Stortinget - Møte torsdag den 16. juni 2022

Dato: 16.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 422 S (2021–2022), jf. Dokument 8:175 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [12:48:22]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene André N. Skjelstad og Sveinung Rotevatn om å sikre tilgang til helsepersonell i primæromsorgen i hele Norge gjennom å sikre fortsatt adgang til å ta i bruk bemanningsbyrå (Innst. 422 S (2021–2022), jf. Dokument 8:175 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Anna Molberg (H) []: (ordfører for saken): Takk til komiteen for et godt samarbeid i saken. Dette er en sak som er beheftet med stor politisk uenighet, og jeg vil nå redegjøre for Høyres syn.

I Norge er bemanningsbransjen en seriøs bransje. Den spiller en viktig rolle når det gjelder å skaffe næringslivet og det offentlige arbeidskraft. Bemanningsbransjen bidrar også til å skaffe mennesker et arbeid å gå til. For et næringsliv der oppdragene kan variere i intensitet og turnusene i helsesektoren må gå opp, er det avgjørende å legge til rette for noe fleksibilitet.

Vi har ikke et todelt arbeidsmarked i Norge. Vi har tvert imot et arbeidsmarked der hovedregelen er fast ansettelse, der de fleste trives på jobb, og der under 2 pst. av arbeidsstokken er innleid.

Regjeringen og den ytre venstresiden liker å tegne et mørkt bilde av norsk arbeidsliv. Det har gått så pass langt at flere arbeidsgiverorganisasjoner har gått sammen og bedt regjeringen innstendig om å slutte. Det har også gått så langt at vi denne uken kan vente oss en proposisjon til Stortinget der regjeringen gjør radikale grep for å stramme inn på adgangen til innleie og forby bemanningsbransjen.

Ingen liker å høre grelle eksempler på useriøse arbeidsgivere som utnytter arbeidskraften sin. Da er de riktige tiltakene streng oppfølging av lovbrudd, tilsyn og anmeldelse av forhold. Regjeringens kommende forslag vil ha store konsekvenser også for helseforetakene i kommunene. Innleie gjennom bemanningsbyrå brukes i hovedsak for å dekke natt, helg, ferieavvikling og behovet for kritisk kompetanse. Det er en god hjelp for å få kabalen til å gå opp, fordi man opplever store hull i turnusene.

Innleie er også den mest gjennomregulerte tilknytningsformen i arbeidslivet etter fast ansettelse, der regler om likebehandling står sterkt. I tillegg ble det gjort kraftige innstramninger i 2019 som sikret fast ansettelse og lønn mellom oppdrag.

De foreslåtte regelendringene vil treffe store deler av det seriøse arbeidslivet hardt, og vi står overfor konsekvenser som per nå er uoversiktlige. Helsetjenester er et felt som har helt reelle og legitime behov for ekstra arbeidskraft som ikke alltid kan dekkes gjennom ansettelser. Andelen innleie i helsesektoren er som ellers i landet veldig lav, og helsesektoren jobber ifølge seg selv så godt den kan med å redusere bruken av innleie der det er mulig.

Høyre ønsker ikke å stikke kjepper i hjulene for bransjer som er avhengige av noe fleksibilitet for å få det til å gå rundt, og vi ønsker velkommen forslag som tar til motmæle mot forbudstrangen til regjeringen.

Jeg tar med dette opp Høyres forslag.

Presidenten: Da har representanten Anna Molberg tatt opp de forslagene hun refererte til.

Trine Lise Sundnes (A) []: Det er noe alvorlig galt når helse- og omsorgssektoren har utfordringer knyttet til å tiltrekke seg, rekruttere og beholde relevant kompetanse og arbeidskraft. I Arbeiderpartiet finner vi det dog noe pussig at det synes viktigere for forslagsstillerne å leie inn helsepersonell på fulltid fra Spania enn å sørge for at de som allerede er ansatt i primæromsorgen, får faste ansettelser og fulle stillinger. For oss er det altså et paradoks at man snakker om å øke importen av innleid arbeidskraft i offentlig sektor når så mye ledig kapasitet finnes der allerede.

Det er mulig det er uvanlig å gi stalltips fra denne talerstolen, men fra en som er oppvokst på Bjerkebanen, så ville det i tilfelle være å starte med å ansette folk i 100 pst.-stillinger med lønns- og arbeidsvilkår det går an å leve av. Arbeiderpartiet mener bestemt at arbeidsfolk primært skal være ansatt i den virksomheten som er ansvarlig for at arbeidet blir utført. At hele stillinger og faste ansettelser skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet – ja, det må fylles med innhold. Innleie og midlertidige stillinger som fortrenger faste ansettelser og tilknytningsformer der hensikten er å omgå arbeidsgiveransvaret, skaper økte forskjeller i arbeidslivet, og det skaper utrygghet for folk.

Når det kommer til det første forslaget fra forslagsstillerne: Arbeiderpartiet mener at det ikke er behov for i ytterligere grad å legge til rette for bruk av bemanningsbyråer for å dekke opp uforutsett korttidsfravær, ferieavvikling og annet fravær ved slike behov. Det er allerede sikret gjennom arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Når det kommer til det andre forslaget fra forslagsstillerne: Mangelen på helsepersonell er ikke et særnorsk fenomen, men et globalt problem og et problem som er økende. Det løses altså ikke ved at Norge henter helsepersonell fra bemanningsbyråer der, det løses best gjennom å sikre utdanning, rekruttering og tiltak for å sikre at flere blir i yrket og står lenger i jobb. Det finnes et stort potensial i kommunene for flere årsverk gjennom heltidsansettelser, framfor dagens prosentvise ansettelseskontrakter og bruk av innleie. Jeg er glad for at den Arbeiderparti-ledede regjeringen er så tydelig på at det skal gjøres noe med.

Så forventer vi at kommunene følger opp sine forpliktelser i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Det tror jeg vi deler med resten av denne salen.

For øvrig støtter vi ingen løse forslag i denne saken.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: Representantforslaget fra representantene Skjelstad og Rotevatn i Venstre viser godt skillelinjen mellom Senterpartiet og Venstre når det kommer til problematikken rundt bemanningsbyråer. Det er riktig, som representantene viser til, at den kommunale helse- og omsorgssektoren har utfordringer med å tiltrekke seg og beholde relevant kompetanse. Vi har en økende eldrebølge i Norge, og behovet for flere hender i helse- og omsorgssektoren er stort. Men der Venstre bruker ord som «geografiske mobilitetsbarrierer», velger jeg å si at dette landet er langstrakt og har ulik geografi, og at vi heldigvis har ulike størrelser på kommuner, noe som gjør hver enkelt av dem unik.

Jeg kommer selv fra sykepleieryrket, og jeg har sett med mine egne øyne at det som er viktig for å kunne utføre en god jobb, er at man har en arbeidsstokk som kjenner arbeidsplassen og pasient- eller brukergruppen, og som holder seg relativt stabil. Med økt bruk av bemanningsselskaper vil det være mer usikkerhet for dem som jobber i våre kommunale helse- og omsorgstjenester – samtidig som vi vet at for de aller fleste er det hele, faste stillinger som er ønsket når man skal ut i arbeidslivet.

Det er en utfordring med rekruttering til helse- og omsorgsyrker i større og mindre kommuner i vårt land. Der Venstre peker på bemanningsbyråer, peker vi på tiltak som skal gjøre yrkene mer attraktive. Vi må derfor jobbe for en desentralisert utdanning innen viktige helse- og omsorgsyrker som vi trenger i framtiden. I Hurdalsplattformen peker vi også på at det må vurderes nye nasjonale tiltak for å sikre rekruttering av sykepleiere til særlig rekrutteringssvake distriktskommuner. Vi vil også satse på modeller med økt grunnbemanning og mindre vikarbruk som tiltak for å styrke rekruttering og få ned sykefraværet i eldreomsorgen.

Senterpartiet har troen på norske kommuner og at man også i denne utfordringen kommer til å finne gode løsninger som står seg over tid. Da kan vi ikke velge løsninger som verken gagner kommunene, arbeidstakerne eller dem som skal motta tjenestene.

Venstres svar når det gjelder dette spørsmålet, blir som å sette et plaster på et beinbrudd. Som sykepleier vet jeg at det er uklokt.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Hovedbildet i norsk arbeidsliv er at det er trygt og skikkelig med ordnede forhold for de ansatte. Når vi derimot hører på regjeringens begrepsbruk om arbeidslivet, skulle vi tro at det var ville tilstander. Støre sier at regjeringen vasker og vasker. De gjennomfører det de kaller en storrengjøring i arbeidslivet. Det skaper et helt annet bilde av arbeidslivet enn det de aller, aller fleste som går på jobb hver eneste dag, egentlig opplever.

Fremskrittspartiet mener det må være lett å være en god arbeidsgiver, og det skal være vanskelig å være kjeltring. Derfor styrket vi i vår tid i regjering arbeidet mot arbeidslivskriminalitet betydelig. Flere a-krimsentre ble opprettet, og straffene for arbeidslivskriminalitet ble skjerpet. Det er bra.

Det er bare å erkjenne at flere kommuner sliter i dag med å få tak i nok helsepersonell. Siden 2015 har Navs bedriftsundersøkelse vist en stor økning i mangelen på sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. Senest i mai i år ble bedriftsundersøkelsen publisert av Nav og viste at det mangler arbeidskraft på 15 750 personer i yrkene innen helse, pleie og omsorg. For å løse utfordringene kommunene har med å skaffe nok personell til riktig tid, mener Fremskrittspartiet det samtidig er et behov for å utdanne flere sykepleiere for å dekke både dagens og også morgendagens behov.

I vårt alternative statsbudsjett for 2022 foreslo vi å øke antall studieplasser innen sykepleie med 2 500 plasser. I tillegg foreslo vi et lønnsløft til alle sykepleiere og helsefagarbeidere på 3 prosentpoeng utover ordinær lønnsvekst. Mangelen på helsepersonell i kommunene er kritisk for driften, og det går ut over sårbare pasienter og brukere. Derfor spiller bemanningsbyråene en viktig rolle i å sikre tilgang til nok helsepersonell i primæromsorgen i Norge. Samtidig bidrar de til at mennesker har en jobb å gå til.

Fremskrittspartiet støtter forslagsstillerne i at bemanningsbyråer fortsatt skal ha adgang til å levere bemanning til helsetjenester i kommunene, og har derfor fremmet forslaget om det i saken. Jeg registrerer at flere i denne sal ønsker å begrense bemanningsbyråenes eksistensgrunnlag. Det mener Fremskrittspartiet er feil. Det ble gjort innstramninger i 2019. Da er det viktig å la de først få virke før man eventuelt vurderer å innføre ytterligere begrensninger for den bransjen.

Arbeidslivet skal være trygt og skikkelig. Det vil det fortsatt være med bemanningsbyråer som en aktør i bransjen.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Representantforslaget vi nå behandler, legger opp til at velferden vår skal hvile på løsarbeid og peker på bemanningsbransjen som løsning på bemanningskrise. SV vil peke i motsatt retning og støtter derfor ikke forslagene, heller ikke de løse.

Samfunnet står overfor en alvorlig bemanningsutfordring i helsetjenesten, og det er særlig alvorlig i distriktene. Derfor er det nødvendig å sørge for skikkelige bemanningsplaner og lyse ut hele og faste stillinger. Det må etableres flere praksisplasser for sykepleiere, helsefagarbeidere og leger i spesialiseringsstillinger for å utdanne nødvendig helsepersonell.

SSB har slått fast at vi vil mangle flere tusen helsefagarbeidere og sykepleiere i framtiden. Også Riksrevisjonen har pekt på utfordringer i bemanningssituasjonen i helsesektoren, og i rapporten deres om bemanningsutfordringer i helseforetakene viser de til at sykehusene har store utfordringer med å rekruttere og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere.

Riksrevisjonen peker på at blant sykepleiere og jordmødre jobber to av tre deltid. På Ahus jobber om lag halvparten av helsefagarbeidere, sykepleiere og jordmødre deltid. Helseforetakene legger ikke i dag godt nok opp til å skape en heltidskultur og beholde personellet. Sykehusene mangler oversikt over bemanningsbehov og planer for å løse utfordringene. Dette er utfordringer man kjente til også før pandemien, men nå er situasjonen forverret. I en situasjon der man står overfor en helsepersonellkrise, er det nødvendig å ta ordentlige grep og sikre hele, faste stillinger og et sterkt offentlig helsevern.

Allerede før pandemien så vi at helseforetakene hadde høye innleiebudsjett. Vi har også sett rapporter fra kommunene som viser hvor mye som går til innleie fra bemanningsselskap. Det er vanskelig å ha den totale oversikten over hvor mye som brukes til det, men jeg er dypt bekymret over trenden. Økt bruk av kommersielle tjenester i kommunene fører til grunnleggende endringer i tjenesten, endringer folk ikke ønsker seg. Vi ser hyppige utskiftninger av ansatte, mer sosial dumping, dyre tjenester for kommunene, dårlige arbeidsvilkår for ansatte, og at kommunene mister viktig kompetanse til selv å løse viktige velferdsutfordringer. Dette er en trend som bekymrer SV. Derfor er vårt svar tydelig: Vi må i motsatt retning – avvikle bemanningsselskapene og sørge for hele og faste stillinger og et skikkelig arbeidsliv.

André N. Skjelstad (V) []: Ja, her var det mye åtgaum for forslaget!

Bemanning i primærhelsetjenesten er en utfordring. Derfor har Venstre foreslått at vi skal ta et nasjonalt initiativ for at bemanningsbyråer skal ha adgang til å levere bemanning i helsetjenestene i kommunene. Det er fordi bruk av bemanningsbyrå kan være med og sikre forsvarlig tilgang på lovpålagte tjenester, nødvendig tilgang på personell og fleksibilitet ved behov for oppbemanning.

Nå i juni gikk for første gang fire arbeidsgivergiganter – NHO, KS, Spekter og Virke – offentlig ut mot statsministeren fordi de opplever at regjeringen sverter norsk arbeidsliv. De som er med og skaper verdier og arbeidsplasser i Norge, sier de opplever at statsminister Støre sier han vasker for harde livet i en storrengjøring i arbeidslivet, men det han i realiteten gjør, er å snakke ned og skitne til verdens beste arbeidsliv.

En av bransjene som har fått oppleve at regjeringen sverter dem, er bemanningsbransjen. Det blir stadig vanskeligere – for noen nesten umulig – å levere tjenester. Det Venstre er bekymret for, er at en idelogibasert reservasjon mot innleie går ut over tjenestetilbudet til innbyggerne i kommunene.

Dette forslaget dreier seg om behovet for kvalifisert personell i primærhelsetjenesten – i sykehjem, hjemmetjeneste, legevakt og andre steder ute i kommunene der man leverer førstelinjetjenester til innbyggerne i det daglige. Når enkeltkommuner velger å sette egen ideologi foran tjenestetilbudet til dem som trenger det, gjør det primærhelseomsorgen mer sårbar enn nødvendig. Vi har sett at når kommuner velger å reservere seg mot å bruke bemanningstjenester, betyr det at ved sykefravær, ferieavvikling eller permisjoner legger det ekstra press på de ansatte. Det blir vanskeligere å gjennomføre sårt trengte ferier og permisjoner, og det blir økt overtidsbruk og ekstra tunge løft for de varme hendene som trengs i det som allerede er krevende arbeid. Lavere kapasitet vil gå ut over forsvarlige tjenester. Det kan gjøre at vi ikke har nøkkelpersonell på plass – de kapasitetene det er vanskelig å få tak i for å levere forsvarlige tjenester. Dette er ekstra tøft ute i Distrikts-Norge.

Bemanningsbransjen er ikke normen i det norske arbeidslivet. Det er alternativet for å supplere. Det er et viktig supplement vi bruker for å sørge for å kunne levere gode helsetjenester til innbyggerne og for at de som arbeider innenfor primærhelse i Norge, får de velfortjente pausene de trenger.

Historien til regjeringen er at bemanningsbransjen fortrenger de faste stillingene. Faktum er at bransjen utgjør mindre enn 2 pst. av årsverkene i norsk arbeidsliv, og andelen har vært relativt stabil de siste 15 årene. Omfanget av bemanningstjenester er med andre ord begrenset, men betydningen er likevel stor. Bransjen skaper verdier for samfunnet på ulike måter. Det er uforståelig for Venstre at regjeringen avviser forslaget og fortsetter sin såkalte storrengjøring – en rengjøring som i praksis betyr at det blir enda vanskeligere for dem som skal arbeide i tjenesten – samtidig som den såkalte rengjøringen bidrar, som NHO, Virke, Spekter og KS peker på, til å snakke ned 30 000 årsverk og de folkene som arbeider der.

Det er paradoksalt at Sundnes sier hun har vokst opp på en travbane. Jeg håper det hadde vært mulig å ta vekk skylappene i denne saken.

Jeg tar til slutt opp Venstres forslag i saken.

Presidenten: Da har representanten André N. Skjelstad tatt opp Venstres forslag i saken.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Regjeringen ønsker et arbeidsliv med hele og faste stillinger. Innleie som fortrenger faste ansettelser, skaper økte forskjeller, og det kan ha flere negative konsekvenser både for den enkelte og på samfunnsnivå. Regjeringen ønsker å stramme inn på bruken av innleie. Det tas sikte på å fremme forslag for Stortinget om kort tid.

Forslagsstillerne er opptatt av den kommunale helse- og omsorgssektoren. Det er også jeg. Vi er enige om at det er viktig at de kommunale helse- og omsorgstjenestene har tilgang på riktig og tilstrekkelig bemanning. Jeg har også forståelse for at det særlig i distriktene noen ganger kan være vanskelig å få tak i kvalifisert personell.

Samtidig må hovedregelen også her være at arbeidskraften ansettes fast og direkte. Dette vil både kommunene, de ansatte og ikke minst pasientene tjene på. Fast og direkte ansettelse skaper trygghet og forutsigbarhet, og det kan bidra til mer produktive og omstillingsdyktige virksomheter. Jeg presiserer likevel at våre forslag ikke innebærer at kommuner blir forhindret fra å leie inn arbeidskraft. Kommuner vil fortsatt kunne leie inn ved vikarbehov og etter avtale med tillitsvalgte.

Arbeidsgivere kan også rekruttere utenlandsk helsepersonell hvis det er nødvendig. Norge er en del av det felles europeiske arbeidsmarkedet, som innebærer at EØS-borgere kan bo og jobbe i Norge uten oppholdstillatelse. Det er også lagt til rette for at arbeidsgivere kan rekruttere faglærte fra land utenfor EØS. Disse kan få oppholdstillatelse hvis de har et konkret tilbud om arbeid med norske lønns- og arbeidsvilkår. I lovregulerte yrker må det foreligge godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet før oppholdstillatelse kan gis.

For å sikre rask rekruttering av nødvendig fagkompetanse fra land utenfor EØS kan 5 000 tillatelser årlig innvilges til faglærte etter en forenklet prosedyre uten krav til en individuell vurdering av om stillingen kan besettes av innenlandsk eller EØS-arbeidskraft. Denne såkalte faglærtkvoten har hittil aldri blitt fylt opp, noe som innebærer at alle faglærte arbeidstakere som fyller vilkårene, kan få oppholdstillatelse til å arbeide i Norge. Pandemien har påvirket saksbehandlingstidene negativt, og utlendingsforvaltningen jobber kontinuerlig med å korte ned ventetiden for faglærte, slik at de kan komme raskt i arbeid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg hørte hva statsråden redegjorde for. Mitt spørsmål går på: Jeg er ikke uenig i at det ligger som basis at hovedregelen skal være heltidsstilling og mulighet til det – ikke minst det mantraet som har vært i mange år om å kunne rekruttere til det gjennom både utdanning og videreutdanning – men dette gir problemer rundt omkring.

Ta f.eks. min egen kommune, Steinkjer. Vi søkte etter seks sykepleiere. Vi fikk sju søkere. Det er ikke noen stor kommune, men det er heller ikke en liten kommune. Når vi kommer til turnus og sommerturnus osv. og skal fylle opp stillingene, er ikke de folkene der. Hva har statsråden tenkt å gjøre med dette, hvis vi ikke skal ha bemanningsbransjen til å serve og hjelpe oss?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er ingen tvil om at representanten peker på en stor og viktig utfordring for samfunnet vårt generelt, men også kommunesektoren spesielt, med tanke på å få tak i riktig og kvalifisert bemanning innenfor en rekke tjenester, ikke minst helse- og omsorgstjenestene. Det jeg imidlertid ikke helt forstår, er hvordan representanten eventuelt ser at det skulle tilføre samfunnet flere arbeidstakere at de istedenfor å være ansatt direkte er innleid via et bemanningsselskap. Det er ingen tvil om at det ikke er flere mennesker selv om de er ansatt i et bemanningsbyrå. Det er faktisk slik at det kan være bedre utnyttelse av denne arbeidskraften at de jobber heltid i et fast arbeidsforhold i en kommune.

André N. Skjelstad (V) []: Kan det tenkes at regjeringen i sin inngang er litt rigid i denne sammenhengen? Kan det kanskje tenkes at mange ønsker en større grad av fleksibilitet? Det er godt å høre at statsråden for så vidt kan være enige i at det er utfordrende å rekruttere helsepersonell ute i distriktene. Men kan det være sånn at en nå er villig til å ofre brukerne av tjenestene – altså beboere på sykehjem, dem som trenger hjemmebasert omsorg, osv. – på det ideologiske alter?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Tvert imot. Også statsråden kommer fra en kommune, Bergen kommune, og der har jeg også vært ordfører i flere år. En erfaring jeg i hvert fall har tatt med meg derifra, er at hele faste stillinger også er en stor kvalitet for brukerne av tjenesten. Det blir færre ansatte for hver bruker å forholde seg til, og de ansatte opplever å ha mer kontroll over sin egen arbeidshverdag, noe som også fører til høy kvalitet. Jeg mener at målet denne regjeringen har om et tryggere arbeidsliv og å sørge for at også arbeidsfolk får mer makt over sin egen hverdag, er bedre for oss alle fordi det gir oss et samfunn som er mer produktivt, og det gir oss et samfunn som er mer konkurransedyktig, der man konkurrerer på like vilkår, og ikke minst der det blir investert mer i den enkelte ansattes kompetanse, noe som også gir høyere kvalitet.

Anna Molberg (H) []: Flere fagforeninger krever at arbeidstakerne ikke skal jobbe oftere enn hver tredje helg, selv om arbeidsmiljøloven åpner for arbeid annenhver søndag. Dette fører til et kjent problem i helsesektoren, nemlig at det oppstår såkalte hull i turnusene. All den tid disse hullene eksisterer, må de fylles opp ved hjelp av innleie, ekstravakter og eventuelt bruk av overtid. Regjeringen skal som kjent stramme kraftig inn i reglene som regulerer bruken av innleie og vikarer, og da blir spørsmålet: Hvordan mener regjeringen helsesektoren skal løse problemene med å få vaktene til å gå opp?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Heldigvis har vi gode eksempler på at også dette er løsbart. Jeg viste i min forrige replikk til Bergen kommune. Der har vi faktisk et heltidssykehjem, der alle stillinger ble utlyst som hele, faste stillinger, og det går faktisk opp. Måten det løses på, er bl.a. at de faglærte har fått mer ansvar for sine avdelinger, mens sykepleierne går i pool, der grunnbemanningen da er økt og de dekker inn for hverandre.

Men dette er ikke helt firkantet. Det skal også være mulig å ha deltidsansatte, bl.a. mener jeg det ville være lurt å la studenter få lov til å prøve seg i deltidsarbeid, men dette behovet må dokumenteres og også drøftes med tillitsvalgte. Lokalt der ute finner både kommuner og enkelte sykehjem og institusjoner ofte veldig gode løsninger hvis de bare får lov.

Anna Molberg (H) []: Takk for svaret.

Det er veldig flott at det finnes eksempler, bl.a. fra Bergen, på sykehjem som får dette til å gå opp, ingenting er bedre enn det, men realitetene vi må forholde oss til i resten av Kommune-Norge, er noe annerledes. Det ser vi bl.a. på de høringssvarene som er sendt inn fra helsesektoren til regjeringens forslag om innstramninger i innleieregelverket. Den gjennomgående tilbakemeldingen fra helsesektoren er at innstramningene er altfor vidtgående og vil ha konsekvenser for den daglige driften i foretakene. Nå ventes innleieproposisjonen å komme til Stortinget når som helst.

Spørsmålet blir: Har regjeringen tatt noe hensyn til noen av disse innspillene som advarer mot innstramningene?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det henvises stadig i denne debatten til behovet for mer og bedre kvalifisert personell. Hvis vi tar f.eks. pleiearbeidere, så jobber 91 pst. av dem deltid. Det utgjør ikke en helt ubetydelig arbeidskraftreserve. Hvis vi får flere til å jobbe mer, flere hele stillinger, så utgjør det en ganske stor arbeidskraftreserve som jeg tror vi kunne nyttiggjøre oss på en veldig god måte i samfunnet. Deres kompetanse og arbeidskraft trengs. Det er bra for samfunnet, og det er bra for den enkelte.

Når vi har hatt et forslag ute på høring og tar sikte på å legge til rette for et lovforslag, handler det om at vi ønsker å få ned omfanget av innleie, vi ønsker å gi de innleide flere rettigheter, og vi ønsker også å kvitte oss med de bemanningsbedriftene som opererer useriøst, men det er muligheter for innleie etter avtale med tillitsvalgte og også når det er vikarbehov.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg hørte statsråden si at hun er opptatt av de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og jeg tviler ikke på det. Hun sa videre også at det er store og viktige utfordringer. Jeg har lyst til å utfordre statsråden litt på å legge litt mer i de ordene, så det ikke bare blir tomme ord. Jeg ønsker gjerne et konkret svar: Mener statsråden at helsetilbudet til innbyggerne i kommunene blir bedre eller dårligere med bemanningsbyråenes bidrag, sånn det er i dag?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Fafo anslår at innleide arbeidstakere fra bemanningsforetak utgjør om lag 1 pst. av årsverkene som utføres av helse- og sosialpersonell. Det gjelder samlet for sykehussektoren og helse- og omsorgstjenestene i kommunesektoren. Det er mulig det kan være et utvalg som gjør at det ikke nødvendigvis er så lett å svare helt konkret på det spørsmålet, men jeg er ganske sikker på og har tidligere erfaring med at det at brukerne får færre ansatte å forholde seg til, altså ansatte som jobber i hele, faste stillinger, fører til høyere kvalitet for brukerne. Arbeidsforhold der det blir investert i den enkelte ansattes kompetanse, det være seg alt fra språk til faglig kompetanseheving, gir også høyere kvalitet, og det får vi til med et lavt omfang av innleie og ikke minst faste, hele stillinger.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg takker for svaret. Nå er det ikke nødvendigvis sånn at alle dem som da ikke ville jobbet i bemanningsbransjen, ville fått en jobb i den aktuelle kommunen. Det kan være de ønsker å ha denne tilknytningsformen til arbeidslivet, så det går ikke nødvendigvis an å sette de to opp mot hverandre.

Neste spørsmål håper jeg også at statsråden kan svare litt konkret på. Regjeringen har varslet at de skal gjøre en storrengjøring i arbeidslivet, og det er vanskelig å se for seg at den ikke skal omfatte bemanningsbransjen – korriger meg gjerne hvis jeg tar feil i det. Man hører veldig sjelden noen fra regjeringspartiene si noe positivt om bemanningsbransjen, så jeg vil gjerne utfordre statsråden til å bruke Stortingets talerstol til å si noe positivt om bemanningsbransjen og det de bidrar med for å skaffe kvalifisert arbeidskraft i kommunene i dag.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Den utfordringen skal jeg gjerne ta på strak arm. Det finnes helt åpenbart seriøse bemanningsforetak som leverer høyt kvalifisert personell og gode tjenester. Ikke minst av hensyn til de bemanningsbedriftene som er seriøse, mener jeg det er viktig at vi gjør endringer i innleieregelverket, slik at vi faktisk sikrer den seriøse bemanningsbransjen og gir like konkurransevilkår til dem som gir ordentlige og gode lønns- og arbeidsvilkår til sine ansatte, og sikrer kompetanseheving og god rekruttering. Det er en av hovedårsakene til at vi foreslår en fundamental endring i styrkeforholdene, både da å sikre seriøse bemanningsbedrifter, å gi innleide flere rettigheter og også å få ned det totale omfanget av innleie, fordi vi mener at hele, faste stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg slutter helt opp om det min kollega Anja Ninasdotter Abusland sa, nemlig at det Venstre fremmer her, er en helt feil retning for å løse problemene. Det er betegnende at det er Venstres Skjelstad fra Nord-Trøndelag som fremmer forslaget, for dette blir jo sett på som et stort problem for å skaffe helsepersonell i kommunene, i distriktene rundt omkring i hele landet. Det blir framstilt som en distriktssak, at en for distriktene skal ha en bedre mulighet til å bruke bemanningsbyråer.

Det som er kjernen, etter Senterpartiets vurdering, er at lovverket sier at en skal ha et likeverdig helse- og omsorgstilbud i hele landet, der faglige krav er likeverdige, og der kvaliteten skal være likeverdig. Men vi vet at når en får dekning av tjenester gjennom bemanningsbyråer, vil det være vanskeligere å opprettholde en trygg og sikker kvalitet. Det som derfor er saken her, er at dette ikke er noen ideologisk motstand mot bemanningsselskaper, men det er en praktisk, faglig og kvalitetsmessig motstand fordi oppgavene blir bedre løst med fast ansatte som kjenner forholdene i helsetjenesten.

I helsetjenesten er det mye enklere å dekke opp arbeidskraftbehovet fordi det er forutsigbart, i motsetning til de krevende utfordringer en har i det private næringsliv med anbud, eksempelvis i bygge-, anleggs- og verftsindustrien. Der er det mye mer krevende å dekke opp det som Venstre her tar opp.

Jeg er enig i Høyre-representanten Anna Molbergs innlegg om at vi må få en strengere oppfølging, vi må få mer tilsyn, og vi må få anmeldelse av overtredelser. Det er vi enig i, og der må det gjøres en bedre jobb. Jeg er også glad for at Høyre nå sier at en støtter opp under den kraftige innstramningen som skjedde i 2019, som gjør at vi ikke lenger har ansettelseskontrakter med fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag.

Det som nå er saken når det gjelder bemanningsselskaper i helsesektoren, er at det ikke er noe problem å bruke arbeidsmiljøloven § 14-12 (1), jf. lovens § 14-9 (2) b., om vikariater, altså å dele opp vikariater, men da har vi i virkeligheten ikke lenger bemanningsselskaper. Vi har det som var starten på det hele i 1999, med Blaalid-utvalget, nemlig vikarbyråer som har egne fast ansatte som dekker opp vikariater. Der vil jeg si til Fremskrittspartiet: Her gjør vikarbyråene en god jobb. De skal ha anerkjennelse for å bistå kommunene for å dekke opp de vikariatene, det er flott, men der bør også bruken av den type selskap stoppe.

Trine Lise Sundnes (A) []: Under henvisning til representanten Skjelstads uttalelser om skylapper skal ikke jeg uttale meg om hvem som har skylappene på her i salen, men på Bjerkebanen pleier det å være hesten, ikke kusken. Jeg finner det betimelig å minne representanten Skjelstad om at det i de aller fleste kommuner finnes et uforløst potensial i ledige timeverk. De ledige timeverkene er kortreiste. På landsbasis snakker vi altså om tusenvis av årsverk. I tillegg til at kommunene er pålagt å sørge for at tjenestene som ytes, er forsvarlige, har de også ansvar for å bruke den arbeidskraften de har til rådighet. Når fagforeningene bringer til torgs at deres medlemmer vil ha flere timer i kontraktene sine, er ikke svaret å ringe et bemanningsbyrå. Svaret ligger i dagen: utvid stillingsbrøkene og sørg for en forsvarlig grunnbemanning.

Anna Molberg (H) []: I en Fafo-rapport fra 2021 dokumenterer seniorforsker Leif E. Moland at den tradisjonelle turnusen med 7–8-timersvakter og arbeid hver tredje helg aldri vil føre til mer heltid uten en betydelig økning av kostnadene. Fafo beregner disse kostnadene til å ligge et sted mellom 20 og 30 pst. Det henger sammen med at helgene må dekkes bedre for å få flere hele stillinger.

Vi er alle enige om at vi ønsker oss flere heltidsstillinger, og at andelen ufrivillig deltid må ned, men det er per nå veldig utfordrende å få til. Dersom regjeringen ikke ønsker at helseforetakene benytter noe innleid arbeidskraft, hvilke andre virkemidler vil man se på for å dekke opp behovet som er i helsesektoren? Er det f.eks. aktuelt å se på arbeidstidsbestemmelsene? Er det aktuelt å øke helsebudsjettene med 30 pst.?

Vi har mottatt høringssvar i innleiesaken, der seriøse aktører i bygg og anlegg og helsesektoren nå er veldig bekymret for den videre driften. Forslagene som kommer, rammer store deler av næringslivet på en måte som er urettferdig og ikke minst inngripende, mye mer inngripende enn det som er nødvendig, og da særlig med tanke på de innstramningene som ble gjort i 2019, som ikke har fått mulighet til å virke, men som nå blir overgått og gjort mye strengere.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg er ikke uenig i at grunnbemanning er en del av nøkkelen, men utfordringen er at man også er nødt til å ha folk å ty til i den grunnbemanningen. Det er en del av det praktiske som representanten Lundteigen etterlyste og kanskje mente at jeg ikke hadde. Jo, nettopp gjennom mange års erfaring med kommunal politikk ser jeg faktisk hva som er utfordringen.

Jeg er helt enig når det gjelder flere heltidsstillinger, hvis det er mulig, og ser gjerne at vi kanskje hadde fått til et annet turnussystem, spesielt innenfor helse og omsorg, det kunne ha løst ganske mye, at vi også hadde fått skreddersydd utdanningen mer, og at helsearbeidere hadde hatt mulighet til å ta høyere utdanning gjennom det.

Men utfordringsbildet er at det ikke er folk nok til å fylle dette over tid. Derfor synes jeg det blir litt rart at vi skal kjøre en ideologisk kamp mot den seriøse delen av bemanningsbyråene. Jeg hørte statsråden si at de også er til god nytte, men det oppfattes altså ikke helt sånn der ute. Jeg tror vi trenger både heltids- og deltidsstillinger og også bemanningsbransjen for å få dette til å gå opp.

Representanten Sundnes har helt rett i at det ikke er noe særlig om kusken har skylapper, men det er heller ikke noe særlig hvis både kusken og hesten har skylapper. Jeg oppfatter det litt sånn at regjeringspartiene i disse tilfellene er både kusken og hesten, og at begge har skylapper. Da er det vanskelig å se hvor man skal sette bena. Det kan til og med bli et benbrudd, og det kan være alvorlig nok for norsk primærhelsetjeneste at det blir benbrudd i dette. For vi er faktisk nødt til å ha folk til å opprettholde tjenestene, og det er spesielt i distriktene dette er mest sårbart.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg er enig med representanten Skjelstad i at dette er en særlig utfordring i vanlige, norske kommuner. Det er avgjørende viktig at vi løser dette spørsmålet, for det er et spørsmål som gjelder trygghet for helsetjenester til befolkningen i det området, hvor vi etter lovverket skal gi et likeverdig tilbud.

Så sier representanten Skjelstad at vi ikke har folk nok til å fylle dette over tid. Jeg er enig i at situasjonen er sånn mange steder i dag. Spørsmålet er da: Hvilke virkemidler skal vi bruke for å fylle det? Venstre peker på at virkemiddelet er å bruke bemanningsselskaper. Vi kjenner særpreget ved bemanningsselskaper, og det er at folk kommer inn, går ut – stadige vekslinger – og vi vet hva det betyr for kvaliteten, vi vet hva det betyr for muligheten for en god ledelse. Alle som driver en virksomhet, er klar over at en sånn sentral tjenesteproduksjon som helsetjenesten er, må ha høy kvalitet, og da må en unngå dette som her blir sagt.

Da er spørsmålet hvem som skal gjøre jobben. Fra Senterpartiets side ønsker vi sjølsagt at jobben skal gjøres av fast ansatte. Det skulle bare mangle at ikke det som er det vesentligste tjenestetilbudet i en velferdsstat, dekkes av faste ansatte. Hvorfor skal det være et problem i denne sektoren, mens det i teknisk sektor eller andre sektorer er mye mer ryddige forhold innenfor offentlig virksomhet?

Da har vi utdanning i distriktene, noe som er utrolig sentralt. Senterpartiets distriktshøyskoletankegang fra 1960-tallet var virkelig et virkemiddel for å dekke opp dette. Den må få økt kraft. Vi må vekk fra den ufrivillige deltiden. Vi må inn på arbeidstidsbestemmelsene. Jeg vil si at Fagforbundets innsats på arbeidstidsbestemmelser er forbilledlig. De gjør en aktiv innsats for å sikre at disse turnusordningene skal gå i hop. Glimrende, se til det som blir gjort der! Jeg har sjøl direkte og god kontakt med Sykepleierforbundet, og de ønsker også å gå i samme retning. Det statsråden refererer til fra Bergen, om hvordan en leder et sykehjem med helsefagarbeidere som får økte oppgaver, er glimrende. Sykepleiere gjør det sykepleiere er best til. Gode ledere som kan faget, enten med helsefagarbeidere eller sykepleiere, gjør det som er.

Så til slutt: Vi har også fastlegeordningen, og jeg appellerer til alle om at vi får en fastlegeordning som blir styrket, sånn at distriktene og de vanlige kommunene får dekket opp den. Der er det kritisk nå om dagen.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: Representanten Skjelstad sa det veldig fint selv: Det er ikke nok folk å finne. Da lurer jeg veldig på: Er det folk fra utlandet som skal brukes da? Hvor skal vi finne disse folkene som representanten mener ikke er der? Det er litt paradoksalt å si det når vi også vet at mangel på helsepersonell er et globalt fenomen. Det er ikke bare i Norge vi har utfordringer med å rekruttere folk.

Senterpartiet er opptatt av at vi skal klare å holde oss med arbeidsfolk selv. Det er et grunnleggende viktig prinsipp. Da kan vi ikke være med og bidra til å øke de utfordringene i andre land for å sikre oss selv.

Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får anledning til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg skal ikke gjenta det jeg sa om mulighetsrommet. Det er tydelig at representanten Lundteigen ikke hadde fått med seg alt det, utdanning, skreddersøm og det som ligger der, men det hjelper lite hvis vi da mister fleksibiliteten. Regjeringens kamp mot bemanningsbyrå hjelper heller ikke.

Jeg ga et eksempel i mitt første innlegg på en relativt stor norsk kommune, en mellomstor norsk kommune med 25 000 innbyggere, som hadde søkt etter seks sykepleiere. De fikk sju søkere. Dette er ikke spesielt for den kommunen, det gjelder ganske mange. Det er fleksibiliteten som mangler her. Hvis vi ikke ønsker det, og hvis vi skal drive en kamp mot bemanningsbyrå, tror jeg vi får en storstilt utfordring med å rekruttere, spesielt ute i distriktene. Den rekrutteringskrisen vi har innenfor der, har også kommet til sykehusene. Hvis det er det regjeringen med åpne øyne går inn for, hvis de har tatt vekk skylappene og med åpne øyne går inn for det, så syns jeg det er oppsiktsvekkende.

Presidenten: Representanten Trine Lise Sundnes har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får anledning til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trine Lise Sundnes (A) []: Først og fremst: Beinbrudd må vi unngå. På Bjerkebanen skyter vi hesten om beina brekker.

Noe av poenget våre øvrige representanter så glimrende har ført til talerstolen i dag, er at avtaleretten gir partene full mulighet til å legge opp til arbeidstidsordninger som gjør at turnusordningene går i hop. Den avtaleretten mener jeg at de som har ansvar i kommunene, bør bruke på en sånn måte at de oppfyller lovens krav om en forsvarlig helsetjeneste.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel