Presidenten
[10:17:37 ]: Presidenten vil ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid
på inntil 3 minutter.
Tredje visepresident Morten Wold [10:18:03 ] : Presidentskapet
legger med dette frem sin innstilling hvor det tilrås at forslaget
fremsatt av representantene Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen
i Dokument 8:253 S for 2021–2022 ikke vedtas. Representantforslaget
går ut på å avvikle ordningen med at tidligere stortingsrepresentanter
gis adgangskort til Stortingets bygninger.
Ordningen med
at tidligere stortingsrepresentanter har adgang til Stortingets
bygninger har lange tradisjoner og legger til rette for kontinuitet
og erfaringsutveksling. Det anses i seg selv positivt at tidligere
stortingsrepresentanter kan holde kontakt med nåværende og andre
tidligere representanter. Presidentskapets flertall mener derfor
at ordningen ikke bør avvikles.
Samtidig har representantforslaget
gitt presidentskapet en anledning til å gjennomgå adgangsreglementet
på mer generelt grunnlag. Flertallet ser behov for enkelte endringer
i reglementet, ikke bare ut ifra hensynet til mulige interessekonflikter,
men også av hensyn til en harmonisering med de rutiner som ellers
gjelder for sikkerhet i Stortingets bygninger. Presidentskapets
flertall vil så snart som mulig foreta nødvendige endringer som skal
innarbeides i adgangsreglementet så snart som mulig. Dette gjelder
i det følgende:
Tidligere
representanter må undertegne en erklæring for å få utstedt adgangskort
til Stortinget. I erklæringen vil det fastslås at adgangskortet
ikke skal benyttes til politisk påvirkningsarbeid. Dersom formålet
med besøket er politisk påvirkningsarbeid, skal den tidligere stortingsrepresentanten registrere
seg i resepsjonen i Stortingets besøkssystem på linje med andre
besøkende.
Tidligere
representanters mulighet til å ta med besøkende reduseres fra fem
personer til én person. Eventuelle besøkende skal – slik ordningen
også er i dag – gjennomgå sikkerhetskontroll og registreres i besøkssystemet
på vanlig måte.
Flertallet
foreslår også å endre adgangsreglementet, slik at tidligere representanter
må gå gjennom sikkerhetskontrollen. Slik rutinemessig kontroll av personer
som ikke har sitt daglige virke på Stortinget, anses viktig for
å sikre tilliten til at sikkerheten på Stortinget er god.
På denne måten
vil adgangskortet, som tidligere, kunne benyttes til besøk i forbindelse
med sosiale eller faglige møter, aktiviteter og samlinger i Stortinget,
f.eks. arrangementer i regi av partigruppene eller deltagelse i Tidligere
stortingsrepresentanters forening. Det forutsettes selvsagt at tidligere
representanter ikke vil misbruke den tilliten adgangen til Stortinget
innebærer. Presidentskapets flertall vil likevel ta inn en bestemmelse
i adgangsreglementet som fastsetter at adgangskortet kan inndras
ved misbruk.
Jeg viser ellers
til merknadene og anbefaler med dette flertallets tilråding i innstillingen.
Femte visepresident Ingrid Fiskaa [10:21:04 ] : Det er positive
sider ved at tidlegare stortingsrepresentantar har enkel tilgang
til Stortinget. Eg går ut frå at tidlegare representantar synest
det er kjekt og nyttig å helsa på tidlegare kollegaer og halda kontakt
med det politiske miljøet òg etter at ein har gått ut, og det kan
vera ei moglegheit til å visa fram Stortinget for familie og vener.
Utan at eg har statistikk over det, vil eg òg anta at dei fleste
neppe er lobbyistar.
Dette veg likevel
ikkje tyngre enn behovet for å stramma inn tilgangen for dei tidlegare
representantane som faktisk bruker denne tilgangen som ein ressurs
i politisk påverkingsarbeid. Det har vore og er fleire tilfelle
der tidlegare representantar går rett over til å bli lobbyistar
for mektige kommersielle interesser.
Tette nettverk
og interessekonfliktar er ei reell, korrupsjonsrelatert utfordring
i Noreg som bør bli teken på alvor. Tidlegare har me her i Stortinget
diskutert eit lobbyregister, noko SV er for, men dette har til no
dessverre blitt stemt ned av fleirtalet. Så lenge me ikkje har fått fleirtal
for eit lobbyregister, blir det desto viktigare å motverka dei nemnde
utfordringane på andre måtar.
Fleirtalet i presidentskapet
går inn for å stramma inn tilgangen for dei tidlegare representantane
ved å innføra ei erklæring om ikkje å bruka det å få utdelt åtgangskort,
til politisk påverkingsarbeid. Det er eit tiltak i rett retning
og noko eg støttar subsidiært.
Samtidig blir
det her vist stor grad av tillit og ikkje innført nokon kontrollmekanismar,
ulikt det som dessverre oftast gjeld i samfunnet elles, særleg når
det gjeld velferdsytingar gjennom Nav, f.eks., som vanlege folk
er brukarar av. Der er det sjeldan tillit som gjeld, men kontroll
og harde sanksjonar. For SV er det ønskjeleg å ha eit samfunn som
er basert på meir tillit og ikkje mindre, og då vil me heller starta
med å gjera velferdsytingar og arbeidslivet meir tillitsbaserte
for folk flest. Dei som verkeleg har moglegheit til å misbruka den
tilliten dei får, altså dei som har mest makt og ressursar, blant
dei tidlegare stortingsrepresentantar som går over til å bli lobbyistar,
bør me derimot ha strengare kontroll med.
Tidlegare stortingsrepresentantar
er som i dag hjarteleg velkomne hit, som alle andre, og då som vanlege besøkande.
Dermed tek eg
opp forslaget i saka om at ordninga der tidlegare stortingsrepresentantar
har åtgangskort til Stortingets bygningar, blir avvikla.
Presidenten
[10:24:16 ]: Da har femte visepresident Ingrid Fiskaa tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:24:27 ] : Å stanse svingdøren
mellom PR og politikk spesielt og sikre folkestyret og åpenhet generelt
er ikke en liten jobb, for å si det mildt. Adgangskortet til Stortinget
for avgåtte representanter, som Rødt har foreslått å avskaffe, er
ikke en særlig stor del av det arbeidet, skal jeg være helt ærlig,
men det er heller ikke uviktig. Tvert imot er det symbolsk veldig
viktig, og det har også vist seg i noen konkrete situasjoner som
mediene har avdekket.
VG har dokumentert
en rekke tilfeller hvor kortet har blitt brukt aktivt i politisk
påvirkningsarbeid på vegne av oppdragsgivere. Vi vet at det har
blitt brukt av vindkraftlobbyister, lakselobbyister og dagligvarelobbyister.
Det har garantert også blitt brukt av lobbyister for en rekke andre
kapitalkrefter, men det har vi ikke hatt oversikt over, og det er
kjernen i problemet. Dagens Næringsliv omtalte et tilfelle hvor
en tidligere stortingsrepresentant i en jobbsøknad til lederstilling
brukte at vedkommende hadde fri tilgang til Stortinget livet ut,
og at det kunne være nyttig i påvirkningsarbeid. Den frie tilgangen
for eksrepresentanter har fungert som et gullkort for lobbyister.
Jeg vil berømme
behandlingen av Rødts forslag, for selv om flertallet ikke går inn
for å vedta det konkret, skriver flertallet i innstillingen at forslaget
fra Rødt har gitt en foranledning til å gå gjennom adgangsreglementet,
bl.a. ut fra hensynet til bevissthet knyttet til mulige interessekonflikter.
Presidentskapet varsler at man på den bakgrunn planlegger å vedta
endringer i adgangsreglementet, sånn at det vil framgå at adgangskortet
ikke skal benyttes til politisk påvirkningsarbeid.
I praksis klippes
gullkortet i to for lobbyistene. Det er et viktig framskritt. Stortingets
innebygde svingdør for lobbyvirksomhet bremses nå kraftig, og det
er veldig bra. Folkestyret svekkes når tidligere folkevalgte er
til salgs, og det må Stortinget som institusjon stå opp mot, ikke
legge til rette for.
Rødts gruppe kommer
til å stemme for vårt opprinnelige forslag, som tas opp av femte
visepresident Ingrid Fiskaa i innstillingen. For vår del kunne hele
gullkortet for avgåtte representanter vært fjernet. Nå blir det
i alle fall mindre gyllent. Vi anerkjenner og støtter de endringene
som varsles fra presidentskapet, og så fortsetter det videre arbeidet
med å stanse svingdøren mellom PR og politikk, som dessverre er
et vesentlig større arbeid enn dette lille adgangskortet alene.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:27:15 ] : Med behandlinga av representantforslaget
frå Raudt som ligg på bordet i dag, ryddar vi opp i ein liten flik
av det betydeleg større behovet for å få eit meir transparent, heilskapleg
og ope system rundt lobbyisme på Stortinget. Eg har på vegner av
Venstre lyst til å gi ros til presidentskapet for måten ein har
handtert denne saka på. Vi støttar fullt ut den oppryddinga og avgrensinga
av bruken av dei såkalla gullkorta som her blir føreslått av fleirtalet
i presidentskapet. Vi meiner dette er kloke og fornuftige avgrensingar
som også varetek det at tidlegare stortingsrepresentantar skal kunne
ha høve til å halde kontakt med gamle kollegaer og den tidlegare
arbeidsplassen. Frå Venstre si side støttar vi framlegget som ligg
her i dag, men vi er også opptekne av at det ikkje må stoppe her.
Som representanten
Fiskaa heilt korrekt påpeikte både frå talarstolen og i merknadene,
er det klart at det store problemet – den store elefanten i rommet
her – er at vi endå ikkje har fått på plass ei ordning med eit lobbyregister
for Stortingets arbeid, slik ein har i mange andre land, og slik
Europarådets antikorrupsjonsorgan har oppmoda Noreg om å få på plass.
Dette er det mest overmodne tiltaket for å få meir openheit om kva
kontakt det er mellom ulike organiserte og kommersielle interesser
og arbeidet til dei folkevalde. Difor er det ei stor glede å kunne
fortelje både representanten Fiskaa og alle andre at i dag har Venstre
på nytt levert inn framlegg om å opprette eit lobbyregister for
Stortinget. No blir det mogleg for Stortinget å ta stilling til
det, og eg trur faktisk oppriktig at tida er inne for å gjere det.
For det første veit vi at i løpet av året som har gått, viser målingar at
tilliten til Stortinget og Stortingets arbeid har gått ned hjå det
norske folk. Vi har med rette vore stolte av at tilliten har vore
høg. Diverre har han no gått ned.
Så skal eg kome
med noko så kjedeleg som eit praktisk argument for kvifor tida no
er inne, og det er at Stortinget har innført eit nytt datasystem
som heiter Office 365. No er det plutseleg den lettaste sak i verda
å gjere registreringssystemet – som vi allereie har på plass – tilgjengeleg
i eit offentleg register på ein måte som òg varetek personvernet.
No er alle argument
styrkte, og eg og Venstre har difor god tru på at vi i løpet av
våren òg får på plass eit vedtak om oppretting av eit lobbyregister.
Det er på overtid.
Første visepresident Svein Harberg (H) [10:30:11 ] : Bare et
par kommentarer til det denne saken egentlig dreier seg om: tidligere
stortingsrepresentanters adgang til Stortinget.
Jeg synes at representanten
fra Rødt holdt et godt innlegg, og at hun har sett hva som egentlig
skjer her. Ja, vi i presidentskapet har grepet fatt i at det kan
legge til rette for misbruk av adgangskortet til den typen virksomhet.
Det var lett å få enighet om at sånn kan vi ikke ha det. Derfor
er det et samlet presidentskap som mener at det ikke skal fortsette.
Selv om det er et flertall og et mindretall i denne saken, mener
vi i hvert fall det samme på det punktet. Det var viktig å få det
ut. Det er vel mange av oss representanter som faktisk også har
følt det som litt plagsomt at det kommer delegasjoner inn her på
den måten.
Et viktig poeng
er også at vi sier at dette skal følges opp. Vi vil legge inn i
avtalen at hvis dette misbrukes, vil vi kunne inndra kortet.
Jeg har først
og fremst lyst å peke på noe som har vært viktig for oss. Det er
å ikke lukke døren for enkel tilgang for tidligere representanter.
Representanter som har vært her over tid, og som over tid har hatt
sitt liv her, kan drive med en viktig kompetanseoverføring etter
at de er gått ut av Stortinget. For partigrupper, nye fraksjoner
og nye representanter kan de være et nyttig og godt tilskudd i form
av overføring av erfaring og kunnskap en har tilegnet seg i de forskjellige
vervene en har hatt, og i de forskjellige komiteene en har vært
i. Det har vært viktig for noen av oss å presisere at den kompetanseoverføringen
må vi gjøre lett tilgjengelig og ikke stenge døren for det. Med
det livet vi lever, er det også noe med det kollegialt å kunne stikke
innom Stortinget på en enkel måte også i tiden som kommer.
Jeg er glad for
at vi har funnet en løsning – som ser ut til å få flertall – som
ivaretar begge deler.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:32:48 ] : Dette er et gammeldags
forslag. I 2023 finnes det andre måter å påvirke stortingsrepresentantene
på enn å gå inn døren på Stortinget og snakke med stortingsrepresentanter.
I dag finnes det e-post, SMS, møter utenfor Stortinget, man kan
snakke gjennom Teams. Det er en rekke måter man kan påvirke prosesser
på Stortinget på, og derfor er dette forslaget gammeldags. Det blir
fremmet i ny og ne, og kanskje skulle man oppdatere det hvis man
virkelig skal prøve å hindre tidligere stortingsrepresentanter i
å påvirke dagens stortingsrepresentanter.
Man trenger ikke
registrere seg for å sende en e-post, man trenger ikke registrere
seg for å sende en SMS, man trenger ikke registrere seg for å ha
møter utenfor Stortinget, så hvorfor er stortingsbygningen og dørene
inn til Stortinget det avgjørende for representantene? Det høres
veldig tilforlatelig ut, men det er egentlig et forslag som ikke
har noe fornuftig ved seg, bortsett fra at man sikkert kan selge
det ut til media og delta i en debatt. Dagsnytt 18 vil sikkert ha
denne debatten, men den er helt meningsløs.
Presidenten
[10:33:50 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel