Maria Aasen-Svensrud (A) [10:08:51] (ordfører for saken): Prop. 33 L for 2021–2022 fremmer forslag til enkelte midlertidige tilpasninger i prosessregelverket. Forslaget gjelder regelen om utvidet adgang til fjernmøter og fjernavhør, som vi hadde fram til 1. desember 2021 gjennom midlertidig lov § 3, og regler om at utleveringsbegjæringer og rettsanmodninger kan foretas ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, som fulgte av midlertidig lov §§ 13 og 14.

Komiteen viser til at de midlertidige reglene som utfyller og supplerer prosessregelverket, ble satt i kraft 27. mars 2020. I forbindelse med at covid-19-situasjonen endret seg og blusset opp igjen flere ganger, har disse reglene blitt videreført og forlenget ved flere anledninger. I dag er hjemmelen utløpt.

Komiteen viser til at smittesituasjonen i samfunnet har endret seg raskt denne høsten. Bakgrunnen for de midlertidige reglene som foreslås, er å avhjelpe konsekvensene smitteverntiltakene har hatt og vil ha for saksavviklingen i justissektoren. Forslaget begrunnes med at det fortsatt vil være nødvendig med tilpasninger som legger til rette for effektiv saksavvikling, samtidig som eventuelle smitteverntiltak, anbefalinger og påbud overholdes.

Komiteen registrerer at departementets forslag om å gi enkelte av reglene i denne midlertidige loven videre anvendelse enn tidligere, er for å sikre en forsvarlig og rettssikker virksomhet i domstolene og i deler av justissektoren. Dette gjelder forslag om utvidet adgang til bruk av fjernmøter og fjernavhør og om at utleveringsbegjæringer og rettsanmodninger kan oversendes ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler.

Som saksordfører vil jeg få takke medlemmene av justiskomiteen for et godt samarbeid om å få på plass denne loven svært raskt. Det er godt å se hvordan gode krefter arbeider sammen når vi er i krise, og når situasjonen endrer seg raskt, noe vi har sett mange ganger i denne salen i det siste.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:10:59] (komiteens leder): Det skal ikke eksistere noen tvil om at både denne og den neste saken som er til behandling på kartet i dag, er saker som Fremskrittspartiet stiller seg hundre prosent bak, og der det for så vidt også er en enstemmig innstilling fra komiteen. Det er i så måte viktig og riktig å få disse endringene på plass, når vi ser utviklingen hva gjelder covid, og vi samtidig vet at tiden er kort for å få på plass lovgivning før jul.

Grunnen til at jeg tegnet meg, er rett og slett at det oppleves som at man fra regjeringens side har hatt ganske mye hastverk med å få frem disse lovendringene i tide til Stortinget. Ja, Stortinget har endog strukket seg ekstremt langt for å få på plass disse endringene, som er riktige og nødvendige, og det gjorde for så vidt også presidenten Stortinget oppmerksom på i innledningen av møtet, med at vi fraviker ordinær behandling. Fra komiteens side har man hatt en særdeles rask behandling, noe dette selvfølgelig fordrer og krever, men jeg synes det er på sin plass å påpeke at det fremstår som at regjeringen ikke forsto behovet for og nødvendigheten av å få disse lovendringene på plass i tide, og at det er det vi ser resultatet av nå. Det gjelder for så vidt også neste sak. Jeg kan egentlig bare nevne det også, så slipper jeg å ta ordet i neste sak.

Vi må kunne forvente at regjeringen jobber med litt lengre perspektiver enn det denne saken, disse to sakene, gir oss inntrykk av. Det ser ut som at man her har stokket mye armer og bein og ikke klart å få frem saker til Stortinget i tide, og det kan vi ikke være bekjent av. Dersom vi skal stå sammen – og det gjør jo Stortinget – og sørge for å være effektive i å håndtere pandemien, så fordrer det også at regjeringen gjør sin del av jobben og får frem saker tidsnok. Slik det ser ut nå, virker det i hvert fall ikke slik. Det kan kanskje statsråden gjøre nærmere rede for i sitt innlegg, men fra vårt perspektiv mener vi at dette overhodet ikke er godt nok, og vi forventer at man i det videre har en litt lengre tidshorisont for hvordan man skal håndtere problematikk rundt covid.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:14:24]: Jeg tror alle vi som er her, er helt enige om det behovet som er for å tilpasse prosessregelverket til den smittesituasjonen som er nå. La det ikke være noen tvil om det.

Jeg tror også de fleste kan være enige om at det ideelle i en situasjon selvfølgelig er at denne typen forslag kommer til Stortinget så raskt som overhodet mulig. Det tok lengre tid enn vi hadde håpet på, men vi er likevel glad for at disse reglene har kommet, at vi nå kan imøtegå noe som domstolene har ønsket, som aktørene i rettssystemet har ønsket, og at vi har behandlet det raskt i komiteen – at det har gått gjennom de alminnelige prosedyrene og fått en skikkelig behandling. Jeg synes det er viktig å understreke at justiskomiteen har vist seg villig til å kaste seg rundt og behandle disse sakene på en god måte, og at det har vært fleksibilitet. Vi i SV ønsker å understreke at det er viktig i alle andre saker og behandling av tilpasninger til smittesituasjonen – vi ønsker at det går gjennom komité, vi ønsker å behandle det skikkelig, og vi vil selvfølgelig være konstruktive og fleksible med hensyn til å behandle det med korte frister.

Dette er en sak med stor tverrpolitisk enighet – den er enstemmig innstilt fra komiteen. Det er verdt å understreke at prosedyrene har blitt fulgt fra komiteen. Vi har vært flinke, og det vil vi fortsette å være.

Else Marie Rødby (Sp) [10:16:29]: Jeg er glad for at vi har en regjering som fremmer lovforslag for Stortinget som er tilpasset den faktiske situasjonen vi står i, som avveier konkrete tiltak opp mot hva som er forholdsmessig på det gitte tidspunkt, og samtidig tar hensyn til grunnleggende rettssikkerhetshensyn.

Det er å si om forslaget som den forrige regjeringen la ut på høring, med frist 1. oktober, at det var langt mer omfattende enn det som nå er til behandling i Stortinget. Det den forrige regjeringen la ut på høring, innebar nemlig utvidet adgang til skriftlig behandling for straffeprosessuelle tvangsmidler, utvidet adgang til skriftlig behandling for begrenset anke til lagmannsretten og utvidet adgang til skriftlig behandling av anke til Høyesterett over dom i straffesak.

Midlertidige regler må ikke benyttes i større utstrekning enn det som er nødvendig, og det må være et viktig prinsipp. Regjeringen har gjort en forholdsmessighetsvurdering, avveid ulike hensyn, lyttet til høringsinstansene og på den bakgrunn konkludert med at det man trenger i denne gitte situasjonen nå, er videreføring av hjemmel knyttet til fjernavhør og fjernmøter.

Det ikke å gå lenger enn det som er nødvendig, er et viktig rettssikkerhetsperspektiv. Derfor er det litt underlig å se kritikken fra opposisjonen, som bruker tid på å kritisere regjeringens arbeidsprosess – en prosess de selv la til grunn ved flere anledninger da de satt med håndteringen av covid-relaterte saker. Det viktigste nå må være å vedta de lovendringene som det åpenbart er bred enighet om at er riktige.

Det er verdt å merke seg måten de tidligere regjeringspartiene går inn i debatter i en tilspisset smittesituasjon på. Det er åpenbart opposisjonens rolle å ha et kritisk blikk på regjeringens håndtering av saker. Imidlertid vil jeg si at det etterlatte inntrykket hittil er at viktige saker knyttet til koronahåndtering under forrige regjering fant sted i et noe rausere politisk klima enn det vi ser nå. Vi står fortsatt i en alvorlig smittesituasjon, og samarbeid og oppslutning om kloke løsninger for alle samfunnsområder må være det viktigste – uansett.

Det viktigste nå er at tiltakene i denne saken, i den midlertidige loven, forhindrer utsettelser i domstolene eller at behandling av saker må avbrytes som følge av at noen av aktørene ikke kan møte på grunn av smitteutbrudd eller symptomer. Stortinget legger nå med denne saken til rette for at domstolene har mulighet til å hindre smittespredning og samtidig avvikle saker i henhold til fastsatte planer. Det er et riktig og viktig tiltak slik situasjonen er nå.

Statsråd Emilie Mehl [10:19:25]: Midlertidige regler for domstolene og justissektoren har vært på plass siden mars 2020 og har vart fram til 1. desember i år. For domstolene har det bl.a. vært åpnet for mer bruk av fjernmøteteknologi og digitale løsninger og noe mer skriftlig behandling. Regler om elektronisk signatur og elektronisk forkynnelse har nå trådt i kraft som permanente regler.

Gjennom høsten har epidemien vært økende i Norge, og det har vært en betydelig økning i luftveissymptomer. Det har kommet en ny mutant av koronaviruset, smittetallene har nådd et nytt, høyt nivå, og det er innført nasjonale og lokale tiltak. Domstolene er nå særlig sårbare for at dommere, advokater eller parter ikke kan møte i rettssalen. Det kan føre til at rettssaker ikke blir avviklet, og til mange utsettelser. Avstandskrav og tiltak for å begrense smittespredning kan gjøre det vanskelig å få avviklet saker i rettssalene. Tidligere i pandemien har det særlig vist seg at adgangen til å kunne gjennomføre rettsmøter som fjernmøter er et viktig tiltak for fortsatt å kunne avvikle saker i perioder med smitteverntiltak. Min oppfatning etter høringen og kontakt med aktørene er at en utvidet adgang til fjernmøter og fjernavhør langt på vei vil kunne avhjelpe konsekvensene av smitteverntiltakene for domstolene.

Smittesituasjonen internasjonalt tilsier at det fortsatt er behov for en utvidet adgang til å oversende utleveringsbegjæringer og rettsanmodninger elektronisk, slik forslaget også går ut på. Slik tiden har vist, kan det stadig på kort varsel bli innført smitteverntiltak både lokalt og nasjonalt. Varigheten av beskyttelsen etter vaksinen er usikker, og det er risiko for flere mutasjoner. Derfor ser jeg at risikobildet for utviklingen av pandemien er usikkert, og vi foreslår på den bakgrunnen at den midlertidige loven skal gjelde fram til 1. juli 2022. Loven vil ha en begrenset varighet, og tiltakene er forsvarlige og forholdsmessige. Jeg ser ikke noen rettssikkerhetsmessige betenkeligheter ved å gjeninnføre enkelte midlertidige regler nå.

Jeg vil kommentere prosessen her litt. Da den forrige regjeringen sendte forslaget på høring og høringen ble avsluttet, også under den forrige regjeringen, var smittesituasjonen en annen. Da var gjenåpning av samfunnet i fokus, og det var ikke grunnlag for å videreføre de midlertidige reglene, etter det vi fikk råd om. Så har situasjonen endret seg veldig de siste ukene, og vi begynte arbeidet med å kunne forlenge disse lovene straks det var grunnlag for det. Jeg vil takke komiteen igjen for virkelig en veldig god innsats for å sikre at domstolene kan være i stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag også videre i pandemien.

Maria Aasen-Svensrud (A) [10:22:46]: Etter å ha hørt statsrådens innlegg og innlegget fra Fremskrittsparti-representanten i komiteen synes jeg det er på sin plass å påpeke at jeg tror det for prosessens del er uheldig at Stortinget får til behandling saker som bryter med den normale saksgangen. Men jeg tror vi må kunne være enige om at her bærer forrige regjering og nåværende regjering et felles ansvar, for det var vel slik at da forrige regjering tidligere i høst mer eller mindre avlyste pandemien, ga man også uttrykk for – som statsråden gjorde rede for – at det ikke var nødvendig med en videreføring av de midlertidige lovene som omhandlet smitte. Det viste seg dessverre å være feil. Med det vil jeg takke departementet og statsråden for raskt å snu seg rundt og komme til Stortinget med saken.

Jeg ønsker å legge til, for jeg satt i justiskomiteen også i forrige periode, at ikke mindre enn to ganger i forrige periode oppsto det lovtomme hull, nettopp fordi man ikke klarte å ha en saksgang som fulgte opp de midlertidige lovverkene slik at man fikk en sømløs overlapping. Komiteen måtte også da snu seg raskt rundt og sørge for at de lovtomme rommene ble så små som mulig, og samarbeidet fungerte også da godt mellom departement og komité og regjering og storting for å få det på plass. Det er en krevende situasjon når smitteendringen skjer raskt i samfunnet og både regjering og storting er nødt til å snu seg rundt. Jeg er igjen glad for at komiteen klarte å behandle dette raskt, og at vi nå tetter igjen det gapet som dessverre oppsto.

Maria Aasen-Svensrud (A) [10:25:13] (ordfører for saken): Prop. 34 L for 2021–2022 fremmer forslag om et midlertidig kapittel 3 A i straffegjennomføringsloven, med regler som kan komme til anvendelse under utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, og som kan bidra til en forsvarlig straffegjennomføring i en alvorlig smittesituasjon. Etter forslaget skal reglene gjelde fram til 1. juli 2022. Slike regler har vi hatt fram til 1. desember i år, men nå er hjemmelen utløpt.

Komiteen hadde gjerne sett at situasjonen i dag var endret, slik at det ikke var behov for slike midlertidige regler. Den siste tids utvikling viser dessverre det motsatte.

Komiteen viser til at hjemlene, som tidligere, går ut på at de bare kan anvendes når det har brutt ut en allmennfarlig smittsom sykdom som smitter ved indirekte kontakt, dråpesmitte eller luftbåren smitte, og det på grunn av sykdomsutbruddet er nødvendig med tiltak etter dette kapittelet.

Komiteen merker seg at forslaget for øvrig inneholder de samme hovedelementene som i den nå opphevede loven av 11. juni 2021. Det betyr:

• en bestemmelse om besøk i fengsel

• en bestemmelse om utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte for å forebygge overføring av smitte

• en bestemmelse om straffegjennomføring utenfor fengsel, i hovedsak med elektronisk kontroll

• en bestemmelse om permisjon og frigang

• en bestemmelse om straffeavbrudd for gjennomføring av straff i samfunnet

Komiteen registrerer at det nye lovforslaget innholdsmessig avviker fra de reglene som gjaldt fram til 1. desember 2021 på to punkter; det er § 45 b, om besøk i fengsel, og det er § 45 c, om utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte.

Komiteen viser til at forslaget skal bidra til en forsvarlig straffegjennomføring under utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom også etter 1. desember 2021. De tiltakene som straffegjennomføringsloven kapittel 3A hjemler, kan være inngripende. Reglene er imidlertid utformet på en måte som innebærer at de bare skal benyttes når det er nødvendig, og tiltakene skal langt på vei vurderes i relasjon til den enkelte domfelte eller innsatte.

Kravene til nødvendighet og forholdsmessighet er i prinsippet de samme i normaltider og en konsekvens av at kriminalomsorgen ivaretar mennesker som er fratatt friheten til å bevege seg fritt.

Som saksordfører vil jeg igjen få takke alle medlemmene av justiskomiteen for et godt samarbeid om å få på plass denne midlertidige loven svært raskt.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:28:05]: Jeg er svak for repriser, så da er det jo greit å tegne seg enda en gang.

Jeg vil i denne saken understreke viktigheten av god saksbehandling når det spesielt handler om tiltak der mennesker lever under frihetsberøvelse. Dette er veldig inngripende tiltak, noen av de mer inngripende tiltakene vi faktisk iverksetter for å bøte på den smittesituasjonen vi har nå. Det er derfor viktig at sakene går gjennom komité og blir skikkelig behandlet der.

Det forslaget som ligger på bordet i dag, er bedre enn det forrige regelverket vi hadde. Det er bra at bemanningsmessige utfordringer i kriminalomsorgen nå ikke danner grunnlag for nektelse av besøk. I den anledning kan det være greit å understreke og minne om at kriminalomsorgen har opplevd år med kutt under den blå regjeringen, at bemanningen har vært presset i kriminalomsorgen lenge, men at regjeringen og SV nå styrker kriminalomsorgen etter år med kutt. Dette er også viktig for at det ikke bare blir målsettinger på papiret, men at kriminalomsorgen faktisk får de verktøyene for å kunne følge opp påleggene de får fra oss.

Det er også viktig at reglene nå tilpasses slik at de som får mindre enn to timers meningsfylt menneskelig kontakt, skal ha mulighet for kontakt med familie eller andre ved bruk av fjernkommunikasjon. Det kan ikke underdrives hvor krevende det vil være å sitte frihetsberøvet, sitte mer isolert enn det straffen har vært tiltenkt å være – hvor utrolig krevende det kan være. Derfor er det å avbøte slike utilsiktede konsekvenser av smittetiltakene viktig. Og derfor er vi glad for det regelverket som er på bordet i dag, og mener det er viktig at det blir praktisert på en god måte og med minst mulig inngrep for dem som soner. Så er det viktig å understreke midlertidigheten i denne loven, at dette er en lov som nå varer et halvt år. Det er ikke heldig for dem som opplever inngrepene, men det er nødvendig for å bøte på smittesituasjonen vi nå står i.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:30:52]: Koronakrisen har virket inn på livet til oss alle, kanskje enda mer for dem som bor på offentlige institusjoner, herunder i fengsel. Da pandemien traff, var kriminalomsorgen nødt til å kaste seg rundt og finne smittevernvennlige løsninger i fengslene, men samtidig ivareta de innsattes psykiske og fysiske helse. I den forbindelse ble det vedtatt midlertidige koronaregler om straffegjennomføring. Det er viktig at vi er nøye på at vi ikke er så adaptive at vi lar midlertidige koronatilpasninger gli over til å bli normalen, og det er derfor viktig for Venstre å understreke at disse reglene ikke er varige. Jeg viser også til merknaden vår.

Dessverre er ikke pandemien over, og behovet for å videreføre enkelte tiltak er til stede. Koronatiltakene vi lenge har levd med, har derfor for de fleste av oss blitt opplevd som veldig inngripende. Desto mer inngripende må det føles for dem som sitter inne og allerede er fratatt friheten til å bevege seg fritt. Det er derfor helt avgjørende at de tiltakene vi nå viderefører, kun benyttes når det er absolutt nødvendig, og at de – slik komiteens tilråding også sier – skal ses i sammenheng med den enkelte innsattes situasjon.

Tiltakene må være forholdsmessige, og det må tas særlig hensyn til innsatte med barn eller de som er i en særlig sårbar situasjon. For å sikre denne forholdsmessigheten er det viktig at kriminalomsorgens beslutninger bygger på brede og eksterne helsefaglige vurderinger. Det er en forutsetning at vi da viderefører koronabestemmelsene. Kriminalomsorgen må, som også en rekke av høringsinstansene har understreket, hele tiden vurdere tiltakene opp mot de helsemessige effektene reglene har for de innsatte i fengslene.

Inngripende og isolerende tiltak påvirker alles helse. Det påvirker oss negativt, og det fører til at vi kan føle på en større avstand til hverandre og til samfunnet. Sånn er det også for de innsatte i fengslene. Derfor er det helt avgjørende at vi tar deres rettigheter og helse på alvor.

Statsråd Emilie Mehl [10:33:14]: Jeg vil igjen takke komiteen for samarbeidet og for at komiteen har snudd seg raskt rundt og bidratt til at vi kan få behandlet denne saken.

Fengsel innebærer at mange mennesker bor under samme tak, med begrensede muligheter til å trekke seg tilbake. Utbruddet av covid-19 har hatt betydelige konsekvenser for kriminalomsorgen. Innledningsvis under pandemien la etaten stor vekt på å hindre smitte i fengslene og på å redusere antall innsatte for å sikre forsvarlige forhold for dem som fortsatt måtte være der.

Gjennom perioden med covid-19 er det gitt midlertidige regler om straffegjennomføring i flere runder – først en forskrift i medhold av koronaloven, deretter ved lover vedtatt av Stortinget i mai og desember 2020 og i juni 2021. Det siste lovvedtaket, fra juni 2021, var tidsbegrenset til 1. desember i år og gjaldt både covid-19 og eventuelle utbrudd av andre sykdommer som ligner og smitter lett.

Behovet for å benytte de hjemlene som har ligget i disse særskiltene reglene, har variert. Tidligere i høst gikk det meste som normalt i kriminalomsorgen, men nå har situasjonen endret seg, og covid-19 gjør seg som kjent mer gjeldende igjen.

Når det iverksettes begrensninger i muligheten for fengselsbesøk, permisjon eller frigang eller utelukkelse fra fellesskapet med andre innsatte etter disse reglene, innebærer det en belastning for både innsatte og pårørende. Samtidig mener Kriminalomsorgsdirektoratet at disse reglene har vært nødvendige for å klare å håndtere pandemien forsvarlig og innenfor sikre, rettslige rammer.

Jeg tror vi alle er enige om at det beste hadde vært om vi kunne klare oss uten disse reglene, men i dagens situasjon, med mye smitte av covid-19 og fortsatt usikkerhet om hvordan det vil utvikle seg videre, mener jeg at vi bør ha sånne regler også en stund framover. Med noen justeringer har vi derfor foreslått regler tilsvarende straffegjennomføringsloven kapittel 3 A for tiden fram til 1. juli 2022.

I arbeidet med saken har jeg vært opptatt av at vi går grundig inn i dette og legger vekt på at tiltakene skal være så lite inngripende som mulig. Derfor har vi sett til høringen, og etter innspill under høringen er forslaget om bestemmelsen om besøk i fengsel snevret noe inn, ved at bemanningsmessige utfordringer ikke lenger skal gi grunnlag for å nekte besøk etter disse reglene. Det er også uttalt i proposisjonen at den økte tilgangen på testing bør få betydning for vurderingen av om kriminalomsorgen skal nekte besøk på grunn av fare for smitte fra den besøkende. I tilknytning til bestemmelsen om utelukkelse fra fellesskapet er det bl.a. uttalt at kriminalomsorgen skal tilrettelegge for bruk av selvtesting.

Maria Aasen-Svensrud (A) [10:36:41]: Som representanten fra SV og andre her har redegjort for på en god måte, har regjeringen lagt fram et forslag som i større grad tar hensyn til det menneskerettslige rundt soningsforholdene til den enkelte innsatte. Dette er klokt, og det følger godt opp bl.a. Sivilombudsmannens kritikk i høringsrundene som har vært tidligere.

Så ønsker jeg også å peke på at vi allerede nå ser at smittevernsituasjonen ved en del av landets fengsler begynner å bli krevende. Vi får tilbakemeldinger fra tillitsvalgte som peker på at presset nå øker, og at det er vanskelig å sørge for at smitten ikke sprer seg i en rekke av våre fengsler.

Derfor er det viktig å huske at når vi nå sier at bemanningsmessige forhold ikke danner grunnlag for å nekte besøk, og vi utvider muligheten for kontakt med familie – noe som absolutt er vel og bra – har dette en effekt på bemanningssituasjonen og hverdagene i fengslet. Det vil utfordre situasjonen ytterligere. Dette kan føre til at andre regler i lovverket som vi nå vedtar, kommer til å bli brukt hyppigere, som tidligløslatelse og andre mulige ordninger for å få ned belegget i fengslene. Tas belegget i fengslene ned, vet vi at da vil soningskøene i en kort periode øke på utsiden av fengslene. Dette er uheldig, og dette er noe Stortinget bør følge nøye med på og sørge for at vi finner gode løsninger for der det er mulig, og at man raskt kommer tilbake til en hensiktsmessig hverdag idet smittesituasjonen tillater det.