Stortinget - Møte torsdag den 16. juni 2022

Dato: 16.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 360 S (2021–2022), jf. Dokument 8:215 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [15:11:19]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug om å tette hull i konkurslovgivningen (Innst. 360 S (2021–2022), jf. Dokument 8:215 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet rundt denne saken. Utgangspunktet for saken er et representantforslag fra representanter fra Rødt, og forslagsstillerne viser til eksempler med navn der konkurslovgivningen kan ha hatt konsekvenser for arbeidstakere. Statsråden har vurdert forslaget og viser i sitt svar til at man i Hurdalsplattformen sier at man vil sette ned et utvalg som skal gå gjennom konkurslovgivningen, og at en derfor velger å avvente til det arbeidet foreligger.

Det er en samlet komité som uttrykker et mål om at vi skal ha et trygt og godt arbeidsliv, at det skal være både moderne og fleksibelt, at useriøse aktører skal slås ned på, og at straffen for arbeidslivskriminalitet skal være streng. Det har vært tilfeller hvor det har vært hevdet at eierne omorganiserer seg eller slår selskapene konkurs for å unngå tariffavtaler og unndra seg arbeidsgiveransvaret. Unntaket for konkurs er hjemlet i § 16-1 annet ledd i arbeidsmiljøloven og åpner for at bedrifter kan kvitte seg med organiserte ansatte og deres rettigheter og drive videre med uorganisert arbeidskraft.

Fremskrittspartiet er enig med forslagsstillerne i at bestemmelsen i arbeidsmiljølovens § 16-1 annet ledd ikke skal være en hjemmel som åpner for at bedrifter skal kunne benytte seg av konkurs som en utgangsdør for å unndra seg plikten de har overfor egne arbeidstakere etter regler om virksomhetsoverdragelse. Intensjonen med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven er jo nettopp å ivareta arbeidstakerne ved videre drift etter en overtakelse av et konkursbo.

Fremskrittspartiet tror det kan være fornuftig å vurdere strengere virkemidler for at bestemmelsen ikke misbrukes, men det krever en større gjennomgang av regelverket på området. Derfor støtter vi forslaget om å nedsette et utvalg som skal gjennomgå regelverket.

Med det tar jeg opp det forslaget Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Anna Molberg (H) []: Høyre er helt enig med forslagsstillerne i at useriøse aktører ikke må benytte bestemmelser i arbeidsmiljøloven til å omorganisere seg og utnytte konkursinstituttet til å unndra seg plikter de har overfor sine egne arbeidstakere. Arbeidsmiljølovens § 16-1 annet ledd gir unntak fra reglene om virksomhetsoverdragelse i de tilfeller der det skjer en overdragelse fra et konkursbo. Det er denne bestemmelsen forslagsstillerne frykter kan utnyttes for å omgå ansvar, og jeg deler bekymringen for at det kan forekomme omgåelser.

Samtidig må vi huske på hva som var bakgrunnen for nettopp denne bestemmelsen. Hvorfor er den der? Jo, den skal sikre at det skal være mulig å selge en konkursrammet virksomhet videre uten at det følger med for mange forpliktelser. Slik øker man sjansen for å bevare flest mulig arbeidsplasser. Alternativet vil i flere tilfeller kunne være at selskapet ikke kan reddes fordi forpliktelsene etter arbeidsmiljøloven blir for kostbare, og at alle arbeidstakerne dermed mister jobben. § 16-1 annet ledd er derfor av hensyn til nettopp arbeidstakerne. Dette er begrunnelsen som finnes i forarbeidene tilbake i 2000, og det er den samme begrunnelsen som ligger til grunn for EU-direktivet som denne bestemmelsen bygger på.

Det er på denne bakgrunn Høyre mener det blir noe drastisk å gå til en direkte opphevelse av bestemmelsen, slik Rødt foreslår. Vi foreslår isteden at det nedsettes et utvalg som får mandat til å gjennomgå dagens konkursregler og komme med forslag til tiltak som i større grad kan forhindre misbruk av konkursinstituttet.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: Jeg vil berømme forslagsstillerne for å sette en viktig sak på dagsordenen. Arbeidsmiljølovens kapittel 16 skal fungere sånn at man ved en virksomhetsoverdragelse skal beskytte arbeidstakerne gjennom å overta ansatte, deres lønn og verne dem mot oppsigelse. Dette er for å kunne ha ryddige og forutsigbare forhold for arbeidstakerne, men også for at arbeidsgivere skal ta med seg kompetanse over i den nye virksomheten.

Eksemplet som representantene viser til, sier oss at vi har et hull i dagens regelverk som slår uheldig ut for flere arbeidstakere. Her er det et tilfelle med et selskap som slås konkurs, for deretter å starte opp med samme virksomhet i et nytt selskap, og som gjennom det slipper å ta med seg arbeidstakere og deres rettigheter videre.

Det skal ikke være sånn at bedrifter kan slå et selskap konkurs for å unngå tariffavtaler. Eksemplet som det vises til, sier meg at vi har en jobb å gjøre. For Senterpartiet og regjeringen er det en viktig jobb vi har tatt fatt på, bl.a. gjennom å fjerne adgangen til midlertidige ansettelser og å stramme inn muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret. Vi slår fast i Hurdalsplattformen at vi vil sikre at lønns- og arbeidsvilkår styrkes ved anbudsprosesser, oppsplitting av selskaper og andre endringer i selskapsstrukturen.

Jeg kan forsikre om at dette er vi i Senterpartiet svært opptatt av. Problematikken som her løftes, går rett inn i våre mål om et inkluderende og mer forutsigbart arbeidsliv for arbeidstakere i hele landet. Derfor er jeg glad for at det i Hurdalsplattformen slås fast at vi skal gjennomgå konkurslovgivningen. Dette er regjeringen allerede i gang med, og derfor mener Senterpartiet det er klokt å avvente det arbeidet som nå er i gang.

Emma Watne (R) []: Det er blitt helt vanlig at eiere omorganiserer selskap og slår dem konkurs for å slippe tariffavtaler og arbeidsgiveransvar. De ansatte betaler prisen. De mister rettigheter, tariffavtaler og i verste fall jobben.

Et skrekkeksempel på dette er laksegiganten Sekkingstad. Selskapet har gått så det griner og omsatt for milliarder av kroner, men de har ikke villet betale arbeiderne sine en ordentlig lønn. Da vikarbyrådirektivet fra EU gjorde det ulovlig å forskjellsbehandle innleide arbeidstakere og fast ansatte i produksjonsbedriften, sluttet Sekkingstad å leie inn. De opprettet istedenfor et eget underselskap, Norse Production. Der ble de norske Sekkingstad-arbeiderne ansatt sammen med de tidligere innleide polske arbeiderne. I det nye selskapet kunne Sekkingstad fortsette å underbetale polakkene. Det var det ingen lov mot.

Da arbeiderne ble overført fra Sekkingstad til Norse, mistet de tariffavtalen sin. De ansatte krevde tariffavtalen gjennomført, men kravet ble avvist. Da gikk de ansatte til streik og vant fram. Bedriften svarte med å slå selskapet konkurs.

Kun noen dager senere ble slakting av laks og leveranser til Sekkingstad gjenopptatt, denne gangen i regi av et nytt selskap, Sund Laksepakkeri. Sund Laksepakkeri overtok de uorganiserte arbeiderne fra Norse og slapp å ha en tariffavtale. Kampen om en tariffavtale var dermed nullet ut.

Dette var mulig fordi det er et unntak i arbeidsmiljølovens kapittel om virksomhetsoverdragelse. Unntaket går ut på at hvis en virksomhet blir overdratt av en ny eier, følger de ansatte og tariffavtalen med, men hvis selskapet går konkurs og ny eier gjenopptar den samme driften, til og med overtar de samme ansatte, kan de fortsette akkurat som før, bare uten fagorganiserte og uten tariffavtale.

Derfor har Rødt flere ganger foreslått at dette unntaket fjernes. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har stemt for dette forslaget fra Rødt flere ganger, og derfor blir jeg ekstra skuffet over at de ikke stemmer for forslaget vårt denne gangen. De utgjør et flertall på Stortinget og kunne ha tettet dette fagforeningsfiendtlige hullet i konkursloven. Istedenfor vil de sette ned et utvalg som skal se på hele konkursloven, men det er ingen konkrete planer om når dette utvalget skal settes ned, eller hva utvalgsarbeidet skal munne ut i.

Jeg tar med dette opp forslagene fra Rødt.

Presidenten: Representanten Emma Watne har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Regjeringen deler bekymringen for at useriøse aktører misbruker konkursregelverket til å fri seg fra arbeids- og tariffrettslige forpliktelser. Derfor har vi i Hurdalsplattformen varslet at vi vil sette ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå konkurslovgivningen, nettopp med mål om å sikre arbeidstakeres rettigheter og bekjempe useriøse aktører.

Det forberedende arbeidet knyttet til nedsettelse av et slikt utvalg er allerede påbegynt. Her samarbeider Arbeids- og inkluderingsdepartementet med Justis- og beredskapsdepartementet, som er ansvarlig for konkurslovgivningen.

Det er naturlig at arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse gjennomgås i denne sammenhengen. Etter dagens regler er ansatte i en konkursrammet bedrift som drives videre, ikke beskyttet av reglene for virksomhetsoverdragelse. Hensikten med dette er å sikre muligheten for videre drift, men det finnes eksempler på at unntaket kan misbrukes av enkelte aktører til å kvitte seg med organiserte ansatte og drive videre med uorganisert arbeidskraft. Slik omgåelse av regelverket er uheldig, og det bør forhindres.

Jeg mener likevel det er viktig at vi ikke foregriper utvalgets arbeid. Utvalgsarbeidet vil gi oss kunnskap om de ulike hensyn som gjør seg gjeldende, og hvilke tiltak som best kan bidra til å nå målsettingen om å sikre arbeidstakeres rettigheter og bekjempe useriøse aktører.

Jeg ønsker derfor å avvente dette arbeidet, og jeg er glad for at komiteens flertall er enig i det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Emma Watne (R) []: Å gjennomgå hele konkursloven er en god idé, og det bør absolutt gjøres. Det har Rødt foreslått flere ganger. Men her foregår det ekstrem fagforeningsknusing som er helt lovlig på grunn av et konkret unntak i konkursloven. Vi er glad for at flere partier støtter intensjonen i forslaget vårt, men vi hadde håpet at flere ville stemme for det konkrete forslaget som ville satt en stopper for fagforeningsknusing – og satt ned et utvalg som skal gjennomgå hele loven.

Mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden garantere at utvalget vil anbefale å oppheve arbeidsmiljøloven § 16-1 annet ledd, sånn at de ansatte får de samme rettighetene ved overdragelse fra konkursbo som ved virksomhetsoverdragelse, som regjeringspartiene har stemt for flere ganger?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er slik at når man setter ned et utvalg som skal gjennomgå konkurslovgivningen, må de få mandat til å gjøre nettopp det. Som jeg gjorde rede for i mitt innlegg, er det naturlig at man også i denne sammenhengen ser på arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse og det unntaket som ligger i arbeidsmiljøloven § 16-1. Det er slik, både som det har blitt gjort rede for i debatten, og som jeg også sa i mitt innlegg, at dette unntaket er begrunnet nettopp i hensynet til arbeidstaker. Men vi har også tatt til orde for å oppheve denne paragrafen før, nettopp fordi vi ser at den har blitt brukt av enkelte aktører til å kvitte seg med organiserte ansatte og drive videre med uorganisert arbeidskraft. Slik vil vi ikke ha det.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Runar Sjåstad (A) []: Dette var mer ment som en stemmeforklaring. Jeg syntes statsråden svarte så godt og klarla vårt syn, så jeg hadde tenkt å trykke meg av, men jeg var litt for sen. Så jeg kan ta den stemmeforklaringen.

Det er helt klart en reell problemstilling som beskrives i representantforslaget. Det er helt klart viktig å følge det opp. Jeg viser også til svarbrevet fra statsråden, hvor det vises til at man allerede er i ferd med å igangsette det arbeidet. Det er grunnen til at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV går sammen om en felles merknad der vi ikke går imot beskrivelsen i forslaget, men vi mener at det arbeidet allerede er startet, og at det er viktig å ikke begrense det mandatet på noen som helst slags måte. Det er også grunnen til at de tre partiene går sammen og står bak komiteens tilråding. Derfor kommer vi til å stemme imot de tre mindretallsforslagene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se fredag 17. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel