye flaskehalser for mange bedrifter når det gjelder å skaffe seg arbeidskraft, bl.a. gjennom innstrammingene i utleie. Etter at regjeringen fremmet forslag om utleie, kom Arbeidstilsynet med en rapport som sa at det egentlig ikke lenger var noen overtramp fordi de gamle reglene endret seg. Angrer regjeringen nå på at de bidrar – med sine regler – til at det blir vanskeligere å få arbeidskraft?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:17:44]: Jeg tror faktisk at Gud har ansvaret for en del forhold i livet, men jeg tror det var politikk og økonomi som førte til at vi i fjor hadde den sterkeste veksten i investeringer i Norge siden 2007, den største andelen av BNP til investeringer siden 2008, og SSB mener det kommer til å øke framover. Jeg tror det var politikk som førte til at det kom 20 387 nye foretak i første kvartal 2023, det har skjedd bare én gang tidligere på ett kvartal. Og jeg tror det var politikk som førte til at vi samlet sett fikk 110 000 flere i jobb i fjor. Så det bildet representanten Solberg snakker om her, at her er det ikke lysere tider, men mørkere tider og politikk som ikke lykkes, står jo ikke til troende. Realitetene der ute: Er folk i jobb, får folk jobb, gjør man noe for det, sikrer man velferden, har man arbeidsmarkedstiltak som virker? Det er det resultatene her sier noe om.

Nå fokuseres det på de neste 100 000 – de mellom 16 og 30 år som er utenfor arbeid, utdanning og opplæring. Der setter regjeringen inn stor innsats, og vi vil ha resultater på det.

Erna Solberg (H) [10:18:46]: Jeg har veldig lyst til å takke statsministeren for den gode argumentasjonen for og honnøren til den forrige regjeringens økonomiske politikk, for når det gjelder den økonomiske situasjonen i 2022, tror jeg ikke den kan tilskrives det denne regjeringen har gjort. Det må ses som en ettervirkning av at vi kom ut av pandemien med god vekstkraft, noe av det kom fra samarbeid i Stortinget – vi skal være ærlige på at noe av det gjorde vi på grunn av det – men det er også slik at vi hadde stor vekstkraft. Utfordringene nå er at når vi ser fremover, er det ikke slik at investeringene har stor fart. Utfordringene nå er at lønnsstigningen er høy, prisstigningen er høy – det kan vedvare fremover – og vi har en rente som øker, med de konsekvensene det har for dette.

Da budsjettet kom i høst, var det stort opprør på Vestlandet mot mye av dette. Da var den store trøsten fra næringsministeren at nettopp det å holde renten lav ville være av stor betydning, for det koster 20 mrd. kr i økte renteutgifter hvis renten øker med 2 prosentpoeng. Nå har den økt med 0,6 prosentpoeng i forhold til den prognosen regjeringen har. Det betyr 6 mrd. kr mer. Tror statsministeren at det er et godt grunnlag for å investere mer i fremtiden?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:19:56]: Representanten Solberg vet at Norges Bank har ansvar for å sette renten med tanke på inflasjonsmål. De gjør dette i et landskap hvor alle land øker renten. Norge har økt den mindre enn andre. Jeg ser økonomer diskutere at kanskje er den lavere norske renteøkningen grunnen til at den norske kronekursen påvirkes. Det skal ikke jeg gå inn i nå, men dette er faglige vurderinger. Renten øker i alle land – litt mindre i Norge. Prisene, inflasjonen som treffer oss, er også da noe vi må møte. Vårt mål er å sørge for at vi ikke bidrar til at den renteøkningen blir sterkere på grunn av nasjonal politikk enn den må være. Det er Norges Bank som har det ansvaret. Men vi ser jo og lærer fra alle land at den internasjonale økningen av råvarepriser og flaskehalser i leveransesystemet bidrar veldig – for en åpen, norsk økonomi – til at de prisene stiger. Norge er sånn sett i en god posisjon fordi vi importerer, men også i en sårbar situasjon, for vi importerer også det. Derfor må det en samlet politikk til – det vi gjør nasjonalt, og det som skjer i forhold til verden rundt oss.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:21:15]: På gårsdagens høring i finanskomiteen om finansmarkedsmeldingen, Meld. St. 18 for 2022–2023, brukte komiteen mye tid på den lave kronekursen. Det ble stilt mange spørsmål til sentralbanksjefen, som i realiteten svarte at det eneste virkemiddelet sentralbanken har når det gjelder kronekurs og inflasjon, er renten. Det er jo riktig. Det kan være mange årsaker til svekket krone. Den har som kjent svekket seg 13 pst. bare hittil i år. Det er uro i markedene, det er rentenivået, og det er oljeprisen som påvirker kronekursen, men det kan også indikere at det er noe alvorlig galt i norsk økonomi. Da er vi straks over på finanspolitikken. Vi ser at vi fortsatt har høy inflasjon. Vi er ikke blant dem som ligger lavest i Europa med tanke på inflasjon, vi er faktisk blant dem som ligger høyest.

Da er spørsmålet mitt til statsministeren og regjeringen: Ser regjeringen på svekket krone og lav kronekurs som et forbigående fenomen, eller må man forberede seg på at dette er en varig, permanent situasjon? Hva vil i så fall regjeringen møte det med når det gjelder finanspolitikken?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:22:27]: Finanspolitikken skal ha trygg styring som mål. Vi skal bruke samfunnets ressurser på en måte som bygger opp under arbeid, nyskaping hos bedriftene våre og trygg velferd gjennom måten vi styrer de viktige tjenestene vi har i fellesskap. Jeg tror ikke, så vidt jeg har lest referatene, at sentralbanksjefen mente det var noe med finanspolitikken som avgjorde den kronekursen. At Fremskrittspartiet mener det, kan jeg forstå. Det har jeg respekt for. Det jeg merker meg at analytikere sier, er at man over tid ser for seg at den norske kronen vil styrke seg noe. Vi er utsatt for finansiell uro i verden, oljepriser som har falt noe, og vi er en liten valuta i en urolig tid hvor man søker mot større valutaer. Det tror jeg er hovedbildet. Norge må være et land det er trygt å investere i. Vi ser på investeringene – høye investeringer i fjor, høye investeringer i år – at vi er et attraktivt land, politisk stabilt med kompetent arbeidskraft og viktige naturressurser. Jeg tror på sikt at vi med en liten valuta skal kunne se at den styrker seg noe, men det er vanskelig å spå om fra denne talerstolen.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:23:33]: Sentralbanksjefen peker ikke på finanspolitikken. Det kan hun ikke gjøre, for det er ikke hennes ansvar. Det er vårt ansvar og først og fremst regjeringens. Det er imidlertid mange økonomer der ute som peker på at det kan være at den svake kronekursen indikerer at det er noe alvorlig galt i norsk økonomi. Vi har altså en inflasjon som er blant de høyeste i Europa, og vi vet at svekket krone bidrar til høyere importpriser. Det er mange nå, spesielt innen varehandel, som rapporterer at de har klart å holde igjen utsalgsprisene, men det er et tidsspørsmål før prisene må opp, og det vil i så fall gi oss enda høyere inflasjon og et enda større press på rentene i Norge.

Jeg må gjenta spørsmålet mitt: Er det slik at regjeringen bare ser på dette som forbigående og overlater ansvaret til Norges Bank, eller har man tenkt å møte dette aktivt gjennom finanspolitikken?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:24:27]: Jeg tror ikke finanspolitikken kan ha som hovedmål å påvirke kronekursen. At veldig mye bidrar til det, skal jeg være enig i, men finanspolitikkens mål er, som jeg sa, å bruke samfunnets ressurser på en klok og ansvarlig måte for å sikre at folk er i jobb, for å sikre at næringslivet vårt omstiller seg, og for å sikre at det er trygg velferd og økonomi til å finansiere det vi har som et stort spleiselag. Jeg tror vi må erkjenne at våre danske venner har sin valuta koblet til euroen – den er da nærmest fast. Sverige og Norge er ikke i den situasjonen – et ganske likt bilde der. Jeg tror Norge fortsatt vil være et land det er trygt å investere i, og som det er interesse for å investere i, fordi vi har flinke folk, dyktige bedrifter, naturressurser og store muligheter i de næringene som skal vokse framover.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:25:16]: Det er ikke slik at det er regjeringen alene som kan ta ansvaret for kronekursen, men kronekursen og svekkelsen kan indikere at det er noe alvorlig galt i norsk økonomi.

Jeg har lyst til å utfordre statsministeren på ett forhold, og det er økningen i antall konkurser. I første kvartal i år så vi at antall bedriftskonkurser økte med 40 pst. sammenlignet med første kvartal i fjor. Vi er tilbake på samme nivå – og litt høyere, faktisk – som det vi hadde i 2009, altså under finanskrisen. Gir ikke det grunn til bekymring, når prognoser samtidig viser at arbeidsledigheten vil øke – riktignok fra et lavt nivå – samtidig som veksten avtar i norsk økonomi?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:26:04]: Jeg synes innlegget kan indikere at representanten leter med lys og lykte etter grunner til å være urolig, og det synes jeg egentlig er nyttig.

Konkursene var på et rekordlavt nivå under pandemien. Jeg tror det var ventet fra de fleste som har fulgt norsk økonomi, at de kom til å øke igjen, så på årsbasis er de vel tilbake omtrent der de var i 2018/2019. Det er slik i norsk økonomi at noen foretak kommer i en situasjon hvor de går konkurs, og da skal det være ordnede forhold i måten det skjer på. Samtidig er det 23 000 og noen hundre nyetableringer i første kvartal. Det er en sunn økonomi. Hvis noen bedrifter går konkurs, kommer det andre, nye opp. Det vitner om at det er mulig, lett, enkelt og tilrettelagt for å stifte bedrifter og foretak i Norge, og jeg håper at noen av de som har gått konkurs – både de som eide bedrifter og de som jobbet der – er en del av de nye foretakene. Slik omstiller norsk økonomi seg, og det skal vi egentlig være stolt av.

Bård Hoksrud (FrP) [10:30:56]: Sist fredag besøkte jeg Holmen gård i Gjerstad. Det gjorde et sterkt inntrykk. De har et spennende tilbud med bl.a. hesteterapi. De lar pasienten få ta med sin egen hund, som for mange rusmisbrukere kanskje er den eneste eller den beste vennen de har. Den private rusinstitusjonen står nå i fare for å måtte legge ned. Det rammer ikke bare pasientene, men også 50 dedikerte ansatte som kan miste jobben sin. En av pasientene som har hatt stort utbytte av behandlingen på gården, er Jakob. Han mener oppholdet reddet livet hans. Han uttalte til VG i februar om avvikling av fritt behandlingsvalg:

«Folk kommer til å stryke med på grunn av dette. (…) De har tatt en altfor rask avgjørelse.»

Hva vil statsministeren si til Jakob og alle de andre som mener oppholdet på Holmen gård reddet livet deres, og som frykter at folk kommer til å stryke med når private rusinstitusjoner nå må legge ned fordi regjeringen valgte å fjerne fritt behandlingsvalg?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:31:51]: Vi er opptatt av at de som har behov for behandling, skal få det, og at Jakob skal få et tilbud som er tilpasset hans behov. Jeg er kjent med at Helse Sør-Øst ønsker å gjøre avtaler for rusbehandling i Agder. Jeg kan ikke uttale meg om dette stedet hvor representanten Hoksrud har vært, men om den institusjonen ikke oppnår å få en avtale, er det en annen i Agder som oppnår en avtale. Det er også lagt inn en lang overgangsperiode her som gjør at man ikke skal få et brått brudd for de som er i behandling. Men igjen, spørsmålet er: Hvordan bruker vi våre ressurser – som alltid vil være begrensede – innen helse? Hvem skal styre det? Hvordan avgjør vi hvordan vi bruker dem, slik at vi bruker folk, fagfolkene våre – helsepersonellkommisjonen har sagt hvor viktig det er – utstyr og penger på en riktig måte? Begrepet «nok» er utfordret i helse, hvor det alltid er store behov. Da er jeg tilhenger av at fellesskapet gjennom god styring har ansvaret for å prioritere, slik at vi når ut til flest mulig.

Bård Hoksrud (FrP) [10:32:53]: Behovene fyker i været. Tilbudet blir kuttet i. I revidert statsbudsjett for 2021 prioriterte Fremskrittspartiet å styrke hjelpetilbudet til psykisk syke. Dette er en historisk satsing, uttalte generalsekretær i Mental Helse Ungdom da. To år senere opplever en rekke frivillige organisasjoner på feltet kutt i støtten. En av dem er Rådgivning om spiseforstyrrelser, som er Norges største lavterskeltilbud for mennesker som sliter med spiseforstyrrelser. I dag finnes det ingen tilbud som kan erstatte ROS, og uten dem ville veldig mange svært sårbare mennesker ikke hatt et tilbud i det hele tatt. Ventelisten deres for personer som trenger hjelp, er nå på over 200 personer. Allikevel kuttes det i støtten fra Helsedirektoratet i år, og de har gitt beskjed om at de kan forvente enda større kutt neste år. Hvordan tenker statsministeren at kommunen skal kunne bygge opp den samme spisskompetansen på spiseforstyrrelser som det ROS har brukt 40 år på å bygge opp?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:33:47]: Jeg kan ikke kommentere det enkelttilfellet annet enn at så langt jeg kan huske, vet jeg at det er prioritert midler til akkurat spiseforstyrrelser – fordi det er et stort problem, særlig blant våre unge, særlig blant unge kvinner – og at det skal være kompetanse de har ved sykehusene og ved spesialiserte institusjoner. Men igjen er det slik: Hvordan bruker vi ressursene? Hvordan opprettes tilbud? Hvordan finansieres de? Hvordan kan det komme nye tilbud innenfor det som er en begrenset ramme?

Fremskrittspartiets rom til å bruke penger følger en litt annen mal enn min. Det har jeg respekt for, men vi må gjøre dette innenfor samme rammer som vi diskuterte med representanten Solberg i sted: innenfor ansvarlige rammer. Vi har økt bevilgningene: 150 mill. kr mer til psykisk helse, 150 mill. kr mer til oppfølging i kommunene. Vi har styrket sykehusøkonomien med en særlig instruks til sykehusene om å prioritere psykisk helse. Satsingen på psykisk helse går opp, flere får behandling, og det har vi tenkt å fortsette med.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:34:55]: Jeg synes også det er positivt at ventetidene har gått betydelig ned de siste årene når det gjelder rusbehandling. Jeg vil bare minne statsministeren om at vi fortsatt ser effekten av fritt behandlingsvalg. Vi er bekymret for at den kapasiteten nå ikke er erstattet.

Statsministeren var også inne på dette med helsepersonell. Jeg har møtt mye helsepersonell hos mange av de aktørene som nå kommer til å legge ned på grunn av regjeringens politikk. Sterke fagmiljøer rives opp, og vi vet allerede at det er 17 000 sykepleiere og 35 000 helsepersonell som står utenfor og ikke jobber i helsetjenesten. Den siste uken har Arbeiderpartiet vært tydelig på at de vil begrense helsepersonells mulighet til å jobbe utenfor det offentlige. Jeg vil gjerne at statsministeren svarer på hvorfor han tror vi kan løse helsepersonellutfordringen ved å innskrenke helsepersonells muligheter til å ha flere karriereveier, til å ha flere muligheter til å jobbe mellom offentlig og privat sektor.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:36:00]: Helsepersonellkommisjonen sier veldig tydelig at Norge står overfor en utfordring, at vi kan komme til å mangle helsepersonell – leger, helsefagarbeidere, sykepleiere. Vi må altså prioritere. Det betyr at vi må sørge for at sykehus og behandlingsinstitusjoner har nok fagfolk til å kunne gjøre de helt avgjørende oppgavene.

Jeg ønsker det samspillet med private og ideelle. Det har vi i Norge i dag, men jeg ønsker at styringen skal være fellesskapets styring, også med hensyn til hvordan vi rekrutterer. Jeg ønsker ikke å være kaptein på den skuta som i 2040 må kaste nødanker fordi vi får store mangler. Jeg ønsker å være kaptein på en skute innen helse som styrer dette og bruker ressursene der det er best.

Helsepersonellkommisjonen sier at hvis lavt prioriterte oppgaver i Helse-Norge tiltrekker seg mye helsepersonell, kan vi oppnå kritiske mangler innenfor den delen av helsevesenet vårt som behandler sykdommer og tilstander som trenger behandling. Dette er et politisk ansvar vi har å styre, og vi må gjøre det nå, ellers kan det bli langt verre om noen år.

Kirsti Bergstø (SV) [10:41:13]: Fagbevegelsen har så absolutt gjort sitt for å øke kjøpekraften og sikre lavtlønte. Spørsmålet er jo hva folkevalgte og regjeringen skal gjøre for å sikre alle dem som ikke har forhandlingskraft, alle dem som er avhengig av politisk kamp for å få økt ytelsene. Vi ser at spesielt sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere og par med barn og lav inntekt er blant dem som virkelig sliter med å få endene til å møtes, og mange av de menneskene lever også på ytelser som ligger langt under fattigdomsgrensen.

I Fafo-rapporten som vi fikk tidligere i år, kommer det fram at 84 pst. av de som oppsøker matstasjonene til Frelsesarmeen og andre, allerede mottar ytelser fra Nav. Da er det gledelig å høre om målet til statsministeren, men likevel spør jeg: Hva vil statsministeren konkret gjøre for å forhindre at sosialhjelpsmottakere og andre må basere seg på et liv i matkø?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:42:18]: Nå er det gitt signal til kommunene om at når det gjelder sosialhjelp, skal man gjøre individuelle vurderinger. Sosialhjelp skal jo være et midlertidig tiltak som skal settes inn og gi folk i en spesiell livssituasjon hjelp. Det er jeg veldig for skal virke. Det skal være noe som er der i en situasjon som ikke nødvendigvis er varig.

Det er slik at dette må ses i sammenheng med alle de andre tiltakene vi har for å kunne legge til rette for at folk kan komme helt eller delvis i jobb. Jeg mener det er mange flere ting vi kan gjøre. Vi må lære av de ordningene som er mest treffsikre, for å hjelpe folk som ikke er i jobb. Jeg tror vi erfarte ved de høye strømprisene og tiltakene vi satte inn da, at bostøtte har vært et veldig virksomt virkemiddel, veldig treffsikkert. Her gjelder det også å være treffsikker. Nå får vi avvente trygdeoppgjøret og se resultatet av det, hvilken betydning det får for dem som lever i en fattigdomssituasjon, og se om det også er grunn for å gjøre andre justeringer i kommende budsjetter.

Kirsti Bergstø (SV) [10:43:21]: Veldig mange med lav inntekt er avhengig av nettopp supplerende ytelser som bostøtte, som statsministeren nevner, men mange opplever også at hvert år, når trygdeoppgjøret kommer, mister man retten til bostøtte fordi inntekten har gått bitte litt opp. Man ser at man har kommet rett over inntektsgrensen for å kunne motta bostøtte – og den er ikke særlig høy – og på den måten taper man penger. Da er det også interessant å høre hva statsministeren tenker, og hva han vil gjøre for å forhindre nettopp at det gis med den ene hånden og tas med den andre, og at f.eks. mange lavinntektsgrupper nå mister retten til bostøtte når de får etterbetaling fra trygdeoppgjøret i juni – hvordan det kan løses. Det er jo kroner man lever av, ikke ordninger.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:44:24]: Trygdeoppgjøret skjer etter regler som er fastsatt her i Stortinget. Det er et regelstyrt opplegg som ikke egentlig åpner for skjønn. Vi får gå gjennom de konsekvensene når vi ser utfallet av trygdeoppgjøret. Jeg er ikke mot å se på hvordan det spiller inn i forhold til andre ulike ordninger og avskjæringer, men jeg er ikke her beredt på å ta den enkelte ordning og gjøre en vurdering av den. Poenget er å sikre det totale utkommet for at man kan finansiere og klare seg i hverdagen. Det er det som er målet, og det er det Arbeiderpartiets landsmøte også var opptatt av å ta opp og diskutere, og jeg mener vi gjorde gode vedtak på det punktet.

Kirsti Bergstø (SV) [10:45:00]: Jeg lover fra SVs side å bidra konstruktivt inn i det arbeidet og en slik type gjennomgang. I morgen kommer regjeringen med revidert budsjett, og hvert eneste budsjett framover må brukes til å bekjempe både forskjeller og den alvorlige klimakrisen. Vi så at regjeringen la fram et klimabudsjett som ikke har nådd målene, og at industrien nå er truet av mangel på både prioritering og politisk kontroll over kraften.

I talen til landsmøtet hørte jeg en statsminister som sa: mer kraft, mer nett, mer enøk, men ikke mer politisk kontroll og styring. Jeg vil si at man ikke bare kan bygge seg ut av strømpriskrisen, vi må også regulere den på samme måte som vi må regulere velferden. Mener statsministeren at markedet er best egnet til å styre og regulere pris på og tilgang til kraft, eller vil han se på en mer demokratisk måte å styre også denne samfunnsressursen på?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:46:01]: Her går vi fra trygd til kraft, men det henger sammen, så jeg er med på det.

Jeg mener at vårt kraftsystem er gjennomgående politisk definert, bestemt, besluttet og styrt. Vi har valgt å bruke markedsmekanismer i en del sammenhenger for å sikre at det blir maksimal leveranse fra våre vannkraftmagasiner og utnyttelse av kraften. Det er ordninger som sikrer at vi får tilgang til kraft når vi trenger å ha utveksling til Norge fra andre land. Det er fellesskapet som i all hovedsak eier kraftproduksjonen i Norge, og som bestemmer premissene for det. Når vi sikrer våre vannkraftmagasiner og har fyllingskrav, er det politisk bestemt, og selskapene følger det.

Vi er, sammen med land i Europa, med på å diskutere hvordan dette kan styres bedre i en slik urolig tid. Vi har et prisutvalg som ser på alternativer som kanskje kan brukes, men jeg vil være sikker på at det virker før vi går inn for det. For som vi har diskutert tidligere: Hva er det som herjer i Europa? Jeg mener det i stor grad er Putin, ikke markedene. Men vi må styre markedene og alltid ha ambisjoner om å styre dem bedre.

Kirsti Bergstø (SV) [10:47:08]: Vi trenger både politisk styring og kraftfulle grep over kraften og trygden. Men det er ikke nok å bygge ut mer, vi trenger også å regulere bedre. Et land i Europa som vi kan se til, er Storbritannia, som har en støtteordning på havvind som likner på det regjeringen har lagt fram nå. SV ser på havvind vel så mye som et industriprosjekt som noe som skal sikre fornybar energi. Det vi ser i ordningen som regjeringen har lagt fram, er at den likner på Storbritannias, som baserer seg på å kjøpe elementer fra Kina i stedet for å tenke miljø og industri i eget land. Jeg lurer på hvorfor regjeringen er mer interessert i å utforme rammevilkårene for havvind slik at de ikke gir mer industrielle ringvirkninger i Norge?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:48:13]: Jeg må si at jeg ikke kjenner meg igjen i den beskrivelsen. Vi gir ikke én føring for å kjøpe materiell fra Kina i det vi har foreslått. Vi har foreslått en ordning for vurdering ut fra en del kriterier av dem som tilbyr disse anbudene. Det må være økonomisk bærekraftig, det skal ha lokale ringvirkninger, og det skal bidra til innovasjon. Jeg tror at leverandørindustrien i Norge er unikt godt plassert for å bidra til den utviklingen. Jeg tror verftene våre er unikt godt plassert, de har laget store installasjoner på dype vann.

Én ting er faste installasjoner på Sørlige Nordsjø, men det som skal gå på Utsira Nord kommer til å være flytende havvind med store muligheter for Norge. Det kan hende at noen komponenter i havvindmøller kommer fra Kina eller andre land, men det minner oss på den utfordringen vi har i Europa: Vi er for avhengige av andre land når det gjelder de mineralene og råvarene vi trenger for å klare det grønne skiftet. Det er en grunn til at Arbeiderpartiets landsmøte på en ansvarlig måte vil utforske havbunnmineralene våre og de sjeldne jordartene som Norge har, som er en annen unik ressurs som vi bør bidra til å utnytte.

Mímir Kristjánsson (R) [10:53:12]: Takk for svaret. Det er helt riktig som statsministeren sier: Dette er gode trygdeoppgjør som er varslet; det er ikke et valg regjeringen tar. Det følger av de reglene vi har vedtatt. De har riktignok blitt endret, og det har vi støttet regjeringspartiene i.

Det er nå en gang slik at man ikke betaler strømregningen i prosent, og man kan ikke bruke prosent når man handler i butikken. Dette var hele LO-familiens innsikt da de gikk til streik. Det var derfor man trengte et lavtlønnstillegg i bunn. Det var derfor de til å begynne med ikke kunne bli enige med NHO om bare prosenten – man var nødt til å bli enige om fordelingen og lavtlønnstillegget. Spørsmålet er om det, i en tid som vår, med denne prisveksten som vi vet rammer dem med dårlig råd mye hardere enn dem med god råd, ikke skulle vært aktuelt å ha et slikt lavkronetillegg også i trygdeoppgjøret, etter modell fra lønnsoppgjøret, eller til og med rett og slett utbetale trygdeoppgjøret i form av kronetillegg.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:54:06]: Regjeringen har ikke planer om det, men gjennom hele fjoråret hadde vi en lang rekke tiltak som var i kroner til minstepensjonister, bl.a. styrket bostøtte. Det var en lang rekke ordninger for å hjelpe nettopp dem som var aller vanskeligst stilt, de som opplevde strømkrisen mye hardere enn andre. Jeg mener vi fortsatt skal ha et våkent øye for hva det betyr. Det som det handler om, er å få strømprisene ned. Da er vi tilbake på det med å bygge kraft. Jeg tar imot støtten fra representanten fra Rødt, men han vil altså ikke satse på ny fornybar energi – vind på land, vind til havs, sol på land – og da kommer vi til å få et problem med høye strømpriser, noe som kommer til å ramme dem med dårligst råd. Det handler om å skaffe mer kraft, og det er helt avgjørende.

Vi må som sagt ha et våkent øye for å se hvordan vi kan komme de gruppene som er særlig rammet, til unnsetning, men vi endrer ikke prinsippene for trygdeoppgjørene.

Mímir Kristjánsson (R) [10:55:03]: Takk for svaret. Kraftdebatten får statsministeren ta med min bedre halvdel, holdt jeg på å si.

Jeg vil gjerne fortsette på dette. Ja, det er riktig at regjeringen gjorde flere gode ting i fjor. Etter et forlik med SV fikk enslige minstepensjonister en økning på 4 000 kr. Gifte minstepensjonister fikk ingenting, men altså 4 000 kr til enslige minstepensjonister. Vi snakker altså om 300 kr i måneden. Det er bra, det er bedre enn ingenting – det er i alle fall mye bedre enn kutt, som kanskje ville vært alternativet på den andre siden av streken. Problemet er at utviklingen i priser går så fort at hvert lite steg man tar i riktig retning, får sitt motsvar i et sjumilssteg i feil retning.

Jeg vil gjerne minne om noe Arbeiderpartiets landsmøte vedtok. Det var at man skulle få en gjennomgang av særlig de laveste ytelsene for å sikre at alle har et grunnlag å leve av, og at det var det naturlig å gjøre i sammenheng med årets trygdeoppgjør. Det var det enstemmige vedtaket fra Arbeiderpartiets landsmøte.

Betyr det at vi kan forvente en særegen økning av de laveste ytelsene i forbindelse med årets trygdeoppgjør?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:56:04]: Revidert budsjett kommer i morgen. Etter det kommer trygdeoppgjøret. Så skal regjeringen gjøre det den har planlagt å gjøre. Dette var Arbeiderpartiets landsmøte, og vi skal ta med oss det inn i regjeringens arbeid, bl.a. i forberedelsene til det budsjettet vi kommer med til høsten, hvor vi får gå igjennom dette på best mulig måte.

Dette handler også om forutsigbarhet. Vi skal ha budsjetter som har et opplegg for et helt år, så reviderer vi budsjettet halvveis inn i året, og så har vi også tatt grep – avhjelping – gjennom et år som har hatt en ekstraordinær utvikling når det gjelder høye priser, bl.a. strømpriser. I tillegg har vi, som representanten Kristjánsson sier, gjort en rekke ting for å reversere usosiale kutt, noe som bedrer situasjonen for de mest utsatte gruppene: karensåret, uføretillegg, osv. Det våkne øyet kommer denne regjeringen fortsatt til å ha.

Mímir Kristjánsson (R) [10:56:52]: Det er i slike situasjoner jeg savner jobben som journalist, slik at det hadde vært mulig å få noen budsjettlekkasjer her, over bordet.

Statsministeren får ha meg unnskyldt for å tenke at Arbeiderpartiets landsmøtevedtak skal få gjennomslag i regjeringen, men når Arbeiderpartiet har vedtatt at man skal gjøre dette i forbindelse med årets trygdeoppgjør, har jeg i hvert fall en viss forventning.

Når det gjelder disse ytelsene, inneholdt statsministerens landsmøtetale en veldig fin formulering: Velferdsstaten er til bruk, ikke til pynt. Det mener jeg er helt riktig. Men spørsmålet er om han har de ordene i behold når man hører hva disse minstesatsene er:

• minstepensjon for enslige: 236 000 kr

• minstesats uføretrygd for enslige: 254 000 kr

Begge disse ytelsene går ned hvis man er gift.

• minstesats arbeidsavklaringspenger: 222 000 kr

• minstesats arbeidsavklaringspenger hvis man er under 25 år: 149 000 kr i året, altså en tiendedel av statsministerens godtgjørelse

Er disse ytelsene virkelig til bruk for folk? Er de gode nok til å være noe mer enn bare til pynt for veldig mange?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:57:52]: De skal ikke være til pynt; de skal være til det gode. Igjen vil jeg vise til det vi har sagt på vårt landsmøte, som jeg tror er ganske politisk ukontroversielt: I en situasjon som den vi er inne i nå, må vi ha en gjennomgang av hvordan ordninger – som trygdeordningene – og ytelser virker. Det kommer vi til å ha både i samfunnsdebatten og i politikken, og regjeringen kommer også til å ha oppmerksomhet om det.

Sveinung Rotevatn (V) [11:02:19]: Det er riktig at regjeringa i budsjetta sine legg fram ei oversikt over korleis det går med utsleppa, og at ein tel tonn CO₂, som den førre regjeringa sjølvsagt også gjorde, og som vi rapporterer om til EU. Det er jo ikkje det interessante. Spørsmålet er kva dei tala viser, og det var det eg stilte spørsmål om. Når tala viser at vi går i feil retning i jordbruket, ikkje i riktig retning, når transportetatane seier at tala viser at vi ikkje kjem til å nå måla våre i 2030 med dagens politikk, er det jo det regjeringa må ta tak i, og ikkje berre telje på nye måtar – i den grad dei er nye.

Eg høyrde ikkje i svaret til statsministeren nokon nye forslag innanfor ikkje-kvotepliktig sektor som ikkje allereie er vedtekne av Stortinget for to år sidan, f.eks. opptrapping av CO₂-avgift, som er bra. Problemet er jo at regjeringa kuttar andre klimaavgifter, slik at i sum kutta ein klimaavgiftene med 1,7 mrd. kr førre året. Det betyr at det vert billegare å forureine, ikkje dyrare å forureine – i sum. Då vert mitt neste spørsmål: Føresett at regjeringa dreg avgiftene i feil retning, vil vi i revidert nasjonalbudsjett i morgon eller i budsjettet til hausten få sjå at det går i riktig retning?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:03:25]: Vi endrer ikke avgifter og stor virkemiddelbruk midt i et år. Det er en revidering av budsjettet. Men klimamålene ligger helt sentralt i det budsjettet vi legger for 2024.

Det er riktig at vi trenger omfattende tiltak i transportsektoren. Det har vi også vedtatt gjennom tidene. Nå skriver internasjonal presse om elbildekningen i Norge, om dit vi er kommet på det – det er bra. Så har vi Nasjonal transportplan, som er hovedgrepet for å se transportnæringen i sammenheng. Den vil komme i 2024 og ikke i 2025. Der er det lagt klare klimaføringer for de ulike delene av den sektoren, for at vi skal kunne, samlet, bidra til å få utslippene ned. Det gjelder knyttet til både vei, bane og luft.

Så har vi landbruk. Som sagt: I jordbruksavtalen og i jordbruksoppgjøret er klima av større betydning, samtidig som også natur får en større betydning, f.eks. å redde Oslofjorden. Det er sterkere føringer i den avtalen. Så det er en lang rekke nye tiltak og styrkede virkemidler for å gå den veien vi skal mot 2030.

Sveinung Rotevatn (V) [11:04:28]: Det er bra at internasjonal presse skriv om den norske elbilpolitikken, men det einaste denne regjeringa har gjort med den politikken, er å svekkje han og gjere det dyrare å kjøpe elbilar, til og med dyrare enn det Arbeidarpartiet gjekk til val på.

Statsministeren viser både i sitt første og sitt andre svar til ulike industrisatsingar. Det er sjølvsagt flott med industrisatsingar, men det er ikkje det eg spør om, for i ikkje-kvotepliktig sektor er det andre utslepp vi tel, og det er dei vi har ei forpliktande avtale med EU om.

Men for å ta ei av industrisatsingane, havvind, som regjeringa er glad i å vise til: No er det ein situasjon der regjeringa har lagt fram ein plan for utbygging av Sørlege Nordsjø II. Den planen har det vore høyring om i Stortinget. Eg trur alle aktørar som var inne, sa at dette er for dårleg, det vil ikkje føre til dei utbyggingane ein ønskjer. Regjeringa seier sjølv at utbygginga vil medføre mange, kanskje titals, milliardar i subsidiar, fordi ein ikkje lèt aktørane selje straumen til andre land enn Noreg. Har regjeringa gjort noko anna med havvindsatsinga enn å gjere ho mindre lønsam?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:05:32]: Det spørsmålet forsto jeg ikke, men jeg skal prøve å ta opp tråden. Vi mener at den havvindsatsingen skal ha en dobbeltfunksjon. Den skal bidra til at vi får mer kraft til Norge. Derfor handler den første fasen av Sørlige Nordsjø II om å få kraft inn til Norge. Det er viktig for å få kraftprisene ned og større forsyningssikkerhet i det sørlige Norge.

Når det gjelder hele havvindutbyggingen rundt Nordsjøen, har vi for to uker siden, på det toppmøtet om havvind som var i Belgia, bekreftet at vi skal bidra til det som blir et nettverk rundt Nordsjøen – et nordsjønett. Der kommer det til å komme leveranser som går begge veier, til Norge og til landene rundt. Det er et system der vi kan være med og kontrollere hvordan den kraftutvekslingen går. Så vi skal sikre både kraft i Norge, at aktørene er med på å finansiere, og at vi er med og bidrar til andre land. Det er viktig også for at vi skal få tilgang til kraften som kommer fra andre land.

Hva gjelder nordover norskekysten, er utvekslingen med andre land mindre relevant, for det er for lang avstand. Da er det kraft i Norge som gjelder.

Sveinung Rotevatn (V) [11:06:36]: Dersom statsministeren ikkje forstod mitt førre spørsmål, får eg gjenta det. Då ein skulle byggje ut Sørlege Nordsjø II tidlegare, var planen ei full utbygging med opning også for tverrgåande forbindelsar. Det denne regjeringa har gjort, er å halvere utbyggingstakta og ha forbindelsar berre til Noreg. No ser vi at regjeringa sjølv seier at dette prosjektet vert veldig, veldig dyrt og vil sannsynlegvis krevje subsidiar der det før vart anslått at det kunne vere lønsamt utan subsidiar.

Eg vil til slutt kome tilbake til mitt opphavelege spørsmål, for det har statsministeren framleis ikkje svart på. Vi er i ein situasjon der vi har ein forpliktande klimaavtale med EU, ikkje berre for 2030, men for kvart år gjennom dette tiåret, om å kutte utsleppa. Tala viser at vi ikkje er i bane til å nå det. Då var spørsmålet: Har regjeringa lansert nokon nye tiltak for å nå dei måla? Inga industrisatsing kjem til å gjere det fordi det både er ein annan sektor og vil først gje resultat etter 2030. Så eg vil gjerne ha eit svar på det spørsmålet: Gjer regjeringa noko nytt i ikkje-kvotepliktig sektor, transport, landbruk – anna – som ikkje allereie var vedteke av Stortinget for to år sidan?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:07:40]: Enova var vedtatt av Stortinget tidligere. Vi har styrket det betydelig og gitt føringer som er viktige for en lang rekke forhold, bl.a. på energiøkonomisering. Bionova eksisterte meg bekjent ikke under representanten Rotevatn og er vedtatt, bestemt og tilført midler fra denne regjering. Så det er gjort viktige ting på det området. En CO₂-avgift som nå forutsigbart er på vei oppover, bidrar også selvfølgelig innenfor alle aktører i det som er ikke-kvotepliktig sektor.

Så skal vi jobbe med aktørene i transportsektoren. Bestilling av nye ferjer som går på lavutslipps- eller nullutslippsteknologi, skjer nå rundt om i landet ved et samarbeid mellom stat og fylker og på en lang rekke områder. Hele avfallssektoren er opptatt av å se hvordan man kan realisere fangst og lagring av CO₂. Sirkulærøkonomien kommer til å synes på veldig mange områder og er en del av det grønne industriløftet. Det grønne industriløftet er ikke bare kvotepliktig sektor-anliggende. Det handler også om hvordan vi bruker ressursene i den innenlandske økonomien.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:13:08]: De organisasjonene og tilbudene jeg nå snakker om, er ikke de som har avtaler. Kirkens SOS får noe støtte, hadde over 330 000 henvendelser i fjor og klarte å møte 168 000 – og veiledningssentrene til sanitetskvinnene møter mange. Helsestatsråden sa: Vi vil i framtiden ha nok penger, det vil gå senere tomt for penger enn det vil gå tomt for folk. Disse organisasjonene står med folkene, men uten penger. Hva slags tilbud gir man til de pasientene og brukerne som nå står uten tilbud? Vi har ikke et tilbud i det som statsministeren kaller for vår felles helsetjeneste. De har ingen plass å gå.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:14:00]: Jeg er opptatt av at vi skal ha et helsetilbud som gjør at man har en plass å gå hvis man har et helseproblem som er somatisk eller knyttet til sin psykiske helse. Hovedtyngden av det vil være innenfor det offentlige helsevesenet, innenfor sykehusene, innenfor distriktsmedisinske senter og det tilbudet man får der, men det skal også være supplert med ideelle, private og frivillige, noe vi er med på å legge til rette for. Jeg tror det er slik at begrepet «nok» – har vi nok til alt vi ønsker? – er spesielt utfordrende på helse fordi behovene er så store.

Dette landet vårt har satset på en modell hvor vi investerer i dette sammen. Det er et spleiselag, og vi har en god fordeling mellom det som er offentlig, og det som er privat. Skal en nå målet om at har man et helsebehov, har vi gjennom lov bestemt at man har rett til helsehjelp, og at den skal gis. Det skal kunne gis variert gjennom valg av sykehustilbud – det kan man velge gjennom fritt sykehusvalg – og gjennom at det er et variert tilbud også til alternative behandlinger, som det er mer av i de ideelle og private. Men det kan nok finnes en og annen aktør som skulle ønske å være innenfor denne ordningen, som ikke er det. Det er ikke mulig å gjøre alle til lags innen denne ordningen.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:15:05]: Jeg har lyst å si kjære statsminister.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:15:10]: Gjør gjerne det.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:15:11]: Ja, det sier jeg gjerne. Dette er altså brukere som ikke har tilbud i det offentlige helsevesenet, for det finnes ikke, og her bruker regjeringen over 6 mrd. kr ekstra til sykehusene fordi køene er høye. Det er ikke plass til denne typen pasienter og brukere i det offentlige akkurat nå. De ideelle aktørene står der, men de får nei på søknaden, og kriteriene er endret. En betaler f.eks. ikke medlemskontingent når en mister et barn – en vet det ikke før en har mistet det. Kriteriene er gjort sånn at veldig mange av disse organisasjonene ikke passer inn i søkermodusen til Helsedirektoratet. Derfor spør jeg statsministeren igjen: Hvor skal den ideelle aktøren finne sin plass når Arbeiderpartiet sitter ved roret i regjeringen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:16:11]: Jeg gjentar: Vi bruker 17 mrd. kr på private, frivillige og ideelle tilbud, og det forsvarer jeg. Det er en god løsning. Men hvis jeg stiller spørsmålet tilbake til representanten Olaug Bollestad: Hvilke rammer kan vi sette rundt dette? Er det slik at ethvert tilbud på en måte automatisk skal ha den tilgangen på ressurser? Det kommer ikke til å gå opp. Derfor må vi ha kriterier, vi må ha kvalitet, og det må være raust. Vi må akseptere at innenfor de frivillige og ideelle er det også mulig å prøve ut nye behandlingsmetoder, f.eks. behandlingsmetoder uten bruk av medisiner, som man lettere kan gjøre innenfor en sånn ramme enn innenfor det offentlige helsevesen. Mitt poeng er at vi har et ansvar for å prioritere de ressursene, og at det må skje ut fra et samlet offentlig ansvar og med full åpning for at vi trekker veksler på private, ideelle og frivillige aktører.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:17:05]: Jeg må nesten holde meg i bordkanten, for jeg blir så engasjert. Det er sånn at disse organisasjonene har drevet innovasjonen, som statsministeren sa, lenge før staten tenkte tanken. Og vettet er ganske jevnt fordelt, kunnskapen er god, men det er tilbud som det offentlige ikke har. Jeg som selv er helsepersonell, tenker at vi har ingen plass å sende dem, annet enn til ideelle aktører. Synes statsministeren da, når vi får inn så mye penger, at det er tid for å kutte? Det er det som er gjort: Det er kuttet penger til de organisasjonene som er billige investeringer, til stor hjelp og av stor betydning for den enkelte som får hjelp av disse aktørene.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:17:59]: Jeg må bare gjenta at hvis man har behov for helsehjelp, skal man ha det tilbudet. Veldig mye av det gis fra ideelle frivillige, som er nyskapende, som vi skal satse på, og som også det offentlige lærer av. Og så må det være slik at samlet sett bruker vi ikke mindre på dette, vi bruker mer. Helsebudsjettene øker jo, men når sykehusene får mer ressurser, handler det også om at de kan øke sitt samarbeid. Helseregionen kan øke sitt samarbeid, kjøpe tjenester og engasjere seg ut fra hva som er helhetsbehovet. Men ett sted må vi ha en prioritering basert på så gode kriterier som mulig, slik at alle får den helsehjelpen de trenger.

Jan Tore Sanner (H) [11:22:47]: Det kan ikke bli mer treffsikkert enn at sluttevalueringen, den faglige evalueringen, sier at dette har vært en suksess både når det gjelder nærvær på skolen, og når det gjelder læring. Jeg anerkjenner utfordringene for fastlegene, og vi kan gjerne diskutere om vi kan finne en løsning på det. Jeg registrerer at statsministeren åpenbart ikke vil lytte til lærerne. I går var lærernes organisasjoner, bl.a. Utdanningsforbundet, ute på hele førstesiden i Klassekampen – det er ikke hver dag jeg refererer til den – og de advarte kraftig mot Arbeiderpartiets vedtak. Her har Arbeiderpartiet konkludert med at fraværsgrensen skal skrotes – det var i hvert fall det AUF jublet over – uten at man vet noe om hva som skal erstatte den. Så istedenfor å diskutere eventuelle forbedringer av fraværsgrensen konkluderer man med at den skal fjernes. Så spørsmålet mitt er: Hva er det som skal komme i stedet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:23:46]: Den blir ikke fjernet før vi har debattert og evaluert hva som skal komme i stedet. Derfor går vi inn i et skoleår for 2023–2024 som er basert på dagens fraværsregler. Men vi skal be Utdanningsdirektoratet se på hvordan det kan gjøres mer fleksibelt, mer treffsikkert. Da vil de sikkert ta med seg de evalueringene som er gjort. Jeg tror det å fjerne fraværsgrensen – vel, det er å ta bort et ord som er brukt, og det er mange elever og mange foreldre som har opplevd frustrerende sider ved den ordningen som har vært. Vi skal ha et nytt regelverk som er mindre byråkratisk, mer smidig og mer treffsikkert. Målet er jo at elevene skal være på skolen. Målet er jo null fravær. Det er målet vi ønsker å tilstrebe, men det skjer ting i menneskers liv som gjør at det er noe fravær. Det med fastlegesituasjonen er en av de viktige tingene vi bør gjøre noe med i et justert regelverk. Vi får tilrådingene fra direktoratet utpå høsten, og så skal vi ha en god diskusjon om det. Jeg er sikker på at for skoleåret 2024–2025 vil vi ha et regelverk for nærvær, et regelverk som håndterer fravær, som er mer treffsikkert, bedre for elevene, foreldrene og legene.

Jan Tore Sanner (H) [11:24:51]: Nå sier statsministeren at vi skal ikke gjøre endringer før den er evaluert. Den er evaluert, og evalueringen sier at fraværsgrensen var en suksess. Dette er ikke mine ord, det er ikke politisk farget. Det kommer rett ut fra rapporten hvor de slår fast at det er en suksess målt mot at fraværet har gått ned, og at læringen har gått opp. Lærernes organisasjoner protesterer mot den linjen Arbeiderpartiet har lagt seg på, hvor det nå er totalt uvisst hva som skal komme isteden. Når statsministeren sier at vi ikke gjør endringer før den er evaluert, er det slik at han ikke anerkjenner evalueringen som er gjort, eller er det slik at han vil ha enda en ny evaluering?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:25:37]: Jeg sa i mitt svar at vi kommer til å ta med erfaringer fra den evalueringen. Så sa jeg at den nye opplæringsloven gir nye rettigheter til å kunne gjennomføre videregående. Det spiller inn. Erfaringene fra hvordan denne 10-prosentsregelen praktiseres, spiller inn. Fastlegenes erfaring spiller inn. Det har ikke vært en del av den evalueringen representanten viser til her. Det vi ber Utdanningsdirektoratet om, er å komme med et tilpasset opplegg, et regelverk, en ramme for nærvær/fravær som ivaretar at elevene skal være på skolen. De skal lære. De skal gjennomføre på best mulig normert tid, men det skal ikke være så rigid og lite fleksibelt at det får disse utilsiktede hensiktene. Jeg tror ikke det var hensikten – dette eksemplet vi hører, at hvis du manglet gymtimene, kunne du miste et helt års resultat. Det er mulig å gjøre endringer her som ivaretar lærernes behov, og ikke minst ivaretar elevenes behov.