Stortinget - Møte tirsdag den 29. mars 2022

Dato: 29.03.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 210 S (2021–2022), jf. Dokument 8:73 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 19 [20:21:11]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland, Trond Helleland, Kari-Anne Jønnes, Jan Tore Sanner, Svein Harberg og Margret Hagerup om å vurdere endringer i trafikklærerutdanningen for å sikre tilstrekkelig rekruttering av trafikklærere for tunge kjøretøy (Innst. 210 S (2021–2022), jf. Dokument 8:73 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Maren Grøthe (Sp) [] (ordfører for saken): Som sakens ordfører vil jeg takke komiteen for engasjementet og arbeidet i denne saken. Statsråden har uttalt seg, og det er blitt avholdt en skriftlig høring. Der har vi fått 16 høringsinnspill innen fristen som vi har tatt med oss i arbeidet.

Jeg vil så gå over til å knytte noen kommentarer til saken, som komitémedlem fra Senterpartiet. Dette er en viktig sak, og det er en gladsak. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har allerede tatt tak i denne problemstillingen kun etter noen måneder i regjeringskontorene. Det er viktig, for hvis vi ikke handler nå, melder transportsektoren at vi kan mangle flere tusen transportsjåfører innen ti år. Å sikre at vi har nok lærere for å utdanne flere ungdommer til å gå i denne retningen, vil derfor bli kjempeviktig for å hindre en sjåførkrise. Det handler om at vi skal ha mat i butikkene og bussjåfører til å kjøre oss rundt, og om at industrien og næringslivet vårt skal få kjørt ut varene sine. Denne saken krever derfor tiltak både på kort og på lang sikt.

Først og fremst er vi veldig glade for at vi har fått til å øke kapasiteten på de utdanningene vi har i dag, raskt, ved at vi har bevilget mer penger til 25 ekstra studieplasser ved Nord universitet i Stjørdal, som skal settes i gang allerede i høst. Det er viktig for å avhjelpe situasjonen vi står i akkurat nå. Samtidig ser vi at det er et stort potensial i å gjøre endringer i utdanningen for å sikre rekrutteringen på sikt. For vi må erkjenne at det er et paradoks at en som har vært tungbilsjåfør over mange år, som kjenner faget sitt, kjenner forholdene på de norske veiene og ønsker å bidra til å lære bort akkurat det, må tilbake på skolebenken for å bruke mer tid på norsk og historie, eller at dette er det eneste yrkesfaget man ikke kan undervise i samtidig som man tar utdanningen. Derfor er det bra at vi fra i høst vil legge bedre til rette for at personer med realkompetanse kan komme inn på utdanningen. Det er bra at regjeringen nå skal likestille tungbilfaget med andre yrkesfag og gjøre det mulig for erfarne sjåfører med fagbrev å undervise samtidig som de tar nødvendig lærerutdanning. Samtidig må vi nå framover, sammen med institusjonene som utdanner trafikklærere, se nærmere på hvordan vi kan gjøre utdanningene enda mer tilgjengelige, sånn at det er mulig å kombinere dette uavhengig av hvor man bor, og hvilket familie- og yrkesliv man har. Det handler om endringer i lengde og oppbygning og å gjøre tilbudet enda mer desentralisert og fleksibelt.

Her er det store muligheter. Det viktigste er likevel at Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå har varslet et taktskifte i denne politikken. Mangelen på tungbilsjåfører har vært et varslet problem over år, og frykten for en katastrofe som rammer transport av varer og personer over hele landet, er stor. Jeg gleder meg til det viktige arbeidet og ser fram til en god debatt.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: «Kloge hænder» er blant de viktigste politiske bøkene som er skrevet i Norden på 2000-tallet. Mattias Tesfaye, nå statsråd i Danmark, forteller i boken hvordan land som satser på de yrkesfaglige utdanningene, blir både rikere, tryggere og mer innovative. I Norden har vi hatt en tradisjon for å respektere fagfolks selvstendighet og klokskap, enten det er på veien eller på industrigulvet.

Det flertallet er enige om i denne saken, har derfor langt større rekkevidde enn det man kanskje klarer å se om man bare gløtter raskt på overskriften og tittelen. For det første: Det handler om, som saksordføreren glimrende fikk fram, at vi må sørge for at vi har nok buss- og trailersjåfører til å frakte både folk og varer. For det andre: I et større perspektiv handler denne saken egentlig om en ny kurs og en snuoperasjon som den nye Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen er i ferd med å rulle ut i skole- og utdanningspolitikken, en retning som er bygd på yrkesfaglig satsing og respekt for nettopp de kloke hendene. Derfor var det så gledelig at selv om det hadde gått mange år hvor fagfolk med fagbrev innenfor tungbilfaget var ekskludert fra å starte på utdanningen, tok det statsråd Borten Moe kun tre måneder å si at nå er det fagfolks tur.

På landslinjen i mitt eget fylke mangler vi så mange lærere nå at vi er nødt til å bruke pensjonister i undervisningen for å holde tilbudet oppe. Derfor er det så gledelig at vi får rask handling. På toppen av det hele – som om ikke dette var nok for industri, næringsliv og å inkludere ungdom i arbeid – er dagen i dag en stor seier for trafikksikkerheten, for det er bare gjennom nok faglærte sjåfører som kjenner norske veier og vinterforhold, og som kan sikre varer og gods, at vi andre også er trygge på veiene våre.

Det er noen som – riktig – påpeker at denne saken bare har vinnere. Da stiller jeg meg følgende spørsmål: Hvorfor har det ikke vært innført før? Det er et godt spørsmål, og det har et klart svar. Det henger sammen med at det har vært enkelte som har hatt stor definisjonsmakt i samfunnet vårt, og som har kunnet definere akademisk utdanning som det eneste saliggjørende. Noen av dem har hevdet at fagarbeidere ikke kan komme inn på lærerutdanningen for tungbil, for det vil gå ut over bl.a. trafikksikkerheten. Det er 180 grader feil. Dette er trygghet i praksis for både folk og varer.

Margret Hagerup (H) []: Tidligere jobbet jeg med rekruttering innen logistikk, og rekruttering av lastebilsjåfører var en viktig del av arbeidet. Også den gang var det vanskelig å få tak i norske sjåfører, og når vi skulle ha ferieavvikling, måtte vi ofte reise til Island for å hente vikarer. På lengre sikt var samarbeidet med de videregående skolene avgjørende, både for å knytte kontakter og for å få lærlinger.

For mange bedrifter er arbeidet med lærlinger helt avgjørende og en viktig del av arbeidet med den framtidige rekrutteringen. Sauda vidaregåande skule var for meg en god samarbeidspartner gjennom flere år, og det er en av skolene som har et godt rykte på seg med hensyn til å levere gode lærlinger. Da jeg igjen besøkte skolen som politiker, dukket det opp en problemstilling jeg tidligere ikke var kjent med. Ikke bare er det et stort kompetansebehov for yrkessjåfører innen transport og logistikk, men en av flaskehalsene er, som tidligere sagt, også mangelen på trafikklærere. En rekke aktører i bransjen er bekymret over den prekære mangelen og har etterspurt tiltak. Flere av lærerne er godt over pensjonsalder, og de trenger sårt rekruttering til et viktig yrke.

Under arbeidet med forslaget har vi avdekket flere hindringer, alt fra manglende studiekompetanse til økonomi, varighet og gjennomføring av studiet. Med bakgrunn i dette har vi fremmet forslag om at regjeringen, i dialog med utdanningstilbydere og relevante bransjer, skal utrede mulige endringer i trafikklærerutdanningen og særlig hvordan tilgang, fleksibilitet og omfang av utdanningen vil kunne imøtekomme den store etterspørselen på en best mulig måte. Vi ba også regjeringen vurdere et alternativt utdanningsløp hvor tungtransport blir egen grunnutdanning parallelt med personbilutdanningen.

Det var bred støtte til forslagene i høringen, og det er gledelig at regjeringen, etter at forslaget ble fremmet, har tatt initiativ til å følge opp problemstillingen kjapt. I det videre arbeidet er det viktig at regjeringen ikke bare ser på antall studieplasser, men også gjør studiet mer fleksibelt, samlingsbasert og bedre tilpasset studenter i alle aldre og livssituasjoner. Det bør være mulig å ta denne utdanningen samtidig som man er yrkesaktiv og kan bo sammen med familien og leve sitt vanlige liv.

Flere har trukket fram at trafikklærerutdanningens studieavgiftsnivå også oppleves som et hinder for rekruttering. Påbyggingen på 30 studiepoeng for å bli trafikklærer fordrer i dag en egenbetaling på 131 500 kr. I tillegg er reise- og oppholdskostnader en ganske vesentlig utgift for studentene hvis utdanningen krever et campusbasert utdanningsløp på heltid, noe som gir god grunn til å legge til rette for å ta utdanningen flere steder, mer fleksibelt og samlingsbasert, samt å fortsette å forbedre Lånekassens ordninger for voksne.

I dag løser vi problemer for virkelige mennesker. Det er et lite antall det er snakk om, men det er helt avgjørende for at vi skal kunne utdanne yrkessjåfører og sørge for trygghet og kvalitet i førersetet.

Med det tar jeg opp forslagene vi er en del av.

Presidenten: Representanten Margret Hagerup har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Vi har manko på tungtransportsjåfører i Norge. Det går ut over både næringen og ikke minst alle dem som er avhengig av transporten for å drive sin næring. Det er på tross av god søkning til de elleve landslinjene for tungbilsjåfører. Flaskehalsen er, som flere har vært innom, at vi ikke har nok trafikklærere.

Derfor er det bra at det i budsjettet for i år er bevilget penger til ekstra studieplasser for å få rekruttert flere trafikklærere og tungtransportsjåfører, og at det blir lagt mer til rette for at personer med realkompetanse fra yrket kan kvalifisere for opptak til grunnutdanningen og deretter videre til påbygning for yrkestrafikklærerutdanning for tungbil. Det er to gode strakstiltak.

I tillegg må vi se på de mer langsiktige grepene for å sikre rekruttering, som flere har nevnt. Da peker flere på både oppbygningen av og lengden på studiet, hvor dyr egenbetalingen er, og kravet til studiekompetanse. Derfor er det bra at Kunnskapsdepartementet skal gå i dialog med bl.a. Oslomet og Nord universitet for å gjøre endringer sånn at trafikklærerutdanningen for tungbil blir en egen integrert toårig utdanning. Det er bra at flertallet slår fast at det må utredes en ny modell for desentraliserte, modulbaserte tilbud som kan kombineres med jobb og familieliv.

SV følger denne saken videre og forventer at arbeidet går raskt og gir gode resultater. Tiden er overmoden for at fagarbeidere skal kunne lære opp neste generasjons tungtransportsjåfører.

Statsråd Ola Borten Moe []: Hvis lastebiler, busser og godstransport slutter å rulle, er det mye som stanser over hele Norge. For å holde hjulene i gang trenger vi nok sjåfører, og for å ha nok sjåfører trenger vi nok trafikklærere for tunge kjøretøy. Det er i grunnen et nokså enkelt regnestykke.

Representantene Eskeland, Helleland, Jønnes, Sanner, Harberg og Hagerup peker på at det trengs 10 000 sjåfører de neste 8–10 årene, ifølge anslag fra Norges Lastebileier-Forbund. En helt fersk undersøkelse utført av Nord universitet i samarbeid med Norges Trafikkskoleforbund tyder på at det er behov for så mange som 100 tungbillærere i årene som kommer.

Dette er noe jeg tar på alvor. På svært kort tid bestemte regjeringen seg for å finansiere 25 ekstra studieplasser til trafikklærerutdanningen ved Nord universitet. Plassene står klare til årets opptak. Samtidig lempet Nord universitet på kravene til å bli tatt opp på realkompetanse slik at det er enklere for personer med bakgrunn fra yrket å komme inn. Når tallene på realkompetansesøkere er klare den 25. april, forventer jeg å se en klar oppgang i slike søkere. Dette er tiltak på kort sikt, men jeg er ikke ferdig med denne saken med det.

De samme representantene ber regjeringen utrede endringer i trafikklærerutdanningen. De peker på fleksibilitet og omfang av utdanningen og videre på om det er hensiktsmessig å vurdere et alternativt utdanningsløp for tungbillærere.

Jeg syns det er prisverdig at representantene også tar denne saken på alvor. Det er nesten så jeg tror vi kan ha snakket med de samme folkene – det er bare en spekulasjon, selvsagt. Vi er i alle fall i gang med å utrede hvordan trafikklærerutdanningen bør være i framtiden. Departementet har hatt et møte med de to universitetene som tilbyr trafikklærerutdanning, og også et møte med Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen. Neste uke samler vi alle disse aktørene og ser på hvordan trafikklærerutdanningene bør være for å tjene behovene i samfunnet på best mulig vis.

Særlig er jeg opptatt av å sørge for at vi har den riktige kapasiteten på utdanningene på kort og lang sikt, og at vi kan rekruttere nok dyktige studenter – også med bakgrunn fra yrket. Videre er jeg opptatt av å se på hvordan utdanningen skal være geografisk tilgjengelig på en fornuftig måte, og hvordan utdanningen kan kombineres med yrke og familie på en fleksibel måte. Vi vil også vurdere om yrkesfaglærerutdanningen kan være ett av alternativene for å løse utfordringen for tungbilutdanningen.

Til slutt: Vi vil i tillegg se på de budsjettmessige konsekvensene av ulike studiemodeller i tiden som kommer framover. Det må vi vurdere i de ordinære budsjettprosessene.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Yrkessjåfører er mangelvare – det er vi enige om. Vi har et ansvar for å sette søkelyset på viktige yrker, og yrkessjåfører er viktig for oss alle gjennom hele livet. Uten dem kommer ikke varer verken ut eller inn, og det blir ingen kollektivtrafikk. Det er yrkessjåførene som frakter det kjæreste vi har, til og fra skolen, det er de som sørger for at varene som produseres i fastlandsindustrien, kommer seg fort og trygt fram til kundene i Europa, og det er de som sørger for at det er mat i hyllene på butikken.

Fylket mitt, Innlandet, er et stort transportfylke. Norges Lastebileier-Forbund har nærmere 500 bedrifter med rundt 3 000 sjåfører som er medlemmer bare i Innlandet. 20 pst. av medlemmene oppgir at de har ubesatte stillinger. NLF Innlandet er en av mange aktører som ønsker endringer i trafikklærerutdanningen for å sikre tilstrekkelig rekruttering av trafikklærere for tunge kjøretøy.

Gjennomsnittsalderen blant tungbillærerne er høy. Hos Sevendal Trafikkskole i Hamar har de fire tungbillærerne en gjennomsnittsalder på 60 år. Det er ikke bare der gjennomsnittsalderen er høy, det er den også hos andre trafikkskoler og på videregående skoler rundt om i landet.

Yrkessjåfører har en svært viktig rolle i samfunnet, og vi er helt avhengige av å rekruttere flere. Det begynner med tilgang på lærere. Det er ikke enkelt å bli tungbillærer, og det ønsker vi å gjøre noe med. Vi vil sikre at gode, trygge yrkessjåfører med lang erfaring, og som ønsker det, kan bli tungbillærere, og at de kan ta den utdanningen uavhengig av hvor i landet de bor, og hvilken familiesituasjon de har. Utdanningen må være fleksibel og modulbasert, og den må være tilgjengelig med realkompetanse.

SOTIN – samarbeidsorganet for opplæringskontorer innen transport og logistikk i Norge – skriver i sin høringsuttalelse:

«Yrkessjåførutdanningen er krevende, både teoretisk og praktisk. Konsekvenser av for lite/dårlig opplæring er potensielt stor. Vi ønsker derfor at opptak til trafikklærerutdanningen for tunge kjøretøyer i større grad enn i dag vektlegger søkere med fagbrev og bred og relevant erfaring som yrkessjåfør. Dette mener vi er et viktig bidrag til å oppfylle Nullvisjonen mot drepte og hardt skadde i trafikken, som Stortinget vedtok i 2002.»

De støtter alle Høyres forslag. Vi trenger mange nye yrkessjåfører i årene som kommer, og vi er nødt til å sørge for at det blir enklere og mer attraktivt å bli tungbillærer.

Gjennom prosessen med dette forslaget har jeg møtt og pratet med mange tungbillærere og elever. Felles for dem er at de er stolte av yrket sitt og valget de har tatt. Høyres mål med å fremme dette forslaget er en utdanning som er mer tilgjengelig for dem med relevant kompetanse, og at flere vil ønske å bli tungbillærere framover, slik at vi kan utdanne framtidens yrkessjåfører.

Erling Sande (Sp) [] (leiar for komiteen): I ei tid med mykje krisehandtering blir vi minna på at noko av det viktigaste vi kan gjere, er å førebyggje kriser. Politiske grep tidleg vil kunne hindre eller avgrense framtidige kriser.

I dag drøftar vi tiltak som vil kunne vere viktige for å unngå ei framtidig krise. Det er ikkje tvil om at skulle Noreg oppleve mangel på yrkessjåførar, ville det vore ei krise for landet vårt. Og det er dessverre ikkje eit usannsynleg scenario. Ikkje desto mindre er det viktig å ta grep tidleg.

Gjennom to år med pandemi har vi blitt merksame på kor sårbare vi er, og særleg i møte med uføresette situasjonar. Viktige yrkesgrupper innanfor helseområdet har fått rettmessig ros for den jobben dei har utført gjennom pandemien. Men på same måte som at kroppen vår har fleire vitale organ som vi ikkje kunne klart oss utan, er blodomlaupet heilt grunnleggjande for at dei organa skal fungere. Transportnæringa er vårt samfunn sitt «blodomlaup». Utan yrkessjåførar som gjennom to år med pandemi har vore villige til å ta meir risiko enn andre for å utføre det viktige transportoppdraget sitt, hadde ikkje eit einaste sjukehus i dette landet fungert, ingen butikkar hadde fått varene sine, ikkje noko avfall hadde blitt henta. Dei fortener stor takk for innsatsen under pandemien og for jobben dei gjer kvar einaste dag. Den rolla dei spelar for at samfunnet vårt skal fungere, kan ikkje undervurderast.

Faren for mangel på yrkessjåførar har ikkje berre blitt peika på av næringa sjølv, men òg av skulane som utdannar sjåførane. Mangel på køyrelærarar var noko av det første som blei peika på både av næringa og av skulane. Etter at Senterpartiet og Arbeidarpartiet vann valet i fjor haust, tok regjeringa kjapt viktige grep for å betre situasjonen. Framlegget i dag byggjer på mange av dei same innspela, og det må vere lov å seie at hadde forslagsstillarane frå Høgre starta dette arbeidet då dei hadde makta, kunne vi vore komne mykje lenger. Ikkje desto mindre er det gledeleg at dei partia som no er i opposisjon, har vakna og sett kor viktig det er å gjere grep. Allereie tidleg i år varsla statsråd Ola Borten Moe 25 nye studieplassar for sjåføropplæringa ved Nord universitet på Stjørdal, og samtidig har universitetet opna for at personar med erfaring, men utan studiekompetanse, kan søkje. Dette er viktig og fornuftig, for ti år med køyring rundt om i landet på alle slags vegar i alt slags vêr kan vere minst like verdifullt som generell studiekompetanse når jobben er å lære opp unge sjåførar.

I dag oppfordrar komiteen i tillegg regjeringa til å leggje til rette for at sjåførar med fagbrev skal kunne undervise samtidig som dei tek formell utdanning. Dermed blir det lettare for utdanningsinstitusjonane å sikre at fleire elevar kan få fullført sjåførutdanning.

Jorodd Asphjell (A) []: En av de største utfordringene vi har i samfunnet vårt i dag, er mangel på fagarbeidere. Mangelen på fagarbeidere svekker konkurransekraften i næringslivet vårt, og det svekker også kvaliteten i velferdstjenestene våre.

Jeg bor ved fv. 714, den såkalte Lakseveien, fra Orkland til Frøya. Jeg så i avisen at i dag var det tre vogntog som var i en ulykke. Jeg skal ikke spekulere på hva årsaken til det er, men det å ha godt utdannede tungtransportsjåfører er veldig viktig. Da er det også viktig at vi har lærere som har realkompetanse som sjåfører, som kjenner norske veier, som kjenner vinterforhold og vet hvilket utstyr de skal sko seg med når vinteren setter i gang. Når næringen opplever svak rekruttering, er det viktig at vi styrker utdanningen av trafikklærere med spesialisering innen tunge kjøretøy, ikke minst når vi skal frakte våre barn og voksne rundt omkring.

Men kvantiteten må ikke gå på bekostning av kvaliteten. Derfor er det viktig at vi har sjåfører med bakgrunn som tungtransportsjåfører som tar videreutdanning som faglærere. Godt utdannede faglærere er viktig og nødvendig for å styrke utdanningene innen alle fagområder. Som fagarbeider selv må jeg si at jeg har hatt mange lærere som i utgangspunktet var utdannet som fagarbeidere, men som hadde tatt videreutdanning. Det var viktig at de kjente den næringen som de skulle spre kunnskap i.

Derfor er jeg svært fornøyd med at Støre-regjeringen så raskt har tatt tak i dette området og bevilget ekstra penger gjennom statsråd Borten Moe for inneværende år, for å styrke disse utdanningene ved bl.a. Nord universitet.

Et av de viktigste rekrutteringstiltakene en kan gjøre, er å legge godt til rette for at fagarbeidere med realkompetanse også kan ta etter- og videreutdanning, men da må ikke økonomi, avstand og familieforhold sette en stopper for at disse sjåførene kan ta en slik utdannelse. Når godt kvalifiserte arbeidere med relevant utdanning ønsker å ta etterutdanning, er det veldig viktig, for det er med på å styrke kvaliteten for de elevene som skal bli tungtransportsjåfører, og ikke minst kvaliteten blant faglærerne.

Det er viktig at regjeringen fortsetter det gode arbeidet med å samordne regelverk, og at de som har godkjent utdanning og realkompetanse, får de samme mulighetene som andre yrkesfag med fag- og svennebrev.

Som sagt vil regjeringens arbeid med dette bidra til å styrke rekrutteringen, seriøsiteten og ikke minst trafikksikkerheten på norske veier samt konkurransekraften innenfor denne viktige næringen.

Margret Hagerup (H) []: Med fare for å dra ut tiden på en lang dag klarte jeg ikke dy meg på tampen. Jeg har ikke vært i opposisjon så lenge, men hvis det er sånn at alt en ikke har klart å gjøre noe med i posisjon, ikke skal kunne fremmes som aktuell politikk, tror jeg bare jeg må legge ned og prøve å pine meg gjennom denne perioden og komme meg tilbake til det private næringslivet.

Jeg synes det er veldig bra at det er så stor støtte for det forslaget som vi har lagt fram i dag. Jeg vil presisere at Høyre også i regjering løftet yrkesfag gjennom flere år og sørget for at rekordmange nå fullfører. Jeg tror det går an å minne representantene som nå sitter i regjering, om at ingen fremmet dette forslaget da de selv satt i opposisjon, så hvis de synes det var så utrolig viktig for å få den nye kursen, kunne kanskje Sandtrøen ha tenkt det litt tidligere, han også.

Men jeg velger å avslutte debatten med å si at vi i dag må glede oss over at vi gir gass for flere yrkessjåfører på veiene – både opposisjon og posisjon. Det er godt nytt for mange på veiene våre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.

Dermed er dagens kart ferdig behandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke. Møtet er hevet.

Votering, se torsdag 31. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel