Trond Helleland (H) [10:05:27]: Jeg må si at jeg føler litt med samferdselsministeren, for det virker som at han har fått den store salderingsposten på budsjettene til regjeringen, i hvert fall at det legges opp til det framover. Vi fikk mye tyn da vi var i regjering, for at vi ikke ga enda større statlig andel til kollektivprosjektene i byene – man ville opp til 70 pst., Arbeiderpartiet har det som et hovedmål. Nå har samferdselsministeren tilbydd byene å fjerne bompengereduksjonsandelen som lå inne i bompengeavtalen vi inngikk. Det vil si at han vil gi byene mulighet til å øke bompengene – allikevel ikke gå opp til 70 pst., men holde seg på de 66 pst. vi hadde. Skjønner samferdselsministeren at det er uro i de store norske byene, og at det er uro i de mindre norske byene, som nå har fått beskjed om at det ikke blir noen byvekstavtale? Hva er egentlig policyen når det gjelder kollektivtrafikk? Nå kuttes det avganger og prisene blir høyere.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:06:31]: I motsetning til den foregående regjeringen er vi nå i gang med byvekstforhandlinger med Tromsø, vi har laget et mandat, vi har fått det ut, og vi har varslet Tromsø om at vi er i gang med det. Det har selvfølgelig vært noe diskusjon om det økonomiske perspektivet rundt det, men som denne salen sikkert vil være enig i, er det ikke slik at man presenterer økonomiske bilder i forkant av forhandlingene, man skal forhandle om et resultat for å oppnå noen samfunnsmål som i alt hovedtrekk handler om å nå nullvekstmålet. Så vil selvfølgelig staten til slutt komme tilbake med hva som kan være de økonomiske rammene for en slik byvekstavtale. Slik sett går vi foran på dette området.

Når det gjelder 70-prosenten, er det riktig som representanten Helleland sier, at vi nå har varslet at vi myker opp den ordningen som den foregående regjeringen, altså Høyre-regjeringen, hadde, hvor man var bundet til å bruke 8 pst. av de 16 pst. som ble økt med i det bompengeforliket, til å redusere bompenger. Disse pengene står de store byene nå friere til å bruke på kollektiv, de kan bruke det på kollektivprosjekter hvis de ønsker det.

Trond Helleland (H) [10:07:35]: Jeg konstaterer at det statsråden har å tilby til innbyggerne i de store byene, er økte bompenger og reduserte bevilgninger. Det er jo et litt dårlig utgangspunkt når løftene i valgkampen var betydelig høyere.

Over til inndekningen og hvordan statsråden og regjeringen skaffer handlingsrom for å satse på samferdsel: Det eneste som er gjort så langt, er å redusere handlingsrommet. Denne regjeringen har altså reversert jernbanereformen, der vi bare på Trafikkpakke 4 hadde vist gjennom departementets egne beregninger at en kunne spare inn 12 mrd. kr. Det er allerede gjort store innsparinger ved konkurranseutsettingen som ble gjennomført. Det regjeringen så langt har gjort på samferdsel, er å redusere sitt eget handlingsrom for å tekkes en ideologisk kamp som Jernbaneforbundet og andre i LO har drevet.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:08:38]: Vi har en annen jernbanepolitikk enn den foregående regjeringen, og jeg tror vi må be om respekt for at det går an å innrette norsk jernbanepolitikk med ulike utgangspunkt. Vi ønsker best mulig tilbud til kundene på alle jernbanestrekningene i Norge, og vi ønsker selvfølgelig også å ta godt vare på de ansatte som jobber i sektoren. Vi mener at begge de tingene er mulig å forene, og vi er fullt ut opptatt av at vi også skal få til økonomisk innsparing og gevinst gjennom direktetildeling.

Så er det det å si om de avtalene som har vært inngått, at representanten Helleland vil være klar over at vi nå er inne i en diskusjon med disse selskapene, fordi rammene som var skissert av den foregående regjeringen, nå etter pandemien selvfølgelig ikke er tilstrekkelige. Disse innsparingene som man snakker høyt om, er høyst teoretiske og til dels hypotetiske.

Trond Helleland (H) [10:09:28]: Jeg skjønner at det er behov for å regne på nytt for å godtgjøre at en ikke vil ta ut den gevinsten som var ved jernbanereformen, ved å gjøre det på den måten.

Men til slutt: Når det gjelder veisatsingen, har det vært veldig sprikende signaler. Statsråden har stått fast på at NTP ligger til grunn, mens representanter fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har vært opptatt av at nå må vi ikke bygge så fine veier, nå må vi sørge for at det blir rassikring og fylkesveier, og vi må kutte ut firefeltsveiene. Vegvesenet la fram en liste nå med gjennomføring av 25 prosjekter, der de tre første vel er gryteklare. Når vil statsråden presentere dette for Stortinget, og hvilke prosjekter vil prioriteres der? Er det sånn at firefeltsveiene nå er noe som ikke skal satses på, eller er det sånn at en har tenkt å følge opp NTP-en?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:10:25]: Denne regjeringen ønsker å få mest mulig ut av hver krone når vi skal bygge vei og infrastruktur i Norge, og vi ønsker å sikre at vi gjør det på en klima- og miljømessig riktig måte. Derfor har Stortinget også vedtatt – og vi følger opp – hvordan vi skal bruke veinormalene framover for å sikre at vi gjør dette på en god måte. Da er representanten kjent med at det å gjenbruke mer vei er ett perspektiv, det å se på innslagspunktet for firefeltsveier er et annet perspektiv. Norge har blant de laveste innslagspunktene som vi er kjent med når det gjelder å bygge firefeltsvei, og da mener jeg det er interessant å undersøke hvorfor det er slik. Vi ønsker selvfølgelig å få de pengene vi skal bruke til vei, til å strekke lengst mulig.

Konkrete prosjekter og hvordan de vil påvirkes, kan jeg ikke nå si noe om her, fordi vi ikke har fått svar på det oppdraget som vi har gitt til Statens vegvesen.

Mona Fagerås (SV) [10:11:25]: I motsetning til representanten Helleland er jeg glad for de signalene som vi har fått fra flere av representantene fra regjeringspartiene, om at det skal nedskaleres på veibygging. I VG 14. mai i år sier også samferdselsministeren at det går mot mindre penger til veibygging. Derfor var overraskelsen stor da vi åpnet revidert nasjonalbudsjett på tirsdag, og så at det var kuttet mer til kollektivtransport enn til vei.

Mona Fagerås (SV) [11:20:01]: Ja, sånn kan det gå når man skal snakke om miljøfiendtlige motorveiprosjekter.

I VG 14. mai i år sier ministeren at det går mot mindre penger til veibygging. Derfor var overraskelsen stor da vi åpnet revidert nasjonalbudsjett på tirsdag, og så at det var kuttet mer til kollektivtransport enn til vei. Faktisk er ikke et eneste veiprosjekt varslet skrotet eller nedskalert i revidert budsjett. Hvorfor vil ministeren kutte i kollektivsatsinger som er helt nødvendige for at vi skal nå klimamålene våre, mens han ikke vil skrinlegge noen av de overdimensjonerte motorveiplanene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:20:50]: I det reviderte nasjonalbudsjettet ligger det også forslag om å bruke mer penger på tog. Jeg synes også det bør sies i den anledning.

Det ligger ikke noe kutt til kollektivtransport i budsjettet. Det er tross alt sånn at vi i inneværende år har brukt 1,7 mrd. kr på støtte til kollektivtransporten. Det har SV vært med på i Stortinget. Vi ser nå en positiv trend når det gjelder antall reisende, og det er veldig bra. For eksempel er man nå i Ruter-området oppe i 85–90 pst. av nivået før pandemien, og i andre byområder ser jeg at det sågar er enda høyere tall, så utviklingen går i riktig retning.

Det er flere ting vi må gjøre nå etter pandemien for å få kollektivtransporten opp å gå igjen, og jeg har allerede referert til flere ting i debatten i dag. Vi ser bl.a. på elbilfordeler, og vi må gjøre det gunstigere å bruke kollektivt i byområdene våre.

Mona Fagerås (SV) [11:21:49]: Nye motorveier skaper mer privatbilisme, økte klimagassutslipp, de er arealkrevende og dyre. Nedskalering av unødvendige motorveiprosjekter og utbedring av eksisterende vei, samt prioritering av kollektivtransport, bør bli den nye veien i sektoren, men heller enn å kutte i dyre veiprosjekter velger ministeren å kutte i vedlikehold av fylkesveiene våre. Heller enn å kutte i motorveiprosjekter gjennom naturreservater velger ministeren å la kystruten gå med betydelig redusert kapasitet, stikk i strid med Hurdalsplattformen. Hvorfor er disse motorveiene, som regjeringen bare har arvet fra Fremskrittspartiet, viktigere for ministeren enn å ta vare på de veiene vi har, og satse på kollektivtransport og kysten vår?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:22:43]: Vi har et oppdrag fra Stortinget som regjeringen er fullt i gang med, som handler om å vurdere hvordan veinormaler i Norge bør være for framtiden, hva slags innslagspunkt vi bør ha for firefeltsveier, hvordan vi kan gjenbruke eksisterende vei, hvordan vi i det hele tatt kan få mer ut av pengene og spare natur. Det er regjeringen fullt ut i gang med, men jeg må bare be om respekt for at vi må få gjøre den konkrete vurderingen, og den faglige vurderingen, før vi kommer tilbake med konklusjoner. Det høres ut for meg nå som om SV har gått rett fra bestilling til konklusjoner. Det synes ikke jeg er riktig å gjøre her.

Sveinung Rotevatn (V) [11:23:35]: I fjor vedtok Stortinget at regjeringa skal setje eit mål om at andelen reisande med kollektiv og jernbane skal opp på same nivå som før pandemien og deretter vekse vidare som eit bidrag for å nå klimamåla. I revidert nasjonalbudsjett seier regjeringa det stikk motsette. Der seier ein at pandemien kan føre til endringar i reisemønsteret også på lang sikt, og at det er nødvendig at fylkeskommunane tilpassar kollektivtilbodet til ein ny normal – altså eit dårlegare tilbod.

Då blir mitt spørsmål til samferdselsministeren: Kvifor er det slik at den positive trenden vi har hatt i ti år, og som Stortinget har vore krystallklar på at vi skal ha, med kraftig auke i kollektivtrafikken og fleire passasjerar, no plutseleg skal stoppe opp, og at det skal ikkje vere nokon auke? Ein antydar tvert imot ein nedgang og vil dermed ikkje finansiere for å oppretthalde det same rutetilbodet. Eg meiner at dette er å sjå klart vekk frå der Stortinget har vore før. Signala som er i revidert nasjonalbudsjett, er urovekkjande, men eg håpar samferdselsministeren har eit godt svar på det.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:24:39]: Jeg deler bekymringen for kollektivtransporten, og derfor har vi fått nedsatt en arbeidsgruppe som har gitt oss klare råd og anbefalinger. Det er i hovedsak tre elementer som man må jobbe med. Det ene er å se på den elbilveksten som har vært under pandemien, særlig nå på tampen, se på hvordan vi kan skru på det, slik at vi får en bedre balanse mellom kollektiv og biler i de store byområdene våre. Elbilene er, som representanten vet, også omfattet av nullvekstmålene, så vi er nødt til å få folk tilbake på kollektivtransporten. Så må kollektivaktørene se på prismekanismene sine. De må se på hvordan de skal fange opp det faktum – det er det som er den nye normalen – at vi har fått et nytt reisemønster, som jeg tror begge vi to er enige om at er klokt, nemlig at de som velger å bruke hjemmekontor, ikke reiser. Den kollektivreisen skal vi ikke ha tilbake igjen. Det er det vi snakker om når vi snakker om en ny normal. Det må selvfølgelig kollektivaktørene tilpasse seg.

Sveinung Rotevatn (V) [11:25:33]: Realiteten i den nye normalen er at f.eks. Ruter seier at med regjeringa sitt budsjettopplegg må dei redusere rutetilbodet sitt med opp mot 14 pst. neste år, altså vert tilbodet dårlegare. Då vil denne nye normalen verte ein sjølvoppfyllande profeti, for viss kollektivtilbodet vert dårlegare enn det var før pandemien, vil færre velje å reise kollektivt. Her trengst å setje inn pengar så ein klarer å halde oppe eit godt tilbod til vi er tilbake på eit nivå der folk vel å reise kollektivt. Ruter seier at for å oppretthalde eit like godt tilbod som i dag treng dei 355 mill. kr. Til samanlikning kostar den meiningslause oppløysinga av Viken fylkeskommune 440 mill. kr – det vil regjeringa bruke pengar på. Då vert spørsmålet: Kvifor er det sånn at regjeringa synest det er viktigare å oppløyse Viken enn å gje Viken sine innbyggjarar eit godt kollektivtilbod?

Frank Edvard Sve (FrP) [11:30:19]: Det var eigentleg ikkje eit svar på spørsmålet. Når Maskinentreprenørenes Forbund varslar permitteringar og oppseiingar med bakgrunn i dei skyhøge drivstoffprisane og den skyhøge kostnadsveksten generelt, gjer regjeringa det stikk motsette: Dei signaliserer å stoppe prosjekt, og det vert også kutta i vedlikehald og til asfalt. Det vil medføre færre oppdrag for den bransjen, noko som igjen vil forverre den situasjonen. Så eg stiller spørsmålet igjen: Kva har regjeringa tenkt å gjere for å imøtekome Maskinentreprenørenes Forbund og det varskuet dei har ropt? Det same gjeld transportbransjen og bygg- og anleggsbransjen generelt, som varslar permitteringar og oppseiingar fordi dei har store utfordringar med drivstoffprisar og prisane i bygg og anlegg, og at regjeringa no signaliserer stopp og utsetjing for vidare satsing innan området.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:31:17]: For det første har vi ikke konkret stanset noen prosjekter per nå, men vi har varslet at det kan komme til å skje, og vi gjør en gjennomgang av det. Det er da satt inn i den store sammenhengen med at det er press i norsk økonomi, og at vi må prioritere andre områder som f.eks. forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap, og vi skal også finansiere flyktninger. Så dette er en helhet, selvfølgelig.

Vi følger situasjonen på dette området tett. Jeg hadde møte med Maskinentreprenørenes Forbund senest her rett før helgen. Vi har tett dialog med den gruppen og skal selvfølgelig sørge for at vi ikke kommer i en situasjon hvor norsk anleggsbransje går ned for full telling. Det er ingen av oss tjent med.

Morten Stordalen (FrP) [11:32:08]: Det er ikke noen tvil om at drivstoffpriser nå preger anleggsbransjen og transportbransjen stort. Vi har gjentatte ganger hørt regjeringsmedlemmer – også samferdselsministeren – bli utfordret på hva de gjør. Svarene fra regjeringen så langt har vært at de følger situasjonen nøye, de følger situasjonen ekstra nøye, og samferdselsministeren har også sagt at de følger situasjonen tett. Spørsmålet er: Hvor lenge skal man følge den situasjonen, og hva er grunnen til at man sitter og venter på at bedrifter skal gå konkurs? Det er realiteten. Drivstoffprisen på diesel har gått opp med over 50 pst. siden mars i fjor – over 40 pst. siden jul. Man kunne gjort det enkelt og kuttet i veibruksavgift og CO₂-avgift, men ingenting skjer. Hvor lenge har samferdselsministeren tenkt å følge situasjonen nøye, ekstra nøye eller tett?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:32:58]: Jeg vil si at selv om vi er i en ekstraordinær situasjon, vil jo alle næringsaktører gjennom sitt virke oppleve at priser på innsatsfaktorer og drivstoff fluktuerer og svinger gjennom tiden, og så vil det som regel være slik at aktører tar igjen kostnadsvekst i pris ut i markedet. Det er den vanlige måten å håndtere f.eks. økte drivstoffkostnader på. Så når anleggsentreprenører skal gjennomføre prosjekter, enten det er for privat sektor eller offentlig sektor, vil det til syvende og sist gjenspeile seg i de prisene som fastsettes.

Morten Stordalen (FrP) [11:33:35]: Samferdselsministeren sier at det kan man ta igjen på andre områder. Når det gjelder transportbransjen og anleggsbransjen, har de stort sett, ganske mange av dem, avtaler med det offentlige. Det offentlige er de som sitter på bakbeina og ikke vil gjøre noe. Staten er en stor innkjøper. Så vidt jeg vet, har man ikke reforhandlet kontrakter. Kommuner og fylkeskommuner, stort sett rød-grønt styrt, nekter å reforhandle avtaler. Det betyr at det er ingen steder å sende den regningen. Hva vil samferdselsministeren si til sine som skal gjøre jobben for seg og storsamfunnet heretter?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:34:10]: Det er ikke min oppfatning at Statens vegvesen har den tilnærmingen til det. Jeg oppfatter at de er konstruktive og har dialog med alle sine leverandører og etter beste evne forsøker å finne gode løsninger, slik at vi ikke kommer i uheldige situasjoner. Vi må ha drift og vedlikehold, vi må ha aktører som kan fylle den rollen, og vi er ikke tjent med at det ender med konkurser og manglende tilbud til storsamfunnet.

Grete Wold (SV) [11:38:06]: Det er et godt svar. Vi skjønner at ting tar tid, og at det sånn sett er mange brikker som skal på plass. Det er gledelig at det stadig kommer på plass flere og flere faktorer som gjør at det kan gå litt raskere, men det er også behov for å adressere litt hvor disse forsinkelsene fortsatt ligger. På pressekonferansen som var om dette temaet 13. mai, viste statsråden flere ganger til at nå må kommunene svare opp IMDis anmodninger, og man viste også til en graf som viste litt av de utfordringene man opplever. Kommuner og nettverk for kommunale flyktningtjenester reagerer på dette og mener at det gir et litt uriktig bilde av hvor forsinkelsene ligger, at det sånn sett er kommunene det står på.

Hva kan statsråden gi av tilbakemeldinger til disse kommunene, og har man innhentet informasjon også fra kommunene, ikke kun fra IMDIs statistikker?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:38:54]: Ja, jeg har jevnlige møter med kommunene – senest på fredag hadde jeg mitt forrige møte med kommunene – og også tett og løpende kontakt med KS i denne situasjonen. Det er nettopp fordi all bosetting av flyktninger i Norge er basert på frivillighet fra kommunenes side. Dermed er den kontakten ekstremt viktig.

Når man spør om flaskehalser, er det sånn sett ikke noen flaskehalser nå, for når IMDi søker ut dem som er ferdig registrert og kartlagt, har kommunene litt tid til å svare. Det mener jeg også er naturlig, for da kan de gi det beste tilbudet, sånn at flyktninger får rett bolig på det riktige stedet, knyttet til aldersbestemmelser for barn som skal i barnehage eller skole, og at dette kan bli et varig bosted den tiden de er her. Så det er ikke noen flaskehalser akkurat nå.

Grete Wold (SV) [11:39:57]: Det er, som sagt, en krevende situasjon, og det er godt at man også tar i bruk flere verktøy.

SV påpekte ganske tidlig i prosessen at vi ønsker å se på en økt grad av selvbosetting. Det er kommuner som melder at de nå har ubehandlede søknader liggende inne hos IMDi når det gjelder nettopp selvbosetting, og at de derfor også reserverer seg mot å si ja til utsøkingene fra IMDi – fordi disse flyktningene allerede bor i kommunen, og de legger allerede beslag på en del av den boligkapasiteten som kommunen har. Dette framkommer ikke av IMDis statistikker.

Vil statsråden vurdere å ta et initiativ for å sikre at den statistikken fanger opp de nyansene – også i mediebildet og i det å få opp tempoet i selvbosettingen?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:40:40]: Det er ganske mange som tar i bruk akkurat virkemiddelet selvbosetting. Det fungerer på den måten at det er kontakt mellom den enkelte kommune og IMDi for å avklare selvbosetting. Av de tallene jeg nevnte, er det en relativt høy andel av dem som er selvbosatte, og det er forventet at dette også kommer til å øke. Men uavhengig av om bosettingen skjer ved at IMDi anmoder noen fra et mottak om å flytte ut i en kommune, eller om kommunen ber om hjelp fra IMDi til å få bosatt, er det likevel slik at det er en del praktiske ting som skal på plass. Det er vårt felles mål, og både kommunene, IMDi, jeg som statsråd og ikke minst UDI og Justisdepartementet jobber tett for å få dette til på best mulig måte.

Emma Watne (R) [11:46:03]: Den siste tiden har det vært store prisøkninger på strøm, drivstoff og mat. Dette slår direkte inn på folks lommebøker. Spesielt vanskelig kan det bli for trygdede og minstepensjonister, som i utgangspunktet ikke har så mye til overs. Derfor er årets trygdeoppgjør spesielt viktig. Rødt mener at landets pensjonister fortjener økt kjøpekraft i år og mener det vil være urettferdig dersom galopperende priser skal spise opp hele trygdeoppgjøret. Landets minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen, og er det en gruppe som må skjermes for prisstigningen, er det minstepensjonistene. Derfor vil jeg spørre statsråden:

Kan hun garantere at landets pensjonister får økt kjøpekraft i 2022?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:46:55]: Vi har i dag det siste møtet med pensjonistorganisasjonene knyttet til trygdeoppgjøret, og for regjeringen er det viktig å ha en god dialog med pensjonistorganisasjonene om pensjonistenes behov. Dermed har vi også møter hvor vi drøfter andre ting enn regulering av pensjonene, bl.a. andre viktige spørsmål i eldrepolitikken knyttet til statsbudsjettet. Hvordan forhandlingene er tenkt gjennomført, og hvordan vi har fulgt opp dette, ble lagt fram for Stortinget i Prop. 41 L for 2021–2022. Stortinget tok i den forbindelse stilling til bl.a. hvordan pensjonene skal reguleres i dette oppgjøret, som er et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

Emma Watne (R) [11:47:55]: I forbindelse med saken om et anstendighetsløft for pensjonister, som ble behandlet i Stortinget i februar i fjor, fremmet Rødt følgende forslag: Regjeringen skal utrede hvilken effekt levealdersjusteringen har for ulike inntekts- og yrkesgrupper og komme med forslag som sikrer at de økonomiske forskjellene mellom de ulike gruppene av pensjonister reduseres, ikke økes.

Arbeiderpartiet stemte den gangen for. I Hurdalsplattformen står det imidlertid at regjeringen slår ring om levealdersjusteringen. Mitt spørsmål til statsråden er derfor følgende:

Bør de økonomiske forskjellene mellom grupper av pensjonister reduseres, og vil hun komme med forslag til hvordan det skal gjøres, nå som Arbeiderpartiet sitter i regjering?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:48:40]: Regjeringen følger opp det som står i Hurdalsplattformen, men det er, som jeg også gjorde rede for etter hovedspørsmålet, et pensjonsutvalg som nå er i arbeid, og som skal komme med både en analyse av pensjonsreformen og – forhåpentligvis – også forslag til hvordan man kan justere pensjonsreformen slik at den blir mer sosialt bærekraftig, som er de ordene som Stortinget har brukt med tanke på det mandatet som er gitt til pensjonsutvalget. Med det håper jeg at det vil komme forslag derfra som vil gjøre det mer sosialt bærekraftig. Jeg har ikke lyst til å forskuttere hvilke forslag det eventuelt skal være, men jeg vil, selvsagt, når utvalget har levert innstillingen sin og vi har fått gått igjennom den, komme tilbake til Stortinget på egnet måte med anbefalinger knyttet til akkurat det.

Anna Molberg (H) [11:52:53]: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg registrerer at statsråden også mener at innstramningene Solberg-regjeringen gjorde, var for strenge. Men da denne regjeringens forslag var på høring tidligere i år, skrev jo departementet i høringsnotatet at innføring av en karensperiode har gitt positive virkninger ved at man kommer raskere i gang, at avklaringen tar kortere tid, og at stønadsforløpet blir kortere. Det ble i høringen også påpekt at det var uheldig med en sånn forkortet høringsfrist, og at dersom det skulle gjøres endringer i regelverket, burde dette gjøres bedre og bygge på en bredere utredning. At Nav-ansatte i dag har en sluttdato for AAP-utbetalingen til sin bruker, gjør jo at de holder tempoet oppe og avklarer raskere.

Da er mitt spørsmål: Hva vil statsråden gjøre for å opprettholde tempoet på arbeidsavklaringen, nå som regjeringen fjerner karensperioden?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:53:51]: Vi ønsker å faktisk legge til rette for at de som går på arbeidsavklaringspenger, skal kunne få lov til å bruke sin restarbeidsevne. Når vi fjerner karensperioden, er det nettopp for å hindre at de som står overfor en relativt rask avklaring, slipper å gå et år på vent, uten å bli ferdig avklart, og ikke kan gå inn i en ny periode etter at det har skjedd. Det er viktig, for det er noen som trenger mer tid til avklaring enn det som – etter min mening – var en altfor streng regelverksendring som høyreregjeringen kom med. Da mener jeg at avviklingen av karensperioden er viktig, men også den nye unntaksbestemmelsen om at de som står nærmest arbeidsmarkedet, kan få forlenging uten å være nødt til å gå igjennom en prosess der de må søke om en helt ny periode.

Anna Molberg (H) [11:54:57]: Det er ikke bra å ha et system som bidrar til at mennesker som går på AAP, bare får forlenget perioden sin om og om igjen. Det bidrar ikke til raskere avklaring. Systemet som Solberg-regjeringen overtok etter Stoltenberg-regjeringen, la jo opp til nettopp dette. Jeg ser nå at regjeringen viser til at maksimal varighet skal være tre år, og at unntaksperioden skal begrenses til inntil to år, men dette forhindrer jo ikke Nav i å innvilge nye perioder med arbeidsavklaringspenger dersom brukeren ikke er avklart innen denne perioden.

Så spørsmålet er – igjen – hva regjeringen skal erstatte karensperioden med for å sikre at vi ikke har et system der man forblir uavklart. Jeg tillater meg også et siste spørsmål: Ser statsråden andre utfordringer med AAP-systemet som vi burde gjennomgå og gjøre endringer i?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:55:52]: Denne regjeringen har jo foreslått disse endringene bl.a. fordi vi ønsker å ivareta det punktet i Hurdalsplattformen som sier at man skal få anledning til å søke om en ny periode etter at den forrige er gått ut. Det er ikke bra for den enkelte AAP-mottaker bare å bli avklart for avklaringens skyld; det handler også om at man skal kunne få lov til å bli omskolert, eller få anledning til å bruke restarbeidsevnen sin uten at det går ut over helsen. Vi ønsker ikke at for mange skal bli avklart til uføretrygd, dersom det hadde vært muligheter for at de kunne gått i arbeid. Det hadde vært viktig, ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet som helhet, i en situasjon der vi egentlig trenger enda mer arbeidskraft enn det vi har.

Morten Stordalen (FrP) [12:00:26]: Jeg er ikke sikker på om jeg ble noe klokere av det svaret, hvis det i det hele tatt var noe svar. Mitt spørsmål er egentlig om det er noen samferdselspolitikk, og om det er noen klar retning. Mener samferdselsministeren at de signalene som er sendt ut gjennom vinteren, våren og denne forsommeren, er klare signaler til en svær anleggsbransje som er helt avhengig av forutsigbarhet? Eller mener samferdselsministeren at det er greit det han nå gjør, å sende sprikende signaler? Hva er egentlig budskapet til en stor anleggsbransje, som nå sliter?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:00:58]: Da tror jeg først jeg bør understreke at de formelle signalene som sendes til norsk anleggsbransje, sendes når regjeringen leverer noe til Stortinget og Stortinget vedtar det. Det at det er samfunnsdebatt om hva slags prioriteringer vi skal gjøre, tenker jeg vi må tåle i et demokrati. Det er tross alt sånn – jeg kan gjenta det perspektivet en gang til – at det er press i norsk økonomi. Det er høy temperatur, og da er det grunnlag for at vi ser over bruken av offentlige penger. Det gjelder selvfølgelig også anleggsbransjen.

Morten Stordalen (FrP) [12:01:31]: La meg først si at det med porteføljestyring er jeg veldig glad for at er gjennomført. Det er lurt for å få brukt samfunnets ressurser og midler på en effektiv, god måte. Det er det ikke tvil om.

Når det gjelder budskapet som Erling Sande fra Senterpartiet sendte ut tidligere – i vinter – sa samferdselsministeren i et replikkordskifte at det fikk stå for hans egen regning, men senere har jo samferdselsministeren selv sådd tvil om flere prosjekter. Spørsmålet er: Er dette en god retning? Er det et godt signal å sende til en bransje som nå lurer på hva de skal gjøre framover, om de skal investere? Er det egentlig et greit signal å sende ut for underliggende etater? Det er ganske mange ansatte samferdselsministeren har ansvar for.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:02:16]: Vi ber våre underliggende etater om å gjøre gode innspill og kvalitativt gode utredninger på bakgrunn av de rammene som vi skal ha framover, og vi har selvfølgelig god dialog med våre aktører. Så vil vi vise fram hva som blir vår samferdselspolitikk når vi kommer til Stortinget med budsjetter utover høsten.

Jeg kan gjenta budskapet en gang til. Det er høy temperatur i økonomien. Vi har andre elementer som skal finansieres. Det vil kunne påvirke vår sektor. Jeg har ikke vært ute og avlyst noen konkrete prosjekter, men jeg har varslet at det kan være grunnlag for at vi vil utsette noen prosjekter, og at vi må gjennomgå og se om det går an å redusere kostnader på noen prosjekter. Det tror jeg alle bør være tjent med at vi gjør.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:03:16]: Samferdselsministeren seier at det ikkje er nokre konkrete prosjekt som er utsette. Då lurer eg verkeleg på om eg ikkje heilt har følgt med i timen, eller ikkje har vore i denne salen, for for ei eller to veker sidan hadde vi oppe eit Dokument 8-forslag som gjekk på å bekrefte det Stortinget har sagt om at rv. 15 Strynefjellet skulle byggjast i første seksårsperiode i denne nasjonale transportplanen. Forslaget gjekk altså på å bekrefte det. Regjeringspartia, med Senterpartiet og Arbeidarpartiet i spissen, stemde det ned og bekrefta byggjeplanen og utviklingsplanen til Vegvesenet, der det står, i svar frå statsråden til representanten Halleland tidlegare i år, at Strynefjellet er lagt inn i 2028–2033. Då er mitt spørsmål: Er det slik at det ikkje er utsett, når statsråden faktisk bekreftar det Vegvesenet har sagt? Kva er det som skjer?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:04:17]: Som representanten Sve er helt klar over, dukket det under Stortingets behandling av Nasjonal transportplan i juni i fjor opp en rekke prosjekter med flertallsmerknader bak seg. De hadde det til felles at det var ønske i Stortinget om å løfte det inn i første seksårsperiode, men det var ingen felles finansieringsplan på det. Jeg har orientert Stortinget om at jeg ønsker å ta de prosjektene med meg videre i vurderingen av porteføljen. Og for å gjøre dette ytterligere mer komplekst: Statens vegvesen har jo sine prosesser, hvor de har sagt at de ønsker å planlegge dette prosjektet for at det skal kunne være gryteklart til den andre seksårshorisonten i Nasjonal transportplan. Så det er litt komplisert, jeg kan forstå det, men vi har tatt dette prosjektet med, vi har bedt Statens vegvesen om å vurdere det, og vi vil selvfølgelig kunne løfte det opp og fram når vi har gjort våre vurderinger. Vi har ikke kommet til den konklusjonen per nå.

Mari Holm Lønseth (H) [12:09:39]: Jeg forstår på statsråden at hun er utålmodig etter å få opp tempoet på bosettingen. Det er en utålmodighet jeg deler, men jeg hører egentlig ingen forslag fra statsråden om hvordan vi skal få tempoet opp, og det er heller ikke sånn at man uten videre framstår positiv til det Høyre tar til orde for, at man også skal forenkle ordningen med avtalt selvbosetting, der man sier at det i en overgangsfase er tilstrekkelig at kommunene godkjenner dette.

I tidligere svar i spørretimen her sier statsråden at det ikke er noen flaskehalser nå. Hun omtaler også nå i svaret til meg at denne ordningen med avtalt selvbosetting går relativt raskt, og samtidig er man utålmodig. Hvis det er sånn at det nå ikke er noen flaskehalser, men statsråden fortsatt mener at bosettingen går for tregt, hva er egentlig problemet da?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:10:34]: Som jeg har gjort rede for tidligere i dag, er det klart at all bosetting er basert på frivillighet fra kommunenes side. Det ønsker jeg veldig sterkt å holde fast ved, for det er en ordning som har tjent oss veldig godt. Vi har en veldig høy grad av inkludering og integrering i Norge, og at vi har flyktninger som bor i hele landet, har vært med på å forsterke det inntrykket. Derfor mener jeg at det er viktig at også hver kommune har mulighet til å vurdere om den har mulighet til å ta imot de flyktningene som den blir anmodet om å ta. Jeg har for så vidt forståelse for at det tar en viss tid. I den dialogen jeg har med kommunene, er vi også enige om at vi skal prøve å gjøre dette så raskt som overhodet mulig, men det er viktig at flyktningene også blir bosatt i nærheten av nettverk, og at det er kapasitet i skole, barnehage og helsevesen.

Som sagt: Jeg er selvfølgelig villig til å se på løsningene her, men IMDi har en høy grad av bosetting. (Presidenten klubber)

Mari Holm Lønseth (H) [12:11:43]: Jeg er helt enig i at den ordningen vi har hatt i Norge med frivillig og styrt bosetting, er veldig viktig for at man skal klare å spre flyktningene over hele landet og unngå at man får opphoping av f.eks. levekårsutfordringer, men her er det Høyre ønsker å ta til orde for at der kommunen og flykningen selv har et ønske om å bli værende i den kommunen man allerede har et nettverk i, burde man også ha en forenklet løsning for dette. Noen av de innspillene vi har fått fra kommunene, er at IMDi kan bruke bortimot en måned på å bekrefte kommunens vedtak om at man ønsker å avtale selvbosetting. Det er en måned hvor flyktningene lever i usikkerhet, og hvor de heller kunne kommet seg raskere inn i jobb og raskere fått et tilbud fra kommunen. Jeg er veldig glad for at statsråden nå er positiv til å se på løsninger for det, og jeg er også enig i at vi skal ha kontroll, men vil statsråden nå også gjøre noen andre tiltak for å få tempoet på bosettingen opp?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:12:45]: Vi har lagt fram en proposisjon til Stortinget som skal behandles i løpet av kort tid, og der regjeringen bl.a. foreslår forenklinger i en rekke regelverk, som skal gjøre det enklere å få til bosetting raskt. Vi er nå i midten av mai måned, og allerede har norske kommuner bosatt nesten halvannen ganger så mange som de pleier å gjøre i løpet av et helt år, og som også var utgangspunktet da dette året startet. Blant annet er kartleggingen som foregår, betydelig forenklet. Så snart IMDi har informasjon om de flyktningene det gjelder, inngår IMDi avtale med kommunene om å bosette konkrete personer.