Linda Hofstad Helleland (H) [10:05:57]: Det er fortsatt mange flotte ord. Realitetene er at det som regjeringen har lagt frem, særlig knyttet til Sørlige Nordsjø II, er en halvering av det som regjeringen Solberg la frem. Så realitetene taler for seg selv.

Utbygging av havvind mente næringsministeren var en forutsetning for å lykkes med reindustrialiseringen av Norge. Høyre mener også at det kan skape mange arbeidsplasser. Aktørene står klare til å sette i gang, har næringsministeren uttalt. Men utbyggerne mener at utbygging av havvind er ulønnsomt så lenge markedet ikke blir tatt i bruk, og hybridkabler ikke bygges. Senterpartiet har så langt vunnet frem i regjering. Markedet skal ikke tas i bruk. Finansministeren uttalte på mandag at det skal gå én radial direkte til land, og at de ikke skal ha noen nye kabler så lenge de styrer.

Hvorfor er det viktigere for næringsministeren å tilfredsstille Senterpartiets proteksjonistiske holdninger fremfor å la norske selskaper og norsk industri få ta i bruk markedene og skape nye arbeidsplasser?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:07:00]: Det er ingen ambisjon som halveres. Vi går hurtigere i gang med de første 1 500 MW på Sørlige Nordsjø. Der har vi sagt at vi tar elektronene til land. Det er det veldig gode grunner for. Når jeg reiser rundt og møter norsk industri over hele landet, har de én hovedbekymring, og det er at det framover ikke vil være nok tilgang på ren og rimelig fornybar energi. Det som har vært fortrinnet til Norge siden Kristian Birkeland og Sam Eyde dannet Norsk Hydro i 1905, er nå i ferd med å forvitre fordi det ikke har vært bygget ut nok fornybar energi de siste årene, også på Solberg-regjeringens vakt. Derfor trenger vi de grønne elektronene til land først.

Vi har sagt at når det gjelder de resterende 1 500 MW i Sørlige Nordsjø, skal vi komme tilbake til hvordan det systemet skal bygges opp. Det kan være en kombinasjon med å ta strømmen til land. Det kan også være å se dette som en del av et større Nordsjø-nett (brannalarmen går i stortingssalen), men vi skal gjøre det på en måte som sikrer ren og rimelig energi til norske husholdninger og norsk næringsliv.

Linda Hofstad Helleland (H) [10:23:59]: Det ble jo et voldsomt oppstyr for å slippe å svare på Senterpartiets proteksjonistiske politikk – om det er det som hindrer havvindutbyggingen.

Jeg vil gjenta spørsmålet mitt, for jeg fikk ikke noe som helst svar på det, så jeg oppfordrer næringsministeren til å svare. Utbyggerne av havvind sier det er ulønnsomt så lenge de ikke får tatt i bruk markedet ved at hybridkabler bygges. Hvorfor er det viktigere for regjeringen å imøtekomme Senterpartiets krav og den proteksjonistiske holdningen de har, fremfor å la norske selskaper og norsk industri få ta i bruk markedet og skape nye arbeidsplasser?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:24:44]: Jeg kan berolige representanten med å understreke at det er stor entusiasme for havvind både i Senterpartiet og i Arbeiderpartiet, og det er derfor vi nå er i gang, hurtigere og raskere til målet. Det vi nå har startet på, er bare startskuddet for en storstilt satsing.

Med all ny teknologi, også fornybar teknologi, er det dyrt i starten. Sånn var det med sol, sånn var det med landbasert vind, sånn er det med bunnfast havvind, og det er enda dyrere med flytende havvind. Men når vi kommer i gang, når vi får bygget ut, og når vi får opp kapasiteten, vil turbinene bli bedre og prisene gå ned.

Noen må altså være med på et spleiselag i starten uansett, for å få dette lønnsomt. Da har regjeringen vært mer opptatt av at vi skal komme i gang, at vi skal sørge for at vi ikke får enda høyere kraftpriser i Norge, og at vi skal få mer kunnskap om hvordan utenlandsnettet påvirker det norske kraftmarkedet. Vi trenger all den strømmen vi kan få til grønn industrireising hjemme, og så får vi komme tilbake til de eventuelle støttemekanismene som må på plass.

Linda Hofstad Helleland (H) [10:25:49]: Men problemet er at regjeringen ikke kommer i gang. Hadde man villet, kunne man lyst ut arealer nå. Næringsministeren har fryktelig dårlig tid, og da er det litt merkelig at det ikke har kommet en eneste stortingsmelding eller en eneste lovproposisjon hit, at ikke en eneste strategi er lagt frem, og heller ingen avklaringer, som industrien etterlyser, f.eks. det som handler om differansekontrakter.

Eksportsatsingen, som er så viktig for industrien, endte opp i en såkalt eksportreform, der det eneste som er lagt frem, er en pressemelding – i tillegg til flytting av Eksportstrategirådet fra Ålesund til Oslo, med Senterpartiets velsignelse, som da er underlagt departementet.

Hva konkret – helt konkret – er det næringsministeren har gjort for å realisere den såkalte reindustrialiseringen, som haster så mye?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:26:54]: Det har jeg gledet meg til å svare på. Replikkvekslingen begynte med flytende havvind, og nå beveger vi oss over på eksport, og det vil jeg gjerne svare på.

Vi la fram vår eksportreform, Hele Norge eksporterer, som er blitt særdeles godt tatt imot både av næringslivet og av partene i arbeidslivet. Der lanserte vi syv helt nye tiltak for å styrke norsk eksport. Jeg skal være forsiktig med å drive altfor mye polemikk i dag, men i Hofstad Hellelands regjerings eksportstrategi sto det at det ikke var et mål i seg selv å øke norsk eksport. Det var kanskje også grunnen til at Solberg-regjeringen etterlot seg tidenes største handelsunderskudd for fastlandet, på 300 mrd. kr.

Det er vi nå i gang med å rette opp. Vi har et mål om å øke eksporten med 50 pst. innen 2030. Vi er i gang på havvind, vi er i gang på mer og grønnere maritim eksport, vi har innført ordninger der eksportbedriftene kan få støtte til inntil 50 pst. av sine eksportsatsinger ute, og vi har utvidet Eksfins mandat, slik at de nå kan gi lån, finansiering og garantier til industriinvesteringer hjemme som skal fremme eksport og klimavennlig omstilling. Og dette er bare starten på en storstilt eksportsatsing.

Sofie Marhaug (R) [10:28:15]: Mitt spørsmål dreier seg om framtidens industri, for i dag ble det kjent at Aker og Statkraft trekker seg fra planene om å bygge om Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya slik at de skal bruke ren kraft i stedet for naturgass. Analytikerne mener dette skyldes de høye strømprisene – eller kommersielle hensyn, som det heter i pressemeldingen. Den allerede eksisterende kraftforedlende industrien vil i framtiden slite med høye strømpriser når fastpriskontraktene skal reforhandles, mens forsøk på nyetableringer allerede har trøbbel, som eksempelet på Herøya illustrerer.

Strømprisene stikker kjepper i hjulene for både gammel og ny klimavennlig industri. Alternativet til billig kraft er billig arbeidskraft, og konsekvensene av det betyr utflagging, nedlegging og skrinlegging. Hvordan vil statsråden snarest mulig sikre demokratisk kontroll over kraften og rimelige strømpriser for å redde grønn industri her hjemme?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:29:18]: Takk for spørsmålet, som jo strengt tatt hører til olje- og energiministerens ansvarsområde. Jeg vil gjerne gi noen generelle refleksjoner likevel.

Prosjektet Herøya kjenner jeg godt til. Jeg har vært der selv. Det er et fantastisk spennende klimaprosjekt, med elektrifisering. Det trengs 450 MW, så kan Yara på Herøya kutte 800 000 tonn CO₂, og av de tonnene vi skal kutte framover, kommer dette til å være et veldig sentralt bidrag. Så vidt jeg er kjent med, har Yara ikke endret sitt ambisjonsnivå på dette. De har ambisiøse planer for elektrifisering, og det støtter vi opp under.

Som representanten sier, er det en utfordring for norsk næringsliv når strømprisene stiger. Det at vi har rene, billige elektroner, har vært et fortrinn som vi skal sørge for forblir et fortrinn. Derfor jobbes det nå med mange prosjekter parallelt. Energikommisjonen er i gang. Vi er i gang igjen med utbygging av ny fornybar energi, og vi speeder opp i Nordsjøen hva gjelder flytende havvind. Det viktigste vi kan gjøre, er å få opp kraftproduksjonen. Det vil presse prisene ned, og det vil også sørge for at vi kan skape ny industrialisering.

Sofie Marhaug (R) [10:30:22]: Det er godt at statsråden kjenner til dette prosjektet. Men da kjenner jo statsråden også til at prisene sannsynligvis er for høye til at dette prosjektet vil bli realisert. Det er mye snakk om at vi må skaffe mer energi, men vi har jo faktisk kraftoverskudd i dag. Så kan dette komme til å se annerledes ut i framtiden, men problemet i dag er ikke at vi har for lite strøm. Problemet i dag er at strømprisene er for høye. Det er det som gjør at dette helt konkrete prosjektet ikke blir realisert. Derfor lurer jeg på hvordan næringsministeren vil jobbe for at man ikke bare skal skrinlegge framtidige klimavennlige industriprosjekter på grunn av skyhøye strømpriser, men faktisk sikre framtidsrettede arbeidsplasser. I den konkurransen som er nå, er det bare petroleumsindustrien som vil overleve de skyhøye strømprisene hvis dette fortsetter.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:31:25]: Som sagt må vi få opp produksjonen av ny fornybar energi, og det er trist at partiet Rødt ikke vil være med på det. Partiet Rødt er både imot å bygge ut vind på land og prinsipielt imot å bygge ut vind til havs, og da blir det ikke mye strøm igjen.

Så kan jeg også understreke at vi nå har et kraftoverskudd på ca. 13–15 TWh, men det kommer raskt til å bli spist opp med alle planene om nyindustrialisering som nå finnes rundt omkring i Norge. Det er få ting som gjør meg mer «happy» enn å reise rundt og møte industri og bedrifter som har storstilte planer. Det skal bygges batterifabrikker, og det skal bygges hydrogenproduksjon. Vi skal gjøre verdens grønneste prosessindustri enda grønnere. Vi skal lage lavkarbonløsninger verden aldri har sett maken til tidligere. Vi skal satse storstilt på skog- og treforedlingsindustri og bioøkonomi. Alt dette vil kreve strøm, så vi er helt avhengig av å se et taktskifte i ny produksjon av fornybar energi, først og fremst for å dekke norsk industris behov.

Så har ingen i regjeringen sagt at vi prinsipielt utelukker at vi også senere kan være med på elektrifiseringen i Europa.

Terje Halleland (FrP) [10:32:44]: Jeg tenkte vi skulle holde oss på Sørlige Nordsjø II, der regjeringen har bestemt at kablene fra anlegget kun skal gå til Norge.

Vi har en veldig høy pris på strøm og kraft i Norge i dag, men jeg regner med at statsråden er enig med meg i at vi skal ha en målsetting om at prisene på sikt skal ned på det nivået vi var på før den krisen vi har i dag. Vi vet at havvind er et produkt som er dyrere å produsere i dag enn det vi er vant til at strømmen koster i Norge. Når regjeringen da bestemmer at kablene kun skal gå til Norge og et marked som har en lavere pris enn produksjonsprisen på Sørlige Nordsjø, hva beregner regjeringen at merkostnaden vil bli?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:33:37]: Det spørsmålet bør nesten rettes til rette statsråd, som mer enn villig vil svare på det. Men siden jeg har ordet, vil jeg si at jeg synes det er merkelig at opposisjonspartiene virker å være mye mer opptatt av, nesten for enhver pris, å få grønne elektroner ut av landet enn å la grønne elektroner forbli i Norge, slik at vi kan skape ny konkurransekraftig industri.

Hvor dette voldsomme jaget etter økt krafteksport kommer fra, forstår jeg ikke helt. Vårt ambisjonsnivå er at vi skal sørge for at vår egen industri først og fremst har ren og rimelig energi. Så vil vi senere se på muligheten for å koble oss til et nordsjønett og eventuelt samarbeide med andre land, også om det grønne skiftet. Men jeg møter altså ikke en eneste industribedrift – og jeg møter mange av dem – som er opptatt av at elektronene skal ut av Norge. Det industrien er opptatt av, er at de har tilgang på nok og ren fornybar energi. Det er det vi nå gjør når vi speeder opp i Sørlige Nordsjø II.

Terje Halleland (FrP) [10:34:41]: Hvis det er noen som skulle snakke om viktigheten av eksport, trodde jeg det var næringsministeren, og virkelig sette pris på å eksportere og skape verdier ved å gjøre det. Hvis han er motstander av eksport nå, synes jeg han har endret mening veldig fort.

Spørsmålet mitt gikk på merkostnaden, for dette må tross alt finansieres på et eller annet vis – da kan vi ha en masse grønne elektroner tilgjengelig – hvis vi ikke har en kostnad som er konkurransedyktig overfor utlandet.

Hvis jeg snur på spørsmålet, for vi skal jo ha noen til å bygge, og det skal være en interesse der ute i næringslivet for å etablere parker på Sørlige Nordsjø: Hvis en hadde tenkt motsatt og sagt at nei, vi skal gå vekk fra hybridkablene, for det er ikke ønsket av regjeringen, men vi skal holde oss til radialer – men radialene hadde heller gått sørover – hadde det da vært større eller mindre interesse fra næringens side for å gjøre det?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:35:44]: Vi opplever at det er stor interesse fra næringene, både på Sørlige Nordsjø II, som altså først og fremst er bunnfast havvind, og ikke minst er det stor interesse langs hele energikysten – der representanten og jeg kommer fra, Haugalandet – for flytende havvind. Det er der vi først og fremst kan skape storstilt industri med norsk teknologi bygget på skuldrene av olje og gass. Der har regjeringen lyttet til havvindnæringen. Vi går for kvalitativ konkurranse i stedet for auksjonsmodell utenfor Utsira. Det betyr at norsk leverandørindustri vil være mer konkurransedyktig, og at vi også kan tenke industripolitisk om dette, ikke bare energipolitisk.

Nå må vi ikke inn i dette nye, fantastiske energieventyret stille oss på en sånn måte at dette først og fremst handler om å få energien bort fra Norge. Vi må sørge for at vi får energien til Norge, og så skal vi skape storstilt industri, akkurat sånn vi gjorde da sosialdemokratiet tok Norge inn i oljealderen. Det har tjent Norge meget godt, og nå skal vi gjøre det samme igjen.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:37:03]: Hadde vi kunna leve i dette landet av næringsministeren sine ambisjonar og visjonar, hadde vi gått ei utruleg lys framtid i møte. Det er ikkje noko feil i å ha det, men vi treng også heilt beinhard faktisk politikk for å få desse visjonane ut i livet.

Skottland har nyleg gjeve konsesjon til 25 GW havvind på ein dag. Danmark skal byggje 12 GW havvind, Tyskland 30 GW før 2030 og Nederland 22 GW før 2030. Og her er vi endå heilt på oppstartstadiet.

Eg må få lov til å spørje: Når får vi ei sak til Stortinget som dreg opp eit reelt høgt ambisjonsnivå for havvindutbygging i Noreg? Ser du verkeleg for deg, i den storstilte havvindutbygginga vi må få til i Noreg, at det over tid ikkje skal vere kopla på eit europeisk nett, men at vi skal vere vår eiga energiøy som ikkje samarbeider med resten av Europa? Ser du verkeleg for deg det på sikt?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:38:08]: Igjen er det et spørsmål til olje- og energiministeren som jeg mer enn gjerne deler noen refleksjoner omkring.

Punkt 1: Olje- og energiministeren kan komme til Stortinget før representanten aner ordet av det, men dette handler ikke nå først og fremst om vedtak her, det handler først og fremst om å komme i gang med konsesjoner, tildelinger, få på plass konkurransene og se på hvordan vi kan kjøre prosesser i parallell. Jeg tror representanten også er mer opptatt av at vi kommer raskt til målet, enn at vi lager unødvendig kompliserte prosesser.

Punkt 2: Vi er like utålmodige som representanten er, men nå har altså denne regjeringen styrt i fem måneder. De borgerlige partiene styrte i åtte år. På de åtte årene ble det altså satt sammen to flytende havvindturbiner utenfor norskekysten – jeg gjentar: to flytende havvindturbiner på åtte år. Nå har vi styrt i fem måneder, vi styrer opp prosessen, vi tar sikte på en raskere progresjon, å komme raskere til målet. Først og fremst skal kraften til land, og så får vi se. Hvis vi har overskudd senere, utelukker vi heller ikke andre samarbeidskonstellasjoner.

Une Bastholm (MDG) [10:39:59]: Krigen i Ukraina gjør klimapolitikk til sikkerhetspolitikk og en utadvendt og aktiv næringspolitikk til fredspolitikk. Flere EU-land akselererer nå fornybarsatsingen sin for å gjøre seg uavhengig av Putin raskest mulig, og det forutsetter jo god kraftutveksling og god tilgang på fornybar energi. Det er også kritisk viktig for europeisk klimaomstilling. Det bør derfor være tydeligere enn noen gang at en havvindpark i sørlige Nordsjøen må kobles på Europa, både av hensyn til lønnsomhet i prosjektet og av hensyn til energisikkerhet for Norge og Europa. Har angrepskrigen i Ukraina på ingen måte gjort inntrykk på næringsministeren og endret synet på hvorvidt Norge bør ha hybridkabler til Sørlige Nordsjø og havvindparken vår der for å kunne bidra i et Europa som nå skal igjennom en enorm omstilling?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:40:57]: Jeg deler gjerne noen refleksjoner likevel.

Det er altså for de første 1 500 MW det nå er tatt beslutning om å få kablene til land. Jeg har nå redegjort ganske mange ganger for hvorfor det er viktig: sikre konkurransekraften til norsk industri og dempe prispresset i hjemmet.

Punkt 2: Vi utelukker ikke ytterligere utbygging – andre typer samarbeidskonstellasjoner. Derfor vurderer vi f.eks. for de resterende 1 500 MW i første utbygging om en kan koble dette på et nordsjønett. Jeg er optimist, for jeg er ganske sikker på at kloke hoder i vårt land kan klare å finne en riktig balanse mellom å sikre ren og rimelig energi til eget forbruk, samtidig som vi også kan bidra i energitransformasjonen til Europa. Men det må vi da gjøre på en smart måte som ikke øker prisene for mye i Norge, for det vil gå hardt ut over husholdninger og industri. Dette er jeg sikker på at vi kan få til, men det viktigste nå er å komme i gang med utbyggingen, og derfor speeder vi altså opp prosessen.

Erlend Wiborg (FrP) [10:46:06]: Jeg registrerer at statsråden er tydelig på at hun ønsker å følge løpende med på situasjonen fra dag til dag. Det er betryggende, men det det norske folk nå savner, er faktisk handlekraft.

Kripos kunne nylig melde at overgrepsdømte nå frakter barn over landegrensene. Det er helt uakseptabelt. Og et av de tiltakene vi kunne brukt for å få redusert dette, er å innføre en grensekontroll. Norge har hatt grensekontroll ved tidligere flyktningkriser. I 2015–2016 var det riktignok ikke Senterpartiet som satt i regjering. Da var det Fremskrittspartiet som satt i regjering, og vi fikk innført grensekontroll for å få kontroll på grensene våre. Men jeg registrerer nå at statsråden bare ønsker å vurdere det videre.

Spørsmålet er: Kommer statsråden til å komme med en klar konklusjon og anbefaling?

Statsråd Emilie Mehl [10:47:10]: Min klare konklusjon og anbefaling er at politiet og PST gjør helt rett i å ha forsterket etterretning og overvåkning på grensene. De gjør rett i å bruke muligheten til identitetskontroll – ikke bare på grensen, men også i resten av Norge. Det heter territorialkontroll, og det er viktig fordi personer som kan begå overgrep mot sårbare flyktninger, befinner seg ikke bare i grenseområdene, men også andre steder.

De gjør også helt rett i å bruke ressurser på å få opp bevisstheten, kompetansen og kunnskapen om utfordringene med menneskehandel og overgrep mot flyktninger, både i politietaten og ute i kommunene hvor disse menneskene skal bo. Jeg er veldig klar over utfordringen med at overgrepsdømte har transportert barn. Jeg var den som meldte det først, og Kripos bekreftet det senere samme dag. Så dette er selvfølgelig en del av regjeringens vurdering av hvilke tiltak det er riktig å iverksette.

Erlend Wiborg (FrP) [10:48:13]: Det er bra at regjeringen melder om problemet, men det hadde muligens vært på sin plass også å komme med konkrete tiltak for hvordan man kan få gjort noe med dette uakseptable problemet.

Men det er flere utfordringer denne flyktningkrisen har skapt, og jeg tror alle også har forståelse for at regjeringen ikke har alt på plass fra dag én. Noe av det som er viktig, er å sørge for at de flyktningene som kommer, raskest mulig kan bli registrert, slik at de kan komme seg ut i det norske samfunnet uten å bruke unødvendig tid på mottak osv., men komme seg ut i skole, barnehage og jobb – ut i samfunnet. Vi ser nå ganske kaotiske situasjoner der folk ikke får registrert seg. Regjeringen har lagt opp til et ganske byråkratisk system. Vi vet at før denne krisen hadde ukrainere med biometrisk pass mulighet til umiddelbart å få innvilget 90 dagers visum til Norge. Spørsmålet er hvorfor ikke statsråden nå åpner opp for at ukrainere med biometrisk pass kan slippe å måtte dra til Råde, men heller kan få registrere seg ute på politikamrene.

Statsråd Emilie Mehl [10:49:18]: Regjeringen har åpnet for registrering på 18 nye registreringspunkter i landet. Det var Fremskrittspartiet og Høyre som la opp til at alt skulle sentraliseres til Råde. Det har skapt en utfordring i den situasjonen vi nå står i, for vi ser jo at det er flyktninger i hele landet. Derfor trenger vi mulighet til å registrere disse flyktningene andre steder.

Med Fremskrittspartiets løsning nå hadde vi brukt alle ressursene til politiet på at de kunne stå på grensen og kontrollere hver eneste person. Vi hadde ikke fått registrert folk i det tempoet vi nå legger opp til. Regjeringen har vært opptatt av at vi vet hvem som er i Norge, at vi vet hvem de er, slik at vi kan gi dem et godt tilbud, ta vare på dem, og at vi unngår at f.eks. terrorister eller personer som kommer hit for å utnytte flyktningsituasjonen, kan gjøre det i skjul av flyktningstrømmen. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen fra dag én satte i gang med et ordentlig registreringssystem som står seg over tid. Nå ser vi også at flere steder i Europa snakker man om at man trenger mer kontroll, man trenger mer registrering. Det har Norge gjort helt fra starten – og det er jeg veldig glad for.

Erlend Wiborg (FrP) [10:50:24]: Hvis du først er en terrorist og har klart å komme deg inn til Norge, tror jeg ikke det første du gjør, er å banke på døren hos politiet for å registrere deg. Det er derfor det er viktig å få stoppet folk på grensen før de kommer inn i Norge. Det som er åpenbart når vi ser den flyktningkrisen vi nå har, er at det er en helt annen type gruppe flyktninger som kommer til Norge. Det er en gruppe flyktninger fra vår egen kulturkrets som veldig lett vil kunne integrere seg og komme ut i det norske samfunnet. Derfor må vi kunne bygge ned byråkratiet her, sånn at vi kan få hjulpet flest mulig. I går besøkte jeg noen ukrainske flyktninger i Bamble som nå må helt til Råde for å registrere seg. Spørsmålet som statsråden ikke besvarte, er fortsatt: Hvorfor må flyktninger som har biometrisk pass, som allerede er godkjent av norske myndigheter som gyldig identifikasjon, reise helt fra Bamble til Råde, i stedet for å kunne registrere seg der på en ubyråkratisk måte og slik også frigjøre politiressurser?

Statsråd Emilie Mehl [10:51:30]: Det er viktig at vi registrerer flyktningene på en skikkelig måte. De som har biometrisk pass og har visumfrihet til Norge, kan gjerne være her i 90 dager uten å registrere seg, men da får de heller ikke noe tilbud fra myndighetene. Hvis de vil ha hjelp fra myndighetene – ha oppfølging, at barna skal gå på skole, den typen ting – må de registrere seg for å søke om midlertidig kollektiv beskyttelse, som, hvis det blir innvilget, gir mulighet til å bosette seg i en kommune, gå på skole, ta jobb fra dag én. Det er viktig at vi har god kontroll på registreringen. Det er ikke bare at man skal skanne passet, og så er man registrert. Man skal også finne ut hva disse menneskene kan, om de er ekstra sårbare og trenger ekstra oppfølging. Vi har kuttet ned informasjonen man registrerer, til et minimum for å få gjort dette raskest mulig og mest mulig effektivt, men det er også en grense for hvor langt ned vi kan gå på kvaliteten hvis vi skal klare å få dem ut i samfunnet på en god måte når man skal bosette dem, noe som ligger under arbeids- og inkluderingsministeren.

Mari Holm Lønseth (H) [10:52:48]: Det er altså store utfordringer knyttet til registrering av flyktninger. Vi kjenner til eksempler på personer som har en arbeidsgiver klar, som ønsker å gå ut i jobb, men som får skissert flere ukers ventetid på å bli registrert. Det er veldig problematisk, også hvis man bare er her på visumfrihet, rett og slett fordi man ikke får lov til å jobbe hvis man ikke er registrert. Vi må selvfølgelig ha kontroll på identiteten til dem som kommer – det tror jeg alle kan være helt enige om – men når man opplever så store utfordringer med registrering som man nå gjør, tenker jeg det er viktig at man også er kreativ. Under pandemien hadde vi god erfaring med å ta i bruk pensjonert helsepersonell for å bistå. Jeg synes – og Høyre har tatt til orde for det – at vi bør ta i bruk pensjonerte politifolk for å sørge for at man får en raskere registrering. Det vil frigjøre ressurser. Statsråden påpeker også at det tas mye fra politiet nå. Vil statsråden sikre at pensjonerte politifolk får muligheten til å tre inn i tjeneste? Og hvis ja, hvorfor har hun ikke gjort det allerede?

Statsråd Emilie Mehl [10:53:51]: Jeg vil se på den problemstillingen, om vi kan bruke den ressursen. I første omgang har det vært viktig å få styrket Politiets utlendingsenhet og alle de andre som skal jobbe med å håndtere dette, så raskt som mulig. Derfor har Politiets utlendingsenhet fått overført over 400 stillinger. Vi har opprettet mange nye registreringssteder, som jeg sa til forrige representant, fordi det systemet vi arvet fra Høyre, ikke var helt egnet for denne situasjonen. Man hadde ikke beredskap for en så stor tilstrømning og at flyktningene kom til hele landet. Derfor har vi nå iverksatt en rekke tiltak for å få opp kapasiteten, både i Råde og i resten av landet. Jeg tror vi må erkjenne at det framover vil være litt ventetid. Dette vil etter hvert legge press på flere og flere deler av Norge. Grunnen til at jeg sier det, er at jeg ønsker at folk skal være forberedt på at vi fortsatt er i startfasen av det som kan bli en veldig stor krise. Jeg ser også at vi løser det godt i forhold til resten av Europa.

Grete Wold (SV) [10:55:08]: Sentraliseringen av politiregistreringen som forrige regjering gjennomførte, har denne regjeringen viselig desentralisert, men vi hører at det er kapasitetsvansker, som flere av spørsmålsstillerne har tatt opp i dag. Vi hører også at det er mange som velger å ikke registrere seg, nettopp fordi de er bekymret for at hvis de registrerer seg f.eks. i Råde, vil de kunne bli sendt til andre steder i landet enn der de har vært innkvartert privat hos bekjente og kanskje også familiemedlemmer. Har statsråden rukket å se noe på denne problemstillingen, og hvordan kan vi sikre at alle får registrert seg, så vi alle får en god oversikt over utfordringene og de rettighetene vi nå må sikre?

Statsråd Emilie Mehl [10:55:48]: Når det gjelder hvor flyktningene skal bosettes, ligger det under arbeids- og inkluderingsministeren. Men jeg kan si at hvis man allerede har kommet til en kommune eller har familie, er det anledning til å bosette seg der, men det må skje gjennom avtale mellom kommunen og IMDi, så det er forutsatt at det er mulig å få til med dem. Det må arbeids- og inkluderingsministeren gå nærmere inn på.

Når det gjelder det å få folk til å registrere seg, kjenner jeg til den utfordringen. Vi har vært opptatt av å få informasjon ut til flyktningene om hva som egentlig ligger i å registrere seg. Det er viktig at man forstår at det er en god ting hvis man ønsker å ha arbeidstillatelse og ønsker å ha oppfølging fra myndighetene i Norge. Det er også viktig for myndighetene å vite hvem som er her, både for vår del og for flyktningene selv, for at vi skal kunne klare å følge dem opp på en god måte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:01:15]: Det er godt over eit år sidan Stortinget blei einige om ei rekkje tiltak som skal gjennomførast, som til saman eigentleg utgjer ei daglegvarereform. Det strekkjer seg frå openheit til det å skilje dei ulike ledda rekneskapsmessig i verdikjeda. Det handlar om rolla til Konkurransetilsynet, og eit samrøystes storting meiner eigentleg at Konkurransetilsynet verkeleg må skjerpe seg viss vi skal få ordentleg konkurranse her. Det handlar om eigne merkevarer – korleis dei pressar ut aktørar, svekkjer innovasjon og fører til produksjon i utlandet. Det handlar om korleis rabattar blir organiserte, der dei ikkje følgjer vara, men der enkeltaktørar gjennom prisdiskriminering sit igjen med den store gevinsten – rabattane kjem ikkje ut til forbrukaren. Og det handlar om grensehandel.

Det er godt over eit år sidan, og no er vi i ein kritisk fase. Kan statsråden forklare når dette kjem til å skje? Det høyrest ut som mykje utgreiingar, men når kan vi få nokre grep frå regjeringa si side?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:02:22]: Som jeg sa: Alle de tiltakene Stortinget har vedtatt, jobber vi med å implementere. Det gjelder også Konkurransetilsynets rolle. De har ressurser til å følge opp dette, og de har det høyt på agendaen. Jeg har, som sagt, personlig forsikret meg om at den nye, meget dyktige konkurransedirektøren vår har dette høyt på sin agenda, og det har hun og staben hennes. Vi har også bedt dem om å komme med forslag dersom det er behov for ytterligere tiltak.

Hvis det var noen enkel kvikkfiks vi nå kunne ta opp av hatten og implementere, kan jeg garantere at regjeringen hadde tatt initiativ til det, for vi er like opptatt av dette som representanten er. Men da dagligvaremeldingen ble behandlet av Stortinget sist, tror jeg det var et ganske samstemt storting som mente at en hadde uttømt de mulighetene som da var for nye tiltak og oppfølging. Derfor er det viktig at vi nå fokuserer på å implementere dem, samtidig som vi må vurdere om vi skal ta ytterligere grep. Men ytterligere grep må være basert på det som fungerer.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:03:25]: Alle er jo einige om at det ikkje finst nokon kvikkfiks, men dette er ei problemstilling som har vore kjent, og som Stortinget har gitt tilslutning til at har vore eit stort problem. Det er eit stort samfunnsproblem at det er mangel på konkurranse i daglegvaremarknaden. Eg trur det har vore i alle fall tre store offentlege utgreiingar om dette spørsmålet og ein masse forslag – dei er ikkje bygde på nokon kvikkfiks – om korleis ein skal handtere dette. Det handlar om enkle ting som at ein ikkje kan ha så store aktørar som både dominerer heile daglegvarefeltet og også er integrerte langt ned i verdikjeda. Vi kan ikkje ha det sånn at rabattar som ein tileignar seg gjennom innkjøpsordningar, ikkje skal følgje vara, men berre føre til ytterlegare kryssubsidiering eller eigne merkevarer som gjer at ein når det kjem til stykket, eigentleg utvider makta si og posisjonen sin.

Dette er ei utvikling som også har skote fart dei seinare åra. Difor synest eg det er litt merkeleg at ein ikkje allereie no kan signalisere kva retning ein skal gå i. Så er det store spørsmålet: Når kan Stortinget forvente noko frå regjeringa om dette?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:04:30]: Retningen er helt tydelig. Vi skal iverksette det Stortinget allerede har vedtatt. Det er et komplisert arbeid, det jobber vi med, og vi vurderer også veldig gjerne nye tiltak, men da må det være tiltak som fungerer. Og igjen, det er en åpen invitasjon til hele Stortinget, posisjon og opposisjon: La oss da sette oss ned sammen og se om det er nye tiltak som kan gjøres.

Så vil jeg bare understreke at når det snakkes om rabatter, er det slik at konkurranseskadelig prisdiskriminering allerede er forbudt. Konkurransetilsynet er opptatt av dette, og de kommer til å være enda mer opptatt av det i tiden framover. Det er enkelte som har tatt til orde for at det f.eks. skal være et forbud mot differensierte priser. Vel, det kan kanskje ha noe for seg, men det kan også ha noen negative virkninger som bidrar til motsatt intensjon, nemlig å svekke konkurransen, bl.a. fordi det kan redusere innkjøpernes insentiver til å forhandle seg fram til bedre priser. Det gjør at sluttsummen på kassalappen vil øke, og det vil også kunne bidra til at leverandørene i mindre grad ønsker å gi rabatter fordi de da må gi dem til alle. Det vil også kunne øke prislappen på handlelisten.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:05:35]: Ja, eg er einig i det, men eg trur ikkje det er nokon her som føreslår at ein skal gjere det når det gjeld prisdiskriminering. Dette handlar jo om å lage eit system som gjer at den usaklege prisdiskrimineringa skal forsvinne. NorgesGruppen har 10–15 pst. betre innkjøpsvilkår enn andre, men i butikken er det same pris. Så det er openbert at det her er nokre verdiar i mangemilliardarsklassen som verkeleg er på avvegar. Det ser ein gjennom heile verdikjeda.

Der har vi på mange måtar problemet. Det skjer i ei tid der prisane går opp, og der jordbruket og produsentar slit på grunn av andre situasjonar, sånn at dette verkeleg berre gjer vondt verre. Da er det interessant å høyre vurderinga. No har vi ein serie forslag på Stortinget, så ser vi korleis det går, men mens vi ventar på grep, kva vil regjeringa f.eks. gjere i tilfellet Nortura, som slit med å oppretthalde verksemda si i Nord-Noreg? Vil ein kome med avbøtande tiltak (presidenten klubber) for å unngå det?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:06:42]: Det er viktig at hele samvirket fungerer, og at hele verdikjeden fungerer. Nå opplever hele verdikjeden for mat store utfordringer. Det handler selvfølgelig også om en utvikling som akselereres etter den forferdelige krigen i Ukraina, med energiprisene, gassprisene, transport som vanskeliggjøres, enkelte råvarer som det ikke vil bli umulig å få tak i, men som kan ta noen omveier før de kommer hit.

Det er ikke enkelt å svare på spørsmålet om hva en konkret skal gjøre i hvert enkelt tilfelle, rett og slett fordi alt henger sammen med alt. Men i hvert fall å bidra til mest mulig åpen konkurranse, nå også gjennom at Konkurransetilsynet styrkes, og å ha ekstra oppmerksomhet på dette vil selvfølgelig være viktig. Så har vi også et veldig tungt beredskapsansvar for å sikre at det er mat i butikkhyllene. Det er det ingen fare for; det kommer det til å være. Men vi følger som sagt veldig nøye med på dette, for krigen i Ukraina vil også kunne ha konsekvenser for verdikjedene hjemme.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:10:00]: Jeg hører ingen beklagelse fra statsråden. Jeg synes det er utrolig synd og oppsiktsvekkende at statsråden ikke svarer på spørsmålet mitt og ikke vil beklage at staten har begått systematiske lovbrudd mot sine borgere i flere år. For meg tyder det på at statsråden ikke ser alvorligheten i de menneskerettighetsbruddene som har blitt begått, men jeg går videre.

Denne ulovlige tvangsmiddelbruken mot mennesker i besittelse av mindre mengder narkotika er menneskerettighetsbrudd, og staten har en plikt til gjenoppretting overfor disse. Venstre har foreslått en ekstraordinær oppreisningsordning for disse menneskene. Vil statsråden opprette ekstraordinære oppreisningsordninger for dem som har blitt utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk i disse sakene?

Statsråd Emilie Mehl [11:10:46]: Jeg ser veldig alvorlig på denne saken, og derfor er jeg også glad for at den har kommet fram i dagen, sånn at det har vært mulig for politiet og Riksadvokaten å gjøre tiltak med tanke på praksisen, og også for politiet å beklage til dem som har vært utsatt for dette.

Så mener jeg at hvis det er snakk om oppreisnings- og erstatningssaker på generelt grunnlag, må vi håndtere dem gjennom de ordningene vi har. Det er ikke per nå aktuelt å opprette en ekstraordinær ordning.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:11:29]: Riksadvokaten har også slått fast at det dreier seg om systematiske feil og mangler ved politiets håndtering av disse sakene før 9. april 2021. Politidirektøren har tidligere uttalt at hun er glad for at det ikke er snakk om systematiske feil og mangler.

Er statsråden enig med Riksadvokaten i at det dreier seg om systematiske feil og mangler i disse sakene?

Statsråd Emilie Mehl [11:11:54]: Jeg forholder meg til de funnene som er gjort i rapporten. Og jeg er glad for at man har gjort jobben med å gå gjennom praksisen og ser på hva slags tiltak som er nødvendig å gjøre for å rydde opp. Så registrerer jeg at politiet har beklaget at dette har skjedd, og at det er iverksatt en rekke tiltak for å sikre at man ikke fortsetter den praksisen videre.

Sveinung Stensland (H) [11:12:35]: Det er nærmest spektakulært å høre en statsråd som ikke stiller seg bak sin egen statssekretærs beklagelse. Statssekretæren i Justisdepartementet har beklaget politiets måte å jobbe på i dette spørsmålet, men statsråden vil ikke gjenta det. Jeg vil igjen gi statsråden en mulighet til å beklage overfor dem som har blitt rammet av den uheldige virksomheten som har skjedd i mindre alvorlige narkotikaspørsmål.

Samtidig er statsråden tydelig på at praksisen er uakseptabel, men jeg lurer på: Hva skal statsråden gjøre for å rydde opp? Hvordan skal hun gjenopprette tilliten til statsråden? Er statsråden enig i at politidirektøren selv bør beklage på vegne av politiet? Først av alt vil jeg gjerne spørre statsråden om hun er enig i den beklagelsen som hennes egen statssekretær har gitt i dette spørsmålet.

Statsråd Emilie Mehl [11:13:37]: Da viser jeg til svaret på det første spørsmålet fra Thorsvik.

Mari Holm Lønseth (H) [11:17:49]: Mange av dem som nå kontakter oss ute i kommunene, er bekymret både for at de ikke kan utføre tjenestene som de skal, og for at de ikke har helt oversikt over hvilke tjenester de faktisk skal levere. Det er flott at regjeringen nå har varslet at man vil ta en gjennomgang av alle lover og regler for å se hvilke tilbud man skal gi, og om det er noe midlertidig man skal gi, som Høyre også tok til orde for i slutten av februar. Men det kommer, slik jeg forstår ut fra pressekonferansen på fredag, først over påske.

I krisesituasjoner er det viktig at vi har god kommunikasjon og tydelige signaler fra regjeringen. Derfor mener vi at det er viktig at vi tar de tilbakemeldingene som kommer, på alvor. Det er fine redegjørelser om de økonomiske sidene av det, også i statsrådens svar. Men jeg lurer på om statsråden kan si litt mer om hvilke konkrete planer regjeringen har for å skape forutsigbarhet og gi tydeligere signaler til kommunene for å sikre at de også kan gi den hjelpen de skal gi til dem som nå kommer.

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:18:59]: Det er nå først og fremst veldig tett og løpende kontakt med kommunesektoren for nettopp å sikre at det er god dialog. Det gjelder de ansvarlige departementene og de underliggende etatene. Jeg skal selv i overmorgen delta på et eget møte med samtlige kommuner. Jeg kan fra mitt eget ansvarsområde nevne et felt som kommunene er veldig opptatt av, nemlig å ha kapasitet til å bosette og ha tilgang på boliger. Vi har varslet – og det blir konkretisert på fredag – en kraftig satsing på tiltak for å framskaffe flere boliger i Kommune-Norge, framskaffe flere utleieboliger, sette flere boliger i stand, slik at man, i tillegg til det man skal levere av barnehagetilbud, skoletilbud, osv., kan sikre at vi får en god bosetting så raskt som mulig i Kommune-Norge.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:24:01]: Jeg vil bare presisere at spesielt etter de siste skatteendringene som regjeringen har gjennomført, er faktisk eierbeskatningen i Norge nesten på topp i verden. Så det er ikke noe gunstig for dem som ønsker å investere og satse i Norge.

Jeg hørte ikke veldig mye konkret, bortsett fra at man nevnte noe som er gitt enkeltnæringer, men det er ikke noe generelt til næringslivet, som opplever en kjempeutfordring med høye strømpriser og høye drivstoffpriser, i tillegg til at råvareprisene stiger. Vi får mange konkrete eksempler: Skiensbedriften Millba, som er i næringsmiddelbransjen og har 180 ansatte, utsetter alle investeringer. Strømregningene er altså fire ganger så høye nå som de var i 2020. Din Baker organiserer 70 lokale bakerier og konditorier med over 4 000 ansatte, og for disse medlemmene økte altså strømutgiftene med 500 pst. i 2021 og kan øke med 250 pst. i år hvis dette fortsetter. Er verktøykassen helt tom? Kan det virkelig være så ille at den allerede etter fem måneder er tom?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:25:08]: Verktøykassen består av veldig mye mer enn statlige subsidier, og mange av bedriftene som representanten nevner, kjenner jeg godt til. Jeg møter også mange andre bedrifter. Vi har stor forståelse for at de nå opplever en ekstraordinær situasjon med høye strømpriser. Derfor utelukker vi heller ikke at det vil bli gjort ytterligere tiltak i tillegg til reduksjon av elavgift, men det er viktig å understreke at vi også skal være veldig forsiktige med hvordan vi bruker offentlige finanser. Vi må ikke komme i en situasjon der det er skattebetalerne som er forsikringskassen for svingende priser i næringslivet.

Jeg kommer selv fra ti år i industrien, og jeg vet at prisene går opp og ned – på strøm, råvarer, transport og en rekke andre innsatsfaktorer. Vi står overfor et krevende lønnsoppgjør, vi har en sentralbank som har varslet renteoppganger, og det kan ikke være skattebetalerne som skal være ansvarlig for å dekke dette for næringslivet. Men vi utelukker ikke at det kan komme tiltak. Og den næringspolitiske verktøykassen består av mye annet, som jeg håper vi kan komme tilbake til.

Sveinung Stensland (H) [11:30:15]: Det å bevilge penger er bra. Det sa jeg i mitt spørsmål. Det er også veldig enkelt når en er statsråd i Norge, for penger har vi nok av. Men det jeg er opptatt av, er politisk handling. Det at det er motstand og innvendinger, viser jo bare at en må bruke politisk handlekraft for å finne løsninger. Vi er klar til å vedta disse forslagene så snart statsråden får levert dem til Stortinget.

Regjeringen har sovet på vakt – det er ikke mine ord. Det er daværende opposisjonspolitiker Mehls. Hun var veldig høy og mørk i saker om nasjonal sikkerhet, og jeg hadde håpet å se den samme holdningen når hun nå sitter med ansvaret. PST peker som sagt på at fremmede etterretningstjenester kan utnytte svakheter i teknologi og leverandørkjeder for å drive etterretning mot Norge. Ja, det er vanskelig, det er veldig krevende, og det peker på en del grunnleggende demokratiske retter folk har, men det er faktisk regjeringens jobb å veie det opp mot samfunnets behov for trygghet.

Har justisministeren tenkt å gjøre den jobben og få disse lovforslagene på plass så snart som mulig?

Statsråd Emilie Mehl [11:31:22]: Den forrige regjeringen sovnet på vakt. Den forrige regjeringen var i ferd med å gi Russland kontroll over en fabrikk som ville vært svært viktig for dem i forsvarssammenheng. Den lå i Bergen. Det var Bergen Engines-saken – som jeg antar at den uttalelsen hørte til. På grunn av en våken opposisjon – som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og også Fremskrittspartiet var en del av da – klarte vi å stanse det salget. Vi fikk også satt nasjonal sikkerhet på agendaen. Det har ført til at vi nå har hatt gjennomganger av sikkerhetsloven. Vi prioriterte nasjonal sikkerhet i tilleggsproposisjonen fra regjeringen i høst, og vi gjør nå umiddelbart tiltak i lys av krigen i Ukraina. Vi har gjort tiltak for at det skal bli bedre samarbeid mellom departementene. Vi har gjort tiltak for å styrke Nasjonal sikkerhetsmyndighet, som er tjenesten for cyberangrep, og for å styrke PST og politiet. Jeg er veldig glad for at det er Arbeiderpartiet og Senterpartiet som styrer dette nå.