Grunde Almeland (V) [12:56:50 ] (ordfører for saken): Det
grunnlovsforslaget vi nå skal behandle, er et forslag om at Grunnloven
§ 120 a, alternativt 120 b, skal ha en ordlyd der man anerkjenner
at Norge har sin egen pengeenhet.
Det er verdt å
merke seg at Stortinget flere ganger tidligere har behandlet et
likelydende forslag, eller i alle fall et lignende forslag, og at
det ikke har oppnådd grunnlovsmessig flertall, verken da det ble
stemt over 14. mai 2020, eller enda lenger tilbake, 24. mai 2016.
Det er også verdt å merke seg at dette i dag ikke er grunnlovfestet,
men det er likevel lovfestet i sentralbankloven § 1-9.
Det er et mindretall
i denne saken som jeg regner med kommer til å redegjøre for sitt
syn. For flertallets del er det flere argumenter for at vi ikke
har ønsket å gå inn for dette forslaget i dag, Venstre er også en
del av flertallet i denne saken, og det handler om at vi er av den
oppfatning at staten i dag har full selvråderett over penge- og
myntsystemet, og at en grunnlovfesting ikke vil bidra nevneverdig
til å styrke nettopp denne selvråderetten.
Det er også sånn
at vi kan havne i en økonomisk situasjon som tilsier at både storting
og regjering og Norges Bank må ha nødvendig fleksibilitet og mulighet
til å gjøre nødvendige, raske handlinger i nasjonens interesse.
En grunnlovfesting, slik som det er foreslått her, kan være med
på å innskrenke det nødvendige handlingsrommet. Det er hovedgrunnen
til at flertallet ikke stiller seg bak nettopp dette i dag.
Jeg regner som
sagt med at mindretallet vil redegjøre for sitt syn, og jeg vil
avslutningsvis takke komiteen for samarbeidet også i denne saken.
Lubna Boby Jaffery (A) [12:59:36 ] : Mine kollegaer i Senterpartiet
har fremmet forslag om å grunnlovfeste at vi skal ha en egen pengeenhet.
Tilsvarende forslag har blitt fremmet tidligere og ble sist behandlet
for et par år siden. Da, som nå, gikk Arbeiderpartiet imot forslaget.
For oss er det
et spørsmål om hva som egentlig behøver å tas inn i Grunnloven,
og hva som er situasjonen i dag. Situasjonen i dag er at vi har
en egen pengeenhet. Den er lovfestet i sentralbankloven, og vi har
så full selvråderett over penge- og myntsystemet som vi som et lite land
med en åpen økonomi kan ha. Det er heller ingen debatt om kronen
som pengeenhet. Arbeiderpartiet ser derfor ingen nytte i å grunnlovfeste
pengeenheten. Når forslaget ikke tjener noen praktisk nytte, mener
vi det heller ikke behøver å tas inn i Grunnloven.
Vi har tidligere
diskutert viktigheten av det representative demokratiet og at det
skal kunne handle raskt på vegne av landet og der det er nødvendig.
Det er viktig at institusjonene har handlingsrom til å håndtere
ulike økonomiske forhold på en god måte. Arbeiderpartiet mener det
kan forekomme økonomiske forhold som tilsier at storting, regjering
og Norges Bank bør ha mulighet til å handle raskt for å sikre nasjonens
interesser. En grunnlovfesting, slik det her er foreslått, kan gjøre
handlingsrommet mindre og forsinke nødvendige grep. Derfor mener
Arbeiderpartiet at dette forslaget ikke bør bifalles.
Masud Gharahkhani hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Nils T. Bjørke (Sp) [13:01:25 ] : Grunnlova § 1 slår fast at
«Kongeriket Noreg er eit fritt,
sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike.»
Å ha ei eiga pengeeining
er eitt av kjenneteikna ved ein sjølvstendig nasjon. Difor har Senterpartiet
føreslått at Grunnlova bør innehalda ei føresegn om at Noreg skal
ha si eiga pengeeining.
Noregs grunnlov
er den nest eldste i verda som har vore gjeldande utan avbrot. I
novembergrunnlova av 1814 vart penge- og myntstellet grunnlovfesta
i § 110. Med denne føresegna skulle Noreg sikrast eit sjølvstendig
pengestell under personalunionen med Sverige. Noregs Bank vart skipa
ved lovsanksjon i Stortinget 14. juni 1816. Stortinget vedtok ved
Noregs Banks 200-årsjubileum å grunnlovfesta sentralbanken på nytt.
Grunnlova § 120 a slår no fast at Noregs Bank er sentralbanken i
landet. Difor har ei føresegn om at Noreg skal ha eiga pengeeining,
ein naturleg plass saman med grunnlovsføresegna om sentralbank.
Noreg har hatt
god nytte av å ha si eiga pengeeining, og me vil vera tente med
å halda på det i framtida for å ha full sjølvråderett over penge-
og myntsystemet. Råderetten over penge- og myntsystemet er viktig
som nasjonalt styringsverkemiddel i økonomiske kriser av di norsk
økonomi er særs råvaredriven samanlikna med andre europeiske økonomiar.
Eg merkar meg
at partia som ikkje støttar framlegget, meiner at grunnlovfestinga
ikkje vil styrkja sjølvråderetten. Dette er dei same partia som
ynskjer Noreg inn i EU. Eg spør meg om desse partia heller er redde
for å binda krona opp i Grunnlova fordi dei har eit mål om eingong
å knyta den norske pengeeininga tettare opp mot ein felles europeisk
valuta. Og ja, det er nettopp for å sikra eiga pengeeining mot ei
kortvarig endring i stortingsfleirtalet at ein vil ha det inn i
Grunnlova, som me gjorde då me diskuterte odelslova for ei lita
stund sidan.
Når me no står
i krevjande økonomiske tider, er det verdt å merka seg at den norske
prisveksten ligg lågare enn i landa i eurosona. Der me kan nytta
kronekursen som ein stabilisator, må landa utan eigen valuta ty
til andre økonomiske verktøy for å handtera auka prisvekst. Den
norske krona er både ein grunnleggjande del av kven me er som land
og folk, og samstundes eit nasjonaløkonomisk styringsverktøy som
me skal verna om. Difor meiner Senterpartiet pengeeininga vår treng grunnlovsvern
utover lovfestinga i sentralbanklova. Det er ei styrking av sjølvråderetten.
Med det vil eg
ta opp forslaget.
Presidenten
[13:04:12 ]: Dermed har representanten Nils T. Bjørke tatt
opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel