Sofie Marhaug (R) [10:58:57 ] : Equinor har levert utbyggingsplanen
for prosjektet Snøhvit Future, det vil si elektrifisering av Melkøya.
Elektrifisering av Hammerfest LNG vil ha tilknyttet seg mellom 360
og 370 MW. Antagelig var planen også å se elektrifiseringen i sammenheng
med utbyggingen av Wisting-feltet, som nesten utelukkende består
av olje og dermed er helt avhengig av kraft fra land. Heldigvis
har Equinor lagt Wisting på hyllen, men den svært omfattende planen
om elektrifisering ønsker de like fullt å gjennomføre.
Hvis Equinor skal
ta ut et jevnt forbruk på 370 MW, som elektrifiseringen kan kreve,
ville det ha tilsvart snaut 3,2 TWh i året. Det er nesten en tredjedel
av kraftoverskuddet i Nord- og Midt-Norge og en stor del av kraftproduksjonen
i Finnmark. Det sier seg selv at dette vil få konsekvenser for annet
næringsliv i Nord-Norge. Det er grunn til bekymring.
Vi vet også at
det i Finnmark kan oppstå store konflikter med slike utbygginger.
I området hvor kraftlinjen til Hammerfest skal gå, er det allerede
flere arealkonflikter. Det er det gode grunner til. Det er særlig
reindriften i Finnmark som blir berørt, både på grunn av bygging
av ny kraft for å erstatte det som skal tappes til Melkøya, og på
grunn av kraftlinjene som kommer til å skjære tvers igjennom landskapet
når landsdelen skal støvsuges for kraft.
Samtidig vet vi
at regjeringen ennå ikke har klart å følge opp den famøse Fosen-dommen,
noe som illustrerer – synes jeg – at regjeringen overhodet ikke
er i stand til å håndtere den typen konfliktsaker. Å overlate avgjørelsen
om elektrifisering med tilhørende utbygging og konsekvenser til
regjeringen er derfor å be om bråk.
Akkurat nå har
vi et pågående menneskerettighetsbrudd på grunn av vindkraftanlegget
på Fosen. Hvis regjeringen går inn for elektrifisering av Melkøya,
slik som Equinor ønsker med sin søknad om endret PUD og PAD for
Snøhvit-feltet og Hammerfest LNG, får vi garantert lignende konflikter
med både natur og reindrift.
Statnett har pekt
på behovet for mer fleksibilitet i både produksjon og forbruk av
kraft. Drift av LNG-anlegget på Melkøya, som gjennom året vil bruke
nærmere 2,5 pst. av Norges kraftproduksjon, er etter min mening det
siste vi trenger i en tid der vi går mot knapphet på kraft og dårligere
effektbalanse. Det hjelper ikke å spe på med ustabil vindkraftutbygging
– eller, utbyggingen er stabil nok, men vindkraften er en ustabil
kraftkilde. Det løser ikke problemet med kraftbalanse i landsdelen, som
er det Statnett helt tydelig peker på og skriver om i det brevet
som ble sendt ut for ikke så altfor lang tid siden, og som har skapt
mye debatt og store reaksjoner. Det er med andre ord gode grunner
til å ta denne beslutningen på det største alvor, og ikke la den
passere i stillhet i regjeringen.
Elektrifiseringen
vil få så enorme konsekvenser for natur, reindrift, annet næringsliv
og – ikke minst – for strømprisene, at den bør både debatteres og
voteres over i landets øverste folkevalgte organ, i Stortinget. Dagens
grense for stortingsbehandling framstår noe vilkårlig. Teknisk Ukeblad
har akkurat skrevet om hvordan f.eks. prosjektet Balder doblet seg
og dermed oversteg grensen for stortingsbehandling med mange milliarder kroner.
Hvis Melkøya får en lignende kostnadssprekk, som det er all grunn
til å tro i en tid med inflasjon og prisstigning, har Melkøya kanskje
ikke sluppet billig unna selve prisen, men de har sluppet billig
unna den politiske behandlingen. Det er noe helt absurd i at vi ikke
behandler milliardprosjekter av denne typen, med så store konsekvenser
som de får, i Stortinget.
For å få en best
mulig forankring av vedtaket som skal vurdere bruken av mange TWh
og mange milliarder kroner på å elektrifisere Melkøya-anlegget,
har regjeringen full anledning til å legge fram saken til behandling
som en proposisjon i Stortinget. Jeg gjentar da spørsmålet: Mener
statsråden at elektrifisering er forenlig med annen industriutvikling
i området, og er han enig i at saken bør til behandling i Stortinget?
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Terje Aasland [11:04:17 ] : Rettighetshaverne for
Snøhvit-feltet leverte i desember i fjor endrede utbyggingsplaner
for Snøhvit-feltet og Hammerfest LNG. Planene innebærer økt gassproduksjon
fra Snøhvit-feltet og omlegging av kraftforsyningen på Hammerfest
LNG til drift med kraft fra nettet. Prosjektet vil øke gassproduksjonen
fra Snøhvit-feltet med om lag 60 milliarder standard kubikkmeter
salgsgass og forlenge levetiden til LNG-anlegget til minimum 2040.
Omleggingen til kraft fra nettet vil redusere CO2 -utslippene med 850 000
tonn per år ved det som i dag er et av de største punktutslippene
i Norge.
Dette er et utviklingsprosjekt,
et viktig utviklingsprosjekt for Hammerfest og Finnmark. Det vil
gi langsiktighet til arbeidsplassene i Hammerfest, og det vil gi oppdrag
til leverandørindustrien. Det gir inntekter til fellesskapet, og
det gjør at vi kan opprettholde vår LNG-eksport til Europa og verden.
Samtidig vil prosjektet
øke kraftbehovet i området. Det utløser behov for å utvide transmisjonsnettet
fra Skaidi og fram til Hyggevatn, og for transformatorstasjon i
Hammerfest, og departementet har klagesaken på den nye 420 kV-linjen
til behandling nå. NVE tilrår at OED gir Statnett tillatelse til
å bygge en ny 420 kV-kraftledning Skaidi–Hammerfest, utvidelse av
Skaidi transformatorstasjon og bygging av ny Hyggevatn transformatorstasjon
dersom OED gir tillatelse til at Hammerfest LNG skal drives med
kraft fra nettet. Det er også søkt om konsesjon for en ny nettforbindelse
fra Hyggevatn transformatorstasjon til Melkøya. Konsesjonen er nå
til behandling i NVE.
Regjeringens klare
mål er at vi skal legge til rette for nødvendige utslippskutt og
industriutvikling i hele landet. Dette skjer ikke uten utfordringer
og vil kreve et taktskifte når det gjelder utviklingen av både strømnettet
og ny produksjon. Over hele landet står det nå store og små prosjekter
i tilknytningskø. Samtidig må vi huske at det er stor variasjon
i modenhet og realisme i de ulike planene. Kraft-fra-land-prosjekter
er blant de mest modne, og etter energiloven har nettselskapene
plikt til å tilby kunder som etterspør nettkapasitet, tilknytning. Om
nødvendig skal det gjennomføres investeringer for å kunne gi tilknytning.
Regelverket skal sikre at alle som søker tilknytning til nettet,
skal få dette, og bidrar til forutsigbare rammebetingelser for dem
som ønsker å etablere industri og næringsvirksomhet.
Interpellanten
stiller et spørsmål om hvorvidt Stortinget bør få endret PUD og
endret PAD for Snøhvit-feltet og Hammerfest LNG til behandling.
Rettighetshavernes omlegging av energiforsyning til kraft fra nettet
ved Hammerfest LNG for å redusere utslippene fra anlegget er i tråd
med politikken Stortinget har vedtatt for å redusere utslippene
fra petroleumsvirksomheten. Selskapene responderer på en myndighetsbestemt
høy karbonpris, dvs. kvote pluss CO2 -avgift.
Utslippsreduserende tiltak som er lønnsomme før skatt, og som har
en tiltakskostnad under den forventede karbonprisen, må vi forvente
at selskapene gjennomfører. Dette er prosjekter som forholder seg
til politisk gitte rammebetingelser.
Endret PUD og
endret PAD for Snøhvit har en samlet investering på under 15 mrd. kr,
og totalprosjektet har svært god lønnsomhet, med en nåverdi på 56 mrd. kr
før skatt og en balansepris på 23 US-dollar per fat. Prosjektet
er robust mot lavprisscenarioer. Delprosjektet som innebærer omlegging
av energiforsyningen på LNG-anlegget, har en nåverdi på 3,5 mrd. kr
før skatt. Tiltakskostnaden per tonn unngått CO2 -utslipp er beregnet til
1 700 kr. Endret PUD og endret PAD for Snøhvit-feltet og Hammerfest
LNG tilfredsstiller derfor forutsetningene for at Olje- og energidepartementet
kan godkjenne prosjektet uten at det forelegges Stortinget, jf.
fullmakt V i Prop 1 S for 2022–2023 for Olje- og energidepartementet.
Sofie Marhaug (R) [11:08:23 ] : Jeg takker for svaret.
Statsråden peker
på flere ting, bl.a. at man har en tilknytningsplikt. Det er helt
riktig, men vi har også en debatt – ikke minst i lys av strømnettutvalgets
rapport, som ble lagt fram i fjor sommer – om man skal endre på den
tilknytningsplikten, om man skal ha krav til samfunnsnytte, areal,
natur og klima med i vurderingen av hvem som skal få kraft. Det
handler om det som politikerne liker å snakke om i alle mulige andre
sammenhenger, nemlig at vi går mot et kraftunderskudd, eller det
er kanskje riktigere å si at vi går mot dårligere effektbalanse.
Det er en debatt i seg selv, og jeg tror slett ikke at det kommer
til å være sånn i framtiden at tilknytningsplikten vil være slik
den er i dag.
Det stemmer at
dette prosjektet fortsatt er under grensen for hva som krever stortingsbehandling,
men, som jeg pekte på, og som statsråden ikke svarte på, er det flere
eksempler på at offentlige prosjekter, eller prosjekter som har
fått tilslutning fra det offentlige, overskrider anslagene som har
blitt gitt, med mange milliarder. Det er gode grunner til å tro
at det kan skje også med dette prosjektet.
Jeg tror det er
behagelig for statsråden at denne saken ikke kommer til behandling
– ikke får flombelysning – i Stortinget, for det er så mange negative
konsekvenser. Til Teknisk Ukeblad uttalte statsråden den 16. november,
i polemikk mot motstanderne av elektrifisering, følgende: Hvordan
vil de utvikle Finnmark? Vil de være et ja-fylke eller et nei-fylke?
Og han sier intet mindre enn at å elektrifisere Melkøya også vil
være bidraget til at man kan lykkes med ny industri.
Det er vanskelig
å skjønne akkurat hvordan det siste henger sammen, samtidig som
landsdelen støvsuges for kraft. Jeg må si meg hjertens enig med
lederen i Alta Arbeiderparti, som karakteriserer uttalelsen som
arrogant i samme artikkel.
Det er interessant
å høre at statsråden på den ene siden sier at nå er denne saken
til behandling, og at den ikke skal opp i Stortinget, og på den
andre siden uttaler seg, bl.a. i Teknisk Ukeblad, med stor skråsikkerhet
for denne utbyggingen. Det oppleves ikke som at det vil tas grundige
vurderinger; det oppfattes som at man har forhåndskonkludert med
at dette skal bygges ut, og at naturen skal bygges ned.
Det jeg fortsatt
ikke opplever at jeg har fått et godt svar på, er hvordan statsråden
vil forsvare å bruke nærmere 3 TWh på Melkøya, og hvordan dette
skal kombineres med annen industriutvikling.
Statsråd Terje Aasland [11:11:41 ] : Jeg understreker at regjeringen
vil bidra til å utvikle, ikke avvikle, norsk olje- og gassvirksomhet.
Den har stor betydning langs hele kysten vår, den har stor betydning
for leverandørindustrien, og den har stor betydning for lokalt næringsliv
og gir betydelige ringvirkninger. Ikke minst gjør olje- og gassindustrien
og Hammerfest LNG dette når det gjelder Hammerfest.
Vi har ikke forskuttert
noen som helst behandling, verken av PUD/PAD eller av nettet, men
det er ganske vesentlig at hvis en skal behandle denne type saker innenfor
en statisk tanke, så er det utfordrende. Men hva er det som er grunnlaget
for å få inn mer fornybar energi til Finnmark? Hva er grunnlaget
for det? Jo, det er nett. Hvordan skal vi få på plass mer nett i
Finnmark, med det utgangspunktet som er? Da er det ingen tvil om
at olje- og gassindustrien kan være en driver for nettopp utviklingen
av nettet. Det igjen vil kunne gi grunnlag for at Nord-Norge og
Finnmark-regionen kan kobles på havvindsatsingen vår og gi fantastiske
dimensjoner i tilknytning til det.
Så utgangspunktet
for denne debatten handler om: Skal vi behandle dette innenfor en
statisk ramme, eller skal vi behandle dette innenfor en dynamisk
ramme, hvor vi ønsker å legge til rette for videreutvikling, nye muligheter
osv.? Infrastrukturen knyttet til nettet er helt vesentlig for at
vi skal lykkes, også med annen type industri, utover det som allerede
ligger der.
Tilgang på rikelig
og rimelig kraft er viktig, og regjeringen vil føre en energipolitikk
hvor dette skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og
husholdninger også i tiden framover, men det krever et realt taktskifte,
og det er vi allerede i gang med.
For å imøtekomme
en stadig større etterspørsel av energi – om det er til elektrifisering
eller klimareduserende tiltak for olje- og gassektoren, eller om
det er en ny hydrogenfabrikk, eller om det er Yara som skal veksle inn
bruk av naturgass med fornybar energi – kreves det store mengder
energi. Grunnlaget for det er at vi klarer å bygge en infrastruktur
som legger til rette for både mer kraftproduksjon og et større forbruk
i tiden framover. Det er nettopp oppdekningen av det store forbruket som
blir viktig i tiden framover, å sørge for at vi får gjort det på
en best mulig måte, en skånsom måte, og at vi klarer å være attraktiv
som land både når det gjelder å investere i ny, framtidsrettet industri
og trygge arbeidsplassene, og når det gjelder å sikre videreutvikling
gjennom dette.
Jeg ser ingen
motsetninger i dette, men som sagt har vi ikke forskuttert noen
behandling verken av Hammerfest LNG, Snøhvit Future, PUD/PAD eller
ledningen Skaidi–Hammerfest. Vi har dette til behandling nå og kommer
til å gå grundig inn i disse sakene.
Marianne Sivertsen Næss (A) [11:14:50 ] : Melkøya og Hammerfest
LNG er Nord-Norges største industriprosjekt og petroleumsnæringens
ringvirkningsprosjekt nummer én.
Jeg er vokst opp
i Hammerfest, og har kjent på kroppen hva Hammerfest-regionen var
før og etter eventyret om Snøhvit. Fraflytting, pessimisme og butikkvinduer tildekket
av gråpapir ble i 2002 erstattet med optimisme, framtidstro og tilflytting
– alt takket være at et bredt flertall på Stortinget gjorde vedtak
om utbygging av Snøhvit-feltet. Prosjektet har gitt lokale og regionale kompetansearbeidsplasser,
samfunnsbygging og ikke minst store inntekts- og skattebidrag til
nasjonen Norge som går til vår felles offentlige velferd.
I dag diskuterer
vi behandlingen av Snøhvit Future-prosjektet. Det er et prosjekt
som vil sikre drift ved Melkøya langt forbi 2030, og sannsynligvis
sørge for verdens reneste produksjon av LNG. 5 pst. av all norsk
gass til Europa kommer fra Melkøya. Elektrisering og ny kompresjon
av anlegget vil bidra til forutsigbarhet for energileveranser i
en mer usikker verden og vil opprettholde flere hundre lokale arbeidsplasser
fram til 2050. Uten Snøhvit Future-prosjektet har vi ingen garanti
for drift etter 2030.
Hammerfest LNG
er i dag et av de største punktutslippene i Norge, og det er helt
avgjørende å kutte klimagassutslippene fra de store utslippskildene
for at vi skal nå våre klimamål. Elektrifiseringen vil redusere
CO2 -utslippene fra anlegget
med 850 000 tonn CO2 per
år. Vi er nødt til å ta innover oss at det kommer til å bli dyrere
å forurense. Verden endrer seg. Nullalternativet er ikke at ting
fortsetter som før. Nullalternativet er at det blir verre. Vi må
kutte utslipp for å sikre arbeidsplasser i Norge i framtiden.
Jeg har stor forståelse
for at det er et sterkt engasjement i denne saken. Frykten er at
strømprisene skyter rett i været, og andre tar til orde for at elektrifiseringen stopper
all annen næringsutvikling. Vi hører om nye aktører som vil etablere
seg, men som ikke får tilknytning til nett og kraft. Det er en bekymring
også jeg deler. Svaret kan likevel ikke være at nærmere 1 000 lokale
arbeidsplasser legges ned i Hammerfest-regionen for kanskje å bygges
opp et annet sted. Det er ikke sånn vi bygger samfunn, og i den
nordligste landsdelen, hvor vi har en alvorlig negativ befolkningsutvikling,
må vi gjøre alt vi kan for å klare begge deler: styrke de arbeidsplassene vi
allerede har, og samtidig legge til rette for nye.
Elektrifiseringen
forutsetter investeringer i nett, som igjen gir muligheter for næringslivet.
Mange tenker kanskje at disse investeringene kommer uansett. Sånn er
det ikke. Statnett har allerede bygd en ny overføringslinje fra
Ofoten til Finnmark. Denne nye linjen til 5 mrd. kr. ble i stor
grad drevet fram som en bestilling fra olje- og gassindustrien i
Finnmark. Nå må linjen bygges videre til Hammerfest og Øst-Finnmark
slik at også disse samfunnene får tilgang til framtidens motorvei.
Et hurtigløp for bygging av 420 kV-linjen fra Skaidi til Varangerbotn
og bygging av ny 420 kV-linje inn til Finnmark vil være avgjørende
– selvfølgelig med gode demokratiske prosesser til grunn.
Jeg vil sitere
Ketil Holmgren, som representerer NorSea Polarbase, som er en sentral
næringslivsaktør i nord. Han sier:
«[J]eg tror at ved å elektrifisere
Melkøya vil du få en raskere utbygging av både nett og kraft enn
ellers. Jeg tror det vil framskynde en del utbyggingsplaner, og
gi store ringvirkninger til regionalt næringsliv.»
Ved elektrifisering
av Hammerfest LNG blir Melkøya en stor forbruker av fornybar energi.
Den energien er spesielt verdifull og det er begrensede ressurser
av den. Det må være et klart mål at elektrifiseringen ikke skal
gå på bekostning av ny og eksisterende industri på fastlandet. Her
er vi tydelige: Elektrifiseringen skal i størst mulig grad skje
med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen. Det
bør derfor være en klar forventning til Equinor og partnerskapet
at så snart myndighetene gir tilgang til egnede areal for vindkraft til
havs i Nord-Norge, bør Equinor bidra til mer fornybar kraftproduksjon
også i nord. Nord-Norge skal være med på det nye industrieventyret,
som er havvindsatsingen.
Elektrifiseringen
vil gi 4 mrd. kr. i lokale ringvirkninger, og mye av det vil gå
til lokale entreprenører i hele Finnmark. Vi vet fra tidligere utbygginger
at dyktige entreprenører fra Alta-miljøet har vært svært sentrale
i det som har foregått, og det er all grunn til å forvente at store aktører
rundt om i Finnmark også vil være viktige leverandører i denne anleggsperioden.
Dette er et viktig prosjekt for nord og Finnmark.
Lars Haltbrekken (SV) [11:20:07 ] : Klimakrisen vi står foran,
gjør at vi må kutte utslipp. Melkøya er et av landets desidert største
punktutslipp. Skal vi nå våre klimamål, må de som forurenser mest
– oljeselskapene – også kutte mest. Hvis vi ikke pålegger dem å
gjennomføre utslippskutt, vil byrden bli større for mange andre, både
folk og næringsliv.
Vi kan i det arbeidet
ikke gå på akkord med menneskerettighetene. For 1,5 år siden falt
høyesterettsdommen i Fosen-saken. SV har i denne sal gang på gang etterspurt
regjeringens oppfølging av Fosen-dommen, f.eks. hvilke konsekvenser
dommen har for andre utbygginger i samiske reinbeiteområder. Dette
er ting regjeringen er nødt til å se mye grundigere på.
NVE sa i fjor
høst at konsekvensen for reindriften av den foreslåtte kraftlinjen
mellom Skaidi og Hammerfest var større enn tidligere antatt. Da
må man også undersøke om utbyggingen av denne kraftlinjen har konsekvenser
for vårt urfolks menneskerettigheter, som utbyggingen på Fosen ble
slått fast å ha i Høyesterett.
Vi må i det arbeidet
se på alternative tiltak. Et av de alternative tiltakene er å pålegge
Statnett å utrede en sjøkabel som alternativ til luftspenn. Da må
man samtidig se på muligheten for å få Equinor til å ta regningen for
de økte kostnadene.
Et annet alternativ
er å pålegge Equinor å utrede å ta i bruk CO2 -fangst og -lagring. Det
deponeres allerede CO2 fra
Snøhvit-feltet i formasjoner, og da utslippstillatelsen til gasskraftverket
på Melkøya ble gitt tidlig på 2000-tallet, ble det også stilt som
krav at det skulle settes av plass til et CO2 -fangstanlegg, i tilfelle
man fant ut at man skulle kreve det i framtiden. Spørsmålet er om
Equinor har oppfylt dette kravet.
Jeg ser at statsråden
har tegnet seg til innlegg senere i debatten, og da kan han jo også
svare på disse to utfordringene: Vil han be Statnett om å utrede
sjøkabel som alternativ, og vil han be Equinor om å foreta en skikkelig utredning
av CO2 -fangst og -lagring
på Melkøya som alternativ for å få kuttet utslippene?
Nikolai Astrup (H) [11:23:40 ] : Interpellanten stiller to
spørsmål. Det første er om statsråden mener at elektrifisering er
forenlig med annen industriutvikling i området. Til det er det å
si at annen industriutvikling i området forutsetter at kraftnettet
bygges ut fra Skaidi til Hammerfest, og det gjelder ikke bare Vest-Finnmark. En
oppgradering av transformatorstasjonen på Hyggevatn vil også være
viktig for utbygging og forsterkning av nettet videre mot Øst-Finnmark.
Svaret på interpellantens spørsmål er at annen industriutvikling
forutsetter nett – et nett som interpellanten er mot. Det henger ikke
sammen.
Interpellanten
er også bekymret for kraftbalansen i nord, og det er det i og for
seg grunn til å være på litt sikt. Det må bygges ut vesentlig ny
kraftproduksjon også i nord – og i og for seg i sør – men det vil
også forutsette at vi bygger ut nettet, slik at nettet er i stand
til å ta imot ny kraftproduksjon.
Det utløsende
bidraget for bygging av nettet fra Skaidi til Hammerfest er anleggsbidrag
fra Equinor. Dermed henger prosjektet på Snøhvit nøye sammen med nettopp
det interpellanten er opptatt av, nemlig annen industriutvikling
i nord. Det vil si: Uten bidrag fra Equinor blir det intet nett.
Og intet nett gir ingen annen industriutvikling, og det blir heller
ikke tilstrekkelig med ny kraftproduksjon i denne landsdelen.
Rødt og interpellanten
er i og for seg både mot nytt nett og mot ny kraftproduksjon, så
da kan man lure på hvordan ny kraftproduksjon skal komme i stand.
Det som er helt sikkert, er at ingen ting av det henger sammen med
klimamålene.
Så spør interpellanten
om statsråden er enig i at saken bør komme til behandling i Stortinget.
Nå skal ikke jeg svare på vegne av statsråden, men det er jo Stortinget som
bestemmer hva statsråden skal legge frem for Stortinget, og Stortinget
har bestemt at statsråden ikke skal legge frem en sak av denne typen
for Stortinget. Da er det vanskelig for statsråden å være enig i
at saken bør behandles i Stortinget.
Dette prosjektet
er svært viktig for landsdelen – ingen tvil om det – men det er
også svært viktig for annen industriutvikling i landsdelen at vi
får på plass et sterkt og godt nett: en motorvei for kraft på et
område hvor det i dag går en kjerrevei for kraft. Det er forutsetningen
for utvikling. Det er forutsetningen for ny kraftproduksjon. Høyre
er opptatt av at regjeringen raskt kommer på banen og snakker om
hvordan man skal få realisert mer kraft i denne landsdelen, for
det er vesentlig for den fremtidige utviklingen, både for Snøhvit
og for resten av Finnmark. Det kommer vi tilbake til i neste interpellasjon.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:27:19 ] : Et av de største
hindrene for å komme seg framover og løse framtidens utfordringer,
er å tro at framtidens utfordringer løses med gårsdagens tenkning.
I år er vi i 2023, og Norge har en viktig oppgave i å sikre gassforsyninger til
Europa, som er et kontinent i krise på grunn av den konflikten man
er i. Det er en viktig rolle vi har i 2023, men nettopp på grunn
av denne situasjonen er alle våre potensielle kunder for fossil
energi desperat opptatt av å komme seg vekk fra avhengigheten av
fossil energi. Det er underlig at vi i denne sal diskuterer som om
vi skal gjøre langsiktige investeringer for å opprettholde høy aktivitet
i en næring, hvis alle kunder sier de jobber så hardt de bare kan
for å gjøre seg uavhengig av den næringen. Det gjelder også slikt
som å sørge for strøm fra land, som en tanke om en langsiktig løsning for
en industri som er i sin solnedgangsfase. Det er interessant å merke
seg at en slik løsning – strøm fra land – kritiseres av så ulike
partier som Rødt, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne.
Man kan spørre seg hvilken vinkling man vil finne for å tenke at
dette er en god løsning.
Selvfølgelig må
vi sørge for å få ned klimagassutslipp, men de aller største klimagassutslippene
er naturligvis fra forbrenning av hydrokarbonene, som man da bare
flytter fra et sted til et annet. En betydelig bedre løsning ville
vært å satse på havvind og karbonfangst og -lagring, som er to teknologier
som vi uansett må bygge ut infrastruktur for, for å lykkes med framtidens
utfordringer. Ved å satse veldig tungt på kraft fra land risikerer
vi – i tillegg til at vi bruker våre midler på å bygge en langsiktig
infrastruktur for noe som ikke nødvendigvis har framtiden foran
seg – at vi starter i feil ende og tar kraftressurser fra næringen
på land. Da risikerer vi også å sette oss i en posisjon hvor det
er mulig vi er nødt til å gjøre unødige naturinngrep, noe vi aller
helst ønsker å unngå.
Derfor synes vi
det er et betimelig spørsmål som stilles av interpellanten. Vi synes
det er interessant å følge statsrådens svar på dette, der det av
og til virker som om dette anlegget er en nødvendig forutsetning
for å sikre behov man har i våre nordlige landsdeler. Istedenfor
å ha som en forutsetning for utviklingen og for prosjekter vi skal
ha, at vi skal forsøke å holde liv i denne næringen, hadde det ikke
vært bedre å se på hvordan framtiden skal se ut og gå rett til de
nye løsningene vi trenger?
Jeg hører litt
i svarene fra statsråden at man etterlyser en mer fleksibel tenkning.
Der tror jeg statsråden er inne på noe, men vi skulle nok sett at
den tenkningen var enda mer fleksibel og løsrevet fra gårsdagens
tankegang.
Irene Ojala (PF) [11:30:48 ] : Som noen av dere vet, er jeg
innvalgt på Stortinget gjennom et innbyggerforslag fra vanlige folk
i Finnmark. I saken om elektrifisering av Melkøya er det stor motstand
i Finnmark, og jeg skal her si noen ord om det.
For at elektrifiseringen
av Melkøya skal bli en realitet, må det bygges en ny 420 kV kraftlinje
fra Skaidi til Hammerfest. Den 23. september 2021 sa direktøren
i NVE at denne kraftlinjen vil påvirke reindriften betydelig, og
NVE viser til at virkningene for reindriften er større enn det de
så for seg tidligere.
Arbeidsplasser
i Finnmark er viktig. I Finnmark Dagblad kunne vi denne uken lese
at det fryktes at Hammerfest vil tape arbeidsplasser hvis det ikke
blir elektrifisering av Melkøya, og det er jo også noe som kommer fram
i debatten her i dag. Men planene om å elektrifisere gassanlegget
på Melkøya har allerede ført til at annen kraftkrevende industri
i Finnmark legges på is. Det gjelder langs hele kysten av Finnmark,
men også i Alta kommune, nabokommunen til Hammerfest. De regner
med at de allerede har tapt opp mot 600–1 000 arbeidsplasser som
er grønne, fordi man har frosset elektrisiteten til resten av fylket.
Et annet viktig
element som vi er nødt til å ta hensyn til, er at det er rundt sju–åtte
reindriftssidaer med 130 mennesker i alle aldre som driver reindrift
i de berørte områdene for kraftlinjer. Reindriften mener at de har belegg
for at kraftlinjeprosjektet vil ødelegge rotasjonsmønsteret til
reinen i området.
Det hevdes at
Finnmark trenger folk av sikkerhetspolitiske årsaker. For å få folk
må Finnmark ha arbeidsplasser, men svært mange i Finnmark er imot
elektrifisering av Melkøya, og det vil være lite lurt å sette arbeidsplasser
i Hammerfest høyere enn og foran arbeidsplasser i resten av Finnmark
og arbeidsplasser innen reindriften.
Norge har forpliktelser
gjennom ILO-konvensjonen. Jeg minner om at Høyesterett slo fast
at utbygging av vindkraft i fjellene på Fosen var i strid med menneskerettighetene
og samenes rett til kulturutøvelse. Det kan fort bli en konklusjon
også i Finnmark hvis saken tas videre.
I den møtefrie
uken var jeg i Karasjok og fulgte utmarksdomstolens behandling av
hvem som har eierrett til arealer i Karasjok kommune. Ved innføring
av Finnmarksloven fra 2005 ble grunn- og naturressurser i Finnmark
overført fra staten til finnmarkingene i fellesskap. Felleseiendommen
forvaltes av FeFo, som fikk i oppdrag å forvalte arealene i Finnmark
på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne
i Finnmark – og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift
og utmarksbruk – for økonomisk utvikling i finnmarkingenes interesse.
Forvaltning av
Finnmark kan ses på ulike måter, og jeg skal her nevne et par eksempler:
Er Finnmark en ressursbank for multinasjonale selskaper med stor
egeninteresse? Vi kan også se det i et demokratisk finnmarksperspektiv,
for Finnmark fylkesting ser det som et demokratisk problem hvis
de ikke blir hørt, mens Sametinget ser på det fra et rent rettslig
og juridisk perspektiv.
Poenget mitt er
at Finnmark faktisk eies av finnmarkingene i henhold til Finnmarksloven,
og staten må snakke med finnmarkingene, alle finnmarkingene, før det
gjennomføres inngrep i naturen i nord. Det holder ikke bare å snakke
med folk i f.eks. Hammerfest, for Hammerfest er den kommunen i Finnmark
som vil tjene mest økonomisk på det som nå skjer på Melkøya.
Pasientfokus er
glad for at vi har ulike organisasjoner som jobber for å ivareta
naturen i Finnmark for framtidens generasjoner. Deres arbeid er
et korrektiv til enkle løsninger som Equinor og enkelte politikere
samhandler om. Det har vakt stor oppsikt at en stortingsrepresentant
for Arbeiderpartiet i Finnmark og tidligere ordfører i Hammerfest
sa på NRK Nordnytt at skal vi følge den retningen mange tar til
orde for, ender vi opp som et naturreservat eller museum. Det er
mange politikere fra Finnmark, også fra Arbeiderpartiet, som har ringt
meg og sagt at det er bedre å bo på et museum enn i et ødelagt Finnmark,
og at de vil gi et positivt Finnmark til generasjonene som kommer
etter dem.
Det er et stort
ansvar som dette stortinget har.
Ola Elvestuen (V) [11:35:19 ] : Først vil jeg berømme Sofie
Marhaug for å ha tatt opp denne interpellasjonen. For dette er en
veldig viktig sak, om elektrifisering av Melkøya, og også av Snøhvit
– med veldig store konsekvenser i det som er NO4, da særlig i Troms
og Finnmark. Med elektrisk kraft fra land til Melkøya vil det ta store
deler av overskuddet som nå er i denne regionen, og man risikerer
at det setter begrensninger for annen næringsutvikling.
Det som er viktig
for Venstre, er at vi skal nå klimamålene innenfor petroleumssektoren.
Det må det ikke være noen tvil om. Vi trenger å kutte utslippene
fra Melkøya, vi trenger å følge opp det som er stortingsvedtaket fra
2020 om å kutte utslippene med 50 pst. fra 2005-nivået, både på
sokkelen og på landanleggene. Derfor er det ikke noe alternativ
bare å si nei til kraft fra land. Vi er nødt til å se på andre alternativer,
og andre alternativer som kan gjennomføres.
For Venstre er
det helt opplagt. Det må ses på muligheten for karbonfangst og -lagring
fra gasskraftverket på Melkøya. Det er en teknologi som er der.
Det er mulig å gjøre, og det vil føre til at vi får utslippskuttene
samtidig som vi ikke får den negative effekten med at kraften som skal
brukes på Melkøya, vil stoppe annen næringsvirksomhet i Finnmark
og Troms. Og så er det selvfølgelig også de problemstillingene som
andre har tatt opp, også med linjeføringen av en ny kraftledning.
Nå som det ligger
en søknad inne, håper jeg, eller jeg forventer, at statsråden også
går ordentlig inn i alternativene som finnes, for her er det et
opplagt alternativ som gjør at vi når klimamålene for petroleumssektoren, men
uten at man har den negative effekten ellers i Nord-Troms og Finnmark,
ved at all kraften, den ledige kraften, bindes opp på Melkøya og
delvis på Snøhvit. Dette er mulig, og det bør gjøres. Jeg kan avsløre
at Venstre også kommer til å framsette et forslag i Stortinget om dette
– det første vi gjør i morgen.
Sofie Marhaug (R) [11:38:25 ] : Jeg takker for debatten. Jeg
merker meg at et uløst problem er argumentasjonsrekken med at arbeidsplasser
innen olje og gass er lik klimavennlige arbeidsplasser. Det vet
jeg ikke om jeg er helt enig i. Det er nedslående hvordan man innretter
hele infrastrukturen på å opprettholde norsk olje- og gassaktivitet,
grønnvaske norsk olje og gass, heller enn å bygge opp en infrastruktur
for andre klimavennlige industriarbeidsplasser, særlig når vi vet
at oljen og gassen vil ta slutt en dag i framtiden. Så hvor framtidsrettet
dette er, er jeg sannelig ikke sikker på.
Jeg synes også
det er interessant å høre både representanten Astrup og statsråden
snakke om at dette skal vi løse med mer kraftproduksjon. Da vises
det til vindkraft til havs – det foreligger ingen havvindplaner
som har kommet noen vei i denne landsdelen ennå, men det har man
tydeligvis et eller annet hemmelig sted som ingen andre vet om –
eller vindkraft på land, som er alternativet.
Det verken statsråden
eller representanten Astrup kan svare på, er at det jo ikke bedrer
effektbalansen, det løser ikke problemet med at vi går mot dårligere
effektbalanse. Når vinden står stille, vil dette anlegget støvsuge landsdelen
for kraft. Det er problemet, og det løser man ikke med mer vindkraftutbygging,
i tillegg til alle de andre negative konsekvensene av vindkraftutbygging.
Jeg trodde at
Høyre – de har i hvert fall sagt det i pressen – ville ha en kraftplan
som forutsetning for å støtte elektrifisering, at det var en forutsetning,
ikke bare noe man er opptatt av, men det er tydelig at partiet Høyre
taler med minst to tunger i denne saken. Det får de bare gjøre,
problemene er der like fullt. Problemet med kraftbalanse er der
like fullt. Det er ikke bare et spørsmål om økt kraftproduksjon,
det er også et spørsmål om kraftbalanse. Jeg forventer egentlig
at energipolitikere forstår den forskjellen.
Så vil jeg understreke
at flere partier har kommet med viktige innspill i denne debatten,
både til karbonfangst og -lagring – det har jeg også hørt Høyre
uttale seg positivt til i andre sammenhenger, hos Bellona, knyttet til
dette konkrete anlegget – og til innspill om sjøkabel. Alt dette
er argumenter for faktisk å behandle denne saken politisk, i tillegg
til at den er tett på grensen på 15 mrd. kr, som krever stortingsbehandling.
Også kravet om kraftplan, som vi skal debattere etterpå, er noe
som taler for stortingsbehandling, og det kommer Rødt til å be om.
Statsråd Terje Aasland [11:41:37 ] : Takk, både til interpellanten
og for debatten her. Interpellanten avsluttet med å si at hun gjerne
vil legge til rette for at det bygges opp en ny, grønn og varig
industri i nord. Det er jeg helt enig i – det er fantastisk flott
å kunne gjøre det – men hva er det som er grunnlaget for det? Det
er i hvert fall å distansere seg fra energipolitikken som interpellanten
fører. For grunnlaget for mer kraftproduksjon handler om at vi må
ha mer og bedre nett, og at vi må sikre kraftflyt fra uregulerbar
kraft til regulerbar kraft. Vi må få det samspillet til å fungere
på en god måte. Hva er hovedutfordringene i Finnmark i dag? Jo,
at det er mangel på nett. Hva er hovedutfordringene i nord i dag?
Det er at det er mangel på nett. Nettet er ikke bygd opp i takt
med det som kommer opp nå som nye muligheter for landsdelen. Det
er jo det vi må legge til rette for.
Da mener jeg også
at sett i lys av det er videreutvikling av Melkøya svært interessant.
Det er et viktig industriprosjekt som handler om utvikling av industriarbeidsplasser
i Norge. Samtidig vil ledningen Skaidi–Hammerfest, hvis det skulle
være potensial for havvind utenfor Hammerfest, legge til rette for
at vi kan få den vindkraften inn, og at vi kan koble også Nord-Norge
på havvindsatsingen som regjeringen holder på med. Det er egentlig
en fantastisk vinn–vinn-situasjon for nord. Likevel er det de mulighetene
en med interpellantens øyne velger ikke å se.
Det er ingen tvil
om at dette prosjektet som vi nå konkret snakker om, er det viktigste
og kanskje det eneste store industriprosjektet i Finnmark på lang
tid, men det kan også være med og bidra til at en får på plass mer
industriutvikling i regionen. Det vil være av stor betydning for
folk, for utvikling av regionen og landsdelen og for landet, men
det er også utfordringer – selvfølgelig er det det – fordi løsningene
ikke er der akkurat nå, og vi trenger bedre prosesser knyttet til
reindriften, som neste interpellasjon tar opp i seg. Vi er nødt
til å få gode prosesser og sørge for at vi klarer å se utviklingspotensial
og muligheter i den ene enden, men begrensninger for reindriften
og den kulturen og den tradisjonen vi skal ivareta på en god måte,
i fortsettelsen.
Det er det det
handler om, og det er krevende – ja. Det er ingen opplagte svar
med to streker under. Det vil kreve noe av oss i fellesskap: at
vi klarer å utvikle de mulighetene som Nord-Norge faktisk sitter
på, nettopp for å snu den utviklingen som er nå, hvor det er befolkningsnedgang
i de fleste kommuner. Jeg tror de fleste partier egentlig ønsker
at også den nordligste landsdelen vår skal være med på en positiv
utvikling, med tanke både på befolkning og på industri og kulturutøvelse, som
er en kvalitet i nord.
Presidenten
[11:44:40 ]: Debatten i sak nr. 2 er dermed omme.