Svein Harberg (H) [10:04:02]: Stortinget sluttet seg i forrige storting til samordningen som ble foreslått mellom Stortingets underliggende kontrollorganer. Det ble da besluttet en annen organisering, som bl.a. berører Riksrevisjonen, der en skiller riksrevisors ledelse av kollegiet og oppgaver som ansvarlig overfor Stortinget fra rollen som daglig leder i organisasjonen.

Fordi det i vår ble nedsatt et utvalg som har fått i oppdrag å evaluere Riksrevisjonens virksomhet og revidere riksrevisjonsloven, ba forrige stortings presidentskap dette utvalget om også å følge opp den endringen Stortinget sluttet seg til.

Da arbeidet med å finne kandidater til riksrevisorkollegiet startet for noen uker siden, løftet presidentskapet spørsmålet: Burde ikke endringen i organisasjonen gjøres gjeldende fra nyoppnevningen ved nyttår, ved å endre den delen av lovverket nå? Det viste seg da at det var for kort tid til å få gjennomført dette på en måte der alle konsekvenser blir grundig utredet og tatt vare på før valg av nytt kollegium skjer. Endringen må dermed gjøres gjeldende først ved neste oppnevning. Da vil riksrevisjonsutvalgets forslag til revisjon av loven være ferdigbehandlet i Stortinget i god tid.

Jeg har for øvrig ingen merknader til selve innstillingen.

Cecilie Myrseth (A) [10:07:28] (ordfører for saken): Det fremmes i saken forslag om endringer i statsbudsjettet for 2021 knyttet til gjennomføring av en markedsanalyse for vaksineproduksjon og knyttet til bestillingsfullmakter for koronavaksinen for 2022 og 2023.

Det europeiske samarbeidet på vaksineområdet har sikret den norske befolkningen tilgang til en rekke ulike vaksinekandidater, og det er vi takknemlige for. Derfor er det bra at Helse- og omsorgsdepartementet får denne fullmakten til også å foreta bestillinger av vaksiner for 2022 og 2023. Det må kanskje også ses i lys av regjeringens beslutning om en tredje dose.

Samarbeidet med EU vil være viktig framover, og koronakommisjonen har anbefalt at internasjonalt samarbeid om legemiddelberedskap bør styrkes. I Europa arbeides det nå med flere omfattende tiltak for å styrke vår felles helseberedskap, både sentralt i EU og med mulige regionale samarbeid som kan sikre Europa tilgang til f.eks. vaksiner i en krisesituasjon.

I Hurdalsplattformen er vi tydelige på at vi må ta et større ansvar nasjonalt og globalt for å sikre tilgang til viktige legemidler og vaksiner. Regjeringen vil understøtte behovet for en styrket totalberedskap i og utenfor Norge.

I Hurdalsplattformen framkommer det også at regjeringen bl.a. ønsker å «utnytte potensialet for økt verdiskaping, eksport og sysselsetting ved å tilrettelegge for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge» samt «utrede etableringen av et nasjonalt farmasiselskap som kan stimulere til norsk legemiddel- og vaksineproduksjon, enten i egenregi eller i samarbeid med øvrig industri».

Jeg viser også til markedsanalysen som skal gjennomføres, og vil understreke at det i det arbeidet bl.a. skal ses hen til eksisterende kompetanse og kapasitet i Norge, og på den bakgrunn vurderes hvilke ledd i produksjonsprosessen for vaksiner – også i lys av ulike vaksineteknologier – som anses som relevante og realistiske i en norsk kontekst. Med det vil jeg anbefale tilrådingen fra en samlet komité.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:09:56] (komiteens leder): Først og fremst støtter Høyre innstillingen i denne saken.

Som saksordføreren var inne på, er vaksineproduksjon ressurskrevende, og både markedet og forsyningskjedene er globale. Vi vil også peke på at det ikke anses som realistisk at Norge kan være selvforsynt med vaksiner i en eventuell fremtidig krise. Tilgang på vaksiner er og vil være avhengig av tett internasjonalt samarbeid, og derfor er det viktig at vi har en felles og styrket beredskap i Europa. Den vil også være avhengig av kapasiteten i de ulike landene.

Vi mener at koronapandemien har tydeliggjort at vi trenger mer internasjonal solidaritet og mer multilateralt samarbeid, ikke mindre. Det er ingen land som kan løse denne krisen alene. Som et lite land vil vi være avhengig av å samarbeide med andre. Derfor deler vi også regjeringens og saksordførerens oppfatning om mer samarbeid og gode vilkår for sammen med de andre EU-landene og andre å kunne sørge for at vi har god tilgang på viktige vaksiner. Pandemien er langt fra over – ikke i Norge, og heller ikke i resten av verden. Dette er et viktig internasjonalt ansvar.

Bård Hoksrud (FrP) [10:12:03]: Jeg vil vise til at Fremskrittspartiet i mai 2021 fikk enstemmighet rundt forslaget om å be regjeringen utrede og om mulig inngå forhåndskjøpsavtaler med private aktører som ønsker å etablere noe vaksineproduksjon i Norge. Jeg er enig i at man ikke kan forvente at man skal kunne produsere alle typer vaksiner i Norge, men det handler om at man må være mer aktiv. Vi må jobbe og legge til rette for at private aktører som ønsker å være med og bidra på dette området, kan få til gode avtaler med staten.

Det er gøy å registrere at både Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter opp om merknaden til Fremskrittspartiet og mener det er en god merknad, som er tydelig på at man må tenke på å legge til rette for å få på plass vaksineproduksjon i Norge. De ønsker nok et litt annet type selskap osv., så vi er ikke helt enig der, men vi er veldig enig i intensjonen om at vi må få mer produksjon i Norge. Det har pandemien vist med all tydelighet at vi må.

Til slutt må jeg ha det litt morsomt også, for det er interessant å lese merknaden fra bl.a. Senterpartiet. Der er det ikke måte på hyllest av EU og hvor viktig EU-samarbeidet har vært. Det har vel ikke akkurat vært tonene fra Senterpartiet tidligere, men jeg synes det er viktig at vi har gode løsninger og sikrer at norske innbyggere får vaksine så fort som mulig. Fremskrittspartiet har også sett på andre typer løsninger som kunne gjort at vi fikk vaksiner og medisiner raskere, og det er viktig for oss å sørge for å ivareta våre innbyggere på en best mulig måte. Jeg synes som sagt det var litt interessant å registrere Senterpartiets iver etter samarbeid med EU.

André N. Skjelstad (V) [10:14:10] : Koronakommisjonen har anbefalt at internasjonalt samarbeid om legemiddelberedskap blir styrket for i det videre å stå bedre rustet til å møte nåværende og framtidige helsekriser. En viktig del av den utviklingen er produksjon og innkjøp av nødvendige legemidler siden det ikke kan anses som realistisk at Norge kan være selvforsynt med vaksiner. Der er vi helt avhengig av tett internasjonalt samarbeid, spesielt med EU.

Koronakrisen er ikke lagt bak oss, og det vil sannsynligvis være et behov for koronavaksiner mot muterte varianter av viruset i årene som kommer. Norge må sikre seg nødvendig kompetanse for å være en del av leddene i vaksineproduksjonen. Derfor stiller jeg meg bak komiteens tilråding om å bevilge mer penger til gjennomføring av en markedsanalyse for vaksineproduksjon. Det vil gi oss kunnskap om eksisterende kompetanse og kapasitet og hvilke ledd i produksjonsprosessene som kan være aktuelle å satse på i Norge.

Den norske tilknytningen til det europeiske samarbeidet på vaksineområdet har sikret den norske befolkning tilgang til en rekke ulike vaksinekandidater basert på ulike teknologier. Dette har vært avgjørende i den krisen vi har vært gjennom, og som vi fremdeles står i. I Europa foregår det enormt mye på forskningsfronten for å styrke legemiddelberedskapen i framtidige kriser. Det er helt avgjørende at Norge står på tå hev, sånn at vi kan bidra i dette arbeidet og stå bedre forberedt til å håndtere det nasjonale og globale vaksinebehovet i årene som kommer.

For mange av oss i Norge, men også for resten av verden har koronakrisen vært en vekker. Den har vist oss hvor viktig det er å være forberedt på helsekriser og betydningen av forskning og oppbygging av kompetansemiljøer. Til slutt vil jeg minne salen om at Norge er en del av verden. Det forplikter norske myndigheter til å delta i fellesskapet og til å bidra der vi kan med håndtering av den globale helsekrisen.

Hans Inge Myrvold (Sp) [10:16:21]: Eg skal fatta meg kort, men eg kjem ikkje utanom å gå opp her og avklara den iveren som vart uttrykt frå talarstolen. Iveren vår ligg sjølvsagt i å sikra den stabiliteten som krevst no, slik situasjonen er i samfunnet vårt. For Senterpartiet har det heile tida vore viktig, og er viktig, å sikra innbyggjarane våre og nasjonen vår dei beste føresetnader for å verta vaksinerte. Så legg denne saka opp til at me i fellesskap no òg skal sjå på dei moglegheitsromma som er, utover dei ordningane som allereie er etablerte. Iveren ligg i å sikra både at dei etablerte ordningane som allereie er i dag, vert intensiverte vidare, og ikkje minst at me legg til grunn vidare utgreiingar for korleis ein skal vareta potensiell norsk produksjon.

Seher Aydar (R) [10:17:42]: Jeg vil egentlig fortsette litt der representanten fra Fremskrittspartiet slapp, i samme spor, og det handler om produksjon, for vi er nødt til å være mer selvforsynte og mer solidariske. Vi som fremmer behovet for mer produksjon i Norge, gjør det ikke fordi vi tror Norge blir 100 pst. selvforsynt i morgen. Vi gjør det fordi vi mener at Norge trenger å være mer selvforsynt enn det vi er i dag. Det haster å sette i gang dette arbeidet, vi trenger å gjøre det i morgen, for hvis vi fortsetter å være så sårbare og så avhengige av internasjonale forsyninger, svekker det vår beredskap. Vi er nødt til å styrke beredskapen, og en del av arbeidet med å styrke beredskapen handler om å produsere mer av de legemidlene og vaksinene vi trenger, i Norge.

Så vil jeg nevne at det er viktig å jobbe for at befolkningen i Norge og i andre deler av verden får tilgang til medisiner, men jeg vil være uenig med representanten fra Senterpartiet i én ting, og det er at det ikke var riktig å låse seg kun til EU. Det var én av veiene, men man kunne også vært mer åpen, og det var man ikke fordi man låste seg for mye til EU-samarbeidet.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [10:19:16]: Jeg er egentlig litt forundret over at det blir en debatt om denne saken, for Norge er et lite land i verden, og mutasjonene skjer hvis vi ikke klarer å være med og henge sammen med verden – og hvis vi ikke fordeler både vaksiner og medisiner.

Vi ser situasjonen i dag: Vi har ikke fordelt vaksiner, vi får mutasjoner, og da er vi ikke avhengig av hvor vi produserer, men at vi fordeler. Derfor er jeg veldig opptatt av at Norge som et lite land faktisk skal ha mulighet til å produsere de medisinene vi har forutsetninger for å produsere. Men husk at mange av medisinene er så spesielle at vi, med litt over 5 millioner innbyggere, ikke vil være i stand til å produsere det vi skulle trenge i full beredskap, av verken vaksiner eller medisiner.

Derfor er Norge helt avhengig av å være en del av verden – å være en del av produksjonen i verden og å være en del av fordelingen i verden – hvis vi skal utrydde pandemier og alvorlige sykdommer. Det er vårt internasjonale ansvar. Skal vi ivareta vår egen befolkning, må vi også være med på å ivareta verdens fattigste for i det hele tatt å ha mulighet til å utrydde dette i den situasjonen vi nå er i.

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:21:03]: Jeg slutter meg til siste taler: Norge er en del av verden, og vi er nødt til å samarbeide.

I vårt land, i Norge, er nærmere 90 pst. av den voksne befolkningen nå fullvaksinert. Samtidig ser vi at stadig nye virusvarianter oppstår, og det vil være behov for vaksiner mot covid-19 i både 2022 og 2023.

For at Norge skulle kunne delta i de europeiske vaksineanskaffelsene for 2022 og 2023, ble det i kongelig resolusjon 23. juni i år gitt samtykke til at staten kan pådras forpliktelser for framtidige budsjettår med inntil 3,5 mrd. kr. I tråd med Stortingets bevilgningsreglement fremmes det derfor forslag til stortingsvedtak om bestillingsfullmakt.

Norge har, som andre nordiske land, tilgang til flere ulike vaksiner mot covid-19 gjennom det europeiske samarbeidet. Koronakommisjonen har anbefalt at internasjonalt samarbeid om legemiddelberedskap bør styrkes.

Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at den ønsker å «utnytte potensialet for økt verdiskaping, eksport og sysselsetting ved å tilrettelegge for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge», samt «utrede etableringen av et nasjonalt farmasiselskap som kan stimulere til norsk legemiddel- og vaksineproduksjon, enten i egenregi eller i samarbeid med øvrig industri».

I denne proposisjonen foreslås det en bevilgning knyttet til en studie for vaksineproduksjon. Det er også satt i gang en gjennomgang av ulike virkemidler og modeller for samarbeid mellom offentlige og private aktører om vaksineproduksjon i utvalgte EU/EØS-land, i regi av Nærings- og fiskeridepartementet.

Jeg vil igjen understreke at vaksineproduksjon er ressurskrevende og avhengig av globale forsyningskjeder. Helsetjenestens tilgang til legemidler påvirkes av en rekke faktorer som én stat alene vanskelig kan påvirke. En legemiddelberedskap basert på kun nasjonal selvforsyning i møte med en framtidig helsetrussel er ikke realistisk.

I Europa arbeides det nå med omfattende tiltak for en styrket felles helseberedskap, herunder også legemiddelberedskap. Det pågår flere initiativer sentralt i EU, og mulige regionale samarbeid utforskes. Jeg mener det er viktig å sikre at nasjonale utredninger tilpasses den internasjonale utviklingen der det er formålstjenlig for framtidig norsk helseberedskap.

Hans Inge Myrvold (Sp) [10:28:29] (ordførar for saka): Saka som no vert lagd fram for handsaming i Stortinget, omfattar endringar i statsbudsjettet for inneverande år. Innlegget mitt kjem ikkje til å skapa store overskrifter, og eg skal vera kort.

Det er noko beklageleg at saka kjem seint til handsaming, men som kjent har det vore eit politisk val, og av den grunn har det teke tid før ein har fått konstituert ny fagkomité. Saka har ikkje hatt den framdrifta ein skulle forventa i slike saker.

Dei budsjettendringane som følgjer saka, omhandlar det pågåande vaksinasjonsprogrammet for influensavaksinering, der ein ynskjer å leggja til rette for gratis vaksinering til særlege risikogrupper og helsepersonell. Dei endringane som er føreslått, vil ta høgd for potensielt å sikra 100 pst. vaksinasjonsdekning for personar over 65 år og 75 pst. dekning for helsepersonell. Det ligg òg til saka at kommunane skal sikra ei beredskapslinje for tredje vaksinedose mot korona, som er godt kjend for denne forsamlinga. Dette har seinare vorte forsterka gjennom regjeringa sin nye og tydelege strategi om å auka kapasiteten frå 200 000 dosar til 400 000 dosar per veke. Det ligg difor til Stortinget i dag å vedta auken i rammetilskotet for kommunane.

Det er ein samla komité som legg fram tilrådinga, og eg tilrår difor innstillinga utan ytterlegare merknader til saka.

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:30:32]: Regjeringens hovedmål er å beholde kontrollen over pandemien slik at den ikke fører til en betydelig sykdomsbyrde eller belastning på kapasiteten i kommunehelsetjenesten og i sykehusene, samtidig som offentlige tjenester kan ytes på et forsvarlig nivå, og økonomien vår beskyttes. For å nå målet er vaksinasjon det viktigste tiltaket. Vi antar at omikronvarianten er mer smittsom enn deltavarianten.

Vi er usikre på hvor godt vaksinene beskytter mot dette viruset, og om viruset gir mer alvorlig sykdom. Smitteverntiltak er iverksatt for å forsinke spredningen av omikron inntil flere eldre har blitt vaksinert og vi har fått mer kunnskap.

Alle som er 65 år og eldre, er anbefalt å ta en oppfriskingsdose fem måneder etter dose 2. Hittil har 65 pst. av denne gruppen takket ja. Noen kommuner og bydeler er faktisk i mål. Det synes jeg er gledelig. Det er behov for økt tempo i denne vaksineringen. I brev til kommunene har Folkehelseinstituttet bedt om at alle som er 65 år og eldre, skal ha fått tilbud om oppfriskingsdose innen jul. Kommunene er bedt om det samme når det gjelder vaksine mot sesonginfluensa. Tydelig kommunikasjon til denne delen av befolkningen og til kommunene er viktig for å sikre en høy vaksineringsgrad raskt.

I uke 44 vaksinerte kommunene våre like over 300 000 personer med enten influensavaksine eller koronavaksine. Dette forløp uten varsler om kapasitetsproblemer, men samtidig bruker mange kommuner i større grad fastleger til influensavaksine og sentraliserte kommunale tilbud til koronavaksine. Dette gjør at den totale kapasiteten er større når man vaksinerer mot både influensa og covid-19.

Det er viktig å gi kommunene forutsigbarhet også utover i 2022. Derfor har regjeringen bedt kommunene om å ha beredskap til å sette 400 000 doser i uka ut april. Gitt denne vaksinasjonstakten og tilgang på vaksiner til alle vil alle over 18 år ha fått tilbud innen påske neste år.

Eigil Knutsen (A) [15:02:33]: Takk for anledningen til å fremme et representantforslag om korrigering av rammene for statsbudsjettet for 2022. Stortinget gjorde som kjent torsdag 2. desember vedtak om rammene for statsbudsjettet for 2022, og ved en inkurie ble det feil i to av rammene, ramme 18 og ramme 21.

Siden det ikke er mulig å votere separat over disse to rammene, vil jeg på vegne av Sigbjørn Gjelsvik, Kari Elisabeth Kaski og meg selv framsette et representantforslag om rammevedtak for statsbudsjettet 2022. Forslaget er identisk med forslag nr. 277, som ble vedtatt på torsdag, med stemmene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, bortsett fra rammene 18 og 21, som nå er rettet opp.

Jeg ber videre om at forslaget blir behandlet etter Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd bokstav d, dvs. tas opp til behandling straks.

Roy Steffensen (FrP) [15:04:08]: Til stemmeforklaring: Jeg vil anbefale at Fremskrittspartiet stemmer imot, all den tid vi i vårt alternative budsjettforslag har foreslått hvordan vi mener rammefordelingen skal være. Vi aksepterer at forslaget blir fremmet, men vi vil altså stemme imot.

Så vil jeg påpeke at vi i Fremskrittspartiet skjønner at ting som dette kan skje. Når noe skal gjøres ferdig under et veldig sterkt tidspress, kan det skje menneskelige feil, selv om dette er en uheldig framgangsmåte. Men vi har altså stor forståelse for situasjonen. Ved en tidligere anledning, i 2016, glapp det nesten for oss også, på akkurat samme vis, men det ble oppdaget om morgenen, så vi klarte å rette på det.

Jeg har likevel lyst til å benytte anledningen til å minne om at ordskiftet den gang var usedvanlig hardt i denne sal. Flere på den rød-grønne siden var særdeles høye og mørke når det gjaldt å komme med formaninger om prosess, brutte frister, manglende innstilling å forholde seg til, og ikke minst om det kaoset som oppsto ved det nærmest uforståelige at budsjettprosessen var nødt til å bli håndtert med løse forslag i salen. Jeg skal ikke henge ut enkeltrepresentanter ved navn – så representanten Arnstad skal ikke bekymre seg (munterhet i salen) – men jeg håper at vi i denne sal tenker oss om når det gjelder hvor vi legger lista for kritikken ved neste anledning, ikke minst fra 2025, når rollene er byttet om.

Carl I. Hagen (FrP) [15:06:10]: Jeg skjønner at presidenten vil støtte forslagsstillerne og behandle dette etter bokstav d i § 39. Da har jeg et spørsmål til presidenten om hvorfor. Det er fordi det forleden dag var andre representanter som fremmet et representantforslag hvor man i forslaget ba om at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget innen 15. desember – altså hastet det å få forslaget ferdigbehandlet i plenum. Da foreslo presidenten at man ikke skulle etterkomme forslagsstillernes ønsker.

I en annen sammenheng var det slik at forslagsstillernes ønske ble etterkommet. Begge ganger hvor forslagene har blitt etterkommet, har det vært forslag fra regjeringspartiene, mens da det var et opposisjonsparti som ba om en hastebehandling etter bokstav c, sa presidenten nei. Jeg vil gjerne ha en forklaring fra presidenten på hvorfor ikke presidenten er konsekvent når det gjelder behandlingsmåten. Er det slik at det er forslagsstillernes ønsker som skal legges til grunn, er det greit, men da må det gjelde alle forslagsstilleres ønsker.