Margret Hagerup (H) [10:05:54]: Jeg takker for svaret. Det er godt å høre at de ikke skal skrote eksamen, som det var meldt.

Vi er enige om at det er viktig å se på systemet, og vi er åpne for at eksamen skal ha noen endringer. Målet med fagfornyelsen er nettopp at elevene skal vise fram både bredden og dybden av sin kompetanse, og da må eksamen gi elevene den muligheten. Høyre er også opptatt av å utvikle, ikke avvikle, men et viktig formål med eksamen er å sikre at karakterene som gis, er like på tvers av lærere og skoler. Spørsmålet er: Kan statsråden bekrefte at eksamen skal bestå som en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet?

Statsråd Tonje Brenna [10:06:35]: Det kan statsråden.

Margret Hagerup (H) [10:06:39]: Da takker jeg for svaret.

I det videre arbeidet er det en del viktige prinsipper med eksamen som må avklares. Det er som statsråden sa, en nøytral ekstern vurdering, men det er også en likebehandling av elevene på tvers av landet, sånn at elever i Lillesand og Vadsø skal få den samme muligheten. Kvalitetssikring av standpunktkarakteren er også et viktig verktøy for lærere og skoleeiere. Er dette prinsipper som statsråden også melder videre til Utdanningsdirektoratet i det videre arbeidet?

Statsråd Tonje Brenna [10:07:10]: Jeg er ikke helt sikker på om jeg oppfattet substansen i spørsmålet, men hvis jeg forsto det riktig, var spørsmålet om vi i øvrig arbeid som foregår på dette feltet, uttrykker tydelig at vi er opptatt av å beholde eksamen. Det er et signal vi er helt tydelige på. Hele spørsmålet her er hvordan vi utvikler eksamen som institutt med mål om å sørge for at det er i tråd med måten vi driver opplæring på, og at det er nyttig informasjon for den enkelte elev å få i vurderingen av hva vedkommende kan. Det er en nyttig måte for skolene å følge med på hvorvidt elevene har lært det de skal.

Hvis jeg ikke oppfattet spørsmålet riktig, beklager jeg det, men jeg forsto det slik at det var det representanten Hagerup spurte om.

Margret Hagerup (H) [10:07:54]: Jeg takker for svaret og synes det er bra at statsråden kan bekrefte at eksamen er viktig. Jeg håper det blir med i det videre systemet. Det er viktig både for rettssikkerheten og for likebehandling.

Jeg vil også benytte anledningen til å stille et spørsmål om utvalget som er satt ned for å se på de nasjonale prøvene, der et klart mål er å redusere antall prøver. Min bekymring er at dette er et skritt i retning av å fjerne kunnskap om skolen og åpenhet om resultatene i skolen. I mandatet sier man at systemet for kvalitetsutvikling ikke bør bidra til rangering og konkurranse eller til å snevre inn skolens pedagogiske praksis til det som er målbart. Det kan høres fint ut, og vi er enige om at prøver ikke skal brukes ukritisk til forenklede rangeringer, men det må være mulig å sammenlikne på tvers av skoler. Dette kan tolkes som en måte å redusere åpenhet om resultater og status i skolen på. Spørsmålet mitt er: Er statsråden enig i at det er viktig å beholde en stor grad av åpenhet om resultatene og utviklingen i den norske skolen?

Statsråd Tonje Brenna [10:08:54]: Grunnen til at vi måler hvordan det går med norske elever og norske skoler, er at vi skal bruke informasjonen vi får, til å utvikle skolene til det bedre – både i det enkelte profesjonsfellesskapet og i den enkelte skole, og også når vi politikere utformer politikk og tar beslutninger om og på vegne av skolen.

Jeg er opptatt av at de prøvene vi gjennomfører, gir oss nyttig informasjon, og at de resultatene vi får, brukes godt. Men jeg tror ikke vi skal late som noe annet enn at hva vi måler, og på hvilken måte vi måler det på, bidrar til å trekke ressurser i retning av det vi måler. Et eksempel er at matematikk og regning kartlegges gjennom fire forskjellige prøver i løpet av grunnskolen, mens samfunnsfag og mer praktiske fag knapt nok kartlegges. Det betyr at også ressursene dras i den retningen. Det kan være positivt at det skjer, men vi må altså vite hva vi gjør, og derfor er jeg opptatt av at vi får oversikt over hvilke prøver vi gjennomfører, hvilken nytte de har for den enkelte elev og skole, og hvordan vi kan gjøre dette bedre i framtiden.

Guri Melby (V) [10:10:10]: Statsråden sa selv at norsk skole har forandret seg ganske kraftig de siste årene, kanskje særlig med innføringen av fagfornyelsen, en reform skolen selv ønsket velkommen, og som skulle bidra til mer praktisk læring og mindre stillesitting. Det som ikke var med i innføringen av læreplanen, var et nytt kvalitetsvurderingssystem. Derfor var en av de tingene vi jobbet veldig intenst med, å ta beslutninger om nye nasjonale prøver sånn at elevene får prøver som er tilpasset den læreplanen de har jobbet etter.

I 2025 vil femteklassingene kun ha jobbet med den nye læreplanen. Det store spenningsmomentet i forrige periode var hva Arbeiderpartiet egentlig mente om nasjonale prøver. Det var litt til og fra, veldig uklart, og jeg var litt spent på å høre hva den nye statsråden ville gjøre med nasjonale prøver.

Det hun vil gjøre, er å sette i gang en ny utredning og en ny NOU, og hun sier ingenting om hvilken retning de nye nasjonale prøvene skal ta. Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvor lenge er det greit at norske elever vurderes etter gamle prøver når de har fått ny læreplan?

Statsråd Tonje Brenna [10:11:15]: Jeg antar at også den tidligere kunnskapsministeren er opptatt av at vi har kunnskap før vi fatter viktige beslutninger om måten norsk skole skal organiseres på. Derfor er jeg opptatt av at dette gjøres på en god og grundig måte.

De siste årene har diskusjonene om prøver og kartlegginger i skolen stort sett bare handlet om volum og hvorvidt det volumet vi har, er nyttig, mens jeg også er opptatt av måten det innrettes på, og måten det utvikles på. Derfor mener jeg det er riktig å ha et utvalg som ser på helheten av dette, for det kan være gode grunner til at hvert enkelt element er innført som et verktøy for å kartlegge noe, men det er også på tide å spørre seg om ikke vi som politikere har besluttet for mange enkeltelementer som til sammen gir en urimelig belastning både for den enkelte elev og for skolen, og hvorvidt den kartleggingen vi gjør, bidrar til at vi utvikler skolen i en positiv retning som bidrar til mer læring, samtidig som vi har nok informasjon om hvordan det egentlig står til i norsk skole. Det mener ikke jeg er å ikke avklare ting raskt. Det er tvert imot å jobbe på en hensiktsmessig og kunnskapsbasert måte.

Guri Melby (V) [10:12:18]: Jeg mener det er en grunnleggende stor forskjell på det å be om mer kunnskap og beslutningsvegring. Nå har vi gjennomført nasjonale prøver i Norge i ca. 20 år, og vi har masse kunnskap om hvordan de prøvene fungerer. Den siste evalueringen som ble gjennomført, viste at lærerne mener de får altfor lite informasjon om elevene til å kunne bruke det som et verktøy for tilpasset opplæring. Derfor tok vi en grunnleggende beslutning om nettopp å få mer fokus på prøver som gir informasjon om elevene, ved å utvikle såkalte progresjonsprøver. Samtidig var vi tydelige på at det ikke skulle bli flere prøver. Vi sa at vi ville ha mer av det som gir informasjon om elevene, og mindre av det som rangerer skolene. Den ene tingen som statsråden har besluttet, er altså å avlyse de prøvene som skal gi mer informasjon om den enkelte elev, og så skyver hun alle andre beslutninger ut i tid. Spørsmålet er: Hvordan kan dette bidra til en fornyelse av norsk skole, bedre kartlegging og mer tilpasset opplæring, når hun ikke tør å ta en eneste beslutning selv?

Statsråd Tonje Brenna [10:13:19]: Jeg var elev i norsk skole på 1990-tallet og lærte å lese, skrive og regne der, så med forbehold om at dette er rett, siden det er en stund siden, mener jeg å kunne regne meg fram til at representanten Melby satt som kunnskapsminister omtrent fire ganger så lenge som det jeg har gjort til nå, og fullt ut kunne sørget for å gjøre dette selv hvis det var så viktig.

Jeg mener at noe av grunnen til at vi må se helhetlig på dette, er at politikere i for mange år har besluttet nettopp på den måten som Melby legger opp til – at vi legger til en ny prøve og ikke bestemmer hva vi tar ut når vi velger å innføre et nytt element i norsk skole. Det har bidratt til at veldig mange bruker mye tid på annet enn det å drive opplæring. Det binder opp mye tid for elevene, det binder opp mye tid for skolene, og jeg er ikke helt sikker på at disse tingene nødvendigvis bidrar til at vi får mer informasjon om det vi har mest behov for å ha informasjon om i norsk skole. Derfor mener jeg det er riktig å se på dette helhetlig, sørge for at de tingene vi måler, er til nytte for skolen, og fjerne det som eventuelt er overflødig.

Silje Hjemdal (FrP) [10:18:13]: Vi skal ha høring på Fremskrittspartiets forslag i morgen, så jeg går ut fra at vi får mange gode innspill der. For å være litt mer konkret: Kan ministeren svare meg på hvordan det hjelper likestillingen i Norge at man nå er oppe i nærmere 50 pst. kvinner som tar ut ulønnet permisjon?

Statsråd Anette Trettebergstuen [10:18:40]: Tallet på 50 pst. vet ikke jeg hvor representanten har fra, så det må jeg sjekke. Det er ikke et tall jeg kjenner til. Men vi vet at det over mange år har vært mange som tar ut ulønnet permisjon. Det gjelder mange mødre og også mange fedre. Det er ikke bra i et likestillingsøyemed at det er mødrene som tar ut ulønnet permisjon, for det å ta ut ulønnet permisjon får noen konsekvenser for arbeidslivet, opptjening osv. – og senere for pensjonen.

Men forskerne sier man ikke har grunnlag for å hevde at det er pappakvoten som gjør at mødrene tar ut ulønnet permisjon. Årsakene til det er sammensatt, og dette er ting vi ser nærmere på. Nå er det for ordens skyld barneministeren som har ansvar for permisjonsordningen. Jeg kommer også til å berøre dette når jeg i mai kommer tilbake til Stortinget med min likestillingspolitiske redegjørelse, men man må se at dette er mer sammensatt enn som så. Blant annet tror jeg at mange foreldre regner på det og får beskjed fra Nav om at det lønner seg økonomisk å ta den korteste perioden for så å ta ut ulønnet permisjon.

Silje Hjemdal (FrP) [10:19:54]: Hvis jeg har forstått likestillingsministeren riktig, legger hun seg dessverre på samme linje som familieministeren ved at man egentlig ikke har noen konkrete planer om å foreta seg noe som helst. Er det riktig oppfattet?

Statsråd Anette Trettebergstuen [10:20:17]: Det eneste jeg har oppfattet at Fremskrittspartiet ønsker å foreta seg, er å gi fedre mindre rett til permisjon. Det løser ingenting. Det kommer ikke til å gjøre at færre mødre tar ut ulønnet permisjon. Tvert imot er det eneste som kommer til å endre seg med det, at færre fedre kommer til å ta ut permisjon.

Jeg har ikke sagt at jeg ikke kommer til å foreta meg noe. Vi er som sagt opptatt av konsekvensene av at kvinner tar ut ulønnet permisjon, men det er altså ikke lengden på fedrekvoten som gjør at mødrene tar ut dette. Jeg er f.eks. åpen for å se på om vi skal gjøre noe med det at det faktisk lønner seg å ta ut kort permisjon for så å ta ut ulønnet permisjon – at man da sitter igjen med mer penger enn om man velger 80 pst. og flere uker – for å se om vi kan få bort insentivene for at man tar ut ulønnet permisjon.

Så må vi også, noe som andre her i salen har ansvaret for (presidenten klubber), bygge ut flere barnehageplasser.

Silje Hjemdal (FrP) [10:21:28]: Med de svarene kan man lure på om likestillingsministeren egentlig setter ideologi over fakta og rett og slett ofrer kvinners sosiale sikkerhet for sin egen politiske kjepphest. Selv om Arbeiderpartiet gjerne skulle ønske at det var annerledes, er tallet på kvinner som tar ut ulønnet permisjon, høyere enn noen gang. Og da lurer jeg på om det betyr at det å få barn og å kunne ta ut permisjon først og fremst skal være forbeholdt dem med god råd. Er det likestilling for vanlige folk?

Statsråd Anette Trettebergstuen [10:22:16]: Representanten må huske at man i velferdsstaten Norge har en av verdens beste ordninger når man får barn. Man kan være hjemme i et år med full lønn. Slik er det ikke andre steder i verden, så det er ikke forbeholdt dem med god råd å være hjemme når de får barn. Alle kan det.

Det er altså ikke slik at det er lengden på fedrekvoten som gjør at kvinner tar ut ulønnet permisjon. Jeg har ikke hørt én eneste løsning på å få ned antallet kvinner som tar ut ulønnet permisjon fra representanten og hennes parti, med unntak av å fjerne eller kutte i fedrekvoten. Det vil ikke føre til at tallet på kvinner som tar ut ulønnet permisjon, går ned. Det vil bare føre til at flere fedre får ta ut mindre permisjon. Jeg står skulder ved skulder med norske fedre. De fortjener å få lov til å være hjemme med sine barn. Når vi har verdens beste permisjonsordning, skal også far ha sin rett til å være hjemme – det skulle bare mangle.

Himanshu Gulati (FrP) [10:23:18]: I 2019, da statsråden var foreslått som ny kvinnepolitisk leder i Arbeiderpartiet, uttalte hun til FriFagbevegelse bl.a. følgende om foreldrepermisjonen:

«For meg er det først og fremst et spørsmål om barn og tilknytning. Permisjonen er til for barnet. Likestillingen kommer i andre rekke.»

Som det er kommet fram i ordvekslingen her i dag, tar nesten halvparten av mødrene ut ulønnet permisjon. Så hører jeg at statsråden sier at det er sammensatte grunner til det, selv om det utvilsomt er mange som tar det ut fordi de vil at mor skal ta en større del av permisjonen. Mitt spørsmål til statsråden er om hun mener det er god likestillingspolitikk om familiene får mer frihet til i større grad å avgjøre hvordan de fordeler permisjonen sin.

Statsråd Anette Trettebergstuen [10:24:03]: Hvis spørsmålet var om det er god likestillingspolitikk at foreldrene får lov til å bestemme mer selv, må jeg si at nei, det er dårlig likestillingspolitikk. Vi har så mye empiri, både fra Norge og fra sammenlignbare land, om at når fedrekvoten reduseres, da reduseres også antall uker og den tiden far får hjemme med barnet.

Likestillingspolitikk handler ikke bare om kvinnesak, det handler også om menns rett til å få lov til å være omsorgspersoner. Det er dessverre ikke slik i dag at alle menn får lov til å ta sin rettmessige del av barnets første tid her i verden, enten fordi mor vil ha mer av permisjonen selv, eller fordi vi har arbeidsgivere som ikke ønsker at far skal være hjemme – og sågar betaler ut bonuser for at fedre ikke skal ta ut permisjon. Det er ikke slik at man velger fritt, i et vakuum, man velger i en setting, og det er dessverre ikke slik at fedre i dag har like mye å slå i bordet med som det mødre har. Derfor trenger vi en fedrekvote, og det er bra for likestillingen.

Himanshu Gulati (FrP) [10:25:09]: Mitt siste oppfølgingsspørsmål til dette temaet går til statsråd Brenna, som også er barnehageminister.

NRK lagde en sak tidligere denne uken om at bare 8 av 356 kommuner i Norge garanterer foreldre barnehageplass når de trenger det. Et av utsagnene i saken, fra en småbarnsmor i Florø, er: Vi har kommet til denne fantastiske byen, vi har laget barn, som de ber oss om, og da er det bare én ting det skorter på, og det er barnehageplasser.

Når vi nå har hatt en debatt om at nesten halvparten av mødrene tar ut ulønnet permisjon, og at dette tallet gikk mye opp etter at tredelingen av permisjonen ble innført, og vi vet at mange kvinner gjør dette fordi de ikke får barnehageplass i tide: Ser da statsråden noe hun kan gjøre på sitt felt for å hjelpe til med bedre likestilling og bedre løsninger for familiene på dette feltet?

Statsråd Tonje Brenna [10:26:04]: Det gjør statsråden absolutt. Barnehage er en enormt viktig del av det å sikre alle barn en trygg og god oppvekst og å sørge for utvikling, læring og sosiale fellesskap. Jeg tror at i alle fall to hovedgrep som denne regjeringen legger opp til, er enormt viktige i denne sammenheng. Det første er en god kommuneøkonomi, som gjør at kommunene er i stand til å tilby barnehageplass til alle barn som trenger det. Vi vet jo at det er slik en del steder at hvor raskt man får barnehageplass, er veldig avhengig av når på året barnet er født, og det er selvfølgelig krevende for de familiene som har fått barn på såkalt feil tid. Det er det ene: å sørge for god kommuneøkonomi, slik at kommunene har rom for flere barn.

Det andre, som vi kommer til å gjøre om kort tid, er å legge fram forslag til innstramminger i regelverket for de private barnehagene. En del av de reglene vi ser på der, er om ikke kommunene kan få større mulighet til å styre også den private delen av barnehagesektoren vår, rett og slett fordi det er en viktig del av det velferdstilbudet som tilbys til barn i norske kommuner, og dermed en viktig del av likestillingspolitikken.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:30:53]: Jeg takker for svaret. Selvfølgelig vet kommunene at pengene kommer, men problemet er at mange foreldre ikke vet at tilbudet kommer allerede fra høsten av, fordi regjeringen har kommet så sent i gang med å klargjøre hvordan forskriften skal se ut.

Men først og fremst er gratis SFO åpenbart en gladsak, som også åpner store muligheter for å gjøre innholdet i SFO-tilbudet enda bedre. Når alle barna etter hvert får gratis tilgang, blir det også enda mer riktig rundt omkring å satse på innholdet i det tilbudet, som å gjøre mer av det Innlandet skole, med 125 elever, i Kristiansund, gjør. Der har korpsene og Kulturskolen fått innpass i SFO, med stor suksess, eller som på Tøyen i Oslo, hvor idretten har fått komme inn. Men hittil har ikke regjeringen sendt ut noen veiledning, en ressursbank med erfaringer eller på noen annen måte lagt til rette for å ta inn mer lokal kultur og idrett eller annen frivillighet – hjelpe kommunene med det. Er det noe regjeringen vil vurdere nå?

Statsråd Tonje Brenna [10:31:57]: Den største forskjellen på SFO før august 2022 og etter er hvor mye den enkelte familie betaler for en plass. Kommunene er veldig godt vant med å organisere SFO-tilbudet og har gjort det gjennom veldig mange år. Det er veldig mange kommuner som gjør mye bra med tanke på samarbeid med idrett, frivillighet, korps og den typen ting, og som sørger for å få disse tilbudene til å henge sammen. Allikevel er det veldig mange som kan gjøre betydelig mer for at dette tilbudet skal bli fylt av innhold på en meningsfylt og god måte.

Jeg var selv på Jåtten skole i Rogaland i forrige uke, hvor de har et kjempespennende tilbud, med bare faglærte ansatte i SFO, mener jeg å huske, mange barne- og ungdomsarbeidere som aktiviserer elevene på en veldig god måte, og hvor man kobler SFO og skoleliv opp mot det øvrige barnelivet. Det tror jeg er en veldig klok måte å jobbe på.

Jeg tror at vi skal ha tillit til at kommunene kan organisere dette på en god måte. Skulle det komme opp alternativer til det, som gjør at vi kan dele noen tips på kryss og tvers av kommunegrenser, er selvfølgelig regjeringen åpen for det.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:32:59]: Det er bra, for det er en fordel om nasjonale myndigheter legger til rette og deler de gode erfaringene som mange kommuner har med dette, med andre kommuner, for nå er det et helt annet SFO-tilbud. Selv om det kun er pris som har blitt endret, åpner det for store muligheter.

Men det er ikke bare det lokale samarbeidet med kultur og idrett som blir mer aktuelt. Det blir også mer aktuelt for kommunene å investere i bemanning – som ved Jåtten SFO – og kompetanse i tilbudet når alle barn får deltatt. Da melder mange spørsmål seg rundt mulige retningslinjer for ansattetetthet, rett kompetanse og tilsyn – mange spørsmål som Stortinget må vurdere i tiden framover. Har regjeringen hittil gjort noe med det?

Statsråd Tonje Brenna [10:33:48]: Jeg er enig i det representanten Øvstegård er inne på, nemlig at SFO på mange måter nok har vært litt stemoderlig behandlet i det store utdanningssystemet vårt gjennom mange år, og at SFO er et vel så viktig sted for veldig mange barn som det skolen er. Men SFO er et frivillig tilbud. Det er noe litt annet enn skolen, og det har vært og er fortsatt til dels ganske annerledes regulert enn det skolen har vært. Men jeg mener at det å diskutere SFO i sammenheng med skole er en viktig del av arbeidet regjeringen skal gjøre i forbindelse med tillitsreformen – det å få dette til å henge bedre sammen og lytte til hva man mener lokalt skal til for å få dette til å fungere bedre.

Jeg mener også at det å satse på kompetanse, som representanten også var inne på, er veldig viktig. Vi har til nå doblet summen vi bevilger til kompetanseutvikling i SFO. Det mener jeg er et viktig grep, sammen med at SFO for første gang har fått sin aller første rammeplan. Men at det gjenstår et større arbeid for å få bedre kvalitet i SFO i årene som kommer, er ikke jeg i tvil om.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:34:51]: Ja, behovet for virkelig å jobbe med kvaliteten i SFO-tilbudet vil være stort – det er jeg helt enig med statsråden i. Utover dette med bemanning og kompetanse kan vi i hvert fall være sikre på at gratis SFO og økt deltakelse, som vi får regne med blir resultatet, kan gi behov for å investere i både bedre areal og bedre utstyr for barna – behov for mer plass, flere leker, mer utstyr. Tidligere har storting og regjering innført rentekompensasjonsordninger for kommunene, slik at det blir billigere for dem å investere i f.eks. nye svømmehaller for skolene.

Hvordan vurderer regjeringen det behovet som nå kommer for oppgradering av arealer i tilknytning til SFO-ene våre, og hvordan vil statsråden og regjeringen hjelpe kommunene med det?

Statsråd Tonje Brenna [10:35:42]: De aller fleste SFO-er driver i de samme lokalene som skolene våre gjør. Det er noe av det som gjør SFO til et sted hvor veldig mange barn trives, rett og slett fordi man føler seg hjemme der, og det oppleves som et sted hvor man er godt kjent fra før. Samtidig er det også den samdriften som peker på det noe banale i hele ordningen, nemlig at det som skjer før lunsj, er gratis, og det som skjer etter lunsj, koster penger. Dermed er det ganske kunstig for veldig mange barn at en del barn går hjem, mens de andre blir værende.

Jeg tror at vi nedi veien kan få behov for å oppgradere utstyr og arealer, som en konsekvens av at flere barn bruker SFO, men jeg er ikke helt sikker på det. I den grad vi skal diskutere en rentekompensasjonsordning, ligger det til finansministeren, og representanten må rette spørsmål om det dit.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:36:33]: Jeg takker for svaret, men det er likevel litt skuffende, for når vi står midt i utrullingen av en ganske stor velferdsreform – ja, kanskje den største utvidelsen av velferden siden full barnehagedekning – blir man med den der «kan hende det kommer nedi veien»-holdningen noe sen. For det virker ikke som at regjeringen akkurat har noen veldig klare planer for denne store, viktige reformen – som på den ene siden ser de store mulighetene som åpner seg for å øke kvaliteten på innholdet i SFO, og på den andre siden tar inn over seg de store konsekvensene for kommunene et sånt tilbud kan føre til. Det jeg lurer på da, i sum, er hvorfor ikke regjeringen er mer frampå når vi først står overfor en sånn stor velferdsutvidelse, som virkelig åpner mulighetene for å øke kvaliteten på et tilbud som ungene våre bruker mange timer på i løpet av en vanlig uke.

Statsråd Tonje Brenna [10:37:28]: Hvis vi spoler ytterligere noen kapitler tilbake i tid, tror jeg vel ikke at vi ville funnet på å organisere skoledagen på den måten vi har organisert den på i dag hvis det var nå vi etablerte grunnskolen på nytt. Jeg er enig med representanten i at nettopp av den grunn har SFO blitt enormt viktig, for i dagens samfunn jobber både mødre og fedre, og det er det et felles ønske fra denne sal at mødre og fedre skal gjøre. Derfor mener jeg, som representanten også peker på, at vi har et behov for å gjøre noe med kvaliteten i SFO i tiden som kommer.

Jeg vil likevel påstå at det er litt for tidlig å forskuttere om den endringen vi nå gjør ved at det blir tolv timer gratis SFO fra august 2022, vil endre bruken vesentlig for norske familier. Jeg håper at veldig mange flere barn deltar i SFO når vi reduserer prisen, men hvilke behov det vil føre til når det gjelder investering av utstyr og andre ting, mener jeg det er for tidlig å forskuttere. Men representanten kan ta det helt med ro: Regjeringen følger dette tett og kommer til å ha store ambisjoner på vegne av skolefritidsordningen framover.

Bjørnar Moxnes (R) [10:42:35]: Det skjønner jeg, men samtidig er det spennende å høre om statsråden står ved det hun sa til Klassekampen i januar, nemlig:

«I dag er det slik at private barnehagar har ein evig rett til tilskot. I kommunar der barnetalet går ned, er det kommunale barnehagar som må legge ned. Vi vil gi kommunane større innflytelse over korleis barnehagetilbodet totalt sett er forma ut.»

Dette er en presis beskrivelse av problemet, at det i realiteten er en kommersiell forkjørsrett i barnehagesektoren. Spørsmålet er derfor om statsråden fortsatt mener at det offentlige, kommunene, bør kunne få redusere antall barnehageplasser også i kommersielle barnehager hvis barnetallet går ned, eller om man vil videreføre dagens kommersielle forkjørsrett.

Statsråd Tonje Brenna [10:43:32]: Det var to spørsmål fra representanten som ikke var helt like. Det første spørsmålet var om jeg var enig med meg selv og min egen uttalelse i Klassekampen i januar. Svaret på det er et ja med et utropstegn bak. Jeg er fortsatt enig med meg selv.

Det andre spørsmålet handler om jeg mener at en kommune skal kunne beslutte – slik jeg oppfatter det – å legge ned en privat barnehageplass framfor en kommunal barnehageplass. Da er vi langt inne i det regelverket jeg ikke har tenkt å gå videre inn i i dag. Jeg er opptatt av at vi totalt sett får et regelverk som sørger for at pengene vi bevilger, jobber for barna våre, at vi sørger for at det er kommunestyrene og Stortinget som beslutter reglene og hvordan denne velferden utformes i møte med den enkelte familie og det enkelte barn, og at vi sørger for at vi har høy tillit også med tanke på den totalen av skattekroner som bevilges, og foreldrebetalingen.

Men utover det kan jeg ikke si annet enn at jeg fortsatt er enig med meg selv, og det er alltid godt å erfare det noe tid etter at man har sagt noe.

Bjørnar Moxnes (R) [10:44:32]: Da ser vi med spenning fram til det som kommer fredag før påske – ikke en dag valgt for, håper jeg, å begrave dårlig nytt, men for å gi ekstra piff til det som kommer fra regjeringen. Det blir spennende å se om den leverer på det som er lovet både høyt og lavt, ikke minst til fagbevegelsen gjennom mange runder.

Så sier også Storberget-utvalget at det ikke er mulig å sikre mangfold i dag gjennom ulike eierformer i sektoren, og at man ikke kan skille mellom ideelle og kommersielle private barnehager med dagens lovverk. I plattformen lover regjeringen at de vil gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår og gi kommunene muligheten til å prioritere disse barnehagene.

Mener statsråden at det offentlige burde ha anledning til å stille vilkår om at barnehager skal være f.eks. ideelle for å kunne få tilskudd?

Statsråd Tonje Brenna [10:45:32]: Statsråden mener reguleringen må være så stram at om man i utgangspunktet er kommersiell eller ideell, skal det allikevel ikke oppstå store overskudd som tas ut som profitt. Det å skille mellom ideell og kommersiell virksomhet på andre måter enn f.eks. ved regler om driftsmargin, investering, uttak og overskudd og slikt er ganske komplisert. Det er så komplisert at det gjøres et større arbeid med dette etter budsjettforliket mellom regjeringen og SV, med tanke på hvordan man skal se på disse tingene.

Jeg tror at noe av det representanten spør om, handler om noe annet enn regulering av de private barnehagene. Det handler også om finansieringssystemet for de private barnehagene. Det er ganske mange elementer som virker sammen, og jeg er opptatt av at vi først får på plass en stram regulering av sektoren, og så gyver vi løs på det å utforme et finansieringssystem som både underbygger de reglene vi har fått på plass, og sørger for det som er målet: best mulig barnehager for alle våre barn.

Bjørnar Moxnes (R) [10:46:35]: Takk for svaret.

Som statsråden vet, kan ikke det offentlige stille samme krav til kommersielle barnehager som til offentlige barnehager per i dag. Hvis en kommune ønsker å ha høyere bemanning i sine barnehager, må den gi samme sum til de kommersielle barnehagene, men uten å kunne stille krav om hva pengene skal brukes på. Så kan de kommersielle også ta inn barn under ett år, som ikke har lovfestet rett til barnehageplass, for å fylle opp plassene. Kostnaden for de plassene dekkes ikke av statlig tilskudd, men kommunen må like fullt betale de kommersielle for dette. Ifølge Storberget-utredningen svekker dette den offentlige styringen av barnehagene.

Hva tenker statsråden om anbefalingene fra utvalget når det gjelder at kommunene kan forplikte kommersielle barnehager til bl.a. å prioritere barn med rett til plass, og også til å kunne følge det som er lokalt bestemte bemanningskrav fra de folkevalgte i kommunen?

Statsråd Tonje Brenna [10:47:33]: Det er absolutt en utfordring representanten peker på. Jeg mener løsningen egentlig handler om to ting. Det ene er det jeg nevnte i stad, nemlig å få mer av barnehagepolitikken ut av konsernenes styrerom og over i kommunestyret. Det andre handler om muligheten til å forskjellsbehandle ulike barnehager basert på ulike behov. Det er i dag en utfordring at ulike befolkningsområder kan ha ulike utfordringer, som man søker å løse bl.a. gjennom bemanning eller satsing på ulike måter. Det har vært veldig strengt regulert og er absolutt en av de tingene regjeringen ser på, at det er mulig å si at fordi en barnehage har spesielle behov, skal man kunne prioritere mer penger til den uten at det er en automatikk i at det følger med et slags snitt av bevilgninger også til de private barnehagene. Så det å sørge for god nok bemanning uansett hva slags barn som går i en barnehage, er helt avgjørende og er blant de tingene vi vurderer i det videre.

Tore Vamraak (H) [10:48:39]: De private barnehagene har vært avgjørende for å sikre full barnehagedekning i Norge. Videre har engasjerte pedagoger og barnehageeiere som ønsker det aller beste for våre barn, gitt oss som foreldre et mer mangfoldig tilbud til våre barn, innenfor strenge kvalitetskrav satt av myndighetene.

Mitt spørsmål er om statsråden i den varslede proposisjonen på fredag vil sikre at engasjerte barnehagelærere også framover kan realisere sine drømmer om å gi et annerledes tilbud ved å starte egne barnehager, og å kunne ha en sunn økonomisk drift av barnehagen uten å bli stemplet som velferdsprofitører.

Statsråd Tonje Brenna [10:49:30]: Jeg har ikke stemplet noen som velferdsprofitører og kommer heller ikke til å gjøre det. Jeg er enig med representanten i at barnehagesektoren over tid vokste seg stadig mer mangfoldig. Vi var og er fortsatt helt avhengige av private aktører som tilbyr barnehageplasser. Omtrent halvparten av norske barn går i en privat barnehage. Men det som over tid ble et større mangfold, er nå i ferd med å bli et mindre mangfold, rett og slett fordi det er få kjeder som eier veldig mange barnehager.

Til spørsmålet om vi kommer til å se på regler som gjør at man ikke fortrenger folk som har lyst til å starte sin egen barnehage, er svaret på det nettopp ja. I dag er det nesten ikke mulig for et engasjert menneske som har et ønske om å tilby en litt annerledes type barnehage, å starte barnehage, rett og slett fordi de store, sterke aktørene er så massive og eier så mye. Det å gjøre det lettere både å starte og drive enkeltstående barnehager er noe av hensikten med de reglene vi skal legge fram. Jeg ser fram til videre diskusjon om dette i denne salen.

Kari-Anne Jønnes (H) [10:52:31]: Det er jo ikke ukjent for universitets- og høyskolesektoren at de ikke står øverst på prioriteringslisten når Arbeiderpartiet og Senterpartiet er i regjering, men sjelden har de blitt møtt av en så kald skulder som nå. Jeg må si at jeg ikke kjenner meg igjen i virkelighetsbildet statsråden tegner, for statsrådens seneste krav om å kutte milliardbeløp i byggeprosjekter i sektoren har gitt stor uro. I møte med globale kriser og store omstillings- og fornyingsbehov er det mer kunnskap vi trenger – ikke mindre. Det er nettopp derfor vi har flere studieplasser, og at vi har satset mye de siste årene, og at regjeringen Solberg etterlot seg en historie hvor FoU reelt sett steg med 28 pst., og universitetene og høyskolene opplevde en realvekst på 15,3 pst. Min bekymring og spørsmålet til statsråden er: Er det nå sånn at sektoren må forvente et nytt hvileskjær?

Statsråd Ola Borten Moe [10:53:37]: Det er stor forskjell på det å forvalte penger og kompetanse på en god og ansvarlig måte. Da vil jeg mene at man er tilbake til det som man kan kalle for ansvarlig kunnskapsbasert forvaltning. Det er denne statsrådens store prosjekt, og det er heller ikke til å stikke under stol at da vi kom inn i departementet, var det en del skjelett som kom ut av skapet.

Når det gjelder de store byggeprosjektene i staten, i min sektor, er det viktig for meg å understreke følgende: Festen er over i den forstand at det er slutt på å hive penger etter ting som ikke virker helt til det før eller siden blir ferdig. Vi må forvalte fellesskapets penger, skattebetalernes penger, på høvelig vis. Da er det ansvarlig og riktig å gå inn og utfordre på enhetskostnad, på rammer og på omfang – når vi ser at det ene byggeprosjektet etter det andre går over stokk og stein. Man får ikke mer kunnskap av å kaste bort pengene, da får man mindre handlingsrom til å satse på det som virkelig virker.

Kari-Anne Jønnes (H) [10:54:44]: Takk for svaret, jeg blir dessverre ikke veldig mye beroliget av det. Jeg må si at jeg håper på vegne av sektoren at Instagram-statusen til likestillingsministeren etter budsjettkonferansen var en dårlig vits, nemlig at statsråd Borten Moe blir stående igjen som en budsjettaper. For det er jo sånn at campusprosjektet på NTNU, som er det første statsråden har gått løs på, er et «design-to-cost»-prosjekt, det er gitt en ramme som prosjektet skal holde seg innenfor. Dette stemte jo Senterpartiet også for. Og det å samle kunnskapsmiljøer ved at de kan jobbe på tvers, er helt avgjørende viktig for å få de beste løsningene for framtiden. Da lurer jeg på om det at statsråden går løs på NTNU-prosjektet, og måten det er gjort på nå, er et signal om at det blir mindre investering i universitets- og høyskolesektoren framover, at den blir nedprioritert som sådan.

Statsråd Ola Borten Moe [10:55:49]: Hvis det er noe denne salen etter hvert burde ha fått med seg, er det følgende faktum: Hvis man vedtar at noe skal koste så og så mye, er ikke det det samme som at det nødvendigvis gjør det når regningen er gjort opp til slutt. Jeg mener at det er helt åpenbart at vi har massevis å ta tak i knyttet til byggeprosjekter generelt i offentlig sektor. Det bygges for dyrt, det bygges for stort, og det gjør – i den situasjonen vi er i nå, der vi ikke lenger kan fortsette med den enorme veksten i oljepengebruk som var under forrige regjering, fra 123 mrd. kr da man tok over, til over 400 mrd. kr da man sluttet – at man altså er nødt til å forvalte de pengene man har, på en bedre måte, sånn at man får mer igjen for det man faktisk investerer. Min ambisjon er å fortsette et ambisiøst løp for bygg, laboratorium og infrastruktur i universitets- og høyskolesektoren, men det skal ikke koste mer enn det trenger å koste.

Statsråd Ola Borten Moe [10:57:55]: Vi kommer i alle fall ikke til å løse samfunnsutfordringene våre ved å kaste gode penger etter dårlige prosjekter. Vi kommer til å løse samfunnsutfordringene våre ved å forvalte de pengene vi har, på en ansvarlig og god måte. Det er det som er mitt ansvar, og det er det jeg kommer til å gjøre.

Turid Kristensen (H) [10:58:23]: Representanten Jønnes pekte i sitt innlegg på Helgelandskysten og med det på prosessen rundt Nesna. Jeg ønsker å stille statsråden noen spørsmål rundt en annen prosess, hvor det nå spekuleres i om statsråden igjen vil overprøve et universitetsstyres vedtak. Jeg snakker da om Oslomets campus Romerike, og vedtaket om at den skal plasseres på Lillestrøm, som ble fattet i desember i fjor.

Jeg vet at Ullensaker kommune har vært på besøk i departementet, og det ble rapportert at både ordføreren og varaordføreren var like opprømte etter møtet i departementet som på første dag på jobb etter valget. De har tolket det som om alle alternativer nå er i praksis, og de ber statsråden om å ta en Nesna – slik omtaler de det.

Jeg lurer på hvilke signaler statsråden har gitt sin partifelle varaordføreren og ordføreren i Ullensaker. Er det aktuelt å ta en Nesna og overstyre Oslomets avgjørelse om campus Romerike på Lillestrøm, og har statsråden vært på besøk i – eller invitert seg selv på besøk til, som han faktisk gjorde (presidenten klubber) til Jessheim – de andre kommunene som er aktuelle?

Statsråd Ola Borten Moe [10:59:30]: Når det gjelder selve konklusjonen, er den i ferd med å bli trukket og vil bli meddelt Oslomet på vanlig og habilt vis.

La meg i tillegg si at dette er en uhyre viktig sak. Det er uhyre viktig hvor man plasserer den nye campusen på Romerike, det er viktig hvordan man bygger den, og det er viktig hvordan man dimensjonerer den. Alle de tingene kommer til å bli berørt, og det er heller ikke noe å være forbauset over at det er et stort engasjement rundt det i regionen.

Dette er en beslutning som kommer til å få store konsekvenser både for Romerike og for de ulike lokaliseringsalternativene i lang tid framover. Vi vet alle sammen hvor mye ringvirkninger det gir, og hvor viktig det er at man treffer riktig. Nå har vi altså kommet i en situasjon der det er mulig å legge viktige byggeklosser for generasjoner framover, så det er en stor og viktig avgjørelse.

Turid Kristensen (H) [11:00:33]: Jeg skulle til å si takk for svaret, men det var faktisk ikke svar på noe av det jeg spurte om. Statsråden har helt rett i at dette er en veldig viktig prosess. Den har engasjert mange. Den har engasjert meg. Nå må jeg bare få sagt at jeg er representant for hele Akershus og også for hele Romerike, så jeg har aldri ytret noen mening om hvor den bør ligge.

Statsråden har hatt et møte med representantene for Ullensaker kommune og Jessheim i departementet. Statsråden endte med å invitere seg selv på besøk til Jessheim for å se på mulighetene for en lokalisering der. Mitt spørsmål var: Hvilke signaler har statsråden gitt siden både varaordføreren og ordføreren går så hardt ut i mediene som de gjør, og er optimistiske når det gjelder at statsråden nå skal ta en Nesna, som de kaller det? Er det aktuelt, og hvis det er aktuelt – eller hvor statsråden nå er i prosessen – har han også invitert seg selv på besøk til Lillestrøm og Lørenskog, sånn at han kan ta en kunnskapsbasert beslutning ved at han selv har vært alle tre steder, siden statsråden selv har vært på det ene?

Statsråd Ola Borten Moe [11:01:39]: Jeg kan forsikre representanten om at jeg har hatt møter med alle involverte ordførere og enda noen til, nettopp fordi dette engasjerer så bredt som det gjør, og fordi det er så viktig, noe jeg tror vi begge to er enige om.

Årsaken til at jeg inviterte meg selv til Jessheim, er noe så prosaisk som at jeg ikke hadde vært på Jessheim. Det ville jeg gjerne, og i den grad det finnes andre i salen her som ikke har vært på Jessheim, vil jeg faktisk anbefale et besøk til Jessheim, for det er et sted det er verdt å stikke innom.

De to andre stedene kjenner jeg godt. Jeg har vært der mange ganger. Så igjen, under vignetten for kunnskapsbasert tilnærming til de beslutningene som fattes, vil jeg i aller høyeste grad si at det er tilfelle i denne saken. Jeg har selvsagt ikke gitt noen andre signaler enn at dette er ting vi kikker på og vurderer, og at svar vil komme når svar kommer.

Tore Vamraak (H) [11:02:49]: Jeg kan bekrefte at det er verdt å besøke mange steder på det vakre Romerike, men mitt spørsmål går tilbake til statsrådens hjemtrakter og campus NTNU. Som statsråden sa: Denne sal burde vite at vedtatt ramme ikke er det samme som den endelige kostnaden blir på et prosjekt. Det skyldes kanskje at statsråden etter regjeringens budsjettkonferanse i mars har signalisert at prosjektet kommer til å bli kuttet med flere milliarder, mens campus NTNU-prosjektet er vedtatt å være et «design-to-cost»-prosjekt. Det innebærer at dersom noen elementer i prosjektet blir dyrere enn antatt, må prosjektleder og prosjektledelsen kutte i kostnaden. Hele poenget med «design-to-cost» er altså at kostnaden blir det den er vedtatt å være.

Kan statsråden fortelle hva han da faktisk vil kutte i et slikt «design-to-cost»-prosjekt?

Statsråd Ola Borten Moe [11:03:56]: Det departementet har gjort etter initiativ fra meg, er å sende et nytt oppdragsbrev til Statsbygg og NTNU. Målet med den prosessen vi nå skal inn i, er å vurdere flere alternativer, men hovedsporet er å flytte Dragvoll ned til Gløshaugen, som er kjernen i campussamlingen i Trondheim. Jeg kan også forsikre om at jeg kjenner begge stedene svært godt.

Tilbake til «design-to-cost»: Dette beskriver veldig godt hvorfor vi ikke uten videre kan vedta at det skal koste noe og så bare ta ting ut av prosjektet etterpå. Det å flytte Dragvoll ned til sentrum er bynært. Enten lykkes man med å flytte hele Dragvoll ned til Gløshaugen, eller så flytter man ingenting. Hvis det skulle vise seg at man får en overskridelse og ender opp med et kutt i prosjektet som gjør at man flytter halve Dragvoll, vil jeg mene at skandalen er komplett, og da vil vi fremdeles sitte igjen med den samme nøtten som vi gjør i byggeprosjekt etter byggeprosjekt: Hvem er det som skal plukke opp ekstraregningen? Den situasjonen vil jeg ikke havne i.

Himanshu Gulati (FrP) [11:08:56]: Når slike forslag debatteres, er jo ofte embetsverkets og statsrådens svar at man er veldig bekymret for kostnadene. Men dess flere som kommer raskt ut i jobb, dess raskere får jo også staten skatteinntekter. Jeg viste i stad til en sak NRK hadde tidligere denne uken, fra Florø, hvor det er startet en foreldreaksjon for at det skal være flere barnehageopptak enn kun ett i året. Der kom det også fram flere eksempler på at folk, spesielt mødre, har utsatt både utdanning og karrierevei nettopp fordi de ikke får barnehageplass i tide.

Selv om jeg skjønner det statsråden sier, lurer jeg på om hun vil slå fast eller mene at det vil være samfunnsøkonomisk negativt å ha en mer fleksibel ordning enn i dag, et mer løpende opptakssystem enn det man har i dag?

Statsråd Tonje Brenna [11:09:59]: Jeg tror jeg skal la være å svare på spørsmål om hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, men på vegne av kvinner som har født barn, og som gleder seg til å komme tilbake i jobb, kan jeg iallfall si at det er en utfordring for de familiene det gjelder. Jeg var, og er fortsatt, selv innbygger i det som da var en fremskrittspartistyrt kommune, da jeg søkte barnehageplass. Vi måtte vente en tid, som veldig mange må, og det er klart at det oppleves som krevende.

Grunnen til at jeg nevner at det var en fremskrittspartistyrt kommune, er vel at jeg tror alle partier har et ønske om å løse dette, men vi kommer tilbake til det samme, nemlig at det er et stort kostnadsspørsmål. Derfor er jeg ærlig om, og jeg tror jeg kan driste meg til å si, at jeg skulle ønske det var sånn at vi klarte å løse dette enda bedre for dem som ønsker seg barnehageplass på et annet tidspunkt enn det de får tilbud om i dag. Men samtidig vil jeg si at med de summene det innebærer å skulle gjøre det til en allmenn ordning i alle landets kommuner, så tror jeg ikke det lar seg gjøre å komme dit nå. Men jeg er glad for at det er et engasjement i Fremskrittspartiet for at også kvinner raskest mulig skal tilbake i arbeid etter endt permisjon.

Dag-Inge Ulstein (KrF) [11:15:12]: Jeg takker statsråden for svaret. Når jeg hører dette, blir jeg glad. Jeg blir stolt av Kristelig Folkeparti som lyttet til familiene, for familiene og foreldrene fikk rett. Dette er tall i undersøkelsen som ikke statsråden kan vri seg unna. Fleksibiliteten som vi legger opp til, handler også om å ivareta fedrenes rolle. Det er helt åpenbart at tilknytning er avgjørende, og vi vet at foreldre kan ta de valgene. Selv var jeg tidlig hjemme, etter bare få måneder, med ett av barna. Jeg har vært sidemann ved fire fødsler, men det har vært ulike behov til ulike tider med de ulike barna. De valgene kan foreldrene faktisk ta selv.

Vi hører at formålet med tredelingen var å fremme likestilling i arbeidslivet. Resultatet er det motsatte. Ulønnet omsorgsarbeid har ført til at en har mistet rett til sykepenger, lavere pensjonsopptjening, avbrudd i yrkesaktivitet – dette vet likestillingsministeren godt – hemmet lønnsvekst og kompetanseutvikling. Dette er utrolig alvorlig, og det fører til det motsatte. Og så hører vi også at Psykologforeningen sier at de trekker sin støtte, høringssvaret står de ikke lenger inne for, fordi manglende fleksibilitet og valgfrihet kan gå ut over barna.

Igjen: Vil likestillingsministeren fortsatt holde på den rigide ordningen?

Statsråd Anette Trettebergstuen [11:16:24]: Jeg har aldri sagt at målet med tredelt permisjon var mer likestilling. Målet med tredelt permisjon er at fedre skal få rett til å ta ut permisjon og rett til å være hjemme med barnet sitt den første delen av livet. Det er først og fremst viktig for barnet, og så oppnår man noen andre gode familiepolitiske og likestillingspolitiske mål, men det er faktisk underordnet. Jeg vil fortsette å kjempe for fedres rett til å ta ut permisjon. Man kan ikke vise til noen undersøkelse som sier at det er fedrekvoten som gjør at mødre tar ut ulønnet permisjon – det gjør de først og fremst fordi det lønner seg økonomisk, og fordi flere kan gjøre det. Så er det selvfølgelig noen som venter på barnehageplass. Men dette har forskerne sagt tydelig i lang tid nå.

Dagens permisjonsordning er ikke rigid, man har muligheten til å ta ut hele mammakvoten, hele fellesdelen, hvis man vil. Fedrene har rett på 15 uker, og permisjonen kan også tas ut som enten timer, dager eller uker i en periode fram til barnet er tre år. Dette er en av verdens mest fleksible og beste ordninger, og den går ikke ut over barnet.

Dag-Inge Ulstein (KrF) [11:17:45]: Når jeg hører svaret, hadde jeg håpet på en noe mer nyansert og sammensatt forklaringsmodell knyttet til dette. Igjen når det gjelder at den rigide ordningen ikke skal ha noe å si: Det er ganske mange tydelige stemmer, men her velger en å løfte fram ett av svarene. Vi har utrolig mange familier som er veldig tydelige på at dette er viktig. Noen av de viktigste svarene som ble gitt i Nav-undersøkelsen som årsak til at en tok ulønnet permisjon, var at en trengte å være hjemme, at en ønsket å være hjemme med barna, og ikke minst det som var knyttet til behov for amming lenger enn det den rigide ordningen – som er det de har svart på – ga dem mulighet til.

Derfor er ikke virkeligheten som likestillingsministeren her løfter fram, i samsvar med det som det brede lag av familier i Norge faktisk opplever, og som får konsekvenser for de valgene de tar. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti en tydeligere fleksibilitet og valgfrihet.

Jeg må spørre igjen: Vil likestillingsministeren fremdeles holde på den rigide ordningen?

Statsråd Anette Trettebergstuen [11:18:51]: Jeg kjøper ikke premisset om at denne ordningen er rigid. Vi har en velferdsordning som gjør at mødre og fedre kan få lov til å være hjemme med barnet sitt i et helt år. Det er ingen andre land som har en så god ordning. I de fleste andre land går både mor og far ut i arbeid – eller far kommer vel aldri inn i permisjon, men mødre går ut igjen i jobb etter uker eller et par måneder etter at barnet er født. Jeg kjøper heller ikke det at fordi man har en fedrekvote på 15 uker, ødelegger det for ammingen. Dette er med respekt å melde bare tull.

Ordningen er ikke rigid – Kristelig Folkeparti burde lytte til flere familier enn bare dem som ønsker at mor skal kunne ta ut hele permisjonen. Kristelig Folkeparti bør lytte mer til landets fedre, alle dem som møter motstand hos arbeidsgiveren når de skal ta ut permisjon. Det vet vi veldig mye om. All empiri viser at når man kutter i fedrekvoten, tar fedre ut mindre permisjon. Jeg er på lag med norske fedre og skal slåss for deres rett til å få lov til å være omsorgspersoner når barna er små. Det er bra for alle.