Mímir Kristjánsson (R) [11:01:32]: Takk for svaret fra statsråden. Sist jeg var her, sammenlignet jeg Arbeiderpartiet med insektet i Franz Kafkas «Forvandlingen». Det var litt uhøflig, kanskje, men jeg er glad for at Arbeiderpartiet har kommet seg på beina igjen, for å si det på den måten.

Når jeg først har statsråden her, vil jeg likevel benytte anledningen til å stille spørsmål om hva som vil skje 1. januar, når de ordningene som er vedtatt med hensyn til forbedring av dagpengeordningen, løper ut. Det statsministeren var veldig tydelig på her i Stortinget i går, var jo at pandemien og krisen ikke er over. Da er jo spørsmålet om pandemien og krisen skal være over for de arbeidsløse fra 1. januar, da vi – dessverre – kan vente oss at tusenvis på tusenvis vil falle ut av dagpengeordningen etter hvert som månedene går.

Statsråd Hadia Tajik [11:02:29]: Eg har anteke at det må vera ein viss samanheng mellom det opphavlege spørsmålet og oppfølgingsspørsmålet – det er jo opp til presidenten òg å ta stilling til. Men eg kan iallfall forsikra representanten Kristjánsson om at me følgjer situasjonen på arbeidsmarknaden og knytt til pandemien tett, og vil sjølvsagt vera opptekne av å sikra at me har dei ordningane som trengst, under dei omstenda som måtte vera.

Mímir Kristjánsson (R) [11:02:53]: Takk for det.

Anna Molberg (H) [11:06:28]: Jeg takker for svaret fra statsråden.

Høyre står på arbeidstakernes linje i denne saken, og hvis vi ser på høringsinstansene som avga svar, var det enkeltpersoner som dominerte blant dem som ønsket en høyere aldersgrense. Da mener vi det er viktig å lytte til dem, for en viktig linje i pensjonsforliket var at systemet skulle innrettes slik at det nettopp skulle lønne seg å stå lenger i arbeid. Vi vet at det blir færre og færre yrkesaktive per pensjonist. Vi vet også at utgiftene til pensjon vil øke for hvert år som går, og vi må legge til rette for økt arbeidsdeltakelse. Dette er en av grunnene til at Solberg-regjeringen foreslo å øke aldersgrensen fra 70 til 72 år også i staten.

En annen viktig grunn var å styrke stillingsvernet til seniorene, slik at de som ønsker, skal kunne stå lenger i jobb. Statsråden var inne på det. Men kan du konkretisere det litt mer, statsråd? Hvordan vil regjeringen inkludere flere seniorer i arbeidslivet når du ikke er villig til å endre på aldersgrensen?

Statsråd Hadia Tajik [11:07:38]: Representanten har heilt rett i at det òg var enkeltpersonar som deltok i høyringa, men eg må nesten visa til at ganske mange av organisasjonane, som altså representerer ei breidd av arbeidstakarane, har vore opptekne av at ein ikkje berre aukar aldersgrensa i staten, men at ein òg har ordentlege prosessar med partane i arbeidslivet når det er snakk om slike endringar. Det sørgde ikkje den førre regjeringa for.

Når realiteten òg er at den gjennomsnittlege avgangsalderen i staten er under 65 år, må me altså gjera det enklare å stå lenger i jobb – og då bruka andre verkemiddel. Det er fleire forslag frå sysselsetjingsutvalet, som òg høyringsinstansane har støtta, som eg gjerne ser nærmare på, f.eks. det å auka bruken av mogelegheitene som allereie finst i aldersgrenselova for forlenga tilsetjingsforhold fram til 75 år, og å vurdera utviding av mogelegheitene for å jobba med pensjonistløn.

Anna Molberg (H) [11:08:40]: Høyre ønsker ikke at noen skal gå ut på dato i arbeidslivet mot sin vilje. Solberg-regjeringen endret derfor den generelle aldersgrensen i arbeidsmiljøloven i 2015. Den ble da hevet fra 70 til 72 år, men gjelder som kjent ikke for arbeidstakere i staten.

Nå som regjeringen har trukket tilbake forslaget om å utvide denne aldersgrensen for ansatte i staten, kan vi da forvente at regjeringen også endrer aldersgrensen i arbeidsmiljøloven tilbake til 70 år, eller skal vi ha to forskjellige aldersgrenser i privat og statlig arbeidsliv?

Statsråd Hadia Tajik [11:09:14]: Eg har ingen andre endringar av slik karakter å varsla no.

Statsråd Ola Borten Moe [11:13:29]: Nei, tvert imot. Jeg vil mene at det er svært godt nytt for regjeringen, for Helgeland, for Nordland og for Bodø. Vi har på seks uker klart å legge til rette for en oppretting av et uhyre viktig utdanningstilbud i Nord-Norge som produserer utdanninger som det er et stort behov for, både på barnehagesiden og på lærersiden. Vi har behov for ikke bare tilbudet, men også at det er av høy kvalitet. Vi kommer i gang allerede til høsten, og vi varsler videre ganske ambisiøse planer for hva dette skal bli utover lærer- og barnehagelærerutdanning.

Alt i alt vil jeg mene at dette er en uhyre god løsning som er raskt levert, og det er god grunn til å være fornøyd med det som presenteres her.

Hege Bae Nyholt (R) [11:14:29]: Lederen for folkeaksjonen, Jenny Myklebust, sier i en uttalelse at noen må utdanne vanlige lærere og sykepleiere til distriktskommunene, ellers tappes distriktene for folk og ungdom. Utdanningsinstitusjoner i distriktene er et av de viktigste grepene for å motvirke sentralisering, og det var det regjeringen gikk til valg på.

Jeg hører i svaret fra statsråden at han bekrefter dette. Er det sånn å forstå at det er en slags garanti til både fagmiljøet og befolkningen i Nordland og på Helgelandskysten at Nesna ikke bare kommer til å bli et slags blaff og legges ned igjen?

Statsråd Ola Borten Moe [11:15:05]: Punkt én: Jeg vil mene at det er akkurat det vi nå gjør. Nå blir det et høyere utdanningstilbud innenfor de to nevnte utdanningsløpene. De åpnes for søkere i vinter og etableres fra og med neste høst. Det er veldig bra, og vi vet at for å tilby disse fagdisiplinene utover i landet er det en forutsetning å ha utdanningstilbud der folk bor og virker. Nesna skal ikke bli et blaff, Nesna får nå en ny sjanse til å etablere seg som en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon på linje med mange, mange andre i kongeriket Norge. Jeg ser fram til å følge opp både det som skal skje der nå i høst, og det vi har ambisjoner om at skal skje i årene som kommer. Dette blir en veldig, veldig god historie.

Ola Elvestuen (V) [11:19:56]: Det er, som statsråden sier, slik at en ny farled vest for Håøya vil innebære sprengning av 140 meter av den fredede sjeteen. Den fungerte den ene gangen den hadde behov for å fungere, i 1940. Der er det også et fredningsområde for hummer i dag, som vil bli berørt. Ytterligere utsprengninger vil måtte gjennomføres for å ha en farled for store fartøy, og det er flere naturreservat som vil bli berørt, både på Håøya og innover. Det er et område med stor friluftsaktivitet og mye båtliv slik som det er i dag, og det er etter min mening ingen tvil om at en gjennomføring av dette vil gi store negative natureffekter. Vi har jo også nettopp fått en helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Da blir mitt spørsmål: Er det da nødvendig med en tidkrevende og kostnadskrevende planprosess, og bør ikke den stoppes nå?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:21:05]: Først vil jeg bare bemerke at det aktuelle tiltaket er nevnt i kunnskapsgrunnlaget for Nasjonal transportplan 2022–2033, nærmere bestemt i Kystverkets svar på oppdrag 9, om prioriteringer. Det betyr at planlegging av tiltaket var kjent også for forrige regjering, uten at det har fått de konsekvensene som nå etterlyses fra Stortingets talerstol.

Sjøtransport er en effektiv og sikker transportform, med lave klimagassutslipp og små negative konsekvenser for naturmangfold og miljø sammenlignet med andre transportformer. Sjøtransporten er også viktig for å sørge for godstransport til og fra næringslivet rundt hele Oslofjorden. Det er en del av Kystverkets samfunnsoppdrag å vurdere tiltak som kan gi bedre framkommelighet og sikkerhet for sjøtransporten.

Når det gjelder tiltaket ved Oscarsborg, er vurderingen av tiltakets konsekvenser for natur og miljø en viktig del av det videre utredningsarbeidet.

Ola Elvestuen (V) [11:22:05]: Det er riktig at det ligger i Nasjonal transportplan, men forrige regjering la også fram en helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, en fjord som er i veldig dårlig tilstand. NIVA kom jo også med en rapport hvor de har sett på om utdypning av sjeteen vil gi bedre oksygenforhold i fjorden, og det viser seg i den siste rapporten at det vil den ikke gi. Det vil si at for livet i fjorden er det kun negative effekter som vil foreligge. Det er også andre alternativer dersom noe skulle skje i Drøbaksundet, man kan ha et bedre samarbeid med Drammen havn, med Borg, med Moss, med Horten, eller hele veien ned til Grenland, så det finnes alternativer dersom det skulle skje noe. Mitt siste spørsmål blir da: Vil statsråden i sin vurdering legge større vekt på naturverdiene og negative forhold for friluftsliv enn på samfunnsøkonomiske analyser?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:23:12]: Når det gjelder tiltaket ved Oscarsborg, er vurderingen av konsekvenser for natur og miljø en viktig del av det videre utredningsarbeidet. Det omfatter selvsagt konsekvenser for hummer, for gytefelt for fisk og for maritimt miljø for øvrig. Jeg er helt trygg på at de videre utredningene vil gi et godt bilde av de mulige konsekvensene for det marine livet av eventuell gjennomføring av tiltak. Disse konsekvensene vil bli tatt behørig hensyn til både i Kystverkets vurderinger og i mine vurderinger om saken skulle komme tilbake på mitt bord.

Terje Halleland (FrP) [11:27:48]: Om en tar utgangspunkt i det som Solberg-regjeringen har lagt fram, er det ikke noe rart og heller ikke vanskelig å kalle ting for en styrking. Solberg-regjeringen sviktet maritim næring umiddelbart etter at Fremskrittspartiet forlot regjeringen. Men jeg kan ikke se at det er det utgangspunktet regjeringen tar, når en skriver i plattformen at en skal styrke ordningen, når Arbeiderpartiet legger fram sitt program om at en skal styrke ordningen, og når Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti skriver og er tydelig på at de skal fjerne taket. Senterpartiet ved Geir Pollestad utfordret til og med Fremskrittspartiet på at de ikke skulle være noe kattemyke i forhandlingene med Arbeiderpartiet. Er det Arbeiderpartiet som er bremsen for at næringen skal få gode ordninger?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:28:52]: Jeg gjentar: I Hurdalsplattformen er vi klar på at nettolønnsordningen skal styrkes, og vi har tatt et første steg. Vi har forholdt oss til budsjettet Solberg-regjeringen la fram. Der ble det foreslått et kutt på 407 mill. kr. Vi har styrket ordningen. Vi har økt makstaket fra 189 000 til 220 000 kr og videreført tilskuddsmodellen for NIS lasteskip. Vi har økt bevilgningen til ordningen med 227 mill. kr og foreslått en bevilgning på 2,2 mrd. kr.

Regjeringen og SV måtte finne rom for en rekke satsinger for å rette opp etter de åtte årene Fremskrittspartiet har hatt ansvar. Kommunene har fått 2,5 mrd. kr mer, det blir feriepenger for permitterte, sykehusene er styrket, brillestøtten er tilbake, maksprisen i barnehagen reduseres. Reformer på SFO og tannhelse er i gang, og folk med vanlige og lave inntekter skal betale mindre skatt. Ingenting av dette ville vært mulig (presidenten klubber) om Fremskrittspartiet fremdeles skulle hatt innflytelse over statsbudsjettet.

Terje Halleland (FrP) [11:30:01]: Jeg tror dessverre ikke det hjelper norske sjøfolk at en får bedre ordninger for briller til barn på fastlandet.

Jeg tror, og det skal jeg si, at statsråden virkelig genuint ønsker gode ordninger for næringen, så jeg håper at en kan få på plass dette og gi uttrykk for hvor en ønsker å komme på litt lengre sikt. Men jeg har lyst til å minne statsråden om at det er en betydelig bedre ordning i dag enn det som regjeringen nå legger opp til. Kystrederiene går ut og er oppriktig bekymret for situasjonen. De mener at regjeringen ikke tar ansvar, de mener at dette vil svekke nærskipsfarten, det vil svekke statusen for den norske sjømannen. Så mitt spørsmål går tilbake til dette: Ser Arbeiderpartiet disse utfordringene? Har de fullstendig glemt valgkampen og lovnadene som de kom med i den?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:31:02]: Vi ser utfordringene, og vi jobber på bred basis for å håndtere dem og møte dem. Nettolønnsordningen er ett element. Den har jeg redegjort ganske kraftfullt for gjennom dette ordskiftet. Det andre er at vi i løpet av noen få uker har tatt sjumilssteg i et arbeid som sto helt stille under den forrige regjeringen. Mens man brukte åtte år på å få satt ned et utvalg som kanskje skulle føre fram til norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel, er nå lovarbeidet i gang. Det mener jeg også er et klart uttrykk for at denne regjeringen ikke bare driver med ord, det er handling det handler om. Vi skal fortsatt ta vare på den komplette maritime verdikjeden som Norge er eneste land i verden om å ha.

Ingjerd Schou (H) [11:35:31]: Jeg merker meg at statsråden modererer sine utsagn og samtidig prøver å forsvare satsing på utdanning, som beviselig i perioden fire–fem år fremover vil ha et kutt på 1,2 mrd. kr og 662 mill. kr i budsjett for neste år.

Statsråden arvet et budsjett med en betydelig innsats for klimatilpasning og fornybar energi fra regjeringen Solberg. Da statsråden overtok, var det satt av 8,2 mrd. kr til klimatiltak på bistandsbudsjettet, en økning på nesten 2 mrd. kr fra 2021. I tillegg la vi opp til at Norfund satte av 1 mrd. kr fra sin egenkapital til klimainvesteringsfondet, og gjennom våre økninger var Norge i rute for å doble klimabistanden innen 2025. Fastholder statsråden at vår regjering neglisjerte dette området?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:36:25]: Jeg har ikke modifisert mine påstander, og jeg synes det er på sin plass når man blir anklaget for å bryte inngåtte avtaler, å presisere at denne avtalen det refereres til, altså til GPE, ikke var en inngått avtale, at vi viderefører den forrige regjeringens løfte til en dobling av utdanningsstøtten sammenlignet med 2013-nivå.

Jeg ønsker også å presisere at den betydelige satsingen på klimafinansiering, deriblant midler til klimatilpassing, er en formidabel styrking i forhold til den forrige regjeringens satsing. Og det står altså ikke til å nekte at den forrige regjeringen kuttet betydelige midler til fornybar energi, hvilket medførte utfordringer for allerede inngåtte avtaler.

Ingjerd Schou (H) [11:37:26]: Jeg skjønner at statsråden vil prøve å rette opp inntrykket av kutt på utdanning, mens vi skal snakke om klimatilpasning. Men det er slik at mens statsråden sist snakket om juridiske avtaler, så handler dette om moralske avtaler – gjennom mange regjeringer, over år – hvor Norge ligger som en forutsigbar partner. Det svekker denne regjeringen.

Den 12. april i år la regjeringen Solberg fram en egen strategi for klimatilpasning og matsikkerhet. Dette var en direkte oppfølging av FNs bærekraftsmål og Parisavtalen, som vår regjering var med på å fremforhandle og underskrive. Vår regjering fikk også Norge inn i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–2022, og daværende statsminister Solberg benyttet sitt første innlegg i Sikkerhetsrådet til å fremheve klima som et selvstendig sikkerhetsspørsmål. Har ikke statsråden fått med seg disse tiltakene?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:38:22]: Jeg må få gjenta, når det gjelder den moralske forpliktelsen versus juridiske forpliktelser, som Schou henviser til, og hvor jeg også opplevde i denne sal å bli beskyldt for å svekke Norges omdømme internasjonalt på grunn av manglende troverdighet: Her er det snakk om en ikke inngått avtale, altså ikke en juridisk forpliktelse overfor GPE, versus de faktiske juridiske reforhandlingene som måtte gjøres under den forrige regjeringen.

Hårek Elvenes (H) [11:41:37]: Det er riktig at flertallet i forbindelse med behandling av langtidsplanen landet på å starte innfasingen fra 2025, men nå er det et annet flertall i Stortinget, og det flertallet burde jo bruke de mulighetene som det samme flertallet mente eksisterte for ett år siden. Hvis man slår opp i VG den 14. november 2020, uttaler daværende stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete og partileder Slagsvold Vedum at man må starte anskaffelsen av stridsvogner nå –snarest.

Hvorfor er det som var «snarest» i fjor, blitt til 2025 når man var så tydelig på dette i fjor – det er altså syv år i forskjell. Hva har endret seg fra Senterpartiets ståsted på det knappe året?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:42:36]: Det ene som har endret seg, er at det har gått ett år uten at den forrige regjeringen gjorde det Senterpartiet i 2020 mente var nødvendig å gjøre. Det tar en viss tid å levere stridsvogner, og jo nærmere man kommer 2025 før det blir igangsatt, jo vanskeligere er det å rekke den tidsfristen. Så hadde den forrige regjeringen gjort det Senterpartiet ba om, og igangsatt prosjektet med kjøp i 2020, hadde muligheten for forsering vært større enn den er nå.

Mitt hovedsvar var at regjeringen likevel – til tross for at det nå har gått ett år, og til tross for at vi har kommet nærmere 2025 – vil se på muligheten for forsert anskaffelse og, som jeg sa, komme tilbake til Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2022 med eventuelle muligheter for en forsert levering av stridsvogner.

Hårek Elvenes (H) [11:43:30]: Den foregående regjeringen så også på muligheten for å forsere anskaffelsen av stridsvogner, bl.a. ved å lease stridsvogner fra våre allierte. Den muligheten eksisterte ikke da. Er det en mulighet ministeren nå ser for seg kan ha dukket opp på nytt? Og igjen: Det er fortsatt en del år fram til 2025, og statsråden sitter på pengesekken: Hvorfor er ikke statsråden villig til å forsere det nærmere enn 2025, når han nå har den politiske makten og dette var så enkelt for ett år siden?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:44:08]: Det er først og fremst ikke et økonomisk spørsmål. Det er spørsmål om leveringstid og byggetid for stridsvogner – i tillegg til den prosessen som vi skal igjennom med den merkantile anskaffelsen.

Det burde være forståelse for at for hvert år som går uten at dette blir iverksatt, blir det vanskeligere og vanskeligere å forsere tidsplanen for 2025 som lå i det opprinnelige. Til tross for det vil regjeringen gjøre det vi kan for å få det forsert. Vi mener det er viktig å få stridsvognene faset inn så tidlig som mulig. Det hører jeg også at representanten Elvenes er opptatt av, og det er prisverdig at også Høyre har kommet til den erkjennelse at vi bør prøve å få dette til tidligere enn 2025, som den forrige regjeringen la til grunn.

Olve Grotle (H) [11:49:02]: Det kjennest trygt å høyre at statsråden kjenner til utfordringane i Flåm, og at han les Fjordenes Tidende.

Næringslivet i Flåm er avhengig av cruisetrafikken, og dette er ei næring med lang planleggingstid. Rundt om i landet vårt tek hamnene no imot kaibestillingar både for 2025 og for 2026. I Flåm, derimot, er det nesten ingen som bestiller plass i 2025, og i 2026 er talet rett og slett null. I realiteten rammar dette lokalt næringsliv alt no, og det er stadig aukande uro over situasjonen. Lokale styresmakter er klare til å etablere landstraum medan dei framleis ventar på vedtaksoppfølginga. Vil regjeringa setje seg ned med kommunane for å bli samde om å gjennomføre løysingar, og kva tid vil det eventuelt skje?

Statsråd Espen Barth Eide [11:49:59]: Jeg kan bekrefte at vi vil sette oss ned med lokale interessenter og diskutere hvordan dette kan løses, for her skal vi oppnå to viktige mål. Vi skal gjennomføre den nødvendige klimaomstillingen og utvikle teknologi som etter hvert kan produseres i Norge, slik at dette også blir en næringsmulighet. Samtidig skal vi sørge for at næringslivet får fortsette, og at det blir mulig å ta imot turister i Flåm også i framtiden. Jeg tenker at vi alle bør ta inn over oss – tilbake til dette med å stille krav og å stille opp: Staten skal stille krav som driver teknologiutviklingen, men staten skal også sørge for at det blir lettest mulig å faktisk levere på de kravene som er stilt, og at man får utviklet svar på dette. Derfor tror jeg det er viktig at vi ikke skaper usikkerhet ved om kravene står ved lag, men kanskje heller trapper opp innsatsen for at man skal kunne lykkes med å gjennomføre dem, også i Flåm.

Olve Grotle (H) [11:50:56]: Om ein skal sikre landstraum i Flåm frå 2022, har regjeringa dårleg tid. Så vidt eg kan sjå, er det ikkje avsett midlar til tiltaket i statsbudsjettet. Spørsmåla mine er: Har regjeringa handlingsrom i andre budsjettpostar? Kjem regjeringa tilbake til Stortinget med dette spørsmålet?

Statsråd Espen Barth Eide [11:51:13]: Når det gjelder selve landstrømmen, som jeg så vidt var innom i mitt første innlegg, blir det Enova som utøver den støtten. Det er et fond, så dette er ikke et vedtak som regjeringen eller Stortinget fatter i enkeltsaker. Men slik jeg har blitt informert, har det allerede skjedd en tidlig bevilgning, og vi vil følge opp. Formålet er jo å lykkes med det som er intensjonen, at man bl.a. i Flåm – i likhet med i Nordfjordeid, Haugesund, Bergen, Ålesund og Tromsø – skal komme i gang med dette. Jeg følger gjerne opp at det faktisk leveres på og skjer.

Tage Pettersen (H) [11:55:34]: Takk for svaret. Det er helt riktig, som statsråden sier, at da Stortinget behandlet barnevernsloven, fremmet regjeringspartiene her et forslag – som fikk flertall – som sikrer at private fortsatt kan rekruttere og følge opp. Så det står i barnevernsloven i dag. Men regjeringspartner Arbeiderpartiet og støttepartiet SV stemte jo imot dette, som jeg også sa i mitt hovedspørsmål. I Hurdalsplattformen står det også formuleringer som bryter med det som flertallet stemte for, og som er gjeldende i barnevernsloven.

Så spørsmålet blir igjen: Hvordan skal statsråden forholde seg til at i hvert fall ett av to regjeringspartier og det viktigste støttepartiet i Stortinget har en annen tilnærming til dette enn i nåværende barnevernslov?

Statsråd Kjersti Toppe [11:56:26]: Slik eg oppfatta innstillinga frå i vår, var det Solberg-regjeringa som fremja forslag om at private aktørar ikkje skulle kunna inngå avtaler direkte med fosterheimar om vilkår og godtgjersle, og at regjeringspartia da gjekk imot si eiga regjering og ikkje fremja eit nytt forslag, men eit forslag om å trekkja den paragrafen. Eg les òg at det var ein samla komité som såg at dette kunne vera eit problem med tanke på rekruttering. Så dette er ein debatt over høyringsuttaler frå begge sider. Vi har ikkje føreslått endring av lova no, men vi vil vurdera det i det vidare arbeidet.

Tage Pettersen (H) [11:57:26]: Det er fortsatt helt riktig at Solberg-regjeringen foreslo det, og at regjeringspartiene sammen med Fremskrittspartiet fremmet et forslag om at den paragrafen skulle tas ut av loven ved behandlingen her. Og det er gjeldende lov. Like fullt fremmet Arbeiderpartiet og SV andre forslag, så jeg vil oppfordre statsråden til å lese innstillingen en gang til.

Én ting er at Hurdalsplattformen kan være lite oppløftende lesning for dem som ønsker et mangfold, men Hurdalsplattformen blekner fort når man leser budsjettenigheten mellom regjeringen og SV, hvor følgende står:

«Stortinget ber regjeringen innen mars 2022 nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor.»

NHO advarte sterkt mot det i går.

Er det statsrådens og Senterpartiets politikk å si at alle velferdstjenester skal leveres av det offentlige? Og ikke minst: Hvordan ser hun da for seg at mindre kommuner i distriktene, som er de som i størst grad kjøper tjenester, skal klare dette?

Statsråd Kjersti Toppe [11:58:24]: Eg vil først seia at eg har lese innstillinga, og eg er opptatt av at det må framstillast korrekt.

Eg tenkjer at det er viktig å vera ærleg på kva som er føremålet med barnevernsreforma. Det er å gi kommunane auka ansvar både for barnevernstenester og for fosterheimane – økonomisk ansvar. Eg tenkjer at det er enormt viktig at det offentlege vert betre på å rekruttera fosterheimar. Her skil kanskje vi lag. Mens Høgre meiner at det skal vera konkurranse, og at vi er avhengige av private kommersielle for å gi tenester til barn, dei mest sårbare barna, som ikkje kan bu hos eigen familie, tenkjer vi at her må vi styrkja dei kommunale og dei offentlege tenestene, og så skal vi ha eit godt samarbeid med private ideelle. Det er politikken vår, og han er nok litt forskjellig frå Høgre sin politikk på feltet.

Guri Melby (V) [12:02:59]: Det har for så vidt vært en litt gjentagende utfordring at ordninger som har vært opprettet til dette formålet, har vært lite brukt. Det var vel også en ordning som ble opprettet av den rød-grønne regjeringen i perioden 2005–2013 som ble lite brukt. Det er jo mulig å tenke seg at ordningene kanskje blir lite brukt både fordi de er litt for små, fordi det er litt for lite midler der, og fordi de er litt for lite kjent.

Da synes jeg løsningen med å kutte i denne ordningen ikke framstår som så veldig konstruktiv. Kanskje burde den heller økes ved at man gjør en innsats for å gjøre ordningen mer kjent.

Det er jo nå en situasjon der befolkningen i Norge blir mer og mer mangfoldig, og selv om utviklingen går sakte, vet vi at behovet for livssynsnøytrale seremonirom, kanskje særlig til begravelser, kommer til å øke i årene framover. Statsråden kommer her med en oppfordring til kommunene, men jeg lurer på om statsråden også vurderer noen litt kraftigere virkemidler for å sikre at kommunene faktisk satser på å opprette slike rom, som vi vet at det kommer til å bli behov for.

Statsråd Kjersti Toppe [12:04:02]: Om det var lurt å kutta i ei ordning der pengane står ubrukte, er jo ein politisk diskusjon. Vi tenkte at det ikkje lenger var eit argument for å halda ho ved lag når vi elles har mykje anna vi skal prioritera. Det står altså pengar ubrukte. Det er òg andre tilskotsordningar vi kan bruka til same føremål.

Til mi oppmoding til kommunane: Eg vil seia at det var regjeringa Solberg, som Venstre var ein del av, som la fram melding og proposisjon til ny trussamfunnslov i 2019. Der var akkurat desse vurderingane gjorde – om at det bør vera eit lokalt ansvar, og at gode løysingar veks fram i samarbeid på staden. Det finst jo livssynsnøytrale seremonirom i alle fall i dei største byane og i fleire mindre kommunar. Eg tenkjer at det er det som er svaret.

Guri Melby (V) [12:05:07]: Mange av oss som bor i litt større kommuner, har gjerne en mulighet til å velge hvor vi ønsker å la de store begivenhetene i livet skje, både fordi det finnes et mangfold av trossamfunn som selv har stilt opp med bygg, og fordi man i større kommuner ofte har funnet veldig gode løsninger.

Nå representerer jo statsråden et parti som ofte har en bekymring og et engasjement for distriktene. Dette var et engasjement som bl.a. forfatter Agnes Ravatn satte ord på i en kronikk i Aftenposten for noen uker siden, der hun tok til orde for at vi flere steder kunne ta i bruk f.eks. eldre kirkebygg, eller at vi i hvert fall trenger en dugnad for å sikre at vi også har en reell trosfrihet og en reell religionsfrihet i situasjoner knyttet til f.eks. begravelse, også på bygda.

Spørsmålet er: Hva slags initiativ vil Senterpartiet og Kjersti Toppe ta når det gjelder å sikre folk over hele landet en reell trosfrihet?

Statsråd Kjersti Toppe [12:06:07]: Vi er nok einige i at det er veldig viktig å sikra trusfridom over heile landet, og at det ikkje skal vera eit tilbod i berre større kommunar eller store byar. Det er ei viktig sak å ta opp. Eg meiner at stortingsmeldinga la til grunn at det skulle vera moglegheit for nettopp å få opp slike seremonirom i heile landet med tilskotsordninga.

Så til om ein da kan bruka kyrkjene til dette føremålet; det har òg vore ein del av debatten: Staten har ikkje lenger noka rolle i å godkjenna anna bruk av kyrkjebygg. Å handtera regelverket for bruk av kyrkjer er eit ansvar som kyrkja sjølv har, så det trur eg må løysast med andre tilskotsordningar eller lokal einigheit.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:10:44]: Statsråden viser til at regjeringa skal kutte nokre prosent i ei elavgift som totalt er på 350 kr per husstand. Den støtta ein no legg opp til, er ca. eit par hundre kroner til kvar husstand. Samtidig tener altså Statnett og Statkraft mangfaldige milliardar, ca. 10 mrd. kr kvar. Staten får også betydelege momsinntekter i milliardklassen.

Då er spørsmålet: Synest statsråden at det å gje 200–300 kr til husstandane monnar når det er forbrukarar, vanlege folk, som kanskje får 5 000, 6 000, 7 000, 8 000, 9 000 kr i ekstra straumutgifter per månad?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:11:35]: Det korte svaret på det spørsmålet er nei.

Denne regjeringen har en annen politikk enn den forrige regjeringen, for vi mener rett og slett at det konkurransefortrinnet som rimelig og rikelig tilgang på norsk kraft har vært, skal vi fortsatt ha. Fremskrittspartiet, det partiet representanten Sve kommer fra, har styrt Olje- og energidepartementet i syv av de åtte siste årene, og en tidligere olje- og energiminister, Tord Lien, sa at det var riktig at strømprisene økte, slik at Statnett kunne bygge ut mer. Jeg er uenig i den påstanden, for jeg mener at rimelig kraft er et gode for landet vårt.

Jeg har vært olje- og energiminister i seks uker og jobber nå med de tiltakene som vi skal sette i verk. Dessverre var ikke denne situasjonen tatt høyde for av den forrige regjeringen.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:12:37]: Det er ein grunn til at framvindauget på ein bil er større enn bakvindauget. Det er no kraftkrisa er i Noreg. Kva som skjedde for eitt eller fem år sidan, hjelper ikkje folk som sit og frys i dag. Eg håpar statsråden ser at ein faktisk er nøydd til å gjere tiltak i dag.

Eg vil stille følgjande spørsmål til statsråden: Vi ser at magasina no er på eit kritisk nivå, ein har eksportert kraft til utlandet tilsvarande ca. 800 000 husstandar, og ein fortset å eksportere. England vidareeksporterer krafta si og tener no, står det i media, ca. 10 mrd. kr på norsk straum. Då er det norske folk oppteke av om regjeringa og statsråden har tenkt å strupe igjen kablane og sørgje for at krafta vert brukt her i Noreg, eller om ein vil fortsetje å sende ut krafta når magasina no snart er tomme.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:13:35]: Jeg deler den oppfatningen at det må mer kraftfulle tiltak til for de husholdningene som nå sliter med strømregningene. For det er ekstremt høye priser. Man kan gjerne si at det er lettere å se forover enn bakover, men jeg har i hvert fall den ambisjonen, også på vegne av den regjeringen som sitter nå, at vi er nødt til å se framover, for vi trenger økt kraftproduksjon, og vi trenger at det fortsatt skal være rimelig og rikelig tilgang på strøm, sånn at vi kan bygge ny industri i Norge og skape arbeidsplasser, og fortsette å ha rimelig strøm for folk. Så konstaterer jeg at den forrige regjeringen ikke var like opptatt av det, men mer opptatt av f.eks. å legge til rette for at utenlandskabler skulle bygges, med den begrunnelse som tidligere statsråd Tord Lien hadde, at prisene ble høyere slik at Statnett kunne få penger til å bygge ut nye kraftverk. Denne regjeringen har sagt at vi ikke skal bygge flere utenlandskabler i denne perioden, og det ligger fast.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:18:38]: Det er gode toner, for det er meget viktig å agere kjapt. Men jeg skal også – med tanke på mitt forrige spørsmål – gi Arbeiderpartiet rett: Forbruket går ned når prisene er skyhøye, for folk har ikke råd til å ha et varmt hjem og bruker mindre strøm. Det hørte vi senest i går på Debatten, fra en mor med to barn som bodde i et kaldt hjem, og som ikke hadde råd til de skyhøye strømregningene eller julegaver.

Jeg skal innrømme at statsråden har fått en ilddåp i sin posisjon, med energikrise i Europa og skyhøye priser i Norge. Det skyldes mange forhold, men et av de viktigste er en klimapolitikk som har trumfet energipolitikk og forsyningssikkerhet i Europa, og hvor Norge importerer problemet gjennom utenlandskabler, noe som gir skyhøye priser.

Forrige gang Arbeiderpartiet og Senterpartiet var i regjering, la de fram visjonen om at Norge skulle være Europas grønne batteri. Kan statsråden avklare om Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringen fremdeles har denne visjonen, og om statsråden synes det er riktig at norske strømkunder er de som tar regningen for Europas feilslåtte energipolitikk?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:19:49]: Som jeg allerede har gjort rede for i mitt forrige svar, er det en rekke forhold som påvirker de høye strømprisene i dag, og det er ikke lettvinte svar på kompliserte spørsmål. Det er også slik at denne regjeringen tydelig har slått fast at vi ikke ønsker å bygge flere utenlandskabler i denne perioden, og det ligger helt fast. Det kommer vi ikke til å gjøre, og vi kommer heller ikke til å forandre mening om utenlandskabler sånn som Fremskrittspartiet har gjort, som gikk i bresjen bl.a. for utbyggingen da det skjedde på den tiden det gjorde.

Så har jeg bare lyst til å få lov til å kommentere følgende, og det er, som representanten her er inne på, at et høyt prisnivå som reduserer forbruket – får folk til å sitte hjemme og skru ned på varmen eller la være å dusje – ikke er ønskelig. Det skal vi gjøre noe med, og vi skal komme med tiltak som også treffer bredere enn bostøtte.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:20:57]: Det er riktig at man har bygd flere utenlandskabler, og vi overtok jo flere utenlandskabler fra regjeringen med bl.a. Arbeiderpartiet og Senterpartiet da vi kom i departementet.

Norske vannmagasiner har en historisk lav fyllingsgrad, og dette mens vinteren så vidt er i gang. Norge hadde i slutten av november eksportert over 11 pst. av kraften vi produserer årlig, ut av landet, og eksporten fortsetter for fullt. Statsråden har bekreftet til meg i svar på et skriftlig spørsmål at elektrifisering av sokkelen – selv om det blir mye høyere strømpriser for folk flest – også skal fortsette for full maskin. Fremskrittspartiets forslag er stemt ned, og ingen tiltak som monner i dagens situasjon, er ennå lansert fra regjeringen. Folk fryser og har ikke råd til å varme opp huset, for det er strøm vi bruker som hovedkilde til oppvarming i Norge i dag. Mener statsråden at det norske folk framover er de som skal ta den skyhøye regningen for både norsk og europeisk klimapolitikk, og bare må finne seg i å bo i kalde hus framover?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:21:56]: Det korte svaret også på det er nei, og det har jeg underbygd med alt jeg har sagt i de tidligere svarene. Men jeg har lyst til å understreke at hvis vi ikke fortsetter elektrifiseringen av samfunnet vårt, når vi ikke de klimamålene vi har satt oss som vi internasjonalt har forpliktet oss til, og som Stortinget har stadfestet. Derfor er det så viktig at vi nå lager en plan for videre utbygging av det fornybare kraftnettet vårt, og det er en hovedprioritert oppgave for denne regjeringen.

Så kunne man selvfølgelig ønske seg at man hadde kunnet lage disse planene sånn at de var klare i dag, men det kan ikke denne statsråden ta ansvar for. Det må den forrige regjeringen ta ansvar for at ikke skjedde. Men sånn sett er jeg godt i gang med det arbeidet, og jeg ønsker også å samarbeide med Stortinget. Vi kan nå de målene vi har om at rimelig fornybar kraft skal komme folk og industri i dette landet til gode.

Bård Hoksrud (FrP) [12:25:51]: Jeg synes det er litt trist at det eneste statsråden gjør, er å si at dette er kommunens ansvar og forvente at kommunen følger opp. En kommune har de ti siste årene altså hatt fjorten tilsyn hvor det i elleve av tilsynene er avdekt alvorlige brudd på lovverk og regelverk, og så står statsråden og sier at hun forventer at den statlige statsforvalteren følger opp dette og har god dialog med kommunen.

Ja, det forventer jeg også, men når man nå etter fjorten saker i løpet av en tiårsperiode har elleve lovbrudd eller brudd på tjenestene innbyggerne skal få, kan statsråden da bare fortsette å si at dette er kommunens ansvar? Jeg synes det er total ansvarsfraskrivelse. Jeg skjønner at statsråden ikke ville møte i debatt, og derfor kalte jeg statsråden inn her, for jeg mener det er så alvorlig, og jeg synes det er for enkelt. Hvilken myndighet har Statsforvalteren eller Helsetilsynet til faktisk å gå enda hardere til verks? Dette kan ikke fortsette, og det handler om tilliten til og troverdigheten til de omsorgstjenestene folk får fra kommunene.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:26:54]: Vi har tilsynsmyndigheter for at de skal gjøre jobben sin, og det har de gjort her – påpekt feil og mangler. Det er sterke personhistorier det er snakk om. Det er også sånn at kommunen har tatt grep og endret sine planer og også omorganisert deler av virksomheten der det er funnet feil og mangler. Så har det dessverre kommet nye saker, som representanten Hoksrud påpeker.

Vi må fortsette å påpeke feil og brudd på lov og forskrift. Det er tilsynsmyndighetens rolle. Det er ikke sånn at man kan gå inn og overstyre en kommune i disse tilfellene. Det regner jeg heller ikke med at representanten foreslår. Men det går jo saker rettet mot den enkelte, som også har sitt løp, i den organiseringen vi har i Norge, som gjelder for alle kommuner.

Bård Hoksrud (FrP) [12:27:53]: Jo, jeg mener faktisk at dette er så alvorlig at her holder det ikke lenger bare å fortsette å si at man har avdekket. Man må faktisk sørge for at det blir ordentlig fulgt opp, at det ikke skjer. Og det skjer altså på nytt. Etter at denne saken kom fram, har det kommet en ny sak, som er blitt kjent i etterkant av den, hvor kommunen altså ikke har gjort det den skal. Jeg registrerer at kommunen har sagt at dette er et langsiktig arbeid. Her kan det ikke være et langsiktig arbeid lenger, og jeg utfordrer statsråden: Kan Helsetilsynet og kan Statsforvalteren på en enda mer aktiv måte gå inn og sørge for å sikre at folk skal kunne stole på at når man får levert pleie- og omsorgstjenester av en kommune, får man faktisk tjenester som tilfredsstiller lover, forskrifter og regler, at man skal kunne være trygg på det?

Jeg mener dette er svært alvorlig. Etter at denne saken ble avslørt, har jeg dessverre fått mange, mange henvendelser fra rundt omkring i hele landet om utfordringer innenfor pleie- og omsorgstjenester og eldreomsorgen i dette landet.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:28:57]: Dette er en kommune som dessverre har hatt flere saker. Tidligere eldreminister fra representantens parti, Åse Michaelsen, var også og besøkte dem i en tidlig fase, og det er viktig at tilsynsmyndigheten til enhver tid gjør en konkret vurdering av hvilke tiltak som kan bidra til å løse problemene og forebygge at nye feil skjer. Det er tilsynsmyndigheten og kommunen som sitter med det bildet; det er verken statsråden eller representanten Hoksrud. Så vi må ha tillit til at de gjør denne jobben, og det er jo helt uakseptabelt at det foregår lovbrudd. Innbyggerne har rett til forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Der er loven klar. Dette er noe vi prøver å legge til rette for at alle kommuner kan få til, men kommunene må også ta ansvar for å organisere seg på en sånn måte at feil ikke gjentar seg.

Gunhild Berge Stang (V) [12:34:35]: Eit mangfald i norske landbruksprodukt er heilt naudsynt og bra for landbruket og forbrukaren. Frå det tidlege 1980-talet, då kvoteordninga innanfor mjølkesektoren blei innført, har drikkemjølkskonsumet gått kraftig ned, trass i at befolkninga har auka med éin og ein halv millionar innbyggjarar. Rørosmeieriet har lykkast med å selje produkta sine til andre marknader, også utanfor Europa. Dette meiner vi er viktig for å utvikle landbruket, men også for å sikre landbruk i heile landet. Gjennom å fokusere på mangfald vil ein styrkje det å ha eit landbruk i heile landet. Er statsråden einig i det?

Statsråd Sandra Borch [12:35:20]: Statsråden er veldig opptatt av norsk mat og av norsk melk. Jeg vil også gi honnør til Rørosmeieriet for den jobben de gjør for å løfte salget av økologisk melk. Vi heier på økologisk landbruk og ser fram til resultatet av den utredningen jeg nevnte i mitt første svar, som Landbruksdirektoratet nå jobber med, og den gjennomføres nettopp for å avdekke flaskehalser og peke på tiltak for å styrke verdikjeden for økologisk melk. Det vil også selvfølgelig gagne Rørosmeieriet.

Gunhild Berge Stang (V) [12:35:57]: I Sveits tilbyr landbruksutdanninga ei bondekonelinje. Det er ikkje eit nemning eg er glad i, men poenget er ei utdanning som handlar om å utvikle tilleggsnæringar og produktutvikling i landbruksnæringa. På Mære landbruksskule i Trøndelag fokuserer dei også mykje på lokal mat. Ser statsråden eit potensial i å utvikle landbruksutdanninga til å fokusere meir på lokal småproduksjon av meieriprodukt og andre landbruksprodukt for å stimulere til meir mangfald og styrkje tilleggsnæringane i landbruket?

Statsråd Sandra Borch [12:36:38]: Det korte svaret på det er et klart og tydelig ja, og denne regjeringen leverer nettopp på det. I Hurdalsplattformen sier vi at vi skal gjennomgå alle landbruksutdanningene på alle nivåer, nettopp for å gjøre det mer attraktivt å velge denne typen fag. En bekymring jeg har hatt og har, er at vi ser at vi er nødt til å bygge opp attraktiviteten til de fagene som vil gjøre at flere unge velger denne typen yrke. Det er utrolig viktig for denne regjeringen å satse på landbruksutdanning framover, og den jobben gleder jeg meg til å starte på.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:39:49]: Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er viktige straffalternativer for ungdom mellom 15 og 18 år. Fengsling av barn skal kun skje som en absolutt siste utvei og kun i helt spesielle tilfeller. Det er også fastsatt i FNs barnekonvensjon.

I ungdomsoppfølgingen og ungdomsstraffen er det større vekt på gjenopprettende tiltak og samtale med eventuelt fornærmede som en individuell tett oppfølging.

I 2016 ble det laget en underveisrapport om ordningen, og i den ble det anbefalt hurtigere oppstart av oppfølgingen etter lovbruddet. Som statsråden sier, er det 54 dagers saksbehandlingstid, median, i konfliktrådet i dag. Med det kuttet som ligger inne i regjeringens og SVs budsjett, innrømmer Justisdepartementet at saksbehandlingstiden kan bli enda lengre. For en ungdom som trenger hjelp og oppfølging, er 54 dager allerede utrolig lang tid, særlig for ungdom som står på terskelen til gjentakende kriminalitet og andre utfordringer.

Hvordan vil statsråden sørge for at det blir kutt i saksbehandlingstid så lenge det ligger mindre penger inne enn det det gjorde i fjorårets budsjett?

Statsråd Emilie Mehl [12:40:53]: Jeg er helt enig i at det er viktig at det går kortest mulig tid mellom lovbruddet som er begått, og til man kommer i gang med oppfølging, nettopp for å sørge for at oppfølgingen får den effekten at man kan hjelpe ungdommen til å få et annet liv, uten ny kriminalitet. Det er også bakgrunnen for at Justis- og beredskapsdepartementet har iverksatt flere prosesser som skal forkorte den tiden som er mellom lovbrudd og reaksjon. Som jeg sa i mitt første svar, hadde man forslag til forbedringer om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging på høring høsten 2020. Vi jobber nå med oppfølging av den høringen og vil komme tilbake til det.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:41:43]: Takk for svaret. Jeg er veldig spent på å se hvilke prosesser som skal forkorte den tiden, all den tid det da vil føre til kutt i antall ansatte.

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging skal jo være individuelt tilpasset for å treffe den enkelte ungdom. For noen kan det bety terapi eller sinnemestring, og for andre kan det bety oppfølging gjennom f.eks. en fritidsaktivitet. For å gjennomføre den ordningen er man avhengig av at ungdommen er motivert, og da må også oppfølgingen treffe. I den rapporten som jeg viste til, understreker forskerne viktigheten av at oppfølgingen er individuelt tilpasset. For å kunne sette opp en slik treffende ungdomsplan er de ansatte i konfliktrådene avhengig av at de har et nettverk som er bygd opp over tid for å sette sammen dette tverrfaglige teamet som skal følge opp ungdommen. De er også avhengig av å ha oppbygd kompetanse på området. Justisdepartementet innrømmer jo at flere av de midlertidige stillingene som ble opprettet i fjor, vil kunne måtte falle bort med dette kuttet, og dette (presidenten klubber) vil kunne ramme både ungdommene og fagmiljøer … (Presidenten klubber igjen.)

Statsråd Emilie Mehl [12:42:51]: Som sagt setter jeg pris på engasjementet for ungdomsstraff. Det er viktig at vi klarer å følge opp disse ungdommene på en god måte og så raskt som mulig.

Så føler jeg behov for å si litt om budsjetthistorikken her, siden det er tema for spørsmålet. Konfliktrådet ble varig styrket med 16 mill. kr i 2019, og så kom det i 2020 i revidert nasjonalbudsjett inn en tilleggsstyrking, som var midlertidig, begrunnet i pandemien. Den var på 4 mill. kr. Så kom det igjen inn en midlertidig styrking, på 5 mill. kr, i revidert nasjonalbudsjett for 2021. Regjeringen som satt før denne regjeringen, som Venstre var en del av, foreslo ikke å videreføre hele den midlertidige styrkingen, men man foreslo å videreføre 3 mill. kr, og så har vi besluttet at vi ikke vil videreføre den potten i det hele tatt.

Mari Holm Lønseth (H) [12:46:46] Det er ganske fristende rett og slett å gjenta spørsmålet som jeg stilte til statsråden nå nettopp. Det var hva regjeringen utover det statsråden har svart skriftlig, vil gjøre for å forberede Norge på den situasjonen som kan komme, og som statsråden også i sitt skriftlige svar påpeker at kan være krevende. Det jeg egentlig opplever at nå skjer, er at man rett og slett gjentar alle de tiltakene som Solberg-regjeringen har satt i verk for å forberede Norge på en migrasjonsbølge, noe som kan tilsi at den nye regjeringen egentlig ikke har noen plan eller beredskap utover det for å håndtere den situasjonen som kan komme. Jeg håper statsråden kan kommentere det i sitt svar. Samtidig er det mange viktige internasjonale møter framover hvor dette også vil være viktig. Jeg er kjent med at det er et innenriksministermøte i EU neste uke, og det vil være interessant å høre hvilken posisjon statsråden vil ta inn mot det møtet.

Statsråd Emilie Mehl [12:47:40]: Som jeg sa, følger regjeringen situasjonen tett, både det som skjer i Hviterussland – hvor man ser at Hviterussland bruker migranter i et politisk maktspill – og det som skjer i andre deler av verden, fordi det kan føre til høyere asylankomster her i Norge. En av de tingene vi gjør, er at UDI tar sikte på å lyse ut nye rammeavtaler i desember i år, som skal gi ytterligere asylmottaksplasser, med sikte på en tildeling i februar 2022. For å sikre en forsvarlig beredskap på Schengens yttergrense, i Finnmark, har UDI nå planlagt et nytt asylmottak i Sør-Varanger kommune. Det vil bli oppstart der veldig raskt. Så dette er noen av de tingene vi gjør for å sikre en bedre beredskap i Norge. Dette er jo i tillegg til mange av de hjemlene og tiltakene som foreligger fra før.

Mari Holm Lønseth (H) [12:48:45]: Jeg registrerer at statsråden fortsatt gjentar det hun allerede har sagt skal gjennomføres, i et svar som egentlig ikke tar tak i den bekymringen som statsråden selv, i sitt svar på det skriftlige spørsmålet, påpeker at hun har, når hun sier at det kan være krevende for UDI dersom asylankomstene øker utover den kapasiteten de har tatt høyde for. Det er veldig viktig at regjeringen er tidlig på og har gode rammer for å håndtere eventuelle, store ankomster. Jeg registrerer også at regjeringen ikke vil fremme de lovforslagene som Solberg-regjeringen la fram, bl.a. om beredskap også i ankomstfasen.

La meg helt på tampen gjenta spørsmålet om EUs innenriksministermøte. Har statsråden planer om å ta en rolle i det møtet? Jeg spør særlig fordi det er viktig å ha et tett samarbeid med Europa om disse sakene.

Statsråd Emilie Mehl [12:49:46]: Norge har dialog med andre land både i og utenfor Europa om de utfordringene vi står i knyttet til migrasjon. Når det f.eks. gjelder situasjonen vi har sett i Hviterussland, er det flere tiltak som er innført av bl.a. EU for å avhjelpe den. Den type dialog vil vi selvfølgelig fortsette å ha i og med at de forutsetningene som ligger til grunn for eventuelle ankomster til Norge, oppstår utenfor Norges grenser, noe som Europa vil være en sentral del av.

Sveinung Stensland (H) [12:54:02]: Høyre, sammen med regjeringspartene og Fremskrittspartiet, vedtok en rekke tiltak i fjor på denne tiden, og det ble satt i gang et arbeid med en stortingsmelding mot ungdoms- og gjengkriminalitet. Den eneste aktive handlingen justisministeren har gjort på dette feltet, er å trekke nettopp den stortingsmeldingen som vi nå normalt kunne hatt til behandling.

Basert på svaret fra statsråden virker det som en er mest opptatt av å snakke om historien, men jeg vil gjerne snakke litt framover. Et av de tiltakene vi har, er områdebevæpning i utsatte områder i Oslo. Det er ikke noe som har vært foreslått før, så langt jeg kan se. Er dette et tiltak som justisministeren kan stille seg bak, ettersom hun er så positiv, eller er det bare valg mellom punktbevæpning eller generell bevæpning som er på menyen?

Statsråd Emilie Mehl [12:54:56]: Politiets bruk av maktmidler er et stort og viktig spørsmål, og det handler om alle nivåer av maktmiddelbruk – fra pepperspray til bevæpning med skytevåpen. Det er noe jeg mener det er naturlig å tenke godt på. Nå har vi hatt en ganske stor utvikling på det området de siste årene, bl.a. ved at vi har fått punktbevæpning på noen utvalgte steder, noe vi ikke hadde tidligere. Det har også vært innført og gjennomført prøveprosjekt med elektrosjokkvåpen, som nå vil bli gradvis innfaset permanent i noen politidistrikt fra nyttår. Derfor mener jeg nå det er naturlig å høste erfaringer av det før vi eventuelt går videre. Og så har politidirektøren mulighet til å innføre midlertidig bevæpning når trusselnivået eller situasjonen tilsier at det er nødvendig – og det har vi også sett mange eksempler på i det siste.

Sveinung Stensland (H) [12:55:57]: Justisministeren var veldig offensiv i sin omtale av disse tiltakene forrige uke, men her er hun litt mer avdempet.

Et annet forslag er å utvide politiets anledning til å bortvise folk fra enkelte områder og å snu prosessbyrden slik at den som blir bortvist, selv eventuelt må gå til domstolen. Hvis det kom et forslag om f.eks. å utvide det til én uke eller mer, er det noe justisministeren vil stille seg bak? Det var i hvert fall slik vi tolket det i Dagsrevyen sist uke.

Statsråd Emilie Mehl [12:56:31]: Jeg kan gjenta at jeg synes det er veldig positivt at Høyre er opptatt av hvordan vi skal bekjempe gjengkriminaliteten, for det er jeg også.

Når det gjelder det konkrete det ble spurt om her, om oppholdsforbud, er det slik at politiet i dag har hjemmel til å bortvise personer i en kortvarig periode. Og som jeg sa, har vi i departementet også ute på høring flere forslag som går på disse tingene. Ellers er jeg mer opptatt av hvordan vi skal finne gode tiltak. Jeg har nevnt exit-program, knivvold, og jeg har nevnt bevilgningene våre til ekstra politifolk, som Høyre har hatt mange meninger om, selv om dette er midler som Høyre ikke selv ønsker å bevilge til ekstra politifolk. Derfor føler jeg behov for å gå litt tilbake i historien når Høyre presenterer en liste med det de kaller nye tiltak, som i stor grad er en gjentakelse av tiltak som allerede har vært diskutert, eller som også til og med delvis er vedtatt i Stortinget og til behandling i departementet.