Ingunn Foss (H) [17:43:45 ] (ordfører for saken): Denne saken
handler om endringer i arveloven som gir grunnlag for offentlige
digitale tjenester for skifte av dødsbo, hjemmel til å fastsette
forskrift om slike tjenester og for behandling av personopplysninger,
samt hjemmel for deling av opplysninger uten hinder av taushetsplikt
for å kunne utføre oppgaver som følger av arvelovens tredje ledd.
Endringene er forventet å gi samfunnsøkonomisk gevinst i form av
redusert belastning og betydelige tidsbesparelser for arvinger.
Departementet mener også at digitaliseringen vil bidra til økt tillit gjennom
åpenhet, og videre at den vil påvirke ivaretakelse av personvern
og informasjonssikkerhet, bl.a. gjennom å erstatte dagens papirskjema
med digitale tjenester og tilgangskontroll tilknyttet disse.
En samlet komité
mener forslaget om ny § 88 a legger til rette for effektive og brukervennlige
digitale prosesser og tjenester for skifte av dødsbo. Forslaget
innebærer at det åpnes for digital samhandling mellom arvinger,
domstolen, forvaltningen, offentlige og private virksomheter. Dette
gjelder bl.a. deling, behandling og sammenstilling av personopplysninger, taushetsbelagte
opplysninger og andre opplysninger, i og mellom innbyggere, private
virksomheter, forvaltningen, offentlige virksomheter og domstolen
i forbindelse med skifte av dødsbo. Det eksisterer ikke et regelverk
for slik samhandling i dag. Den teknologiske utviklingen gir grunnlag
for å vurdere nye og digitaliserte løsninger, også på området dødsfall
og arv.
Arveloven anses
med enkelte unntak som en teknologinøytral lov, og en understreker
betydningen og viktigheten av at det fortsatt skal være mulig å
opprettholde manuelle prosesser slik at rettighetene til borgerne
uten digital kompetanse ikke forringes. Det bør være et mål at offentlige
tjenester oppleves sammenhengende og helhetlige av brukerne, uavhengig av
hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. I dag er det ofte
slik at brukerne må forholde seg til flere tjenester fra ulike virksomheter
når de skal få dekket sine behov eller løst sine oppgaver. Arbeidet
med utvikling av sammenhengende tjenester innenfor syv utvalgte
livshendelser er viktig. Dødsfall og arv er an av disse syv livshendelsene.
Endringene regjeringen
foreslår i denne proposisjonen, vil legge til rette for at det blir
mer oversiktlig for ulike aktører å håndtere dødsfall og arv. Det
er en enstemmig komité som stiller seg bak.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [17:46:25 ] : Takk til saksordføreren
for utgreiing om saken.
Det er en samlet
komité som stiller seg bak forslaget fra regjeringen. Når det er
en samlet innstilling kan en tenke at dette kan vi nærmest forbigå
i stillhet, men jeg tror det er viktig å huske på at det vi nå legger
til rette for, berører folk i noen av de mest kritiske og nære situasjonene
i livet. Når noen av ens næreste dør – og det kan ofte skje uventet,
det kan skje brått – kan den situasjonen, den sorgen og alt det
praktiske rundt det, være både tungt og krevende å håndtere. Det
kan være en ektefelle en har levd sammen med et langt liv, det kan være
foreldre, det kan være andre nære pårørende. Det at vi fra storsamfunnets
side prøver å legge til rette på best mulig måte for at slike prosesser
kan være litt mindre krevende for dem som står oppi dem, bl.a. gjennom
det vi nå snakker om i dag, gjennom hvordan vi kan legge til rette
for både mer digitale løsninger og også mer digital samhandling
mellom ulike offentlige digitale tjenester – det er dette det handler
om.
I dag er det
ikke noen offentlige digitale tjenester for bruk i samhandling mellom
arvinger og domstoler, forvaltningen, offentlige og private virksomheter,
der arvingene kan bruke tjenestene som et verktøy i skifteprosessen
sin, og der tjenestene bl.a. blir en videreformidler av opplysninger
mellom arvinger og aktører i skifteprosessen. Det er derfor heller
ikke i tilstrekkelig grad utarbeidet et regelverk som gjør deling
og sammenstilling av personopplysninger og taushetsplikt i opplysninger
mulig i sammenheng med skifte av dødsbo.
Som også saksordføreren
var inne på, er det satt i gang et arbeid med utvikling av sammenhengende
tjenester innenfor sju utvalgte livshendelser. Innbyggere, næringsdrivende
og frivillig sektor skal oppleve sammenheng i tjenestetilbudet uavhengig
av hvilken sektor eller hvilket forvaltningsnivå som står bak. Dødsfall
og arv er en de sju livshendelsene. Det er en viktig livshendelse
vi har vært inne på at er viktig å ha gode regler rundt.
Prosjektet Oppgjør
etter dødsfall utgjør en sentral del av livshendelsen Dødsfall og
arv. Prosjektet er et samarbeid mellom Digitaliseringsdirektoratet,
Brønnøysundregistrene, domstolene, finansnæringen, skatteetaten,
Kartverket og Statens vegvesen og skal bidra til at arvingene skal
kunne gjennomføre digitalt skifte av dødsbo.
Digitalt skifte
av dødsbo vil innebære digital samhandling mellom privatpersoner,
offentlige og private virksomheter. Digitalt skifte av dødsbo skal
forenkle prosessene etter dødsfall for arvingene, bl.a. gjennom
digitalisering og deling av data i prosesser som i dag er kompliserte,
og som i stor grad er analoge og papirbaserte. Hjemlene som blir
foreslått i denne proposisjonen, vil gi mulighet for å regulere
løsningene for digitalt skifte av dødsbo i prosjektet Oppgjør etter
dødsfall, men vil også kunne dekke en videre utvikling og inkludering
av andre offentlige tjenester som gir løsningen ytterligere oppgaver
etter arvelovens tredje ledd mulig. Forslaget er med andre ord ikke
avgrenset konkret til én teknisk løsning.
Digitalisering
skal handle om mennesker, om å møte mennesker der de er i livet,
i både lykkelige og gode dager og i noen av de tyngste og mest krevende
stundene. Digitalt skifte av dødsbo vil løse noen av de byråkratiske
hindringene som oppstår ved dødsfall i dag. Vi skal lage enklere
og mer sammenhengende tjenester slik at innbyggerne kan få hjelp
og støtte også i vanskelige livssituasjoner.