Kari-Anne Jønnes (H) [11:23:33]: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg tror ikke vi deler oppfatningen av hva ekstrem oppussing er. Vi deler oppfatningen av viktigheten av å gjøre kunnskap og kompetanse tilgjengelig for alle gjennom hele livet, uavhengig av hvor de bor, og hvilken livssituasjon de er i. Det er kanskje vår aller viktigste oppgave. En behøver ikke være syk for å bli bedre. En kan alltid gjøre ting bedre. Derfor skal jeg ikke bruke tid på å argumentere verken for det ene eller andre byggeprosjektet. Men det statsråden beskriver som en forskningssektor som trenger en skikkelig overhaling, er jeg ikke enig i. Det har vært jobbet godt over tid på institusjonene, og pilene peker i riktig retning. Så det jeg lurer på, er: Hvilken plan har statsråden, og hva er den grunnleggende problembeskrivelsen? Hva er det som er så falleferdig når pilene peker i riktig retning, og vi henter hjem mer penger fra EU enn det Stortinget hadde forutsatt?

Statsråd Ola Borten Moe [11:24:37]: Jeg tror det er viktig at vi er pinlig nøyaktig på hva vi spør om, og i hvert fall på hva jeg svarer på. Jeg har aldri sagt at det er noe galt ved forskningsinnsatsen ved de ulike institusjonene og instituttene – snarere tvert imot. Jeg deler representanten Jønnes’ oppfatning av at det skjer veldig mye godt arbeid, og at man jamt over leverer over det som er forventet. Jeg tror vi har god grunn til å være veldig stolt over at norske forskningsmiljøer nå ikke bare hevder seg godt i Norge – det skulle for så vidt bare mangle – men at man nå hevder seg mye bedre på mye kortere tid enn det vi hadde forventet i europeisk og for så vidt i global sammenheng. Det som ikke har fungert i Forsknings-Norge, er ikke forskningen, men det er styringen av forskningsmidlene. Det er det redegjort grundig for, både i mine dokument til Stortinget og i diverse rapporter fra DFØ, fra KPMG og fra Riksrevisjonen. Det er rett og slett et spørsmål om at man må ha styring på økonomien og ikke bruke mer penger enn det som er bevilget.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:25:47]: Det er viktig med god styring. Det er et standpunkt vi kan dele.

Når statsråden nå har varslet en gjennomgang av systemet, satt i gang flere prosesser, samtidig som han sier på kontaktkonferansen at en kommer ikke til å vente med å iverksette tiltak, lurer jeg på: Har statsråden en helhetlig plan for den oppussingen, eller er det sånn at en tar rom for rom og ser hvordan en kommer ut til slutt? Jeg er bekymret for at de fremragende miljøene vi har nå, forvitrer dersom en ikke er oppmerksom på de miljøene og viderefører satsingen. Så spørsmålet er: Bruker statsråden egentlig erfarne håndverkere i det oppussingsprosjektet? Har en konsultert interiørarkitekter, og hvor blir det av fokuset på de fremragende miljøene i det oppussingsprosjektet?

Statsråd Ola Borten Moe [11:26:49]: Jeg kan forsikre representanten Jønnes om at interiørarkitektene i Norge ikke er spurt om det vi skal i gang med akkurat nå.

Men for å understreke hva som er situasjon: Enhver politikkutvikling i Norge kommer til å være kunnskapsbasert. Den kommer til å være åpen. Det kommer også til å være sånn at Stortinget selvsagt blir konsultert når Stortinget skal konsulteres. Når man setter i gang både gjennomganger og for så vidt et meldingsarbeid, er det viktig for meg som statsråd og for regjeringen at helt nødvendige endringer ikke blir satt på vent. For å bruke et eksempel som jeg antar at jeg og representanten Jønnes er helt enige om: Vi har nå varslet en egen stortingsmelding om fagskolene, men vi mener begge to at det er en riktig utvikling at fagskolene får akkrediteringskompetanse, institusjonsakkreditering. Jeg mener veldig sterkt at det er ingen grunn til å vente til den stortingsmeldingen er ferdig, før vi foreslår lovendringer og setter nødvendige endringer i gang. På akkurat samme vis er det innenfor de andre ulike områdene.

Naomi Wessel (R) [11:30:49]: Statsrådens partikollega Geir Pollestad sa i Stavanger Aftenblad 26. januar at han mener energiloven gir rom for å kreve innsyn i eierskapet. Samtidig har olje- og energiministeren sagt i et svar til Rødt at konsesjonsmyndighetene ikke kan gi en nøyaktig beskrivelse av eiere. Kan regjeringen bruke energiloven til å finne de ekte eierne, reelle rettighetshaverne, bak vindkraftverk eller ikke?

Statsråd Ola Borten Moe [11:31:18]: Jeg vil benytte anledningen til å gjenta det jeg sa i sted, nemlig at etter energiloven kreves det konsesjon for å bygge, eie og drive energianlegg, eksempelvis vindkraftanlegg. En konsesjonssøknad skal bl.a. inneholde en beskrivelse av søkeren og dennes virksomhet, samt eierforhold. Det gir konsesjonsmyndighetene mulighet til å kreve nærmere informasjon om søkeren og eierskapet, som en del av den kontrollen og styringen med energiressursene som gjøres etter energilovgivningen.

Naomi Wessel (R) [11:31:51]: Tror statsråden at det blir vanskeligere eller enklere å bygge ut mer kraft, når folk ser at pengene forsvinner i skatteparadis til eiere av vindkraft, som kan ta flere kroner i kilowattimen for strømmen?

Statsråd Ola Borten Moe [11:32:11]: Det er et mer generelt spørsmål, som nok i like stor grad ligger under finansministerens konstitusjonelle område. Som en generell betraktning må det imidlertid være lov å føre i margen at alle land har ulike skatteregler for ulike næringer. Sånn er det også i Norge, og det er meg bekjent sånn at det er ikke ubetydelige forskjeller i måten vi beskatter olje- og gassvirksomheten på og måten vi beskatter rederiene våre på. Personlig vil jeg i hvert fall være av den oppfatning at det er viktig at vi vet hvem det er som eier hva, men at vi også selvfølgelig er nødt til å forholde oss til det internasjonale regelverket som til enhver tid gjelder, og at vi også for samfunnets del trenger et system som tiltrekker oss den kapitalen som er nødvendig for å få gjennomført nødvendige investeringer i bred forstand i det norske samfunnet.

Sofie Marhaug (R) [11:36:15]: For å dempe prissmitten har flere fra regjeringspartiene, f.eks. Marit Arnstad og Hadia Tajik, tatt til orde for å la være å bygge nye kabler til Danmark når levetiden til Skagerrak 1 og 2 er over. Statsråd Aasland har tidligere uttalt at søknaden om å bygge nye kabler vil komme innen 2025, altså i denne regjeringsperioden. Senterpartiets energipolitiske talsperson Myhrvold har gått så langt som å kreve at regjeringen ikke skal bygge nye kabler til Danmark, men lage en egen innenlandspris, frikoplet fra utenlandskablene. Jeg lurer for det første på om statsråden mener at å bygge nye kabler til Danmark vil være i strid med Hurdalsplattformens formulering om at det ikke skal bygges flere utenlandskabler i denne perioden, og for det andre om Senterpartiet kan sitte i en regjering som sier ja til en søknad om nye kabler.

Statsråd Ola Borten Moe [11:37:21]: Det er viktig å rydde ørlite grann i begrepene. Dette er eksisterende kabler som på et eller annet tidspunkt skal ha en nødvendig teknisk fornyelse. Det siste jeg skal gjøre, er å drive noen form for konsesjonsbehandling knyttet til det arbeidet fra Stortingets talerstol her og nå, lenge før det er omsøkt, konsekvensutredet og satt inn i en større sammenheng. Jeg henviser til det svaret jeg nettopp ga, om at kommisjonens rapport skal på høring, og at vi kommer til å sette ned et nytt utvalg sammen med SV, for å se på ulike tiltak for å sikre stabile og rimelige strømpriser i Norge.

Sofie Marhaug (R) [11:38:08]: Statsråden har vært med på konsesjonsbehandling av utenlandskabler før, så han vet vel hva han snakker om.

Et annet punkt er at mange i Senterpartiet også har snakket om et toprisssystem for strøm, i den forstand at man skal ha en egen prissone for kunder i Norge som demper prissmitten fra utenlandskablene, noe også energikommisjonen vagt er inne på. Energikommisjonen hadde ikke i sitt mandat å se på pris. Det nye strømutvalgets mandat har ennå ikke kommet, men jeg er interessert i å høre mer om statsråden vil sette makt bak kravene som kommer fra mange i regjeringspartiene, om å se på pris. Kan statsråden garantere at en del av det nye utvalgets mandat vil være å se på prissettingen og egen pris i Norge kontra prisen som er knyttet til utenlandskablene?

Statsråd Ola Borten Moe [11:39:13]: Jeg føler meg helt trygg på at hovedmålsettingen og hovedutfordringen for det norske folk, for norsk næringsliv og for all den aktivitet som skjer i Norge, til syvende og sist er prissettingen – med andre ord hva vi betaler for elektrisiteten og energien vår. Jeg vil mene at det norske samfunnet nå begynner å forstå at fornybar energi – miljøvennlig og klimavennlig fornybar energi – er i ferd med å bli en minimumsfaktor. Det kommer muligens til å forandre noe av diskusjonen rundt hvordan vi i vid forstand skal håndtere denne ressursen på vegne av det norske samfunnet framover. Regjeringen vil måtte komme tilbake til hvordan vi skal gjøre det som står i Hurdalsplattformen, nemlig å ha stabile og rimelige priser og et forutsigbart regime for både forbrukere og næringsliv i Norge.

Ingjerd Schou (H) [11:44:06]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Deler av Ukraina-pakken, som er lagt fram for forhandlinger i Stortinget, skal i år gå til nødhjelp og tiltak mot sult på steder i verden som er indirekte rammet av krigen. Pakken skal forhandles i Stortinget, men det er regjeringen som må gjennomføre hjelpen, og som har tilgang på nødvendig informasjon for å få dette til.

Under lanseringen av Ukraina-pakken uttalte statsminister Støre at støtten skal samordnes med andre land og gis via etablerte kanaler. Gjelder dette også for tiltak mot sult, og i så fall hvilke kanaler?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:44:55]: Matsikkerhetssituasjonen i verden er prekær, men vi må ha to tanker i hodet samtidig. Det ene handler om umiddelbar hjelp for de landene som nå ser at matprisene har skutt i været. En av årsakene til det er krigen i Ukraina, men samtidig må vi benytte dette moment for nettopp å avhjelpe den avhengigheten som afrikanske land har av fluktuerende matpriser.

Det elementet i Ukraina-pakken som skal rette seg mot det globale sør, og særlig humanitær støtte og å avhjelpe matsikkerhetssituasjonen, er nettopp tenkt å bistå på mer kort sikt og er følgende noe litt annet enn strategien til regjeringen, som jeg refererte til. Pakken er nå under forhandling med de parlamentariske lederne, så vi får se hvor dette ender.

Ingjerd Schou (H) [11:46:01]: Takk for svaret.

Jeg vil stille et spørsmål til angående Ukraina-pakken. Den er ment å være femårig. Det er derimot uklart om den utviklingspolitiske delen av pakken også er ment å gå over flere år. Kan statsråden forklare om den indirekte støtten til land rammet av matkrise også er tenkt å være del av den flerårige støtten, eller vil denne delen inngå i det øvrige utviklingsbudsjettet? Med andre ord: Hva er statsrådens ansvar i Ukraina-pakken?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:46:38]: Midlene vil uansett forvaltes over det ordinære budsjettet.

Men til det konkrete spørsmålet: For det første er dette ikke endelig landet eller ferdig forhandlet. Grunnen til at vi allerede nå anbefalte at Ukraina-pakken skal vare i fem år, er at dette også innebærer gjenoppbygging på sikt for Ukraina. Pakken, som skal kanaliseres til det globale sør, skal avhjelpe indirekte konsekvenser av krigen. Vi håper naturligvis at dette vil ha en kortere varighet enn gjenoppbyggingskostnadene i Ukraina, men det vil for det første være et forhandlingsspørsmål og en sak som vi vil komme tilbake til i de ordinære budsjettprosessene i årene som kommer.

Bård Hoksrud (FrP) [11:50:34]: Betaniens revmatologiske avdeling er den eneste revmatologiske avdelingen i Telemark og Vestfold. Avdelingen har de siste ti årene lagt ned en målrettet innsats for å bygge kompetanse og er et av de største revmatologiske fagmiljøene utenfor Oslo. Dette er et fagfelt med rekrutteringsproblemer i Helse Sør-Øst, og en nedbemanning vil få konsekvenser som om få år vil føre til et betydelig mindre tilbud til de revmatologiske pasientene med kroniske lidelser. I tillegg fungerer øyeavdelingen som et lokalsykehus for øyesykdommer i Telemark, og en nedgang i aktiviteten vil gi en forverring av prognosene for pasienter, med synstap som konsekvens. Dette vil altså ramme pasienter, og ventetiden vil øke, noe som bl.a. kan få konsekvenser for pasienter som vil få forverring i synet sitt.

Vil statsråden nå sørge for å ordne opp i dette, slik at man ikke risikerer at strøm og økte kostnader kan gå ut over pasientenes helse og føre til synstap for enkelte pasienter – fordi man ikke kan behandle pasienter på grunn av strømkostnader?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:51:38]: Nå har finansministeren vært i spontanspørretimen og svart på nyheten om at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil fremme forslag for Stortinget om en pris- og lønnsjustering av budsjettet, som skal veie opp for den ekstraordinære kostnadsveksten i år. Når OUS og andre helseforetak gjør omstillinger, regner jeg med at dette i stor grad skjer uten oppsigelser. Det som er hovedutfordringen for helsetjenesten framover, er tilgangen på fagfolk. Vi blir flere eldre, og vi kan ikke utdanne oss ut av disse utfordringene. Vi er nødt til å legge til rette for at fagfolkene får brukt kompetansen sin riktig, og for å ivareta trygg og god helsehjelp til alle – både de som har bygd landet, og de som skal bygge landet.

Bård Hoksrud (FrP) [11:52:37]: Jeg tror fortsatt ikke Betanien er betrygget, selv om statsråden sier at man skal kompensere for lønns- og prisvekst, for man har store kostnader i forbindelse med strøm som kommer på toppen.

Ellen Bakke, ansatt i Vitalis, hadde et innlegg i Varden for et par dager siden der hun sa at «foruten pasientene» – som faktisk reduseres med 31 000 liggedøgn – «raseres en arbeidsplass, og det går utover 50 enkeltindivider, deres familier og barn, huslån og strømregninger». Videre sa hun:

«Vi hadde ett halvt års ventetid i desember 2022. Pasienter velger og vil komme til oss. Det handler om beliggenhet, og hva vi tilbyr og og hvem vi er. Jeg har i år jobbet 30 år som sykepleier, og jeg ER så stolt av arbeidsplassen min og kollegaene jeg jobber sammen med. Av at vi bruker de nyeste forskningsbaserte metodene for å jobbe med traumer, angst, depresjon, det å bli rusfri, lære å håndtere og stå i vanskelige følelser. Jeg er stolt fordi vi jobber med tilstedeværelse.»

Statsråden sa at hun var stolt av at hun la ned dette tilbudet. Ser statsråden konsekvenser for pasienter og ansatte, og er hun fortsatt like stolt av å legge ned denne typen arbeidsplasser, og av at ansatte nå sies opp?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:53:39]: Jeg vil oppfordre representanten Hoksrud til å innrømme meg riktige sitater. Det vil bedre samtalen framover når vi er nødt til å finne løsninger i en realitet hvor fagfolkene er et knapphetsgode.

Vi har mange gode private leverandører i spesialisthelsetjenesten. Betanien er et sykehus med en langsiktig driftsavtale med Helse Sør-Øst om å yte spesialisthelsetjenester innom flere viktige fagområder som representanten nevner: revmatologi, øye og ortopedi. Det er viktig at langsiktigheten ivaretas; det er den beste forutsetningen for å kunne utdanne, rekruttere og beholde fagfolk, som er det som avgjør hvor godt vi klarer å gi gode helsetjenester i framtiden.

Jeg inviterer representanten Hoksrud og Fremskrittspartiet med på den debatten framover.

Margret Hagerup (H) [11:58:14]: Jeg registrerer at statsråden sier at samfunnet har behov for det. Jeg er glad for at en også senere kom inn på næringslivet. Det var lite snakk om havet som mulighet, men jeg er glad for at både statsminister Støre, fiskeriminister Skjæran og næringsminister Vestre snakker på inn- og utpust om hvor viktig havet er og hva slags muligheter det gir. Det er gledelig å se at regjeringen har begynt å innse at en må skape for å dele, og at vi trenger de private aktørene også med på laget.

At maritim næring får den kompetansen de trenger, er en forutsetning for å få til dette. Da må en også være lydhør overfor næringslivet og hva de ber om.

Campus BLÅ jobber for å tilby flere muligheten til å ta fagbrev som matroser og motormekanikere. De fem kommunene som ligger i umiddelbar nærhet, ber om at en skal se hvor positivt dette tilbudet er både for næringslivet i regionen og også for de unge som trenger et godt tilbud og da slipper å flytte bort. Jeg håper at statsråden vil lytte til sine egne ordførere i de fem nærliggende kommunene.

Spørsmålet blir: Er ideologiske kjepphester viktigere for statsråden enn å sørge for nok kompetent arbeidskraft?

Statsråd Tonje Brenna [11:59:20]: Jeg kan bekrefte at regjeringspartiene bestandig har vært opptatt av å skape for å dele, og jeg vil i all ydmykhet påstå at undertegnedes parti var med på å finne opp den betegnelsen om hvordan man kan både skape verdier og dele dem etterpå på en rettferdig måte.

At vi har et samsvar mellom samfunnets og næringslivets behov for kompetanse og det utdanningstilbudet vi har, tror jeg alle fylkeskommuner har som mål. Men det er allikevel ganske krevende mange steder å klare å få dette til å henge sammen, særlig innenfor bransjer hvor det går opp og ned konjunkturmessig og særlig der hvor folk bor spredt og man strever med å få en bredde i utdanningstilbudet.

Jeg tror likevel at vi skal la være å framstille dette som en diskusjon om ideologi og hvem som egentlig drifter hvilken skole og være mer opptatt av hvilke fag elevene våre får tilgang på. Det opplever jeg at fylkeskommunene er, og det tror jeg også de aller fleste i denne sal vil bry seg om i framtiden.

Margret Hagerup (H) [12:00:19]: Campus BLÅ ble etablert etter at fylkeskommunen gjennom flere år ikke ville etablere dette tilbudet. Det er også gledelig å se at en gjennom pandemien ga et godt tilbud til elevene. En har lite frafall, og en har høy søkerandel med jenter som søker seg til dette. Det er ingen tvil om at både næringslivet og kommunene som sitter nærmest denne skolen, sier at tilbudet er viktig, og de har lyst til å ha det.

Jeg mener det er avgjørende å legge til rette for at private og ideelle aktører kan bidra til å skaffe næringslivet den kompetansen de har behov for. Som statsråden sa i et tidligere innlegg, er samarbeid viktig.

I høringsnotatet åpner departementet for at det kan tas særlige hensyn, og en sier at et særlig hensyn kan være det distriktspolitiske. I høringsinnspillene som har kommet fra flere av aktørene, ber de om at det også vurderes å ta næringspolitiske hensyn.

Vil statsråden lytte til disse innspillene, og er statsråden enig i at det er viktig å ta hensyn til hva lokalt næringsliv trenger av kompetanse og arbeidskraft?

Statsråd Tonje Brenna [12:01:19]: Det mener statsråden er viktig å lytte til.

Dette spørsmålet startet med hvordan vi kan rekruttere flere til fag hvor vi har ledige plasser, både på skolesiden og på læreplassiden. Jeg tror de aller færreste elever egentlig er så opptatt av hvem som driver skolen de går på. Jeg tror de er engasjert i de fagene de skal begynne på, og det yrket de senere skal ut i. Derfor mener jeg at diskusjonen om Campus BLÅ eller hvem som drifter den enkelte skole, er litt underordnet. Jeg mener det aller viktigste er at vi sørger for nok rekruttering til fag vi trenger folk til.

Vi trenger flere som er interessert i maritime fag, i motor, i mekanikk, i fisk – alle de tingene vi er avhengig av å kunne foredle og bruke for at havet skal være en viktig og rik arbeidsplass og kilde til verdier for Norge i framtiden – og det deler jeg representanten Hagerups engasjement for. Jeg mener at å blande privatskolepolitikk inn i dette ikke er relevant i denne sammenheng, men at vi heller må jobbe for at flere søker fag vi trenger flere fagarbeidere til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:06:06]: Jeg vil takke for svaret. Jeg er glad for at statsråden har gått så grundig inn i det, glad for at en ser at disse er litt spesielle sammenlignet med en del av de andre – og et viktig mangfold i nettopp det barnehagetilbudet vi ønsker. Jeg er også veldig glad for at en ønsker den tydelige dialogen med KA, og ikke minst at statsråden er villig til å komme med en ny sak til Stortinget, der en eventuelt kan unnta de barnehagene.

Mange av disse barnehagene mister ansatte akkurat nå, fordi de frykter for pensjonen og må inngå en dårligere pensjonsavtale. For å være litt mer konkret i spørsmålet, og med håp om et konkret svar: Betyr det at dette unntaket vil gjelde nå? Er det sånn at de ansatte i menighetsbarnehagene kan være trygge på at de får den samme gode pensjonen fortsatt, og at dette unntaket gjelder fra i dag?

Statsråd Tonje Brenna [12:07:00]: Som jeg sa i svaret, skal jeg være forsiktig med å spekulere i akkurat hvor grensene går for hvilke pensjonsavtaler den enkelte barnehage kan ha. Det jeg skal være veldig tydelig på, er at dette er et stort forsøk fra min side på å berolige de barnehagene det gjelder: at de skal oppfatte og oppleve at både jeg og Stortinget forstår det dilemmaet de står i, at vi skal sørge for at vi fra statens side ikke lager regler innenfor ulike sektorer som treffer hverandre og dermed virker mot hensikten, og at vi skal sørge for at det er mulig å drive gode menighetsbarnehager i framtiden. Jeg håper at alle de ansatte blir i våre barnehager, også i våre menighetsbarnehager. Vi trenger hver eneste en av dem, de er viktig for ungene og for familiene. Jeg skal jobbe så raskt jeg kan med å komme til Stortinget med et forslag om dette unntaket, slik at vi ytterligere og formelt kan berolige menighetsbarnehagene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:07:52]: Det er jeg glad for, og bare for å presisere: Når en har kravet om selvstendig rettssubjekt, betyr det at noen av disse barnehagene ikke lenger har den egenkapitalen som kreves av KLP for fortsatt å kunne ha offentlig tjenestepensjon. Derfor er unntaket viktig. Det er det jeg forutsetter. De kan jo inngå de pensjonsavtalene de vil, men veldig mange ønsker nettopp å opprettholde dem, og ikke minst vet vi at det er mange som begynner å nærme seg pensjon, og som nå teller på knappene: Er det f.eks. mulighet for AFP?

Jeg er takknemlig for svaret og skjønner det sånn at det vil være mulighet for å kunne fortsette de avtalene selv om de ikke lenger er en del av sognets virksomhet – og at hvis det er noen komplikasjoner, vil statsråden komme med en sak til Stortinget.

Statsråd Tonje Brenna [12:08:39]: Livet har lært meg at når det er hyggelig tone og man tilsynelatende er enig, er det klokt å gi seg. Jeg takker for et godt spørsmål og er glad for den jobben både KA og Kristelig Folkeparti har gjort for å belyse problemstillingen. Jeg er helt sikker på at vi gjennom de endringene som skal til for å gjøre det godt å drive menighetsbarnehage i framtiden, skal sørge for at det viktige tilbudet er der – ved nå å uttrykke veldig tydelig herfra at vi lemper på kravet om å være selvstendig rettssubjekt for barnehager organisert under Den norske kirke. Det mener jeg er viktig. Jeg ser fram til å legge fram saken for Stortinget og bidra til ytterligere beroligelse.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:11:48]: I det svaret som det vises til fra PST, har det ikke framkommet konkret når dette kravet ble innført, og om det faktisk er gjennomført for PST-ansatte i politidistriktene. Vil statsråden søke å få klarhet i dette, f.eks. gjennom å undersøke om øvrig personell i distriktsavdelingene i PST har blitt autorisert på samme måte som det opplyses at de lokale distriktslederne har blitt av både sjef PST og politimesteren?

Statsråd Emilie Mehl [12:12:25]: Som jeg sa i mitt innledende svar, har jeg ikke grunn til å tro at personer som skal autoriseres, ikke er autorisert. Slik jeg forstår PST, er dette blitt presisert og praktisert på en ny måte, over tid, på grunn av naturlige, praktiske forhold knyttet til disse autorisasjonssamtalene.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:12:49]: Ifølge opplysninger fra både VG og Bergens Tidende i forbindelse med en sak som jeg presiserer at jeg ikke ber statsråden om å kommentere, framgår det at Justisdepartementet i et brev av februar 2020 skriver at det er politimesteren som virksomhetens leder som skal autorisere de lokale PST-ansatte. Det står ikke noe sted i dette brevet at PST også skal autorisere dem. Var opplysningene i dette brevet fra Justisdepartementet feil, og kjente ikke Justisdepartementet til kravet om dobbeltautorisasjon i 2020?

Statsråd Emilie Mehl [12:13:22]: Lokal PST-leder har to styringslinjer. Den ene er til den lokale politimesteren, som gir tilgang til gradert informasjon i politisporet, og den andre er til den sentrale enheten i PST, som er faglig overordnet i PST-sporet. Det betyr at lokal PST-leder må forholde seg både til sin politimester for tilgang til informasjon og systemer i politidistriktet og til sentral enhet i PST for tilgang til PST-systemer og -informasjon. Den som gir tilgang til gradert informasjonsinnhold, er ansvarlig for at den som mottar informasjonen, er kjent med og vil følge reglene for behandling av informasjonen. Det innebærer at lederen av den lokale PST-enheten nå autoriseres i begge spor.

Jeg har også svart på flere skriftlige spørsmål om dette temaet, hvor det er flere detaljer.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:16:45]: Professor Brian Haugli har arbeidet med Pentagon og det amerikanske forsvarsdepartementet i årevis. Han uttalte til Dagbladet i går at den norske regjeringen må legge til grunn at alle samtaler, alle e-poster og alle bilder statsråden har hatt på telefonen i perioden hun hadde den kinesiske applikasjonen TikTok installert, nå ligger lagret i Beijing. Haugli sier følgende:

«Hvor du er, hvem du ringer til, hvem som er i nærheten av deg, hvor du beveget deg, all informasjon fra alle dine andre apper, bildene dine, når du er våken, når du sover. Alt dette har TikTok tilgang til.»

I forlengelsen av det: Det har også det kinesiske kommunistpartiet.

Hvordan kan dette på noen som helst måte være forenlig med å følge NSMs råd om mobilbruk? Eller er det slik at statsråden og departementet har en annen oppfatning enn Pentagon og det amerikanske forsvarsdepartementet?

Statsråd Emilie Mehl [12:17:51]: Først vil jeg si at jeg må forholde meg til de rådene som blir gitt fra våre tjenester og fra mitt departement. Når det gjelder en del av de risikomomentene som representanten tar opp, f.eks. at telefonsamtaler kan bli avlyttet, er det noe jeg har tatt høyde for lenge før jeg lastet ned TikTok. Det er nettopp det jeg har ønsket å være åpen om: Jeg tar mange forholdsregler rundt bruk av min mobiltelefon, enten det er knyttet til TikTok eller til andre apper som også samler inn veldig mye informasjon, som Facebook og Instagram. Vi vet at de har eiere som ikke er kinesiske, men det er likevel mye informasjon som kan samles inn, og som man ikke har kontroll på videre. Derfor gjaldt mange av forholdsreglene knyttet til min mobilbruk også i lang tid før jeg fikk TikTok.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:18:50]: En slik forholdsregel ville åpenbart ha vært å ikke installere den kinesiske applikasjonen TikTok på sin mobiltelefon som man bruker i tjeneste.

Ifølge Gaute Wangen, som er førsteamanuensis ved NTNU og ekspert i risikostyring av informasjonssikkerhet, har statsråden åpenbart forbrutt seg mot Nasjonal sikkerhetsmyndighets råd om mobilbruk. Wangen sier følgende til Dagbladet:

«TikTok er så inngripende at den er brudd på råd 11, 12 og 13.»

Jeg spør igjen: Hvorfor er det slik at statsråden gjør andre vurderinger enn det våre fremste eksperter på informasjonssikkerhet, både norske og amerikanske, gjør på dette området?

Statsråd Emilie Mehl [12:19:51]: Som sagt: Jeg må forholde meg til råd og retningslinjer som gis fra bl.a. departementet og våre sikkerhetstjenester. Med referanse til de rådene representanten peker på – råd nr. 11, «gi apper minimal tilgang til mikrofon, kamera og lokasjonsdata», nr. 12, «bare installer nødvendige apper og foretrekk kjente og tiltrodde kilder», og nr. 13, «skill mellom jobb og privatliv» – er dette noe jeg har vært bevisst på hele veien. Det er bl.a. bakgrunnen for at vi har mange forskjellige digitale enheter til håndtering av forskjellig type informasjon, gradert eller ugradert, at det er veldig begrenset hva jeg i det hele tatt lagrer på min tjenestetelefon, og at jeg har tatt mange andre forholdsregler, som f.eks. å være oppmerksom på at det man sier i en telefonsamtale, kan havne et annet sted – uavhengig av TikTok.

Sylvi Listhaug (FrP) [12:22:36]: Takk for svaret. Grunnloven § 82 sier at intet medlem av statsrådet må framlegge uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer. Det tok altså ca. 120 dager fra første gang statsråden fikk spørsmålet, til innrømmelsen kom. I et spørsmål som ble stilt av Per-Willy Amundsen, spørsmål nr. 729, spurte han om statsråden på noe tidspunkt hadde hatt TikTok på tjenestetelefonen. Svaret som ble gitt, var at TikTok «er installert på telefon dedikert til sosiale media». Ser statsråden, i lys av det som nå har skjedd, at dette svaret kan framstå villedende? Og vil statsråden nå komme med en unnskyldning overfor Stortinget for at man har unnlatt å besvare spørsmål i ca. 120 dager?

Statsråd Emilie Mehl [12:23:36]: Som sagt har det hele veien vært mitt ønske og min hensikt å svare på disse spørsmålene så åpent som jeg kan og mener er klokt. Jeg fikk en egen telefon dedikert til sosiale media i starten av oktober. Så har jeg vært varsom ut fra forsiktighetshensyn, men jeg ser at jeg har vært for varsom. Jeg ser at den forsiktigheten har skapt mer usikkerhet, og jeg er lei for at saken har utviklet seg på den måten. Jeg ser at det kunne ha vært gjort annerledes, og at jeg kunne ha vært åpen om dette tidligere.

Sylvi Listhaug (FrP) [12:24:15]: Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for IKT-sikkerhet, og det er bekymringsfullt at statsråden rådførte seg med embetsverket og fikk klarsignal til å installere TikTok – i hvert fall leser vi det i avisene. Vanligvis mener undertegnede at det er lurt å be embetsverket om råd og anbefalinger, men når det kommer til sikkerhetshensyn, har statsråden tydeligvis valgt å gjøre egne vurderinger, ifølge henne selv. Disse vurderingene gjorde at statsråden unnlot å besvare Stortingets spørsmål i fire måneder. Hvorfor valgte statsråden å ikke spørre embetsverket om råd i denne saken, men å gjøre egne vurderinger av sikkerhetshensyn? Og mener statsråden at regjeringsmedlemmers informasjonsplikt overfor Stortinget er begrenset til den informasjonen den enkelte statsråd vurderer det som klokt å dele med Stortinget?

Statsråd Emilie Mehl [12:25:12]: På generelt grunnlag har jeg høy bevissthet rundt at all informasjon kan misbrukes, og helt siden veldig kort tid etter at jeg ble statsråd, har vi mottatt generelle råd fra tjenestene og departementet som bl.a. går på å være varsom med å gi innsikt i sikkerhetsrutiner. Som jeg sa som svar på forrige spørsmål, ser jeg at jeg har vært for forsiktig og for varsom i denne saken. Jeg er lei for at den forsiktigheten har skapt mer usikkerhet. De svarene jeg har sendt til Stortinget, har vært sanne, men jeg kunne ha opplyst mer konkret om at jeg hadde TikTok på en ugradert tjenestetelefon tidligere.

Mari Holm Lønseth (H) [12:28:15]: Takk for svaret. Det er fint at statsråden sendte svar på spørsmålet fra representanten Per-Willy Amundsen 1. februar, men det er lang tid fra det første spørsmålet kom i oktober, til svaret forelå fra statsråden. Jeg synes det er bra at statsråden er tydelig på at hun har vært for forsiktig, og at hensynene knyttet til sikkerhet, som hun har gitt som begrunnelse for ikke å svare, eller for å svare unnlatende, tydeligvis ikke er til stede.

Når det nå viser seg at sikkerhetshensyn ikke har hindret statsråden i å svare på de spørsmålene som Stortinget, også vi, har stilt i denne saken: Er det noen spørsmål som Stortinget tidligere har stilt, som statsråden nå vil gjennomgå på nytt og svare på på nytt?

Statsråd Emilie Mehl [12:29:02]: Jeg har gått igjennom alle spørsmålene og svarene som er gitt til Stortinget i denne saken. Det har vært en rekke skriftlige spørsmål fra flere representanter og noen spørsmål i bl.a. trontaledebatten og spørretimen. Jeg har svart riktig på spørsmålene, eller sannferdig, for å bruke det begrepet, men jeg ser jo, som jeg har sagt, at jeg har vært for varsom, og at jeg kunne ha vært presis på at jeg hadde TikTok på en ugradert tjenestetelefon tidligere. Jeg mener det var viktig å gjøre en ny vurdering, og derfor sendte jeg et svar på skriftlig spørsmål 1. februar, hvor jeg opplyste om at jeg hadde TikTok på en ugradert tjenestetelefon en drøy måned i fjor høst, og så ble allmennheten informert gjennom media etter det.

Mari Holm Lønseth (H) [12:30:02]: Vi har ikke sagt at statsråden ikke har svart sannferdig, men hun har unnlatt å svare på spørsmål og har ikke hatt noen veldig god begrunnelse for ikke å gjøre det, siden hun har hatt muligheten til å gi TV 2 et utfyllende intervju – selv om hun for så vidt har svart Stortinget om det.

Jeg vil oppfordre Mehl til å gå igjennom de spørsmålene vi har stilt. Vi har bl.a. stilt spørsmål om hun kan redegjøre mer for sin bruk av TikTok, om informasjon kan ha kommet på avveie. Jeg tror det ville være klokt nå at statsråden går igjennom spørsmålene på eget initiativ og ser om det er noe hun vil svare annerledes på. Det som er det sentrale her, er at en av Stortingets viktigste oppgaver er å kontrollere regjeringen. I denne saken har det vært krevende for Stortinget å kunne kontrollere regjeringen på en god måte fordi vi ikke har fått svar på det jeg vil si er et veldig enkelt spørsmål. Ser statsråden at denne måten å håndtere Stortinget på og det å unnlate å svare på spørsmål ikke er særlig tillitvekkende, og at det vanskeliggjør den kontrollfunksjonen vi har?

Statsråd Emilie Mehl [12:31:09]: Jeg ser at jeg kunne ha svart annerledes på spørsmålet om jeg hadde TikTok på tjenestetelefonen tidligere, og jeg er lei for at det bidro til å skape mer usikkerhet. Det var et viktig poeng for meg å gi den informasjonen til Stortinget først ettersom det forelå spørsmål om det, og det var noe jeg visste at Stortinget ønsket svar på. Det var derfor et eget poeng å sende svar på det skriftlige spørsmålet fra Amundsen først. Hvis Stortinget har flere spørsmål man ønsker svar på, vil jeg etter beste evne svare på dem.

Uavhengig av TikTok vil det alltid foreligge en risiko for at apper, telefoner eller andre ting kan bli kompromittert. Derfor har vi strenge sikkerhetsrutiner for bl.a. håndtering av gradert informasjon og for hva vi bruker ugradert utstyr til, hva man snakker om på telefonen, og de tingene jeg tok opp i det første spørsmålet.

Ingunn Foss (H) [12:35:50]: Takk for svaret. Som statsråden var inne på, er det ulik praksis i de forskjellige politidistriktene. Noen etterforsker 2 pst. av sakene, og andre er helt oppe i 70–80 pst. av sakene. Om seksuelle overgrep mot barn blir oppdaget, ser altså ut til å være avhengig av hvor i landet man bor. Statsråden var også inne på at det nå gjøres et arbeid på dette feltet, men kan statsråden si noe mer konkret om hva som må til for å sikre at seksuelle overgrep mot barn prioriteres like høyt i alle politidistrikt?

Statsråd Emilie Mehl [12:36:30]: Når det gjelder påtalemyndighetens vurdering av de enkelte tipsene, er de uavhengige, og det ville ikke være riktig av meg å legge meg opp i det. Men jeg mener det er viktig å undersøke disse ulikhetene nærmere. Derfor ser jeg også fram til å få en tilbakemelding fra Politidirektoratet om hva som er status nå. Jeg er også veldig glad for at Riksadvokaten tar dette på stort alvor og har gjort oppfølgende tiltak.

Ingunn Foss (H) [12:37:01]: Som statsråden var inne på, blir straffesakene som er registrert på vedkommende, registrert på politiattesten, men er det grunn til å tro at det utstedes politiattester på feil grunnlag, når det opprettes så få straffesaker basert på tips om ting som i utgangspunktet er kategorisert som straffbare?

Statsråd Emilie Mehl [12:37:30]: Jeg har ikke grunn til å tro at det utstedes politiattester på feil grunnlag. Som jeg sa i mitt svar på det første spørsmålet, kan en effekt av kravet til politiattest være at en del personer som uansett ikke ville være kvalifisert, rett og slett ikke søker seg til visse stillinger som dreier seg om å være nært barn. Det er i så fall en positiv effekt som det er vanskelig å måle.

Vi må også ha med oss at dette er et system som fanger opp de tilfellene hvor det har vært domfellelse for straffbare handlinger. Det vil ikke kunne fange opp uoppdaget kriminalitet og anmeldelser som ikke fører til en fellende dom. Derfor må vi også ha andre tiltak enn bare kravet til politiattest for å skape trygghet for barn.

Helge André Njåstad (FrP) [12:40:45]: Eg takkar for svaret og registrerer at når det handlar om offentleg sektor, er ein tidleg ute og gjev føreseielege vilkår, då skal offentleg sektor få dekt utgifter dei har, men når det gjeld privat næringsliv og vanlege folk, må ein venta og sjå og koma tilbake på eigna måte, som statsråden no sa.

Når det handlar om desse minste butikkane i distriktet, opplevde dei støtta i fjor som heilt avgjerande for at dei framleis har aktivitet. Dei skulle gjerne ønskt betre støtte fordi det er krevjande for mange distriktsbutikkar. Me ser at det er mange butikkar som er vortne stengde. Det er fleire som slit. For dei butikkane vil det vera betre med eit meir offensivt svar: at ein faktisk vil få støtte òg i år, ikkje berre i fjor. Det er betre enn berre ei vag formulering om at ein eventuelt vil koma tilbake.

Spørsmålet mitt då er: Kvifor skal det vera forskjell på offentleg sektor, som får føreseielege vilkår, mens private bedrifter må venta og sjå?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:41:44]: Det er alltid slik at både offentleg og privat verksemd av og til må vente på konkrete svar frå regjeringa i ulike saker. Det gjaldt eksempelvis då representanten Njåstad og eg i nokre rundar snakka om dekning av koronakostnader – både meirutgifter og mindreinntekter for offentleg sektor knytt til pandemien – som regjeringa sa gjennom fjoråret at vi skulle dekkje, i tråd med det vi hadde forplikta oss til. Framstegspartiet spurde når tilbakemeldinga kom, og ho kom mot slutten av året.

På same måten sa eg òg at når det gjaldt straumstøtte til Merkur-butikkar, var det viktig å sjå på korleis utviklinga for butikkane var, og vurdere behovet for det, og vi kom med ei konkret ordning for Merkur-butikkane.

Vi ser situasjonen an med tanke på kva som er behovet. Som eg sa i mitt første svar, er det framleis høge straumutgifter som òg treffer Merkur-butikkane i betydeleg grad, og vi vurderer situasjonen nøye.

Helge André Njåstad (FrP) [12:42:48]: Det er heilt riktig som statsråden seier, at Framstegspartiet veldig ofte tek opp behov for forbetringar, og at statsråden svarar at ein må venta og sjå og følgja situasjonen tett, og så kjem han tilbake med pengar, som Framstegspartiet etterlyste langt tidlegare. Er det ikkje då ein betre modell at når Framstegspartiet spør etter kraftfulle tiltak for Distrikts-Noreg, for butikkar og for andre, tek statsråden det litt meir på alvor og svarar litt raskare, sånn at det både er føreseieleg for Stortinget, for butikkane og for alle som følgjer med?

Ein treng ikkje å bruka så mange månader frå Framstegspartiet lanserer ein god idé til ein faktisk leverer på han. Historia har vist at alle dei tinga som representantane har spurt om, har regjeringa levert på, men for seint, og ein kan i år kanskje svara raskare, sånn at ein får avklaringar, som butikkane no treng.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:43:39]: Vi har budsjettbehandling i Stortinget ved to korsvegar, både den ordinære statsbudsjettbehandlinga og behandlinga av revidert nasjonalbudsjett. Det budsjettet som vi førebels held oss til, er det som vart vedteke før jul. Der gjekk fleirtalet, beståande av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, inn for ei løyving til Merkur-butikkane på totalt sett litt over 61 mill. kr. Det var nøyaktig den same summen som Framstegspartiet føreslo i sitt budsjettalternativ. Om budsjettforslaget til Framstegspartiet for Merkur-butikkar hadde blitt vedteke, hadde det altså vore nøyaktig like stort beløp å halde seg til per no.

Eg er oppteken av at vi må følgje situasjonen jamleg og sjå om det er behov for å vareta Merkur-butikkane gjennom ei forlenga straumstøtteordning, og det er noko eg i så fall vil kome tilbake til.