Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa,
og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Ingunn Foss (H) [10:45:07 ] (ordfører for saken): Takk til
komiteen for et godt samarbeid, og takk til SV, som løfter en sak
som har engasjert mange, og som fokuserer på et betydelig samfunns-
og folkehelseproblem. Seksuelle overgrep mot barn er kriminalitet
som er og må være høyt prioritert.
Denne saken handler
om hvorvidt norsk straffelov er i tråd med Norges internasjonale
forpliktelser, og et ønske om å endre lovens ordlyd i § 295 uten
nærmere utredning. Straffeloven § 295 første ledd bokstav c var ment
å oppfylle forpliktelsene i Europarådets konvensjon om beskyttelse
av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk, den såkalte
Lanzarote-konvensjonen.
Forslagsstillerne
ber regjeringen fremme forslag om å endre ordlyden i straffeloven
§ 295 første ledd bokstav c, slik at utnyttelse av en person under
18 år i en særlig sårbar situasjon omfattes av ordlyden. Forslaget er
foranlediget av at Hålogaland lagmannsrett frikjente to menn for
å ha utnyttet en beruset kvinne på 16 år og 2 måneder. Lagmannsretten
mente begrepet «livssituasjon» ikke omfattet et enkeltstående tilfelle
av beruselse med påfølgende redusert dømmekraft.
Det er viktig
at endringer i straffelovens regler om seksuallovbrudd skjer på
bakgrunn av et grundig arbeid, slik at endringene ikke gir utilsiktede
konsekvenser, og at lovforarbeidene gir god veiledning og sikrer
at lovgivers intensjon blir tydeliggjort. Bestemmelser som gjelder
ulike seksuelle krenkelser samlet sett, må sikre at lovverket er
i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.
Regjeringen Solberg
ga i mars 2021 Straffelovrådet i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang
av straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd, og det er naturlig
at dette forslaget inngår som en del av denne gjennomgangen, noe
statsråden også bekrefter i sitt svarbrev til komiteen datert 8. desember
2021.
Jeg anbefaler
herved tilrådingen, som lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
om ordet «livssituasjon» i straffeloven § 295 første ledd bokstav
c bør endres til «situasjon», slik at bestemmelsen rammer det «å
utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar situasjon.»
Maria Aasen-Svensrud (A) [10:47:55 ] : Gode president: Gratulerer
med dagen!
Først vil jeg
takke forslagsstillerne for å fokusere på denne viktige problematikken.
Arbeiderpartiet
og Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring for at ordlyden
i lovverket ikke nødvendigvis treffer intensjonen. Det er grunnleggende
viktig at lovtekster treffer slik de er ment, og ikke minst at de
tar høyde for ulike konsekvenser formuleringene kan få. Om ikke
vil konsekvensene av loven kunne få utfall som krenker og svekker
enkeltmenneskers rettsvern.
Derfor er vi glad
for at Justis- og beredskapsdepartementet i mars 2021 ga Straffelovrådet
i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av straffelovens bestemmelser
om seksuallovbrudd. Dette inkluderer også straffeloven § 295 første
ledd bokstav c, som rammer seksuell utnyttelse av en person under
18 år i en særlig sårbar livssituasjon.
En nærmere utforming
av lovverket reiser en rekke spørsmål, der ulike hensyn må balanseres
mot hverandre. Derfor er det nødvendig å vurdere flere bestemmelser
i sammenheng. Det er viktig at endringene i straffelovens regler
om seksuallovbrudd skjer på bakgrunn av et grundig arbeid, slik
at endringene ikke gir utilsiktede konsekvenser, og at lovforarbeidene
gir god veiledning.
Gode lovforarbeider
sikrer at lovens intensjon blir tydeliggjort, og er selvsagt særlig
viktig innenfor dette rettsområdet. Straffelovrådets gjennomgang
av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd vil bidra til dette.
Bestemmelsene
som gjelder ulike seksuelle krenkelser samlet sett, må sikre at
lovverket er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.
Straffelovrådet er derfor riktig organ til å foreta slike vurderinger,
og vil kunne belyse disse spørsmålene på en god måte.
Derfor mener vi
at det fra departementets side legges opp til en god prosess når
man skisserer at etter at Straffelovrådet har lagt fram sin tilråding,
vil man komme tilbake med et helhetlig forslag til endringer i kapittelet
om seksuallovbrudd, herunder nødvendige endringer i straffeloven
§ 295 første ledd bokstav c.
Vi har derfor
sammen med et flertall i komiteen fremmet følgende forslag til vedtak:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
om ordet «livssituasjon» i straffeloven § 295 første ledd bokstav c
bør endres til «situasjon», slik at bestemmelsen rammer det «å unytte
en person under 18 år i en særlig sårbar situasjon.»
Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:50:42 ] : Det er en passende
dag for å behandle et forslag som dette. Vold og seksuelle overgrep
mot barn er et stort samfunnsproblem, og samfunnet har et ansvar
for å sørge for å forebygge at vold og overgrep skjer, og sikre
at lovverket i de tilfeller overgrep skjer, er i samsvar med våre
internasjonale forpliktelser.
Når vi oppdager
hull i lovverket, er det Stortingets ansvar å rette opp i det. For
helt konkrete mennesker, helt bestemte liv, er de vedtakene i denne
sal avgjørende. Fire bokstaver betydde forskjellen på hvorvidt de
som utnyttet Tonje, som fortalte sin historie til NRK, kunne dømmes
for seksuell utnyttelse av barn eller ikke, for norske domstoler
har slått fast at det er forskjell på ordene «livssituasjon» og
«situasjon». Dagens straffelov § 295 første ledd bokstav c er ikke
i samsvar med intensjonen i Europarådets konvensjon om beskyttelse
av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk, Lanzarote-konvensjonen,
artikkel 18 nr. 1 bokstav b annet og tredje strekpunkt. Dette gjør
at tiltalte som i dag burde blitt dømt for seksuell utnytting og
seksuelt misbruk av barn, går fri.
Bakgrunnen for
forslaget er, som nevnt, en konkret sak som var oppe i lagmannsretten.
To menn sto tiltalt for å ha skaffet seg seksuell omgang ved å utnytte
en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon. Fornærmede,
som var 16 år, var beruset da hun kom til den ene av de tiltaltes
bopel. Hun fikk servert alkohol mens hun var der. De tiltalte utnyttet
dette til å skaffe seg seksuell omgang med henne. Påtalemyndighetene
anførte at dette var tilstrekkelig til å si at fornærmede hadde
vært i en særlig sårbar livssituasjon denne kvelden. Lagmannsretten
frifant de tiltalte idet begrepet «livssituasjon» ikke ble funnet
å omfatte et enkeltstående tilfelle av beruselse med påfølgende
redusert dømmekraft. Lagmannsretten var i denne saken enig med aktor,
forsvarerne og bistandsadvokaten i at dersom lovens vilkår hadde
vært «særlig sårbar situasjon», ville de tiltalte forhold utvilsomt
vært rammet. Fornærmede var et barn og burde ha krav på at de voksne
hun treffer, ikke utnytter henne seksuelt.
Dagens lovbestemmelse
bruker imidlertid ordet «livssituasjon», som av lagmannsretten ble
tolket snevrere enn «situasjon». Lagmannsretten i den gjeldende saken
leste da Lanzarote-konvensjonens artikkel 18 og den forklarende
rapporten slik at konvensjonspartene pålegges å kriminalisere tilfeller
der et barn som er under, eller gjennom gjerningspersonenes handlinger kommer
under, påvirkning av alkohol, med den sårbarheten som derigjennom
oppstår, utnyttes av gjerningspersonene til å skaffe seg seksuell
omgang med barnet, noe som var tilfellet i denne saken.
Når lagmannsretten
er så tydelig på at vi har en forpliktelse, da har vi som sitter
på Stortinget, en jobb med og et ansvar for å klargjøre lovteksten
slik at den er i tråd med Lanzarote-konvensjonens forpliktelser.
Derfor mener vi i SV at vi i dag har en mulighet til å rydde opp
i lovverket. Det ville være på sin plass. Dessverre får vi ikke flertall
for det i dag. Vi får flertall for at regjeringen skal gå i gang
med å vurdere endringer av lovverket. Det er bra og noe SV støtter
subsidiært, men vi burde gjort mer.
Voldtekt er et
stort samfunnsproblem. Én av ti kvinner opplever voldtekt i løpet
av livet, halvparten før de fyller 18 år. Det er skremmende høye
tall. Det krever handling fra oss på Stortinget. Det krever at vi
gjør det som står i vår makt, for å forhindre at voldtekter skjer,
og at når de skjer, skal straffesystemet virke. Da er det viktig at
lovverket vårt er i samsvar med de internasjonale forpliktelsene,
men også i samsvar med det som er riktig, og oppleves riktig. Derfor
kjemper SV for at vi skal få på plass en samtykkelov. Derfor tar
vi kampen for å endre lovbestemmelsene når de ikke ivaretar borgerne
i samfunnet.
I dag er det 8. mars,
den internasjonale kvinnedagen. I dag har vi muligheten til å tette
et hull i lovverket. Jeg håper at Stortinget støtter SVs forslag.
Jeg tar med dette
opp SVs forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Andreas Sjalg Unneland har tatt opp det forslaget han refererte
til.
Sofie Høgestøl (V) [10:55:42 ] : Jeg bruker vanligvis ikke
store ord, men på en dag som denne, på selve kvinnedagen, føler
jeg at vi svikter unge jenter og gutter som blir utsatt for seksuelle
overgrep ved ikke å tette dette lovhullet nå.
Venstre stiller
seg bak forslaget om at Stortinget skal be regjeringen fremme forslag
om å endre ordlyden i straffeloven § 295, av hensyn til mindreårige
ofre for seksuallovbrudd. På en dag som dette smerter det litt ekstra
at vi er i mindretall.
Vold og seksuelle
overgrep mot barn er et stort samfunnsproblem. Samfunnet har et
ansvar for å sørge for å forebygge at slike overgrep skjer. Som
lovgivende forsamling har vi et særlig ansvar for å sikre at straffelovgivningen
verner om sårbare barn og ungdommer, og for å sørge for at lovteksten
er egnet til å straffeforfølge personer som forgriper seg på mindreårige.
Vi har også et ansvar for å sørge for at straffelovgivningen er
i tråd med våre internasjonale forpliktelser.
I juni i fjor
avsa Hålogaland lagmannsrett en dom som vekket både oppsikt og forargelse.
Lagmannsretten frikjente to myndige menn som forgrep seg på en 16
år gammel jente. De serverte den allerede berusede 16-åringen alkohol,
så reiste den ene mannen seg opp fra sofaen og ba henne følge etter
ham. Hun sa nei. Deretter tok han henne i hånden, dro henne inn
på soverommet og gjennomførte samleie med henne. Hun var for full
til å gjøre motstand. Så hadde den andre mannen samleie med henne.
Seansen ble filmet, uten jentens samtykke. Ni videoer fra en av
de tiltaltes telefon ble framlagt som bevis i retten.
Lagmannsretten
uttalte at det ikke var forhold i saken som var egnet til å skape
tvil om fornærmedes forklaring. Lagmannsretten sa også at handlingene
både var sterkt klanderverdige og straffeverdige. Allikevel ble begge
mennene frifunnet.
Hvordan kunne
så dette skje? Hvordan kunne lagmannsretten komme til en slik konklusjon?
Forklaringen ligger i ordlyden i straffeloven § 295. Grunnen til
at lagmannsretten frifant de to mennene, var at jenten som ble seksuelt
utnyttet en kveld hun var overstadig beruset, ikke oppfylte lovens
krav om at hun befant seg i en «særlig sårbar livssituasjon». Lovens
krav ville vært oppfylt hvis hun hadde hatt et vedvarende rusproblem. Én
kveld med beruselse var ikke tilstrekkelig. Hadde lovens krav vært
at fornærmede befant seg i en særlig sårbar situasjon, hadde saken
endret karakter.
Ordlyden i straffeloven
§ 295 slik den er i dag, er ikke i samsvar med intensjonene i Lanzarote-konvensjonen om
beskyttelse av barn mot seksuell utnyttelse og seksuelt misbruk.
Den aktuelle artikkelen i Lanzarote-konvensjonen bruker begrepet
«særlig sårbar situasjon». I den forklarende rapporten til Lanzarote-konvensjonen, som
det er vist til i straffelovens forarbeider, utdypes det nærmere
hva som menes med dette. Der står det at begrepet også er ment å
omfatte situasjoner hvor et barn har fått svekket dømmekraft som
følge av inntak av alkohol og narkotika.
Når lagmannsretten
allikevel faller ned på en konklusjon om at forholdet ikke skal
straffes, er det fordi det på strafferettens område er et særlig
krav til klarhet i lovteksten, og det er viktig i en rettsstat.
Når ordlyden er som den er, hjelper det lite at lovteksten ikke
er i samsvar med internasjonale forpliktelser. Med dette spiller domstolen
ballen over til lovgiver. Lovgiver står med ballen ved føttene foran
åpent mål og trenger bare å trille den inn. Allikevel skyter vi
utenfor i dag.
I dag – på selve
kvinnedagen – svikter vi, den lovgivende forsamling, unge jenter
og gutter som vi lett kunne ha hjulpet med en liten lovendring.
Vi kunne ha klarlagt rettstilstanden ved å fjerne fire bokstaver
som ved en inkurie har sneket seg inn i lovteksten. Det velger vi ikke
å gjøre. Istedenfor venter vi på Straffelovrådets utredning. Jeg
har stor respekt for Straffelovrådet og deres utredningsevner, men
her er det en mindre lovendring vi kan gjøre i dag, som vil ha effekt
for dem det gjelder nå.
Vi får håpe at
vi på kvinnedagen neste år kan møte unge ofre for seksuelle overgrep
med hevet hode, se dem inn i øynene og si: I år – først i år – gjorde
vi det vi kunne for å hjelpe dere.
Statsråd Emilie Mehl [11:00:21 ] : Først vil jeg takke forslagsstillerne
for å ta opp et viktig tema. I dag er det kvinnedagen, og det føles
ekstra godt å være her i Stortinget og diskutere vold og overgrep
i lys av det.
Overgrep mot barn
er et stort samfunnsproblem, og samfunnet har et ansvar for å forebygge
at overgrep skjer. Vi må sikre at lovverket som skal beskytte barn
og andre mot overgrep, er i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser.
Det er viktig for regjeringen at vi går grundig gjennom eventuelle
endringer i straffeloven, for hvis vi ikke gjør jobben skikkelig,
kan resultatet være at vi får et uklart lovverk som får andre konsekvenser
enn det var tiltenkt på forhånd. Derfor mener jeg det ikke er riktig
– over bordet og uten at man får forarbeider – å støtte en lovendring
i straffeloven.
Straffelovrådet
er nå i gang med å foreta en helhetlig gjennomgang av straffelovens
kapittel om seksuallovbrudd. De skal foreslå en regulering som samlet
sett ivaretar den enkeltes seksuelle selvbestemmelsesrett og andre
grunnleggende krav til en rettsstatlig utforming av straffelovgivningen.
Rådet skal levere utredningen innen 15. desember 2022.
Spørsmålet om
hvorvidt straffelovens bestemmelser i tilstrekkelig grad verner
personer mot å bli utnyttet seksuelt når de er beruset, er blant
de spørsmålene som Straffelovrådet skal vurdere. Den nærmere utformingen av
reglene som skal beskytte personer over den seksuelle lavalderen
mot seksuell utnyttelse, reiser vanskelige spørsmål. Det er viktig,
som jeg sa innledningsvis, at lovendringer på et rettsområde som
dette skjer på grunnlag av et grundig arbeid, sånn at endringene
ikke får utilsiktede konsekvenser, og sånn at det gis god veiledning
i lovforarbeidene om hva som er ment med det man vedtar.
Hva som ligger
i de folkerettslige forpliktelsene, må vurderes nærmere, og bestemmelsene
i straffeloven om seksuallovbrudd mener regjeringen det er viktig
å vurdere i sammenheng. Disse er bestemmelser som utfyller hverandre,
og det er viktig at vi får en helhetlig gjennomgang. Regjeringen
mener det er viktig å være offensiv på dette området. Videre må
ikke vernet mot seksuell utnyttelse gå så langt at den som skal
beskyttes, i for stor grad fratas retten til å bestemme over sitt
eget seksualliv. Det er også spørsmål som Straffelovrådet bør vurdere.
Jeg er positiv
til intensjonen bak representantforslaget, men mener at vi bør avvente
Straffelovrådets utredning før det tas stilling til om, og eventuelt
på hvilken måte, straffeloven § 295 bør endres. Jeg synes derfor
det er et godt forslag, det alternativet som foreligger fra flertallet
i komiteen. Jeg vil komme tilbake med helhetlige forslag til endringer
i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:03:38 ] : Det kan virke som
at det er en misforståelse om hva som egentlig er forslaget til
mindretallet, bestående av SV og Venstre, for det som har blitt
foreslått, er at man ber regjeringen komme med et lovforslag for
å endre loven, sånn at den er i samsvar med våre internasjonale
forpliktelser. Det flertallet går inn for, med støtte av regjeringen,
er jo at man skal vurdere om det er behov for å gjøre denne type
endringer. Da vil jeg spørre ministeren om regjeringen er uenig
i lagmannsrettens vurdering om at dagens lov ikke samsvarer med
Norges internasjonale forpliktelser, for de er helt entydige på
at de mener at den ikke gjør det, og at det må foretas en endring
for at dagens lov skal samsvare med de forpliktelsene vi har. Deler
ikke regjeringen lagmannsrettens forståelse av Norges internasjonale
forpliktelser?
Statsråd Emilie Mehl [11:04:34 ] : Regjeringen er opptatt av
at vi skal ha et lovverk som beskytter barn, unge og voksne mot
seksuell utnyttelse, mot voldtekt, og da mener jeg at det er riktig
å la Straffelovrådet gå gjennom hele kapitlet om seksuallovbrudd
og se dette i sammenheng, og ikke at vi låser oss til at det kan
være én liten endring av en ordlyd som er den eneste riktige veien.
Vi mener at det er viktig å se på: Kan det være andre hull i bestemmelsene?
Hvordan skal vi se dette? Vi ønsker å innføre en samtykkelov. Det
skal vi se på. Derfor mener jeg også i denne saken at det er riktig
at vi tar oss tid til å gjøre grundige vurderinger, for her er det
ingen enkle svar, og det er heller ikke klart hvilken utvidelse
man eventuelt vil få av straffebestemmelsen, hvis man går inn for
den endringen som er foreslått av mindretallet.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:05:36 ] : Jeg må si meg uenig
med justisministeren når det blir sagt at det ikke finnes noen enkle
svar. Jeg vil jo påstå, som lagmannsretten også påstår, at det framstår
som ubegrunnet og ikke redegjort for hvorfor man valgte ordlyden «livssituasjon»,
istedenfor ordlyden «situasjon». Man kan lese lagmannsretten på
den måten at de mener at her må det ha skjedd en inkurie. Da synes
jeg det er rart at regjeringens hovedargumentasjon er at man ikke
ønsker å rette opp i denne inkurien, nettopp fordi man er redd for
hvilke konsekvenser det har. Nå har vi sett hvilke konsekvenser
dette har. Vi har sett en helt konkret sak som har vært i mediene,
der lagmannsretten uttaler at de skulle ønske man kunne dømt i denne
saken, men man kan ikke, fordi straffelovens strenge legalitetsprinsipp
ikke er i samsvar med våre internasjonale forpliktelser. Hvordan
vil ministeren sørge for at dette faktisk blir endret, og ikke bare
vurdert endret?
Statsråd Emilie Mehl [11:06:52 ] : Først vil jeg understreke
at jeg ikke kan gå inn i enkeltsaker.
Representanten
belyser at det er uklart hvorfor en ordlyd i straffeloven er som
den er, fordi man ikke har forarbeider som belyser dette. Det er
noe av grunnen til at vi nå mener det er viktig å få et godt og
grundig arbeid for eventuelle endringer i straffeloven, for når
vi vedtar endringer, må vi også være sikre på at de får den tilsiktede
konsekvensen, og at oppfølgingen i etterkant blir i tråd med intensjonen
som var bak forslaget. Derfor er det viktig at endringer i straffeloven
behandles på en grundig og skikkelig måte.
Så er jeg veldig
glad for at en samlet komité er tydelig på at vold og overgrep skal
vi kjempe mot. Vi skal ha et godt lovverk. Så registrerer jeg at
det er to partier som er i mindretall, men jeg synes at vi skal
være helt tydelig på at vi har felles intensjoner. Vi ønsker å skape
forbedringer på dette området.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Sveinung Stensland (H) [11:08:26 ] : Jeg vil først svare representanten
Unneland: Ja, det finnes enkle svar, og jeg er overbevist om at
det enkle svaret her er å fjerne disse fire bokstavene. Men samtidig
må ting henge sammen, og det er en grunn til at den forrige justisministeren
satte ned dette straffelovutvalget og ba dem om spesielt å se på
kapitlene om seksuallovbrudd. Jeg deler fullt ut justisministerens
vurderinger knyttet til dette spørsmålet. Jeg skulle gjerne ha endret
disse bokstavene i dag.
Til Venstres representant:
Jeg kan se folk i øynene etter det vi gjør i dag, for det er et
poeng i seg selv å se dette i sammenheng.
Det er også interessant
å se at de tre juristene som er i salen, ikke er helt enige om jussen
i dette. Det viser jo at så lenge det finnes jurister, finnes det
noe å diskutere.
I utgangspunktet
skulle jeg gjerne ha gått direkte inn for en endring, men jeg mener
at det å endre straffeloven uten et skikkelig forarbeid er uklokt,
spesielt på dette feltet, hvor vi vet at også andre deler av dette
lovverket er omdiskutert. Det er også eksempler på at det ikke er
enighet mellom jurister i om sex uten samtykke er lovlig. Det verserer
diskusjoner om det. Alt dette er ting vi forventer blir belyst gjennom
dette arbeidet.
Så for å berolige
alle sammen: Høyre er helt tydelige på at vi tror dette er en inkurie.
Vi er overbevist om at dette bør endres, men vi ønsker å se dette
i en sammenheng, og vi ønsker å få dette på plass. Da er det opp
til regjeringen å legge fram forslag til endringer i straffeloven. Når
det gjelder hvorfor det står «bør», er det fordi det er en språkform
som passer i denne salen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se voteringskapittel