Stortinget - Møte onsdag den 8. desember 2021

Dato: 08.12.2021
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:00:54]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jonas Gahr Støre vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Tina Bru.

Tina Bru (H) []: Mange familier rundt om i Norge går nå inn i julen med en utrygghet de aldri har kjent på tidligere. Strømprisene er fortsatt rekordhøye, og for mange folk i helt vanlige hus og hjem kan dette bety en ekstraregning på flere tusen kroner i måneden denne vinteren. For andre, de som er ekstra sårbare og avhengig av bostøtte eller sosialhjelp, sier det seg selv at denne situasjonen er uutholdelig. Derfor fremmet Høyre allerede i oktober et forslag om å øke bostøtten og sosialhjelp for å hjelpe denne gruppen. Stortinget stilte seg bak dette, og regjeringen har fulgt opp. Det er bra. Men siden da har situasjonen forverret seg. Vinteren ser ut til å bli enda tøffere for enda flere.

Regjeringen har sagt at de jobber med nye tiltak, likevel presenterer de i dag ingenting nytt. Unntatt for de 100 000 som kvalifiserer for bostøtte, og et lån til studenter på 3 000 kr, mangler det fortsatt løsninger for alle andre som nå sliter med strømregningene, f.eks. de aller fleste barnefamilier, pensjonister og enslige med vanlige inntekter, som ikke tåler denne sjokkregningen. Derfor foreslo Høyre en løsning forrige uke som vil treffe de fleste, men likevel være målrettet mot dem som trenger det mest.

Regjeringen har nå brukt en og en halv måned på å jobbe med løsninger. Løsningen er fortsatt mer bostøtte, men for alle andre er det fortsatt i det blå, så mitt spørsmål er: Hva slags trygghet kan statsministeren her i dag gi disse familiene nå før jul?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg deler representantens engasjement i denne situasjonen. Det er sterkt å høre historier fra familier, barnefamilier, pensjonister og studenter som opplever de høye strømprisene som rett og slett inngripende i livet sitt – de bekymrer seg, de kan sitte på kalde rom. Det gjør sterkt inntrykk. Derfor har regjeringen også vært opptatt av dette fra den overtok.

Vi gikk inn med vårt tilleggsnummer og økte kuttet i elavgiften, i tillegg til det regjeringen til representanten Bru la fram. Det betyr at det blir en henimot 50 pst. reduksjon i elavgiften i januar, februar og mars. Vi økte bostøtten – en bredt anlagt enighet her i Stortinget og skjermet opp mot sosialstøtten – og vi har i vårt tilleggsnummer også økt Enovas utbetalinger til å støtte husholdningene.

Så har vi jobbet med å finne gode løsninger som nå kan virkelig treffe i en ekstraordinær situasjon. Derfor har vi i dag lagt fram to ordninger som vi kjenner, som det går greit å sette i gang raskt – før jul, om Stortinget vil. Det er igjen en økning i bostøtten, som skal treffe dem som er mest rammet. Det er også en lån- og stipendordning som gir avlastning for studentene, som i tillegg opplever at de mister jobber på grunn av koronasituasjonen. Vi skal også ha en dialog med strømselskapene for å se på mulighetene for utsettelse av betaling.

Men: En bred løsning er ikke i det blå, den kommer om veldig kort tid. Den er ment å treffe husholdningene, oppfølgingen av Stortingets vedtak, dem som sliter. Vi skal ha en bred løsning som sørger for at staten, som tar ekstraordinære inntekter i denne strømkrisen, gir tilbake penger til husholdningene, som har ekstraordinære utfordringer, men den ordningen må være solid. Vi har altså ikke på 25 år hatt denne situasjonen, derfor må vi utarbeide en ordning som kan virke og virke raskt, og komme i gang i desember/januar. I løpet av timer eller en dag eller to er denne ordningen på plass. Den kommer til å treffe bredt, den kommer til å treffe husholdningene, og den kommer til å hjelpe husholdningene.

Tina Bru (H) []: Det er fint å høre at regjeringen igjen sender signaler om at ordninger er rett rundt hjørnet, men det har vi hørt ganske lenge, så vi får vel bare fortsette å vente i spenning.

Jeg håper også at dette er en ordning som vil treffe flere enn bare bostøttemottakere, f.eks., for det er flere som trenger hjelp nå, og det hadde vært fint om statsministeren kunne si noe om størrelsen på en sånn type ordning. For eksempel koster den løsningen man legger frem i dag, 600 mill. kr, men når staten og kommuner rundt omkring i landet tjener et tosifret antall milliarder på de høye strømregningene, penger fra helt vanlige husholdninger, synes da statsministeren at det er riktig og rettferdig at staten bare skal bruke en brøkdel av det på å kompensere de samme husholdningene? Eller kommer det nå en kraftig pakke, med store beløp, som hjelper dem som trenger det?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Nei, det er ikke rimelig at staten ikke skal kompensere det. Det er en ekstraordinær situasjon. Vi har ikke hatt en slik situasjon på de 25 årene vi har hatt det nordiske kraftmarkedet, og staten får høye inntekter. Derfor vil det være en kraftfull satsing, og det vil handle om milliarder. Men den skal treffe, og på samme måte som under koronakrisen, hvor vi trengte å lage ordninger – det tror jeg regjeringen til representanten Bru erfarte – er dette kompensasjonsordninger som man ikke har i utgangspunktet, så hvilken kanal skal man bruke. Vi er nesten i mål på det. Det vil handle om å komme inn i strømregningene til folk, til husholdningene, og legge inn en god kompensasjon som gjør at over et visst nivå, når vi har høye strømpriser, blir du kompensert. Men jeg vil at det skal treffe, og det skal være solid og etterrettelig. Da bruker vi de timene som trengs på å snakke med de delene av apparatet som skal levere dette, som skal få ansvaret for å gjøre det, og det er nær forestående. Da er det de kjente ordningene vi kjenner: bostøtte, studenter får hjelp – og en kraftfull pakke, som er rett rundt hjørnet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Tina Bru.

Tina Bru (H) []: Da antar jeg at det kommer en ny pakke, og jeg har veldig stor forståelse for at det kan være vanskelig å finne nye ordninger. Vi, da vi satt i regjering, hadde også god erfaring med det. Vi måtte lage ordninger i løpet av bare noen dager for å løse utfordringer rundt pandemien. Derfor synes jeg det er litt rart, for regjeringen har hatt så lang tid på seg. Dette er jo ikke en situasjon som oppsto denne uken, man har jo visst om dette ganske lenge. Jeg synes det er litt merkelig at ikke dette har vært tema i f.eks. budsjettforhandlingene med SV i Stortinget, for vi vet det trengs penger. Når statsministeren nå sier at det kommer til å være en pakke på milliarder, er spørsmålet hvordan dette skal finansieres, for jeg antar at man må ha penger fra et sted for å få det til. Så jeg lurer på: Er statsministeren åpen for rett og slett å omprioritere på eget budsjett? Vil man f.eks. omprioritere det flate kuttet i elavgiften som ikke treffer godt nok nå, til en kraftfull pakke? Vil man prioritere å bruke utbyttet fra Statkraft for å treffe dem som har betalt for det høye utbyttet Statkraft nå har, eller skal man bruke mer oljepenger for å få dette til?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg kommer tilbake til dette. Poenget er at staten og kommunene får store inntekter av disse høye prisene. Det er da et slags bytteforhold vi må se på i forhold til husholdninger som betaler for veldig høye strømpriser. Det er som sagt ekstraordinært. Vi kunne sett for oss at vi hadde hatt denne situasjonen for fem år siden, sju år siden, tolv år siden, og så tar vi i bruk den ordningen vi har. Nei, vi har denne ekstraordinære situasjonen nå. Da må vi lage et ekstraordinært tiltak for en ekstraordinær situasjon.

Men denne regjeringen ser vanlige folk. Den ser at vanlige folk som er utenfor bostøtteordninger, som er utenfor studentordninger, nå treffes så hardt at det blir en stor bekymring i hverdagen deres. Dem skal vi nå, og vi skal nå dem på en måte som er troverdig, og som avhjelper. Det hadde vært fint om vi kunne lagt fram dette på tirsdag, eller på onsdag. Vi skal legge det fram om veldig kort tid, kvalitetssikret, slik at vi er trygge på at det treffer godt.

Presidenten: Tina Bru – til oppfølgingsspørsmål.

Tina Bru (H) []: Jeg tror nok – gitt den utryggheten folk føler nå – at det er en litt fattig trøst å høre at ordningen er rett rundt hjørnet. I det minste tror jeg at folk skulle like å høre litt om hvordan det faktisk vil innrettes, for det er ulike måter å gjøre dette på. Det kan f.eks. dreie seg om å gi rabatt på en strømregning. Det kan også være slik at regjeringen jobber med en løsning man ikke kommer til å dra nytte av før man får skatteavregningen i juni. I så fall vil det ikke være nok nå, for man trenger kanskje pengene nå. Man trenger i det minste trygghet for at pengene kommer snart, og hvor stort beløpet er. Igjen må jeg nesten spørre: Kan statsministeren dele litt fra det arbeidet man nå gjør i regjering, hva slags konkrete løsninger de faktisk ser på, om den løsningen vil bety at folk kan forvente penger raskt, eller i det minste få trygghet for når pengene kommer og på hva slags måte de kommer?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg kan bekrefte at dette kommer raskt. Det vil være penger som kommer i forbindelse med strømregningen man betaler – ikke via skatten.

Slike ordninger har ofte det ved seg at de skal være målrettede. Nå skal de være bredt anlagt, for alle husholdninger treffes av dette. Det kan ofte være med slike ordninger at noen som kanskje ikke var ment å være innenfor, kommer innenfor, og at det var noen man ville ha innenfor, som kommer utenfor. Derfor må vi jobbe med å gjøre dette etter min mening bredt, for det treffer alle husholdninger. Det som er instrumentet for vanlige folk i dag, er at de betaler strømregninger til nettselskapet og strømselskapet sitt, og det er en god kanal å gå inn og gjøre dette via. Så jeg bekrefter: Dette er ikke noe man skal vente på til juni. Bostøtten og disse utbetalingene, hvis Stortinget og regjeringen får til et godt samarbeid, kan være ute før jul – og disse pengene bør kunne være ute rett over nyttår. Det er målet, og jeg tror en slik ordning kan komme på plass. Vi er altså i sluttfasen med å kunne utarbeide den, og da vil det være en kraftfull pakke som treffer husholdningene og gjør hverdagen litt mindre vanskelig for vanlige folk.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er bra at det viser seg at det går an å få penger ut til en del av dem som trenger det mest, allerede før jul. Det er vi glad for, det er i tråd med det som SV sterkt har ønsket. Jeg ønsker å stille et spørsmål knyttet til det. For det første: Vurderer regjeringen også andre målrettede ordninger? Studentene er nevnt. Det er klart at vi er bekymret for de mange som har dårlig råd, men som ligger like over bostøttenivå. SV fremmet tidligere i høst et forslag om å lage en målrettet ordning også for dem, som ble nedstemt i Stortinget. Vurderer regjeringen det? Og i den forbindelse: Er statsministeren sikker på at den summen regjeringen nå legger opp til, 1 500 kr i måneden, er tilstrekkelig for å møte de strømutgiftene bostøttemottakerne har?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg vil si at dette må legges til det som ble gitt på bostøtte tidligere i høst. Dette er også, som kommunalministeren sa i dag, en støtte som nå er varslet i måneder framover, så vi mener det vil være treffsikkert. De som mottar bostøtte, er også ofte strømkunder, så den ordningen jeg nå skisserer, som vi kommer med når det gjelder strømregningen, vil også gjelde dem.

Når det gjelder studenter, kan studenter som har strømregningen inkludert i husleieavtalen, være beskyttet hvis det er en fastavtale, men ellers er det mange studenter på hybler og i leiligheter som betaler høye strømregninger. De vil nå få støtte gjennom lån og stipend, økning på stipenddelen, og de vil få nyte godt av den ordningen vi nå skisserer.

Så får vi se på helheten i det sammen. Vi må følge denne situasjonen løpende, men jeg er opptatt av at den ordningen vi kommer med nå, skal være kraftfull, tydelig, hjelpe vanlige folk, bety noe for de regningene de skal betale, og lette den situasjonen som nå har oppstått.

Presidenten: Sofie Marhaug – til oppfølgingsspørsmål.

Sofie Marhaug (R) []: 11 mrd. kr er anslaget til Energi Norge på hvor mye staten får i økt utbytte, grunnrenteskatt og moms som følge av de skyhøye strømprisene. I dag får vi vite at regjeringen bruker usle 500 mill. kr på å øke bostøtten og sosialhjelpen for å hjelpe folk med å betale strømregningene. Samtidig er det en haug med folk med vanlig og lav inntekt som ikke får noe. Derfor lurer jeg på om statsministeren kan garantere at den pakken som kommer, treffer alle som trenger hjelp med strømregningen, og at den kommer før jul. Jeg lurer også på om den vil være på størrelse med de økte inntektene staten får fordi den melker norske husholdninger i en tid med skyhøye strømpriser.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er slik at statens inntekter fra strøm går opp og ned over årene. I 2020, da det var lave strømpriser, hadde staten lave inntekter. Nå er de veldig høye. Nå er de ekstraordinært høye, og derfor vil regjeringen gjøre det den gjør.

Ja – det må jeg må få lov til å si – den kommer til å treffe en haug med folk. Vi mener at den bør treffe alle som er strømkunder i dag, fordi alle er berørt. Da vil det være et mål i tillegg til de ordningene jeg nå har skissert, og det er igjen å si at kostnadene for bostøtten og studentene, som er på flere hundre millioner kroner, er én del av dette, men den satsingen vi nå snakker om, er en milliardsatsing, altså flere milliarder kroner. Det er ikke øre for øre i forhold til inntektene til staten, de kommer til å gå opp og ned, men det skal være en kraftfull pakke som treffer inn i hverdagen til strømkundene, slik at vi hjelper dem som er hardest rammet – det har Stortinget vedtatt – men vi ønsker også å hjelpe bredere enn det.

Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) []: No går jo statsministeren veldig langt i å seie at ei løysing er like rundt hjørnet. Då er det freistande å seie at det har teke lovleg lang tid, men det ville eigentleg vore ein urettferdig kritikk, for regjeringa har allereie kome med ein del ulike ordningar som har kosta frykteleg mykje pengar. Ein har allereie brukt 3 mrd. kr på eit ufokusert, flatt kutt på elavgifta, som knapt nokon vil merke. Så har ein henta ut 2,3 mrd. kr i utbyte frå Statkraft og ikkje brukt det på dette i det heile, men på heilt andre ting, nemleg å starte nye, dyre universelle velferdsordningar. Hadde ein heller brukt dei pengane på å gje støtte til alle hushald som tener under 1,2 mill. kr, kunne kvar av dei fått 4 500 kr. Det ville ein merka.

Men vi får ta med oss det positive her, og det er at ein går langt i å seie at ei ordning er på veg, og at ho, så vidt eg skjønar statsministeren, skal treffe breie lag som faktisk har utfordringar med å betale, ikkje minst dei mange som no får permitteringsvarsel i ei tøff tid før jul. Så spørsmålet er enkelt: Kan statsministeren no garantere at folk får tilbake den tryggheita dei no treng, før jul?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Folk får trygghet før jul. Håpet er at de som mottar bostøtte, kan få penger før jul. Hvordan det er med studentene og utbetalinger – nå sitter høyere forsknings- og utdanningsministeren her: Det kommer også raskt. Tryggheten før jul med tanke på den ordningen jeg skisserer, kommer. Da har man trygghet for hva som ligger foran.

Men jeg har lyst til å si én ting: Vi har også laget et statsbudsjett for vanlige folk, som gjør at folk får mer igjen på skatten hvis man har vanlige og lavere inntekter – i motsetning til slik det var med den regjeringen som representanten Rotevatn satt i. Folk kommer til å erfare at en del viktige velferdstjenester, bl.a. knyttet til barnehage og SFO, blir rimeligere. Så det er også en del av totaløkonomien til folk: et budsjett som er innrettet for å avhjelpe det – i tillegg til de ordningene vi har laget gjennom høsten. Lavere elavgift i januar, februar og mars og to ganger grep knyttet til bostøtten – alle disse tingene må ses i sammenheng. Og så kommer det altså en bred ordning som nå utarbeides for første gang, som skal treffe strømkundene på en måte som avlaster denne ekstraordinært vanskelige situasjonen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Landet står midt i en strømkrise og en koronakrise. Vi står med en totalt handlingslammet regjering – i en krise som får store konsekvenser for både husholdninger og næringsliv. Toppen på kransekaka var da vi så at olje- og energiministeren reiste til USA for å snakke om havvind midt oppe i den situasjonen vi står i. Det var så umusikalsk at det var vanskelig å forstå at det går an.

Jeg er glad for at olje- og energiministeren er kommet tilbake, men dette er en situasjon man har hatt hele høsten på å løse. Man la fram et tillegg til statsbudsjettet med noen få øre i avgiftsreduksjoner, som ikke løser krisen. Man satt i forhandlinger i ukevis med Sosialistisk Venstreparti og kom ut med null og niks for å løse krisen.

Fremskrittspartiet har prøvd i hele høst å få denne salen med på å vedta tiltak. Vi har foreslått å fjerne moms og elavgift for inneværende år og neste år, men vi ble nedstemt. Vi har foreslått å utbetale 4 000 kr til alle husholdninger, nettopp for å slippe byråkratiet som gjør at det tar tid å betale ut penger, men vi ble nedstemt. Poenget vårt var å få pengene ut før jul. Vi har foreslått å hastebehandle forslag om å ta kontroll med utenlandskablene, men har blitt nedstemt. Nå har vi enda et forslag til løsning: Konsesjonene til Statnett for de nye utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia har en § 12:

«Olje- og energidepartementet forbeholder seg retten til å endre vilkårene i konsesjonen i konsesjonsperioden dersom allmenne hensyn gjør dette nødvendig.»

Vil regjeringen komme seg ut av handlingslammelsen og ta kontroll med eksporten av strøm, som vi har muligheten til å gjøre, og sikre at norske strømkunder ikke skal betale prisen for en feilslått og totalt uansvarlig klimapolitikk i Europa?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg merker meg at alle Fremskrittspartiets forslag er stemt ned. Det skjer jo her i denne sal, så det vil jeg ikke kommentere ytterligere, jeg vil bare gjenta at det er feil, det bildet representanten gir av at vi har vært passive opp mot en strømkrise. Vi gikk altså inn med økt bostøtte, en av de første tingene var ekstraordinær utbetaling til bostøttemottakere. Vi kutter i elavgiften i januar, februar og mars, samlet – det er en reduksjon på 50 pst. Så foreslår vi økt bostøtte i desember og gjennom vinteren for å hjelpe dem som trenger det mest. Vi gir 100 mill. kr mer til kommunene for å legge til rette for økt sosialhjelp. Vi gir 3 000 kr ekstra i lån og stipend til studenter med strømutgifter. Vi kaller inn kraftselskapene for å se på mulig utsettelse av betaling, altså å fordele regninger utover året, og det kommer en ny kraftfull pakke til husholdningene. Så la meg bare sette det veldig tydelig på plass.

Norges energiutveksling med landene rundt oss har tjent oss vel. Det har gitt oss sikkerhet – at vi i tider hvor vi har hatt tørre år og lav dekning i magasinene, har kunnet ha utveksling. Det er et avansert system som kan gi oss muligheter til å importere kraft om natten og eksportere om dagen. Dette er et system Norge er koblet til, og som har tjent oss veldig godt.

Nå er det en ekstraordinær situasjon som jo ikke handler om at vi har mangel på strøm, men at det er en prissituasjon som rammer hele Europa knyttet til et stort energiskifte som skjer i Europa. Det er ikke noe Norge kan hoppe av, og det bør ikke Norge hoppe av. Denne oppkoblingen gir oss trygghet – det at vi har koblinger til Sverige, Russland, Danmark og europeiske land. Det er en trygghet for Norge. Men når den ekstraordinære situasjonen oppstår, setter vi også inn ekstraordinære tiltak som skal avhjelpe strømkundene på en måte som gjør at de kommer gjennom en tung vinter, og ikke får så høye utgifter at det virkelig går på helsa og økonomien løs.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Mange analytikere sier at dette er en krise som kan vedvare i mange år, og jeg merker meg at man ikke har tenkt å ta kontroll over kablene. Men for mange er denne strømkrisen dramatisk. Jeg får e-poster fra fortvilte mennesker som sitter hjemme i 12–14 grader. De sitter med pledd, de putter dyner og ulltepper i vinduene for å holde kulden ute. Studenter sitter på hjemmeeksamen med boblejakke og tjukke gensere. Linda har ikke råd til å feire jul, bake kake – hun har skrudd av kjøleskap og fryser. Det er fortvilte mødre som er redde for at de ikke har råd til å betale julegaver og kjøpe inn julemat til familien. Strømprisene smadrer økonomien til mange familier og enslige i Norge. Regjeringen har nå hatt hele høsten på seg, og det vi så langt har fått ut, er altså økt bostøtte – som går til under 100 000 av landets 2,5 millioner husstander – og lån og stipend til studenter.

Vil statsministeren si unnskyld til alle dem som nå fryser og er fortvilte fordi regjeringen ikke har kommet med noe hjelp denne høsten?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg vil si til dem – og jeg får de samme mailene, kanskje noen av de samme som representanten Listhaug og mange andre – at situasjonen gjør dypt inntrykk på meg og på regjeringen. Den opptar oss, og vi jobber altså med å finne den ordningen som kan treffe strømkunder bredt. Derfor kan jeg bare gjenta: Det kommer en ordning som skal komme strømkundene til unnsetning; den ekstraordinære situasjonen som nå har oppstått med disse prisene, som gir staten inntekter, gjør det mulig å gi et håndslag tilbake igjen til strømkundene. Det vil avlaste situasjonen; det vil ikke løse den 100 pst. for alle, men det vil gi et vesentlig håndslag til familier.

Jeg vil ikke snakke ned bostøtten, som er viktig for spesielt utsatte grupper, heller ikke snakke ned støtten til studentene, men de er strømkunder, og de kommer i tillegg til å få dette håndslaget, som skal være virkningsfullt og gi dem trygghet inn mot jul og utbetalinger rett over nyttår.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Sylvi Listhaug.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det er ikke bare husholdningene dette er dramatisk for. Næringsdrivende er også knallhardt rammet. Riis Gartneri på Kjeller produserer 1 million blomsterpotter per år. De har snart vært gjennom to år med korona, mangel på arbeidskraft, og nå får de en strømpriskrise på toppen av dette. Tove skriver til meg at hun er uvel av bekymringene. Energikostnadene hennes kan øke med 2 mill. kr; hun har budsjettert med 900 000 kr. Og som om ikke dette er nok, sender også Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen en ekstraregning til Tove og andre gartnerier: 270 000 kr utgjør det for henne årlig i CO2-avgift. Dette er en næring som er helt avhengig av CO2 for å få vekst og økte avlinger.

Hvorfor slår regjeringen beina under en næring på denne måten, og vil regjeringen komme med tiltak rettet mot næringer som er hardt rammet av strømkrisen også?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det har over tid vært en fordel for norsk næringsliv og industri at vi gjennomgående har hatt lavere energipriser enn landene rundt oss. Vi har en sikker tilgang på fornybar kraft, vi har en kraftsituasjon som gjør det mulig for næringslivet vårt både å ekspandere og å gjøre det med lave utslipp. Vi vil tilbake dit. En viktig del av den krisen vi er i nå, må jo også være å se på hvordan vi kan øke produksjonen av fornybar kraft i Norge. Det har vi muligheten til. Det går ikke an å følge oppskriften til representanten Listhaug, som ikke vil ha vind fra land, ikke vil ha vind fra hav. Da går ikke dette opp. Vi må ha en politikk som skaffer oss mer kraft i ordnede former fra land, og en storstilt satsing på havvind. Vi må også se på hvordan vi kan utnytte mer av vannkraften vår. Da kan vi over tid trygge vårt næringsliv, slik at de er sikre på å ha tilgang på fornybar kraft. Dette er en krise som treffer Europa nå. Vi har tiltak vi må ta nå, vi ønsker en energikommisjon som ser gjennom dette fullt og helt, slik at vi kan skaffe mer fornybar kraft i årene som kommer.

Presidenten: Sylvi Listhaug – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Fremskrittspartiet er imot vindkraft på land fordi det raserer norsk natur, med mindre innbyggerne i flertall i folkeavstemning sier ja til det. Fremskrittspartiet har også fremmet forslag om å bygge ut mer vannkraft, ikke minst for å se på vernede vassdrag og hvordan de kan utnyttes.

Fremskrittspartiet brukte de første ukene vi var i regjering, på å fjerne arveavgiften, eller «skatten på død». Arbeiderpartiet og Senterpartiet har brukt tiden sin på å øke drivstoffavgiftene – bensin og diesel er skyhøyt priset allerede – øke bilavgiftene, øke egenandelene til syke mennesker med 600 mill. kr. Dette kommer på toppen av rekordhøye strømpriser som regjeringen ikke håndterer, økte matvarepriser og den økende renten vi har i landet. Økonomien til folk flest angripes fra alle hold, og statskassen fylles opp: 30 mrd. kr bare på strøm. Var det dette Arbeiderpartiet og Senterpartiet mente i valgkampen – vanlige folk sin tur til å betale rekordhøye skatter og avgifter inn i statskassen?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg har en helt annen lesning av situasjonen for vanlige folk. To av tre får altså lik eller lavere skatt og lavere avgifter sammenlignet med den tiden representanten Listhaug satt i regjering. Det kommer økte bevilgninger til sykehusene, det kommer økte bevilgninger til kommunene, som trygger velferden til folk nær der de bor. Vi stopper privatiseringen i helsevesenet som gjør at du må ha god økonomi for å sikre deg trygg helsehjelp. Nå får de med lavere og midlere inntekter skattekuttene. Vi som ligger over, må betale noe mer. Det er rettferdig. Det gjør Norge mer produktivt, mer deltakende, gir muligheter til flere til å kunne leve et liv hvor de også kontroller egen økonomi.

Når vi er så opptatt av å ha et ordentlig tiltak på strøm, er det for å følge opp vedtaket her i Stortinget i forrige uke. Vi skal treffe dem som rammes hardest, men det er mange; det er husholdninger rundt omkring i Norge som nå har høye strømutgifter. Dem skal vi nå med en god ordning. Det er en annen oppskrift enn Fremskrittspartiets – det kan jeg underskrive på – men den skal være treffsikker, og den kommer, og den kommer til å gi folk trygghet.

Presidenten: Roy Steffensen – til oppfølgingsspørsmål.

Roy Steffensen (FrP) []: Representanten Listhaug nevnte USA-turen til olje- og energiministeren. Jeg har tenkt å følge det sporet litt, for næringsministeren reiste også til USA. Det er altså i en situasjon der vi har rekordhøye strømpriser og folk er bekymret for om de klarer å betale regningene sine. Samtidig som næringslivet og spesielt serveringsbransjen opplever et ras av kanselleringer, velger både olje- og energiministeren og næringsministeren å reise til USA istedenfor å bedrive krisehåndtering her hjemme.

Den nye regjeringen har vaklet i håndteringen av disse krisene fra dag én. Jeg er derfor nødt til å spørre: Var reisene til USA noe som statsministeren ba statsrådene om å gjennomføre, eller var det at reisene ble avbrutt, noe statsministeren ba dem om å gjøre? Eller er dette noe de har funnet på helt selv? Uansett vil jeg veldig gjerne ha en vurdering fra statsministeren av om det var klokt av statsrådene å reise til USA mens de istedenfor burde vært her og drevet krisehåndtering.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Ja, jeg ba dem dra. Jeg ville gjort det igjen. De er ute og representerer Norge, fremmer våre handelsinteresser, våre langsiktige politiske interesser og handelsinteresser når det gjelder å sikre landet både inntekter, arbeidsplasser og velferd.

Ja, jeg ba dem komme tilbake da vi så konsekvensene av omikronvarianten og behovet for innstramninger som rammet deler av næringslivet. Olje- og energiministeren kom også tilbake grunnet smittesituasjonen, som gjorde at det var nødvendig å ha politisk ledelse tilbake i Olje- og energidepartementet. Men det er ikke sånn at når en statsråd er på reise, så gjøres ikke statsrådens arbeid. Telefonen virker, departementene virker, regjeringen virker, og vi har arbeidet på høyt gir med ordningen som nå kommer når det gjelder strøm, med olje- og energiministeren i spissen. Det er det hun som har frontet og utarbeidet, med støtte fra regjeringens medlemmer.

Hvis vi skal si at vi skal ha alle mann hjemme når det er vanskelige situasjoner, tror jeg ikke vi ivaretar norske interesser, med et så utadvendt land som vi er. Vi kan fullt og helt klare å håndtere det på denne måten.

Presidenten: Roy Steffensen – til oppfølgingsspørsmål.

Roy Steffensen (FrP) []: På tross av at telefonene virker, har de i hvert fall valgt å komme tilbake. Det er jo bra.

Fra NTB kan vi lese at næringsministeren skal møte partene i arbeidslivet for å drøfte nye tiltak for dem som blir rammet av det statsministeren lanserte på pressekonferansen i går. I november i fjor sa Støre:

«Men det forbauser meg at regjeringen ikke har forberedt et klarere opplegg når de går ut med nye innstramminger ...»

Omtrent samtidig sa nåværende finansminister Slagsvold Vedum:

«Vi trenger en kriseplan, ikke klattvise krisepakker.»

Nå ser det ut som at heller ikke regjeringen Støre har forberedt et klarere opplegg, og at også de jobber med klattvise krisepakker framfor en kriseplan. Fremskrittspartiet forventer at noe av dette som nå drøftes i disse klattvise krisepakkene, er tiltak som ikke stenger næringslivet ned, men heller bidrar til å holde hjulene i gang. Vi må gjøre alt som står i vår makt for å unngå konkurser og oppsigelser, og Fremskrittspartiet håper at vi kan få avklart om lønnsstøtteordning er noe som nå er på bordet.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg har en helt annen opplevelse av det som har vært utspillet vårt nå. Vi har truffet inngripende tiltak for å få ned smitten. Vi har ikke stengt ned. Det er behørig lagt vekt på at det ikke er nedstenging, men det er kontaktreduserende tiltak. Så det er fortsatt mulig å ha aktiviteter gjennom hele økonomien.

Vi var opptatt av at når man kommer med slike tiltak, må det være kompenserende tiltak for folk og for næringsliv. Jeg har respekt for at den tidligere finansministeren trengte tid for å utarbeide en kompensasjonsordning for næringslivet. Kritikken vår i fjor høst var at man hadde ulike kompensasjonsordninger, og da behovet meldte seg igjen, hadde man ikke en opp og stå. Vi bruker den som ble avviklet i høst, og setter den i kraft med en gang, i november og desember. Nå vet vi at det er en ordning der, man kjenner den – noen justeringer i satsene, og så er den der.

Vi har reaktivert ordningen for kulturlivet. Vi har reaktivert og styrket støtten som går gjennom kommunene. Og næringsministeren kommer til å ha samtaler med partene om innretningen av det. Hvorvidt lønnstilskudd kan bli et element som kan gå inn i ordningene, får vi ha dialog med partene om. Men det er ordninger på plass som skal beskytte både bedrifter og folk.

Presidenten: Lars Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: De eksplosive strømprisene bekymrer mange. Den 1. januar kommer regjeringen med en ny nettleieordning som vil kunne komme på toppen av de eksploderende strømprisene. Ordningen som er foreslått, vil for mange kunne bli en ekstrautgift og også et hinder for å satse på energieffektivisering og egenproduksjon av strøm. Ordningen skaper usikkerhet, og vi vet ikke akkurat hvordan den vil slå ut for de enkelte. Dette er noe som vi i SV mener man må vente med å innføre til man har en bedre oversikt over konsekvensene av det, og en bedre innretning på den ordningen. Spørsmålet mitt til statsministeren er om han vil sørge for å utsette den nye nettleieordningen og sørge for et bedre system, og ikke gi folk et nytt strømsjokk i januar.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Vi har ikke planer om å utsette den ordningen. Vi mener at det er en ordning som kan oppmuntre til å bruke strøm i løpet av døgnet på en måte som også kan virke for energiøkonomisering. Det er viktig at de tiltakene vi nå treffer, hvor vi avlaster folk for kostnaden, og det kommer som sagt en kraftfull pakke, fortsatt opprettholder folks vilje og evne til å bruke strøm i løpet av døgnet på en måte som tar fordel av de tidspunktene hvor prisene er lave. Vi har ikke vurdert å utsette det. Vi mener at det er en ordning som kan tre i kraft fra januar.

Presidenten: Sofie Marhaug – til oppfølgingsspørsmål.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg vender tilbake til denne brede pakken som kommer, for fra 1. januar kommer det også en egen pakke. Det kommer en økning i nettleien som det store strømselskapet Elvia sier vil være så stor at den vil nulle ut kuttene i elavgiften. Det kommer en rushtidsavgift på strøm, som spørreren før meg akkurat refererte, og kapasiteten på North Sea Link vil dobles. Slusene til det europeiske strømmarkedet vil åpnes.

Derfor lurer jeg på om statsministeren kan garantere at den brede pakken som kommer, ikke kommer til å bli ødelagt av den andre drittpakken som kommer til vanlige folk fra 1. januar – i form av rushtidsavgift på strøm, økt nettleie og økt eksport?

Presidenten: Presidenten vil foreslå at vi unngår ordet «dritt».

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Da skal ikke jeg gjenta det. Ordningen skal gjøre det mindre belastende og mer håndterlig å ha de høye strømregningene vi har nå. Den kommer til å gjøre det bedre for husholdningene å håndtere den situasjonen at vi i Norge stort sett fyrer husene våre med strøm, og at vanlige husholdninger skal få lettelser i den situasjonen som nå er med de høye strømutgiftene.

Det er vanskelig i dag å si hva konsekvensene er på prisene av den ene og den andre utenlandsforbindelsen. Det skal ikke bygges nye kabler i denne perioden; det har denne regjeringen bestemt. Vi skal ha offentlig kontroll over de kablene vi har til utlandet. Vi er bundet opp med landene rundt oss; det er klokt for Norge over tid. Så skal vi sørge for at strømkundene kommer ut av denne ekstraordinære situasjonen med et håndslag fra fellesskapet som gjør at det blir en bedre økonomi i hverdagen for dem.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Det var en tung kveld i går da det kom nye inngripende smitteverntiltak. Jeg synes regjeringen fikk en del pussig kritikk fra de borgerlige i går rundt dette med smittevern. Det bar for mye preg av spill og kritikk for kritikkens skyld og skygger også for det som vi mener det er grunn til å stille regjeringen noen kritiske spørsmål rundt, nemlig innretningen på de økonomiske støttetiltakene.

Nå gjeninnføres en kompensasjonsordning som det er veldig god grunn til å se kritisk på. Pandemien ble under forrige regjering en forskjellskrise fordi man førte en politikk som i altfor stor grad ga store summer til dem på toppen av det norske samfunnet, samtidig som det gikk bra for mange av dem, mens arbeidsfolk betalte prisen for krisen. Det som mange har påpekt, er at kompensasjonsordningen nettopp endte opp med å fordele for mye til de store og rike, i tillegg til at den har noen andre krevende sider, nemlig at den i praksis deler ut støtte til bedrifter som da innskrenker sin aktivitet. Det er derfor bl.a. LO har vært tydelig på at de helst ønsket seg en lønnsstøtteordning, en ordning som i stedet betaler for å holde folk i jobb. Nå er arbeidsløshetsspøkelset tilbake for mange, ikke minst hotell- og restaurantarbeiderne våre, som har hatt utrolig mange tøffe runder gjennom pandemien, og som nå igjen frykter for jobbene sine. Da er vårt spørsmål: Hvorfor ikke, som fagbevegelsen har bedt om, lønnsstøtte i stedet for kompensasjonsordning – eller i hvert fall i tillegg til kompensasjonsordning?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg er enig i at kompensasjonsordningene slik de var, fikk utslag som ikke var heldige. Jeg tror SV og Arbeiderpartiet var enige om at f.eks. det å stille krav om ikke å ha utbytte, høye bonuser, høye lønnsøkninger osv. burde inn i avtalen med dem som fikk støtte. Det ble nedstemt her i Stortinget.

Det vi har vært opptatt av nå, er å ha en ordning som raskt trer i kraft. I forrige uke hadde vi ikke sett for oss at vi skulle ha nasjonale inngripende tiltak. Det er omikronvarianten som har gitt oss et bilde som krever disse tiltakene nå – det er jo det som i henhold til Bjørn Guldvog er en gamechanger i denne situasjonen. Da var det riktig å ty til den ordningen som er der, som kommer raskt opp og står – den er kjent. Det gjøres endringer i det når det gjelder omsetningsfall osv., som skal treffe bedre i situasjonen vi er i i dag.

Så er jeg opptatt av de ordningene vi har, og som vi nå tar i bruk, f.eks. for kulturlivet. Kulturlivet er blant dem som blir mest rammet. Der har vi gjenopplivet den garantiordningen de har, som de kan få gjennom neste halvår – den skal vare fram til sommeren. Kulturlivet er opptatt av at man i tillegg bør se på et element som man kaller stimuleringsordninger, dvs. at man kan ha arrangementer – ikke med fullt publikum, men som det allikevel er mulig å gjennomføre. Dette er de typene innspill vi nå må ta, og statsrådene på de ulike områdene vil ha kontakt med sine ulike sektorer for å lytte på det, også i kontakt med de store organisasjonene – Virke, LO og NHO.

Så vil vi lytte til deres innspill til dette med lønnstilskudd. Det er heller ikke noe som vi bare kan innføre i en ordning over natten, så det må vi ha dialog om og se hvordan dette kan passe. Men jeg er helt enig med representanten Lysbakken i at nå som vi har tiltak – vi får jo håpe at dette er tiltak som ikke skal vare altfor lenge – er det viktig å unngå at folk blir permittert og mister jobben. Vi har for øvrig også besluttet å forlenge dagpengeregelverket ut januar, for å gi sikkerhet for arbeidsfolk i den situasjonen som nå har oppstått.

Audun Lysbakken (SV) []: Det siste er bra, både det og ordningene for frilansere var noe SV savnet i går kveld, men jeg oppfatter da at regjeringen har sagt fra om at begge deler skal videreføres. Det er bra. Jeg tror det er viktig at det sendes signal om at så lenge krisen varer, vil også nødvendige tiltak for dem bli videreført.

Det er bra om regjeringen går i dialog med partene, men jeg skulle ønske at regjeringen kunne kommet med en tydeligere positiv holdning til lønnsstøtte og lønnstilskudd nå, for det er mulig å rulle ut et system for det raskt. Det er ikke minst også et veldig sterkt ønske om det fra LO.

Kan statsministeren gi et signal om hvorvidt det er noe som vurderes eller har vært til vurdering i regjeringen, og som det går an å diskutere i forbindelse med at Stortinget må finne løsninger rundt kompensasjonsordningen?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg mener absolutt at det er noe vi kan diskutere, og jeg vet at mens vi møtes her nå, møter næringsministeren partene. Men mitt poeng er at da vi besluttet oss for tiltak som i sum er slik at de får betydning for en del næringsvirksomhet, var det viktig å få opp ordninger raskt. Da kunne vi ikke gå veien om noe som måtte utredes og vurderes, og som ikke var ferdig pakket. Men, som sagt, på de ulike områdene – enten det handler om kollektivtrafikk, kultur, reiseliv, uteliv, restaurantbransjen eller næringslivet for øvrig – har vi aktiv kontakt med partene for å lytte ut dem. Så får vi se om det på en rask måte er mulig å gjøre endringer som ivaretar noen av deres interesser.

Jeg opplever at det hos både LO og NHO er et ønske om å vri ordningene i retning av å bevare kompetanse. Dette er ikke en type krise hvor vi skal være redde for å låse inne kompetanse. Det er snarere en større fare for at man kan miste kompetanse ut av en næring som man håper å kunne få tilbake i full virksomhet på kort tid.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – Audun Lysbakken.

Audun Lysbakken (SV) []: Vi mener nok at det hadde vært mulig å rulle ut en lønnstilskuddsordning med en gang, men det er godt at regjeringen vil vurdere det. Når regjeringen først har kommet med et forslag om å gjeninnføre en variant av kompensasjonsordningen, er spørsmålet hvor de viktige sosiale kravene som SV og Arbeiderpartiet sammen etterlyste da vi var i opposisjon, er. Vi vet f.eks. at til tross for at høyreregjeringen igjen og igjen forsikret om at utbytteforbud var irrelevant, for det var ingen som kom til å ta ut utbytte, viste det seg at store summer ble tatt ut i utbytte – stikk i strid med det den forrige regjeringen sa. For oss – og dette tror jeg at jeg har veldig mange folk rundt omkring i landet med meg på, ikke minst alle dem som gjennom permitteringer og arbeidsløshet har betalt den høyeste prisen for krisen – er det utrolig viktig at Høyres feil i krisehåndteringen ikke kopieres.

Så hvorfor har regjeringen ikke i denne omgang kommet med et forslag om utbytteforbud i kompensasjonsordningen?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er fordi det er en ordning som er innført med tanke på tiltak som skal vare i fire uker. Det er altså de siste par ukene av dette året og de to neste, på nyåret. Men det er helt åpenbart et tema vi kommer til å komme tilbake til når vi kommer over nyttår, hvis det er på tale å forlenge ordningene og gjøre justeringer i dem. Da vil vi ta det opp og belyse det for fullt. Holdningene våre er de samme som de var da.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Vi er nå i en situasjon der Stortinget, i vannkraftlandet Norge, som altså buldrer av evig fornybar kraft, må bevilge krisestøtte for å hjelpe folk med strømregningene. I et land der produksjonskostnaden på strøm er fra 5 til 20 øre per kilowattime, betaler folk nå opp mot 5 kr per kilowattime. Årsaken bør ikke overraske: De andre partiene har bygd Norge stadig tettere inn i et europeisk strømmarked med langt høyere energipriser enn vi har hatt i Norge, og for hver nye utenlandskabel som bygges, smitter høyere europeiske strømpriser i stadig større grad over på norske strømpriser.

I oktober ble utenlandskabelen North Sea Link åpnet. Eksporten gjennom kabelen har gått for fullt samtidig som Norge har ekstrempriser og synkende fyllingsgrad i magasinene. Opp mot 40 pst. av norsk nettoeksport av strøm har gått gjennom North Sea Link fram til nå, og foreløpig går kabelen kun for halv kapasitet – til jul skal den gå for full kapasitet.

Rødt mener at strømmarkedet må reguleres. Kraft til å sikre lys og varme i hus og hjem og ikke minst i industrien er for viktig til at det kan være prisgitt et kommersielt marked. Det trengs politisk vilje til styring og regulering. Den viljen vet vi at historisk sett har vært i Arbeiderpartiet, men hittil har energiministeren avvist enhver tanke om regulering av strømeksporten ut av landet.

Er Støre av samme oppfatning? Er det utenkelig for Arbeiderpartiet å regulere strømeksporten så vi unngår ytterligere økning i strømprisene og ytterligere tapping av vannmagasinene?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Når jeg hører på representanten Moxnes, høres det ut som om hele vårt kraft- og elektrisitetssamarbeid med verden rundt oss er en rent markedsdrevet sak. Det er vel knapt noen sektor som har vært mer regulert og planlagt for utbygging og forsikring med statlig eierskap og kontroll.

Poenget er at vi med våre koblinger mot nordiske naboer, mot Russland i nord og mot Europa har en sikkerhet. I tider hvor det er krevende hos oss, kan vi importere, og så kan vi eksportere. Det tjener fellesskapet gode penger på, tradisjonelt, og vi har også sikkerhet for at vi har gode forsyninger.

Vi skal se på konsekvensene krafteksporten har på priser, og det er vanskelig nå i denne situasjonen med høye priser å sette to streker under det svaret. Men det har vært antydet fra Statnetts side at disse kablene til England over tid kan bety 2 til 4 øre i økt pris – jeg skal ikke slå fast hva det svaret med to streker under er. Men til konsekvensene av å si at når vi ønsker å få ned prisene, stopper vi eksport til utlandet: Hvis hvert land i Europa begynner sånn, blir Norge skadelidende. Vi har avtaler, forpliktelser og trygghet ved at vi er i et strømmarked med våre nordiske naboer. Det har vi hatt siden 1990-tallet, det har over tid sikret oss lave priser, og jeg tror at over tid er det fortsatt i Norges interesse at vi er koblet opp på en forutsigbar måte, og at våre partnere vet hva det er de kan stole på når det gjelder Norge.

Men så mener jeg det er en stor oppgave for oss å sikre mer fornybar kraft – til hydrogenproduksjon, til havvind, til norsk industri som er kraftbearbeidende industri. Da må vi ta grep som representanten Moxnes er imot: Vi må bygge ut havvind, vi må bygge ut vind på land – under ordnede former – og vi må se på vannkraften. Vi trenger mer fornybar kraft, og det må vi ha politisk vilje til å gjennomføre.

Bjørnar Moxnes (R) []: God dag, mann, økseskaft – vi fikk full forsyningssikkerhet i 1993. Det nye er at vi har fått kabler, North Sea Link til England og NordLink til Tyskland, som altså dramatisk øker eksportkapasiteten ut av landet vårt. Dette vet jeg at Støre nok er klar over – det er noe helt annet enn det vi hadde tidligere, som altså var nødvendig for en nødvendig kraftutveksling. Nå har vi altså en enorm eksportkapasitet.

Så er spørsmålet til en sosialdemokrat: Er det vilje til å kunne regulere eksporten av strøm for å få ned strømprisene, for å sikre forsyningssikkerheten? Det er jo også en unntaksklausul i EØS-avtalen, artikkel 112, «dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor». Vel, er vi ikke der nå at vi har slike alvorlige økonomiske og samfunnsmessige vanskeligheter, og at det dermed er rom for politisk regulering og styring av dette?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det vil tjene Norge, strømkundene og næringslivet vårt veldig dårlig om vi nå melder til Europa at vi går ut av det samarbeidet som binder Europa og Norden sammen i et strømmarked, og så skal vi treffe tiltak for oss, og så vil de andre si at da vil de treffe tiltak for seg. Over tid er det en dårlig løsning for Norge, det er ikke noe regjeringen går inn på, og det er ikke et sosialdemokratisk svar. Et sosialdemokratisk svar er å sørge for at vi fortsetter å fordele rettferdig i Norge, at vi en tid nå med ekstraordinært høye inntekter for staten på grunn av strøm fordeler slik vi nå kommer til å gjøre – ut til strømkundene, slik at de kan håndtere hverdagen. Et sosialdemokratisk svar er å planlegge for industriutvikling hvor vi har fornybar kraft – som vi skal utvikle, som krever beslutninger og investeringer, og som fellesskapet tar føringen på, slik at vi får mer fornybar kraft i vår kraftforedlende industri. Men det er ikke å bryte avtaler vi har med andre land, og det er ikke å si at nå får hvert land klare seg selv, for over tid vil Norge tape på det.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: I går hadde regjeringen pressekonferanse med nye tiltak med hensyn til koronapandemien og også tiltak overfor næringslivet. Men den pressekonferansen har forsterket og skapt en voldsom usikkerhet i utelivsbransjen, reiselivet og kulturlivet. Det har den gjort her i byen og ellers i landet. Det som skjer, er at man har masse avlysninger, julebord avlyses, arrangementer avlyses, man har en situasjon hvor permitteringsvarsler nå sendes ut.

Fra regjeringens side kom man med en utvidelse av kompensasjonsordningen. Det er bra. Samtidig er de vage og uklare når det gjelder lønnskompensasjon, som ville hatt en betydning nå. Det er ingenting om utsatte skatte- og avgiftsinnbetalinger. Det er ingen initiativ for å finne løsninger som kan gjøre at arbeidsgiverperioden ved permitteringer kan bli kortere eller også utsettes. Det eneste regjeringen så langt har kommet med som kan komme raskt, er 200 mill. kr, som jo ble avsatt av forrige regjering i revidert budsjett i vår, hvor det er igjen midler som kan brukes via den kommunale kompensasjonsordningen, som kan deles ut. Det er også beskrivelse om at det vil komme 1 mrd. kr til den kommunale ordningen.

Mitt spørsmål blir: I fjor var vi i en lignende situasjon. Da fant flertallet – det blå-grønne flertallet på Stortinget – en løsning via nysalderingen, der vi bevilget 250 mill. kr direkte ned til kommunene. Det ga en umiddelbar effekt i utelivsbransjen. Er statsministeren åpen for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan være med på en lignende løsning i år, for å få pengene raskt ut?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Denne kommunerammen er styrket i forbindelse med nysalderingen, og vi varsler altså 1 mrd. kr i tillegg, fordi kommunene da kan treffe dette ganske godt når de er tett på.

Jeg vil minne om at det verste for vårt uteliv ville vært om vi ikke traff tiltak i går. Det verste for vårt uteliv ville vært å si at omikronvarianten får komme og gå, vi vet ikke helt hva den betyr, og så får vi en eksplosiv økning i smitte. Da får vi nedstenging. Det har vi ikke vedtatt nå. Det er fortsatt mulig å gå på julebord, det er fortsatt mulig å gå ut, men man må følge de reglene som gjelder på de enkelte utestedene. Vi har vært opptatt av ikke å stenge ned, men vi rammer inn de bestemmelsene som er når det gjelder å holde avstand. Det er nødvendig. Som Holden-utvalget påpekte, er det viktig å tenke på de samfunnsøkonomiske interessene i forbindelse med pandemihåndtering. Det verste for samfunnsøkonomien er at smitten går fritt og helsevesenet bryter sammen. Det får store konsekvenser.

Vi har på kort varsel gjenopplivet den kompensasjonsordningen som har vært. Den er tilgjengelig, den er kjent. Vi har utvidet dagpengeperioden én måned for arbeidsfolk og selvstendig næringsdrivende, og vi har i dag dialog med de ulike organisasjonene i samfunnet for å ha tiltak på plass.

Jeg er opptatt av her og nå, men det er ikke slik at da de forskjellige smitteverntiltakene kom under regjeringen Elvestuen var en del av og støttespiller til, kom tiltak parallelt med smitteverntiltak. Tvert imot kom de lenge etter, og de ble stort sett utformet her i Stortinget. Nå har vi en pakke som er lagt fram. Vi treffer de ulike ordningene. Vi skal lytte til kulturlivet, vi skal se på hvordan disse ordningene treffer, og gjøre eventuelle justeringer og omorganiseringer slik at de treffer best mulig. Så får vi håpe at dette er tiltak som ikke skal vare altfor lenge, og at vi kommer oss igjennom og kan komme tilbake til en situasjon som er mer normal. Intet ville være bedre enn det, men da krever det at vi også treffer tiltakene nå, og at vi slutter opp om dem.

Ola Elvestuen (V) []: Det hjelper ikke at statsministeren sier at man kan gå på julebord. Det som er situasjonen, er at de avlyses – og de avlyses mange steder. Det er ingen tvil om at det som nå skjer, er at inntektene blir borte, særlig i utelivet. Dette er inntekter i desember, og som man mange steder er avhengig av for å klare seg godt også resten av året. Det er det som nå blir borte. Det som vil være avgjørende i den nærmeste tiden for hvorvidt permitteringsvarslene også vil komme i år, er hvilke signaler regjeringen kommer med. Da løper dagene. Det er 14 dager, og så begynner utgiftene å gå for disse bedriftene.

De blir mitt spørsmål: Vil statsministeren ta et initiativ – og det må være overfor LO, NHO og partene – for å sikre at man kan få dagpenger fra første dag, at de nå kan utvide ordningen slik at tidligere nedstengte bedrifter slipper arbeidsgiverperioden nå når de må stenge ned? Det ble gjort i vår, ut september, men nå er det tilbake.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det jeg er opptatt av, er at vi ikke nå har ordninger som stimulerer til mer permittering enn nødvendig. Jeg håper varigheten på det vi nå har vedtatt av smitteverntiltak, ikke skal bli så altfor lang. Det vet vi ikke, men vi må ha beredskap for det. Jeg håper at de mest utsatte bedriftene finner mulighet til å holde kontakt med dem som jobber, slik at man slipper å permittere. Vi har en situasjon i norsk økonomi i dag der økonomien går bra, det er høy aktivitet, mange bedrifter tjener gode penger, men det er sektorer av samfunnet som blir hardt rammet. Derfor er vi opptatt av at det er tiltak tilgjengelig for dem. Vi har brukt kompensasjonsordningen, som er kjent. De selvstendig næringsdrivende får en ordning. Vi diskuterer med partene hvordan vi kan innrette det best mulig, slik at vi ikke mister kompetanse i disse viktige næringene.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Guri Melby.

Guri Melby (V) []: Smittevernstiltakene som ble presentert i går, var basert på faglige råd, og det er vel ingen her som egentlig bestrider behovet for den type tiltak. Det jeg mener er viktig at vi nå diskuterer, er for det første hvordan vi skal leve med dette over lengre tid. Og for det andre: Hvordan skal vi greie å bøte på de negative konsekvensene? Nå har det vært mye snakk om kompensasjon for næringslivet, det er viktig. For de fleste av oss er det kjedelig at julebord og sånt blir avlyst – men det går jo bra, vi klarer oss. For mange andre er det en del arrangement som nå blir avlyst, som kanskje er en av de få tingene de har å glede seg til. Vi fikk nyheten tidligere i uken om at Alternativ Jul nå blir avlyst fordi det ikke er mulig å ta imot så mange gjester som man pleier. De skal få til noe utendørs, men vi skjønner alle sammen at det ikke blir et like omfattende tilbud.

Spørsmålet mitt til statsministeren er derfor: Hva er regjeringens plan for å sørge for at de rusavhengige og andre av de mest vanskeligstilte i samfunnet vårt får en jul de kan glede seg til, og for at de tiltakene som er rettet mot de aller mest vanskeligstilte, blir opprettholdt på tross av smitten?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er gode spørsmål, og vi husker fra den forrige perioden med nedstenginger og innskrenkinger at det var sårbare mennesker som kom i en mer sårbar situasjon. Vi husker også at forskjeller som var der før, ble forsterket av pandemien. Det var også mange sårbare mennesker som ikke ble sett og hørt, for de har ikke sterke talspersoner. Det er regjeringen oppmerksom på.

Så vil jeg håpe at de rammene vi nå har lagt, gjør det mulig å ha sosiale møtearenaer, ha aktiviteter og se folk. Det er helt klart at innenfor de bestemmelsene vi har fattet, er det ikke nedstenging. De organisasjonene, myndighetsrepresentanten og ordningene som jobber opp mot folk som sliter med rus eller andre sosiale problemer, er ikke stengt ned, de fungerer. Jeg har den tro at de kjenner erfaringen med smittevernsreglene og kan håndtere den nærkontakten og de aktivitetene som skal til for at denne gruppen blir minst mulig skadelidende.

Presidenten: Linda Hofstad Helleland – til oppfølgingsspørsmål.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Nå melder hotellene, restaurantene og utelivsbransjen om at avbestillingene renner inn, og det i en tid med førjul og romjul som skulle hente inn mye av inntektene som er tapt det siste halvannet året. Får ikke bransjen gjester, får de heller ikke inntekter, og det er vanskelig å betale lønn til dem som jobber. Flere melder nå også om at de ikke ser noen annen utvei enn å gå til permitteringer. Dette tror jeg bekymrer alle i salen her, for de som nå står i fare for å bli permittert, er veldig mange unge som ikke har noe annet alternativ eller annen jobb å gå til. Her er det snakk om unge som ikke har så lang ansiennitet. Så hva er beskjeden fra statsministeren til alle de unge i bransjen som nå frykter at de skal gå inn i julen uten en jobb?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det uroer meg også. Mange unge mennesker har jo sin deltidsjobb i disse bransjene. Jeg vil komme tilbake til det at hvis vi ikke nå tar tiltak mot en smittevariant som har veldig høy smittefrekvens, som helsedirektøren kaller en gamechanger i hvordan vi må håndtere dette, vil konsekvensene bli langt, langt større. Vi gjør disse tiltakene nå med sikte på å få kontroll, slik at økonomien kan fungere mest mulig normalt, og at vi beskytter helsevesenet vårt. Det er også viktig for unge mennesker.

Det jeg håper, er at vi får en situasjon hvor disse utestedene, hotellene, restaurantene i størst mulig klarer å holde kontakten – og en viss aktivitet – med dem som jobber der, fordi vi håper å kunne komme tilbake til normal aktivitet. Vi har fått kompensasjonsordninger på plass, vi har utvidet dagpengeregelverket slik at arbeidsfolk er sikret hvis de kommer i en vanskelig situasjon. Og så får vi håpe at tiltakene virker, slik at vi kommer tilbake til en mer normal situasjon så raskt som mulig.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Det er en krevende situasjon – det begynner snart å bli på tredje året – for norske sykehus. Det er et enormt press på den totale kapasiteten. Befolkningen trenger trygghet for å oppsøke helsetjenesten. Vi ser at flere lar være å søke hjelp, og det er viktig at de faktisk gjør det, for da kan vi gjøre mer for dem. Akutte lidelser oppstår fortsatt, ulykker har vi fortsatt, og det krever intensivkapasitet. Når vi ser at presset øker dag for dag, er jeg også takknemlig for de anmodningene og beslutningene som ble tatt i går, om f.eks. å bruke munnbind og holde avstand. Lederen for intensivsykepleierne i Bærum sa at hvis folk holder dette, er det et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre. Jeg synes regjeringen ventet ganske lenge med å komme med de rådene. Helseministeren svarte at det var en forholdsmessig stor inngripen, og derfor ventet de med det.

Mitt spørsmål er: Vi er opptatt av å få alle gode tiltak som kan styrke kapasiteten, og det er langsiktige tiltak. Det å få utdannet nok folk, det å få intensivplasser er langsiktige tiltak. Men jeg er opptatt av at sykehus i Oslo i går meldte at de vil skjære ned på den kirurgiske kapasiteten, fordi de trenger intensivplasser. Hva tenker statsministeren å gjøre for å sikre kapasiteten framover, på kort sikt, ikke bare på grunn av smitte, men på grunn av andre sykdommer, der en nå lar være å ta i bruk den kapasiteten som vi egentlig trenger?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Dette er en av hovedgrunnene til tiltakene i går: å sikre at vi ikke får et så stort press på sykehusene at de må skyve all oppmerksomhet over mot intensivkapasitet og respiratorbehandling, ta ned elektiv behandling, ta ned kreftbehandling, ta ned også når det gjelder det akutte. Det er det som er utfordringen. Nå har vi 320 innlagte – jeg hører noen si 320 innlagte opp mot 5,5 millioner mennesker i Norge. Vel, hvis denne omikronvarianten er så smittsom som det kan se ut til, og vi ikke får kontroll med den, kan de tallene stige veldig, veldig raskt, med konsekvenser for sykehusene. Så grunnen til at vi har tiltakene, er jo å hindre overbelastning av sykehusene.

Representanten sier her: La oss se på kort sikt. Men det er interessant å se på lang sikt. De åtte årene representanten sto bak budsjettene her i Stortinget, var sykehusene for stramt finansiert, og kommunehelsetjenesten var for stramt finansiert. Det er to viktige premisser for Helsedirektoratets uro i dag. Det er at vi mangler intensivkapasitet i sykehusene, den er for dårlig utbygget, beredskapen er ikke god nok. Det er et langsiktig tiltak. Det er også at det ute i kommunene mangler fastleger, mangler personell, noe som gjør at kommunelegene og deres medarbeidere er strukket. Så her har vi et ansvar over tid, som jeg mener vi også må ta med oss.

Hvordan planlegger vi det framover? For denne regjeringen har det vært viktig å prioritere kommunene. Det har vært viktig å følge opp kommunene med bedre økonomi, og vi kommer til å måtte gjøre nye grep for å sørge for at fastlegeordningen ikke kollapser. Det er min virkelige uro – tett på folk.

Så må vi planlegge sykehusenes drift slik at de har en forsterket beredskap. De er for sårbare i dag. Det er heller ikke noe som det er mulig å gjøre fra én dag til en annen, det må langsiktig planlegging til. Det kommer nå flere utdanningsstillinger, det har kommet mer penger inn, vi har økt bevilgningen til sykehusene, men dette må det legges en god plan for, og det har regjeringen til hensikt å gjøre.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg er enig i at det helt sikkert kunne vært gjort mer i de åtte årene som vi har bak oss. Jeg er også helt enig i at det trengs langsiktig planlegging framover for å nå en kapasitet som er bærende for befolkningen ikke bare når det er en pandemi, men også ellers.

I akutte kriser, når det er et stort press på helsevesenet – det er det i dag, selv om kapasiteten ikke er helt sprengt – står sykepleiere og leger nå i en spagat hver eneste dag når det gjelder å gjøre prioriteringer. De går til og med doble vakter. Til vanlig når sykehus har kriser, er det sånn at en har en debrifing og passer på at personalet blir fulgt opp på en måte som gjør at de makter å stå i dette hver eneste dag.

Hva tenker statsministeren om oppfølgingen av det personalet som nå står i den spagaten, ikke på grunn av det nye viruset, men på grunn av deltaviruset? Det var det NRK meldte om i dag. Vi har ikke kommet dit ennå at det er det nye viruset som overbelaster sykehusene, men det er deltaviruset.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg tenker om det at vi skal gjøre alt vi kan for at de ikke blir overbelastet. Vi – representanten Bollestad, jeg og alle andre – skal treffe tiltak som handler om å holde avstand og få ned det smittetrykket, slik at de kan få en jul, at de kan få en ferie, få en frikveld, slippe å gå doble vakter, kunne debrife. Det er det vi har overtatt, det er det systemet i sykehusene vi har overtatt. Så representantens engasjement verdsetter jeg, for vi kommer til å måtte diskutere dette framover, men det er også nødvendig å se seg selv i speilet: Hvordan kom vi dit?

Det ble lagt fram en stortingsmelding i 2013 som oppsummerte de norske erfaringene med svineinfluensaen. Den slo fast at den typen smittsomme influensaer måtte føre til styrket intensivkapasitet i sykehusene. At det ikke er fulgt opp, er en av grunnene til at vi er der vi er i dag. Men nå må vi håndtere situasjonen slik den er. Vi må se betydningen av personellet, både i sykehusene og ute i kommunehelsetjenestene, rundt kommunelegene, de som vaksinerer, og de som gir den nære støtten. Så må vi legge en plan for en styrket beredskap i både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Olaug Vervik Bollestad.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg er helt enig i – og det sa jeg i det forrige oppfølgingsspørsmålet også – at kapasiteten må opp. Der har vi et felles ansvar og en felles oppgave. Det er jeg helt enig i. Samtidig har vi også et ansvar for å bevare dem som allerede er der nå, både ved å se dem og ved å sørge for at de orker å gå doble vakter. Da er det et spesielt signal når helseministeren, som er din statsråd, sier: Det er ikke nødvendig å komme med munnbind nå – det ble sagt for en uke siden – vi fortsetter å gå på julebord, og jeg ønsker ikke å være en festbrems. Hvilket signal sender det, synes statsministeren, til dem som står i spagaten hver eneste dag, med doble vakter, og som får inn folk ikke med det nye viruset, men med deltaviruset? I dag er det faktisk det som det er mest av på sykehusene. Hvilket signal sender det til befolkningen når en står i en situasjon hvor en må komme med strengere tiltak – som jeg er enig i? Hva tenker statsministeren om så ulike versjoner i løpet av få dager?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er fordi vi har fulgt de helsefaglige rådene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Inntil omikronvarianten med stor sannsynlighet er i hele landet, var jo strategien å ha regionale tiltak. Da vi overtok ansvaret, var det en normal hverdag med forhøyet beredskap. Så har vi styrket beredskapen og innført kraftfulle tiltak regionalt. For én uke siden ble det innført kraftfulle tiltak i Oslo-regionen. En del kommuner i Innlandet og Viken sluttet seg også til, Drammen kom inn, og Lier kom inn. Da var det ikke noe poeng i å si at man måtte gå med munnbind hvis man var i Namdalen, og det ikke var smitte. Så her treffer man tiltak tett på.

Nå har vi grunn til å tro at omikronvarianten har vært i Norge kanskje noe lenger, den er mer smittsom, den er et nasjonalt fenomen, og da innfører vi enmetersregelen, i tråd med de retningslinjene og rådene som er. Hvis man ikke kan holde én meters avstand, bør man bruke munnbind. Jeg opplever at det er kraftfulle tiltak, som jo nettopp er ment for å beskytte helsevesenet vårt og arbeidslivet vårt – og ikke minst å verne om barn og unge.

Presidenten: Tone Wilhelmsen Trøen – til oppfølgingsspørsmål.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg lyttet interessert til svarene statsministeren ga til forrige spørsmålsstiller. Jeg vil bare minne om at etter ni budsjetter med Solberg-regjeringen er det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 19 pst. i sykehusene. Det er om lag 8,5 prosentpoeng høyere enn åtte budsjetter under den rød-grønne regjeringen.

Vi må skille mellom intensivkapasitet i en normalsituasjon og under en pandemitopp. Da pandemien kom, styrket vår regjering intensivkapasiteten på kort sikt. Det var 289 permanente intensivplasser. Basisbevilgningene ble i mai 2020 økt med 5,5 mrd. kr, utstyrssituasjonen ble bedret, og 3 100 ansatte har gjennomgått internopplæring i intensivbehandling av covid 19-pasienter.

Vi mener det er behov for å øke den permanente intensivkapasiteten på sikt og har satt i gang et arbeid med det ved å opprette 100 nye utdanningsstillinger. Hvilke nye grep har Støre-regjeringen tatt for å bedre intensivkapasiteten, som ikke allerede er gjennomført eller igangsatt av Solberg-regjeringen?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Veldig mye av det som er gjort her, er bra, og det sa jeg i opposisjon. Til de 100 stillingene: Det kommer ikke intensivpersonell ut av et oljefond eller ut av en budsjettordning. De må utdannes, de må rekrutteres, og det må være arbeidsvilkår som de finner det meningsfylt å gå inn i. Så det er bra.

Hva har Støre-regjeringen gjort? Den har økt bevilgningene til sykehusene med 700 mill. kr. Det er basisbevilgning som må inn i måten dette følges opp på – flere utdanningsstillinger. Så må vi se på hele spekteret, for ja, det er bra at aktivitetsnivået øker, men hvis aktivitetsnivået øker og det sliter ut folk, blir vi sårbare. Så det må være en sammenheng mellom kapasiteten i en normalsituasjon og en ekstrakapasitet i beredskap.

Dette henger også sammen med hva som skjer i lokalsamfunnene. Jeg er urolig for at fastlegekrisen, det som er overbelastning av det kommunale helsevesenet, får konsekvenser også inn i sykehusene, fordi det er fastlegen som er døråpner, og som tar unna veldig mange av de helseproblemene vi har. Og når det ikke virker, må vi også ta tak i det. Det har denne regjeringen gjort og bevilget mer penger.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Jan Tore Sanner (H) []: Også under en pandemi må vi skape rom for å reise andre, viktige spørsmål, og mitt handler om skole.

Regjeringen Solberg hevet kvalitet og kunnskap på alle nivåer i utdanningssystemet, og et viktig resultat av det var at stadig flere ungdommer fullfører videregående skole. Vi står overfor en lang rekke utfordringer som vi må håndtere med klokskap: klimakrise, migrasjon, digitalisering, omstillingsbehovet i arbeidslivet. Dette krever vilje og evne til å prioritere kunnskap på alle nivåer for å skape læringsglede, og som er tilpasset arbeidslivets behov. Det er derfor nedslående å se at de grepene som regjeringen tar, handler om å reversere tiltak som løfter kunnskap og kvalitet, til fordel for struktur og skolefritid.

Regjeringen kutter i innføringen av en ekstra time på ungdomstrinnet, avvikler lærerspesialistordningen, kutter midler som var satt av til tapt læring under pandemien, kutter kompetansekrav i norsk, matte og engelsk for alle lærere, fjerner fraværsgrensen som sikrer økt tilstedeværelse – ikke bare under pandemien, men frem til neste høst – kutter bevilgning til universiteter og høyskoler, bl.a. tiltak til å utvikle digital undervisning, prioriterer de store pengene på lavere barnehagepris og SFO – ikke til lavinntektsfamiliene, men til alle andre – og prioriterer kommuner for å opprettholde gamle skolestrukturer. I tillegg har regjeringen allerede lagt bort Arbeiderpartiets lese-, skrive- og regnegaranti.

Mitt spørsmål handler rett og slett om hvorvidt denne nedprioriteringen av kunnskap og kvalitet er å svare på de store utfordringene som vi står overfor som nasjon.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det overrasker kanskje ikke representanten Sanner at jeg ikke er enig i denne beskrivelsen. For denne regjeringen og i Hurdalsplattformen ligger ambisjonen om å bygge en skole som ser alle barn, og som har høy kvalitet og mer treffsikre krav for å rekruttere flere lærere med kvalitet. Kompetanse i et bredere spekter av fag står helt sentralt.

En viktig utfordring – det tror jeg representanten og jeg er enige om, i lys av hva jeg har hørt ham si tidligere – er at vi må sørge for at de som kommer inn i videregående skole, har forutsetninger for å kunne gjennomføre det, enten det er studiespesialisering eller yrkesfag. Vi har en kraftfull plan for opprustning av yrkesfagene, både på utstyrssiden og på lærersiden.

Vi er vel alle enige om at det også må tas grep gjennom ungdomsskolen og de tidlige årene for å legge til rette for at flere elever kan ha forutsetninger for å gå inn i det videre løpet, bl.a. gjennom en styrket praktisk del av fagene. Det gjør at de elevene som har praktiske ferdigheter og kan vise seg virkelig å lykkes med dem, også blir sett og vil kunne gå videre.

Så vil jeg si at vi har stått overfor en situasjon med press på lærere, lærermangel, og vi mener at mer treffsikre kompetansekrav, som vi har foreslått, vil kunne rekruttere flere. Vi vil også kunne hente tilbake igjen flere lærere som har utdannet seg som lærer, og som nå er ute i samfunnet – når de ikke blir avskiltet, da kan de komme tilbake i arbeid – og legge til rette for det.

Vi er også opptatt av at kommuneøkonomien, som jo er viktig for dem som styrer skolene, kommunene og fylkene, også er avgjørende for den tryggheten som skal være i skolen. Så vi har et bredt engasjement for å satse på kunnskap og skole – og selvfølgelig også det som kommer i ettertid, med livslang læring og samarbeid med partene for at man kan fylle på kompetanse gjennom arbeidslivet.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg merket meg at statsministeren sier at han ikke ønsker avskilting av lærere. Nå sørger regjeringen for å avskilte nesten 2 000 lærerspesialister. Lærerspesialistene skal sikre at vi beholder dyktige lærere i skolen. Det skal sikre profesjonsfellesskapet og skoleutvikling. Der kom det en sluttrapport fra NIFU noen dager etter at regjeringspartiene sammen med SV har vedtatt at man skal avvikle hele ordningen. Den sluttevalueringen er positiv. Den viser at man beholder flere dyktige lærere i skolen, og den bidrar positivt til profesjonsfellesskapet og skoleutviklingen.

Så mitt spørsmål er: Hva kommer det av at statsministeren, som ellers er opptatt av at man ikke skal avskilte lærere, ønsker å avskilte 2 000 lærerspesialister som er i skolen, og at man beslutter dette bare dager før det kommer en sluttrapport fra NIFU?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: De elevene som er på den utdanningen, skal få fullføre den utdanningen og komme i mål med den. En av utfordringene ute i skolehverdagen er at opp mot 50 pst. av den spesialundervisningen som gis, gis av folk som ikke har fagutdanning som lærer, slik at tiltak for å rekruttere flere lærere, få flere gjennom lærerutdanningen og sørge for at vi får mindre vikarbruk, må også satses på over tid. Der har regjeringen satt inn grep.

Så vil jeg bare påpeke dette med fraværsgrensen. Arbeiderpartiet er for en fraværsgrense, men slik situasjonen nå har vært, i pandemitiden, mener vi det er en uklok praktisering av en ordning, med belastningen det er for fastleger og for andre. Når vi kommer til sommeren, får vi se hva ordningen blir for neste år. Fraværsgrensen bør vi ha, men den bør også justeres i forhold til de erfaringene vi høster.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jan Tore Sanner.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg er enig i behovet for å løfte spesialpedagogikk. Derfor startet vi et løft for spesialpedagogisk kompetanse. Jeg har respekt for at statsministeren ikke har hatt tid til å lese sluttrapporten fra NIFU om lærerspesialistordningen, men jeg vil anbefale statsministeren å be kunnskapsministeren om å gjøre det. For det er litt pussig, for å si det forsiktig, at man avvikler en ordning dager før det kommer en sluttrapport. Og sluttrapporten er positiv – den viser at flere dyktige lærere ønsker å bli i skolen.

Mitt andre spørsmål knytter seg til forliket, hvor man kutter i midler som skulle gå til tapt progresjon og å tette kunnskapshull for elever som har mistet verdifull undervisningstid under pandemien. Hva kommer det av at regjeringen, sammen med SV, velger å kutte i en så målrettet ordning, som handler om barn og unge som har sittet på hjemmeskole og tapt undervisningstid? Det blir jo særlig spesielt når vi nå er på vei inn i en ny smittebølge.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Spørsmålet er hvor målrettet det er – hvor treffsikkert det er. Jeg vil jo si at en kommuneøkonomi som styrkes med 2,5 mrd. kr, og som gir kommunene sikkerhet for at de kan rekruttere nok lærere, er den viktige investeringen vi har i å ha gode lærere også gjennom krevende tider.

Det kreves mye av skolene våre når vi går inn i en pandemi. Jeg sa i går at vi verner om og hegner om barn og unge, men jeg sa også at hvis dette blir en utvikling som går i gal retning, kan vi måtte innføre gult nivå i trafikklysmodellen på skolene. Da er det viktig at de som er i skolen, er i stand til å gi den tilpassede undervisningen som skal gis, enten den kommer til å gå over på digitalt, eller – som vi får håpe – den fortsatt kan være i skolehverdagen. Det er nok kvalifiserte lærere og trygg økonomi som er hovedstrategien for at skolen kan levere det viktige oppdraget den har.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er da omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel