Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik:
3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Anne Kristine Linnestad (H) [12:03:01 ] (ordfører for saken):
Først vil jeg få takke komiteen for godt samarbeid. Det er en samlet
komité som anerkjenner behovet for en registreringsordning for statstilsattes
verv og økonomiske interesser.
I proposisjonen
blir det pekt på at befolkningen i Norge har høy tillit til statsforvaltningen,
og reglene i habilitetsloven skal i utgangspunktet være tilstrekkelige for
å sikre at de som forbereder saker og gjør vedtak i forvaltningen,
ikke er inhabile. Samtidig er det ikke usannsynlig at de tilsattes
verv, økonomiske interesser og investeringer kan føre til bindinger
eller særinteresser som kan tenkes å medføre en interesse- eller
lojalitetskonflikt mellom den tilsattes private engasjement og interessene
til virksomheten.
Tilliten til statsforvaltningen
og det enkelte forvaltningsorgan vil kunne bli påvirket av om de
tilsatte blir oppfattet å ha bindinger eller særinteresser grunnet
i økonomiske interesser, verv, ekstraarbeid osv.
Departementet
har tidligere utarbeidet og sendt på høring et forslag til sentrale
retningslinjer for en registreringsordning for statsansattes verv
og økonomiske interesser. Forslaget var en del av oppfølgingen av
to anmodningsvedtak. Departementet kom til at en mulig registreringsordning
ikke bør avgrenses til departementsråder, men også gjelde for andre
ansatte i staten, og fremmet derfor dette i høringen. I utgangspunktet
ble forslaget til en registreringsordning for statsansattes verv
og økonomiske interesser laget som retningslinjer virksomhetene
kunne velge å innføre ut fra styringsretten til arbeidsgiver.
Flertallet i komiteen
påpeker at endringene i statsansatteloven skal gi et tilstrekkelig
rettslig grunnlag for at virksomheter i staten skal kunne pålegge
ansatte i bestemte stillinger å registrere vervene sine og de økonomiske
interessene de har, mens et mindretall mener at registreringsplikten
må gjelde alle ansatte i staten.
Lovendringen er
viktig for å hindre og forebygge interessekonflikter, og komiteen
mener at lovendringene vil bidra til mer åpenhet, transparens og
tillit til staten. Lovforslaget vil gi virksomheter i staten et
tilstrekkelig rettslig grunnlag for å kunne pålegge tilsatte i bestemte stillinger
å registrere vervene sine og de økonomiske interessene de har, men
det er hver enkelt virksomhet som må vurdere om det er nødvendig
å innføre en registreringsordning og i så fall hvilke stillinger
som skal pålegges registreringsplikt.
Lene Vågslid (A) [12:05:43 ] (leiar i komiteen): Tusen takk
til saksordføraren for eit godt innlegg. Det er eigentleg ikkje
så veldig mykje å leggje til, me er einige i saka. Lovendringa me
behandlar i dag, er m.a. eit resultat av at den førre regjeringa
fylgde opp eit vedtak i Stortinget basert på eit forslag frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og SV, og det er jo fint å nemne at me no ser igjen
arbeid frå førre periode.
I saker som handlar
om registreringsordningar, er Arbeidarpartiet, som veldig mange
andre parti, trur eg, veldig oppteke av personvernspørsmål, og eg
har lyst til å lyfte fram det som òg står i innstillinga, at norsk
regelverk og òg EUs personvernforordning er veldig tydelege når
det gjeld sletting av registrerte personopplysningar. Eg har lyst
til å nemne det, for det har vore både engasjement og spørsmål knytte
til det, og eg viser vidare til det som er omtalt i innstillinga.
Det er òg viktig
å merke seg at denne lovproposisjonen føreset at Kommunal- og distriktsdepartementet gjev
nærare retningslinjer for ordninga. Når det gjeld høyringsrundane
òg, som saksordføraren var inne på, legg me i Arbeidarpartiet og
Senterpartiet til grunn at overordna departement fylgjer opp verksemdene
og verksemdsleiarane sitt arbeid med registreringsordninga gjennom
etatsstyringa for rett og slett å sikre ei god vurdering av behovet
og ei eventuell innføring av ordninga i den enkelte verksemda.
Heidi Greni (Sp) [12:07:47 ] : Kommunal- og distriktsdepartementet
foreslår i proposisjonen å ta inn en lovhjemmel for å kunne etablere
en registreringsordning for statsansattes verv og økonomiske interesser. Dette
er en oppfølging av et anmodningsvedtak fra 12. april 2016, der
Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsvarende regler som gjelder
for registrering av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser,
også bør gjelde for departementsråder.
Departementet
har kommet fram til at registreringsordningen ikke bør begrenses
til departementsråder, men også gjelde for andre i staten. Det er
vi veldig tilfreds med.
Lovhjemmelen skal
gi et tilstrekkelig rettslig grunnlag for at virksomheter i staten
skal kunne pålegge ansatte i bestemte stillinger å registrere vervene
sine og de økonomiske interessene de har. Formålet med forslaget er
å forebygge interessekonflikter i statsforvaltningen og gjennom
åpenhet om vervene og de økonomiske interessene til de ansatte bevare
og øke tilliten til statsforvaltningen i Norge.
Tillit er og vil
alltid være avhengig av åpenhet. I proposisjonen har regjeringen
lagt vekt på å balansere følgende hensyn:
sikre
at vi både i dag og i framtiden har høy tillit til forvaltningen
i Norge
forebygge
interessekonflikter i statsforvaltningen
sikre
åpenhet i statsforvaltningen
samtidig
ta hensyn til retten statsansatte har til privatliv
Jeg mener det
er viktig at medieorganisasjoner og fagforeningene involveres i
utarbeidelse av retningslinjene som vil følge av denne lovendringen.
Som det også blir
slått fast i proposisjonen, har folk i Norge i dag heldigvis stor
tillit til statsforvaltningen. Dette er helt avgjørende. Folks vilje
til å betale skatt og til å være en del av og bidra til felleskapet
er basert på at fellesskapets interesser forvaltes på en god måte.
Noe av det aller viktigste norske folkevalgte skal gjøre, er å bidra til
at tilliten mellom folk og tilliten som folk har til staten, opprettholdes.
Uten å bevare tilliten klarer vi heller ikke å ta vare på velferdsstaten
i framtiden.
Senterpartiet
mener de ulike hensynene er godt balansert i forslaget, og jeg er
glad for at et klart flertall i komiteen står sammen om det sentrale
i innstillingen i denne saken.
Grete Wold (SV) [12:10:39 ] : Betydningen av tillit kan ikke
overvurderes. Høy grad av tillit mellom forvaltning og befolkning
er noe av det som kjennetegner vårt samfunn, og det gir oss handlingsrom
og ikke minst utviklingsmuligheter. Det er viktig at denne ikke reduseres,
og det er det alltid en fare for om man ikke har lovverk og en praksis
som sikrer innsyn, åpenhet og kontrollmuligheter. Den foreslåtte
endringen i dette lovverket er derfor velkommen fra SVs side. Behovet
for å kunne registrere og få en oversikt over lederes og nøkkelpersoners
verv og økonomiske interesser er grunnleggende for nettopp å sikre
en sånn tillit til forvaltningen. Lovendringen er viktig. Den vil
kunne forebygge interessekonflikter som kan påvirke avgjørelser
i forvaltningen, og vi støtter selvfølgelig derfor representantforslaget.
Så må dette ses opp mot og vurderes sammen med fagforeningene, slik
at det ikke medfører uforholdsmessig inngripen i personvernet og
privatlivet for den enkelte ansatte.
SV vil dog kommentere
en begrensning i forslaget, nemlig at alle virksomheter selv skal
vurdere behovet for en slik registreringsordning. SV mener det vil
kunne gi en redusert effekt og ikke skape den grad av tillit som vi
ønsker og er avhengige av. En bedre ordning vil derfor være om man
pålegger alle personer i nøkkelposisjoner, ikke alle ansatte, å
registrere verv og økonomiske interesser. Da vil ikke den enkelte
virksomheten, gjerne da ved ledere som selv burde registrere bindingene
sine, kunne velge dette bort. SV fremmer derfor et forslag om at
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et lovforslag som pålegger
hele statsforvaltningen å etablere en slik registreringsordning.
Et felles register som omfatter både ledere og også andre som har
sentrale roller og oppgaver i forvaltningen, bør etableres. Kun
ved å ha en generell ordning, en forventning om at det gjelder alle som
kan ha interesser i tillegg til myndighet, der det kan komme i strid,
kan nødvendig åpenhet sikres. Som Norsk Journalistlag skriver i
sitt innspill til saken, er det viktig med et sentralt, åpent og
søkbart register for disse opplysningene, slik det er for andre
myndighetspersoner.
SV støtter intensjonen
med forslaget, men fremmer også mindretallsforslag og opprettholder
det.
Presidenten: Representanten
Grete Wold har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [12:13:09 ] : Rødt er opptatt av å
styrke åpenheten i forvaltningen. Vi er opptatt av å utvide folkestyret
og gi det mer åpenhet og demokrati, slik at allmennheten sikres
innsyn og bedre kontroll over forvaltningen. Allmennhetens innsyn
i interessene til ansatte i statlige virksomheter kan være en viktig
del av den åpenheten, og vi imøteser derfor en lovhjemmel for å
gi statlige virksomheter mulighet og plikt til å utøve denne typen
registrering.
Samtidig er Rødt
opptatt av at det samfunnsmessige behovet for en slik registrering
må veies nøye mot den enkelte ansattes krav på privatliv og personvern.
Avveiinger rundt hvilke ansatte som skal registreres, og dermed
hvilke interesser som skal registreres, bør ikke skje på virksomhetsnivå.
Jeg er redd for at en slik ordning vil skape for store variasjoner
i registreringen, og at en slik tilfeldig datainnsamling ikke vil
gi et riktig bilde av interessesituasjonen.
Rødt vil støtte
Norsk Journalistlags innspill til denne saken, om at et samlet register
er å foretrekke framfor stedlige registre tilknyttet hver enkelt
virksomhet.
Rødt viser også
til Norsk Tjenestemannslags innspill, der de støtter registreringsplikt
av økonomiske interesser, men samtidig mener at en slik ordning
er en svært alvorlig inngripen i ansattes privatliv, og at en avgrensning
av hvem som kan omfattes av en registreringsordning, må komme klart
fram i lovteksten.
Til slutt vil
jeg vise til mindretallsforslaget fra Rødt og SV.
Statsråd Bjørn Arild Gram (Sp) [12:14:59 ] : Det er av stor
viktighet å forebygge interessekonflikter i statsforvaltningen og
slik sikre tillit. Den foreslåtte bestemmelsen i statsansatteloven
gir virksomhetene i staten rettslig grunnlag for å registrere verv
og økonomiske interesser til ansatte i bestemte stillinger. Registrering kan
bare skje der det er nødvendig sett hen til virksomhetens ansvars-
og arbeidsområder og den ansattes stilling eller funksjon. I all
hovedsak vil de som omfattes av registreringsordningen, være virksomhetsledere
eller medlemmer av en ledergruppe, men i enkelte tilfeller også
ansatte på saksbehandlernivå. Forslaget følger med dette også opp
to anmodningsvedtak.
Virksomhetene
i staten er ulike. De har ulik størrelse og varierende oppgaver
og ansvar. Derfor vil det også være ulikt hvilken risiko det er
for at ansatte kan oppleve interessekonflikter, og hvilket behov
virksomhetene har for å registrere dem. Det er virksomhetene selv
som kjenner godt nok til det ansvaret og de oppgavene de ansatte
har. Forslaget går derfor ut på at det er virksomhetene selv som
skal vurdere om det for dem er nødvendig å registrere vervene eller
de økonomiske interessene til enkelte ansatte, og i så fall hvilke
stillinger som skal omfattes av denne ordningen. Dette er den løsningen som
er mest treffsikker, og sikrer samtidig at registreringen bare skjer
i de tilfellene hvor det er nødvendig. Lovhjemmelen og retningslinjene
vil samlet skape en ordning som sikrer at vervene og de økonomiske
interessene til de ansatte registreres der det er nødvendig, og samtidig
ivaretar hensynet til personvernet til de ansatte.
Like tilfeller
skal behandles mest mulig likt. Kommunal- og distriktsdepartementet
skal derfor gi retningslinjer for gjennomføringen av registreringsordningene
i virksomhetene. Retningslinjene skal gi veiledning om hvilke momenter
det bør legges vekt på ved vurderingen av når det er nødvendig å
pålegge en registreringsplikt, og hva den skal omfatte. Retningslinjene skal
også gi veiledning om enkelte personvernbestemmelser. I tråd med
komiteens merknader vil regjeringen involvere både fagforeningene
og medieorganisasjonene i utarbeidelsen av retningslinjene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel