Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Terje Sørvik (A) [14:05:48 ] (ordfører for saken): Først vil
saksordføreren takke komiteen for et godt arbeid.
Justis- og beredskapsdepartementet
fremmer i lovproposisjon forslag til endringer i utlendingsloven
om å lovfeste at Statsforvalteren er tilsynsmyndighet og skal føre
tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak.
Det foreslås videre
å lovfeste at Statsforvalteren kan gi pålegg til Utlendingsdirektoratet
eller driftsoperatøren om å rette et forhold eller om å nedlegge
driften dersom tilsynet avdekker forhold i strid med utlendingsloven
og tilhørende forskrifter.
Det foreslås også
å lovfeste at Statens helsetilsyn skal ha det overordnede ansvaret
for tilsynet, og følgelig at Statens helsetilsyn er klageinstans
for pålegg som gis av Statsforvalteren.
Videre foreslås
det å lovfeste at Statsforvalteren og Statens helsetilsyn kan kreve
at Utlendingsdirektoratet og driftsoperatøren, uten hinder av taushetsplikt,
gir dem de opplysninger og den tilgangen som er nødvendig for å
utøve sine tilsynsoppgaver.
I tillegg foreslås
det å lovfeste at Kongen ved forskrift kan gi nærmere bestemmelser
om tilsynsordningen.
Det var bred støtte
fra høringsinstansene om at det etableres en statlig tilsynsordning
for omsorgen for enslige mindreårige i asylmottak.
Departementet
vurderer at enslige mindreårige som bor i asylmottak, er en særskilt
sårbar gruppe, og at ressursinnsatsen til en statlig tilsynsordning
for asylmottaksdriften derfor bør rettes inn mot oppfølgingen av
denne gruppen. Oppfølgingen av andre deler av asylmottaksdriften
anses ivaretatt gjennom eksisterende tilsynsordninger for asylmottaksdriften
og UDIs kontraktsoppfølging.
Komiteens flertall
støtter etableringen av en statlig tilsynsordning og mener dette
vil bidra til å styrke rettssikkerheten til de enslige mindreårige
som bor i asylmottak, og dermed sikre at deres behov blir ivaretatt.
Mari Holm Lønseth (H) [14:08:20 ] : I proposisjonen fremmer
regjeringen forslag om bedre tilsyn med enslige mindreårige asylsøkere
som bor i asylmottak. Saken er en oppfølging av et anmodningsvedtak
som en enstemmig kommunal- og forvaltningskomité sto bak i 2016.
Asylmottak er
et midlertidig botilbud for personer som søker beskyttelse, eller
for personer som har søkt beskyttelse, fått opphold og venter på
bosetting. Det er viktig å understreke at det botilbudet er midlertidig.
Allerede i dag,
før vi eventuelt vedtar denne lovendringen, er asylmottak underlagt
en rekke tilsyn, f.eks. er Arbeidstilsynet og Mattilsynet inne,
og videre er det også kommunale tilsyn. Disse tilsynene virker.
Det ser vi bl.a. ved at man har avdekket mangler også i den situasjonen
vi nå er i, med mange flyktninger fra Ukraina, hvor det er avdekket
svikt, og hvor driftsoperatørene har fått pålegg om å utbedre manglene.
I tillegg har UDI tett kontraktsoppfølging med de enkelte driftsoperatørene. Derfor
er Høyre enig med regjeringen i at det som et utgangspunkt ikke
er behov for noe eget, uavhengig tilsyn for asylmottak generelt.
Til tross for
at det generelt er gode tilsynsordninger, støtter Høyre at det i
dag etableres et eget, uavhengig tilsyn for mottak for enslige mindreårige
asylsøkere. Det er en gruppe som kan være særlig sårbar, hvor det
også kan være grunn til at det er nødvendig med et ytterligere tilsyn.
Det er imidlertid
bare dagens gjeldende regler som skal ligge til grunn for tilsynet,
slik at formålet med tilsynet er å undersøke om den enslige mindreåriges
rettigheter er ivaretatt. Videre er tilsynet begrenset til områder
hvor andre sektorer ikke er tilsynsansvarlig. Det betyr at Mattilsynet,
Arbeidstilsynet og andre tilsyn vil fortsette som tidligere. Høyre
støtter også at det er én statsforvalter som får ansvaret for dette
tilsynet.
Høyre registrerer
at regjeringen nå ikke finner grunnlag for at det er nødvendig eller
ønskelig å gjøre flere skjerpinger i underholdskravet for familiegjenforening,
utover at introduksjonsstønad ikke regnes som inntekt. Det er grunn
til å sikre at de som også får familiegjenforening, kan forsørge
dem de tar imot til landet. Det er en problemstilling vi også vil
følge videre framover.
Erlend Wiborg (FrP) [14:10:59 ] : Slik saken nå foreligger,
mener Fremskrittspartiet at dagens ordning når det gjelder tilsyn,
er tilfredsstillende, for allerede i dag føres det omfattende tilsyn
og kontroll med ivaretakelsen av barns rettigheter i asylmottak.
Og det er viktig, for her snakker vi om sårbare barn, og da er det
viktig at vi har et godt kontrollsystem som sørger for at de blir godt
ivaretatt. Barnevernet som sektormyndighet har ansvar for å sikre
ivaretakelsen av barns oppvekstvilkår og at det ytes nødvendig hjelp
og omsorg til alle barn, uavhengig av om barn bor i asylmottak eller
ikke.
Som et uavhengig
tilsynsorgan har statsforvalterne en rett og en plikt til å føre
tilsyn med aktører som forvalter lovpålagte plikter etter barnevernloven,
både ved alvorlige hendelser og ved mistanke om ulovlig praksis. Dette
må også ses i sammenheng med UDIs vanlige kontraktsoppfølging, med
formål om å sikre at driften av asylmottak er i samsvar med kontrakt
og øvrig regelverk for drift, og da ser ikke Fremskrittspartiet
behovet for ytterligere tilsynsorganer.
Det Fremskrittspartiet
også er bekymret for, er at vi nå vil kunne se en ansvarspulverisering
ved at man får flere aktører som i praksis vil ha det samme ansvarsområdet,
noe vi er redd for at kan gå ut over hensynet til barna, som er
jeg sikker på er det som er målet til alle.
Så vil jeg også
nevne punktet om underholdskravet, og jeg vil også ta opp Fremskrittspartiets
forslag der. Jeg er glad for at Høyre vil følge det videre, men
jeg vil da også oppfordre Høyre til å kunne støtte forslaget Fremskrittspartiet
tar opp i dag. Det er jo et forslag som er helt identisk med det
Fremskrittspartiet, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
fremmet – og vedtok – i denne sal før valget. Det er eventuelt underlig
hvis Arbeiderpartiet og Senterpartiet før valget mener at det er viktig
å skjerpe underholdskravet, mens man etter valget mener det ikke
er viktig. Det ener er at det er åpenbart at reell inntekt selvfølgelig
må ligge til grunn. Det handler også om at personer som ønsker familiegjenforening,
ikke kan skyve finansieringsansvaret over på alle andre, men at
man må sørge for at de faktisk har en reell inntekt til å kunne
forsørge den de henter.
Så jeg håper at
både Arbeiderpartiet og Senterpartiet fra denne talerstol kan forklare
hvorfor de nå har snudd etter valget.
Presidenten: Da
har representanten Erlend Wiborg tatt opp det forslaget han refererte
til.
André N. Skjelstad (V) [14:18:53 ] : Venstre er en del av flertallet
bak denne innstillingen. Vi ser veldig positivt på at det nå tydeliggjøres
og lovfestes at Statsforvalteren er tilsynsmyndighet for asylmottakene
og skal føre tilsyn med enslige mindreårige asylsøkere som bor på
mottak. Det innebærer at Statsforvalteren kan gi pålegg til Utlendingsdirektoratet
eller driftsoperatøren om å rette et forhold eller nedlegge driften
dersom tilsynet avdekker forhold i strid med utlendingsloven og tilhørende
forskrifter. Statens helsetilsyn skal ha det overordnete ansvaret
for tilsynene, og følgelig er Statens helsetilsyn også klageinstans.
Når det gjelder
enslige mindreårige asylsøkere, er det hovedsakelig slik i dag at
de som er under 15 år, får tilbud om plass på et omsorgssenter for
mindreårige i barnevernet. De som er mellom 15 år og 18 år når de
ankommer Norge og søker beskyttelse, får tilbud om å bo på asylmottak
for enslige mindreårige. At noen enslige mindreårige mellom 15 år
og 18 år bor på mottak, betyr ikke at barnevernet ikke er involvert.
De skal følges opp av kommunen der mottaket ligger, og av barnevernet dersom
de har behov for det. Det avgjørende punktet er ikke om mange enslige
mindreårige er her eller der, men at de får et godt og tilpasset
tilbud. Det innfører vi nå tilsyn for i denne saken.
Venstre støtter
ikke en utvidelse av tilsynet til å gjelde alle asylmottak, i alle
fall ikke på det nåværende tidspunkt. Som det framkommer av proposisjonen,
er det i dag omfattende tilsyn med asylmottakene i Norge fra en rekke
hold. Kommunene fører tilsyn med bygningsmassen, helsetilbud og
brannsikkerhet. Mattilsynet fører tilsyn med kvaliteten på maten.
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at arbeidsmiljøloven følges opp.
Utlendingsdirektoratet følger også opp kontraktene for å sikre at
vilkårene overholdes. Det er ikke mangel på tilsyn med asylmottakene,
men det kan være at det burde bli gjort hyppigere. Det er i så fall
noe som må følges opp, også av de ulike tilsynsmyndighetene. En
kan selvfølgelig mene at kontraktene UDI har med driftere av asylmottakene, burde
inneholdt flere konkrete bestemmelser om innhold og tilbud fra asylmottakene.
For Venstres del er det viktig at vi sikrer høy kvalitet på mottakene.
Det må i så fall følges opp ved kontraktsinngåelse og ved at revidering
legges inn i anbudene.
Statsråd Emilie Mehl [14:21:36 ] : Enslige mindreårige er en
spesielt sårbar gruppe, og det er særlig viktig å sikre deres rettigheter
og omsorg i mottakene. Derfor foreslår regjeringen at Statsforvalteren
og Statens helsetilsyn skal gjennomføre uavhengig tilsyn rettet
mot denne gruppen. Jeg er glad for at det framlagte lovforslaget
har støtte av flertallet i Stortinget.
Statsforvalteren
og Statens helsetilsyn har høy kompetanse på tilsynsområdet, og
jeg er sikker på at denne tilsynsoppgaven vil bli godt ivaretatt
av dem. Som det framgår av proposisjonen, innebærer forslaget en
oppfølging av anmodningsvedtak nr. 921 fra 2016. Anmodningsvedtaket
ba om en uavhengig tilsynsordning for all mottaksdrift. Jeg merker
meg at et mindretall i komiteen fortsatt ønsker dette. Jeg mener
imidlertid at det ikke vil være hensiktsmessig fordi Utlendingsdirektoratet har
kontraktsoppfølging med all mottaksdrift. Jeg mener det vil være
en bedre løsning å rette det eksterne tilsynet inn mot enslige mindreårige,
som er en særskilt sårbar gruppe.
Jeg er enig i
at det også er andre sårbare grupper som bor i asylmottak, og at
det er viktig at alle beboere i asylmottak får en forsvarlig og
tilpasset oppfølging under mottaksoppholdet, men jeg har tiltro
til at Utlendingsdirektoratet følger opp beboere i asylmottak på
en forsvarlig måte, og at direktoratet gir en tilpasset oppfølging
til beboere med særskilte behov. Jeg anser derfor at oppfølgingen
av andre deler av asylmottaksdriften er ivaretatt gjennom Utlendingsdirektoratets
kontraktsoppfølging, i tillegg til de allerede eksisterende tilsynsordningene
med asylmottaksdriften. Utlendingsdirektoratet har de senere årene
iverksatt tiltak for å styrke og forbedre arbeidet med kontraktsoppfølging.
Dette skal bidra til at innkvarteringstilbudet holder avtalt kvalitet, bl.a.
når det gjelder oppfølgingen av sårbare grupper.
I lovforslaget
fastsettes hovedbestemmelsene om tilsynsordningen. De nærmere detaljene
om hvordan tilsynet skal gjennomføres, vil bli regulert i forskrift.
Forskriften vil bl.a. inneholde regler om tilsynets formål, virkeområde
og gjennomføring. I forskriftsarbeidet sees det også hen til hvordan
andre relevante tilsynsordninger er regulert, som f.eks. tilsynet
med barnevernsinstitusjoner.
Regjeringen tar
sikte på at loven og forskriften skal tre i kraft 1. juli i år.
Fra denne datoen vil vi altså ha lovgrunnlaget for en tilsynsordning
på plass. Det betyr at arbeidet med å sette i gang et tilsynsapparat
kan ta til allerede da. Det er gledelig at rettssikkerheten til
enslige mindreårige i mottak nå blir styrket framover.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Erlend Wiborg (FrP) [14:24:16 ] : Jeg skal spørre om noe som
omhandler saken, men som statsråden ikke var innom. Det gjelder
underholdskravet. Jeg tror statsråden er helt enig med Fremskrittspartiet
i at vi i Norge har behov for å styrke integreringen av innvandrere
generelt, og at en av de beste måtene å styrke integreringen på,
er å sørge for å få enda flere ut i arbeid, sånn at man kan forsørge
seg selv og sin familie, lære seg språket og lære å kjenne hele
det norske samfunnet. Det var også begrunnelsen statsrådens parti,
Senterpartiet, sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, brukte
da man vedtok å be regjeringen om å skjerpe underholdskravet, sånn
at man nådde disse målene. Nå har tidligere stortingsrepresentant
Enger Mehl blitt statsråd, og da er spørsmålet:
Hvorfor har statsråden,
og da Senterpartiet, snudd i dette spørsmålet?
Statsråd Emilie Mehl [14:25:22 ] : Som går fram av proposisjonen,
ble forskriften endret i fjor høst, sånn at introduksjonsstønad
ikke lenger skal regnes med som inntekt ved en vurdering av om underholdskravet
er oppfylt. Regjeringen mener at den endringen sikrer at referansepersonen
i større grad har faktisk selvforsørgelse når det er en person som
har fått beskyttelse i Norge. Vi har allerede et høyt underholdskrav
i Norge, sammenliknet med andre land, og min vurdering nå er derfor
at det ikke er behov for ytterligere skjerping av underholdskravet.
Erlend Wiborg (FrP) [14:25:56 ] : Her tror jeg at statsråden
i utgangspunktet blander to saker. At den forrige regjeringen gjorde
forskriftsendringen som sa at introduksjonsstønad ikke skulle telle,
det er rett og rimelig, og det tror jeg de fleste er enig i. Når
man snakker om et underholdskrav, et visst inntektsnivå man må ha for
å kunne forsørge seg selv, sier det seg selv at introduksjonsstønad
ikke skal regnes med. Men når det gjelder anmodningsvedtaket som
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet gikk sammen
om, var ordlyden krystallklar på at man skulle skjerpe underholdskravet,
altså øke inntektsgrensen. Det er det statsråden nå har snudd på
hodet. Så jeg må igjen spørre:
Hva annet er det
som har endret seg, enn at det har vært et stortingsvalg?
Statsråd Emilie Mehl [14:26:48 ] : Det å fjerne en del av det
som regnes med i inntekten, vil jeg si innebærer en skjerping. Det
gjør jo at man må ha høyere inntekt for å nå opp til underholdskravet.
Så jeg følger ikke helt representantens beskrivelse av det anmodningsvedtaket.
Dette er noe regjeringen har vurdert nå, og vi ser ikke at det er
behov for å skjerpe underholdskravet ytterligere nå, etter den forskriftsendringen.
Erlend Wiborg (FrP) [14:27:21 ] : Vi får heller være uenige
om akkurat tolkningen av det vedtaket, men jeg tror at de fleste
som leser vedtaket, ser at her er det noen som har snudd opp ned
– man mente noe før valget, men mener det motsatte etter valget.
Om det er av taktiske hensyn overfor sine samarbeidspartnere eller hva,
skal jeg ikke spekulere i. Spørsmålet mitt er:
Mener statsråden
at en inntekt på 280 000 kr kan forsørge to personer i Norge?
Statsråd Emilie Mehl [14:28:02 ] : Jeg kan ikke gå inn på den
typen konkrete vurderinger som representanten legger opp til. Jeg
har tillit til at utlendingsmyndighetene forvalter det lovverket
og de reglene vi har. Jeg mener at underholdskravet må ligge på
et nivå som gjør at man kan forsørge dem man skal ta med seg til Norge,
og så er det en vurdering som må gjøres av utlendingsmyndighetene.
Grete Wold (SV) [14:28:34 ] : Vi er alle enige om at barn er
sårbare. Vi er i innstillingen enige om at man ønsker et uavhengig
tilsyn, nettopp fordi man definerer barn i denne situasjonen til
å være spesielt sårbare. Så går vel litt av uenighet på om man trenger
et uavhengig tilsyn også for andre grupper, som vi fra SVs ståsted
mener er andre sårbare flyktninger. Jeg klarer ikke helt å forstå
resonnementet om at man tenker at man trenger et uavhengig tilsyn
overfor barn, samtidig som man sier at der har barnevernet allerede
et ansvar. Men man trenger altså ikke et uavhengig tilsyn for andre
grupper, der barnevernet ikke har et ansvar. Burde man ikke, hvis
man skal følge resonnementet i innstillingen, innføre et tilsyn
overfor andre grupper, utover de sårbare barna, hvis man mener at
de allerede og på mange måter er ivaretatt?
Statsråd Emilie Mehl [14:29:26 ] : Jeg mener at en helt sentral
del av det å gi flyktninger og asylsøkere et godt tilbud så lenge
de bor i mottak, er at Utlendingsdirektoratet har gode rutiner på
generelt grunnlag for drift og oppfølging av mottak og sine kontrakter.
Der har det vært gjort et betydelig arbeid for å forbedre de systemene
og å klare å fange opp situasjoner som ikke er heldige i mottakene,
på et generelt grunnlag de siste årene. Enslige mindreårige kommer
til Norge, de har ikke med seg og omsorgspersoner. Man må kunne
si at de er ekstra sårbare. Jeg mener at det er bra at vi får på plass
en tilsynsordning for dem. Men vi må prioritere ressursene der behovet
er størst, og i første omgang mener jeg at vi skal etablere det
og bruke ressursene der. Så skal vi være tydelige på – noe som jeg
tror vi alle er enige om – at vi har tillit til de vanlige rutinene
som er for tilsyn i mottak, både de som er fra Utlendingsdirektoratet,
og de som er fra andre tilsynsmyndigheter som uansett skal inn.
Grete Wold (SV) [14:30:30 ] : Det er for så vidt forståelse
for svaret, men likevel er det noe med forståelsen for at dette
er barn. Vi ønsker i utgangspunktet at barnevernet ikke bare skal
ha tilsyn og et ansvar, men at de skal være under barnevernets omsorg.
For, som statsråden sier, dette er barn som er uten omsorgspersoner,
i et fremmed land, og da spesielt sårbare i kraft av det også.
Deler statsråden
noen av vurderingene om at disse barna hadde hatt behov for et mer
utvidet omsorgsansvar fra barnevernets side? Er det noe som man
på sikt kan tenke seg å jobbe med, slik at de ivaretas på lik linje med
våre barn, for å bruke det uttrykket?
Nils T. Bjørke hadde her
overteke presidentplassen.
Statsråd Emilie Mehl [14:31:16 ] : Norge har et alderstilpasset
omsorgstilbud for enslige mindreårige asylsøkere. Det innebærer
at i de fire mottakene vi har for enslige mindreårige akkurat nå,
bor det gjerne litt eldre barn enn de som kan være under barnevernets omsorg.
Det er et krav om at alle barn har rett til likeverdig omsorg. Det
mener jeg at Norge tilbyr. Det er ikke nødvendigvis uriktig å forskjellsbehandle
hvis det er grunner for det. Det viktige er at alle barna skal ha
en god oppfølging, og ofte trenger yngre barn mer oppfølging enn
de eldre barna. Det kan være naturlig at de har en annen type omsorgstilbud
enn de eldre.
Jeg har tillit
til at utlendingsmyndighetene, barnevernet og barne- og familiesektoren
har gode rutiner og tar hånd om disse barna på en god måte.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 15.