Stortinget - Møte torsdag den 19. mai 2022

Dato: 19.05.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 293 S (2021–2022), jf. Meld. St. 8 (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [13:20:18]

Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2022 og fisket etter avtalane i 2020 og 2021 (Innst. 293 S (2021–2022), jf. Meld. St. 8 (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletida, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Solveig Vitanza (A) []: Norge er et lite land, men en stor og viktig havnasjon med rike fiskeressurser. Det gir oss mange og viktige arbeidsplasser, og ikke minst gir det store inntekter til landet vårt. Vi setter stadig nye rekorder når det gjelder fiskeeksport, og i 2021 ble det eksportert villfanget fisk og fiskeprodukter for 35,1 mrd. kr.

Den meldingen vi har til behandling, redegjør for de fiskeriavtalene vi har inngått med andre land for 2022 og for fisket som er gjort etter avtalene i 2020 og 2021. Disse avtalene er veldig viktige siden vi deler så mye som 90 pst. av de fiskeressursene vi høster, med andre land gjennom gjensidige avtaler. Jeg vil derfor benytte anledningen til å gi ros til departementet for også i år å ha laget en interessant melding til oss.

Meldingen viser bl.a. at den samlede fangstverdien av fiskeriavtalene Norge inngikk med andre land i 2021, er beregnet til om lag 52 mrd. kr. Norges andel av dette utgjorde en tredjedel av totalen, eller om lag 17,98 mrd. kr. I tillegg kommer verdiene som ble skapt av videreforedling av fangsten.

Fiskeriavtalene skal sikre at vi høster av fiskebestanden på en bærekraftig måte, basert på den beste tilgjengelige kunnskapen og en økosystembasert tilnærming. De skal også sikre at Norge får sin rettferdige andel av kvotene. Ikke minst forutsetter også en bærekraftig høsting at vi har kontroll på fisket. Det er utfordrende og krever stor grad av internasjonalt samarbeid.

Norge er et foregangsland innen havforvaltning, og vi har en lang historie med å høste fra havet på en bærekraftig måte. Vi har kunnskap og ressurser til å bidra til at verdens hav kan forvaltes bedre, bl.a. gjennom det internasjonale havpanelet, som jobber for en bærekraftig havøkonomi, der statsminister Støre nå har tatt over ledelsen. Som Europas største fiskerinasjon har vi en viktig rolle å spille i å bidra til å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet, samtidig som vi ivaretar våre nasjonale interesser.

Vi må også fortsette det viktige arbeidet med kampen mot overfiske av viktige fiskebestander og ulovlig fiske, som utgjør en trussel mot fiskeriressursene. Det er alvorlig når FNs matvareorganisasjon estimerer at så mye som om lag 15 pst. av all fangst er fisket ulovlig. Det er en samlet komité som understreker betydningen av at kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske skal stå høyt på dagsordenen i samarbeidet Norge har med andre land. Her er det viktig at Norge bruker sin innflytelse aktivt.

Gjennom mediene er det også satt søkelys på bekymringer knyttet til kveitebestanden i Skagerrak. Der har vi sett at danske trålere driver fiske også innenfor Norges økonomiske sone, til tross for fredningsbestemmelser i dette området. Det er en samlet komité som ber regjeringen arbeide opp mot danske myndigheter for å få slutt på dette fisket. Jeg er glad for at statsråden viser at dette er noe regjeringen allerede jobber med.

Olve Grotle (H) []: Meldinga gjev eit godt oversyn over fiskeriavtalene Noreg har inngått med andre land i 2022, samt fiske etter avtalene i 2020 og 2021. Denne meldinga gjev ei god oversikt over fiskeria på mange måtar og bør vere lesestoff for alle som har dette som sitt interessefelt. Det kan også nemnast – som allereie har blitt sagt frå talarstolen – at Noreg er ein stor fiskerinasjon. I 2021 eksporterte Noreg villfanga fisk og fiskeprodukt for over 35 mrd. kr.

Det bør seiast at då næringskomiteen var på besøk i Brussel tidlegare i vår, fekk vi ein gjennomgang av brexit og dei utfordringane det har gjeve for norsk fiskerinæring. Eg er viss på at norske styresmakter vil møte den utfordringa på ein god måte, og håpar at ein får til dei fiskeriavtalene som er nødvendige for å vareta dei norske fiskeria på ein god måte.

Heilt til slutt vil eg også berre nemne at det såkalla to-sonefisket av kveite i Noregs økonomiske sone har kome opp som eit eige tema etter at komiteen fekk saka til behandling, og vi støttar også det forslaget som ligg inne der.

Geir Jørgensen (R) []: Det er en omfangsrik sak vi har fått behandlet i næringskomiteen, men det følger av at Norge er en stor kyststat og en betydelig fiskerinasjon på verdensbasis. 90 pst. av alt vi fisker i Norge, er bestander vi deler med andre land. Det som er viktig for oss som en fiskeriavhengig nasjon, er at vi har et godt regelverk, at vi har klare avtaler med de landene vi deler fiskebestander med, og at vi klarer å enes ikke bare om uttaket, men også om forskning og øvrig forvaltning av disse evigvarende ressursene.

Da vil jeg først og fremst trekke fram det norsk-russiske fiskerisamarbeidet som har vart i snart 50 år nå. I 1975 begynte vi å forvalte spesielt torsk og hyse i Barentshavet sammen med russerne. Dette er et arbeid som har stått seg gjennom veldig mange kriser og under skiftende systemer, fra tidligere Sovjetunionen til dagens Russland med Putin. Jeg vil henstille regjeringen til å sørge for at dette fiskerisamarbeidet kan fortsette også i den svært vanskelige situasjonen vi er i nå, og at man ikke lar seg presse av verken innenrikspolitiske forhold i Norge eller EU, men sørger for at vi klarer å komme gjennom denne svært vanskelige situasjonen med et fiskerisamarbeid som ivaretar disse enorme ressursene vi forvalter sammen med Russland.

Det er mange parter inne, men det er beklagelig at vi ikke har en kyststatsavtale om svært viktige bestander som makrell, kolmule og NVG-sild. Vi håper dette skal klare å løse seg. Så langt ser det ut til at man klarer å hangle seg gjennom, for å bruke et sånt uttrykk, men å få på plass en avtale for disse kommersielt viktige artene er viktig.

Til slutt Skagerrak: Jeg er veldig glad for at en samlet komité har sluttet seg til Rødts forslag om å få stanset to-sonetrålingen i Skagerrak. Det kan ikke være sånn i framtiden at våre egne fiskere skal ligge til kai på grunn av fredningsbestemmelsene, mens danske fiskere kan slippe trålen i dansk sone like ved den norske grensen, tråle og fange inn fisk som er omfattet av fredningsbestemmelser, og så dra hjem til Danmark og omsette den. Dette forventer vi blir ordnet opp i nå når norske og danske fiskerimyndigheter skal sette seg sammen senere i vår.

Jeg tar med det opp forslaget Rødt har sammen med Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Geir Jørgensen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Bærekraftig forvaltning av ressursene i havet er helt grunnleggende for Norge. Derfor gleder det meg at Norge og Storbritannia etter brexit har inngått en tosidig fiskeriavtale som bør være starten på et tett og godt samarbeid om fiskeriforvaltning. Både Storbritannia og EU vil framover innrette sine reguleringer i nord slik vi ønsker. Det er viktig av flere grunner.

Først og fremst innebærer det at vi får avsluttet en langvarig uenighet om fiskeriene det angår. Med dette legger vi til rette for en bærekraftig forvaltning av både torsk, hyse, uer og blåkveite. Dette er et stort framskritt.

Komiteen viser til at ulovlig fiske utgjør en trussel mot fiskeriressursene. Jeg er helt enig. Denne erkjennelsen var også grunnen til at Norge tok initiativ til en internasjonal erklæring mot organisert fiskerikriminalitet i 2018. I dag er det 48 stater som støtter erklæringen.

Også nasjonalt styrker vi fiskerikontrollen. Data fra fiskeflåten, også fartøy under 15 meter, vil både gi treffsikker kontroll på kaia og bidra til en mer bærekraftig forvaltning gjennom å gi viktige data til forvaltning og forskning.

Komiteen viser i en merknad til avsløringene om danske trålere, som, tross fredningsbestemmelsene, har fisket kveite i norsk økonomisk sone. Dette fisket er ulovlig og uforenlig med bærekraftig forvaltning av bestanden. Jeg tok opp saken med EU-kommisær Sinkevicius allerede den 9. mai, og jeg vil også ta det opp med min danske kollega, Rasmus Prehn, når jeg møter ham den 7. juni. Jeg har merket meg komiteens tydelige signal. Det tar jeg med meg i mitt videre arbeid.

Makrellstørjebestanden har vært i dårlig forfatning. ICCAT, den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk, innførte derfor en kraftfull gjenoppbygging av bestanden i ti år, fram til 2018. Resultatet er at bestanden nå blir ansett for å være bærekraftig forvaltet. Dette har Norge jobbet målrettet for i mange år i ICCAT, og det vil vi fortsette med.

Fisken i havet tilhører folket i fellesskap. Fiskeriene er av stor betydning for den norske økonomien, og de er avgjørende for å sikre bosetting og arbeidsplasser langs kysten. For regjeringen er denne erkjennelsen utgangspunktet for arbeidet med fiskeriavtalene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 24. mai