Presidenten
[11:22:49 ]: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten,
og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten
i salappen.
Endringene
var som følger:
Spørsmål 1, fra
representanten Lan Marie Nguyen Berg til statsministeren, er trukket
tilbake.
Spørsmål 4, fra
representanten Kari-Anne Jønnes til forsknings- og høyere utdanningsministeren,
er trukket tilbake.
Spørsmål 8, fra
representanten Tage Pettersen til samferdselsministeren, vil bli
tatt opp av representanten Fredrik Holm.
Spørsmål 9, fra
representanten Birgit Oline Kjerstad til arbeids- og inkluderingsministeren,
er overført til landbruks- og matministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 19, fra
representanten Kristoffer Robin Haug til justis- og beredskapsministeren,
er overført til olje- og energiministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 20, fra
representanten Rasmus Hansson til kommunal- og distriksministeren,
er trukket tilbake.
Spørsmål
1
Fra representanten
Lan Marie Nguyen Berg til statsministeren:
«Høyesterett har
slått fast at utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk på Fosen
krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon
om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. Høyesterett
i storkammer kom enstemmig til at rettighetene er krenket, og at
vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse derfor er ugyldige.
Kan statsministeren
garantere at vindmølleanlegget på Fosen vil bli fjernet, i tråd
med høyesterettsdommen?»
Presidenten
[11:22:55 ]: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
Spørsmål
2
Guri Melby (V) [11:23:14 ] : «Utenriksministeren skrev i Dagbladet
9. desember 2022 at Norge skal støtte, løfte fram i internasjonale
fora og delta i rettssakene til menneskerettighetsforsvarere og
aktivister. Hun skrev også at det betyr noe at vi gjør det. 6. februar
startet rettssaken mot en rekke demokratiforkjempere i Hongkong,
anklaget for «subversion of the state», etter at de organiserte
eller deltok i et primærvalg i juli 2020.
I hvilke internasjonale
fora planlegger regjeringen å løfte fram demokratiforkjemperne fra
Hongkong som det nå gjennomføres rettssak mot?»
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:23:52 ] : De siste årene
har sivile og politiske rettigheter i Hongkong vært under kraftig
press. Siden innføringen av den nasjonale sikkerhetsloven sommeren
2020 har en rekke demokratiforkjempere, politikere og pressefolk
blitt arrestert. Den har hatt en betydelig avskrekkende effekt på
Hongkong-befolkningens berettigede politiske engasjement. Lovens
vage ordlyd åpner for vilkårlighet, og det er særlig bekymringsfullt
i lys av at lovens strafferamme er livstid i fengsel.
Jeg har sagt at
norske diplomater skal være til stede under rettssaker til menneskerettighetsaktivister,
og det gjelder også i Kina, men hvis vi ser på alle menneskerettighetsbrudd
i verden og alle rettssaker som foregår, kan vi ikke være til stede
på alt. Det vil vi aldri noensinne kunne ha kapasitet til.
Norske myndigheter,
herunder ambassaden i Beijing, følger utviklingen i den pågående
rettssaken mot demokratiforkjempere og opposisjonelle sammen med
andre. Norske diplomater har foreløpig ikke vært til stede i rettssalen
i Hongkong. Vi har heller ikke utsendte diplomater i Hongkong, men
holder imidlertid veldig tett kontakt med andre land som har fast
diplomatisk tilstedeværelse i byen, herunder nærstående land. Rettssaken
er ventet å pågå i flere måneder og vil være godt dekket gjennom
den samlede innsatsen til representanter for det internasjonale
samfunn i Hongkong. Vi vet at bl.a. representanter for europeiske
land som Storbritannia, Sverige, Tyskland og Frankrike dekker denne
rettssaken.
Norges bekymring
for situasjonen i Hongkong tas jevnlig opp i møter med kinesiske
myndigheter, i våre offentlige uttalelser og i FN. Da den internasjonale
sikkerhetsloven trådte i kraft, var Norge sammen med 26 andre land
sluttet til et fellesinnlegg i FNs menneskerettighetsråd. I innlegget
understreket vi at innføring av en slik lov uten å involvere Hongkongs
befolkning i forkant undergraver «ett land, to systemer»-modellen.
Vår bekymring for utviklingen i Hongkong ble også gjentatt gjennom
tilsvarende fellesinnlegg i FNs menneskerettighetsråd i 2021 og
i 2022.
Sist jeg møtte
den kinesiske utenriksministeren, i september i fjor, ga jeg tydelig
uttrykk for min bekymring for utviklingen i Hongkong. Menneskerettighetene er
et viktig punkt på dagsordenen i alle offisielle samtaler med representanter
for Kina, inkludert i våre årlige utenrikspolitiske konsultasjoner.
Statsministeren framførte også et tydelig budskap om Hongkong overfor
sin kinesiske motpart i deres telefonsamtale i fjor.
Guri Melby (V) [11:26:17 ] : Utenriksministeren svarte at det
er umulig for Norge å være til stede i alle rettssaker som handler
om menneskerettighetsaktivister, og det er nok helt riktig. Likevel
legger jeg til grunn at det gjøres en god vurdering av departementet
om hvilke rettssaker man skal delta på.
I Hongkong er
situasjonen at det er menneskerettsaktivister, bl.a. mange politikere
som har forsøkt å stille til valg, som nå står i rettssaker og risikerer
svært alvorlige dommer, noen av dem livstidsstraff, for å ta kampen for
demokratiet. Det er ingen praktiske grunner til at Norge ikke kan
være til stede. Vi har et konsulat ca. en time unna Hongkong med
lyntog. Spørsmålet mitt til utenriksministeren er da: Hva er begrunnelsen
for at man ikke har valgt å prioritere denne høyt profilerte rettssaken
mot Hongkongs menneskerettighetsforkjempere?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:27:15 ] : Det er at
vi ikke har tilstedeværelse i Hongkong, og at vi prioriterer mellom
ulike rettssaker.
Norges ambassadør
til Kina besøkte Hongkong i januar, og det var det første besøket
på veldig lenge, for Kina har vært nedstengt i lang tid. Hun har
også besøkt andre deler av landet og tatt opp menneskerettighetsspørsmål
overalt hvor hun har vært. Det har vært viktig for oss. Hennes besøk
i Hongkong i januar var første mulighet til å besøke territoriet
på veldig, veldig lang tid. Besøket ga mulighet til å ta opp situasjonen
i Hongkong og den nye sikkerhetsloven direkte med selvstyremyndighetenes
leder, John Lee.
Vi må fortsatt
arbeide for ivaretakelse av de demokratiske rettighetene til befolkningen
i Hongkong, slik de er nedfelt i Basic Law. Menneskerettigheter
er en veldig viktig del av vår bilaterale dialog med Kina. Samtidig vet
vi at vårt budskap til Kina er mer slagkraftig når vi går sammen
med andre land. Det har vi gjort i FN, og derfor har det også vært
viktig for oss å være tilsluttet det som er EUs uttalelser om Hongkong.
Framover vil vi fortsette å ta opp situasjonen i Hongkong.
Guri Melby (V) [11:28:21 ] : Jeg hører fortsatt ikke noen tydelig
begrunnelse for hvorfor vi ikke er til stede i denne rettssaken,
men jeg kan gjerne følge opp i et annet spor som utenriksministeren
selv nevnte, nemlig Norges ambassadør til Kina. Som utenriksministeren sa,
besøkte hun Hongkong i januar og tok opp sikkerhetsloven med byregjeringens
leder. Dersom det medfører riktighet, det utenriksministeren sier,
at ambassadøren bare tok opp sikkerhetsloven, men ikke stilte tydelige
krav om at den må trekkes tilbake, er faktisk Norges regjering mer
tilbakeholden overfor Kina enn FNs menneskerettighetsråd. I rapporten
fra juli 2022 som heter «Concluding observations on the fourth periodic
report of Hong Kong, China», skriver FNs menneskerettighetsråd nemlig
at Hongkong burde
«take concrete steps to repeal the
current National Security Law and, in the meantime, refrain from
applying it».
Så spørsmålet
mitt er: Hvorfor vil ikke Norge komme med like tydelige krav som
FN om at sikkerhetsloven må trekkes tilbake?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:29:19 ] : Det medfører
ikke riktighet at FNs menneskerettighetsråd er mer tydelig enn Norge.
Det er faktisk motsatt, for vi har vært opptatt av at bl.a. Xinjiang-rapporten
og andre forhold skal behandles i FNs menneskerettighetsråd, og
vi har vært aktive pådrivere. Vi tar opp dette og stiller klare
krav når det gjelder sikkerhetsloven og andre forhold. Jeg mener
at vi er et av de landene som er mest konsistente i å ta opp og
rette kritikk mot menneskerettighetsforhold. Så den påstanden som
Melby nå fører fram her fra Stortingets talerstol, medfører ikke riktighet.
Spørsmål
3
Mona Fagerås (SV) [11:30:05 ] : «Igjen kommer det alarmerende
nyheter fra Iran. Det rapporteres om at skolejenter blir utsatt
for forgiftning! Totalt er det snakk om 900 elever på ulike skoler
rundt om i landet. Lokale aktivister, iranske politikere og diplomater
har uttrykt stor bekymring over det som ser ut som et angrep på
jenter sin rett til utdanning. Forgiftningene av iranske jenter
føyer seg inn i rekken av grove tilfeller av kvinneundertrykking.
Vil utenriksministeren
ta initiativ til en internasjonal gransking av forgiftningen av
iranske skolejenter?»
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:30:51 ] : Det er bekymringsfullt
å lese nyheter fra Iran om at skolejenter kan ha blitt utsatt for
forgiftning fra ukjente gjerningspersoner. Jeg registrerer rapporter
i media som antyder at barn på rundt 50 skoler i forskjellige iranske
byer skal ha symptomer som pusteproblemer, svimmelhet og nummenhet,
som kan være tegn på forgiftning. Slike hendelser skaper naturligvis
enorm usikkerhet, enorm frykt. Det er veldig viktig at iranske myndigheter
raskt bringer klarhet i hva som har skjedd, og hvem som står bak.
Irans president
har beordret etterforskning i denne saken, og Irans øverste leder
har uttalt at de som står bak, må straffes hardt. Jeg vil derfor
ikke ta initiativ til en internasjonal gransking av denne saken
nå. Vi må imidlertid følge nøye med på hva som kommer ut av den iranske
etterforskningen.
Hvis det skulle
vise seg at det er et angrep på jenters rett til utdanning, er det
avskyelig og fullstendig uakseptabelt. Det er viktig at denne saken
etterforskes, og at de ansvarlige stilles for retten. Det påhviler
iranske myndigheter et enormt ansvar for å følge opp dette.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Mona Fagerås (SV) [11:32:06 ] : Siste utvikling i saken om
de iranske skolejentene som har vært utsatt for kjemisk forgiftning,
kunne vi lese om på NRK i går kveld. Tre stykker er arrestert for
ugjerningene, men antakelig handler det kun om myndighetenes behov for
å finne en «bad guy». Mahmood Amiry-Moghaddam fra Iran Human Rights
håper nå at verdenssamfunnet vil granske og fordømme angrepene.
Jeg hadde håpet at utenriksministeren her kunne si at hun ville
ta initiativ til det. Det er jeg veldig skuffet over at hun ikke vil.
Dersom de ikke får en kraftig reaksjon, kommer de til å fortsette,
sier Amiry-Moghaddam. Det tror jeg også.
Utenriksministeren
hadde nylig et møte med det iranske regimets utenriksminister, i
forbindelse med møtet i FNs menneskerettighetsråd. Hva kom ut av
møtet? Var forgiftningene et tema? Hvilke krav stilte Norge angående
kvinners rettigheter og frihet?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:33:14 ] : Det spørsmålet
vi tar opp aller mest når vi møter iranske myndigheter, er kvinners
rettigheter, for der er dette systemet så milevis unna det som er
det norske. Enten det handler om demonstrasjonene eller reaksjonene
på alle disse fengslingene, er det – naturlig nok – det spørsmålet
hvor det er størst uenighet. Jeg har ikke noen ambisjon om at de
skal høre på Norge umiddelbart, men jeg tror at hvis vi slutter
å snakke med Iran, er det nok av andre land som vil gjøre det, som
aldri stiller krav. Det er ikke sånn i verden at hvis Norge slutter
å snakke med Iran, følger resten av verden etter. Da finner ofte
de autoritære sammen, og det mener jeg er en verre situasjon. Jeg
kan ikke si: Ja, etter møtet med meg har de skjerpet seg. Likevel
mener jeg det er viktig at vi fortsetter, sammen med andre land
som møtte dem nylig, som Finland eller Belgia, å stille krav og
ta opp disse spørsmålene, for det er veldig mange autoritære land som
ikke gjør det i møte med representanter for Iran.
Mona Fagerås (SV) [11:34:15 ] : Jeg synes det er bra at utenriksministeren
tok opp dette og stilte krav.
I Iran kjemper
nå kvinner en livsviktig kamp for eget liv og for friheten til å
kle seg og leve som de vil. «Jin, jiyan, azadi» – kvinne, liv, frihet
– er blitt et kjent slagord for mange det siste året, på grunn av
den brutaliteten kvinner i Iran blir utsatt for av regimet.
Utdanning for
jenter er en av de mest lønnsomme investeringene man kan gjøre for
utvikling, og virker positivt på en rekke områder. Det fremmer helse
og velferd for neste generasjon og kan redusere fattigdom og begrense
befolkningsvekst. Når jenter får utdanning, får de større muligheter
til å få seg jobb og inntekter når de blir voksne. Selv begrenset
skolegang gir positive resultater.
Hva gjør Norge
for at flere jenter skal få nødvendig utdannelse?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:35:16 ] : Dette er en
viktig del av norsk utviklingspolitikk. Det handler også om rettighetsspørsmål.
Det handler ikke minst om at veldig mange av de jentene som nektes
adgang til utdanning, lever i krigsområder. Der ser vi at jentene
er de første som blir tatt ut av skolene, mens guttene får skolegang.
Når det gjelder f.eks. Afghanistan, er dette et tema vi hele tida
tar opp med dem, og vi gir f.eks. ikke bistand til skoler som bare
er for gutter, for det går ikke an. Det er en sammenheng med det
vi gjør i FNs sikkerhetsråd med «safe schools declaration», for
det handler om at skoler ikke skal være bombemål. Vi ser at veldig
mange grupper bruker skolene som bl.a. treningssenter for militære,
eller at man oppbevarer ammunisjon der, slik at de dermed blir legitime
mål. Derfor handler denne deklarasjonen som vi fikk gjennomslag
for i FN, om at det betyr mye hvordan partene i en krig forholder
seg til å bruke skoler som mål. Det handler også om at vi må sette
inn målrettede tiltak i de områdene hvor det er krise, krig og konflikt.
Spørsmål
4
Fra representanten
Kari-Anne Jønnes til forsknings- og høyere utdanningsministeren:
«Helsepersonellkommisjonen
påpekte betydningen av et godt samarbeid mellom helse- og utdanningsmyndighetene,
særlig med hensyn til å diskutere kapasitet og dimensjonering av
utdanningene. Det er store variasjoner i rekrutteringen til de ulike
studiestedene, og en viktig barriere for å uteksaminere og kvalifisere
flere, som uansett må løses, er kapasitet og kvalitet på praksis.
Hva vil statsråden
gjøre for å sikre bedre kvalitet og kapasitet på praksis og sørge
for at flere fullfører sykepleiestudiet?»
Presidenten
[11:36:22 ]: Dette spørsmålet er trukket.
Spørsmål
5
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:36:36 ] : «Stortinget vedtok
gjennom Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016), å
legge ned Forsvarets virksomhet ved Kjevik og flytte Luftforsvarets
skolesenter til Værnes. Flyttingen skulle være økonomisk lønnsom
og ville styrke utdanningen av teknikere for Luftforsvaret. Flyttingen
skal være gjennomført innen utgangen av 2025.
Kan statsråden
bekrefte at flyttingen går som planlagt, og at den verken vil påvirke
Forsvarets evne til å utdanne personell eller kompetanse til å utføre
nødvendig teknisk arbeid på Luftforsvarets fly?»
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:37:08 ] : Flyttingen fra Kjevik
og oppbyggingen av Luftforsvarets skolevirksomhet på Værnes er i
gang. Per i dag er omtrent en tredjedel av staben lokalisert på
Værnes, i tillegg til at Baseforsvarstaktisk skole, inkludert Luftforsvarets
sanitetsskole, i all hovedsak er flyttet fra Ørland til Værnes. Jeg
har fått opplyst at Luftforsvarets skolesenter på Værnes har omtrent
60 ansatte og til sammen 1 500 elever i året.
Luftforsvarets
spesialistskole planlegges flyttet fra Kjevik til Værnes våren 2024,
og alle nyansettelser i staben har Værnes som tjenestested. Denne
var opprinnelig tenkt flyttet i løpet av inneværende år. Det er
to årsaker til at flyttingen er skjøvet litt på – for det første
fordi et bygg på Værnes som skal overtas etter Forsvarets personell-
og vernepliktssenter, ikke blir ledig og ferdig tilpasset tidlig
nok, og for det andre fordi Sjøforsvaret og Madla som skal overta
rekruttutdanningen som i dag gjennomføres på Kjevik, ikke er klar
for dette som opprinnelig forutsatt.
Flyttingen av
den tekniske skolen ved Kjevik har hele tiden vært planlagt gjennomført
sent i flytteprosessen. Formålet har vært å redusere risikoen for
kompetansegap i forbindelse med innfasingen av våre nye kampfly,
F-35. Gjennom planleggingen av flyttingen av den tekniske skolen
har det blitt tydelig at noen av forutsetningene, særlig med tanke
på tilgjengelige egnede bygg og anlegg på Værnes, har endret seg
siden 2016. Det arbeides derfor videre for å avklare de konkrete
løsningene med sikte på å gjennomføre Stortingets vedtak, og samtidig
bidra til at Forsvarets evne til å utdanne teknisk personell kan
ivaretas på en god måte og i et langsiktig perspektiv.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:38:43 ] : Det er ikke slik
at ikke Fremskrittspartiet anerkjenner at vedtaket om flyttingen
er fattet. Det forsvarsministeren nå sier, er at det er i gang,
men at det er endringer i forutsetningene, og at det er helt avhengig
av andre flytteprosesser. Det var ikke det man var forespeilet den
gangen man vedtok dette. Da man vedtok dette, skulle dette skje
ved at stillingene ble flyttet over til Værnes. Det viser seg også
at flere av det personellet som man antok ville flytte, ikke flytter,
slik at det er mange vakanser ved flyttingen eller når flyttingen
skal finne sted. Det betyr at man må hente inn folk fra privat sektor.
Videre er det
også vedtatt at man skal spare 50 mill. kr i året på denne flyttingen,
og ut fra det forsvarsministeren nå sier, ser det ut som om det
er et mål som er helt umulig å nå. Sannsynligvis blir det 50–100 mill.
kr dyrere, ut fra de beregningene man kan gjøre, og som vi har fått
informasjon om. Stemmer det?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:39:38 ] : For det første gjorde
jeg nå rede for en mindre justering av flyttetidspunktet for spesialistskolen
fra Kjevik. Jeg begrunnet hvorfor det var skjøvet litt på, og det
er innenfor den samlede tidsrammen for flyttingen. Så er flyttingen
av personell i gang ved at nyansettelser skjer på Værnes, og at
en del av staben nå er etablert på Værnes.
Så er det, som
jeg sa, en diskusjon og noen forutsetninger knyttet til tilgjengelige
egnede bygg og anlegg som vi nå går gjennom, og vi ser på økonomien
knyttet til dette og vil komme tilbake til Stortinget på hensiktsmessig
måte med det.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:40:24 ] : Da konkluderer
jeg med at det man vedtok tidligere, ikke gjelder lenger. Man klarer
det altså ikke i 2025, for det er endrede forutsetninger, det er
mindre justeringer og man ser nå på kostnadene med både personell
og andre forhold. Det var i hvert fall det jeg hørte fra forsvarsministeren,
og man kan se på tv senere om det faktisk var det forsvarsministeren
sa. Det var det jeg hørte.
Stemmer det at
man ikke har kontroll på kostnadene, og at å spare 50 mill. kr i
året er en illusjon, at det sannsynligvis blir dyrere, ikke minst
fordi man ikke har det personellet man trenger? Det hjelper lite
å ha ansatt en sjef hvis man ikke har personellet man trenger for
å gjøre den jobben sjefen sier man skal gjøre. I et Europa i krig
er det enda viktigere at vi får dette operativt raskest mulig. Kan
forsvarsministeren igjen bekrefte at alt er i rute, at det ikke
finnes noen forhold – bortsett fra de forholdene han nevnte nå –
som hindrer en i å flytte innen tiden, og at besparelsen er 50 mill.
kr som vedtatt?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:41:27 ] : Som jeg sa i mitt svar,
jobber vi med sikte på å gjennomføre Stortingets vedtak. Jeg mener
det nå ikke er grunnlag for å trekke konklusjoner om endringer i
sluttidspunktet for gjennomføringen av vedtaket.
Når det gjelder
tilgang på personell, er det en utfordring generelt på flyteknikersiden.
Vi vet at det er mange som nå pensjonerer seg, og det er behov for
å rekruttere nye. Det er ikke gitt at det nødvendigvis er noe verre å
rekruttere dem til Værnes. Nå blir det et stort samlet miljø knyttet
til Luftforsvaret i Trøndelag og slik sett gode muligheter til å
gjennomføre en karriere i Luftforsvaret. Som en del av arbeidet
med flyttingen er det en god del av dem som jobber på Kjevik, som
er gitt et såkalt beholdetillegg fram mot 2027, nettopp for å sikre
at vi tar vare på den kompetansen vi trenger, i en fase med flytting,
som selvsagt kan være litt kritisk.
Spørsmål
6
Hårek Elvenes (H) [11:42:44 ] : «I juni besluttet regjeringen
å heve kjøpet av 14 NH90-helikoptre etter mange år med utfordringer,
en beslutning Høyre støtter. Flere andre allierte og partnerland
har kansellert sine kjøp av NH90. Mye tilsier at Norge, med sine
enorme havområder, har behov for nye maritime helikoptre, også på
bakgrunn av trusselsituasjonen og den økte militære beredskapen.
Når vil statsråden
legge fram et konkret forslag om erstatning for NH90, og vil et
slikt forslag omfatte helikoptre til både Marinens og Kystvaktens
fartøyer?»
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:43:27 ] : Etter at regjeringen
besluttet å heve kontrakten på NH90 i juni 2022, har etablering
av en ny maritim helikopterkapasitet vært høyt prioritert. Umiddelbart
etter kontrakthevingen ble det iverksatt arbeid for å sikre at Forsvarets
behov kunne bli dekket raskest mulig. Dette arbeidet har vært ledet
av Forsvaret selv, samtidig som andre kanaler, herunder politiske,
har vært tatt i bruk. Målet er så raskt som mulig å finne en løsning
som kan dekke gapet Forsvaret har hatt innenfor maritime helikoptre siden
Lynx-helikoptrene ble utfaset i 2014.
Det tar tid å
anskaffe helikoptre som er i stand til å løse militære oppdrag fra
havgående fartøyer til alle årstider og i all slags vær, uavhengig
av om man kjøper hyllevare eller ikke. Både forsvarssektoren generelt
og jeg personlig har siden sommeren i fjor hatt tett dialog med flere
nære allierte for å finne alternative løsninger. Forsvarsdepartementet
har samarbeidet bredt for å finne muligheter for hurtig etablering
av ny maritim helikopterkapasitet.
Maritime helikoptre
er en stor investering. Helikoptrene skal ha en viktig operativ
rolle i flere tiår framover. Derfor må vi sørge for å få et best
mulig beslutningsgrunnlag som sikrer at vi etablerer den rette kapasiteten så
fort det lar seg gjøre.
La det derfor
ikke være tvil om at Forsvaret så raskt som mulig skal ha en maritim
helikopterkapasitet som løser oppdrag. Regjeringens vurdering om
anskaffelse av ny maritim helikopterkapasitet og påfølgende bruk av
helikoptrene vil bli gjort på bakgrunn av en anbefaling fra Forsvaret.
Jeg kan i dag ikke gi noen nærmere beskrivelse av tidslinjen i arbeidet,
men vi ønsker selvsagt å fremme et prosjekt for Stortinget så raskt
som mulig. Prosessene er imidlertid tidkrevende, og markedet for forsvarsmateriell
er også svært presset for tiden.
Hårek Elvenes (H) [11:45:13 ] : Kystvakten skal innen 2024
motta tre nye havgående kystvaktfartøy som også skal ha helikopter.
Det vil øke Kystvaktens operative evne betraktelig gjennom at helikoptrene har
en større aksjonsradius. Spørsmålet til statsråden er: Er det noen
sjanse for at disse tre nye fartøyene faktisk vil være utstyrt med
helikopter når de settes i tjeneste?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:45:50 ] : Som jeg sa, ønsker
vi å få på plass en maritim helikopterkapasitet så raskt som mulig.
Det er imidlertid ingen enkle løsninger her. Det tar tid å gjennomføre
disse prosessene. Vi ettergår de mulighetene som er der. Som jeg
sa, kan jeg i dag ikke gi noen nærmere beskrivelse av tidslinjen som
gjelder. Vi ønsker å få det på plass så raskt som mulig. Jeg vil
selvsagt komme tilbake til Stortinget med et prosjekt når jeg er
klar for det.
Hårek Elvenes (H) [11:46:25 ] : Jeg er overbevist om at jeg
og forsvarsministeren er samstemte i ønsket og også i ambisjonen
om at de nye kystvaktfartøyene skal være operative med helikopter
når de settes inn i tjeneste i løpet av 2024.
Hvis vi forutsetter
at de helikoptrene ikke er på plass, hva vil konsekvensen da være
for Kystvaktens operative evne og vår evne til bl.a. å håndheve
vår suverenitet og utføre fiskeriinspeksjoner i våre enorme havområder?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:46:57 ] : Det operative behovene
Forsvaret har, er ikke endret ved kansellering av NH90-kontrakten.
Utfordringen for Sjøforsvaret, Marinen og Kystvakten er at vi gjennom
mange år ikke har hatt den helikopterkapasiteten vi har ønsket oss.
Det er ikke et problem som oppstod ved kansellering av kontrakten.
Det er et problem vi har hatt gjennom mange år. Regjeringens vurdering
var at den raskeste måten vi kunne komme fram til en operativ helikopterkapasitet
for Kystvakten og Sjøforsvaret som sådan på, nettopp var å kansellere
kontrakten og arbeide langs et annet spor for å finne løsningen.
Det betyr allikevel ikke at det er en enkel løsning å få fram på
veldig kort tid, men jeg er enig med representanten Elvenes i at
vi ønsker å få til dette så raskt som mulig, for vi har operative
behov som det er viktig å få dekket.
Spørsmål
7
Frank Edvard Sve (FrP) [11:48:11 ] : «2022 vart eit forferdeleg
år med tanke på antalet dødsulykker på norske vegar. 118 liv gjekk
tapt, og dette er 118 for mange. Trafikktrygging og bygging av sikre
vegar må vere fyrsteprioritet. E16 Skaret–Hønefoss i Viken er Noregs farlegaste
veg og toppar denne dystre ulykkesstatistikken.
Korleis vil statsråden
forklare at regjeringa arbeider for ein reduksjon av ulykker i trafikken,
når Noregs farlegaste veg E16 Skaret–Hønefoss ikkje blir prioritert
verken av samferdselsministeren eller regjeringa?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:48:47 ] : Jeg er enig i at 118
tapte liv er 118 for mange. Trafikksikkerhet og bygging av sikre
veier er høyt prioritert av regjeringen. Nullvisjonen ligger fast
for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge.
Jeg er kjent med
statistikken over drepte og skadde på E16 Skaret–Hønefoss. Strekningen
har over tid vært ulykkesutsatt. Det er bl.a. etablert midtrekkverk,
og fartsgrensen er satt ned til 70 km/t på ulike deler av strekningen
for å redusere ulykkesrisikoen. Det er behov for ytterligere tiltak
også på denne strekningen for å bidra til færre alvorlige ulykker,
som bidrag for å nå ambisjonene i Nasjonal transportplan om maksimalt
350 drepte og hardt skadde på veiene i Norge innen 2030.
I forliket mellom
regjeringspartiene og SV om statsbudsjettet for 2023 er det enighet
om at E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss videreføres som et fellesprosjekt, og
at videre framdrift skal vurderes i forbindelse med NTP 2025–2036.
Jeg vil komme tilbake til framdriften i prosjektet i forbindelse
med at den nye transportplanen legges fram for Stortinget.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:50:02 ] : 2025–2036, altså. I samfunnet
elles er fare for ulykke, fare for skade og fare for risiko grunnlag
for statlege pålegg. Det kan føre til pålegg, døgnmulkter og bøter.
Dei som er ansvarlege for ein byggjeplass eller kva det måtte det
vere, kan også risikere å verte straffeforfølgde. Når det er bekrefta at
dette er ei av dei farlegaste vegstrekningane i Noreg, vil noko
slikt også kunne verte gjeldande for E16 Skaret–Hønefoss?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:50:57 ] : Nei, vi har vel ingen
slike mekanismer knyttet til konkrete veistrekninger og regelverk.
Men det som er relevant i en slik sammenheng, er at for porteføljen
hos Statens vegvesen – for så vidt også hos Nye veier – er samfunnsnytte og
dermed også ulykkesstatistikk en del av helheten når man prioriterer
hvilke prosjekter som skal bygges. Når det gjelder ulykkesfrekvens
og ulykkesstatistikk, er én side av saken infrastrukturens beskaffenhet
– hvor bra er veien? Men det finnes også andre årsaker som bidrar
til ulykker. Jeg snakker ikke nå spesifikt om denne strekningen,
men det er vel kjent at førers adferd er en vesentlig faktor når
det gjelder ulykkesstatistikk.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:51:53 ] : Ein køyrer jo ikkje så
spesielt på E16 Skaret–Hønefoss samanlikna med resten av landet.
Det kan umogleg stemme.
At ein ønskjer
å sjå på prosjektet i samband med Nasjonal transportplan 2025–2036,
er også spesielt.
Den 1. februar
i år uttala statssekretær Tom Kalsås seg i Nettavisen:
«Høye ÅDT-tall og tofelts landevei
på strekket mener statssekretæren gir høy risiko for alvorlige ulykker.
– Det er derfor dessverre ikke helt
uventet at det skjer mange alvorlige trafikkulykker på denne veien
(…)»
Vidare stod det
i Nettavisen:
«Departementet har ikke svart på
Nettavisens spørsmål om hvorfor ikke prosjektet er prioritert høyere
blant veiprosjekter i Norge, ettersom alvorlige ulykke ikke er uventet
på strekket.»
Kven har ansvaret
når regjeringa, via ein statssekretær, svarar at det sannsynlegvis
vil skje ulykker på den strekninga i framtida? Kven har ansvaret
for at ein ikkje gjer noko med ei vegstrekning med så alvorlege
ulykker?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:52:57 ] : Det er ikke riktig at
det ikke skal gjøres noe med veistrekningen, den ligger inne i Nasjonal
transportplan. Det som har skjedd, er at saken har blitt utsatt.
Det er sikkert vel kjent for representanten Sve at dette er knyttet
til et fellesprosjekt som det har vært ulike syn på hvordan man skal
håndtere videre.
Regjeringens utgangspunkt
var at man ønsket å splitte opp, slik at man kunne se veiprosjekt
og jernbane hver for seg. Så har Stortinget sagt at man ønsker at
det skal videreføres som et fellesprosjekt, og man har bedt meg
om å foreta vurderinger av det prosjektets bærekraft i forbindelse
med NTP-en. Jeg kommer tilbake til Stortinget når jeg leverer en
NTP på vårparten 2024.
Spørsmål
8
Presidenten
[11:53:32 ]: Dette spørsmålet, fra representanten Tage Pettersen
til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Fredrik
Holm.
Fredrik Holm (H) [11:53:46 ] : «Samferdselsministeren gikk
høyt ut i valgkampen og lovet en høyere prioritering av InterCity-utbyggingen
enn den foregående regjeringen. Sist vi plukket opp noe om jernbane gjennom
Østfold, var i november 2022, da samferdselsministeren annonserte
en ny – og etter vårt syn – uforpliktende utredning. Denne bestillingen
vil i liten grad knytte Østfold sammen som en bo- og arbeidsregion
eller knytte jernbanen i Norge bedre sammen med Europa.
Hva er egentlig
regjeringens mål og plan for videre fremdrift for togtilbudet gjennom
Østfold?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:54:25 ] : Et godt og effektivt
togtilbud mellom Østfold-byene og hovedstadsområdet vil være av
stor betydning for folks hverdag og for næringsutviklingen i området.
Det er regjeringen opptatt av å få til, og vi er på god vei. På
søndag åpnet endelig Follobanen, med et betydelig forbedret togtilbud
inn og ut av Oslo. I tillegg er vi, som representanten Holm også
er godt kjent med, i gang med å bygge nytt dobbeltspor mellom Sandbukta
og Såstad, som vil gi ytterligere reisetidsbesparelse og mer kapasitet
på jernbanesporet.
Regjeringens ambisjon
er å videreutvikle intercitytilbudet på Østfoldbanen og styrke jernbanen
som ryggrad i kollektivsystemet. Det er vår ambisjon, og denne utviklingen
må uansett skje innenfor ansvarlige økonomiske rammer. Det er ingen
tvil om at utbyggingen av intercitytilbudet har blitt dyrere enn
tidligere beregnet. Og med et perspektiv hvor vi har et redusert
økonomisk handlingsrom, er det selvfølgelig også nødvendig å tenke
nytt for å få på plass en jernbane som møter etterspørselen og bidrar
til at vi når nasjonale mål.
Den videre utviklingen
av togtilbudet vurderes i forbindelse med arbeidet med Nasjonal
transportplan for 2025–2036. For å ha et oppdatert beslutningsgrunnlag for
prioriteringene har jeg bedt Jernbanedirektoratet om å utrede og
foreslå hva som skal til for å oppnå et togtilbud som svarer på
transportutfordringene og mobilitetsbehovet, samtidig som vi forsøker
å holde utbyggingskostnadene nede, og at arealene langs banen frigjøres
så raskt som mulig. I første omgang vil det være aktuelt å forbedre
togtilbudet mellom Fredrikstad og Oslo, men direktoratet er også
bedt om å utrede et konsept med to tog i timen til Sarpsborg. Direktoratet
er videre bedt om å foreslå en strategi for togtilbudet på lengre
sikt for ytterstrekningen til Halden.
Fredrik Holm (H) [11:56:14 ] : Winston Churchill er vi glad
i å sitere i Høyre. Han sa at en politikers verste fiende er ens
egne sitater. Nå skal jeg ikke trekke opp en bukett av statsrådens
tidligere sitater når det gjelder togtilbudet, men jeg har likevel
lyst til å si, eller minne om, at statsråden sa at denne regjeringen
vil prioritere jernbane i Østfold høyere enn den forrige regjeringen. På
hvilken måte mener statsråden at man har prioritert intercity i
Østfold høyere etter at man fikk regjeringsmakt?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:56:46 ] : Jeg har nettopp redegjort
for hvordan denne regjeringen konkret skal prioritere videre oppfølging
av intercity. Det kommer fram i forbindelse med ny Nasjonal transportplan. Fra
mitt ståsted har jeg fra første dag i kontorene ikke sagt noe annet
enn at vi må komme tilbake til hvordan vi skal ta oss videre med
intercity i forbindelse med ny Nasjonal transportplan, og den vet
representanten Holm at er relativt nær forestående. Den kommer på vårparten
i 2024, og da får representanten se hva regjeringen mener om det.
Fredrik Holm (H) [11:57:15 ] : Da har jeg lyst til å spørre
videre om hva statsråden legger i begrepet intercity. Hvis det fortsatt
er intercity slik det presenteres på sidene til Jernbanedirektoratet,
er det noe annet enn det statsråden har signalisert nå. Der står
det fortsatt at det skal være dobbeltspor til Halden innen 2034.
Nå vet vi at det ikke kommer til å skje. Hva mener statsråden er
et godt nok intercitytilbud for innbyggerne også i Halden?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:57:44 ] : Vi har i Hurdalsplattformen
sagt at vi står fast ved ambisjonene for utbyggingen av intercity,
men vi har også sagt at vi har forståelse for at det må ta tid,
og vi har sagt at det må løses med tilbudsforbedringer underveis.
Det er det vi nå er i ferd med å legge opp til, og da har vi fokusert
på frekvens, dvs.: Hva skal til for å få den frekvensen som man i
og for seg kan knytte tilbake til den nasjonale transportplanen
fra Stoltenberg-regjeringen, og som også er gjentatt av etterfølgende
regjeringer, med f.eks. to tog i timen til Fredrikstad og to tog
i timen til Sarpsborg? Det er det vi jobber med.
Hva skal til for
å få den frekvensen? Hvorvidt det betyr dobbeltsporutbygging på
deler av strekningen eller mer krysningsspor, er altfor tidlig å
si. Det svaret får vi fra Jernbanedirektoratet i forbindelse med
arbeidet vårt med Nasjonal transportplan. Det er viktig å understreke at
det verken fra mitt ståsted – i mine tidligere roller eller i min
nåværende rolle – eller, tror jeg, fra Stortingets eller regionale
interessenters ståsted har vært et mål i seg selv med et bestemt
antall spor. Det er togtilbudet som er poenget: Hvilken frekvens
får man, hvor mange tog får man i timen?
Spørsmål
9
Presidenten
[11:59:04 ]: Dette spørsmålet, fra representanten Birgit Oline
Kjerstad til arbeids- og inkluderingsministeren, er overført til
landbruks- og matministeren som rette vedkommende.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:59:14 ] : «Kvinner i landbruket
er langt frå likestilte med andre kvinner når det gjeld svangerskap
og fødsel. Ordningane er kompliserte, kunnskapen om arbeidssituasjonen
for bønder er liten i kommunane og i Nav, og dagsatsane rekk gjerne ikkje
lenger enn til at 1/3 av jobben er gjort. Husdyr kan ikkje settast
på pause, og difor må mange inn att i jobb lenge før svangerskapsperioden
er over.
Kva gjer statsråden
for å få på plass fungerande ordningar for svangerskap og fødsel
i landbruket?»
Statsråd Sandra Borch [11:59:59 ] : I og med at det er 8. mars
i dag, vil jeg gjerne benytte anledningen til å gratulere med kvinnedagen
– også til alle dyktige kvinner ute i norsk landbruk.
Bønder kan motta
tilskudd til avløser ved svangerskap og fødsel, og dette er en tilskuddsordning
over jordbruksavtalen som også gjelder for bl.a. avløser når bonden
er syk. Tilskuddet er en av de viktigste velferdsordningene vi har
for jordbruket, som er et prioritert område i landbrukspolitikken
for regjeringen, men også for organisasjonene i landbruket.
Vilkåret for utbetaling
av avløsertilskuddet er at bonden mottar svangerskaps- eller foreldrepenger
fra Nav. I tillegg må det kunne dokumenteres utgifter til bruk av
avløser. Regelverket for avløserordningen er derfor enkelt. Eventuelle
spørsmål om Navs regelverk må rettes til arbeidsministeren, som
er rette vedkommende for det.
Så er det sånn
at avløsertilskuddet bare gjelder for landbruket. Selvstendig næringsdrivende
i andre deler av næringslivet har ikke samme ordning som landbruket.
Med dette tilskuddet kan bonden finansiere bruk av avløser, sånn
at driften ved jordbruksforetaket kan videreføres, og med det kan
inntekten fra foretaket opprettholdes.
Avløsertilskuddet
kan gis med inntil 2 100 kr per dag, og partene ved jordbruksoppgjøret
i 2022 var enige om å øke nivået fra det tidligere maksimalbeløpet,
som var på 1 670 kr per dag. Etter den informasjonen jeg har fått
fra landbruksforvaltningen, er det sjelden at avløserlagene ved
utleie av avløser krever et høyere beløp per dag enn maksimalbeløpet,
som er på 2 100 kr. Jeg vil vise til at det kan være forskjell mellom
nivået på beregnet og utbetalt avløsertilskudd. Grunnen til det
er at utbetalingen fra Nav, som svangerskaps- og foreldrepenger, skal
trekkes fra beregnet avløsertilskudd før utbetaling av selve tilskuddet.
Denne samordningen ble gjort fordi en må se de offentlige utbetalingene
til bøndene knyttet til svangerskap og fødsel under ett.
Jeg vil vise til
regjeringens politiske plattform, der vi har nedfelt at vi skal
videreutvikle og forbedre velferdsordningene over jordbruksavtalen.
Ved jordbruksoppgjøret i fjor økte bevilgningene til disse ordningene
med 144 mill. kr, og bevilgningen til denne avløserordningen ble
økt med 35,1 mill. kr, til 168,1 mill. kr.
Så vil jeg på
vegne av regjeringen si at vi er opptatt av velferdsordninger i
landbruket, vi har startet en jobb med å forbedre det, og det har
vi tenkt å fortsette med.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:02:58 ] : Takk for svaret. Men
så er realiteten sånn at husdyr ikkje kan setjast på pause. Ideelt
sett skulle denne ordninga vere god nok, men førre fredag møtte
eg ei ung kvinne som tek over eit mjølkebruk, og ho sa rett ut at
ho ikkje kan få barn nummer to slik som ordningane er, for det dekkjer ikkje
dei reelle kostnadene. Ho sleit med å få hjelp, gjorde det ho kunne
som arbeidsgjevar for å få det til, og fekk ein ungdom, men plutseleg
forsvann denne ungdomen i anna arbeid.
Synest ikkje statsråden
at det er litt uverdig at svangerskapsordningane i landbruket er
så kraftig underfinansierte at den som står i ein fødsels- og barselssituasjon,
ikkje får dekt kostnaden ved å leige den arbeidskrafta som ein kanskje
får tak i.
Statsråd Sandra Borch [12:03:51 ] : Jeg er enig med representanten
i at dette er en stor utfordring, og når jeg er ute og møter unge
bønder, så peker de nettopp på velferdsordningene som et av de viktigste
områdene som må prioriteres politisk. Så vil jeg vise til svaret
mitt i sted. Vi har forbedret velferdsordningene, men vi er ikke
i mål, og dette kommer selvfølgelig også – regner jeg med – til
å bli gjenstand for debatt når årets jordbruksoppgjør skal diskuteres.
Velferdsordningene er alltid en viktig del av de forhandlingene.
Jeg er helt enig
med representanten i at vi er nødt til å forbedre ordningen, men
jeg vil også peke på en annen ting, og det er at vi må ha avløsere
nok, noe som også er en utfordring, og da må vi gjøre ordningen
bedre enn den er i dag.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:04:48 ] : Statsråden nemnde
sjølv at det skjer nokre avkortingar. Mange bønder har store lån
og jobbar utanom bruket i tillegg for få endane til å møtast. Eit
eksempel er Kjersti, som er mjølkebonde, og med sjukepleiarutdanning
tok ho seg ei halv stilling på sjukehuset for å kompensere for den
låge inntekta i mjølkeproduksjonen. Då ho var gravid og skulle ha
foreldrepermisjon, blei dagsatsane hennar, som skulle gå til avløysar,
reduserte tilsvarande det ho hadde tent på nattevaktene. Denne kvinna
var avhengig av inntektene frå begge jobbane og trong alle sjukepengane
for å få økonomien i kvardagen til å gå opp, for det er ikkje normalarbeidsdag
på mange mjølkeproduksjonsbruk.
Synest ikkje statsråden
at det no er på tide å setje seg ned og å sjå på denne avkortinga,
om ho er urimeleg i forhold til den arbeidsmengda som skal dekkjast
opp ved svangerskap og fødsel?
Statsråd Sandra Borch [12:05:52 ] : Jeg er helt sikker på at
disse ordningene kommer til å bli diskutert i årets jordbruksforhandlinger.
Nå skal ikke jeg forskuttere den debatten. Det er en debatt som
jeg vet at også faglagene er opptatt av å ta.
Så er det jo slik,
som representanten er inne på, at det er veldig mange elementer
innenfor norsk landbruk som bidrar til inntektsmuligheter. Jeg er
stolt av å representere en regjering som har satt en ny kurs i norsk
landbrukspolitikk, men jeg må også si at det har vært litt av en
opprydningsjobb etter åtte år med blå-blå regjering. Det er mye
vi skal gjøre på dette feltet.
Så er jo landbruket,
i likhet med resten av næringslivet, hardt rammet av de ekstraordinære
kostnadene. Nå skal regjeringen også levere en opptrappingsplan
som skal tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper, og
i tillegg er jeg helt sikker på at velferdsordningene kommer til
å bli gjenstand for diskusjon under årets jordbruksforhandlinger.
Spørsmål
10
Sandra Bruflot (H) [12:07:01 ] : Først vil jeg benytte anledningen
til å gratulere helse- og omsorgsministeren med kvinnedagen.
«I 2021 slo helse-
og omsorgsministeren, som da var helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet,
fast at vi burde få på plass egne endometriosesentre. Et bedre og mer
tilgjengelig behandlingstilbud, gode faglige retningslinjer for
fastlegene og kortere diagnosetid for alle med endometriose måtte
på plass. Helse- og omsorgsministeren la vekt på at mye kunne gjøres
med én gang, og at denne pasientgruppen hadde ventet lenge på et bedre
tilbud. Nå er vi i 2023.
Kan statsråden
forklare hvorfor det ikke har skjedd endringer i tilbudet til kvinner
med endometriose?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:07:47 ] : Jeg vil gjengjelde gratulasjonen
til representanten Sandra Bruflot – og alle oss andre – med 8. mars,
den internasjonale kvinnedagen.
Så til endometriose
og adenomyose: Dette rammer mange kvinner i Norge, og det er derfor
bra at dette er tilstander som har fått økt oppmerksomhet de siste
to årene. Diagnosene tas opp i kvinnehelseutvalgets NOU som ble
lagt fram 2. mars, og utvalget foreslår også tiltak for å forbedre
tilbudet.
For ni måneder
siden, 1. juli i fjor, leverte Helsedirektoratet en utredning med
forslag til tiltak som kan bedre tilbudet til pasienter med endometriose.
I fjor høst hadde jeg møter med representanter fra fagmiljøet og
fra Endometrioseforeningen som hadde deltatt i dette utredningsarbeidet.
I utredningen foreslo Helsedirektoratet flere konkrete tiltak, men
sa også at flere av dem måtte utredes nærmere. Det gjelder bl.a.
hvilke sykehus som skal få i oppgave å operere de alvorligste tilfellene
av endometriose, vurdering av endometrioseteam, nasjonale retningslinjer
og samarbeid om etablering av en nasjonal kompetansetjeneste.
Jeg har derfor
gitt de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet i oppdrag
å gjennomføre og sluttføre disse vurderingene. Dette arbeidet er
i gang. De regionale helseforetakene har allerede gått sammen om
å etablere en nasjonal kompetansetjeneste. En felles søknad fra
de regionale helseforetakene om å godkjenne en nasjonal kompetansetjeneste
for endometriose og adenomyose ble i januar sendt til Helsedirektoratet,
og er til behandling der.
Det er varierende
kunnskap om endometriose både blant fastleger og helsesykepleiere,
og i sykehusene. Helsedirektoratet skal derfor foreslå kompetansehevende tiltak
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Unge jenter og kvinner må også ha god kunnskap om at smerter og
plager de har, kan skyldes endometriose. Helsedirektoratet skal
derfor legge ut informasjon for befolkningen på ung.no, helsenorge.no
eller andre plattformer.
Det har gått ni
måneder siden vi mottok rapporten, og på den tiden har vi fulgt
opp viktige tiltak som fagfolk og brukere har vært med på å utforme
for kvinner med endometriose. Tiltakene vil gi grunnlag for et bedre
behandlingstilbud til en stor pasientgruppe som hittil ikke har
fått nok oppmerksomhet.
Sandra Bruflot (H) [12:10:27 ] : Det betyr altså at man har
gått fra å si at tilbudet ikke er bra nok, at ting må skje raskere,
til nok en gang å utrede og vurdere anbefalinger som i stor grad
allerede har kommet. Det ble, som ministeren selv pekte på, anbefalt
en sentralisering av avansert kirurgi i fjor. Derfor har jeg lyst
til å spørre ministeren: Når får vi svar på de utredningene som
vi nok en gang har satt i gang, og kan statsråden skjønne at det
er vanskelig å akseptere at det tar så lang tid for dem med endometriose
som venter på et bedre tilbud?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:11:06 ] : Jeg vet veldig godt
hva jeg har uttalt tidligere, og jeg vet også hva Høyre prioriterte
da de satt med ansvar for Helse- og omsorgsdepartementet. Dette
er en utredning som er satt i gang av min forgjenger, og som jeg
nå har fulgt opp gjennom direkte oppdrag til helseregionene, og
så har fagfolkene i mellomtiden – helseregionene våre har sørge-for-ansvaret
for spesialisthelsetjenesten – samlet seg om en nasjonal kompetansetjeneste.
Det har altså skjedd mer de siste par årene enn de foregående åtte.
Jeg er utålmodig
og deler Endometrioseforeningens utålmodighet. Den er velbegrunnet.
Det er mye å ta tak i når vi skal forbedre tilbudet til kvinner
med sterke smerter og blødninger, og jeg synes det er viktig at
vi følger opp de anbefalingene som også brukerne har medvirket til,
slik at vi prioriterer de riktige tiltakene.
Sandra Bruflot (H) [12:12:08 ] : Det ble satt ned et eget utvalg
som skulle se på behandlingen, og på toppen av det kom det en unnskyldning
for at det ikke hadde skjedd nok for denne pasientgruppen.
Jeg har lyst til
å spørre om statsråden synes det er akseptabelt at tilbudet ikke
er bedre. Endometriose og adenomyose rammer så mange som 10 pst.
av alle kvinner. Vi vet at det fører til store smerter, ufrivillig
barnløshet, uførhet og selvfølgelig nedsatt livskvalitet. Er det
da akseptabelt at tilbudet ikke er bedre, og at det tar så utrolig lang
tid før det kommer et tilbud på plass? Og når kan ministeren eventuelt
love at vi får f.eks. sentralisert kirurgi eller kortere diagnosetid
for disse pasientene?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:12:49 ] : Dette er arbeider som
er i gang, og som vil føre til forbedringer ute i tjenesten. Senest
på Lørdagsrevyen så vi hvordan man jobber ved Ullevål sykehus i
dag, og hvordan man også forsker på menstruasjon hos unge jenter,
slik at vi tidligere kan identifisere denne sykdommen.
Jeg synes det
er trist at det har tatt så lang tid, og jeg syntes det var en ærlig
helseminister som ga en beklagelse i forrige periode. Jeg mener
vi nå har fått et godt kunnskapsgrunnlag og alle muligheter til
å kunne følge opp dette raskt, slik at informasjon fører til tidligere
diagnose, og at faglig samordning i tjenesten fører til mer presis og
god behandling for dem som har disse smertefulle tilstandene.
Spørsmål
11
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:13:58 ] : Eg vil òg nytte høvet
til å starte med å gratulere helseministeren, stortingspresidenten
og dei andre i salen med kvinnedagen.
«Når helse- og
omsorgsministeren veit at ideelle aktørar innanfor rus og psykisk
helsevern no må bygge ned svært etterspurt kapasitet som dei har
bygd opp under fritt behandlingsval-ordninga, fordi avtalane mellom desse
behandlingsinstitusjonane og dei regionale helseforetaka ikkje er
auka opp tilsvarande den faktiske kapasiteten, kva vil statsråden
gjere for å sikre at ideelle kan halde si oppbygde satsing oppe
og bli ein del av løysinga for opptrapping – ikkje nedtrapping –
av tilboda innanfor rus og psykisk helse?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:14:45 ] : Til lykke med kvinnedagen
også til representanten Bjørlo.
Det framgår av
Hurdalsplattformen at regjeringen vil videreutvikle det gode samarbeidet
med ideelle aktører innenfor helse- og omsorgssektoren. Vi ønsker
å utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket til å prioritere
ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler basert på kvalitet.
Gjennom de siste
årene er det stilt mange krav til de regionale helseforetakene som
skal bidra til å ivareta de ideelle aktørenes rolle i spesialisthelsetjenesten
og ta i bruk handlingsrommet innenfor gjeldende rett til å kjøpe
tjenester fra ideelle leverandører. Disse kravene gjelder fremdeles.
De regionale helseforetakene har inngått flere avtaler med ideelle
aktører gjennom 2022. Helse Vest har inngått nye avtaler om rusbehandling,
og alle de fem leverandørene er ideelle. I forbindelse med avviklingen
av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg har Helse Sør-Øst
utvidet sine avtaler innen psykisk helsevern, og nesten alle leverandørene
er ideelle. Etter avtale med SV i Stortinget har regjeringen satt
ned avkommersialiseringsutvalget, som skal vurdere alternativer
til kommersiell drift for de skattefinansierte velferdstjenestene
som blir levert av private kommersielle aktører. Utvalget skal blant
annet utrede modeller med et større innslag av ideelle aktører og
utrede en juridisk definisjon for ideelle driftsformer.
I helse- og omsorgskomiteens
høring om avviklingen av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg gikk
det fram at flere av dagens private avtaleparter innen psykisk helsevern
og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, TSB, som i hovedsak er
ideelle, sliter med å fylle sin kapasitet. En av grunnene til det
er at mange pasienter mottar behandling hos leverandører i godkjenningsordningen
framfor hos leverandører med avtale. Dette gir dårlig ressursutnyttelse
i helsetjenesten og vanskeliggjør god drift hos dagens ideelle avtaleparter.
Det kan også tyde på at ordningen har bidratt til overkapasitet
på enkelte områder.
De offentlige
sykehusene får beholde midlene som de tidligere måtte betale til
fritt behandlingsvalgleverandører. Det utgjorde mer enn 650 mill. kr
i fjor. Det legger til rette for at helseregionene kan utvide kapasiteten
i de offentlige sykehusene, eller de kan inngå avtaler med private
ideelle parter der det er behov for det.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:17:25 ] : Eg takkar for svaret,
og eg oppfatta at det frå helseministeren si side blir uttrykt eit
sterkt ønske om å bruke kapasiteten i dei ideelle institusjonane
meir. Eg vil understreke at eg ikkje rir ideologiske kjepphestar
i denne saka, dette handlar om at dei pasientane som treng hjelp,
faktisk skal få det. Dei tilbakemeldingane vi får – trass i det statsråden
seier – er at behandlingsplassar på ideelle institusjonar står i
fare for å bli lagde ned, og at det no er mindre bruk av kapasiteten,
eksempelvis på ein stor institusjon som Modum Bad. Der er det no
fare for at ein må kutte så mykje som 3 000 døgnplassar neste år
– trass i at statsråden seier at kapasiteten frå det offentlege
si side vil bli sett opp.
Eg lurer på korleis
ministeren kan sikre at ideelle som har kapasitet, faktisk kan utnytte
kapasiteten som er bygd opp under fritt behandlingsval, fullt ut,
og ikkje må kutte, slik eksempelvis Modum Bad må no.
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:18:31 ] : Når det gjelder Modum
Bad, har Helse Sør-Øst utvidet avtalen med over 10 pst. Der hadde
Modum Bad tidligere, gjennom godkjenningsordningen fritt behandlingsvalg,
900 behandlingsdøgn, sett opp imot 2 500 gjennom avtale. Så jeg
kjenner rett og slett ikke igjen tallene som brukes fra flere opposisjonspartier
når det gjelder Modum Bad.
Et annet eksempel:
I 2021 reserverte Helse Midt-Norge anskaffelsen av TSB til ideelle
leverandører. Da ble det inngått avtaler med Blå Kors Lade Behandlingssenter
i Trondheim og Tyrilistiftelsen i Trondheim og i Molde for inntil
åtte år. Helse Sør-Øst har også utvidet alle gjeldende avtaler med
private innen psykisk helsevern, der er ti av elleve avtaleparter
ideelle. Og som nevnt i mitt andre svar: For Helse Vest sin del
er alle de fem leverandørene fra 2022 ideelle.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:19:37 ] : Eg takkar igjen for svaret.
Eg er i alle fall einig med statsråden i at her er det ganske ulike
verkelegheitsoppfatningar om korleis dette blir. Statsråden snakkar
om avtalar, men det som er viktig å hugse, er at fram til og med
i fjor kom fritt behandlingsval og tilbodet der på toppen av dei
avtalane som låg føre. Dette er no noko av kjernen i korleis vi sørgjer
for at den samla kapasiteten ved desse institusjonane blir brukt.
Eg oppfattar at statsråden står fast på at tilbodet til pasientane
på viktige område som psykiatri og rus samla sett skal styrkjast
i eit samspel mellom det offentlege og bruk av i alle fall ideelle
organisasjonar.
Det er jo fakta
når året er omme som vil vise korleis kapasiteten er utnytta. Då
er eigentleg det andre tilleggsspørsmålet mitt: Korleis rapporterer
helseregionane no på varetaking av pasientane – når vi høyrer at
dei som må avvikle, dei som kanskje har levert mykje på fritt behandlingsval,
fortel at føretaka dei samarbeidde med, ikkje har kapasitet til
å overta? Korleis rapporterer helseregionane inn dette, slik at
vi får vite kva som er fakta?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:20:45 ] : Jeg synes det er viktig
å ha med seg at helseregionene kjøper tjenester hos private og ideelle
for over 17 mrd. kr i år – og gjorde det også i fjor. De pengene
som tidligere ble kanalisert direkte fra lokalsykehusene til pasienten
og til de aktørene som leverte etter godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg,
utgjorde 650 mill. kr i fjor. Det er penger som nå ligger i RHF-ene,
og som brukes på pasientbehandling. Så rapporterer de regionale
helseforetakene hvert kvartal på både ventelister og kapasitet til
meg og mitt departement, som eier av spesialisthelsetjenesten. Det
har vi god oversikt over.
Spørsmål
12
Seher Aydar (R) [12:21:55 ] : Jeg vil også gratulere helseministeren
og alle kvinner med kampdagen.
«Kvinner har kjempa
for helt grunnleggende rettigheter gjennom historia. Vi gjør fortsatt
det. Som retten til å leve trygge liv krever kvinner også trygghet
når de gir liv. Kvinner strøk bunadsskjorta for å kreve bedre fødetilbud.
Vi henta fram opprørsfana i barselopprøret. Jordmødre på sykehus
over hele landet har trykket på den røde knappen i årevis.
Er kvinnekamp
kun noe som skal heies fram i festtaler, eller kan vi forvente noen
reelle forbedringer i føde- og barselomsorgen, og hva er de konkrete
planene for det?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:22:34 ] : Til lykke med kvinnedagen
til representanten Seher Aydar!
Vi har en god
fødsels- og barselomsorg i Norge, men det er noe vi må forsvare
hver dag, i hvert eneste statsbudsjett. Den skal vi ta vare på,
og den skal vi forbedre.
I regjeringsplattformen
har vi varslet et arbeid om det helhetlige føde- og barseltilbudet.
Det er et arbeid som er i gang, og som omfatter bemanning, følgetjeneste,
heltidsstillinger og finansieringen av fødselsomsorgen. Vi har satt
i verk flere initiativ for å gi en god oppfølging av gravide og
en trygg fødsels- og barselomsorg.
Vi lytter til
fagfolkene som mener finansieringen av fødselsomsorgen ikke synes
å treffe godt nok. Fra 2023 har vi redusert andelen innsatsstyrt
finansiering fra 50 pst. til 40 pst. Jeg har også gitt de regionale
helseforetakene i oppdrag å gjennomgå og vurdere finansieringen
av den spesialiserte fødselsomsorgen og vurdere og sette i verk
eventuelle tiltak. Helsedirektoratet ser på behovet for ytterligere
justeringer i den innsatsstyrte finansieringen, slik at ordningen
er tilstrekkelig tilpasset variasjonen i behovene til de gravide
kvinnene og dem som skal føde.
Tilgang til fagfolk
er den største utfordringen framover. I arbeidet med å møte utfordringene
med å beholde og rekruttere fagfolk må vi ta i bruk flere virkemidler. Helsepersonellkommisjonens
utredning er lagt fram og sendt på høring. Jeg vil vurdere helsepersonellkommisjonens
anbefalinger også i lys av utfordringene med å rekruttere nok fagfolk
i fødsels- og barselomsorgen.
Arbeidet for å
utdanne flere spesialsykepleiere, inkludert jordmødre, er i gang.
I fjor bevilget regjeringen til sammen 64 mill. kr til å opprette
200 utdanningsstillinger for spesialsykepleiere – for jordmødre
og anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleiere.
Vi viderefører satsingen i år. Bevilgningen er økt for å dekke helårseffekten
av de 200 stillingene vi startet opp i fjor, og for å starte opp
200 nye stillinger høsten 2023. Samlet bevilger vi 224 mill. kr
til dette formålet i år.
Jeg er opptatt
av handling og ikke festtaler. Regjeringen er godt i gang med arbeidet
med det helhetlige svangerskaps-, fødsels- og barseltilbudet. Vi
skal sørge for at vi fortsatt har en trygg og god fødsels- og barselomsorg her
i landet. Representanten Seher Aydar og resten av Stortinget inviteres
til å slutte seg til det når vi legger fram nasjonal helse- og samhandlingsplan
mot slutten av året.
Seher Aydar (R) [12:25:18 ] : La det ikke være noen tvil: Vi
kommer til å støtte alle forbedringer som gir kvinner flere og bedre
rettigheter ved svangerskap, fødsel og barsel, og andre måter å
styrke folkehelsen på. Likevel er det slik at når det gjelder fødselsomsorgen,
er den allerede kuttet inn til beinet. Utviklingen de siste ti årene
er at andelen med mer enn én times reisevei har økt. Det er bra
med følgetjeneste, men det er fortsatt mange sykehuskamper om fødeavdelinger
som må kjempes. Liggetiden på barsel har blitt redusert. Det bygges
fortsatt sykehus beregnet på at folk skal være på barselavdelingen
i veldig, veldig kort tid – bare noen timer i noen tilfeller – og
andelen fødselsdepresjoner har økt. Vi mangler jordmødre i sykehusene
fordi arbeidsvilkårene er så tøffe at de slutter. På ABC-klinikken
sluttet de aller fleste jordmødrene. På kvinneklinikken ved Oslo
universitetssykehus forteller de at de må løpe så fort at de ikke
vet om de orker mer. Det er en del ting vi allerede vet som burde
være mulig å komme i gang med.
Jeg lurer på hvem
det er som merker den satsingen som helseministeren nå snakker om.
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:26:23 ] : Når det gjelder finansieringen
av sykehusene, er det allerede gitt i oppdrag. Basisbevilgningene
og den innsatsstyrte finansieringen kanaliseres gjennom de regionale
helseforetakene. Derfor er det avhengig av hvordan finansieringen viderefordeles
til og innad i sykehusene. Det har man nå gitt beskjed om at man
skal se på. Jeg mener at innslaget av innsatsstyrt finansiering
av de regionale helseforetakene fram til nå har vært for høyt. Den
høye innsatsen kan ha fått uheldige utslag innenfor fødselsområdet.
Inntektene har gått ned på grunn av nedgang i antall fødsler, samtidig
som behovet for beredskap gjør at kostnadene ikke har blitt redusert.
Det er klart vi tar tak i dette. Vi har redusert andelen fra 50 pst.
til 40 pst., og i tillegg til å utdanne ser vi på flere forslag.
Seher Aydar (R) [12:27:28 ] : I sitt første innlegg sa helseministeren
at vi må forsvare og bedre barselomsorgen. Jeg lurer egentlig på
hvem vi må forsvare den mot. Jeg tror finansieringsmodellen er et
eksempel. Jeg er glad for at helseministeren ser problemene med
det, men problemet er at det er et resultat av ikke bare fordelingen
i avdelingene, men hele systemet med innsatsstyrt finansiering.
Både kvinnehelseutvalget og Helsedirektoratet har påpekt at finansieringssystemet
fungerer dårlig for fødeavdelingene. Jordmorforeningen har sagt
det samme flere ganger. Da holder det ikke å be helseforetakene
om å se på det selv, for det er ikke helseforetakene som har myndighet
til å endre selve finansieringssystemet. Det er det helseministeren
og regjeringen som har mulighet til, og da lurer jeg på hvorfor det
ikke skjer annet enn at helseministeren ber helseforetakene om å
se på det selv. Kan ikke heller regjeringen sørge for å gjøre det
i neste statsbudsjett, sånn at vi kan ha et finansieringssystem
som er mer bærekraftig for fødeavdelingene, og at man ikke alltid
må forsvare den helt grunnleggende rettigheten til trygge fødsler?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:28:32 ] : Dette tror jeg må bero
på en misforståelse, for vi har jo endret finansieringsordningen.
Det har jeg som oppdragsgiver til sykehusene gjort i år. Vi har
endret andelen innsatsstyrt finansiering fra 50 pst. til 40 pst.
Det er regjeringens beslutning.
Når det gjelder
å forsvare verdens beste svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg,
handler det om å sikre den for framtiden, mot åpenbare sårbarheter
og trusler. Det er en politisk oppgave, og den er regjeringen i
gang med. Det handler om å sikre nok fagfolk, det handler om å sikre
at finansieringen bygger opp under den gode kvaliteten, og det handler
om å sikre et godt og likeverdig tilbud over hele landet.
De politiske arbeidsprosessene
som vi har satt i gang, får representanten Seher Aydar og Stortinget
muligheten til å ta stilling til når vi legger fram nasjonal helse-
og samhandlingsplan i desember.
Spørsmål
13
Bård Hoksrud (FrP) [12:29:51 ] : Jeg vil også få lov til å
gratulere statsråden og alle kvinner med kvinnedagen i dag.
«I dag er det
kvinnedagen. For en uke siden la Kvinnehelseutvalget frem sin NOU.
Der peker de på en rekke tiltak for å styrke kvinners helse i Norge,
blant annet at det er stort behov for et styrket fødsels- og barseltilbud.
Det er jeg helt enig med utvalget i.
Hva er årsaken
til at regjeringen har valgt å kutte nettopp i denne typen tilbud,
gjennom blant annet nedleggelse av ABC-klinikken og fødeavdelingen
i Kristiansund?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:30:22 ] : Gratulerer til Bård
Hoksrud med den internasjonale kampdagen for alle verdens kvinner.
Det gleder meg å uttrykke den gratulasjonen.
Kvinnehelseutvalget
overleverte sin NOU, «Den store forskjellen – Om kvinners helse
og betydningen av kjønn for helse», forrige torsdag. Utvalgets rapport
sendes i dag på høring – på selveste kvinnedagen. Kvinnehelse er
et viktig område som vekker stort engasjement, og jeg ser fram til
at vi kan motta ulike høringsinnspill og bruke dem i arbeidet med
å utvikle en god kvinnehelsestrategi, som regjeringen skal legge
fram neste år.
Vi har et godt
og trygt føde- og barseltilbud i Norge. Det skal vi ta vare på,
og det skal vi forbedre. Vi har i regjeringsplattformen varslet
at det settes i gang et arbeid om det helhetlige føde- og barseltilbudet
i helsetjenesten. Det er et arbeid som vil omfatte bemanning, følgetjeneste,
heltidsstillinger og ny finansieringsmodell.
Representanten
Hoksrud viser til et par aktuelle og medieomtalte saker innenfor
fødselsområdet. De to konkrete sakene har begge sin særskilte bakgrunn
med ulike utfordringer og vurderinger som ligger til grunn for endring
av tilbudet.
Det er primært
rekrutteringsutfordringer som har ført til situasjonen ved fødeavdelingene
i Nordmøre og Romsdal, hvor det ikke har vært mulig å opprettholde
et forsvarlig tilbud ved avdelingens virksomhet i Kristiansund.
Ved Oslo universitetssykehus og ABC-enheten er situasjonen at Føde
A og Føde B ble slått sammen som følge av færre fødsler og økende
utfordringer med tilgang til jordmødre.
Sykehusene opplever
omstillingsbehov, både som følge av en generelt strammere økonomisk
situasjon og på grunn av konkrete rekrutteringsutfordringer på enkelte
områder. Dette må de finne gode løsninger på lokalt for fortsatt
å kunne gi befolkningen gode, forsvarlige helsetjenester. Samtidig
må vi også fra nasjonalt hold rette innsats mot å bedre situasjonen.
Vi skal fortsatt ha gode og trygge fødsels- og barseltilbud i alle
deler av landet, og det innebærer ikke nødvendigvis at alt av tjenester
skal fortsette på samme måte som i dag. Det kan skje tilpasninger
og justeringer lokalt, innenfor de rammene som er trukket opp, og
som kreves for å ivareta gode tjenestetilbud med trygghet, kvalitet
og likeverdig tilgang for alle fødekvinnene i hele landet.
Bård Hoksrud (FrP) [12:32:57 ] : Statsråden viste til at de
to sakene jeg hadde tatt opp, var to saker med særskilte utfordringer,
men jeg opplever at statsråden har sittet stille i båten mens viktige
tilbud for kvinner enten er forsvunnet eller er i ferd med å forsvinne.
Blant annet skal OUS kutte 30 årsverk ved kvinneklinikken på Ullevål,
som har lang erfaring med og kompetanse om forskning på kvinnehelse.
Dette er stikk
i strid med anbefalingene fra kvinnehelseutvalget. Hvordan kan statsråden
mene at forskning på kvinnehelse prioriteres, mens det i realiteten
gjøres et stort kutt – som vi nå opplever at OUS er i ferd med å
gjøre, på det eneste stedet hvor man har så mye forskning på akkurat
det som gjelder kvinnehelse? I hvert fall på en dag som dette burde
statsråden være klar og tydelig på at det blir ingen kutt i forskning
på kvinnehelse på OUS.
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:33:56 ] : Først tror jeg man må
være litt klar og tydelig når man gjengir ting i stortingssalen.
Kvinnehelseutvalget har ikke gitt noen anbefaling om bemanning på
enkeltavdelinger på noe sykehus. Kvinnehelseutvalget foreslår til
sammen 75 ulike tiltak innenfor ulike områder av kvinnehelsefeltet.
Jeg mener at vi
skal ha et differensiert og godt fødetilbud. Det mener hele Stortinget.
Hurdalsplattformen trekker det fram som denne regjeringens politikk,
og det betyr at vi også må tilpasse tilbudet til de rammene som til
enhver tid gjelder. Når det er en sterk nedgang i antall fødsler
ved et sykehus, er det også naturlig at man gjør tilpasninger. Det
som må være målet, er at alle fødekvinner opplever en individuell
oppfølging og et fødetilbud som er tilpasset deres behov.
Bård Hoksrud (FrP) [12:34:57 ] : Jeg registrerer at statsråden
ikke ville svare på dette med forskning og kompetanse når det gjelder
kvinneforskning. Det svarte ikke statsråden på.
De siste ukene
har vi hørt mange historier om kvinner med alvorlig endometriose,
som Renate, som har levd i 30 år med store smerter. For noen går
det så langt at de er nødt til å fjerne hele livmoren for å kunne
leve et liv uten de store smertene.
I Oslo er ventetiden
for å få fjernet livmoren nesten 92 uker, mens hos Aleris kan man
få gjort det på 1–2 uker. Hva synes statsråden om at kvinner må
vente i nesten to år for å få behandling i det offentlige helsevesenet,
behandling som kan fjerne masse smerter og problemer for den enkelte,
fordi man av ideologiske grunner ikke ønsker å bruke det private,
som kunne bidratt til å gjøre dette raskere?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:35:54 ] : Jeg er nok dessverre
redd for at representanten Hoksrud gjør seg skyldig i en overforenkling
her. Det som er veldig viktig, er at vi får til en tidligere diagnostikk
av denne typen smertefulle lidelser, som endometriose og adenomyose.
Jeg er glad for
at Ullevål og Oslo universitetssykehus har høy forskningsaktivitet
på dette feltet. Senest på Lørdagsrevyen og Søndagsrevyen fikk vi
presentert forskningsprosjekter på menstruasjonen til unge jenter, som
kan gi oss ny kunnskap og forhåpentligvis gjøre at vi kan diagnostisere
og følge opp behandling tidligere.
For et halvt års
tid siden hadde jeg gleden av å besøke kvinneklinikken ved Ullevål,
hvor de også hadde en klinisk studie på medikamentell behandling
av endometriose. Den studien ble dessverre avsluttet uten at man
fikk utviklet ny behandling. Så her er det mye ugjort, og det er
derfor godt at vi har kommet i gang med klare faglige anbefalinger.
Spørsmål
14
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:37:11 ] : «For første gang
på ni år har vi fått ny statistikk over voldtekt i Norge. Rapporten
viser at flere kvinner enn før oppgir å ha blitt voldtatt, utsatt
for alvorlig partnervold eller utsatt for alvorlig fysisk vold.
Nærmere én av fire kvinner oppgir nå å være utsatt for voldtekt,
enten ved fysisk makt eller tvang eller sovevoldtekt. Halvparten
av de som var utsatt for voldtekt ved makt og tvang, var under 18
år.
Hvilke strakstiltak
har regjeringen satt i gang, eller planlegger å sette i gang, etter
at rapporten ble overlevert justis- og beredskapsministeren?»
Statsråd Emilie Mehl [12:37:55 ] : Først og fremst: Gratulerer
med kvinnedagen! Dette er dessverre et tema som er veldig viktig
å snakke om akkurat i dag, fordi vi ser at vold og overgrep og voldtekt
dessverre rammer kvinner mye oftere enn menn, og i mye større omfang.
Det er grov integritetskrenkende kriminalitet som kan gi langvarige
helseskader for den enkelte. For dem som blir utsatt for en voldtekt,
er det gjerne noe man har med seg resten av livet. Derfor er det
viktig for regjeringen – og har vært det siden dag én og før det,
da vi satt på Hurdal – å styrke innsatsen mot vold, slik at vi kan
forebygge denne typen kriminalitet og også styrke ivaretakelsen
av dem som blir utsatt for vold og voldtekt.
Den rapporten
som representanten Unneland refererer til, er utarbeidet av Nasjonalt
kunnskapssenter om vold og traumatisk stress på oppdrag fra Justis-
og beredskapsdepartementet. Rapporten er en del av en tiårig satsing
på forskning om vold og overgrep. Jeg er veldig glad for at vi har
fått disse tallene, selv om det er dystre tall. Vi er forpliktet
bl.a. etter Istanbul-konvensjonen til å gjøre denne typen omfangsundersøkelser,
og det er, som representanten selv pekte på, hele ni år siden sist. Likevel
er det jo ikke slik at kampen mot vold og voldtekt startet da den
forelå. Regjeringen har i lang tid vært bekymret for både generell
vold og voldtekt, og det er urovekkende og bekymringsfullt når vi
ser at tallene her tyder på at istedenfor å ha klart å redusere
omfanget av vold og voldtekt er det en veldig stor økning relativt
sett siden 2014, både av alvorlig fysisk vold, partnervold og voldtekt.
En annen ting
som er bekymringsfullt, og som er noe vi delvis kjenner til fra
før, er at det er så få som anmelder overgrep til politiet, og det
er også en altfor liten andel av dem som blir utsatt for en voldtekt,
som søker helsehjelp. Vi er nødt til å trappe opp innsatsen på mange
plan hvis vi skal få til å gjøre noe med dette. Noe av det som er
viktig for regjeringen framover, er å styrke innsatsen mot vold
og overgrep generelt. Derfor vil vi legge fram en offensiv opptrappingsplan
mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. En del
kvinner blir utsatt for voldtekt også av sin partner. Vi har satt
ned et voldtektsutvalg, som også SV var med på å ta initiativ til.
Det er bra. Jeg vil ikke forskuttere hva slags tiltak vi vil legge
fram når de har gjort en jobb, men det er viktig at vi får mer kunnskap
om årsakene til voldtekt, hvilke tiltak som kan møte ofrene. Vi
vil sette ned en permanent partnerdrapskommisjon. Så er det mange
tiltak, som å styrke politiet, få grensesetting inn i læreplanen
og styrket helsehjelp, som jeg nevnte, som blir viktig i kampen mot
voldtekt.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:40:59 ] : Jeg er enig med ministeren
i at kampen mot voldtekt løser vi ikke kun med strakstiltak. Her
er man nødt til å jobbe systematisk og lenge, for dette er et stort
samfunnsproblem og et samfunnsproblem som har eksistert i lang tid.
Det var derfor SV tok initiativ og fremmet forslag om en voldtektskommisjon,
for å få en oppdatert analyse og oppdaterte tiltak som kan fungere.
Så er det åpenbart
ikke et enkelttiltak som vil løse denne utfordringen, men det er
flere ting man kan gjøre på kort sikt istedenfor bare å peke på
planene som skal komme en gang i framtiden. Man kan styrke seksualitetsundervisningen
i skolen, med mer fokus på grensesetting, noe som også elevene i
skolen etterlyser, nemlig bedre og mer seksualitetsundervisning.
Det er spesielt
urovekkende når kun 4 pst. av voldtektene fører til en straffereaksjon.
Mange opplever det krevende og til tider meningsløst å anmelde,
fordi sakene ikke fører fram, selv om de har sterke bevis.
Vil ministeren
sørge for at politiet prioriterer disse sakene høyere?
Statsråd Emilie Mehl [12:42:01 ] : Det er ingen tvil om at
politiets kapasitet, kompetanse og ressurser til å etterforske bl.a.
voldtekt er kjempeviktig, både for å oppklare de sakene og for at
voldtektsofre skal ha tillit til at det er viktig å anmelde, at
man kan få hjelp, og at det er en mulighet for at en sak vil føre
fram til dom. Regjeringen har styrket politiet betydelig siden vi
tiltrådte. Det har vært viktig for oss å øke kapasiteten i politiet i
hele landet, og vi ser at disse tallene dessverre viser at voldtekt
forekommer over hele landet. Vi vil jobbe videre med hvordan vi
kan styrke etterforskningen spesielt, fordi vi ser at det er for
høy turnover bl.a. blant etterforskere, og det kan gå ut over kvaliteten.
Så til grensesetting:
Jeg er veldig glad for at grensesetting har kommet inn i læreplanen,
men jeg tror det er viktig at kompetansen hos lærerne øker på det
området. Det er også et tiltak som jeg mener er viktig, at man må tørre
å snakke med barn og unge og ungdommer om dette. Jeg tror det er
30 pst. som er sovevoldtekter. Det er alvorlig. (Presidenten klubber.)
Presidenten
[12:43:04 ]: Tiden er ute.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:43:05 ] : Jeg tror ikke folk
våkner en dag og bestemmer seg for å bli overgripere. Når omfanget
er så stort som det er nå, når nær en av fire kvinner opplever en
voldtekt i løpet av livet – ja, da har vi et problem med kulturen
og med samfunnet, og vi kan jo ikke si noe annet enn at vi i realiteten har
en voldtektskultur i Norge.
Vi vet at lovverket
både skal gi uttrykk for holdninger og bidra til å skape og endre
holdninger. Derfor er en samtykkelov som sier krystallklart at sex
uten samtykke er en voldtekt, et viktig arbeid, og det er noe vi
i SV har etterspurt i lang tid. Det var det første forslaget jeg
var med på å fremme på Stortinget. Vi må få fortgang i det arbeidet.
Nå har det tatt ett og et halvt år siden regjeringen tiltrådte.
Straffelovrådet har levert sin utredning. Vi i SV er utålmodige
når det gjelder en samtykkelov. Når vil regjeringen komme med et
forslag til Stortinget i denne saken?
Statsråd Emilie Mehl [12:44:06 ] : Det er for tidlig å være
konkret på det, men jeg er enig med representanten i at det er viktig
å få på plass en samtykkelov. Det er viktig at det gjenspeiles i
lovteksten at det å ha sex med noen som ikke samtykker til det eller
vil det, er forbudt. Vi har et lovverk i dag som rammer voldtekt
til samleie, men vi har også en utfordring med holdninger i samfunnet.
Jeg tror en samtykkelov bl.a. kan være med og bidra positivt på
det området. Samtidig er det viktig når vi gjør endringer i straffeloven,
at vi er helt sikre på hva vi gjør, at det ikke får utilsiktede
konsekvenser. For min del er jeg opptatt av at vi ikke gjør endringer
som gjør at ofre i realiteten f.eks. får større fokus i en rettssak
– hvordan offeret har oppført seg, hva offeret sa og ikke – opp
mot hvordan det er i dag. Det er også hensyn som vi må jobbe grundig
med før vi kan legge fram et lovforslag.
Spørsmål
15
Sveinung Stensland (H) [12:45:14 ] : «Da Stortinget behandlet
forslag om tiltak for å redusere passkøene i Norge i fjor, ble en
rekke forslag for å bedre situasjonen vedtatt. I debatten uttalte
statsråden at hun «ser svært alvorlig på den situasjonen norske
borgere som trenger pass, nå har havnet i», og at "regjeringen setter
inn alle krefter for å finne tiltak som kan forbedre situasjonen". De
siste ukene har flere medier skrevet om lange ventetider og få ledige
timer.
Hvordan har statsråden
fulgt opp stortingsvedtakene, og hvilke andre tiltak har blitt iverksatt?»
Statsråd Emilie Mehl [12:45:54 ] : Regjeringen og politiet
har iverksatt en rekke tiltak for å sørge for at passutstedelsen
er effektiv og tilgjengelig over hele landet, og for å etablere
beredskapstiltak som sikrer utstedelse av pass i kriser. Det er
tiltak som bl.a. favner kapasiteten i politidistriktene og hos leverandørene.
Råd til befolkningen er også viktig.
Etterspørselen
etter pass er høy også i 2023. Nå i starten av mars er den høyere
enn det som er normalt for årstiden. Det er også en bra ting, for
vi er nødt til å klare å unngå toppene rundt ferietiden. Derfor
er publikum oppfordret til å søke om pass og ID-kort nå som det tradisjonelt
er lavsesong, og vi ser at veldig mange har gjort det. Så det er
egentlig en god ting.
Alle politidistrikter
har ledige timer på både kortere og lengre sikt, men jeg forstår
frustrasjonen for dem som strever med å finne de timene i timebestillingssystemet til
politiet, som bare gir et øyeblikksbilde av kapasiteten. Selv om
det nå kan være fullt ved enkelte passkontorer, er jeg kjent med
at politiet hele tiden jobber med å legge ut nye timer fortløpende.
Det er også sånn at den enkelte som trenger pass, selv må følge
med på oppdateringene.
Politidirektoratet
er i kontinuerlig dialog med leverandøren om å forbedre kø- og timebestillingssystemet. I
et lengre løp må det også planlegges for en ny løsning som gir innbyggerne
en bedre og mer effektiv timebestillingstjeneste.
Politidirektoratet
rapporterer ukentlig til departementet om status for utstedelsen
av pass og ID-kort og hvilke tiltak det jobbes med. Disse rapporteringene
gir også en oversikt over hvor mange ledige timer de enkelte politidistriktene
har for timebestilling de neste ukene og månedene.
POD har rapportert
at leveringstiden for pass og ID-kort er på normalt nivå, én uke
pluss postgang. Det var en stor utfordring i fjor sommer. Alle politidistrikter
ruster nå opp mot det som tradisjonelt er høysesongen, når alle
skal på ferie til sommeren.
Politiet kommuniserer
også jevnlig med befolkningen om kapasiteten i distriktene og om
betydningen av både det å være tidlig ute med å bestille time og
ikke minst å avbestille timer man ikke skal bruke, sånn at de kan
frigjøres for andre. Det er også flere politidistrikter som har
kveldsåpent, og det pågår omfattende oppbemanning og rekruttering,
som er viktige tiltak.
I fjor ble det
utstedt nesten 1,4 millioner pass og ID-kort i Norge. Mer enn 300 000
pass utløper i 2023, og Politidirektoratet anslår at det vil bli
fremmet omtrent 1,3 millioner søknader om pass og ID-kort totalt
i år. Dette er det tatt høyde for i leveranseplanen for 2023, som
er utarbeidet av Politidirektoratet og Thales.
Sveinung Stensland (H) [12:48:58 ] : Jeg vil takke for et grundig
svar. Jeg spurte om de seks stortingsvedtakene var fulgt opp. Det
tror jeg ikke statsråden helt var inne på i svaret, men jeg opplever
at en er opptatt av å lette på situasjonen.
Har statsråden
oversikt over hvor mange av de seks vedtakene fra i fjor – det er
vel fra 647 til 652 – som er gjennomført? Og er det andre tiltak
en har gjort, konkret?
Statsråd Emilie Mehl [12:49:29 ] : Så langt jeg kjenner til,
er stortingsvedtakene fulgt opp og utkvittert i Meld. St. 4 for
2022–2023, Innst. 186 S for 2022–2023 og vedtak 502. De ble hovedsakelig
fulgt opp bl.a. gjennom å redusere ventetiden for nye pass gjennom
tiltak som ble iverksatt i politidistriktene før sommeren 2022.
Som jeg sa, er
det fortsatt viktig at vi er tett på. I fjor hadde vi et stort etterslep
som mye skyldtes etterslepet etter pandemien. Det var mange som
ikke hadde fornyet sine pass da, for da var det uansett ikke aktuelt
å reise. Det er nok noe som henger igjen derfra fortsatt. Når vi ser
at etterspørselen er høy, er tiltak som oppbemanning, nyrekruttering,
lengre åpningstider og ikke minst den jevnlige dialogen politiet
selv har med publikum, veldig viktige.
Sveinung Stensland (H) [12:50:26 ] : En kan også nevne passbussen,
som Senterpartiet syntes var veldig dum, men den gjør også nytten
i denne sammenhengen.
Jeg har selvfølgelig
gjort et søk i media i denne forbindelse, og det virker som enkelte
politidistrikter har en vanskeligere situasjon enn andre. Er vi
flinke nok til å dra lærdom av hverandre rundt omkring i landet?
Er det noe spesielt på Sør-Vestlandet? Er en rett og slett mer reiselysten
i Rogaland enn i andre deler av landet? Er det politidistriktet
som er dårligere enn i resten av landet, eller har media i Rogaland
lavere terskel for å klage på dette enn de har andre plasser? Det
er faktisk Sør-Vest politidistrikt de fleste sakene kommer fra,
og det er media der som har tatt det opp, pluss TV 2 i én sak.
Statsråd Emilie Mehl [12:51:15 ] : Jeg har tillit til at Politidirektoratet
har tett dialog med de ulike politidistriktene. Om det kan være
spesielle utfordringer i Sør-Vest, kan ikke jeg svare på her og
nå, men vi kjenner til at det er et stort behov for nye pass i hele
Norge, inkludert i Sør-Vest politidistrikt, i 2023. Det er et oppdrag alle
politidistriktene har, å legge til rette for at man får gjennomført
den utstedelsen på en mest mulig smidig måte både for politiet selv
og for publikum.
Det kan være ulike
tiltak som er aktuelle å gjøre i de forskjellige politidistriktene,
etter hvordan situasjonen er. Regjeringen er opptatt av at vi skal
legge grunnlaget godt på et overordnet nivå, f.eks. når det gjelder
muligheten for Thales til å levere ID-dokumentene og eventuell ressurstilførsel
det er behov for. Der ser jeg at Politidirektoratet håndterer det
godt med omdisponeringer.
Spørsmål
16
Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:52:28 ] : «Ansatte og innsatte
har flere ganger slått alarm om soningsforholdene ved Bredtveit
fengsel. Bredtveit kvinnefengsel topper statistikken over selvskading
og selvmordsforsøk. Siden 2018 har det vært 87 selvmordsforsøk og nesten
200 selvskadingsepisoder i kvinnefengselet. Til sammenligning har
Oslo fengsel, som har plass til nesten fire ganger så mange innsatte
som Bredtveit, 117 selvskadingsepisoder og selvmordsforsøk i samme
periode.
Hva vil statsråden
gjøre for å bedre soningsforholdene for kvinnene på Bredtveit?»
Statsråd Emilie Mehl [12:53:14 ] : Det er viktig at vi jobber
videre mot målet om å sikre kvinner likeverdige soningsforhold med
menn. Vi ser dessverre at det er forskjeller i Norge og har vært
det i lang tid.
Kriminalomsorgen
skal sikre at tryggheten for alle innsatte og ansatte ivaretas i
forbindelse med både varetekt og straffegjennomføring, og at kvinnelige
innsatte i norske fengsler skal ha likeverdige soningsforhold.
I 2022 var det
en kraftig økning i tallet på kvinnelige innsatte med psykiske lidelser
og selvskadingsproblematikk og, som representanten Kaski peker på,
en økning i selvmordsforsøk og selvskading blant kvinnelige innsatte.
Dette er en situasjon jeg ser veldig alvorlig på.
For Bredtveit
fengsel og forvaringsanstalt spesielt er det iverksatt tiltak som
skal forbedre soningsforholdene for kvinnene. Det er viktig. Det
er bl.a. etablert et såkalt ressursteam som skal bidra til å forebygge
og hindre langvarig isolasjon, særlig for kvinner som er innsatte, og
som har alvorlige psykiske lidelser. Vi ser dessverre at psykiske
lidelser generelt er utbredt i fengsel.
For Senterpartiet
og Arbeiderpartiet i regjering har det vært enormt viktig å starte
en gjenoppbygging av kriminalomsorgen etter åtte år med store kutt
under blå regjeringer. Derfor ble kriminalomsorgen i 2022 og 2023
styrket med 145 mill. kr, som skal gå til bl.a. økt bemanning, bedre
innhold i soningen og redusert omfang av isolasjon. Deler av styrkingen
som skal skje i 2023, skal gå til økt bemanning i ressursteamet
ved Bredtveit. I tillegg skal det brukes på selvmordsforebyggende
tiltak og jobben med å redusere bruk av sikkerhetsseng. Kvinnefengsler
vil bli prioritert.
Jeg er også kjent
med at Kriminalomsorgsdirektoratet, KDI, vurderer både kortsiktige
og mer langsiktige tiltak for å bedre kvinners soningsforhold, for
der tror jeg vi i fellesskap er nødt til å gjøre en stor jobb. Det
har vært et behov lenge. Nå skal kriminalomsorgen bl.a. kunne vurdere
om man kan sikre kvinner bedre fysiske soningsforhold gjennom omgjøring
av et fengsel som har gode bygningsmessige forhold, til et kvinnefengsel. Jeg
merker jeg meg at KDI bl.a. vurderer å gjøre om Telemark fengsel,
Skien avdeling til et kvinnefengsel.
Videre vil vi
ha dialog med KDI for å sikre at nødvendige tiltak iverksettes raskt,
slik at kvinnelige innsatte kommer nærmere målet om likeverdige
soningsforhold med menn.
Det er også viktig
at vi har god dialog med helsesektoren. Det har jeg med statsråden
på det området, om hvordan utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenestene
bør følges opp.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:56:13 ] : Jeg takker for svaret
fra statsråden, som var utfyllende. Det siste som statsråden var
inne på, som er knyttet seg til helse, er det fristende å gripe
fatt i. Nylig kom kvinnehelseutvalgets rapport. Der er det skrevet
knapt én side om kvinner som soner. Vi har sett dette – systematisk
og på alle områder – gjennom de siste tiårene, at kvinner som soner,
blir nedprioritert og til dels usynliggjort i veldig mange sammenhenger.
I dag har SV fremmet et forslag om å få på plass en stortingsmelding
om kvinnelige innsatte. Jeg skjønner at statsråden ikke nå kan utkvittere
hvorvidt det kommer, men jeg vil spørre om det foreligger strategier
fra regjeringens side som skal se på helheten i de kvinnelige innsattes
soningsforhold. Det var en slik strategi fram til 2020, men den
er ikke der nå.
Statsråd Emilie Mehl [12:57:18 ] : Det er nok riktig at det
er for tidlig for meg å ta stilling til et forslag som er fremmet
i dag, men det er viktig at vi har en langsiktig tanke om hvordan
man skal gjøre dette. Vi ser dessverre at bygningsmessige forhold
har veldig mye å si, særlig for kvinner, og Bredtveit er som det
er, men også generelt, for det er jo forskjell på fengsler som er
tilrettelagt for å ha fellesskap og kunne følge opp innsatte på en
god måte, og typisk eldre fengsler, hvor det er vanskeligere å jobbe
med å forebygge isolasjon. Derfor er dette tiltaket – som kanskje
kan innføres på ikke altfor lang sikt, faktisk – med å se om man
kan omgjøre et fengsel som har god bygningsmasse og gode forhold,
til et kvinnefengsel, veldig viktig. Hvis det er noe KDI ser at
det er grunn til å gå videre med, tror jeg det kan være et veldig
viktig tiltak som vil gjøre det mulig å styrke innholdet i soningen
mye for kvinner.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:58:19 ] : Det vi ser, er at denne
problemstillingen er sammensatt. Det dreier seg både om at i det
særskilte kvinnefengselet på Bredtvet er bygningsmassen altfor dårlig,
som statsråden var inne på, til å kunne gi verdige og gode soningsforhold. Der
trengs det helt åpenbart økte bevilgninger for å kunne bøte på det.
Den andre siden av det er at i fengsler hvor kvinner som soner,
er i mindretall, der det er et flertall av menn, ser vi at det er
en økt bruk av isolasjon fordi man ikke har god nok bemanning til
å kunne ivareta de kvinnelige innsattes trygghet bl.a.
Vil regjeringen
komme med forslag til økte bevilgninger, både for å øke bemanningen
i kriminalomsorgen og i fengslene, som vi vet er viktig for de kvinnelige innsatte,
og for å bedre de fysiske bygningene, som statsråden var inne på?
Dette kommer til å koste penger hvis vi skal lykkes med det.
Statsråd Emilie Mehl [12:59:20 ] : Vi har allerede kommet med
forslag om slike bevilgninger. Som jeg sa i mitt innledende innlegg,
foreslo vi i 2022 og 2023 for Stortinget å bruke 145 mill. kr på
mer bemanning i kriminalomsorgen. Det var også nødvendig å komme
med en tilleggsbevilgning i forbindelse med nysalderingen i fjor
på grunn av veldig store kostnadsøkninger og et underskudd som ikke
burde overføres til 2023.
Når det gjelder
bevilgninger til bygninger, har regjeringen signalisert at vi ønsker
å bygge et nytt fengsel i Oslo. Så det må vi komme tilbake til i
proposisjonene. Men vi tok en runde på området Bredtvet, som ville
ha gitt et nytt kvinnefengsel hvis vi hadde valgt den lokasjonen.
Vi valgte å ikke gjøre det på grunn av lokal motstand og ønsket
om å bevare grøntarealer. Det er likevel viktig at vi får på plass
et nytt fengsel i Oslo, og vi vil komme tilbake til det.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Spørsmål
17
Geir Jørgensen (R) [13:00:34 ] : Jeg vil innledningsvis få
lov til å ønske statsråden til lykke med kvinnedagen.
«Hva tenker statsråden
om at Straffelovrådet mener at et samtykke er noe som kan kjøpes
som en vare?»
Statsråd Emilie Mehl [13:00:55 ] : Takk, og gratulerer med
dagen tilbake!
Senterpartiet
gikk inn for å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester i 2006,
som det første partiet av Stoltenberg II-regjeringens medlemmer.
To år senere ble forbudet mot sexkjøp en realitet, og per nå har
heller ikke Støre-regjeringen inntatt noe annet standpunkt til spørsmålet
om sexkjøp bør være straffbart enn det Stoltenberg II-regjeringen
hadde.
Straffelovrådet
har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet gått gjennom
hele straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Det er flere straffebestemmelser
som virker sammen. Derfor var det viktig å få en samlet gjennomgang,
og det har også vært viktig fordi vi var nødt til å fange opp eventuelle
rettstomme rom knyttet til overgrep, om det var behov for å kriminalisere
eller gjøre endringer på ting som ikke fanges opp godt nok i loven
i dag. Rådet har fremmet en rekke forslag til endringer, først og
fremst for å styrke den seksuelle selvbestemmelsesretten, som de
viser til. Forslaget om å avkriminalisere kjøp av seksuelle tjenester
fra voksne er blant de mer kontroversielle forslagene fra rådet,
og jeg registrerer at det allerede har skapt debatt.
Vi har, som ofte
er praksis når man mottar en sånn utredning, sendt denne på høring.
Det er viktig for meg at høringen er reell, at de som ønsker å spille
inn sine syn i høringen, faktisk har mulighet til det, og at de
gjør det uten at regjeringen har inntatt et standpunkt på forhånd.
Når vi får tilbakemeldinger gjennom høringen, vil vi også da ta
stilling til hvilke endringer som eventuelt bør gjøres i straffelovens
kapittel om seksuallovbrudd.
Vi har allerede
varslet i Hurdalsplattformen at vi vil foreslå endringer i voldtektsbestemmelsen
for å sikre at vi får en samtykkelov i Norge, hvor det i større
grad enn i dag gjenspeiles i loven at sex med noen som ikke har sagt
ja til det, er forbudt. Det er en prioritert oppgave for regjeringen,
og der har også Straffelovrådet kommet med et konkret forslag. Det
er for tidlig for oss å si om det er det forslaget vi vil legge
fram, eller om det er behov for å komme med et revidert forslag.
Det vil vi komme tilbake til Stortinget med.
Geir Jørgensen (R) [13:03:24 ] : Takk for svaret. Det er ganske
urovekkende at statsrådens eget parti, Senterpartiet, ikke har avklart
sitt standpunkt her, men vi får ta det med det gode. Senterpartiet
satt jo i den regjeringen som i sin tid innførte denne loven, og
siden den kom i 2009, har den fungert: Prostitusjonsmarkedet i Norge
har blitt markant mindre, og lovens intensjon om å flytte det strafferettslige
ansvaret over på kjøper snarere enn selger har gitt et bedre vern
av kvinner i prostitusjon.
Da blir spørsmålet:
Er det statsråden og regjeringens intensjon å følge anbefalingen
fra Straffelovrådet om å avkriminalisere kjøp av seksuelle tjenester
mellom voksne?
Statsråd Emilie Mehl [13:04:14 ] : Jeg må bare korrigere det
innledende premisset litt. Så langt jeg er kjent med, har Senterpartiet
avklart sitt standpunkt på dette og ønsker ikke en avkriminalisering
knyttet til det å kjøpe seksuelle tjenester, men nå står jeg her
og svarer i Stortinget på vegne av regjeringen. Det er derfor det
er viktig for meg å være tydelig på at vi har fått en utredning
som vi har sendt på høring, og vi må ta stilling til de konkrete
forslagene som ligger i den utredningen når høringen er over. Samtidig
er det nok vårt utgangspunkt at det å avkriminalisere kjøp av seksuelle
tjenester ikke er noe regjeringen – i hvert fall ikke på forhånd –
hadde tenkt at man skulle gå inn for, så det må vi komme tilbake
til.
Geir Jørgensen (R) [13:05:02 ] : Straffelovrådet argumenterer
jo for avkriminalisering på bakgrunn av at vernet av den enkeltes
seksuelle selvbestemmelsesrett står sentralt. Til tross for at prostitusjonsmarkedet
eksisterer på grunn av global og nasjonal ulikhet, betyr ikke det
at enkelte prostitusjonskjøp skjer i en kontekst der den som selger
sex, ikke har andre muligheter eller nødvendigvis skades av handlingen.
Internasjonal forskning anslår at så mange som 42 millioner mennesker
globalt er berørt av sextrafikken, og at rundt 90 pst. av disse
ønsker seg ut.
Er det rimelig
å avkriminalisere kjøp av seksuelle tjenester fordi et lite mindretall
muligens selger sex frivillig og tilsynelatende ikke tar skade av
det, når vi vet hvor mange som ikke gjør det frivillig, og hvor
skadelig prostitusjon er for det enkelte mennesket?
Statsråd Emilie Mehl [13:05:58 ] : Jeg opplever at representanten
ber meg ta stilling til det som ligger i Straffelovrådets utredning,
og det er det for tidlig å gjøre. Det er et spørsmål jeg kommer
tilbake til etter høringen.
Spørsmål
18
Ingunn Foss (H) [13:06:25 ] : Jeg vil også benytte anledningen
til å ønske statsråden til lykke med kvinnedagen. Mitt spørsmål
berører i stor grad kvinner: «Den 28. februar la Nasjonalt kunnskapssenter
om vold og traumatisk stress frem en rapport som viste at én av fem
norske kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt minst én gang i løpet
av livet. Halvparten av norske menn oppgir å ha vært utsatt for
alvorlig fysisk vold. Det er alvorlige tall og viser at vi må ha
handling. I 2022 fikk Høyre flertall for flere forslag om å styrke
ofres stilling.
Kan statsråden
gjøre rede for når og hvordan vedtakene om omvendt voldsalarm og
gjennomgang av varslingsrutinene i Kriminalomsorgen vil bli fulgt
opp?»
Statsråd Emilie Mehl [13:07:35 ] : Jeg vil også gratulere representanten
med dagen.
Det temaet som
tas opp, er viktig, og det er viktig å snakke om, spesielt på en
dag som denne. Jobben med å bekjempe vold, vold i nære relasjoner
og seksuelle overgrep er høyt prioritert av regjeringen. Det har
vært viktig for oss siden vi skrev Hurdalsplattformen å ha et høyt trykk
på det.
Nå har vi fått
en fersk omfangsundersøkelse, som representanten viser til, hvor
tallene er alvorlige. Den viser at det har vært en stor økning i
vold og overgrep siden 2014, og det viser med all tydelighet at
å prioritere denne kampen er et veldig viktig arbeid og en riktig
prioritering. Her er det veldig mange tiltak, og det vi diskuterer
nå – forslaget om å endre straffeloven sånn at elektronisk kontroll,
såkalt omvendt voldsalarm, kan ilegges ved et besøksforbud – mener
jeg er et viktig tiltak som kan bidra til å gi fornærmede en bedre
beskyttelse på et tidligere tidspunkt. Det kan også fjerne noe av
den menneskelige byrden som ligger, eller kan ligge, på fornærmede.
Siden 2013 har
vi hatt en ordning hvor retten kan ilegge kontaktforbud med elektronisk
kontroll, og vi har nå god erfaring med den ordningen. Det er også
noe av bakgrunnen for at det er ønskelig å gjøre en utvidelse av ordningen,
og at et forslag om det ble sendt på høring høsten 2021. Vi har
fått en rekke positive høringssvar, og det er bra, men høringen
viser også at elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud reiser
noen vanskelige spørsmål som det har vært viktig å jobbe grundig
med. Vi jobber fortsatt med proposisjonen, og jeg tar sikte på å
fremme et lovforslag for Stortinget så raskt det lar seg gjøre.
Det er så konkret jeg kan være nå.
Jobben med å øke
bruken av omvendt voldsalarm er også en del av planen til regjeringen
om å satse på å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner i stort.
Vi jobber med en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn
og vold i nære relasjoner. Den foregår på tvers av mange departementer,
fordi det nettopp er så viktig at vi har med oss hele samfunnet
– helsesektoren, skolen, arbeidslivet – i denne kampen, og den utsattes
behov og rettssikkerhet må stå i sentrum.
En helhetlig og
god samhandling mellom forvaltningsnivåer og ulike sektorer på statlig,
regionalt og kommunalt nivå er en forutsetning for effektiv ressursutnyttelse
og kvalitet i det arbeidet. Når det gjelder regler for varsling,
har kriminalomsorgen allerede i dag et visst ansvar for å gi fornærmede
og etterlatte informasjon om straffegjennomføring, men jeg ser at
det er grunn til å gjennomgå reglene om varsling. Derfor jobber
departementet nå med et høringsnotat om endringer av varslingsreglene
for å kunne ivareta ofrene bedre.
Ingunn Foss (H) [13:10:32 ] : Takk for svaret.
Rapporten fra
NKVTS viser at omfanget av vold og overgrep i samfunnet er urovekkende
høyt. Det må vi ta på alvor. Samtidig er det blitt rettet kritikk
mot svakheter ved studien.
I Aftenposten
6. mars kunne vi lese at departementet har bedt NKVTS om å undersøke
omfanget av vold og overgrep i innvandrerbefolkningen. Forskerne
sier at de meldte tilbake til departementet en bekymring om at de
ikke hadde nok ressurser til å få til et representativt utvalg,
og at de kun har klart å undersøke omfanget blant de mest ressurssterke
innvandrerne. Til tross for dette vil ikke departementet gi mer
penger til undersøkelsen.
Spørsmålet er:
Mener statsråden at omfanget av vold og overgrep blant innvandrere
er godt nok belyst i undersøkelsen, og hva vil statsråden eventuelt
gjøre for å få et bedre kunnskapsgrunnlag om vold og overgrep i innvandrerbefolkningen?
Statsråd Emilie Mehl [13:11:23 ] : Denne undersøkelsen er veldig
viktig. Den belyser vold og overgrep i et bredt perspektiv, og samtidig
tror jeg den også kommer til å være utgangspunkt for mye videre
forskning. Vi er ikke ferdig med denne, men det har vært viktig
å få den, bl.a. fordi vi er forpliktet internasjonalt til å gjøre
sånne studier, og det er gått hele ni år siden sist.
Når vi skal jobbe
videre med hvilke tiltak som kan enten forebygge disse sakene bedre
eller følge opp de voldsutsatte bedre, må vi også ha det basert
på kunnskap, så dette kan være et område som det blir aktuelt å se
nærmere på dersom det skulle vise seg at vi ikke har fått god nok
kunnskap om det.
Ingunn Foss (H) [13:12:09 ] : Takk for svar.
Mitt siste spørsmål
gjelder at statsråden flere ganger, senest hos NTB i dag, har trukket
fram samtykkelov som et av de viktigste tiltakene regjeringen jobber
med. Høyre i regjering ga Straffelovrådet i oppdrag å gjøre en fullstendig
gjennomgang av bestemmelsene om seksuallovbrudd i straffeloven,
for å sikre at lovgivningen er dekkende. Høyre har, i likhet med
Senterpartiet, flere ganger uttrykt bekymring for at å ta inn ordet
samtykke vil skape flere problemer enn det løser.
Statsråden ga
også i Dagsnytt 18 for et år siden uttrykk for at samtykkelov ikke
vil løse alle problemer, siden det ikke er aktuelt å gjøre noe med
beviskravet. Høyre mener Straffelovrådets forslag er godt, og at
det bør framgå av straffeloven at det ikke er lov til å ha seksuell
omgang med noen som ikke ønsker det, og som gir uttrykk for det
med ord eller handling.
Spørsmålet er:
Kan statsråden være noe mer konkret på hva hun legger i begrepet
samtykkelov, og om Straffelovrådets forslag er noe regjeringen vurderer?
Statsråd Emilie Mehl [13:13:05 ] : Nå har vi sendt forslaget
fra Straffelovrådet på høring, og vi vil jobbe videre med det før
vi legger fram et endelig lovforslag for Stortinget. Det er for
tidlig for meg å være konkret og ta stilling til det, men jeg kan
si generelt at det er viktig at vi gjør en grundig jobb når vi skal
gjøre eventuelle endringer i straffeloven.
Jeg har vært opptatt
av at vi ikke gjør endringer som potensielt kan bidra til å svekke
offerets stilling, eller dreie fokuset i f.eks. bevisføringen mer
over på offeret og offerets oppførsel eller handlinger enn det har
vært tidligere. Det er et viktig element å ivareta.
Representanten
sa noe om å ta ordet samtykke inn i straffeloven. Det er ikke sikkert
at det er riktig måte å gjøre det på. Det er ikke noe vi har tatt
stilling til eller argumentert for, men det er viktig at straffeloven
gjenspeiler tydelig at det å ha sex med noen som ikke har sagt ja til
det, er forbudt, og det er det målet vi jobber etter.
Spørsmål
19
Presidenten
[13:14:07 ]: Dette spørsmålet, fra representanten Kristoffer
Robin Haug til justis- og beredskapsministeren, er overført til
olje- og energiministeren som rette vedkommende.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:14:17 ] : «Hurdalsplattformen
sier at regjeringen skal arbeide mot innskrenking av folkestyret
og menneskerettighetene og kjempe mot folkeretts- og menneskerettsbrudd
uansett hvor de måtte finne sted. Norges institusjon for menneskerettigheter
fremhever at det i forlengelsen av Fosen-dommen pågår et menneskerettighetsbrudd overfor
reineierne på Fosen.
Er statsråden
enig med NIM i at vindkraftanleggene på Fosen utgjør et pågående
menneskerettighetsbrudd?»
Statsråd Terje Aasland [13:14:48 ] : Høyesterett har lagt til
grunn at konsesjonsvedtakene fra 2013 innebærer et brudd på menneskerettighetene
fordi de krenker reindriftssamene på Fosens mulighet til å dyrke
sin kultur. Dette betyr at vi må fatte nye vedtak som ivaretar rettighetene
til reineierne på Fosen. Regjeringen satte derfor i gang en omgjøringsprosess
umiddelbart etter at dommen falt.
Representanten
stiller konkret spørsmål om jeg er enig i at det er et pågående
menneskerettighetsbrudd. Til det er svaret at ja, det er pågående,
i den forstand at konsesjonsvedtakene ikke er endret. Høyesterett
har slått fast at konsesjonsvedtakene bryter med menneskerettighetene.
I dommen legger Høyesterett til grunn at utbyggingen på sikt vil
føre til at reindriftssamene mister viktige vinterbeiteområder,
og at vedtakene ikke inneholder tilfredsstillende avbøtende tiltak.
Høyesterett kom derfor til at konsesjonsvedtakene er ugyldige. Det
betyr at vi må fatte nye vedtak som ivaretar reindriftssamenes rettigheter.
Jeg vil imidlertid
understreke at det pågående bruddet ikke nødvendigvis innebærer
at vindturbinene må rives. Høyesterettsdommen sier ikke noe om hva
som skal skje med vindkraftverkene. Etter at dommen falt, var det
likevel mange som tolket den slik at Høyesterett hadde ment at vindmøllene
må rives. Det er derfor verdt å merke seg at høyesterettsjustitiarius
10. januar i fjor uttalte at spørsmålet om riving falt utenfor sakens
rammer. Dommen betyr heller ikke at konsesjonene til vindkraftverkene
på Storøya og Roan har falt bort uten videre.
Det er dermed
opp til regjeringen å følge opp dommen gjennom å fatte nye vedtak
i saken. Det arbeidet er vi i gang med. Vi vil ha en tett dialog
med reindriften, og kunnskapen de sitter med, vil være en viktig
del av arbeidet. Dersom reindriftssamene på Fosen ser tiltak som kan
iverksettes midlertidig fram til de nye vedtakene er på plass, vil
regjeringen gjerne bidra til dette. Dette har jeg formidlet i mitt
møte med reineierne på Fosen.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:16:46 ] : Jeg setter pris på
at statsråden på vegne av regjeringen er veldig tydelig i anerkjennelsen
av det pågående menneskerettighetsbruddet, og det er, som statsråden
trekker opp, en meget interessant diskusjon hvordan man da skal håndtere
situasjonen videre.
Ifølge flere medier
ønsker regjeringen å utrede om det kan frigjøres beiteområder andre
steder som kompensasjon for de tapte vinterbeitene på Fosen-halvøya, istedenfor
å rive vindturbinene helt eller delvis. Dette har blitt avvist av
reindriftssamene som har vunnet søksmålet mot staten.
Kan statsråden
slå fast at det er uaktuelt å be reindriftssamene om å flytte, og
garantere at de skal kunne fortsette å utøve sitt kultur-, nærings-
og samfunnsliv i sine tradisjonelle områder på Fosen, at det ikke
skal være noen utrenskning av den etniske minoriteten fra dette
området?
Statsråd Terje Aasland [13:17:43 ] : Til det vil jeg si at
vi skal finne en løsning for reindriftssamene på Fosen og i Fosen.
Det er viktig for regjeringen, og det er en del av oppfølgingen
av høyesterettsdommen at vi gjør det. Derfor har jeg bedt om innspill
fra reindriftseierne selv om hvilke tiltak de mener kan være avbøtende,
midlertidige tiltak. Vi må også fatte et vedtak som innebærer at
vi kommer i en situasjon hvor man ikke bryter med menneskerettighetene,
slik dommen fra 2013 fastslår. Jeg er opptatt av å gjøre dette på
en god måte og også ha en god og nær dialog med reindriftsnæringen,
fordi jeg tror det betyr mye for fortsettelsen.
Hva som blir utfallet
av avbøtende tiltak, eller hva som skal skje med vindkraftverkene,
er det for tidlig å ta noen stilling til. Jeg er som sagt opptatt
av å lytte til reindriftsutøverne på Fosen. Jeg tror de sitter med
mye kunnskap som det er viktig å trekke veksler på i denne saken.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:18:42 ] : Statsråden har også
uttalt at det er behov for å innhente mer kunnskap om saken. Det
har blitt bekreftet at regjeringen og Sametinget skal bli enige
om premissene for et utredningsprogram for reindriften på Fosen.
Nå har saken vært i rettssystemet i ti år, der Høyesterett etter
en samlet vurdering sier at inngrepet har en vesentlig negativ effekt
på reineiernes muligheter for å dyrke sin kultur. Høyesterett drøfter
også avbøtende tiltak, der effekten av bl.a. innhegning av rein,
vinterfôring osv. hevdes ikke å være godt nok til å hindre krenkelsene,
og både Norske Samers Riksforbund og de berørte reindriftssamene
i saken mener at alle avbøtende tiltak er vurdert, og at dette er
ferdig utredet. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hva mer,
eller hvilken ny kunnskap trengs å innhentes som ikke allerede finnes
i saken?
Statsråd Terje Aasland [13:19:38 ] : Vi er opptatt av å følge
opp de forpliktelsene som vi skal ivareta, og som dommen pålegger
oss å ivareta.
Når det gjelder
avbøtende tiltak, er ikke høyesterettsdommen entydig på det. De
antyder noe, men det er viktig at vi får gjort tiltak som gjør at
vi ikke er i en situasjon hvor konsesjonsvedtak bryter med menneskerettighetene.
Det er punkt 1. Punkt 2 er å se på hvordan en skal fatte et nytt
vedtak som er bærekraftig, og som står seg i ettertid. Det betyr
at vi må utrede saken og fatte nytt vedtak, og det nye vedtaket
må baseres på en komplett saksutredning.
Mitt utgangspunkt
er at jeg skal forsøke å bli enig med Sametinget i løpet av mars
om dette utredningsprogrammet. Jeg har bedt om innspill både fra reindriftseierne
og fra Sametinget om dette. De ønsker bl.a. å få utredet kostnadene
ved å rive anlegget. Det er viktig at vi kommer videre gjennom en
utredning som kan ende opp i et nytt vedtak.
Spørsmål
20
Fra representanten
Rasmus Hansson til kommunal- og distriktsministeren:
«Ifølge flere
medier ønsker regjeringen å utrede om det kan frigjøres beiteområder
andre steder som kompensasjon for de tapte vinterbeitene på Fosenhalvøya,
i stedet for å rive vindturbinene helt eller delvis. Dette har blitt
avvist av reindriftssamene som har vunnet søksmålet mot staten.
Kan statsråden
slå fast at det er uaktuelt å be reindriftssamene om å flytte, og
garantere at de skal kunne fortsette å utøve sitt kultur-, nærings-
og samfunnsliv i sine tradisjonelle områder?»
Presidenten
[13:20:46 ]: Dette spørsmålet er trukket.
Dermed er sak
nr. 2, Ordinær spørretime, avsluttet.