Stortinget - Møte onsdag den 1. desember 2021

Dato: 01.12.2021
President: Morten Wold

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:00:22]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 5, fra representanten Bengt Rune Strifeldt til fiskeri- og havministeren, vil bli tatt opp av representanten Terje Halleland.

Spørsmål 9, fra representanten Sofie Marhaug til klima- og miljøministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 11, fra representanten Turid Kristensen til barne- og familieministeren, er trukket tilbake.

Spørsmålene 13, 14 og 15, fra henholdsvis representantene Mudassar Kapur, André N. Skjelstad og Tore Vamraak til kommunal- og distriktsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden har sykdomsforfall.

Spørsmål 16, fra representanten Tobias Drevland Lund til kommunal- og distriktsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 20, fra representanten Alfred Jens Bjørlo til næringsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg mistenker at jeg vet svaret på dette spørsmålet allerede, men jeg tenkte at statsråden skulle få briljere litt, så jeg spør likevel:

«Når kan vi forvente at regjeringen vil reversere usosiale kutt i barnetillegget for uføre og brillestøtte til barn, slik Arbeiderpartiet og Senterpartiet forplikta seg til å gjøre i løpet av kort tid i valgkampen?»

Statsråd Hadia Tajik []: Dette er avklart i budsjettforhandlingane mellom Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, så det står vel eigentleg berre att for Stortinget å behandla det her i plenum.

Mímir Kristjánsson (R) []: Takk for svaret fra statsråden. Sist jeg var her, sammenlignet jeg Arbeiderpartiet med insektet i Franz Kafkas «Forvandlingen». Det var litt uhøflig, kanskje, men jeg er glad for at Arbeiderpartiet har kommet seg på beina igjen, for å si det på den måten.

Når jeg først har statsråden her, vil jeg likevel benytte anledningen til å stille spørsmål om hva som vil skje 1. januar, når de ordningene som er vedtatt med hensyn til forbedring av dagpengeordningen, løper ut. Det statsministeren var veldig tydelig på her i Stortinget i går, var jo at pandemien og krisen ikke er over. Da er jo spørsmålet om pandemien og krisen skal være over for de arbeidsløse fra 1. januar, da vi – dessverre – kan vente oss at tusenvis på tusenvis vil falle ut av dagpengeordningen etter hvert som månedene går.

Statsråd Hadia Tajik []: Eg har anteke at det må vera ein viss samanheng mellom det opphavlege spørsmålet og oppfølgingsspørsmålet – det er jo opp til presidenten òg å ta stilling til. Men eg kan iallfall forsikra representanten Kristjánsson om at me følgjer situasjonen på arbeidsmarknaden og knytt til pandemien tett, og vil sjølvsagt vera opptekne av å sikra at me har dei ordningane som trengst, under dei omstenda som måtte vera.

Mímir Kristjánsson (R) []: Takk for det.

Spørsmål 2

Anna Molberg (H) []: «Regjeringens Hurdalplattform stadfester at pensjonssystemet må være bærekraftig og stimulere til arbeidsdeltakelse. Nå varsler regjeringen å trekke tilbake Solberg-regjeringens forslag om å heve aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år. Dagens 70-åringer er ikke de samme som for 40 år siden, vi er friskere og vi lever lengre. Flere statsansatte ønsker å jobbe lengre enn hva loven åpner for i dag.

På hvilken bakgrunn mener statsråden at det stimulerer til arbeidsdeltakelse når regjeringen ikke vil heve aldersgrensen for å stå i jobb?»

Statsråd Hadia Tajik []: Den gjennomsnittlege avgangsalderen i staten er under 65 år. Det er få tilsette som jobbar til dei er 70 år. Difor er det mykje viktigare at me legg til rette for at fleire vert i arbeid gjennom 60-åra, enn at me hevar aldersgrensa.

Denne regjeringa meiner det er grunn til å leggja vekt på at både sysselsetjingsutvalet og eit stort fleirtal av høyringsinstansane var ueinige i forslaget om å auka aldersgrensa til 72 år. Eg må minna om at det var Høgre som sette ned dette sysselsetjingsutvalet, og her synest eg dei burde lytta til anbefalingane frå utvalet.

Denne regjeringa legg særleg vekt på at mange høyringsinstansar på både arbeidsgjevar- og arbeidstakarsida meiner at ein må halda aldersgrensa på 70 år for å unngå uverdige og konfliktfylte avgangar frå arbeidslivet. Det vil vera ei stor påkjenning å oppleva at ein vert pressa ut av arbeidslivet eller får arbeidsoppgåver tekne frå seg på slutten av yrkeslivet. Ei fastsett aldersgrense på 70 år er ein ryddig måte å unngå det på.

Endringane i pensjonssystemet dei seinare åra har bidratt til at fleire ønskjer å stå lenger i arbeid, og det er veldig bra. Men me treng òg eit arbeidsliv der fleire klarer å stå lenger i arbeid. Denne regjeringa vil sjå på andre grep enn å auka aldersgrensa for å få dette til, sånn som både sysselsetjingsutvalet og fleire av høyringsinstansane har oppfordra til.

Sånn reglane er i dag, er det fullt mogleg for statstilsette å jobba heilt til dei er 75 år, når arbeidsgjevaren og den tilsette er einige om det. Det kan vera grunn til å sjå på om denne moglegheita i aldersgrenselova kan verta nytta oftare. Fleire av høyringsinstansane peikte i alle fall på at moglegheitene for arbeid med pensjonistløn bør utvidast.

Det er heilt rett, som representanten Molberg seier, at dagens 70-åringar ikkje er dei same som for 40 år sidan. Folk er heldigvis friskare, dei lever lenger, og mange vil truleg òg ønskja å delta lenger i arbeidslivet. Det ønskjer regjeringa å leggja til rette for. Men me meiner altså at ein auke i aldersgrensa i dag vil bidra lite til det. Når me samtidig ser ein fare for uønskte effektar av ein sånn auke, meiner me at det ikkje er rett å gjera dette no. Eit stykke fram i tid kan me kanskje sjå at langt fleire er i arbeid fram mot 70 år, og då kan det verta aktuelt å sjå på aldersgrensa på nytt.

Anna Molberg (H) []: Jeg takker for svaret fra statsråden.

Høyre står på arbeidstakernes linje i denne saken, og hvis vi ser på høringsinstansene som avga svar, var det enkeltpersoner som dominerte blant dem som ønsket en høyere aldersgrense. Da mener vi det er viktig å lytte til dem, for en viktig linje i pensjonsforliket var at systemet skulle innrettes slik at det nettopp skulle lønne seg å stå lenger i arbeid. Vi vet at det blir færre og færre yrkesaktive per pensjonist. Vi vet også at utgiftene til pensjon vil øke for hvert år som går, og vi må legge til rette for økt arbeidsdeltakelse. Dette er en av grunnene til at Solberg-regjeringen foreslo å øke aldersgrensen fra 70 til 72 år også i staten.

En annen viktig grunn var å styrke stillingsvernet til seniorene, slik at de som ønsker, skal kunne stå lenger i jobb. Statsråden var inne på det. Men kan du konkretisere det litt mer, statsråd? Hvordan vil regjeringen inkludere flere seniorer i arbeidslivet når du ikke er villig til å endre på aldersgrensen?

Presidenten: Presidenten minner om at spørsmålene skal stilles gjennom presidenten.

Statsråd Hadia Tajik []: Representanten har heilt rett i at det òg var enkeltpersonar som deltok i høyringa, men eg må nesten visa til at ganske mange av organisasjonane, som altså representerer ei breidd av arbeidstakarane, har vore opptekne av at ein ikkje berre aukar aldersgrensa i staten, men at ein òg har ordentlege prosessar med partane i arbeidslivet når det er snakk om slike endringar. Det sørgde ikkje den førre regjeringa for.

Når realiteten òg er at den gjennomsnittlege avgangsalderen i staten er under 65 år, må me altså gjera det enklare å stå lenger i jobb – og då bruka andre verkemiddel. Det er fleire forslag frå sysselsetjingsutvalet, som òg høyringsinstansane har støtta, som eg gjerne ser nærmare på, f.eks. det å auka bruken av mogelegheitene som allereie finst i aldersgrenselova for forlenga tilsetjingsforhold fram til 75 år, og å vurdera utviding av mogelegheitene for å jobba med pensjonistløn.

Anna Molberg (H) []: Høyre ønsker ikke at noen skal gå ut på dato i arbeidslivet mot sin vilje. Solberg-regjeringen endret derfor den generelle aldersgrensen i arbeidsmiljøloven i 2015. Den ble da hevet fra 70 til 72 år, men gjelder som kjent ikke for arbeidstakere i staten.

Nå som regjeringen har trukket tilbake forslaget om å utvide denne aldersgrensen for ansatte i staten, kan vi da forvente at regjeringen også endrer aldersgrensen i arbeidsmiljøloven tilbake til 70 år, eller skal vi ha to forskjellige aldersgrenser i privat og statlig arbeidsliv?

Statsråd Hadia Tajik []: Eg har ingen andre endringar av slik karakter å varsla no.

Spørsmål 3

Hege Bae Nyholt (R) []: «Vil regjeringen følge opp lovnaden i Hurdalsplattformen og gjenreise Nesna som fullverdig høyere utdanningsinstitusjon?»

Statsråd Ola Borten Moe []: Det er med stor glede jeg kan meddele representanten Nyholt at det allerede fra høsten 2022 kommer til å være opptak til lærer- og barnehageutdanningen på Nesna. Regjeringen viser med dette altså i praksis hvordan vi tenker, at vi følger opp Hurdalsplattformen, og – kanskje viktigere – at vi legger handling bak ord og støtter kampen for et utdanningstilbud på Nesna, et utdanningstilbud som det er et stort behov for, både på Helgeland og i Nord-Norge for øvrig.

Så til selve løsningen: Vi har bedt Nord universitet om å tilby undervisning i lærer- og barnehagelærerutdanning på Nesna allerede høsten 2022. Det vil si at det blir en del av Samordna opptak nå i vinter og en del av utlysningen som kommer 1. februar.

Det har vært en konstruktiv dialog mellom departementet og Nord universitet, og universitetet har stilt seg positive til dette og akseptert det. Det gjenstår noen formaliteter, bl.a. skal styret i Nord universitet neste uke følge opp rammene for dette og fastsette nødvendige endringer i studieporteføljen, som så meldes inn.

Det har vært svært viktig for regjeringen at vi sikrer et godt tilbud for lærer- og barnehagelærerutdanningen på Nesna for hele regionen og landsdelen. Dette er trinn én. Det er et enormt behov for kvalifiserte lærere i regionen, og det er derfor en viktig prioritering for oss. Så skal vi i det videre arbeidet – sammen med andre aktører, som kommunen, fylkeskommunen og næringslivet – se på hvilke andre muligheter og funksjoner som byr seg, og som kan legges til Nesna. Det blir viktig for å utvikle helgelandsregionen framover. I tillegg har vi i Hurdalsplattformen varslet at universitetssenteret på Nesna kan bli et nasjonalt senter for desentralisert utdanning og forskning og gjennom det få en viktig rolle i å utvikle distriktsbasert høyere utdanning og forskning for hele landet.

Dette er et arbeid som jeg ser fram til å sette i gang med, i tett samarbeid med sentrale aktører både i Bodø og på Helgeland.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg takker for svaret. Jeg vil bare vise til finansminister Vedums uttalelse 12. oktober, hvor han sier i en lekkasje til Aftenposten:

«Til syvende og sist er høyskoler og utdanning et offentlig ansvar. Nord universitet får ikke ansvaret for å gjenopprette høyskolen på Nesna. Vi mener den forrige regjeringen burde stanset vedtaket.»

Det er et taktskifte. Det er en endring, og det gjør folk på Helgelandskysten bekymret. Som selvstendig høyere utdanningsinstitusjon ble Nesna nesten 100 år gammel. Under Nord universitet tok det ikke mange år før Nesna ble nedlagt. Ser statsråden at det skaper bekymring og uro for befolkningen at man nå går tilbake igjen til Nord universitet?

Statsråd Ola Borten Moe []: Nei, tvert imot. Jeg vil mene at det er svært godt nytt for regjeringen, for Helgeland, for Nordland og for Bodø. Vi har på seks uker klart å legge til rette for en oppretting av et uhyre viktig utdanningstilbud i Nord-Norge som produserer utdanninger som det er et stort behov for, både på barnehagesiden og på lærersiden. Vi har behov for ikke bare tilbudet, men også at det er av høy kvalitet. Vi kommer i gang allerede til høsten, og vi varsler videre ganske ambisiøse planer for hva dette skal bli utover lærer- og barnehagelærerutdanning.

Alt i alt vil jeg mene at dette er en uhyre god løsning som er raskt levert, og det er god grunn til å være fornøyd med det som presenteres her.

Hege Bae Nyholt (R) []: Lederen for folkeaksjonen, Jenny Myklebust, sier i en uttalelse at noen må utdanne vanlige lærere og sykepleiere til distriktskommunene, ellers tappes distriktene for folk og ungdom. Utdanningsinstitusjoner i distriktene er et av de viktigste grepene for å motvirke sentralisering, og det var det regjeringen gikk til valg på.

Jeg hører i svaret fra statsråden at han bekrefter dette. Er det sånn å forstå at det er en slags garanti til både fagmiljøet og befolkningen i Nordland og på Helgelandskysten at Nesna ikke bare kommer til å bli et slags blaff og legges ned igjen?

Statsråd Ola Borten Moe []: Punkt én: Jeg vil mene at det er akkurat det vi nå gjør. Nå blir det et høyere utdanningstilbud innenfor de to nevnte utdanningsløpene. De åpnes for søkere i vinter og etableres fra og med neste høst. Det er veldig bra, og vi vet at for å tilby disse fagdisiplinene utover i landet er det en forutsetning å ha utdanningstilbud der folk bor og virker. Nesna skal ikke bli et blaff, Nesna får nå en ny sjanse til å etablere seg som en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon på linje med mange, mange andre i kongeriket Norge. Jeg ser fram til å følge opp både det som skal skje der nå i høst, og det vi har ambisjoner om at skal skje i årene som kommer. Dette blir en veldig, veldig god historie.

Spørsmål 4

Ola Elvestuen (V) []: Mitt spørsmål går til fiskeri- og havministeren:

«Kystverket vil sprenge ut deler av undervannsmuren ved Oscarsborg festning for å etablere en ny farled for store skip vest for Håøya ved Drøbak.

Vil statsråden ut fra de negative konsekvensene tiltaket vil gi både for livet i fjorden, verneområder, friluftsliv, krigsminner og kulturminnevern vurdere å stoppe planarbeidet?»

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Representanten Ola Elvestuen viser til at Kystverket vil sprenge ut deler av undervannsmuren ved Oscarsborg festning, ofte omtalt som sjeteen, for å etablere en ny farled for store skip vest for Håøya ved Drøbak.

Jeg vil først få understreke at Kystverket vurderer og utreder en lang rekke tiltak for å øke sikkerheten og bedre framkommeligheten for sjøtransporten langs kysten vår. Det er langt fra alle disse tiltakene under vurdering og utredning som faktisk gjennomføres. Dersom utredningene viser at kostnadene og skadevirkningene av et tiltak er større enn nyttevirkningene, blir det ikke prioritert.

Tiltaket som representanten Elvestuen viser til, er i en tidlig planleggings- og utredningsfase. Ved planoppstart ble berørte offentlige organer og andre interesserte varslet. Det er på vanlig måte utarbeidet et dokument som beskriver det mulige tiltaket, det aktuelle området, natur- og kulturverdier i området og den videre utredningsprosessen.

Formålet med tiltaket vil være å gi økt framkommelighet og redusert sannsynlighet for ulykker i farvannet. Hovedleden forbi Drøbak går øst for Kaholmen med Oscarsborg festning. Området har mange trange passasjer, mye fritidsbåttrafikk og relativt mye nyttetrafikk. For å redusere kø og ventetid for fartøyer i Drøbaksundet, og for å forhindre navigasjonsulykker, utredes en alternativ led vest av Håøya.

Kystverket har gjennomført enkelte stedlige undersøkelser i tillegg til samfunnsøkonomisk analyse, og prosjektet er nå i forprosjekt- og planleggingsfasen. Kystverket planlegger oppstart av reguleringsplanarbeidet med tilhørende konsekvensutredning i 2022. Denne planprosessen skal sikre medvirkning og tidlig involvering av berørte myndigheter og interessenter.

I det videre arbeidet med utredning og planlegging vil Kystverket vurdere mulige positive og negative konsekvenser av å gjennomføre tiltaket. Dette omfatter kartlegging av konsekvenser for natur og miljø, friluftsliv, krigsminner og kulturminnevern. Først etter at konsekvensene er kartlagt i stort, vil Kystverket kunne vurdere om tiltaket bør planlegges videre, og om det eventuelt bør gjennomføres.

Gjennomføring av tiltaket slik det nå er skissert, vil innebære inngrep i sjeteen ved Oscarsborg festning. Dette er et kulturminne som er fredet ved forskrift, og inngrep krever derfor dispensasjon fra Riksantikvaren. Riksantikvaren vil med andre ord gjøre en egen vurdering av tiltakets konsekvenser for krigsminner og kulturminnevern før det eventuelt kan gjennomføres.

Jeg har tillit til at det videre planleggings- og utredningsarbeidet vil gi et solid faglig grunnlag for å vurdere om tiltaket bør gjennomføres eller ikke. På denne bakgrunn vil jeg ikke gripe inn i eller stanse planarbeidet.

Ola Elvestuen (V) []: Det er, som statsråden sier, slik at en ny farled vest for Håøya vil innebære sprengning av 140 meter av den fredede sjeteen. Den fungerte den ene gangen den hadde behov for å fungere, i 1940. Der er det også et fredningsområde for hummer i dag, som vil bli berørt. Ytterligere utsprengninger vil måtte gjennomføres for å ha en farled for store fartøy, og det er flere naturreservat som vil bli berørt, både på Håøya og innover. Det er et område med stor friluftsaktivitet og mye båtliv slik som det er i dag, og det er etter min mening ingen tvil om at en gjennomføring av dette vil gi store negative natureffekter. Vi har jo også nettopp fått en helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Da blir mitt spørsmål: Er det da nødvendig med en tidkrevende og kostnadskrevende planprosess, og bør ikke den stoppes nå?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Først vil jeg bare bemerke at det aktuelle tiltaket er nevnt i kunnskapsgrunnlaget for Nasjonal transportplan 2022–2033, nærmere bestemt i Kystverkets svar på oppdrag 9, om prioriteringer. Det betyr at planlegging av tiltaket var kjent også for forrige regjering, uten at det har fått de konsekvensene som nå etterlyses fra Stortingets talerstol.

Sjøtransport er en effektiv og sikker transportform, med lave klimagassutslipp og små negative konsekvenser for naturmangfold og miljø sammenlignet med andre transportformer. Sjøtransporten er også viktig for å sørge for godstransport til og fra næringslivet rundt hele Oslofjorden. Det er en del av Kystverkets samfunnsoppdrag å vurdere tiltak som kan gi bedre framkommelighet og sikkerhet for sjøtransporten.

Når det gjelder tiltaket ved Oscarsborg, er vurderingen av tiltakets konsekvenser for natur og miljø en viktig del av det videre utredningsarbeidet.

Ola Elvestuen (V) []: Det er riktig at det ligger i Nasjonal transportplan, men forrige regjering la også fram en helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, en fjord som er i veldig dårlig tilstand. NIVA kom jo også med en rapport hvor de har sett på om utdypning av sjeteen vil gi bedre oksygenforhold i fjorden, og det viser seg i den siste rapporten at det vil den ikke gi. Det vil si at for livet i fjorden er det kun negative effekter som vil foreligge. Det er også andre alternativer dersom noe skulle skje i Drøbaksundet, man kan ha et bedre samarbeid med Drammen havn, med Borg, med Moss, med Horten, eller hele veien ned til Grenland, så det finnes alternativer dersom det skulle skje noe. Mitt siste spørsmål blir da: Vil statsråden i sin vurdering legge større vekt på naturverdiene og negative forhold for friluftsliv enn på samfunnsøkonomiske analyser?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Når det gjelder tiltaket ved Oscarsborg, er vurderingen av konsekvenser for natur og miljø en viktig del av det videre utredningsarbeidet. Det omfatter selvsagt konsekvenser for hummer, for gytefelt for fisk og for maritimt miljø for øvrig. Jeg er helt trygg på at de videre utredningene vil gi et godt bilde av de mulige konsekvensene for det marine livet av eventuell gjennomføring av tiltak. Disse konsekvensene vil bli tatt behørig hensyn til både i Kystverkets vurderinger og i mine vurderinger om saken skulle komme tilbake på mitt bord.

Spørsmål 5

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Bengt Rune Strifeldt til fiskeri- og havministeren, vil bli tatt opp av representanten Terje Halleland.

Terje Halleland (FrP) []: «I en pressemelding fra Næringsdepartementet står det at regjeringen styrker tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk ved å øke det maksimale nivået til 220 000 kr per sysselsatt. I 2019, for nesten tre år siden, var imidlertid det maksimale nivået i tilskuddsordningen på 216 000 kr.

Er det ikke å ta litt hardt i å hevde at regjeringen har «styrket» tilskuddsordningen, populært kalt nettolønnsordningen, når den i realiteten knapt nok er inflasjonsjustert?»

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Maritim næring er en viktig hjørnestein i mange norske lokalsamfunn og bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Tilgangen på norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse er en viktig forutsetning for konkurransekraften i hele næringen.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal bidra til å opprettholde norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk. Ordningen er et av våre viktigste skipsfartspolitiske virkemidler.

Regjeringen Solberg, som Fremskrittspartiet var garantisten for, foreslo i Prop. 1 S å innføre et makstak på 189 000 kr for seks av tilskuddsmodellene i ordningen. Det ble også foreslått å avvikle tilskuddsmodellen for NIS lasteskip. Dette innebar et kutt i ordningen på 407 mill. kr i 2022.

Å styrke ordningen har vært en viktig prioritet for denne regjeringen. Vi har foreslått å videreføre tilskuddsmodellen for NIS lasteskip, som var foreslått tatt ut, og øke makstaket fra 189 000 kr til 220 000 kr per sysselsatt i alle tilskuddsmodeller, med unntak av tilskuddsmodellen for NIS generell, der vi foreslår å videreføre taket på 26 pst.

I tilleggsproposisjonen har vi foreslått å øke bevilgningen til ordningen med 227 mill. kr sammenlignet med budsjettforslaget som lå til grunn i Prop. 1 S.

Vi har foreslått en bevilgning til tilskuddsordninger for sysselsetting av sjøfolk på 2,2 mrd. kr i 2022. Tilskuddsordninger er regelstyrt og rettighetsbasert, og utbetalinger fra ordningene er avhengig av antall sjøfolk og lønnsnivået deres. Gjennom tilskuddsordningene kan rederiene søke om tilskudd på grunnlag av innbetalt forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettiget mannskap.

I 2021 var to av tilskuddsmodellene, petroleumsskip i NOR og NIS konstruksjonsskip, begrenset med et makstak på 216 000 kr per sysselsatt for to terminer. Vi har nå foreslått å øke makstaket til 220 000 kr per sysselsatt. Det innebærer en styrking av disse to modellene.

Innføringen av et makstak vil først og fremst ha innvirkning for sjøfolkene med høyest lønn. Et makstak på 220 000 kr vil avkorte rederienes tilskudd for sjøfolk med lønn over 600 000 kr. Rederiene vil fortsatt kunne få kompensert inntil 220 000 kr per sysselsatt. Dette er et betydelig beløp som vil bidra til å legge til rette for at rederiene skal velge norske sjøfolk på norske skip.

I Hurdalsplattformen framgår det at regjeringen har en ambisjon om å styrke nettolønnsordningen. Å øke makstaket i tilskuddsordningen er ett steg for å oppfylle ambisjonen.

Terje Halleland (FrP) []: Om en tar utgangspunkt i det som Solberg-regjeringen har lagt fram, er det ikke noe rart og heller ikke vanskelig å kalle ting for en styrking. Solberg-regjeringen sviktet maritim næring umiddelbart etter at Fremskrittspartiet forlot regjeringen. Men jeg kan ikke se at det er det utgangspunktet regjeringen tar, når en skriver i plattformen at en skal styrke ordningen, når Arbeiderpartiet legger fram sitt program om at en skal styrke ordningen, og når Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti skriver og er tydelig på at de skal fjerne taket. Senterpartiet ved Geir Pollestad utfordret til og med Fremskrittspartiet på at de ikke skulle være noe kattemyke i forhandlingene med Arbeiderpartiet. Er det Arbeiderpartiet som er bremsen for at næringen skal få gode ordninger?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg gjentar: I Hurdalsplattformen er vi klar på at nettolønnsordningen skal styrkes, og vi har tatt et første steg. Vi har forholdt oss til budsjettet Solberg-regjeringen la fram. Der ble det foreslått et kutt på 407 mill. kr. Vi har styrket ordningen. Vi har økt makstaket fra 189 000 til 220 000 kr og videreført tilskuddsmodellen for NIS lasteskip. Vi har økt bevilgningen til ordningen med 227 mill. kr og foreslått en bevilgning på 2,2 mrd. kr.

Regjeringen og SV måtte finne rom for en rekke satsinger for å rette opp etter de åtte årene Fremskrittspartiet har hatt ansvar. Kommunene har fått 2,5 mrd. kr mer, det blir feriepenger for permitterte, sykehusene er styrket, brillestøtten er tilbake, maksprisen i barnehagen reduseres. Reformer på SFO og tannhelse er i gang, og folk med vanlige og lave inntekter skal betale mindre skatt. Ingenting av dette ville vært mulig (presidenten klubber) om Fremskrittspartiet fremdeles skulle hatt innflytelse over statsbudsjettet.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Tiden er ute.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg tror dessverre ikke det hjelper norske sjøfolk at en får bedre ordninger for briller til barn på fastlandet.

Jeg tror, og det skal jeg si, at statsråden virkelig genuint ønsker gode ordninger for næringen, så jeg håper at en kan få på plass dette og gi uttrykk for hvor en ønsker å komme på litt lengre sikt. Men jeg har lyst til å minne statsråden om at det er en betydelig bedre ordning i dag enn det som regjeringen nå legger opp til. Kystrederiene går ut og er oppriktig bekymret for situasjonen. De mener at regjeringen ikke tar ansvar, de mener at dette vil svekke nærskipsfarten, det vil svekke statusen for den norske sjømannen. Så mitt spørsmål går tilbake til dette: Ser Arbeiderpartiet disse utfordringene? Har de fullstendig glemt valgkampen og lovnadene som de kom med i den?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Vi ser utfordringene, og vi jobber på bred basis for å håndtere dem og møte dem. Nettolønnsordningen er ett element. Den har jeg redegjort ganske kraftfullt for gjennom dette ordskiftet. Det andre er at vi i løpet av noen få uker har tatt sjumilssteg i et arbeid som sto helt stille under den forrige regjeringen. Mens man brukte åtte år på å få satt ned et utvalg som kanskje skulle føre fram til norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel, er nå lovarbeidet i gang. Det mener jeg også er et klart uttrykk for at denne regjeringen ikke bare driver med ord, det er handling det handler om. Vi skal fortsatt ta vare på den komplette maritime verdikjeden som Norge er eneste land i verden om å ha.

Spørsmål 6

Ingjerd Schou (H) []: «Statsråden sa i muntlig spørretime 24. november at midler til fornybar energi og klimatilpassing ble «neglisjert gjennom den forrige regjering» og at den «gjorde betydelige kutt i innsatsen til fornybar energi, som medførte et betydelig behov for reforhandling av allerede inngåtte avtaler og reduksjon i støtten til flere partnere.» Sannheten er at regjeringen Solberg intensiverte derimot innsatsen til både fornybar energi og klimatilpasning betraktelig.

Hvordan kan disse satsingene omtales som «neglisjering»?»

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Spørsmålet representanten Schou stiller, er i realiteten to spørsmål. Det første spørsmålet angår min påstand om at den forrige regjeringens satsing på klimatilpassing og fornybar energi ikke var kraftig nok, og det andre gjelder reforhandling av avtaler. Jeg vil behandle dem hver for seg.

Klimaendringer er ingen teoretisk størrelse. I det sørlige Afrika har millioner av småbønder fått avlingene sine ødelagt av tørke eller uvær. Dette er en av hovedårsakene til at stadig flere synker ned i sult og fattigdom, og til at håpet om å nå bærekraftsmålene kan være i ferd med å glippe. Gjennom Parisavtalen har vi forpliktet oss til å arbeide for en balanse mellom satsing og klimatilpassing og utslippsreduksjoner. Da Parisavtalen ble vedtatt i 2015, gikk 20 pst. av den norske klimainnsatsen til tilpassing, og fire år senere: 16 pst. Det stemmer at det bedret seg noe i 2020, men denne regjeringen har altså lovet å tredoble støtten til klimatilpassing de neste fire årene.

Det samme bildet tegner seg altså når det gjelder satsingen på fornybar energi, som er en nødvendig forutsetning for både å kutte utslipp og skape jobber. I Stoltenberg-regjeringens siste budsjett var fornybar energi-posten på 1,3 mrd. kr. I 2021 var fornybarsatsingen nede i 774 mill. kr.

Så til spørsmålet om reforhandling av avtaler: Representantene Solberg og Schou gikk langt i å beskylde regjeringen for å bryte inngåtte avtaler etter at vi – for å rydde plass til helt nødvendige midler til klimatilpassing og fornybar energi – så oss nødt til å redusere den planlagte støtten til Det globale fondet for utdanning. Det er ikke mulig å bryte en avtale som ikke er inngått, men jeg kan minne om at Solberg-regjeringen måtte reforhandle kontrakter og redusere den lovede støtten ved flere anledninger, bl.a. til energiprosjektet SASEC i Nepal i 2016 og til prosjekter i regi av UNICEF og UNDP i samme land i 2014.

Det er ikke noe nytt at en ny regjering betyr nye prioriteringer, men vi opprettholder altså den forrige regjeringens mål om en dobling av utdanningssatsingen siden 2013, og vi foreslår å øke det samlede bistandsbudsjettet med 3 mrd. kr fra 2021 til 2022. Og vi styrker fornybar energi og klimatilpassing, fordi vi tror at vi ikke kan utrydde fattigdom innen 2030 hvis vi ikke gjør nettopp det.

Ingjerd Schou (H) []: Jeg merker meg at statsråden modererer sine utsagn og samtidig prøver å forsvare satsing på utdanning, som beviselig i perioden fire–fem år fremover vil ha et kutt på 1,2 mrd. kr og 662 mill. kr i budsjett for neste år.

Statsråden arvet et budsjett med en betydelig innsats for klimatilpasning og fornybar energi fra regjeringen Solberg. Da statsråden overtok, var det satt av 8,2 mrd. kr til klimatiltak på bistandsbudsjettet, en økning på nesten 2 mrd. kr fra 2021. I tillegg la vi opp til at Norfund satte av 1 mrd. kr fra sin egenkapital til klimainvesteringsfondet, og gjennom våre økninger var Norge i rute for å doble klimabistanden innen 2025. Fastholder statsråden at vår regjering neglisjerte dette området?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg har ikke modifisert mine påstander, og jeg synes det er på sin plass når man blir anklaget for å bryte inngåtte avtaler, å presisere at denne avtalen det refereres til, altså til GPE, ikke var en inngått avtale, at vi viderefører den forrige regjeringens løfte til en dobling av utdanningsstøtten sammenlignet med 2013-nivå.

Jeg ønsker også å presisere at den betydelige satsingen på klimafinansiering, deriblant midler til klimatilpassing, er en formidabel styrking i forhold til den forrige regjeringens satsing. Og det står altså ikke til å nekte at den forrige regjeringen kuttet betydelige midler til fornybar energi, hvilket medførte utfordringer for allerede inngåtte avtaler.

Ingjerd Schou (H) []: Jeg skjønner at statsråden vil prøve å rette opp inntrykket av kutt på utdanning, mens vi skal snakke om klimatilpasning. Men det er slik at mens statsråden sist snakket om juridiske avtaler, så handler dette om moralske avtaler – gjennom mange regjeringer, over år – hvor Norge ligger som en forutsigbar partner. Det svekker denne regjeringen.

Den 12. april i år la regjeringen Solberg fram en egen strategi for klimatilpasning og matsikkerhet. Dette var en direkte oppfølging av FNs bærekraftsmål og Parisavtalen, som vår regjering var med på å fremforhandle og underskrive. Vår regjering fikk også Norge inn i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–2022, og daværende statsminister Solberg benyttet sitt første innlegg i Sikkerhetsrådet til å fremheve klima som et selvstendig sikkerhetsspørsmål. Har ikke statsråden fått med seg disse tiltakene?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg må få gjenta, når det gjelder den moralske forpliktelsen versus juridiske forpliktelser, som Schou henviser til, og hvor jeg også opplevde i denne sal å bli beskyldt for å svekke Norges omdømme internasjonalt på grunn av manglende troverdighet: Her er det snakk om en ikke inngått avtale, altså ikke en juridisk forpliktelse overfor GPE, versus de faktiske juridiske reforhandlingene som måtte gjøres under den forrige regjeringen.

Spørsmål 7

Hårek Elvenes (H) []: «I innstillingen til langtidsplan for forsvarssektoren, jf. Prop. 14S (2020–2021) kritiserer Senterpartiet regjeringen Solberg for fremdriften i anskaffelsen av nye stridsvogner, og påpeker at det haster og starte investeringen. Daværende medlem av utenrikskomiteen fra Senterpartiet, uttalte til Forsvarets forum allerede 15. mai 2018 at situasjonen var så «ille» at hun «nesten ikke finner ord».

Vil regjeringen forsere anskaffelse av nye stridsvogner i forhold til den tidsplanen som gjeldende langtidsplan legger opp til, det vil si innfasing av nye stridsvogner fra 2025?»

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Ved Stortingets behandling av Innst. 50 S for 2017–2018 til Prop. 2 S for 2017–2018, Landmaktproposisjonen, ble det besluttet at Hæren skal ha en moderne stridsvognkapasitet. Tidsangivelsen for innfasing ble, som representanten sier, anslått å være tidligst fra 2025. Denne tidsplanen ble da videreført av regjeringen Solberg ved framleggelse av langtidsplanen.

Senterpartiet har hele tiden vært opptatt av å se på muligheter for å anskaffe stridsvogner tidligere enn det Solberg-regjeringen la opp til, men i forbindelse med behandlingen av langtidsplanen var det ikke flertall i Stortinget for det.

Prosjektet står nå midt i den merkantile prosessen for å begynne med anskaffelse av nye stridsvogner. Dette er prosesser hvor jeg erkjenner at vi som kunde må gjøre en grundig jobb for å få det beste alternativet. Det er mange forhold som skal på plass og avklares innen vi har mottatt de første stridsvognene til Hæren. Og selv om mye av handlingsrommet for en eventuell forsering av anskaffelsen i praksis ble lukket i forbindelse med regjeringen Solbergs arbeid med langtidsplanen, vil vi likevel se på anskaffelsens tidsplan på nytt og aktivt søke etter muligheter for å forsere den. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget med informasjon om dette – fortrinnsvis i løpet av vårsesjonen 2022.

Hårek Elvenes (H) []: Det er riktig at flertallet i forbindelse med behandling av langtidsplanen landet på å starte innfasingen fra 2025, men nå er det et annet flertall i Stortinget, og det flertallet burde jo bruke de mulighetene som det samme flertallet mente eksisterte for ett år siden. Hvis man slår opp i VG den 14. november 2020, uttaler daværende stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete og partileder Slagsvold Vedum at man må starte anskaffelsen av stridsvogner nå –snarest.

Hvorfor er det som var «snarest» i fjor, blitt til 2025 når man var så tydelig på dette i fjor – det er altså syv år i forskjell. Hva har endret seg fra Senterpartiets ståsted på det knappe året?

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Det ene som har endret seg, er at det har gått ett år uten at den forrige regjeringen gjorde det Senterpartiet i 2020 mente var nødvendig å gjøre. Det tar en viss tid å levere stridsvogner, og jo nærmere man kommer 2025 før det blir igangsatt, jo vanskeligere er det å rekke den tidsfristen. Så hadde den forrige regjeringen gjort det Senterpartiet ba om, og igangsatt prosjektet med kjøp i 2020, hadde muligheten for forsering vært større enn den er nå.

Mitt hovedsvar var at regjeringen likevel – til tross for at det nå har gått ett år, og til tross for at vi har kommet nærmere 2025 – vil se på muligheten for forsert anskaffelse og, som jeg sa, komme tilbake til Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2022 med eventuelle muligheter for en forsert levering av stridsvogner.

Hårek Elvenes (H) []: Den foregående regjeringen så også på muligheten for å forsere anskaffelsen av stridsvogner, bl.a. ved å lease stridsvogner fra våre allierte. Den muligheten eksisterte ikke da. Er det en mulighet ministeren nå ser for seg kan ha dukket opp på nytt? Og igjen: Det er fortsatt en del år fram til 2025, og statsråden sitter på pengesekken: Hvorfor er ikke statsråden villig til å forsere det nærmere enn 2025, når han nå har den politiske makten og dette var så enkelt for ett år siden?

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Det er først og fremst ikke et økonomisk spørsmål. Det er spørsmål om leveringstid og byggetid for stridsvogner – i tillegg til den prosessen som vi skal igjennom med den merkantile anskaffelsen.

Det burde være forståelse for at for hvert år som går uten at dette blir iverksatt, blir det vanskeligere og vanskeligere å forsere tidsplanen for 2025 som lå i det opprinnelige. Til tross for det vil regjeringen gjøre det vi kan for å få det forsert. Vi mener det er viktig å få stridsvognene faset inn så tidlig som mulig. Det hører jeg også at representanten Elvenes er opptatt av, og det er prisverdig at også Høyre har kommet til den erkjennelse at vi bør prøve å få dette til tidligere enn 2025, som den forrige regjeringen la til grunn.

Spørsmål 8

Olve Grotle (H) []: «Stortinget bad i 2018 om at det blir innført nullutslepp i verdsarvfjordane frå 2026. I vedtak 691 (2020–2021) bad Stortinget regjeringa foreslå tiltak som sikra desse fjordane som anløpshamn for cruisebåtar også etter 2026, blant anna ved at staten sikrar etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innan 2022.

Kan statsråden orientere om kor tid regjeringa kjem med framlegg til tiltak som etterspurt, her medrekna sikring av etablering av landstraum?»

Statsråd Espen Barth Eide []: Dette er en sak jeg kjenner godt fra arbeidet i Stortinget i forrige periode. Som representanten Grotle minner om, var det faktisk et enstemmig storting som i 2018 fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen (…) innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026.»

Stortingets intensjon var altså at dette skulle skje så fort som mulig, og senest innen 2026. Et par år etter vedtok Stortinget i tillegg at staten skal bidra til at dette blir mulig, bl.a. ved å etablere landstrøm i Flåm innen 2022.

Denne saken illustrerer på en svært god måte hvordan samspillet mellom staten og næringsaktørene bør være i den store klimaomstillingen Norge nå skal gjennom på alle felt, herunder i maritim sektor. Her gjelder det både å stille krav og å stille opp. For det første vet vi at tydelige krav driver teknologiutvikling. Tydelige krav bidrar til at de næringsaktørene som er de mest framoverlente, lykkes best. Det skal faktisk lønne seg å ta ledelse i det grønne skiftet. Det er rett og slett utrolig spennende, det som nå skjer i maritim sektor, der utviklingen av alternative framdriftsløsninger går med en fart selv en optimist som jeg neppe hadde turt å håpe på for noen få år siden. Det mest spennende av alt er at vår egen verftsindustri og norske redere ligger godt an til å spille en nøkkelrolle i dette.

Dette har for øvrig representanten Grotle selv uttrykt på en svært god måte i et intervju med Fjordenes Tidende i sommer, der han sier at regionen må være

«heilt i tet når det gjeld til omstillinga til grøne næringar, grøn skipsfart og klimaomstilling».

Jeg kunne ikke vært mer enig.

Den andre rollen staten har, er å gjøre det grønne skiftet lettere ved å legge til rette for infrastruktur og gode løsninger, for hver enkelt aktør kan ikke forventes å bygge hele verdikjeden selv. Samarbeid og samordning må til.

Regjeringen er opptatt av å redusere lokal forurensing gjennom å legge til rette for landstrøm for cruisebåter ved de mest trafikkerte havnene, og på sikt innføre forbud mot tungolje. Dette er en helt sentral del i arbeidet for hvordan vi skal nå målet om å kutte klimagassutslippene med 55 pst. fram mot 2030.

Gjennom Enova bidrar regjeringen til at det etableres landstrømanlegg i alt fra fiskehavner, offshorebaser og industrianlegg til kystruten og cruisehavner. Enovas mål med støtten er å få til en varig markedsendring som gjør at markedet etter hvert selv kan sørge for at landstrøm bygges ut og benyttes. Enova har så langt støttet seks landstrømanlegg til cruiseskip, bl.a. i Flåm. Til sammen har anleggene i Ålesund, Bergen, Haugesund, Flåm, Nordfjordeid og Tromsø fått om lag 160 mill. kr i støtte.

Departementet har mottatt mange synspunkter og partsinnlegg knyttet til den videre oppfølgingen av anmodningsvedtakene fra Stortinget. Jeg ønsker at vi får et godt faglig grunnlag for å sørge for solid lokal forankring. Regjeringen er i full gang med å vurdere hvordan vi skal ta dette videre, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når vi har konkludert i så måte.

Olve Grotle (H) []: Det kjennest trygt å høyre at statsråden kjenner til utfordringane i Flåm, og at han les Fjordenes Tidende.

Næringslivet i Flåm er avhengig av cruisetrafikken, og dette er ei næring med lang planleggingstid. Rundt om i landet vårt tek hamnene no imot kaibestillingar både for 2025 og for 2026. I Flåm, derimot, er det nesten ingen som bestiller plass i 2025, og i 2026 er talet rett og slett null. I realiteten rammar dette lokalt næringsliv alt no, og det er stadig aukande uro over situasjonen. Lokale styresmakter er klare til å etablere landstraum medan dei framleis ventar på vedtaksoppfølginga. Vil regjeringa setje seg ned med kommunane for å bli samde om å gjennomføre løysingar, og kva tid vil det eventuelt skje?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg kan bekrefte at vi vil sette oss ned med lokale interessenter og diskutere hvordan dette kan løses, for her skal vi oppnå to viktige mål. Vi skal gjennomføre den nødvendige klimaomstillingen og utvikle teknologi som etter hvert kan produseres i Norge, slik at dette også blir en næringsmulighet. Samtidig skal vi sørge for at næringslivet får fortsette, og at det blir mulig å ta imot turister i Flåm også i framtiden. Jeg tenker at vi alle bør ta inn over oss – tilbake til dette med å stille krav og å stille opp: Staten skal stille krav som driver teknologiutviklingen, men staten skal også sørge for at det blir lettest mulig å faktisk levere på de kravene som er stilt, og at man får utviklet svar på dette. Derfor tror jeg det er viktig at vi ikke skaper usikkerhet ved om kravene står ved lag, men kanskje heller trapper opp innsatsen for at man skal kunne lykkes med å gjennomføre dem, også i Flåm.

Olve Grotle (H) []: Om ein skal sikre landstraum i Flåm frå 2022, har regjeringa dårleg tid. Så vidt eg kan sjå, er det ikkje avsett midlar til tiltaket i statsbudsjettet. Spørsmåla mine er: Har regjeringa handlingsrom i andre budsjettpostar? Kjem regjeringa tilbake til Stortinget med dette spørsmålet?

Statsråd Espen Barth Eide []: Når det gjelder selve landstrømmen, som jeg så vidt var innom i mitt første innlegg, blir det Enova som utøver den støtten. Det er et fond, så dette er ikke et vedtak som regjeringen eller Stortinget fatter i enkeltsaker. Men slik jeg har blitt informert, har det allerede skjedd en tidlig bevilgning, og vi vil følge opp. Formålet er jo å lykkes med det som er intensjonen, at man bl.a. i Flåm – i likhet med i Nordfjordeid, Haugesund, Bergen, Ålesund og Tromsø – skal komme i gang med dette. Jeg følger gjerne opp at det faktisk leveres på og skjer.

Spørsmål 9

Fra representanten Sofie Marhaug til klima- og miljøministeren:

«Hvordan ivaretar statsråden naturmangfoldloven kap. II, herunder §§ 9 og 10, i prosjekter som reguleres som «statlig plan», der Statsforvalteren ikke har innsigelsesrett, men er kun en høringsinstans?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket.

Spørsmål 10

Tage Pettersen (H) []: «Det viktigste arbeidet for å skape flere fosterhjem er rekruttering og oppfølging av hjemmene. Da regjeringspartiene i barnevernsloven og i Hurdalsplattformen sa nei til å benytte private, og i mange sammenheng også ideelle, mister man mye kompetanse og kapasitet. Dette pekte flere høringsinstanser på da barnevernsloven ble behandlet før sommeren.

Hvordan kan statsråden si at hun jobber for å bedre rekrutteringen samtidig som regjeringen prioriterer vekk mange av de som er flinkest til å rekruttere og følge opp fosterfamiliene?»

Statsråd Kjersti Toppe []: Takk for spørsmålet. Arbeidet med å rekruttera fosterheimar er noko som eg prioriterer høgt. Regjeringa arbeider på ei rekkje område for å kunna auka tilgangen på fosterheimar. Eit viktig grep er å styrkja kvaliteten på fosterheimsarbeidet i kommunane for å kunna gi trygge rammer rundt fosterheimane.

Så vil eg understreka at private aktørar i dag – og med ny barnevernslov – vil kunna rekruttera fosterheimar til kommunane. Det låg òg til grunn i forslaget til ny barnevernslov, Prop. 133 L for 2020–2021, og det var faktisk regjeringa Solberg som i det lovforslaget føreslo å lovfesta at barnevernstenester ikkje skulle kunna inngå avtalar med private tenester om godtgjering og sjølve innhaldet i fosterheimsoppdraget. Det forslaget fekk ikkje fleirtal i Stortinget. Fleirtalet i komiteen viste til at ein slik regel ville føra til at private ideelle og kommersielle ikkje kunne medverka på same måten som tidlegare med rekruttering, og at det dermed var ein risiko for å svekkja tilfanget av fosterheimar.

Så har barnevernstenestene i omsorgskommunane ansvaret for å følgja opp barn. Oppfølgingsansvaret inneber å setja i verk tiltak og gjera endringar som er nødvendige for at barna skal få best mogleg omsorg i fosterheimen. Sjølv om det er tillate for kommunane å få bistand av private tenesteytarar i oppfølginga av fosterheimar, er det altså ikkje anledning til å overlata heile ansvaret til private. Dersom kommunane vil ha bistand av ein privat tilbydar i oppfølging av fosterheimar, må kommunen ha aktiv styring når det gjeld kontroll med den private aktøren.

I lys av det eg har sagt, har kommunane framleis høve til å nytta private aktørar i fosterheimsarbeidet, og eg vil sjå nærare på denne reguleringa i samanheng med regjeringa sitt mål om at vi vil fasa ut dei kommersielle aktørane innanfor barnevernet. Men slik det er no, står lova slik ho står, og som Stortinget vedtok i vår.

Tage Pettersen (H) []: Takk for svaret. Det er helt riktig, som statsråden sier, at da Stortinget behandlet barnevernsloven, fremmet regjeringspartiene her et forslag – som fikk flertall – som sikrer at private fortsatt kan rekruttere og følge opp. Så det står i barnevernsloven i dag. Men regjeringspartner Arbeiderpartiet og støttepartiet SV stemte jo imot dette, som jeg også sa i mitt hovedspørsmål. I Hurdalsplattformen står det også formuleringer som bryter med det som flertallet stemte for, og som er gjeldende i barnevernsloven.

Så spørsmålet blir igjen: Hvordan skal statsråden forholde seg til at i hvert fall ett av to regjeringspartier og det viktigste støttepartiet i Stortinget har en annen tilnærming til dette enn i nåværende barnevernslov?

Statsråd Kjersti Toppe []: Slik eg oppfatta innstillinga frå i vår, var det Solberg-regjeringa som fremja forslag om at private aktørar ikkje skulle kunna inngå avtaler direkte med fosterheimar om vilkår og godtgjersle, og at regjeringspartia da gjekk imot si eiga regjering og ikkje fremja eit nytt forslag, men eit forslag om å trekkja den paragrafen. Eg les òg at det var ein samla komité som såg at dette kunne vera eit problem med tanke på rekruttering. Så dette er ein debatt over høyringsuttaler frå begge sider. Vi har ikkje føreslått endring av lova no, men vi vil vurdera det i det vidare arbeidet.

Tage Pettersen (H) []: Det er fortsatt helt riktig at Solberg-regjeringen foreslo det, og at regjeringspartiene sammen med Fremskrittspartiet fremmet et forslag om at den paragrafen skulle tas ut av loven ved behandlingen her. Og det er gjeldende lov. Like fullt fremmet Arbeiderpartiet og SV andre forslag, så jeg vil oppfordre statsråden til å lese innstillingen en gang til.

Én ting er at Hurdalsplattformen kan være lite oppløftende lesning for dem som ønsker et mangfold, men Hurdalsplattformen blekner fort når man leser budsjettenigheten mellom regjeringen og SV, hvor følgende står:

«Stortinget ber regjeringen innen mars 2022 nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor.»

NHO advarte sterkt mot det i går.

Er det statsrådens og Senterpartiets politikk å si at alle velferdstjenester skal leveres av det offentlige? Og ikke minst: Hvordan ser hun da for seg at mindre kommuner i distriktene, som er de som i størst grad kjøper tjenester, skal klare dette?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg vil først seia at eg har lese innstillinga, og eg er opptatt av at det må framstillast korrekt.

Eg tenkjer at det er viktig å vera ærleg på kva som er føremålet med barnevernsreforma. Det er å gi kommunane auka ansvar både for barnevernstenester og for fosterheimane – økonomisk ansvar. Eg tenkjer at det er enormt viktig at det offentlege vert betre på å rekruttera fosterheimar. Her skil kanskje vi lag. Mens Høgre meiner at det skal vera konkurranse, og at vi er avhengige av private kommersielle for å gi tenester til barn, dei mest sårbare barna, som ikkje kan bu hos eigen familie, tenkjer vi at her må vi styrkja dei kommunale og dei offentlege tenestene, og så skal vi ha eit godt samarbeid med private ideelle. Det er politikken vår, og han er nok litt forskjellig frå Høgre sin politikk på feltet.

Spørsmål 11

Fra representanten Turid Kristensen til barne- og familieministeren:

«Senterpartiet har vært tydelige på at de ønsker mindre konkurranse i deler av dagligvaremarkedet, og nå ligger det an til at melken blir dyrere for vanlige folk. Arbeidsplasser i distriktene står i fare for å bli sentralisert fordi Rørosmeieriet og Q-Meieriene plutselig ikke lenger skal få distribusjonstilskudd. En klage på vedtaket ligger på næringsministerens bord, og utfallet av denne er også viktig i et forbrukerperspektiv.

Vil statsråden bidra til at regjeringen stanser iverksettelsen av vedtaket til klagesaken er behandlet?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket.

Spørsmål 12

Guri Melby (V) []: «Er det slik at regjeringen Støre ikke ønsker å legge til rette for livssynsnøytrale rom da de kutter i den ordningen som Solberg-regjeringen opprettet i 2021, kunne man ikke heller styrke og utvide denne eller tenker regjeringen og statsråden å ta et nytt initiativ for utbyggingen av livssynsnøytrale seremonirom i fremtiden?»

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg vil først seia til representanten at Solberg-regjeringa ikkje oppretta ei ny ordning for livssynsnøytrale seremonirom i 2021, men representanten har kanskje sett ein post i budsjettet, tilskot til private forsamlingslokale, som ligg i Barne- og familiedepartementet sitt budsjett. Det er ei ordning som har eksistert i mange tiår, men i budsjettet for 2022 fekk posten eit nytt namn. Det vart endra frå private kyrkjebygg til private forsamlingslokale, nettopp for å markera at òg livssynssamfunn kunne verta omfatta.

Det er rett at regjeringa i budsjettframlegget har føreslått å kutta denne ordninga. Det kjem av at ordninga har vist seg lite tenleg, og etter kvart lite omsøkt, og ho er delvis overlappande med den store tilskotsordninga for trus- og livssynssamfunna. Dei tilskota kan òg brukast til å ordna seg forsamlingslokale.

Representanten spør om ein heller kunne vurdert å styrkja eller utvida den ordninga. Eg meiner det er gode argument for å ta bort ordninga når ho ikkje vert brukt, og det er ei dårleg løysing å utvida ut frå det. I meldingsdelen til proposisjonen om ny trussamfunnslov vart behovet for livssynsopne seremonirom omtalt. Der vart det peikt på at:

«Det bør være lokale forhold, vurderinger og beslutninger som ligger til grunn for etablering av livssynsåpne seremonirom. Kommuner, organisasjoner, tros- og livssynssamfunn og private initiativ bør samarbeide for å finne gode og fleksible løsninger ut i fra lokale behov.»

I tillegg vart livssynsopne seremonirom frå 2019 innlemma i føremålet til desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg, som er ei tilskotsordning under Kulturdepartementet, og som vert handsama av fylkeskommunane. Det var òg ei løysing som fleire fylkeskommunar rådde til da prøveordninga med tilskot til livssynsnøytrale seremonirom vart evaluert, den som var frå 2012 til 2015.

Av desse grunnane kan eg ikkje sjå at det er nødvendig med nye initiativ for bygging av livssynsnøytrale seremonirom, og eg vil heller oppmoda kommunar og andre til å samarbeida for å finna dei gode løysingane lokalt.

Guri Melby (V) []: Det har for så vidt vært en litt gjentagende utfordring at ordninger som har vært opprettet til dette formålet, har vært lite brukt. Det var vel også en ordning som ble opprettet av den rød-grønne regjeringen i perioden 2005–2013 som ble lite brukt. Det er jo mulig å tenke seg at ordningene kanskje blir lite brukt både fordi de er litt for små, fordi det er litt for lite midler der, og fordi de er litt for lite kjent.

Da synes jeg løsningen med å kutte i denne ordningen ikke framstår som så veldig konstruktiv. Kanskje burde den heller økes ved at man gjør en innsats for å gjøre ordningen mer kjent.

Det er jo nå en situasjon der befolkningen i Norge blir mer og mer mangfoldig, og selv om utviklingen går sakte, vet vi at behovet for livssynsnøytrale seremonirom, kanskje særlig til begravelser, kommer til å øke i årene framover. Statsråden kommer her med en oppfordring til kommunene, men jeg lurer på om statsråden også vurderer noen litt kraftigere virkemidler for å sikre at kommunene faktisk satser på å opprette slike rom, som vi vet at det kommer til å bli behov for.

Statsråd Kjersti Toppe []: Om det var lurt å kutta i ei ordning der pengane står ubrukte, er jo ein politisk diskusjon. Vi tenkte at det ikkje lenger var eit argument for å halda ho ved lag når vi elles har mykje anna vi skal prioritera. Det står altså pengar ubrukte. Det er òg andre tilskotsordningar vi kan bruka til same føremål.

Til mi oppmoding til kommunane: Eg vil seia at det var regjeringa Solberg, som Venstre var ein del av, som la fram melding og proposisjon til ny trussamfunnslov i 2019. Der var akkurat desse vurderingane gjorde – om at det bør vera eit lokalt ansvar, og at gode løysingar veks fram i samarbeid på staden. Det finst jo livssynsnøytrale seremonirom i alle fall i dei største byane og i fleire mindre kommunar. Eg tenkjer at det er det som er svaret.

Guri Melby (V) []: Mange av oss som bor i litt større kommuner, har gjerne en mulighet til å velge hvor vi ønsker å la de store begivenhetene i livet skje, både fordi det finnes et mangfold av trossamfunn som selv har stilt opp med bygg, og fordi man i større kommuner ofte har funnet veldig gode løsninger.

Nå representerer jo statsråden et parti som ofte har en bekymring og et engasjement for distriktene. Dette var et engasjement som bl.a. forfatter Agnes Ravatn satte ord på i en kronikk i Aftenposten for noen uker siden, der hun tok til orde for at vi flere steder kunne ta i bruk f.eks. eldre kirkebygg, eller at vi i hvert fall trenger en dugnad for å sikre at vi også har en reell trosfrihet og en reell religionsfrihet i situasjoner knyttet til f.eks. begravelse, også på bygda.

Spørsmålet er: Hva slags initiativ vil Senterpartiet og Kjersti Toppe ta når det gjelder å sikre folk over hele landet en reell trosfrihet?

Statsråd Kjersti Toppe []: Vi er nok einige i at det er veldig viktig å sikra trusfridom over heile landet, og at det ikkje skal vera eit tilbod i berre større kommunar eller store byar. Det er ei viktig sak å ta opp. Eg meiner at stortingsmeldinga la til grunn at det skulle vera moglegheit for nettopp å få opp slike seremonirom i heile landet med tilskotsordninga.

Så til om ein da kan bruka kyrkjene til dette føremålet; det har òg vore ein del av debatten: Staten har ikkje lenger noka rolle i å godkjenna anna bruk av kyrkjebygg. Å handtera regelverket for bruk av kyrkjer er eit ansvar som kyrkja sjølv har, så det trur eg må løysast med andre tilskotsordningar eller lokal einigheit.

Spørsmål 13

Fra representanten Mudassar Kapur til kommunal- og distriktsministeren:

«I tilleggsproposisjonen foreslår regjeringen å kutte 5 mill. kr til StartOff. Det vil resultere i at det blir gjennomført færre prosjekter i 2022 enn det ellers ville bli gjort. Det er prosjekter som ville ha ført til økt innovasjon og en mer effektiv offentlig sektor.

Hvorfor ønsker statsråden å kutte i tiltak som skaper mer innovasjon og finner nye løsninger på utfordringene i offentlig sektor?»

Spørsmål 14

Fra representanten André N. Skjelstad til kommunal- og distriktsministeren:

«I spørretimen 17. november fikk vi vite at overføring av noen av statsforvalterens oppgaver til fylkeskommunen er blant de viktigste grepene regjeringen vil å ta for å desentralisere makt. Basert på tidligere Senterparti-statsråders ambisjoner om utflytting av oppgaver og arbeidsplasser fremstår det noe passivt, spesielt med tanke på hva representanter for partiet tidligere har uttalt om statlige etater og direktorater.

Kan derfor statsråden være mer konkret på hvilke oppgaver regjeringen vil flytte ut og ikke minst overføre fra statsforvalteren?»

Spørsmål 15

Fra representanten Tore Vamraak til kommunal- og distriktsministeren:

«Fylkesrådet i Viken har nå satt i gang en utredning om Vikens fremtid.

Mener statsråden at det er tilstrekkelig å utrede ett eneste alternativ til dagens organisering, og vil regjeringen dekke alle kostnader i forbindelse med dette arbeidet?»

Presidenten: Spørsmålene nr. 13, 14 og 15 er utsatt grunnet statsrådens sykdomsforfall.

Spørsmål 16

Fra representanten Tobias Drevland Lund til kommunal- og distriktsministeren:

«To av tre kommuner i Norge kutter i sosialhjelpa til familier som mottar barnetrygd. Dette på tross av at en utregning E24 har gjort, viser at andelen fattige barn er høyere i de kommunene som kutter i sosialhjelpa, enn de som ikke gjør det. I Vårt Land 25. oktober kan man lese at også i statsrådens eget parti er det ordførere som ønsker å forby denne omstridte praksisen, og samtidig kompensere kommunene for merkostnadene.

Vil regjeringa bli med på å sette av pengene som trengs for å få en slutt på denne usosiale praksisen?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 17

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Straumprisane er no rekordhøge i dei folkerike områda på aust, vest og sørlandet, og «vanlige folk» og hushaldningar opplever 3-4-5 gongar høgare straumrekningar enn normalt.

Kva har statsråden tenkt å gjere med at «vanlige folk» får så høge straumrekningar at dette også raskt kan gå ut over deira muligheit til å kunne få ei normal julefeiring med normal julehandel fram mot julehøgtida som er så viktig for oss alle?»

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Regjeringen har stor forståelse for at strømregningen nå er en stor utgiftspost for veldig mange vanlige familier. Derfor setter vi inn tiltak rettet mot husholdninger som sliter med høye strømregninger, og tiltak som reduserer den delen av strømregningen som går til staten. Vi vurderer nå også flere tiltak som treffer enda bredere enn det bostøtte gjør.

Som representanten peker på, har kraftprisene på Østlandet, Vestlandet og Sørlandet vært uvanlig høye den siste tiden. I Midt-Norge og Nord-Norge har kraftprisene vært på normale nivåer, men er nå økende.

Nettopp som følge av situasjonen vi nå opplever, foreslo regjeringen i oktober å øke bostøtteutbetalingene i områdene med høyest kraftpris. Bostøtten er et umiddelbart og målrettet tiltak, der vi kan gi en ekstra utbetaling til mange som trenger en hjelpende hånd. Den 20. november fikk hver husstand som mottar bostøtte, utbetalt 2 950 kr ekstra. De som er flere enn én person i husstanden, fikk et tillegg på 120 kr per person utover dette.

Det er også satt ned en ekspertgruppe som evaluerer dagens bostøtteordning. Ekspertgruppen skal bl.a. drøfte om endringer i strømpriser i større grad skal reflekteres i nivået på bostøtte.

Videre foreslår regjeringen å redusere elavgiften med om lag 48 pst., eller 8 øre, i vintermånedene fra januar til mars, når kraftprisen normalt er høyest. Resten av året kutter vi elavgiften med ca. 9 pst., eller 1,5 øre lavere. Dette resulterer i en samlet avgiftslette på om lag 2,9 mrd. kr. Forslaget vil komme alle husholdninger som betaler elavgift, til gode, og gi en husholdning med et gjennomsnittlig forbruk en besparelse på rundt 750 kr i året.

Med en kraftforsyning som er basert på fornybar energi, vil kraftprisene variere med været. Samtidig blir vi påvirket av forholdene i landene rundt oss. Vi har i Norge hatt perioder med lave kraftpriser, men også perioder med høye priser. I 2020 var f.eks. norske kraftpriser rekordlave, med store tilsig til vannkraftsystemet vårt. I 2021 har situasjonen snudd.

På lengre sikt vil utbygging av mer kraftproduksjon og nettforsterkninger, på både norsk og svensk side, bidra til å redusere prisforskjellene mellom nord og sør i landet. I Hurdalsplattformen peker vi på flere tiltak for økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft, og at det skal være et konkurransefortrinn for norsk industri.

Nå er imidlertid situasjonen så alvorlig for mange at regjeringen snur hver stein for å se hvordan vi kan hjelpe husholdningene i den helt uvanlige situasjonen som er akkurat nå.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Statsråden viser til at regjeringa skal kutte nokre prosent i ei elavgift som totalt er på 350 kr per husstand. Den støtta ein no legg opp til, er ca. eit par hundre kroner til kvar husstand. Samtidig tener altså Statnett og Statkraft mangfaldige milliardar, ca. 10 mrd. kr kvar. Staten får også betydelege momsinntekter i milliardklassen.

Då er spørsmålet: Synest statsråden at det å gje 200–300 kr til husstandane monnar når det er forbrukarar, vanlege folk, som kanskje får 5 000, 6 000, 7 000, 8 000, 9 000 kr i ekstra straumutgifter per månad?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det korte svaret på det spørsmålet er nei.

Denne regjeringen har en annen politikk enn den forrige regjeringen, for vi mener rett og slett at det konkurransefortrinnet som rimelig og rikelig tilgang på norsk kraft har vært, skal vi fortsatt ha. Fremskrittspartiet, det partiet representanten Sve kommer fra, har styrt Olje- og energidepartementet i syv av de åtte siste årene, og en tidligere olje- og energiminister, Tord Lien, sa at det var riktig at strømprisene økte, slik at Statnett kunne bygge ut mer. Jeg er uenig i den påstanden, for jeg mener at rimelig kraft er et gode for landet vårt.

Jeg har vært olje- og energiminister i seks uker og jobber nå med de tiltakene som vi skal sette i verk. Dessverre var ikke denne situasjonen tatt høyde for av den forrige regjeringen.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er ein grunn til at framvindauget på ein bil er større enn bakvindauget. Det er no kraftkrisa er i Noreg. Kva som skjedde for eitt eller fem år sidan, hjelper ikkje folk som sit og frys i dag. Eg håpar statsråden ser at ein faktisk er nøydd til å gjere tiltak i dag.

Eg vil stille følgjande spørsmål til statsråden: Vi ser at magasina no er på eit kritisk nivå, ein har eksportert kraft til utlandet tilsvarande ca. 800 000 husstandar, og ein fortset å eksportere. England vidareeksporterer krafta si og tener no, står det i media, ca. 10 mrd. kr på norsk straum. Då er det norske folk oppteke av om regjeringa og statsråden har tenkt å strupe igjen kablane og sørgje for at krafta vert brukt her i Noreg, eller om ein vil fortsetje å sende ut krafta når magasina no snart er tomme.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg deler den oppfatningen at det må mer kraftfulle tiltak til for de husholdningene som nå sliter med strømregningene. For det er ekstremt høye priser. Man kan gjerne si at det er lettere å se forover enn bakover, men jeg har i hvert fall den ambisjonen, også på vegne av den regjeringen som sitter nå, at vi er nødt til å se framover, for vi trenger økt kraftproduksjon, og vi trenger at det fortsatt skal være rimelig og rikelig tilgang på strøm, sånn at vi kan bygge ny industri i Norge og skape arbeidsplasser, og fortsette å ha rimelig strøm for folk. Så konstaterer jeg at den forrige regjeringen ikke var like opptatt av det, men mer opptatt av f.eks. å legge til rette for at utenlandskabler skulle bygges, med den begrunnelse som tidligere statsråd Tord Lien hadde, at prisene ble høyere slik at Statnett kunne få penger til å bygge ut nye kraftverk. Denne regjeringen har sagt at vi ikke skal bygge flere utenlandskabler i denne perioden, og det ligger fast.

Spørsmål 18

Marius Arion Nilsen (FrP) []: «I NRK-programmet Debatten 23. september uttalte Arbeiderpartiets representant at det var positivt med høye strømpriser, for da går forbruket, og presumptivt utslippene ned. Olje- og energidepartementet har tidligere bekreftet at fullelektrifisering av sokkelen vil øke strømregningen med opp mot 1 200 kr årlig for en gjennomsnittlig norsk husholdning.

Mener statsråden det er positivt med de høye strømprisene vi ser for tiden i hele landet og særlig i de sørlige kraftregioner, og er dette en ønskelig utvikling med tanke på å få ned forbruk og klimautslipp?»

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det korte svaret på dette spørsmålet er nei. Det nivået på strømpriser som vi har nå, er altfor høyt for norske husholdninger. Strømregningen er den regningen som for mange er den aller største variabelen av regninger som vanlige folk får, og jeg er uenig med dem som mener at høye strømpriser er et gode. Herunder er jeg uenig i tidligere olje- og energiminister Tord Liens utsagn om at strømkablene til utlandet var et viktig virkemiddel for å få prisene høye nok til å gjøre utbygging av fornybar energi lønnsomt i Norge.

Jeg har forståelse for at strømregningen nå er en stor utgiftspost for mange, og derfor setter vi altså inn flere tiltak, som økt bostøtte og redusert elavgift, og vi ser også på andre mulige tiltak som kan være til hjelp for folk som nå sliter med å betale strømregningen sin.

Representanten Nilsen spør også om det er en ønskelig utvikling med tanke på å få ned forbruk og klimautslipp. Jeg er uenig også i den påstanden; det er negativt med høye strømpriser. I Hurdalsplattformen slår regjeringspartiene fast at rikelig med tilgang på rimelig og ren energi i årtier har vært norsk industris fremste konkurransefortrinn, og at det skal fortsette å være det også i framtiden. Her skiller vi oss fra den forrige regjeringen, som ikke hadde ambisiøse mål om at billig og ren kraft også i framtiden skal være et konkurransefortrinn for norsk industri, men som ønsket høye strømpriser for å bygge ut. I plattformen peker vi også på en rekke tiltak som kan gjennomføres, herunder geografisk prisutjevning av nettleie, styrkede forbrukerrettigheter og økt produksjon av norsk kraft, som er tiltak vi vurderer framover.

I tilleggsnummeret til budsjettet foreslår regjeringen å kutte elavgiften med nærmere 50 pst. i vintermånedene januar–mars. Dette er åtte øre lavere per kilowattime enn i 2021 og vil redusere strømregningen i vintermånedene, når den normalt er høyest.

Strømprisene vi ser i år, er en påminnelse om de grunnleggende egenskapene ved kraftforsyningen vår. Den varierer med værforholdene og påvirkes dessuten av utviklingen i våre naboland. For bare ett år siden kunne vi notere rekordlave kraftpriser i Norge, og i 2021 har situasjonen snudd. Europa opplever rekordhøye priser på kull, gass og CO2-kvoter, samtidig som det har vært tørt vær og lav magasinføring i deler av Norge. Disse forholdene påvirker strømprisene uavhengig av elektrifiseringen i Norge, enten vi snakker om kraft til landbasert industri eller til sokkelen.

Det neste tiåret vil Norge trenge mer kraft og bedre overføringsnett for å bygge opp nye grønne næringer, elektrifisere samfunnet og nå klimamålene våre. På lengre sikt vil utbygging av mer kraftproduksjon og forsterkning av nettet bidra til å holde strømprisene nede og redusere prisforskjellene mellom nord og sør i landet. I Hurdalsplattformen peker vi derfor på flere tiltak for økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overproduksjon av kraft.

Nå snur regjeringen hver stein for å se hvordan vi kan hjelpe norske husholdninger med å betale de høye regningene som kommer nå i vinter, og det er mitt hovedfokus.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det er gode toner, for det er meget viktig å agere kjapt. Men jeg skal også – med tanke på mitt forrige spørsmål – gi Arbeiderpartiet rett: Forbruket går ned når prisene er skyhøye, for folk har ikke råd til å ha et varmt hjem og bruker mindre strøm. Det hørte vi senest i går på Debatten, fra en mor med to barn som bodde i et kaldt hjem, og som ikke hadde råd til de skyhøye strømregningene eller julegaver.

Jeg skal innrømme at statsråden har fått en ilddåp i sin posisjon, med energikrise i Europa og skyhøye priser i Norge. Det skyldes mange forhold, men et av de viktigste er en klimapolitikk som har trumfet energipolitikk og forsyningssikkerhet i Europa, og hvor Norge importerer problemet gjennom utenlandskabler, noe som gir skyhøye priser.

Forrige gang Arbeiderpartiet og Senterpartiet var i regjering, la de fram visjonen om at Norge skulle være Europas grønne batteri. Kan statsråden avklare om Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringen fremdeles har denne visjonen, og om statsråden synes det er riktig at norske strømkunder er de som tar regningen for Europas feilslåtte energipolitikk?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som jeg allerede har gjort rede for i mitt forrige svar, er det en rekke forhold som påvirker de høye strømprisene i dag, og det er ikke lettvinte svar på kompliserte spørsmål. Det er også slik at denne regjeringen tydelig har slått fast at vi ikke ønsker å bygge flere utenlandskabler i denne perioden, og det ligger helt fast. Det kommer vi ikke til å gjøre, og vi kommer heller ikke til å forandre mening om utenlandskabler sånn som Fremskrittspartiet har gjort, som gikk i bresjen bl.a. for utbyggingen da det skjedde på den tiden det gjorde.

Så har jeg bare lyst til å få lov til å kommentere følgende, og det er, som representanten her er inne på, at et høyt prisnivå som reduserer forbruket – får folk til å sitte hjemme og skru ned på varmen eller la være å dusje – ikke er ønskelig. Det skal vi gjøre noe med, og vi skal komme med tiltak som også treffer bredere enn bostøtte.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det er riktig at man har bygd flere utenlandskabler, og vi overtok jo flere utenlandskabler fra regjeringen med bl.a. Arbeiderpartiet og Senterpartiet da vi kom i departementet.

Norske vannmagasiner har en historisk lav fyllingsgrad, og dette mens vinteren så vidt er i gang. Norge hadde i slutten av november eksportert over 11 pst. av kraften vi produserer årlig, ut av landet, og eksporten fortsetter for fullt. Statsråden har bekreftet til meg i svar på et skriftlig spørsmål at elektrifisering av sokkelen – selv om det blir mye høyere strømpriser for folk flest – også skal fortsette for full maskin. Fremskrittspartiets forslag er stemt ned, og ingen tiltak som monner i dagens situasjon, er ennå lansert fra regjeringen. Folk fryser og har ikke råd til å varme opp huset, for det er strøm vi bruker som hovedkilde til oppvarming i Norge i dag. Mener statsråden at det norske folk framover er de som skal ta den skyhøye regningen for både norsk og europeisk klimapolitikk, og bare må finne seg i å bo i kalde hus framover?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det korte svaret også på det er nei, og det har jeg underbygd med alt jeg har sagt i de tidligere svarene. Men jeg har lyst til å understreke at hvis vi ikke fortsetter elektrifiseringen av samfunnet vårt, når vi ikke de klimamålene vi har satt oss som vi internasjonalt har forpliktet oss til, og som Stortinget har stadfestet. Derfor er det så viktig at vi nå lager en plan for videre utbygging av det fornybare kraftnettet vårt, og det er en hovedprioritert oppgave for denne regjeringen.

Så kunne man selvfølgelig ønske seg at man hadde kunnet lage disse planene sånn at de var klare i dag, men det kan ikke denne statsråden ta ansvar for. Det må den forrige regjeringen ta ansvar for at ikke skjedde. Men sånn sett er jeg godt i gang med det arbeidet, og jeg ønsker også å samarbeide med Stortinget. Vi kan nå de målene vi har om at rimelig fornybar kraft skal komme folk og industri i dette landet til gode.

Spørsmål 19

Bård Hoksrud (FrP) []: «NRK har nok en gang avslørt en grusom sak i Grue. Mannen som bodde i omsorgsbolig hadde vært uten strøm, kjøleskapet var fullt av mark og i sengen var det muggen avføring. Jeg kunne fortsette å beskrive de kummerlige forholdene, men jeg skal la være. Jeg tror alle forstår hva slags forhold som var i leiligheten. Det verste er at det senest i august i år kom frem enda en sak i Grue kommune om grov svikt i pleie- og omsorgstjenesten. Det er utilgivelig.

Hvilke grep vil statsråden gjøre for å sørge for at dette aldri skjer igjen?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Innbyggerne i kommunene skal være trygge på at de blir møtt av en offentlig helsetjeneste som gir forsvarlige og gode tjenester. Det er kommunenes ansvar. Det er alvorlig når innbyggerne i kommunene ikke får de helse- og omsorgstjenestene de har krav på. Alle kommuner ønsker det beste for innbyggerne sine, og de tilstreber å gi et godt helse- og omsorgstilbud. Men når det skjer feil eller avvik, forventer jeg at kommunene følger opp tilbakemeldingene de får fra tilsynsmyndighetene.

Gjennom flere år har tilsynsmyndighetene påpekt pliktbrudd i helse- og omsorgstjenesten i Grue kommune. Det er veldig alvorlig. Jeg er kjent med at det nå er tett dialog mellom Statsforvalteren og kommunen. Jeg forventer at både politisk og administrativ ledelse i kommunen tar tilbakemeldingene på største alvor, og at de fortsetter å ta nødvendige grep for å rette opp feil og mangler.

Dersom en kommune får gjentatte tilbakemeldinger fra tilsynsmyndighetene, bør de se på egen organisering og hvordan de sikrer god internkontroll. Loven er klar på at kommunen har plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestene er i samsvar med lov og forskrift.

Så må tilsynsmyndighetene til enhver tid gjøre en helhetlig vurdering av hvilke tiltak som kan bidra til å løse problemstillingene som kommunen står overfor. Jeg har tillit til at tilsynsmyndighetene gjør grundige vurderinger av hva som er hensiktsmessige tiltak og virkemidler i hver enkelt sak – også i Grue kommune. Jeg forventer at kommunen både har planer og tar tak i de sakene som er omtalt, og som representanten viste til.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg synes det er litt trist at det eneste statsråden gjør, er å si at dette er kommunens ansvar og forvente at kommunen følger opp. En kommune har de ti siste årene altså hatt fjorten tilsyn hvor det i elleve av tilsynene er avdekt alvorlige brudd på lovverk og regelverk, og så står statsråden og sier at hun forventer at den statlige statsforvalteren følger opp dette og har god dialog med kommunen.

Ja, det forventer jeg også, men når man nå etter fjorten saker i løpet av en tiårsperiode har elleve lovbrudd eller brudd på tjenestene innbyggerne skal få, kan statsråden da bare fortsette å si at dette er kommunens ansvar? Jeg synes det er total ansvarsfraskrivelse. Jeg skjønner at statsråden ikke ville møte i debatt, og derfor kalte jeg statsråden inn her, for jeg mener det er så alvorlig, og jeg synes det er for enkelt. Hvilken myndighet har Statsforvalteren eller Helsetilsynet til faktisk å gå enda hardere til verks? Dette kan ikke fortsette, og det handler om tilliten til og troverdigheten til de omsorgstjenestene folk får fra kommunene.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har tilsynsmyndigheter for at de skal gjøre jobben sin, og det har de gjort her – påpekt feil og mangler. Det er sterke personhistorier det er snakk om. Det er også sånn at kommunen har tatt grep og endret sine planer og også omorganisert deler av virksomheten der det er funnet feil og mangler. Så har det dessverre kommet nye saker, som representanten Hoksrud påpeker.

Vi må fortsette å påpeke feil og brudd på lov og forskrift. Det er tilsynsmyndighetens rolle. Det er ikke sånn at man kan gå inn og overstyre en kommune i disse tilfellene. Det regner jeg heller ikke med at representanten foreslår. Men det går jo saker rettet mot den enkelte, som også har sitt løp, i den organiseringen vi har i Norge, som gjelder for alle kommuner.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jo, jeg mener faktisk at dette er så alvorlig at her holder det ikke lenger bare å fortsette å si at man har avdekket. Man må faktisk sørge for at det blir ordentlig fulgt opp, at det ikke skjer. Og det skjer altså på nytt. Etter at denne saken kom fram, har det kommet en ny sak, som er blitt kjent i etterkant av den, hvor kommunen altså ikke har gjort det den skal. Jeg registrerer at kommunen har sagt at dette er et langsiktig arbeid. Her kan det ikke være et langsiktig arbeid lenger, og jeg utfordrer statsråden: Kan Helsetilsynet og kan Statsforvalteren på en enda mer aktiv måte gå inn og sørge for å sikre at folk skal kunne stole på at når man får levert pleie- og omsorgstjenester av en kommune, får man faktisk tjenester som tilfredsstiller lover, forskrifter og regler, at man skal kunne være trygg på det?

Jeg mener dette er svært alvorlig. Etter at denne saken ble avslørt, har jeg dessverre fått mange, mange henvendelser fra rundt omkring i hele landet om utfordringer innenfor pleie- og omsorgstjenester og eldreomsorgen i dette landet.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Dette er en kommune som dessverre har hatt flere saker. Tidligere eldreminister fra representantens parti, Åse Michaelsen, var også og besøkte dem i en tidlig fase, og det er viktig at tilsynsmyndigheten til enhver tid gjør en konkret vurdering av hvilke tiltak som kan bidra til å løse problemene og forebygge at nye feil skjer. Det er tilsynsmyndigheten og kommunen som sitter med det bildet; det er verken statsråden eller representanten Hoksrud. Så vi må ha tillit til at de gjør denne jobben, og det er jo helt uakseptabelt at det foregår lovbrudd. Innbyggerne har rett til forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Der er loven klar. Dette er noe vi prøver å legge til rette for at alle kommuner kan få til, men kommunene må også ta ansvar for å organisere seg på en sånn måte at feil ikke gjentar seg.

Spørsmål 20

Fra representanten Alfred Jens Bjørlo til næringsministeren:

«I eit intervju med Finansavisen 18. november les eg at statsråden varslar at regjeringa vurderer å auke statleg eigarskap i einskilde selskap, men òg selje seg ned i andre.

Kva for selskap er aktuelle for nedsalg, og kva for selskap er aktuelle for statleg oppkjøp?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt da statsråden er bortreist.

Spørsmål 21

Gunhild Berge Stang (V) []: «Rørosmeieriet er ein liten, økologisk og populær aktør i butikkhylla. Nå har dei òg slått an i Minnesota blant norskætta amerikanarar, og Røros Butter finst på over 65 salsstader. Det er kostbart å vere ein liten produsent, og når kostnadane blir for høge, hjelper det ikkje å vere populær. Etter at Landbruksdirektoratet nyleg endra vilkåra for distribusjonsstønad til meieriaktørane, vil det vesle meieriet få dramatisk auka kostnadar med 8 mill. kroner. Det er nær halve driftsresultatet deira. Ei løysing kan vere å innføre eit botnfrådrag. Det kan sikre mangfald, lokale arbeidsplassar og framtidstru for lokale gründarar, landbruk- og reiselivsnæring. Venstre har eit hjarte for små aktørar i næringslivet og eit mangfald i matproduksjonen.

Vil statsråden leggje inn ei grunnplanke i støtte- og avgiftsordningane i meierinæringa slik at små, lokale aktørar kan sikrast levelege vilkår?»

Statsråd Sandra Borch []: Jeg vil takke representanten Berge Stang for et interessant spørsmål som nok en gang gir meg mulighet til å snakke om melk og meierisektoren i Norge. Rørosmeieriet er i dag markedsleder for økologisk drikkemelk. De får via Tine Råvare levert melk til Røros fra dyktige økologiske melkeprodusenter fra Østfold og Vestfold i sør til nord i Trøndelag i nord. Det også gledelig å legge merke til at Rørosmeieriet har suksess med eksport av smør til USA.

Som konkurrent til Tine mottar Rørosmeieriet i dag 27 øre per liter melk de bruker i produksjonen. Dette tilskuddet er finansiert over prisutjevningsordningen. Fram til nå har de i tillegg mottatt 50 øre per liter distribuert flytende melk. Også dette tilskuddet har vært finansiert over samme ordning. For å motta distribusjonstilskudd stiller forskrift om prisutjevningsordningen for melk krav om at Rørosmeieriets kostnader til distribusjon skal være vesentlig høyere enn Tines. Landbruksdirektoratet har ansvaret for å forvalte forskriften, og de har funnet at dette vilkåret ikke lenger er oppfylt. Direktoratet har derfor gjort vedtak om å stanse utbetalingen av tilskuddet. Rørosmeieriet har klaget på vedtaket, og dersom Landbruksdirektoratet ikke endrer standpunkt i sin behandling, vil jeg og mitt departement behandle denne klagen. Q-Meieriene og Rørosmeieriet har anmodet departementet om å gi utsatt iverksettelse av vedtaket etter at Landbruksdirektoratet har avvist dette. Departementet besluttet i går – som jeg også sa tidligere i dag – å innvilge Q-Meieriene utsatt iverksettelse av Landbruksdirektoratets vedtak om at Q-Meieriene ikke oppfyller kravene til å motta distribusjonstilskudd. Dette betyr at Q-Meieriene fortsatt vil kunne motta distribusjonstilskudd i perioden fram til endelig vedtak i klagesaken foreligger. Dersom departementet i sin klagebehandling stadfester direktoratets vedtak, vil vedtakets iverksettelsesdato være den 1. november 2021, og utbetalt beløp fra denne dato må i så fall tilbakebetales. Som jeg var inne på, har jeg også bedt Landbruksdirektoratet om å gi Rørosmeieriet utsatt iverksettelse på samme vilkår som Q-Meieriene.

Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen gradvis skal fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra prisutjevningsordningen. Jeg har ved veldig mange anledninger understreket ordet «gradvis». Utfasingen vil skje etter grundige utredninger og i god dialog med aktørene. Når det gjelder økologisk melk spesielt, vil jeg vise til at Landbruksdirektoratet nå utreder merverdier, merkostnader og flaskehalser i verdikjeden for økologisk melk. Formålet er å peke på eventuelle endringer i virkemidlene i denne verdikjeden. Utredningen skal være klar innen 1. mars neste år, og jeg ser fram til å få den på mitt bord.

Gunhild Berge Stang (V) []: Eit mangfald i norske landbruksprodukt er heilt naudsynt og bra for landbruket og forbrukaren. Frå det tidlege 1980-talet, då kvoteordninga innanfor mjølkesektoren blei innført, har drikkemjølkskonsumet gått kraftig ned, trass i at befolkninga har auka med éin og ein halv millionar innbyggjarar. Rørosmeieriet har lykkast med å selje produkta sine til andre marknader, også utanfor Europa. Dette meiner vi er viktig for å utvikle landbruket, men også for å sikre landbruk i heile landet. Gjennom å fokusere på mangfald vil ein styrkje det å ha eit landbruk i heile landet. Er statsråden einig i det?

Statsråd Sandra Borch []: Statsråden er veldig opptatt av norsk mat og av norsk melk. Jeg vil også gi honnør til Rørosmeieriet for den jobben de gjør for å løfte salget av økologisk melk. Vi heier på økologisk landbruk og ser fram til resultatet av den utredningen jeg nevnte i mitt første svar, som Landbruksdirektoratet nå jobber med, og den gjennomføres nettopp for å avdekke flaskehalser og peke på tiltak for å styrke verdikjeden for økologisk melk. Det vil også selvfølgelig gagne Rørosmeieriet.

Gunhild Berge Stang (V) []: I Sveits tilbyr landbruksutdanninga ei bondekonelinje. Det er ikkje eit nemning eg er glad i, men poenget er ei utdanning som handlar om å utvikle tilleggsnæringar og produktutvikling i landbruksnæringa. På Mære landbruksskule i Trøndelag fokuserer dei også mykje på lokal mat. Ser statsråden eit potensial i å utvikle landbruksutdanninga til å fokusere meir på lokal småproduksjon av meieriprodukt og andre landbruksprodukt for å stimulere til meir mangfald og styrkje tilleggsnæringane i landbruket?

Statsråd Sandra Borch []: Det korte svaret på det er et klart og tydelig ja, og denne regjeringen leverer nettopp på det. I Hurdalsplattformen sier vi at vi skal gjennomgå alle landbruksutdanningene på alle nivåer, nettopp for å gjøre det mer attraktivt å velge denne typen fag. En bekymring jeg har hatt og har, er at vi ser at vi er nødt til å bygge opp attraktiviteten til de fagene som vil gjøre at flere unge velger denne typen yrke. Det er utrolig viktig for denne regjeringen å satse på landbruksutdanning framover, og den jobben gleder jeg meg til å starte på.

Spørsmål 22

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: «Hvordan vil statsråden ivareta ungdomsstraff og ungdomsoppfølgning som et reelt straffalternativ med rimelig saksbehandlingstid, til tross for at regjeringen foreslår å redusere støtten til dette i tilleggsnummeret til statsbudsjettet?»

Statsråd Emilie Mehl []: La meg først takke representanten Thorsvik for spørsmålet og engasjementet knyttet til straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Konfliktrådet har siden 2014 hatt ansvaret for å koordinere gjennomføringen av straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Ungdomsstraff retter seg mot ungdom som har begått «gjentatt eller alvorlig kriminalitet», og er et alternativ til fengselsstraff og de strengeste samfunnsstraffene. Reaksjonen kan vare i inntil tre år. Ungdomsoppfølging er for ungdom som har begått ett eller flere mindre alvorlige lovbrudd, og reaksjonen kan vare i inntil ett år. Begge reaksjonene forutsetter at ungdommen har et oppfølgingsbehov, og har som mål å hjelpe ungdommene til et liv uten kriminalitet.

I forslaget til statsbudsjett fra forrige regjering lå det inne en post på 3 mill. kr til konfliktrådene. I revidert nasjonalbudsjett for 2021 hadde forrige regjering lagt inn 5 mill. kr til dette formålet. Forslaget om delvis videreføring i 2022 innebar altså i seg selv et kutt i tiltaket som Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre sto bak.

Når regjeringen i vår tilleggsproposisjon har foreslått å ikke videreføre midlene, er det viktig å huske på at saksbehandlingstiden i disse sakene har hatt en positiv utvikling de siste årene, fra 74 dager, median, i 2016 til 54 dager, median, i 2020. Sekretariatet for konfliktrådene arbeider også sammen med andre aktører i straffesakskjeden for å begrense tidsbruken fra lovbrudd begås, til straffegjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging starter.

Justis- og beredskapsdepartementet hadde forslag til forbedringer av straffereaksjonene på høring høsten 2020. Departementet jobber nå med å følge opp denne høringen. Ett av formålene med forbedringene er å redusere tiden mellom lovbrudd og iverksatt reaksjon. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er viktige straffalternativer for ungdom mellom 15 og 18 år. Fengsling av barn skal kun skje som en absolutt siste utvei og kun i helt spesielle tilfeller. Det er også fastsatt i FNs barnekonvensjon.

I ungdomsoppfølgingen og ungdomsstraffen er det større vekt på gjenopprettende tiltak og samtale med eventuelt fornærmede som en individuell tett oppfølging.

I 2016 ble det laget en underveisrapport om ordningen, og i den ble det anbefalt hurtigere oppstart av oppfølgingen etter lovbruddet. Som statsråden sier, er det 54 dagers saksbehandlingstid, median, i konfliktrådet i dag. Med det kuttet som ligger inne i regjeringens og SVs budsjett, innrømmer Justisdepartementet at saksbehandlingstiden kan bli enda lengre. For en ungdom som trenger hjelp og oppfølging, er 54 dager allerede utrolig lang tid, særlig for ungdom som står på terskelen til gjentakende kriminalitet og andre utfordringer.

Hvordan vil statsråden sørge for at det blir kutt i saksbehandlingstid så lenge det ligger mindre penger inne enn det det gjorde i fjorårets budsjett?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er helt enig i at det er viktig at det går kortest mulig tid mellom lovbruddet som er begått, og til man kommer i gang med oppfølging, nettopp for å sørge for at oppfølgingen får den effekten at man kan hjelpe ungdommen til å få et annet liv, uten ny kriminalitet. Det er også bakgrunnen for at Justis- og beredskapsdepartementet har iverksatt flere prosesser som skal forkorte den tiden som er mellom lovbrudd og reaksjon. Som jeg sa i mitt første svar, hadde man forslag til forbedringer om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging på høring høsten 2020. Vi jobber nå med oppfølging av den høringen og vil komme tilbake til det.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Takk for svaret. Jeg er veldig spent på å se hvilke prosesser som skal forkorte den tiden, all den tid det da vil føre til kutt i antall ansatte.

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging skal jo være individuelt tilpasset for å treffe den enkelte ungdom. For noen kan det bety terapi eller sinnemestring, og for andre kan det bety oppfølging gjennom f.eks. en fritidsaktivitet. For å gjennomføre den ordningen er man avhengig av at ungdommen er motivert, og da må også oppfølgingen treffe. I den rapporten som jeg viste til, understreker forskerne viktigheten av at oppfølgingen er individuelt tilpasset. For å kunne sette opp en slik treffende ungdomsplan er de ansatte i konfliktrådene avhengig av at de har et nettverk som er bygd opp over tid for å sette sammen dette tverrfaglige teamet som skal følge opp ungdommen. De er også avhengig av å ha oppbygd kompetanse på området. Justisdepartementet innrømmer jo at flere av de midlertidige stillingene som ble opprettet i fjor, vil kunne måtte falle bort med dette kuttet, og dette (presidenten klubber) vil kunne ramme både ungdommene og fagmiljøer … (Presidenten klubber igjen.)

Presidenten: Da er tiden ute.

Statsråd Emilie Mehl []: Som sagt setter jeg pris på engasjementet for ungdomsstraff. Det er viktig at vi klarer å følge opp disse ungdommene på en god måte og så raskt som mulig.

Så føler jeg behov for å si litt om budsjetthistorikken her, siden det er tema for spørsmålet. Konfliktrådet ble varig styrket med 16 mill. kr i 2019, og så kom det i 2020 i revidert nasjonalbudsjett inn en tilleggsstyrking, som var midlertidig, begrunnet i pandemien. Den var på 4 mill. kr. Så kom det igjen inn en midlertidig styrking, på 5 mill. kr, i revidert nasjonalbudsjett for 2021. Regjeringen som satt før denne regjeringen, som Venstre var en del av, foreslo ikke å videreføre hele den midlertidige styrkingen, men man foreslo å videreføre 3 mill. kr, og så har vi besluttet at vi ikke vil videreføre den potten i det hele tatt.

Spørsmål 23

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justis- og beredskapsministeren:

«I svar på et skriftlig spørsmål gjentar statsråden mange av tiltakene Solberg-regjeringen igangsatte for å forberede Norge på en migrasjonsbølge. Statsråden skriver: «Selv om tiltakene UDI har iverksatt de siste årene sikrer en god grunnberedskap for den innledende ankomstfasen, kan det likevel bli krevende for UDI dersom asylankomstene øker utover den kapasiteten de har tatt høyde for.»

Hva vil regjeringen gjøre, utover det statsråden har svart skriftlig, for å sikre beredskap, i lys av situasjonen langs Europas yttergrense?»

Statsråd Emilie Mehl []: Utviklingen på EUs yttergrense mot Hviterussland er bekymringsfull. Migrasjonene fra Hviterussland har hittil ikke medført et økt antall asylsøkere til Norge. Det kan endre seg, og vi følger situasjonen nøye.

Det er vanskelig å si på forhånd om Norge vil bli berørt på kort eller lengre sikt, både av situasjonen langs grensen til Hviterussland og utviklingen andre steder. Stilt overfor denne usikkerheten må vi sikre god beredskap.

I kjølvannet av flyktningkrisen i 2015/2016 ble det vedtatt flere endringer i regelverket. Blant annet ble det innført en beredskapshjemmel for en krisesituasjon med ekstraordinært høye asylankomster direkte fra et nordisk naboland. I slike situasjoner kan asylsøkere nektes realitetsbehandling og bortvises på grensen.

Når det gjelder håndteringen av asylsøkere som kommer til Norge, vil jeg poengtere at departementet har delegert det operative ansvaret for innkvartering av asylsøkere til Utlendingsdirektoratet, UDI. Som en del av dette ansvaret skal UDI til enhver tid ha beredskap for å kunne håndtere raske endringer i antallet asylsøkere til Norge.

Nasjonalt ankomstsenter representerer i dag et strategisk element i asylmottaksstrukturen. Ankomstsenteret er raskt skalerbart dersom det oppstår en rask og uventet økning i asylankomstene, selv om pandemihåndteringen midlertidig legger noen begrensninger på kapasitetsutnyttelsen.

For å sikre en minimums mottakskapasitet har vi også en ordning med såkalt basiskapasitet. Det er en ordning som skal sikre et minimum av mottak i drift selv om asylankomstene er lave. I statsbudsjettet for 2022 er nivået justert til 2 735 tilgjengelige plasser, i tillegg til Nasjonalt ankomstsenter, noe regjeringen har sluttet seg til. Jeg minner i den forbindelse om at det per i dag fremdeles er et ankomstnivå til Norge som er svært lavt i et historisk perspektiv.

Mari Holm Lønseth (H) [] Det er ganske fristende rett og slett å gjenta spørsmålet som jeg stilte til statsråden nå nettopp. Det var hva regjeringen utover det statsråden har svart skriftlig, vil gjøre for å forberede Norge på den situasjonen som kan komme, og som statsråden også i sitt skriftlige svar påpeker at kan være krevende. Det jeg egentlig opplever at nå skjer, er at man rett og slett gjentar alle de tiltakene som Solberg-regjeringen har satt i verk for å forberede Norge på en migrasjonsbølge, noe som kan tilsi at den nye regjeringen egentlig ikke har noen plan eller beredskap utover det for å håndtere den situasjonen som kan komme. Jeg håper statsråden kan kommentere det i sitt svar. Samtidig er det mange viktige internasjonale møter framover hvor dette også vil være viktig. Jeg er kjent med at det er et innenriksministermøte i EU neste uke, og det vil være interessant å høre hvilken posisjon statsråden vil ta inn mot det møtet.

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg sa, følger regjeringen situasjonen tett, både det som skjer i Hviterussland – hvor man ser at Hviterussland bruker migranter i et politisk maktspill – og det som skjer i andre deler av verden, fordi det kan føre til høyere asylankomster her i Norge. En av de tingene vi gjør, er at UDI tar sikte på å lyse ut nye rammeavtaler i desember i år, som skal gi ytterligere asylmottaksplasser, med sikte på en tildeling i februar 2022. For å sikre en forsvarlig beredskap på Schengens yttergrense, i Finnmark, har UDI nå planlagt et nytt asylmottak i Sør-Varanger kommune. Det vil bli oppstart der veldig raskt. Så dette er noen av de tingene vi gjør for å sikre en bedre beredskap i Norge. Dette er jo i tillegg til mange av de hjemlene og tiltakene som foreligger fra før.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg registrerer at statsråden fortsatt gjentar det hun allerede har sagt skal gjennomføres, i et svar som egentlig ikke tar tak i den bekymringen som statsråden selv, i sitt svar på det skriftlige spørsmålet, påpeker at hun har, når hun sier at det kan være krevende for UDI dersom asylankomstene øker utover den kapasiteten de har tatt høyde for. Det er veldig viktig at regjeringen er tidlig på og har gode rammer for å håndtere eventuelle, store ankomster. Jeg registrerer også at regjeringen ikke vil fremme de lovforslagene som Solberg-regjeringen la fram, bl.a. om beredskap også i ankomstfasen.

La meg helt på tampen gjenta spørsmålet om EUs innenriksministermøte. Har statsråden planer om å ta en rolle i det møtet? Jeg spør særlig fordi det er viktig å ha et tett samarbeid med Europa om disse sakene.

Statsråd Emilie Mehl []: Norge har dialog med andre land både i og utenfor Europa om de utfordringene vi står i knyttet til migrasjon. Når det f.eks. gjelder situasjonen vi har sett i Hviterussland, er det flere tiltak som er innført av bl.a. EU for å avhjelpe den. Den type dialog vil vi selvfølgelig fortsette å ha i og med at de forutsetningene som ligger til grunn for eventuelle ankomster til Norge, oppstår utenfor Norges grenser, noe som Europa vil være en sentral del av.

Spørsmål 24

Sveinung Stensland (H) []: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til justisministeren:

«I etterkant av Høyres lansering av nye tiltak mot gjengkriminalitet i uke 47, uttalte statsråden følgende til NRK: "at de nå er opptatt av dette, synes jeg bare er positivt, fordi det betyr jo at vi kan få flertall om viktige tiltak for å styrke innsatsen mot gjengkriminalitet."

Betyr denne responsen på vårt utspill at Regjeringen vil støtte Høyres nye foreslåtte tiltak mot gjengkriminalitet?»

Statsråd Emilie Mehl []: Det er lite nytt i de tiltakene Høyre nå har listet opp. Som representanten nok vet, er flere av dem allerede vedtatt i Stortinget og ligger til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

Når det gjelder de to tiltakene om omvendt voldsalarm for gjengkriminelle og om tilstrekkelig hjemmel for å ilegge kriminelle oppholdsforbud over lengre tid i et bestemt geografisk område, ble det fremmet av Senterpartiet og Arbeiderpartiet i Innst. 204 S for 2018–2019 i mars 2019. Høyre stemte den gang mot forslaget.

Det ble senere fremmet på nytt i Innst. 147 S for 2019–2020 og vedtatt av et samlet storting 18. desember 2020. Derfor har Justisdepartementet nå sendt forslag om dette på høring med frist 6. desember i år.

Det er også spesielt at Høyre får seg til å presentere det at nye midler i politiet skal gå til mannskaper og forebygging, som et «nytt» tiltak. Jeg minner om at det er bare seks uker siden Høyre gikk ut av en regjering hvor konsulentbruken i politiet har økt drastisk og politireformen ifølge DFØs evaluering fra april 2021 ikke har levert på noe av det viktigste for å forebygge kriminalitet, nemlig målet om økt tilstedeværelse og synlighet lokalt.

Et av de første tiltakene denne regjeringen la fram, var nettopp å bevilge 200 mill. kr mer enn Høyre til flere politifolk og bedre forebygging. Dette skal nå behandles i Stortinget, og Høyre må gjerne stemme for disse pengene hvis de mener at det er et viktig tiltak.

Høyres «nye» tiltak om å innføre hurtigspor for fengsling av ungdoms- og gjengkriminelle kunne de selv ha gjort noe med. En av de store utfordringene med hvor raskt vi kan fengsle barne- og ungdomskriminelle, er at vi ikke har nok fengselsplasser til denne gruppen. Regjeringen har vært tydelig på at vi vil utvide kapasiteten på barne- og ungdomsenhetene, og Høyre må også gjerne støtte oss i dette.

Våpenamnesti har vi hatt med jevne mellomrom under ulike regjeringer, og det kan det være aktuelt å ha igjen. Det er et godt tiltak for å få bedre kontroll over uregistrerte våpen, og det vil gi folk en mulighet til å rydde opp i f.eks. dødsbovåpen. Men det vil neppe knuse gjengkriminaliteten. Det var sist et våpenamnesti i 2017 uten at gjengene er borte i dag av den grunn. Det er usikkerhet om treffsikkerheten av tiltaket når det gjelder våpen som kriminelle gjenger har i besittelse.

Jeg vil også trekke fram at Oslo politidistrikt nå vil gjennomføre flere andre tiltak mot gjengkriminalitet, bl.a. med opplæring av politiet, økt patruljering av uniformert politi og målrettet etterforsking for å dempe konflikter og stanse voldsspiraler.

Noen av de gjengkriminelle er barn. Regjeringens arbeid mot sosial ulikhet, dårlige levekår, barnefattigdom og utenforskap er derfor også viktig for å forebygge denne typen kriminaliteten.

For øvrig har Senterpartiet og Arbeiderpartiet tidligere fremmet en rekke andre forslag i Stortinget, som Høyre har stemt ned, for å styrke innsatsen mot gjengkriminelle, bl.a. strengere tiltak for inndragning, tiltak mot knivvold og et exit-program for gjengkriminelle. Exit-programmet vil gi dem bedre mulighet for å bryte ut av det kriminelle miljøet permanent. Denne innsatsen vil vi nå fortsette i regjering.

Sveinung Stensland (H) []: Høyre, sammen med regjeringspartene og Fremskrittspartiet, vedtok en rekke tiltak i fjor på denne tiden, og det ble satt i gang et arbeid med en stortingsmelding mot ungdoms- og gjengkriminalitet. Den eneste aktive handlingen justisministeren har gjort på dette feltet, er å trekke nettopp den stortingsmeldingen som vi nå normalt kunne hatt til behandling.

Basert på svaret fra statsråden virker det som en er mest opptatt av å snakke om historien, men jeg vil gjerne snakke litt framover. Et av de tiltakene vi har, er områdebevæpning i utsatte områder i Oslo. Det er ikke noe som har vært foreslått før, så langt jeg kan se. Er dette et tiltak som justisministeren kan stille seg bak, ettersom hun er så positiv, eller er det bare valg mellom punktbevæpning eller generell bevæpning som er på menyen?

Statsråd Emilie Mehl []: Politiets bruk av maktmidler er et stort og viktig spørsmål, og det handler om alle nivåer av maktmiddelbruk – fra pepperspray til bevæpning med skytevåpen. Det er noe jeg mener det er naturlig å tenke godt på. Nå har vi hatt en ganske stor utvikling på det området de siste årene, bl.a. ved at vi har fått punktbevæpning på noen utvalgte steder, noe vi ikke hadde tidligere. Det har også vært innført og gjennomført prøveprosjekt med elektrosjokkvåpen, som nå vil bli gradvis innfaset permanent i noen politidistrikt fra nyttår. Derfor mener jeg nå det er naturlig å høste erfaringer av det før vi eventuelt går videre. Og så har politidirektøren mulighet til å innføre midlertidig bevæpning når trusselnivået eller situasjonen tilsier at det er nødvendig – og det har vi også sett mange eksempler på i det siste.

Sveinung Stensland (H) []: Justisministeren var veldig offensiv i sin omtale av disse tiltakene forrige uke, men her er hun litt mer avdempet.

Et annet forslag er å utvide politiets anledning til å bortvise folk fra enkelte områder og å snu prosessbyrden slik at den som blir bortvist, selv eventuelt må gå til domstolen. Hvis det kom et forslag om f.eks. å utvide det til én uke eller mer, er det noe justisministeren vil stille seg bak? Det var i hvert fall slik vi tolket det i Dagsrevyen sist uke.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg kan gjenta at jeg synes det er veldig positivt at Høyre er opptatt av hvordan vi skal bekjempe gjengkriminaliteten, for det er jeg også.

Når det gjelder det konkrete det ble spurt om her, om oppholdsforbud, er det slik at politiet i dag har hjemmel til å bortvise personer i en kortvarig periode. Og som jeg sa, har vi i departementet også ute på høring flere forslag som går på disse tingene. Ellers er jeg mer opptatt av hvordan vi skal finne gode tiltak. Jeg har nevnt exit-program, knivvold, og jeg har nevnt bevilgningene våre til ekstra politifolk, som Høyre har hatt mange meninger om, selv om dette er midler som Høyre ikke selv ønsker å bevilge til ekstra politifolk. Derfor føler jeg behov for å gå litt tilbake i historien når Høyre presenterer en liste med det de kaller nye tiltak, som i stor grad er en gjentakelse av tiltak som allerede har vært diskutert, eller som også til og med delvis er vedtatt i Stortinget og til behandling i departementet.

Presidenten: Dermed er den ordinære spørretimen omme.