Stortinget - Møte onsdag den 30. mars 2022

Dato: 30.03.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:32:30]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det vert nokre endringar i den oppsette spørsmålslista, og presidenten viser i den samanhengen til den elektroniske spørsmålslista.

Endringane var desse:

Spørsmål 2, frå representanten Terje Hansen til fiskeri- og havministeren, er overført til klima- og miljøministeren som rette vedkomande. Spørsmålet må utsetjast til neste spørjetime, då klima- og miljøministeren er bortreist.

Spørsmåla 3 og 4, frå høvesvis representantane Hårek Elvenes og Ingrid Fiskaa til forsvarsministeren, må utsetjast til neste spørjetime, då statsråden er bortreist.

Spørsmåla 5 og 6, frå høvesvis representantane Seher Aydar og Bård Hoksrud til klima- og miljøministeren, må utsetjast til neste spørjetime, då statsråden er bortreist.

Spørsmål 10, frå representanten André N. Skjelstad til arbeids- og inkluderingsministeren, er overført til barne- og familieministeren som rette vedkomande.

Spørsmål 1

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: «De pågående økonomiske sanksjonene mot russiske oligarker har aktualisert behovet for et eierskapsregister i Norge, som gir en oversikt over hvem som eier hvilke selskaper. I dag kan oligarker på sanksjonslista være reell eier av selskaper i Norge, av luksuseiendommer og infrastruktur, uten at vi vet om det.

Når kommer eierskapsregisteret på plass, og vil regjeringen senke terskelen for registrering av reelle rettighetshavere og gjøre andre endringer i tråd med føringene fra Innst. 143 L (2018–2019)?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg vil takke for spørsmålet. Spørsmålet representanten stiller, refererer til to ulike saker, som begge følges opp i ulike prosesser i regjeringen. Når det gjelder registeret over reelle rettighetshavere, er det underlagt mitt ansvarsområde. Jeg antar at det er det representanten har ment med eierskapsregisteret.

Det er viktig å presisere at registeret over reelle rettighetshavere ikke er å regne som et eierskapsregister, selv om det riktignok inneholder en god del opplysninger om eierskap. Registeret over reelle rettighetshavere er under utvikling i Brønnøysundregistrene. Per nå planlegges det for oppstart av registeret tidlig i 2023. Forutsetningene og føringene for registeret ligger fast, og det er ikke planer om å gjøre endringer i prosjektet nå som vil kunne forsinke utviklingen. Jeg vil imidlertid følge med på at reglene for registeret fortsetter å være i tråd med etablert internasjonal praksis.

Det er næringsministeren som primært har håndtert de spørsmålene som gjelder aksjeeieropplysninger, uavhengig av terskelverdier. I det skriftlige svaret fra næringsministeren til representanten Kaski tidligere i vinter viste han bl.a. til at alle har rett til innsyn i opplysninger om direkte eierskap i aksjeselskaper i dag. Det er samtidig bred enighet om at det i praksis kan være tungvint å få tilgang til opplysningene siden man må henvende seg til det enkelte selskapet. De kildene som ligger offentlig tilgjengelig, oppdateres kun årlig.

Det er igangsatt et arbeid med å vurdere en løsning for helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av aksjeeierinformasjon. Næringsministeren pekte i svaret på at en slik løsning må bygge på et solid rettslig fundament som støtter opp under de politiske målsettingene om åpenhet om eierskap, samtidig som også andre viktige samfunnshensyn ivaretas: verdiskaping, reduksjon av næringslivets rapporteringskostnader, stabile finansmarkeder og kontroll med persondata.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret.

Det er ingen tvil om at dette er en sak som har vært diskutert over lang tid i Stortinget, siden 2015, da Stortinget fattet det første vedtaket om å få et sånt register på plass, og det er i aller høyeste grad aktualisert som en følge av Russlands krig mot Ukraina og de pågående økonomiske sanksjonene. Derfor må jeg si det er urovekkende å høre at registeret er så til de grader forsinket. Den seneste informasjonen vi fikk, var at det skulle være på plass 30. april – riktignok med begrenset funksjonalitet.

Da er mine videre spørsmål: Hva er bakgrunnen for denne forsinkelsen? Innebærer det at regjeringen nå vil sørge for at når registeret først kommer i drift, har det full funksjonalitet? Og vurderer man å endre forskriften som den forrige regjeringen laget for dette registeret, som i begrenset grad fulgte opp Stortingets vedtak?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Som jeg sa i svaret mitt, planlegger vi oppstart av registeret tidlig i 2023, og de vurderingene som gjøres, er at hvis en nå skal legge mange nye føringer eller endringer i prosjektet, vil det kunne gjøre at det blir en senere oppstart. Derfor mener jeg og regjeringen at det er klokt nå å la arbeidet gå sin gang, for å få på plass registeret så fort som mulig, og at det etter planen vil skje tidlig i 2023.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det skjønner jeg.

Finansministeren sier at hvis man gjør endringer nå, vil det kunne forsinke registeret ytterligere, men man skulle tro at dette knytter seg til de praktiske og mer tekniske løsningene ved en sånn type register.

Noe av det Stortingets finanskomité var samlet om, var et ønske om bl.a. å ha en lavere terskelverdi enn 25 pst. eierskap for å registreres. På børsen opererer man med en 5 pst. grense for å registreres. Det var også tydelig fra Stortingets side at Norge skal være et foregangsland her, og vi ser at andre land opererer med lavere grenser.

Dette er viktig fordi man kan være den reelle eieren av et selskap selv om man har en lavere eierandel enn 25 pst. Man kan i verste fall ha russiske oligarker på sanksjonslisten som eier selskaper, men med lavere andel, som ikke blir registrert.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Fysiske personer som gjennom andre juridiske enheter har en tilstrekkelig innflytelse, skal også registreres, og en terskelverdi på 25 pst. er veletablert. Vi jobber også med flere andre ting, som representanten Kaski også har medæren for, f.eks. å ha mer oversikt ved oppkjøp, som den screeningmekanismen SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet satte av penger til i statsbudsjettet i fjor høst. Man ser også på eiendomsregister på grunneiendommer, som kommunal- og distriktsministeren har ansvar for, og eierskap bak fast eiendom. Så man prøver her å gå inn på flere måter. Vi har også i regjeringserklæringen vært opptatt av å se på om det kan være endringer i lovverket som kan sikre enda tryggere nasjonalt eierskap rundt fast eiendom.

Spørsmål 2

Frå representanten Terje Hansen til fiskeri- og havministeren:

«På 1950-tallet satte russiske forskere ut stillehavslaks på Kola. Arten spredte seg så til Norge og Øst-Finnmark, hvor man i 2007 fanget de første individene. Siden har volumet fisk økt dramatisk, med fangst fra Grense Jakobselv og til Akerselva. Ifølge bladet Ságat fisket norske sjølaksefiskere i 2021 ca. 70 tonn stillehavslaks. Aftenposten anslår volumet oppgått stillehavslaks i norske elver til å være 100 000 individer, eller 150 tonn.

Hvilken strategi og hvilke tiltak har regjeringen for den nye arten som nå invaderer norske farvann?»

Spørsmål 3

Frå representanten Hårek Elvenes til forsvarsministeren:

«I dag utdannes det om lag 200 offiserer årlig i Forsvaret. Ifølge analyser fra FFI kreves det omtrent en dobling av antall offiserer som utdannes, skal størrelsen på offiserskorpset opprettholdes fram mot 2040. For å dekke den planlagte personellveksten i langtidsplanen kreves en ytterligere økning.

Hvordan vil statsråden følge opp at krigsskolene har tilstrekkelig kapasitet til å utdanne det nødvendige antall offiserer?»

Spørsmål 4

Frå representanten Ingrid Fiskaa til forsvarsministeren:

«Forsvarsministeren opplyste i spørjetimen 1. desember at han hadde tatt initiativ til ein ekstern gjennomgang av både økonomi og andre utfordringar som står att på Evenes, knytt til etableringa av Evenes som ny base for P-8 maritime overvakingsfly. Statsråden sa også at han tok sikte på at gjennomgangen skulle vera ferdig i februar. No er me i slutten av mars.

Kan statsråden fortelja kor langt arbeidet med dette har kome, kva som er avklart, og kva som eventuelt står att å avklara i saka?»

Spørsmål 5

Frå representanten Seher Aydar til klima- og miljøministeren:

«Forsvarsbygg averterer på finn.no Mågerø leir, en stor strandsoneeiendom på Tjøme i Færder kommune, til salgs. Teksten som reklamerer med 91 mål selveiertomt, står i grell kontrast til Hurdalsplattformen, som understreker vernet av strandsonen og allmennhetens interesse i pressområder som spesielt viktig.

Har regjeringen noen plan for hvordan man skal forvalte offentlig eide strandsoneeiendommer opp mot denne målsettingen i regjeringsplattformen, og hvordan faller det å legge Mågerø leir ut for salg på denne måten innenfor den planen?»

Spørsmål 6

Frå representanten Bård Hoksrud til klima- og miljøministeren:

«I et brev til Fuglehundklubbenes Forbund og lokale medlemmer, fra 28. februar i år, skriver Miljødirektoratet at de som søker om utsetting av fasaner og rapphøns for 2022, må innstille seg på at slik tillatelse ikke vil bli gitt.

Hvordan kan statsråden tillate at et av hans underliggende organer viser en slik respektløshet og avslår en søknad før den er fremmet?»

Presidenten: Desse spørsmåla er utsette til neste spørjetime.

Me går då til spørsmål 7.

Spørsmål 7

Sigbjørn Framnes (FrP) []: «I debatten fredag 18. mars 2022 om nedlegging av fylkeskommunen kom det fram følgjande påstand frå representanten Heidi Greni frå Senterpartiet: Det er ikkje motsegn frå fylkeskommunen, men motsegn frå statsforvaltaren som er problemet for lokaldemokratiet. Nå er det ei ny regjering, og alt skulle ordne seg, blei det sagt.

Kan statsråden gjere greie for kva han har gjort sidan regjeringsskiftet for at statsforvaltarane skal fremme færre motsegner?»

Statsråd Bjørn Arild Gram []: I Hurdalsplattformen har regjeringspartiene sagt at vi vil legge til rette for bosetting og verdiskaping i hele landet. Det skal legges til rette for mer boligbygging i områder med liten befolkningstetthet, og kommunene skal få økt handlefrihet når det gjelder hvor i kommunene nye boliger skal kunne bygges.

Det lokale selvstyret er viktig. Statlige og regionale myndigheter skal derfor vektlegge lokaldemokratiet når det vurderes om det skal fremmes innsigelse. Statlige innsigelser må bli færre og samordnes bedre, og statsforvalterne må være forutsigbare gjennom planprosessene. Dette er signaler jeg formidler i min dialog med statsforvalterne, og som departementet vil følge opp i det løpende arbeidet med å forbedre innsigelsespraksis. Dette vil også være en rettesnor når departementet selv behandler uløste innsigelser. Jeg vil i den forbindelse nevne at jeg nå har svært få innsigelsessaker liggende til behandling i departementet. Etter regjeringsskiftet har jeg tatt beslutning i åtte, snart ni, innsigelsessaker. I sju, snart åtte, av disse har kommunen fått helt eller delvis medhold.

Regjeringen vil ha en arealpolitikk som bidrar til utvikling over hele landet. Det betyr at den nasjonale politikken må tilpasses lokale og regionale forhold. Jeg vil særlige peke på to områder: Det ene er strandsonen. De statlige planretningslinjene for strandsonen er nylig revidert, og det synes som at retningslinjene gir et godt utgangspunkt for mer fleksibilitet og lokal tilpasning. I områder med stort utbyggingspress skal byggeforbudet fortsatt håndheves strengt. I områder med mindre utbyggingspress vil imidlertid retningslinjene gi kommunene økt handlefrihet og i større grad legge til rette for næringsutvikling og bosetting. For å kunne utnytte det lokale handlingsrommet som de nye planretningslinjene gir, må kommunene oppdatere sine arealplaner. Da vil også behovet for dispensasjoner bli mindre.

I og med at de statlige planretningslinjene for strandsonen nylig er revidert, har jeg lagt mest vekt på de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Det opptar mange rundt omkring i landet. Regjeringen har satt i gang en evaluering av disse retningslinjene, i tråd med Hurdalsplattformen. Plattformen sier at retningslinjene må praktiseres – og eventuelt endres – slik at det legges til rette for vekst og utvikling i områder med svak eller negativ befolkningsutvikling. Utredningsarbeidet vil gi et faglig grunnlag for det videre arbeidet med å evaluere og eventuelt revidere planretningslinjene.

Sigbjørn Framnes (FrP) []: Takk for svaret. Framstegspartiet ønskjer å styrkje lokaldemokratiet og redusere den statlege detaljstyringa. Me har tillit til at kommunane varetek heilskapen og omsynet til nasjonale og regionale interesser i planlegginga si.

I perioden Framstegspartiet sat i regjering, fekk kommunane heilt eller delvis medhald i motsegnene til kommunale arealplanar i over 80 pst. av tilfella, mot 40 pst. under dei raud-grøne. No ser me at i dei 30 motsegn-sakene som vart avgjorde av KMD i 2021, fekk kommunane medhald i 13 av sakene, og i 9 av sakene fekk dei ei mellomløysing. No høyrer eg på svaret at det er ein god «track record» frå denne regjeringa. Kan ministeren garantere at dette er retninga som regjeringa vil føre vidare?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Som jeg sa: Av snart ni behandlede søknader vil kommunen og lokaldemokratiet få medhold, helt eller delvis, i åtte av dem. Så den statistikken står seg bra i den sammenlikningen som representanten la opp til.

Det er selvfølgelig sakenes reelle innhold som vil avgjøre hvordan de til slutt skal behandles. De må opplagt vurderes hver for seg. Jeg har også, i likhet med representanten, god tro på at lokaldemokratiet tar dette ansvaret alvorlig. Man har et ansvar, ikke bare for de lokale interessene, men også for viktige regionale og nasjonale interesser. Å avveie disse interessene er et stort ansvar for kommunen å ha. Det er vanskelige avveininger. Jeg tror, som jeg var inne på i svaret mitt, at det beste grunnlaget kommunene kan ha for å få gjort de avveiningene bra og unngå unødvendig mange innsigelser, er å ha et oppdatert planverk. Det gir det beste grunnlaget for å håndtere alle enkeltsakene.

Sigbjørn Framnes (FrP) []: Ministeren var innom dette med strandsona, og differensiert strandsone er ei forbetring, men det er framleis ikkje godt nok for mange kommunar. Byggegrensa til sjøen er viktig for utviklinga i mange kystkommunar. Sjølv bur eg på øya Stord og veit at dette faktisk er utfordrande. Kan ministeren bekrefte at lokalt sjølvstyre er viktig også i strandsona, og har ministeren tenkt på forbetringar for lokaldemokratiet, slik at motsegnene frå statsforvaltaren blir reduserte til eit minimum også på det området?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Som jeg sa, er de statlige planretningslinjene for strandsonen nokså nylig revidert, og man har videreført en differensiert forvaltning knyttet til det i bestemmelsene. Det mener jeg er veldig rett. Det er pressområder – ikke minst rundt Oslofjorden, f.eks., og andre plasser – der det må være sterke begrensninger, mens det er andre plasser i landet der man bør være mer romslig. Den revideringen som skjedde her tidligere, forsterket etter mitt syn mulighetene for næringstiltak og andre tiltak i de områdene hvor pressproblemene er minst.

Her gjelder også det poenget som vi var innom i stad, at den beste måten å håndtere dette på for kommunen er å sikre at man har et oppdatert planverk, også når det skal tas stilling til arealspørsmål i strandsonen, sånn at man ikke styrer etter dispensasjoner. Det tror jeg ville være uheldig.

Spørsmål 8

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Fylkeskommunane har ansvaret for store delar av vegnettet og ferjedrifta her i landet. Dei gamle riksvegane og riksvegferjene vart tvinga over til fylkeskommunane førre gongen det var raud-grøn regjering, i 2010, av Senterparti-statsråden. Vegetterslepet er på mange titals milliardar kroner.

Vil regjeringa gjere noko med dette enorme vegetterslepet på fylkesvegane?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Ulike regjeringer har vært opptatt av vedlikeholdsetterslepet på veiene generelt, og spesielt på fylkesveiene. I Nasjonal transportplan 2014–2023 la regjeringen Stoltenberg fram et forslag om å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene slik at de kunne fornye og ruste opp fylkesveinettet med en ramme på 10 mrd. kr for planperioden. Bakgrunnen for tiltaket var kartlegging gjennomført i 2010 og 2012, som viste at kostnadsanslaget den gangen ville være i størrelsesorden 45–75 mrd. kr for å fjerne forfallet på fylkesveiene.

I budsjettet for 2014 foreslo daværende Stoltenberg-regjering å bevilge 500 mill. kr til fornying og opprustning av fylkesveier. Solberg-regjeringen økte summen, og det har fram til i dag blitt fordelt midler over rammetilskuddet til fylkeskommunene til opprustning og fornying av fylkesveinettet basert på den ovennevnte kartleggingen. Senere er det også lagt inn midler til opprustning av tunneler i fylkesveinettet.

Dette har ikke vært tilstrekkelig for å fjerne etterslepet på fylkesveier, og i Nasjonal transportplan 2022–2033 la Solberg-regjeringen opp til økt satsing på fylkesveier i planperioden både ved å opprette en øremerket tilskuddsordning til fylkesveier og ved å styrke midler over rammetilskuddet til å gjennomføre tiltak etter tunnelforskriften på fylkesveier.

Vår regjering ønsker å få gjort noe med vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier. Av Hurdalsplattformen går det klart fram at regjeringen vil «utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene».

Det er etter min vurdering viktig å starte det arbeidet med å gjøre en ny kartlegging av tilstanden på fylkesveinettet, slik det også er lagt opp til i Nasjonal transportplan. Det er over ti år siden den forrige kartleggingen fant sted. Jeg har derfor gitt Statens vegvesen i oppdrag å koordinere en ny kartlegging av tilstanden på fylkesveinettet i hver enkelt fylkeskommune, og da i samarbeid med disse. Departementet har også bedt Statens vegvesen om å gå i dialog med fylkeskommunene for å finne fram til hensiktsmessige prinsipper og metoder for å gjennomføre kartleggingen.

Så mitt svar til representanten Sve er: Ja, regjeringen vil gjøre noe med vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier, og vi er i gang med arbeidet. Med de signaler den forrige regjeringen også ga i Nasjonal transportplan, burde det ligge godt til rette for en felles dugnad i så måte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg har sete i fylkespolitikken i snart 20 år og følgt med på korleis utviklinga i økonomien er i fylkeskommunane, og dei krava som kom i 2010, der dei gamle riksvegane og riksvegferjene vart flytta frå staten til fylkeskommunane. Berre i Møre og Romsdal er det mellom 8 og 9 mrd. kr i vegvedlikehaldsetterslep, i tillegg til kostnadene til ferjedrifta, med ferjekaier osv. Det var ein stor debatt om ein skulle flytte ansvaret for dei gamle riksvegane frå stat til fylkeskommune, og det har vore ein debatt om dei burde gå tilbake til staten.

Vil fylkeskommunane etter statsråden sitt syn i det heile vere i stand til, uansett kva slags ordning ein kjem fram til, å ta ansvaret for å kunne ta igjen etterslepet? Eller vil statsråden ta tilbake ansvaret for dei gamle riksvegane?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er viktig for å kunne ha en fornuftig debatt om akkurat dette spørsmålet å legge til grunn, punkt 1, at fylkeskommunene selv ønsket å få overført disse veiene, og, punkt 2, den siste regjeringen før oss overførte også sams vegadministrasjon til fylkene. Det har altså vært et bredt tverrpolitisk ønske om å styrke fylkenes ansvar for veier i Norge.

Det er også, som jeg har redegjort for i mitt svar, heldigvis bred politisk enighet om at vi skal hjelpe fylkeskommunene med det vedlikeholdsetterslepet. Men det er også vedlikeholdsetterslep på riksveier, så her vil det alltid være en balanse mellom prioriteringene. På tross av at fylkeskommunene selvfølgelig er bekymret for vedlikeholdsetterslepet, har jeg ikke hørt noen av disse ta til orde for at vi skal ta tilbake ansvaret for veiene.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg trur det er litt ulike oppfatningar av akkurat det som går på om ein skal ta tilbake ansvaret eller ikkje, og kva for politisk ønske det er i fylkeskommunane. Eg har nok registrert at ganske mange raud-grøne politikarar i fylkeskommunane har innsett at ein ikkje er i stand til å ta det ansvaret som ligg der med vedlikehaldsetterslep, på 8–9 mrd. kr berre i mitt fylke.

No høyrde eg i media at statsministeren signaliserte at det kan verte brukt mindre pengar på større vegprosjekt og på samferdsel generelt på grunn av krisa i Ukraina. Vil regjeringa fylle opp og putte på tilstrekkeleg med pengar til fylkeskommunane for å kunne ta tilbake etterslepet på vedlikehaldet uansett kva slags økonomisk situasjon ein er i no? Det er heilt nødvendig, og dei fleste ulykkene skjer faktisk på fylkesveg og dårleg vegbane, som er grunnen til mange ulykker. Vil ein fylle opp med pengar og sjå til at ein ikkje vert ramma av den økonomiske usikkerheita?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi har nå varslet at vi vil gjøre en ny kartlegging. Det sa jeg i mitt første innlegg, og det er det første utgangspunktet for å kunne gjøre en målrettet innsats. Så vil jeg selvfølgelig også understreke at når fylkesvei er fylkesvei, er det fylkeskommunenes ansvar å prioritere innenfor sine rammer. Det er viktig å legge til at denne regjeringen styrket fylkeskommunenes økonomi med 900 mill. kr i inneværende års budsjett.

Spørsmål 9

Mímir Kristjánsson (R) []: «Da hun var olje- og energiminister, sa statsråden at «markedet har en viktig funksjon og må få virke uten innblanding».

Er dette også statsrådens syn på det norske arbeidsmarkedet, eller kan det trenges litt innblanding her?»

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg vil takke representanten Kristjánsson for spørsmålet, som han nok vet veldig godt hvordan jeg kommer til å besvare. Arbeidsmarkedet er det viktigste markedet vi har. Her møter bedrifter som etterspør arbeidskraft, personer som søker jobber, og de store bevegelsene vi har sett de siste årene, viser hvordan arbeidsmarkedet speiler utviklingen i norsk økonomi.

I en tid med omfattende omstillinger er det særlig avgjørende at arbeidstakere og arbeidsgivere finner hverandre for å unngå store og varige kostnader i form av økt arbeidsledighet.

Arbeidsmarkedet er fundamentalt forskjellig fra andre markeder av mange grunner – først og fremst fordi det handler om mennesker. Vi setter derfor en rekke viktige rammer for dette markedet. Reguleringer av arbeidsmiljø og arbeidsforhold skal beskytte arbeidstakere og sikre ryddige og ordnede arbeidsvilkår. Ordninger for inntektssikring skal gi trygghet for inntekt ved sykdom eller hvis man mister arbeid.

Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til at de som ikke har en jobb, skal få bedre muligheter til å komme i arbeid, f.eks. gjennom lønnstilskudd eller opplæring. Samtidig skal inntektspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet med partene i arbeidslivet bidra til en velfungerende lønnsdannelse.

Høy organisasjonsgrad og sterke fagorganisasjoner med bred dekning av tariffavtaler er sentralt for å sikre høy sysselsetting i gode og produktive jobber. Alt dette og mer til utgjør den norske modellen. Den har gitt oss høy produktivitet og konkurransefortrinn. Den har gitt oss høy sysselsetting, små forskjeller og høy tillit i samfunnet. Og ikke minst har den gitt oss stor evne til å omstille oss når landskapet endrer seg.

Regjeringen vil styrke det gode grunnlaget vi har. Alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Vi vil jobbe tett med partene for å sikre et seriøst og organisert arbeidsliv. Vi vil sikre faste, hele stillinger med norske lønns og arbeidsvilkår. Vi vil ha et sterkt sikkerhetsnett med velferdstjenester for dem som trenger det. Dette er bare noen av målene vi har satt oss for å skape et enda bedre Norge, og vi er allerede godt i gang med arbeidet.

Mímir Kristjánsson (R) []: Takk til statsråden for svaret. Jeg er veldig glad for å høre at regjeringen har større ambisjoner om å blande seg inn i arbeidsmarkedet enn de har hatt i kraftmarkedet. Det tror jeg er fornuftig.

Jeg vil likevel bore litt dypere i et aspekt ved dette, for akkurat som Arbeiderpartiet har vært en pådriver for å knytte Norge til det europeiske kraftmarkedet, har Arbeiderpartiet også vært en garantist, etter østutvidelsen, for den frie flyten av arbeidskraft innenfor EØS-området. Uansett hvilke tiltak skiftende regjeringer og fagbevegelsen har gjort for å prøve å ordne opp i det norske arbeidslivet, har realiteten vært at etter at den frie flyten av arbeidskraft kom på plass, har det norske arbeidslivet gjennomgått et hamskifte og blitt vesentlig mindre trygt for arbeidsfolk enn det var tidligere.

Da er jo spørsmålet om regjeringen og statsråden har ambisjoner om å gjøre noe med denne frie flyten av arbeidskraft, eller om den er en grunnstein som skal bli bestående nærmest uansett hva som skjer.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: EØS-avtalen ligger fast i denne regjeringens arbeid. Jeg vil mene at regjeringen gjør masse for å sikre oss mot sosial dumping og sørge for et organisert arbeidsliv. Senest i går diskuterte vi i denne sal gjeninnføring av kollektivt søksmål, og vi har sendt forslag til innstramninger i innleiereglene, herunder bl.a. forbud mot innleie i byggebransjen i Oslo-området, med høringsfrist 19. april.

Målet er et tryggere arbeidsliv og å sørge for at arbeidsfolk får mer makt over hverdagen sin. Det er bedre for alle, for det gir oss et samfunn som er mer produktivt, mer konkurransedyktig og der det blir investert mer i de ansattes kompetanse.

Mímir Kristjánsson (R) []: Nok en gang takk for et godt svar fra statsråden. Jeg vil berømme regjeringen for mange gode tiltak mot sosial dumping. Etter et hvileskjær på åtte år i det arbeidet har vi fått en regjering som i alle fall tar mål av seg å gjøre noe med de problemene. Samtidig er jo spørsmålet om det ikke ligger noen grunnleggende utfordringer her som stikker dypere enn spørsmålet om kollektiv søksmålsrett, innleieregler og den slags, nemlig at vi er tilknyttet et europeisk arbeidsmarked med fri flyt der vi har veldig mangelfull kontroll på hvor mange arbeidstakere som til enhver tid kommer hit, og hva de driver med.

Spørsmålet er om regjeringen da anser EØS-avtalens regler på dette området som en forutsetning for eller nærmest en hellig del av sitt arbeid, eller om man er interessert i å prøve å gjøre noe for å regulere også den frie flyten, sånn at man ikke kjemper i oppoverbakke hele veien i kampen mot sosial dumping.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er vel neppe en overraskelse at det er uenighet mellom representanten Kristjánsson og undertegnede når det gjelder bl.a. Norges tilknytning gjennom EØS-avtalen. Men når det gjelder engasjementet jeg har for å bruke kraftig lut for å snu en uønsket utvikling med tanke på ulovlig innleie og sosial dumping, tror jeg vi deler mye av ambisjonene.

Derfor håper jeg egentlig på å samarbeide sånn at vi kan få en fundamental endring i styrkeforholdet på mange arbeidsplasser, bl.a. ved å få ned omfanget av innleie, gi innleide flere rettigheter og sikre seriøse bemanningsbedrifter – samtidig som vi gjør det vi kan for å bekjempe sosial dumping. Det tror jeg er en fruktbar vei. Det er ikke svart-hvitt. Vi kan gjøre mange ting for å begrense de dårlige virkningene.

Spørsmål 10

Frå representanten André N. Skjelstad til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Vil regjeringen sørge for at gravide ukrainere som omfattes av kollektiv beskyttelse, kan motta engangsstønad ved fødsel før de har fått vedtak om oppholdstillatelse?»

Presidenten: Dette spørsmålet er overført til barne- og familieministeren som rette vedkomande, men spørsmålet fell bort då spørjaren ikkje er til stades i salen.

Spørsmål 11

Frå representanten Marie Sneve Martinussen til kultur- og likestillingsministeren:

«Kunst er viktig for å tolke og forstå samfunnet og tiden vi lever i. Blant de mange ofrene for den pågående krigen i Ukraina finner vi viktige formidlere av kunst og kultur på begge sider som har måttet legge ned virksomheten sin, som følge av sensur eller fordi de har måttet flykte. Vi blir alle klokere dersom vi legger til rette for kunstutøvelse i krisetid, og vi i Norge har verktøyene og midlene til å få det til. Hvordan vil statsråden bidra til at kunstnere på flukt får fortsette å utøve sitt virke?»

Presidenten: Dette spørsmålet fell òg bort då representanten ikkje er til stades i salen.

Presidenten vil minna representantane om å følgja med i programmet og vera til stades når dei skal stilla spørsmål.

Spørsmål 12

May Helen Hetland Ervik (FrP) []: «Næringslivet opplever en svært kritisk situasjon. Bygg- og anleggsbransjen, transportnæringen og fiskerne lider på grunn av høye drivstoffkostnader, verftsindustrien må betale høyere stålpriser, og bønder får uforutsigbare rammevilkår. Hele næringslivet lider under den situasjon vi akkurat nå er i. Norsk næringsliv står i en dyp krise.

Vil regjeringen iverksette konkrete og umiddelbare tiltak og ordninger, slik at næringslivet skal kunne opprettholde driften og holde hjulene i samfunnet i gang?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Først vil jeg takke representanten for spørsmålet. Jeg opplever også at representanten har et genuint og sterkt engasjement for norsk næringsliv, og det gjør meg selvfølgelig glad.

Vi er inne i en krevende tid med betydelige prisstigninger i mange markeder, og det er mange årsaker til dette, som vi vet. Det skyldes bl.a. kapasitetsutfordringer i globale verdikjeder og ikke minst de helt ekstraordinære forholdene vi nå ser innenfor strøm- og energimarkedene. Krigen i Ukraina har også forsterket disse utfordringene. Dette er krevende for norsk næringsliv, som står i det hver eneste dag, og det er også en utfordring for næringslivet i Europa og næringslivet globalt.

Regjeringen er opptatt av å gjøre hverdagen enklere, både for vanlige folk og for vanlige bedrifter. Det er derfor vi er i gang med et storstilt forenklingsarbeid som skal spare bedriftene våre for 11 mrd. kr fram til 2025. I statsbudsjettet har vi valgt å skjerme bilistene og transportbedriftene for økning av CO2-avgift. Vi stilte også klart og tydelig opp for næringslivet gjennom koronapandemien: 20 mrd. kr i tiltak bare i vinter, som bidro til at vi kom ut av de kriseukene med veldig lav arbeidsledighet og høyt press i norsk økonomi. Det viser at politikken vår fungerer.

Vi er i nær dialog med bedriftene. Vi er i nær dialog med partene i arbeidslivet. Vi reiser på kryss og tvers og snakker med både tillitsvalgte og bedriftsledere og bedriftseiere over hele vårt vakre land. Og la det ikke være noen tvil: Vi skal, som regjering, bidra til alt det vi kan, for å holde aktivitetsnivået i norsk økonomi oppe og sikre arbeidsplassene. Vi er opptatt av å holde hjulene i gang, at produksjonen holdes i gang, og at produktene kommer ut på markedet.

Vår jobb er samtidig hele tiden å vurdere grensene mellom bedriftenes ansvar og statens ansvar. Det handler om hvordan vi skal bruke fellesskapets midler på en best mulig måte. Bedrifter er vant til at priser går opp og ned. Det gjelder for en rekke råvaremarkeder: strøm, drivstoff, valuta. Bedriftene er også vant til å tilpasse seg slike utfordringer. Vi har et næringsliv som har vist god omstillingsevne, som ser muligheter for vekst og nye, lønnsomme arbeidsplasser i det grønne skiftet.

Situasjonen er utfordrende. Vi utelukker ikke at det kan komme nye tiltak, men jeg er samtidig opptatt av at vi ikke må svartmale. Når representanten bruker begrepet «krise», mener jeg at det ikke er dekkende for situasjonen. Det går godt i store deler av norsk økonomi. Aktiviteten har økt, det er lite ledig kapasitet i norsk økonomi, det er mangel på arbeidskraft, og mange bedrifter er nå bekymret for økt rente. Det vil spesielt gå ut over eksportbedriftene. Det er forventninger om at det kan skje.

Derfor er det nødvendig at vi i denne situasjonen tenker langsiktig, at vi legger vekt på en forsvarlig statlig pengebruk som også sikrer den langsiktige verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet. Det er også, som vi har vært inne på tidligere, viktig at vi nå får opp tempoet i ny kraftutbygging, for det vil bidra til å dempe prisveksten og holde prisene nede.

May Helen Hetland Ervik (FrP) []: Takk for svaret. Jeg hører hva som blir sagt av ministeren. Han nevnte noe om krise, men det som også er utfordrende for næringslivet, er at de står med store prosjekter som de kanskje må nedskalere. Det er fare for permitteringer fordi de inngåtte kontraktene bare blir dyrere og dyrere.

Tilbakemeldinger jeg får fra aktører i anleggsbransjen i min region, er at det må skje noe fort, for det haster. En aktør kunne fortelle meg at de allerede hadde utgifter på 1,5 mill. kr per måned. Da begynner vi å snakke om krise. Mange bedrifter har i tillegg svekket økonomi etter at pandemien slo til, og nå står de i en ny kritisk situasjon.

Hva vil ministeren helt konkret gjøre for bygg- og anleggsbransjen og industrien, som nå vurderer å redusere driften på prosjekter det allerede er inngått avtale om, fordi de går med tap?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Derfor er det så viktig at vi fører en aktiv næringspolitikk som bidrar til konkurransekraft og omstilling. Vi har store mål om både økt eksport og økte investeringer på fastlandet, at det skal skapes flere attraktive, lønnsomme arbeidsplasser, og ikke minst at vi skal gjøre det på en måte som kutter klimagassutslipp. Så her er det en lang rekke tiltak vi må stille opp med. Spørsmålet i denne saken er om det nå skal innføres en ekstraordinær strømstøtte utover de tiltakene som allerede har vært.

Gjennom vinteren fikk bedriftene f.eks. indirekte støtte til å betale strømregningen dersom de hadde et omsetningsbortfall, gjennom at en kunne få 80 pst. kompensasjon. Vi har også satt ned elavgiften. Cirka 1 mrd. kr av den avgiftsreduksjonen kommer bedriftene til gode. Vi utelukker heller ikke flere tiltak for å avbøte situasjonen.

Vi må nå se på hva som skjer de neste ukene og månedene. Vi hadde en forhåpning om at kraftprisene skulle gå ned. Hvis de går ned, vil det bli lettere. Hvis de er vedvarende høye, må vi ta stilling til hva vi gjør da.

May Helen Hetland Ervik (FrP) []: Det haster å komme med tiltak. Næringslivet må holde hjulene i gang – det er jeg veldig opptatt av. Konkurser i transportnæringen og bygg- og anleggsbransjen, med påfølgende arbeidsledighet, fører til negative følger for samfunnet, for ikke å snakke om for lokalmiljøet rundt. Det er viktig å få på plass en tiltakspakke som kan hindre dette. Folk flest er lei av å vente og se, som regjeringens politikk har vært. Nå forventer folk flest og næringslivet handling.

Hva vil statsråden helt konkret gjøre for familier som nå er svært bekymret for om de kommer til å ha en jobb?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det skal færrest mulig familier måtte bekymre seg for. Det er derfor vi gjennom hele pandemien har stilt kraftfullt opp for næringslivet gjennom en lang rekke krisetiltak. Denne salen har bevilget titalls milliarder kroner i støtte til næringslivet. Det gjør også at det går godt i store deler av næringslivet. Det er lav ledighet, det er relativt høy vekst, og vi risikerer nå økt inflasjon. Da må vi, som ansvarlige politikere, også se på hvordan vi skal bruke verktøyene våre best mulig, og hvor mye offentlig pengebruk vi kan tillate oss.

Vi utelukker ikke at det kan komme nye tiltak. Det vil også være litt avhengig av hvordan kraftprisene utvikler seg i tiden framover, og hvordan det går med norsk økonomi. Men per dags dato kan ikke jeg si når det eventuelt kommer ytterligere tiltak, annet enn å si at bedriftene kan være helt trygge på at regjeringen er mer enn rede til å stille opp dersom situasjonen skulle bli mer prekær og det vil være behov for det.

Spørsmål 13

Marius Arion Nilsen (FrP) []: «Ren, stabil og rimelig kraft la grunnlaget for flere industrieventyr i Norge, hvor Sam Eyde og Kristian Birkelands etablering av Norsk Hydro i 1905 står som et av de beste eksemplene på hva norsk oppfinnsomhet og drivkraft kombinert med utnyttelse av et av våre viktigste konkurransefortrinn, vannkraften, kan skape. Dagens skyhøye strøm- og drivstoffpriser har fjernet disse konkurransefordelene.

Hvordan mener statsråden dette påvirker dagens næringsliv og mulighetene for framtidige industrieventyr i Norge?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: La det være helt klart: Ren og rimelig fornybar energi er et veldig viktig konkurransefortrinn for norsk industri. Det har det vært gjennom mange tiår, og det skal vi sørge for at det blir også de neste tiårene.

Et av de viktigste tiltakene vi nå kan gjøre, er å sørge for å få opp kraftproduksjonen. Det vil bidra til å dempe prisveksten. Når det blir flere grønne elektroner tilgjengelig i det norske kraftnettet, vil prisene gå ned. Dessverre har det blitt bygget ut altfor lite kraft de forrige åtte årene, under den borgerlige regjeringen der også Fremskrittspartiet satt. Nå sørger vi for en kraftansamling. Energikommisjonen jobber på, og vi ser på hvordan vi kan få opp tempoet i ny kraftutbygging og ny linjebygging, slik at vi sørger for at det er tilstrekkelig med grønne elektroner til industribedriftene våre.

Det er viktig å minne om at det vi nå ser, er en situasjon som hele Europa opplever, så norsk industri konkurrerer mot europeiske konkurrenter som også opplever høyere priser. Derfor er vel bildet noe mer nyansert akkurat når det kommer til konkurransesituasjonen.

Jeg tror også det er viktig å minne om at selv om grønn og rimelig energi er et av de aller viktigste konkurransefortrinnene, syns jeg ikke vi skal redusere norsk industri til bare å handle om strøm. De industribedriftene jeg møter – og dem er det ganske mange av, jeg har besøkt 200 bedrifter siden jeg tiltrådte, i alle landets fylker – konkurrerer på mye mer enn kraft. De konkurrerer på teknologi, de konkurrerer på innovasjon, de konkurrerer på miljø, de konkurrerer på langsiktighet, de konkurrerer på nye løsninger verden ikke har sett tidligere, de konkurrerer på design og sterke merkevarer. Det er summen av disse tingene som avgjør konkurransekraften til norsk industri.

Representanten og jeg har vært i flere ordvekslinger allerede når det gjelder strømstøtte til næringslivet. Det var også premisset for foregående spørsmål. Jeg har egentlig ikke så mye å legge til – annet enn å si igjen at det er ekstraordinært høye kraft- og energipriser. Næringslivet er vant til at priser går opp og ned. Det har mange bedrifter også tatt høyde for. Mange bedrifter har sikret seg fastprisavtaler. De betalte en – uforholdsmessig, ville noen kanskje si – høy kraftpris i 2019 og 2020, da spotprisen var veldig lav. Nå får de det igjen gjennom lavere fastpris fordi de har tenkt langsiktig.

Regjeringen har også varslet at vi vil gjøre det enklere å inngå fastprisavtaler. Vi vil ha bedre insentiver for at det skal kunne skje. Så må det være opp til hver enkelt bedrift hvilke kraftavtaler de tegner. Det vil ikke regjeringen ha en mening om, men vi skal i hvert fall legge til rette for at det blir enklere å inngå sånne avtaler. Da har man også en garanti dersom vi skulle møte lignende kraftsituasjoner i framtiden.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg er enig med næringsministeren i at Norge har mer å by på enn kun rimelig kraft, det er det ingen tvil om. Men tilgangen til ren, stabil og rimelig kraft er noe hele vårt land er tuftet på, og det har det vært i 100 år. Det er en av grunnene til at kraftkrevende industri gjør det bra i Norge, og at det satses i Norge.

Nå har man disse prisene som bare går opp. Jeg registrerer at statsråden sier at prisene svinger, men det vil jo fordre at de går ned også. Nå har de vært vedvarende høye i et halvt år og viser ingen tegn til å gå ned. Nå er prisene mange ganger det normale. En langvarig slik situasjon vil forringe konkurransekraften til norsk industri og norsk næringsliv, deriblant også gründerbedrifter, som sliter med å betale disse kostnadene. Deler ikke næringsministeren noen av disse bekymringene for de langsiktige konsekvensene av de historisk høye strøm- og drivstoffprisene?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jo. La det ikke være noen tvil om at dersom denne situasjonen skulle vedvare, vil det ha negative konsekvenser for norsk konkurranseevne. Det er derfor vi har sagt fra dag én at vi er villig til å ta i bruk de verktøyene som er nødvendig. Vi har ikke på prinsipielt grunnlag sagt at det vil være umulig å innføre ytterligere tiltak.

Vi må ikke bare se det kortsiktige bildet – det er for tidlig å se hvordan situasjonen i Europa nå utvikler seg, og hva det har å si for norske kraftpriser i månedene framover. Det kan også være at vi går en bedre tid i møte, hvor kraftprisene kommer til å falle – la oss håpe det for bedriftenes del. Vi må også ha det langsiktige bildet klart for oss. Det beste vi kan gjøre på lengre sikt, er virkelig å få opp tempoet i utbygging av ny fornybar energi. Det gjelder vannkraft – oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg kan vi gjøre uten naturinngrep – det gjelder offshore vind, det gjelder kanskje også noe vind på land, det gjelder sol, og så må vi få opp tempoet i linjebyggingen, slik at fabrikkene får de elektronene de trenger.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg støtter også næringsministeren i at vi trenger å bygge ut mer kraft. Fremskrittspartiet har fremmet mange forslag. Dessverre har ikke regjeringspartiene stemt for dem, f.eks. å se på skånsom utbygging av vannkraft i vernede vassdrag, men vi er også for å se på beskatningen på vannkraft.

Det som er saken, er at det er behov for å bygge ut enorme mengder kraft for å kompensere for den store eksportkapasiteten som er. Regjeringen har enn så lenge ikke vist noen tegn eller vilje til å inngå forhandlinger med EU og England om å begrense og regulere krafteksporten. Disse prisene vil vedvare såframt vi ikke gjør noe med grunnårsaken, ellers må vi bygge ut enorme mengder kraft. Europa har også innført satser som redusert moms o.l., Europa har tatt grep. Da er spørsmålet videre: Har regjeringen planer om å gjøre flere grep som hjelper nå, kontra kraftproduksjon som først vil gjøre seg gjeldende om mange, mange år?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg redegjorde for, er det bl.a. gitt avgiftslettelser til næringslivet på nesten 1 mrd. kr når det gjelder strøm. Finansministeren har også vært veldig tydelig på at det vil bli vurdert ytterligere tiltak dersom behovet skulle være til stede.

Det er nok ikke riktig at hele Europa innfører strømstøtteordninger for næringslivet. Europakommisjonen har nå i den siste tiden åpnet for en mulighet med et nytt statsstøtteregelverk, og da gjelder det deler av den økte kraftprisen som følge av krigen i Ukraina. Det finnes også enkelte muligheter innenfor eksisterende rammeverk, men det store spørsmålet er igjen hvor grensen går mellom det som er bedriftenes ansvar med hensyn til å drive for egen risiko og regning, og det som er skattebetalernes ansvar. Vi må spesielt se det i en situasjon der vi nå opplever økt prispress, fare for inflasjon og negative konsekvenser for eksportbedriftene våre.

Spørsmål 14

Sandra Bruflot (H) []: «Regjeringen har varslet at de vil gjøre endringer slik at rusavhengige møtes med helsehjelp, ikke med straff. I fjor skrev Riksadvokaten i høringsuttalelsen til rusreformutvalget: "Strafferetten kan vanskelig operere med en straffetrussel for noen, men ikke alle, for samme type handling." Med andre ord: Det skal være likhet for loven.

Hvordan har statsråden tenkt å skille mellom hvem som er avhengige nok til å få hjelp og ikke straff, og ser statsråden at dette kan bli vanskelig både etisk, prinsipielt og juridisk?»

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen ønsker å gjennomføre en helhetlig og sammenhengende forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet som gir bedre kvalitet i behandlingen og oppfølgingen av mennesker med rusproblemer. Rusavhengige har rett til et verdig liv og nødvendig helsehjelp, uavhengig av hvilke rusmidler de bruker.

Regjeringen viser i Hurdalsplattformen til at vi vil «utrede og fremme forslag til nødvendige endringer i lovverket som sikrer at bruk og besittelse av mindre brukerdoser for rusavhengige møtes med god helsehjelp og oppfølging istedenfor straffereaksjoner». Regjeringen går imidlertid samtidig imot en generell avkriminalisering av narkotika.

Jeg vil understreke at det er ytterst viktig for meg at den nevnte målsettingen følges opp på en faglig forsvarlig og praktisk gjennomførbar måte. Justis- og beredskapsdepartementet er for tiden godt i gang med å vurdere reformens strafferettslige sider. Det er et krevende arbeid, og det reiser en rekke prinsipielle og praktiske spørsmål, herunder hvordan begrepet «rusavhengig» skal avgrenses. Ved denne vurderingen er det en rekke forskjellige forhold som vil kunne ha betydning.

Jeg nevner at man også i dag skiller mellom rusavhengige og andre brukere i ulike sammenhenger i strafferetten. Det er bl.a. praksis for å bedømme rusavhengige annerledes eller mildere ved straffutmålingen. Rusavhengighet er også et kriterium for å benytte brukerromsordningen og bli idømt narkotikaprogram med domstolskontroll.

Uansett hvilke løsninger som velges, må lovendringene sikre at rusavhengige får den hjelp og oppfølging de trenger. Det er derfor viktig å styrke det eksisterende behandlingstilbudet på rusfeltet.

Sandra Bruflot (H) []: Jeg er enig med justisministeren i at det er noen skillelinjer i dag også, men i de tilfellene der man skiller mellom hvem som er f.eks. rusavhengig og dermed ikke får den samme effekten av straff, skjer jo det i domstolene. Er justisministeren enig i at det kan bli krevende med et system der man egentlig flytter domstolene inn på f.eks. legekontoret, fordi det er de som skal avgjøre om man er syk nok til å få hjelp i stedet for å få straff? Det er juridisk veldig vanskelig, og jeg forstår at det er vanskelig også for Justisdepartementet, og at det skal utredes. Men har justisministeren selv noen tanke om hvorvidt det i det hele tatt er mulig å gjennomføre noe slikt?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg tror det er uklokt av meg å forskuttere de vurderingene som nå gjøres i departementet. Vi er nå, som jeg sa, i gang med å vurdere de strafferettslige sidene av reformen, og det er veldig sentralt at vi der finner gode løsninger, som står seg både prinsipielt, etisk og menneskelig. Dette handler jo til syvende og sist om de menneskene vi ønsker å fange opp på en bedre måte enn i dag, både for å hjelpe dem selv og for å forhindre at mange ender opp i et langt liv i rus uten å komme seg ut av det sporet.

Sandra Bruflot (H) []: Dersom man skal skille på hvem som får straff, er det også grunn til å tro at en del av dem som ikke får et slikt fritak, er unge og nye brukere. En tvillingstudie fra 2021 viser at kontakt med justisvesenet øker sjansen for framtidig kriminell atferd. Det kommer også fram at flere av dagens politibaserte tiltak mangler dokumentert effekt, eller til og med virker mot sin hensikt.

Vil justisministeren sørge for at også dette blir en del av vurderingen når regjeringen kommer med sin reform på rusfeltet?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er viktig for regjeringen at vi har en helhetlig og sammenhengende forebyggings- og behandlingsreform, og at vi klarer å se hen til de forskjellige gruppene som den må omfatte på ulike måter. Det gjelder også de unge. Det å klare å forebygge at unge tidlig havner i et russpor som de ikke kommer seg ut av, og som kan ødelegge liv på den måten, er regjeringen veldig opptatt av.

Presidenten: Då er sak nr. 2 ferdig handsama.

Forrige kapittel
Neste kapittel