Hårek Elvenes (H) [11:22:35]: Takk for svaret. Det er særlig i disse tider viktig at Forsvaret har maksimal oppmerksomhet rundt sitt kjerneoppdrag, og da er det særdeles viktig at posisjonene er besatt i størst mulig grad. Er det mulig å si noe om hva dette fraværet kan bety av redusert operativ evne og eventuelt beredskap?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:23:03]: Det er nok dessverre ikke mulig for meg å være presis på det på stående fot. Men i den situasjonen vi står i nå, er det ekstra viktig at de ulike avdelinger i Forsvaret er oppmerksom på dette og eventuelt utsetter kurs eller annet fravær som kan utsettes, for å ha tilstrekkelig operativ evne og beredskap i den situasjonen vi står i.

Hårek Elvenes (H) [11:23:30]: Også i Forsvaret er det viktig med kompetansepåfyll og videreutdannelse. Men jeg har sett fra noen andre offentlige etater gjennom rapporter at det til dels har vært lite samsvar mellom den videreutdanningen man har tatt, og den bruken man har fått for det etterpå. Så spørsmålet er: Vil ministeren ta en mer grundig gjennomgang av dette kompetansebehovet – hva som er kompetanse som er mer «nice to have», og hva som er kompetanse som er «need to have» – for rett og slett å styrke Forsvarets samlede kompetanse?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:24:14]: Det er et veldig godt spørsmål som stilles. Forsvaret har en spesiell utfordring med noen av de ansettelsesforholdene som, som vi vet, utgår ved fylte 35 år, hvor vi har noen som er inne på et kortere engasjement, og som også i den forbindelse får en del kursing og skolering som skal kunne legge til rette for et framtidig yrkesliv etter Forsvaret. Det mener jeg også er viktig at blir videreført.

Men dette er et tema som vi har oppmerksomhet rundt, for det er viktig å ha relevant etterutdanning, relevant kursing og skolering, samtidig som vi skal prøve å legge til rette for dem som ikke vil kunne gjennomføre hele sin yrkeskarriere i Forsvaret.

Hårek Elvenes (H) [11:28:38]: Da forstår jeg ministerens svar dit hen at man ikke har tatt stilling til om man vil gå i gang med Block 2-oppgraderingen. Og hvis den mot formodning skulle iverksettes, kommer den på et senere tidspunkt enn det man først hadde planlagt for. Det er for så vidt en oppklarende opplysning, men spørsmålet mitt er: Når vil man beslutte om man tar denne oppgraderingen, og har ministeren eller departementet reflektert rundt hva man alternativt kan få ut av 1,8 mrd. kr, f.eks. til innkjøp eller innleie av andre helikopter.

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:29:25]: Det er nettopp den vurderingen vi nå står i, og jeg mener vi først må gjøre en helhetlig vurdering av de maritime helikopterkapasitetene før vi beslutter om vi skal gjennomføre Block 2, for vi kaster ikke gode penger etter dårlige penger. Én ting er kostnaden med å gjennomføre Block 2, men vi har også store årlige driftskostnader med NH90 uten at vi får den timeproduksjonen vi trenger, og som vi skulle ha ut av NH90.

Så svaret er: Vi gjør først en helhetlig vurdering av hvordan vi kan løse kapasiteten, på både kort og lang sikt, på en best mulig måte. Deretter vil vi ta stilling til om vi skal gjennomføre Block 2, og om det vil være fornuftig og nødvendig å gjøre. Hvis Block 2-oppgradering blir aktuelt, vil det prosjektet bli lagt fram for Stortinget tidligst i vårsesjonen 2023 som en del av den planlagte investeringsproposisjonen.

Hårek Elvenes (H) [11:30:18]: Kystvakten kom nettopp med sin årsrapport for 2021, og der går det fram hvor mange helikopterdøgn som har vært tilgjengelig for Kystvakten, og det er illevarslende lavt. Jeg vil advare mot at vi går inn i en situasjon der denne tilgjengeligheten blir enda lavere. Det regner jeg med er i vår felles interesse ikke vil skje.

Ministeren gjentar at han nå vil gjennomgå den maritime helikopterkapasiteten totalt sett med tanke på å konkludere. Da er spørsmålet: Når ser man for seg at man har konkludert i dette spørsmålet og vil iverksette tiltak?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:31:03]: Det oppdraget er nå gitt til Forsvaret, med et mandat som innebærer at de skal se på både en kortsiktig løsning med innleie og en langsiktig løsning, som også innebærer hvorvidt NH90 skal være en del av den strukturen eller ikke i tiden framover – som jeg tidligere har sagt.

Det jobbes intenst med dette, og paradokset er at dersom vi iverksetter gjennomføring av Block 2 nå, vil operativ evne bli enda dårligere i en sånn gjennomføring. Derfor er det også nødvendig å bruke noe tid på å se på det helhetlige konseptet, spesielt i den situasjonen vi står i nå.

Så skulle jeg ønske jeg kunne gi et presist svar på når jeg vil komme tilbake. Det kan jeg dessverre ikke gjøre. Forsvaret må få gjort denne utredningen på en grundig måte, sånn at vi nå tar noen beslutninger som står seg for framtiden.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:35:53]: Dette spørsmålet ble sendt kun timer før Russlands invasjon av Ukraina startet i forrige uke. Det er en tragisk, meningsløs krig, som jeg av hele mitt hjerte håper stopper så raskt som mulig. Men denne krigen viser enda sterkere hvor lite gjennomtenkt og hvor sårbar Europas energi- og klimapolitikk er, som har vært ført de siste tiårene og fremdeles føres. Europa og EU har lagt ned regulerbare kjernekraftverk og grunnproduksjon av kraft og gjort seg skikkelig sårbare på hele energifeltet, med 40 pst. av gassen importert fra Russland.

Ministeren sier her at man skal ha klimatiltak som virker, ikke bare kvotekjøp, og da antar jeg også at klimaministeren vil stoppe elektrifiseringen av sokkelen, siden det ikke er et klimatiltak som virker, men er å flytte utslipp fra Norge til Europa.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:36:48]: Det som skjer i Ukraina, er helt forferdelig. Russland bryter folkeretten, og Norge fordømmer den militæraksjonen på det sterkeste. Europa og Vesten har i løpet av veldig kort tid samlet seg om særdeles strenge sanksjoner, og de vil ha effekt.

Så må vi som nasjon ha flere tanker i hodet samtidig. Vi er selvfølgelig opptatt av energisituasjonen i Norge. Vi samarbeider om energipolitikken med Europa. Norsk naturgass er særdeles viktig for Europa, det er også en viktig inntektskilde for Norge. Samtidig stopper ikke behovet for det grønne skiftet. Jeg har møtt over 200 bedrifter, i alle landets fylker, de siste månedene. Jeg har ikke møtt én bedrift som ber Norge om å redusere sine klimaambisjoner – snarere tvert imot. Jeg møter et næringsliv som er framme i skoa, som vil kutte utslipp, som vil øke sine grønne investeringer, skape nye jobber, og som vil eksportere grønne løsninger til hele verden. Så nå å gjøre Norge til en sinke i klimaarbeidet vil ikke gagne norsk næringsliv, og det vil heller ikke hjelpe den kraftsituasjonen vi nå står overfor.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:37:50]: Da vet jeg ikke helt hvilke selskap og næringsliv ministeren har møtt, for alle jeg møter, opplever skyhøye strømpriser, de opplever økte avgifter, og de opplever at deres arbeidsplass og livsverk står i fare. Og verre kan det bli med stadig nye krav, forbud og klimaavgifter. Det kan være at det er dette som er statsråden og regjeringens plan: å årelate og utmagre næringslivet såpass at de enten går konkurs eller flagger ut. Det vil jo få ned klimautslippene i Norge, men det er ikke veldig gjennomtenkt. Det er en meget dårlig politikk.

Mitt spørsmål er da på nytt: Vil regjeringen ta inn over seg de nye realitetene i verden, i virkelighetens verden, at energi er makt, forstå at rimelig strøm er livsviktig for befolkningen og næringslivet, og endre klimapolitikken, slik at ikke befolkningen og næringslivet ruineres av kostbar symbolpolitikk?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:38:45]: Mitt forbilde i livet er Sam Eyde, og Sam Eyde og Kristian Birkeland la grunnlaget for industrieventyret Norsk Hydro i 1905 tuftet på ren og rimelig norsk vannkraft. Det har vært et pre for norsk industri i alle år, og regjeringen skal jobbe for at det forblir et pre for norsk industri, norsk næringsliv og norske husholdninger i alle år framover. Derfor jobbes det nå intenst med energi- og kraftpolitikken for å sikre nettopp det. Det betyr ikke at vi skal redusere klimaambisjonene våre – snarere tvert imot. Det er et verdensmarked der ute som i stadig større grad etterspør produkter og tjenester med lavt karbonfotavtrykk, og som vil ha miljøvennlige løsninger. Jeg møter et næringsliv i Norge som er helt framme på dette, som vil eksportere grønne løsninger. Å si til dem at det er ikke så farlig om dere kutter utslipp eller ikke, eller at vi skal trikse litt med tallene, for å gjøre det lettere for verdens rikeste land å ta globalt ansvar for at vi virkelig får ned utslippene, samtidig som vi kutter andre utslipp og skaper jobber i Norge – det ville være et helt feil signal å sende til norske bedrifter.

Ola Elvestuen (V) [11:43:42]: Salget skal formelt være til M1 Group, men det er ingen tvil om – når man går inn i dette – at det er selskapet Westicom som kommer til å overta, med sine sterke bånd til militærjuntaen. Reuters sier at Shwe Byain Phyu-gruppen vil overta 80 pst. av kontrollen av det som i dag er Telenor Myanmar. Siden Norge og den norske stat er hovedeier i Telenor, er det en risiko for at et eventuelt salg vil innebære skadevirkninger for Norge, fordi det overføres midler til noe som er kontrollert av juntaen, selv om Shwe Byain Phyu i dag ikke står på en sanksjonsliste.

Har departementet gjort en selvstendig vurdering av om dette er riktig å gjennomføre, og av om pengene vil ende opp hos militærjuntaen?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:44:49]: Som jeg sa, har departementet fortløpende dialog med styret i Telenor. Vi har hatt en rekke møter, det hadde også den forrige regjeringen, da denne situasjonen først oppsto. Vi har stilt mange spørsmål, og jeg har selv engasjert meg sterkt i saken. Det er styret i Telenor som må gjøre vurderingen og fatte beslutningen om hva som er best for å ivareta alle de interessene selskapet har, herunder selvfølgelig også sikkerheten for de ansatte, hensynet til 18 millioner mobilkunder, hensynet til at man opererer i et land med et svært brutalt militærregime, som har vist hva de er i stand til å utføre av både represalier og andre særdeles voldelige aktiviteter. I den situasjonen er det ingen enkle løsninger. Men vi forventer, som sagt, at alle selskaper forholder seg aktivt til sanksjonsregler og de til enhver tid gjeldende sanksjonslister.

Ola Elvestuen (V) [11:45:53]: Jeg håper at statsråden gjør mer enn bare å stille spørsmål, for et styre lytter til en tydelig eier med et klart standpunkt, som vi har sett i forbindelse med at Equinor – uten at jeg kjenner prosessen – trekker seg ut av Russland på bakgrunn av invasjonen i Ukraina og situasjonen der. Vi er på mange måter i en liknende situasjon i Myanmar. Myanmar er det eneste regimet – i hvert fall som jeg kjenner til – som aktivt støtter Russland i invasjonen i Ukraina. Vi er da i en situasjon der de som slåss for demokrati og frihet i Myanmar, risikerer å få sine metadata i Telenor overført til regimet, og de vil da bli brukt. Da må en veie ting opp mot hverandre: Det er en risiko for de ansatte, men en mye større risiko for 18 millioner kunder – og dataene kan slettes.

Vil statsråden bidra til at de slettes før det foretas en overføring?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:47:01]: Jeg kan forsikre representanten om at de spørsmålene han reiser, er reist av mange, herunder undertegnede. Jeg kan også forsikre om at styret i Telenor har gjort veldig grundige avveininger av ulike hensyn.

Som jeg sa fra Stortingets talerstol i forrige runde, er det også sider ved denne saken som av hensyn til sikkerheten for de ansatte og andre på bakken i Myanmar ikke kan kommuniseres utad.

Det finnes ingen enkle løsninger. Metadataene det her vises til, altså hvem en har ringt til, hvor en var, og hvor lenge samtalen varte, er data som i dag finnes på bakken i Myanmar. Dette er et land med et særdeles brutalt militærregime, som i prinsippet kan vanke inn på enhver datasentral eller ethvert datalagringssted og be om å få utlevert det de vil, med de fatale konsekvensene det måtte få for dem som er til stede dersom de ordrene ikke følges. Så man bør ikke framstille det som at det er noen enkle løsninger her, for det er det ikke.

Terje Halleland (FrP) [11:51:21]: Da kan jeg iallfall begynne med å slå fast at statsråden avviser utspillet fra Senterpartiets øverste samferdselspolitiske ledelse som uten betydning.

Men jeg hadde jo håpt at det var mulig å være lite grann mer konkret enn det statsråden er. Ja, det er masse usikkerhet, og det er ingen problemer med å klare å skape usikkerhet. I tillegg til de utspillene som Sande har vært ute med, har statsråden selv skapt usikkerhet og forvirring med svar på et skriftlig spørsmål fra meg, bl.a. om Bakka–Solheim, hvor statsråden avviser at dette kommer til å bli fulgt opp, mens man i handlingsplanen til Statens vegvesen tar inn igjen prosjektet og sier at dette er noe en skal planlegge. Da er mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden: Hvem er det jeg skal høre på her?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:52:22]: Det er slik at Statens vegvesen lager en gjennomføringsplan. Det er Statens vegvesens redskap for å omkode Nasjonal transportplan, til å ha beredskap for å kunne gjennomføre de prosjektene som etter hvert blir fremmet for Stortinget med kostnadsramme, og som forhåpentligvis får vedtak. Sånn må det være. Hvis ikke vil ikke Statens vegvesen kunne være rede til å håndtere de prosjektene som måtte komme fram til behandling.

Det er ikke riktig at jeg har avvist. Formuleringen jeg brukte, var vel «på nåværende tidspunkt». Og det vi har svart Stortinget nå, i et formelt brev til komiteen, er at vi ser at det er naturlig å gjøre en gjennomgang av de strekningene og de prosjektene som det sto flertallsmerknader bak, i forbindelse med at vi også skal gå igjennom veinormaler og grenser for hastighet på veier i det oppdraget vi fikk fra Stortinget i forbindelse med budsjett.

Terje Halleland (FrP) [11:53:17]: Det gleder meg svært å høre at statsråden har skiftet mening, for det går ikke an å skrive det tydeligere enn det svaret som tidligere jeg fikk på skriftlig spørsmål, om at dette var et prosjekt som det ikke var flertall for. At statsråden tar inn over seg at det er flertall for flere prosjekter etter Stortingets behandling av NTP, håper jeg virkelig at han kommer til å følge opp.

Jeg tar da gjerne et oppfølgingsspørsmål om viktigheten av disse prosjektene, med å spørre når han forventer å komme tilbake til Stortinget med informasjon om videre framdrift på de omtalte prosjektene.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:53:58]: Jeg vil ikke tidfeste det eksakt nå, men det vil være i løpet av dette året. Da vil vi komme tilbake til Stortinget med en vurdering av den totale porteføljen. Det er også viktig å gjenta noe som jeg sa tidligere i dag, i spontanspørretimen, at det er faktisk slik at selv om det har vært flertall for en rekke prosjekter, er det ingen åpenbar enighet om finansiering av disse prosjektene. Det er en utfordring som vi selvfølgelig må se på.

Roy Steffensen (FrP) [11:57:38]: Jeg er glad for at statsråden er såpass tydelig og sier at dette skal planlegges som en firefelts motorvei. I valgkampen i 2013 var Fremskrittspartiet det eneste partiet som gikk til valg på firefelts motorvei mellom Kristiansand og Stavanger. Det var et viktig gjennomslag for oss da vi satt i regjering. Jeg er glad for at den nye regjeringen nå har sagt at de skal følge det opp, og at utspillet fra representanten Erling Sande er noe som må stå for hans regning.

Bare for å være helt sikker, siden det er skapt mye unødvendig usikkerhet rundt dette, vil jeg gi statsråden en mulighet til å legge dette dødt en gang for alle: Kan statsråden garantere at det han svarte til representanten Halleland 5. januar 2022, om at det er firefelts motorvei og 110 km/t som ligger fast for planlegging av strekningen, er det regjeringen skal gjennomføre?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:58:29]: Det er det som ligger til grunn for gjennomføring av prosjektet. Så må jeg gjenta det jeg sa i det forrige innlegget mitt, at det er ingen absolutt garanti for gjennomføring å være nevnt i Nasjonal transportplan. Det vil være avhengig av kostnadsutviklingen i prosjektet, at man klarer å redusere kostnader og øke nytten i prosjektet. Med det forbeholdet kan jeg bekrefte det representanten sier.

Roy Steffensen (FrP) [11:58:48]: Nå som vi har fått konstatert at lederen av transportkomiteen og Senterpartiets fremste talsperson på samferdsel er uten gjennomslag for dette prosjektet, har jeg ikke behov for et oppfølgingsspørsmål til.

Morten Stordalen (FrP) [12:00:58]: Samferdselsministeren svarer litt unnvikende og litt rundt på dette spørsmålet. Jeg stiller spørsmålet en gang til: Er samferdselsministeren enig med Erling Sande i at det er en smartere måte å bygge ut stamveinettet på i framtiden å ha en fartsgrense på 90 km/t?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:01:18]: Det er ikke mulig å svare kategorisk på det spørsmålet, for vi har fått et oppdrag fra Stortinget hvor vi er bedt om å utrede det, og da vil det være ganske uklokt av en statsråd å forhåndskonkludere før utredningen foreligger.

Morten Stordalen (FrP) [12:01:29]: Jeg oppfatter at samferdselsministeren unnviker å svare på spørsmålet. Jeg kan hjelpe samferdselsministeren litt på vei. 90 km/t betyr jo tofeltsveier. Tofeltsveier er det bygd nok av i Norge i tidligere tider, noe som har vist seg å være gårsdagens løsning etter at spaden ble satt i jorda. Det er nok av eksempler på det, eksempelvis i Vestfold, Telemark og Agder. Ganske nye strekninger er bygd ut til firefeltsveier etterpå, nettopp fordi det var gårsdagens løsninger.

Vi vet også at firefeltsveier bidrar til økt trafikksikkerhet. Og ja, det betyr også mindre klimautslipp, fordi det er en annen kurvatur og andre stigningsforhold, som vil være bra for samfunnet totalt sett. Er samferdselsministeren enig i at det er klokt å bygge firefeltsveier og møtefrie veier, nettopp på grunn av sikkerhet, med færre hardt skadde og drepte, og faktisk også lavere utslipp?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:02:21]: Akkurat noen av disse momentene som representanten nå tar opp, vil være viktige å vurdere i en slik utredning, for det er ingen som ønsker å gå tilbake til en type tenkning hvor man bygger for dårlig. Men det er også slik, har jeg latt meg fortelle, at vi er blant de landene som har lavest innslagspunkt for å bygge firefeltsveier, og da er det i hvert fall interessant å undersøke hvorfor det er slik.

Tor André Johnsen (FrP) [12:06:55]: Det høres jo beroligende ut dersom regjeringen ønsker å videreføre den satsingen som Fremskrittspartiet la grunnlaget for, både når det gjelder firefelts motorveier og dobbeltspor. Så jeg lurer litt på når vi kan få konkrete bevis på at det er samferdselsministeren som har rett, ikke Senterpartiet, siden en solopolitiker – tydeligvis – har kjørt egne utspill som ikke er forankret i regjeringen når det gjelder nedprioritering av hovedveinettet på Østlandet, f.eks. Når får vi bevis på det?

Og så lurer jeg på om ministeren kan garantere de veiprosjektene som allerede er i gang og ligger i NTP-en – og planarbeidet har kommet langt – som rv. 4, E6 Lillehammer–Gudbrandsdalen, E16 til Kongsvinger, rv. 25, og ikke minst at jernbanen til Hamar blir ferdig innen 2027, og at de firefeltsprosjektene blir firefelts, ikke tofelts eller to/trefelts.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:07:54]: Regjeringen vil alltid komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag om oppstart av enkeltprosjekter, slik det alltid har vært. Det er gjennom budsjettet vi synliggjør de satsingene vi har på Nasjonal transportplan-området.

Noen av disse strekningene som representanten nevner, er i Nye Veiers portefølje, og representanten vet veldig godt hvordan Nye Veier jobber med disse prosjektene. De jobber med planprosesser på samme måte som Statens vegvesen gjør, men de jobber også for å øke nytten og dra ned kostnadene i prosjektene. Jeg har ingen kjent informasjon nå om at de skal bygge noe annet enn det som har vært planlagt så langt.

Tor André Johnsen (FrP) [12:08:35]: Da tolker jeg samferdselsministeren slik at de europeiske hovedveiene i Innlandet og riksveiene blir bygd med fire felt, slik vi hadde planlagt, og slik som det i hvert fall ligger i NTP-en. Det er fint å få en bekreftelse på det, så det ikke er noen tvil blant innbyggere, velgere og næringsliv. Så ønsker jeg en bekreftelse på at intercity til Hamar i hvert fall blir ferdig i 2027, for der husker jeg at Arbeiderpartiet var ganske kritiske til forrige regjering – til at framdriften gikk for sakte, at intercityprosjektet gikk for sakte. Sånn sett er det viktig å få bekreftet fra ministeren at ambisjonsnivået og grunnlaget som vi la for å bli ferdig til Åkersvika innen 2027, ligger fast. Da er det spesielt viktig å komme i gang med brua over Tangenvika og tunnelen på Tangen, for ellers rekker vi ikke til Hamar innen 2027.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:09:33]: Jeg kan bekrefte at vi ikke har reduserte ambisjoner med hensyn til intercity. Tvert imot har vi vært enda tydeligere enn den foregående regjeringen på at vi ønsker å gjennomføre intercityprosjektet i sin helhet. Det kan jeg betrygge representanten om. Som jeg sa i mitt foregående svar, er det Nye Veier som har disse prosjektene som representanten nevnte, og de jobber som normalt med å øke nytten i prosjektene og redusere kostnadene. Men jeg er ikke kjent med noe som skulle tilsi at man går inn for en annen type dimensjonering av disse veiene enn det som representanten er kjent med.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:12:32]: Mye av det statsråden her sier, er kjent informasjon. Vi vet at Tromsø er en av fem byer. Det jeg vil ha svar på, er de konkrete tingene. Det statsråden her nå sier, er at det kom et utkast i september, men det er altså gått nesten fem måneder – ganske lang tid – fra en fikk det utkastet, og fortsatt kan statsråden verken svare på når mandatet er klart, eller når forhandlingene kan komme i gang. Det er veldig fint med ambisjoner, men dette handler om hvordan vi skal utvikle Tromsø, som er Nord-Norges største by, for å sørge for at vi får bedre infrastruktur.

Jeg blir også litt bekymret når ordføreren fra Arbeiderpartiet sa i Tromsø for fire dager siden:

«Vi vet ikke om vi får mandatet, men avgjørelsen er like rundt hjørnet.»

Så jeg prøver meg en gang til: Kan statsråden være mer konkret om når mandatet som Solberg-regjeringen klargjorde for fem måneder siden, er klart fra denne regjeringen? Og når konkret kan disse forhandlingene begynne? Er det en uke, to uker, en måned eller et år – hvor lang tid er det? En må kunne ha en tidsramme.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:13:38]: For det første er det feil at Solberg-regjeringen hadde klargjort et mandat til denne byvekstforhandlingen. Det forelå et utkast fra Statens vegvesen. Det er slik at det er regjeringen som fastsetter mandatet, og det arbeidet pågår – vi jobber med det. Så vi vil komme tilbake til konkrete svar på oppstart, mandat osv. når vi har landet beslutningsprosessen.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:14:01]: Nok en gang er det veldig vanskelig å få konkrete svar fra regjeringen. Det synes jeg er veldig dumt. Vi har ventet på en byvekstavtale i Tromsø veldig lenge, og fortsatt kan ikke statsråden gi perspektiv på verken mandat eller når forhandlingene kan settes i gang.

Men så har jeg også et annet spørsmål. Det er satt av 10 mrd. kr i NTP for disse fem byene, og Sandra Borch og Senterpartiet, som er regjeringspartner med Arbeiderpartiet, lovte i valgkampen at de skulle bevilge 10 mrd. kr til Tromsø alene – altså ta hele rammen, som er for også de andre byene. Så ble Sandra Borch intervjuet om dette i Tromsø forrige helg. Der svarte hun, på spørsmålet om det var aktuelt å øke rammen til byvekstavtalene, som nå er på 10 mrd. kr, at det skulle en diskutere i regjeringen. Da er mitt spørsmål til statsråden: Er det en diskusjon i regjeringen om å øke rammen for byvekstavtaler utover de 10 mrd. kr? Og når er regjeringen eventuelt ferdigdiskutert om det?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:15:06]: Jeg tror representanten vet utmerket godt at budsjettprosesser i regjeringen får man vite om når vi legger fram et budsjett, og det er ikke nært forestående. Så der er det ingen konkreter å melde om det. Men det er viktig å understreke fra min side at når det gjelder disse 10 mrd. kr, er det slik at – og nå tar jeg det litt på husken, så ikke arrester meg fullt og helt på det – det er 4,5 mrd. kr som det skal forhandles om, for deler av disse 10 mrd. kr er allerede belønningsmidler disse byene har.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [12:18:27]: Jeg takker for svaret og kan konstatere at statsråden har ambisjoner utover det som lederen av transportkomiteen har. Men jeg tenker at jo lenger vi kommer bort fra dette hus, og jo lenger nordover landet vi kommer, jo større er avstandskostnadene for næringslivet og de tjenestene som utføres. Sådan vil det å få nye veier og gode veier med større hastighet være med og ta ned de kostnadene. Deler statsråden de synspunktene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:19:02]: Ja, i mange henseender vil det være slik at når man korter ned reisetiden, skjer det flere positive ting. Næringslivet får kortere avstander og slik sett raskere framføring av varer og tjenester. Det vil også kunne bidra til regionforstørring og utvikling av arbeidsmarkedet på en positiv måte. Men det er også slik at å bygge ut firefeltsveier har noen andre sider ved seg når det gjelder kostnader med hensyn til miljø og kostnader med hensyn til økonomi. Men det er disse vurderingene vi selvfølgelig skal gjøre.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [12:19:32]: Men statsråden garanterer at han iallfall har til hensikt å følge opp de planene som ligger for motorveiprosjektet i Trøndelag?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:19:42]: Det er ingen kunnskap hos meg på nåværende tidspunkt om at disse prosjektene er tenkt nedskalert. Men jeg gjentar at modellen til Nye Veier, som på mange måter er et ektefødt barn av representantens parti, er at man skal kna prosjektene ved å forsøke å redusere kostnader og øke nytten. Det vil bety at prosjektene kan se litt annerledes ut etter at man har jobbet med dem i en planprosess.

Mona Fagerås (SV) [12:23:32]: På tross av positive veksttall for gods på bane må vel ministeren være enig med meg i at vi trenger større ambisjoner. Målet Stortinget har satt for gods på bane blir dessverre mer og mer fjernt. Det blir overhodet ikke tatt grep som tilsier at vi kan nå 30 pst. overføring av gods fra vei til bane og sjø på distanser over 300 km innen 2030.

Begrunnelsen for den midlertidige miljøstøtteordningen da den ble etablert, var at mange av de planlagte godstiltakene som skulle styrke sektoren, ikke var på plass. Mange av tiltakene er fortsatt ikke på plass. Er ministeren enig med meg i at for at ikke godstransport på bane skal tape betydelig konkurransekraft, må miljøstøtteordningen videreføres og de årlige budsjettoverføringene økes?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:24:29]: Jeg er enig i at miljøstøtteordningen er et av flere virkemidler som tar oss i riktig retning. Det tror jeg kanskje vi kan si at historien har vist oss så langt. Det har ført til at vi har fått flere godslinjer enn tidligere, og det har ført til at vi har spart en rekke lastebiltransporter og fått varene over fra vei til bane. Det er en positiv utvikling. Miljøstøtteordningen må utvikles innenfor noen rammer knyttet til hvor mye penger man kan bruke på ordningen, og det tror jeg representanten er kjent med.

Jeg vil nok likevel holde fast ved at det viktigste for å gjøre jernbanen konkurransedyktig er at vi får til den kapasitetsutnyttelsen og utvidelsen som infrastruktur tilsier. Da ligger det store investeringer foran oss, både i konkrete grep for å utvikle krysningsspor på flere strekninger, slik at vi kan kjøre lengre tog, og også gjennom investeringene som skal gjøres på intercity osv., som gjør at vi får økt kapasitet for framføring av tog i sin alminnelighet.

Mona Fagerås (SV) [12:25:33]: Den forrige regjeringen la opp til at motorveier skal bygges før jernbane i viktige korridorer, i beste fall skal de bygges samtidig – et sikkert grep for å slå vekk grunnlaget for jernbanen. Vi vet at ved å flytte gods til jernbane erstatter vi ekstremt mange trailerturer, vi vet at det fører til kutt i CO₂-utslipp, og vi vet at det fører til tryggere veier. Vi vet også at det er en effektiv vei til markedene gjennom grønn konkurransekraft, og at det betyr flere norske arbeidsplasser med gode lønns- og arbeidsbetingelser kontra det utenlandske lastebilselskaper har. Ministeren var også selv inne på de fordelene.

Vil den nye regjeringen gjøre noe med prioriteringene på samferdselssiden – og da hinter jeg til mindre motorveier, trygge hverdagsveier og mer bane?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:26:40]: Som representanten er veldig oppmerksom på fordi dette var en avtale med SV, har departementet fått et oppdrag om å gjennomgå hvordan vi skal utvikle veiene våre med hensyn til veinormal og innslagspunkt for firefeltsveier, så der vil vi komme tilbake til Stortinget med et svar på det oppdraget Stortinget har gitt.

Jeg tror det er riktig å si at i deler av landet vårt har jernbanen en åpenbar konkurransefordel og et fortrinn og må utvikles, mens det selvfølgelig også er slik i et land som Norge at veitransport i all overskuelig framtid vil utgjøre en svært viktig del av transportinfrastrukturen vår.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:30:17]: Eg har eigentleg eit kort spørsmål no, som første spørsmål: Statsråden er heilt sikkert kjend med at Statens vegvesen har ein del handlingsbøker og handbøker dei styrer etter. Spørsmålet er rett og slett: Kjenner samferdselsministeren til kva Handbok R764 inneheld?

Statsråd Jon-Ivar Nygård (A) [12:30:44]: Nei, jeg kan ikke på stående fot si at jeg har lest den håndboken, og jeg kjenner heller ikke til begrepsapparatet i den fullt ut. Det er vel med respekt å melde for mye forlangt at samferdselsministeren skal ha den detaljerte kunnskapen.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:30:59]: Grunnen til at eg spør, er at eg står med den handboka her og også grunnlaget til dei fem alternativa for E39 som skal forbi Sjøholt. Grunnlaget for å kunne fastsetje noko som helst – anten P45, P50, P65 eller P85 – er faktisk anslagsmetoden i Handbok R764. Eg har halde på med samferdsel i 20 år og vore med på å arbeide fram veldig mange store prosjekt, og eg har lært meg at handbøkene er viktige å bruke som eit grunnlag for å kunne fastsetje pris. Det som undrar meg, er korleis ein kan seie at eit prosjekt skal koste 24,35 mrd. kr når grunnlaget i denne handboka, R764, ikkje er lagt til grunn, etter anslagsmetoden. Statsråden kan gjerne få desse skjemaa etter spørjetimen, for eg trur det kan vere nødvendig.

Spørsmålet er rett og slett: Har ein tenkt å følgje dei handbøkene som Statens vegvesen sjølv bruker?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:32:06]: Jeg legger til grunn at Statens vegvesen forholder seg til både sine egne håndbøker og sitt eget regelverk og jobber med utredning av prosjektene på de måtene som staten har innrammet dette på. Jeg har heller ikke noe grunnlag for å mene noe annet.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [12:36:23]: Jeg takker for svaret. Det er ikke rart at det er blitt mye debatt rundt dette i Stortinget da det ble sluppet en slik brannfakkel fra lederen av transport- og kommunikasjonskomiteen, som representerer et regjeringsparti. Dagens E39 er dårlig, den er trafikkfarlig og har dårlig framkommelighet. Nyheter om ulykker, kø, kaos og stengte veier kommer så ofte at det egentlig ikke kan bli betraktet som en nyhet lenger. Hvorfor vil ikke statsråden bruke ordet «garanti» for å bygge denne veien, som er vedtatt i Stortinget? Er det fordi statsråden holder døren på gløtt for at SV, som regjeringen samarbeider med, skal få gjennomslag og skrote denne veien?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:37:10]: Det var mer en generell betraktning rundt hvordan statusen er for prosjekter som er omtalt i NTP, men jeg kan også si litt mer om dette prosjektet. Det er Nye Veier som har ansvaret for å planlegge, bygge og drifte E39 fra Kristiansand til Ålgård, og selskapet er i gang med byggingen av ny E39 fra Kristiansand til Lyngdal. Første delstrekning mellom Mandal øst og Mandal by ble åpnet i desember 2021. Nå ønsker Nye Veier å komme i gang i Rogaland. Reguleringsplanen for E39 Bue–Ålgård er forventet vedtatt i mars eller april i år, og det foreligger lokalpolitiske vedtak om finansiering av ny firefeltsvei.

Trafikkberegningene viser at trafikkmengden i dimensjoneringsåret er et godt stykke over innslagspunktet på ÅDT 12 000, som er innslagspunktet for firefeltsvei i veinormalen. På resten av strekningen Lyngdal–Bue er planarbeidet i startfase, og det tas utgangspunkt i vedtatt kommunedelplan.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [12:38:08]: Jeg er glad for at statsråden så til de grader skyter ned utspillet fra sin kollega fra Senterpartiet om at behovet for E39 ikke eksisterer. Likevel har jeg lyst på et oppfølgingsspørsmål. Statsråden er inne på tidslinjen for hva som skjer, men når regner statsråden med at hele strekningen mellom Kristiansand og Sandnes, altså ny firefelts E39 med skiltet hastighet på 110 km/t, vil stå ferdig?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:38:47]: Jeg tror ikke jeg tør å begi meg inn på noe eksakt gjetting av årstall og datoer for framdriften i prosjektene. Jeg konstaterer at prosjektene er inne i Nasjonal transportplan, jeg konstaterer at det pågår bygging og planlegging, og sånn sett er det vel godt håp om at man får god framdrift på helheten i prosjektet.

Guri Melby (V) [12:42:54]: Jeg tror alle deler målet om at alle fødende må få tilrettelagte tilbud, og disse multifunksjonsrommene statsråden viser til, kan helt sikkert dekke behovet for svært mange. Det jeg opplever at statsråden kanskje ikke helt tar inn over seg, er den unike kompetansen en enhet som ABC-enheten har.

I en kronikk i Aftenposten i går var det fem overleger fra fødeavdelingen på Ullevål som pekte på at forskning viser at på en vanlig fødeavdeling ender det ofte opp med at det benyttes flere medisinske tiltak enn på en fysisk adskilt lavrisikoenhet. Det pekes også på at jordmødrene som jobber ved ABC, er spesialisert i å legge til rette for naturlige fødsler, mens ved vanlige fødeavdelinger har de kompetanse på mer kompliserte fødsler. Disse overlegene konkluderer med at for å oppnå de beste resultatene i fødselsomsorgen, er det behov for adskilte enheter og jordmødre som har forskjellig spesialkompetanse.

Hvordan mener statsråden at spesialkompetansen innenfor naturlige fødsler skal opprettholdes når ABC-tilbudet legges ned?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:43:57]: Vi har faglige retningslinjer for fødetilbudet, og så er det lokalt faglig skjønn som, i det øyeblikket en kvinne kommer i aktiv fødsel, avgjør hva som er riktig å gi råd til kvinnen om med tanke på best mulig forløp og en god opplevelse for den fødende. Det å ha fleksibilitet i fødetilbudet er den beste måten å ivareta alle fødende kvinners individuelle behov på.

Erfaringene med denne enheten, ABC-klinikken, er med videre. Det er de faglige vurderingene som også er med og tilrettelegger for det framtidige fødetilbudet i Nye OUS. Det er en forutsetning og en forventning fra oss alle at den kompetansen er med inn når man lager fleksible løsninger som skal ivareta alle fødende kvinner, som er det ansvaret enhver fødeavdeling har.

Guri Melby (V) [12:44:59]: Statsråden snakker om fleksibilitet. I dag har vi fleksibilitet, i dag har kvinner i Oslo-området faktisk en valgfrihet. De kan velge ABC-enheten og den type oppfølging de får der.

Jeg greier ikke å se noe annet enn at i framtiden vil alle Oslos fødende kvinner inn på standardiserte fødeklinikker, og friske kvinner blir da oppmuntret til å dra hjem 24 timer etter fødsel. Dette er avgjørelser som går på tvers av forskning, brukerbehov og klinisk erfaring, som viser viktigheten av et differensiert fødetilbud for å ivareta fødekvinners psykiske og fysiske helse. Overleger ved dagens fødeavdeling på Ullevål uttaler at det ikke er mulig å begrunne disse kuttene ut fra et faglig ståsted, som jeg opplever at statsråden forsøker å gjøre, men at det dreier seg om en bevisst nedprioritering av kvinner og nyfødte i de nye sykehusplanene.

Hvordan mener statsråden at kravet om differensiert og tilpasset fødselsomsorg blir oppfylt når man faktisk fratar kvinner en valgfrihet de har i dag?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:46:01]: Det er ikke riktig som representanten Melby sier, at kvinner skal presses inn i et standardisert fødetilbud. Det er stikk i strid med de faglige retningslinjene, så det synes jeg er viktig at blir med i protokollen. Det er rett og slett ikke riktig.

Det planlegges for et framtidig fødetilbud i Nye OUS som gir fleksibilitet for at man i større grad enn i dag kan ivareta den enkelte kvinnes valgfrihet under fødselsforløpet, gjennom multifunksjonsrom, fødestuer og også tilbud om et jordmorstyrt fødetilbud. Jeg kjenner meg rett og slett ikke igjen i den beskrivelsen som blir gitt, og det har Stortinget forsikret seg om gjennom behandlingen av St.meld. nr. 12 for 2008–2009, En gledelig begivenhet. Nå skal denne regjeringen levere en ny stortingsmelding for føde- og barseltilbudet, men de faglige retningslinjene er gjeldende, og i planene for Nye OUS skal det være fleksibilitet.

Marie Sneve Martinussen (R) [12:49:58]: Du må gi de samme svarene fordi du får de samme spørsmålene, for dette er en sak som er viktig for veldig mange. Mange kvinner, både i Oslo og egentlig i hele landet, har reist seg i motstand mot det man mener er en for dårlig fødsels- og barselomsorg – mange av dem er også representert på galleriet her i dag. Flere partier kommer også til å ta opp dette med deg flere ganger i dag.

Derfor mener jeg også at svarene er litt for dårlige. Det er ikke er en unnskyldning at det er friske kvinner, og det er heller ikke en unnskyldning at det er 5 pst. av de fødende kvinnene. Jeg vet veldig godt hva som skjer hvis man får behov for hjelp på et ABC-sykehus, siden jeg har født der selv. Det at kvinner ønsker dette tilbudet, at jordmødre søker seg til å jobbe der, for der får de jobbe med sitt fag og på en måte de mener at man skal jobbe med sitt fag på, bør i seg selv være et bevis på at dette er et tilbud som trengs. Det har fortsatt ikke statsråden svart på – om hun i det hele tatt mener at ABC-enheten på Ullevål er et godt tilbud som må bevares.

Statsråd Ingvild Kjerkol (A) [12:51:04]: Jeg diskuterer når som helst, og gjerne med alle som sitter på galleriet og alle som er opptatt av et godt føde- og barseltilbud i Norge, for det skal vi ha. Alle kvinner i Norge har krav på et godt føde- og barseltilbud. Ved ABC-klinikken er det 5 pst. av de fødende kvinnene i et lokalsykehusområde som kan føde trygt der, og som velger det. I mitt svar til både denne representanten og den forrige har jeg sagt at det fortsatt skal være et jordmorstyrt fødselstilbud til dem som ønsker det ved Nye OUS. Det vil være fødestuer og multifunksjonsrom for naturlige fødsler på Nye Aker sykehus. Fødestuene vil være utstyrt for å kunne gjennomføre nødvendige tiltak dersom det f.eks. blir nødvendig med andre tiltak enn det ABC-klinikken kan tilby i dag. Det mener jeg er en god og fleksibel framtid for fødende kvinner i Oslo.

Så er det OUS som må svare for hvilke vurderinger man gjør på kort sikt. Det framtidige fødetilbudet for kvinner i Oslo er lagt gjennom nye sykehusbygg.

Marie Sneve Martinussen (R) [12:52:16]: Det finnes jordmorstyrte enheter i alle de store byene i Norge, i Stavanger, i Bergen og i Trondheim. Det som er viktig, er at dette er enheter som er adskilte fra vanlige fødeavdelinger, og som har et eget personale, noe som er grunnleggende for at man skal kunne føle den helhetlige omsorgen gjennom både svangerskapsforløpet, hele fødselen og barseltiden. I Stavanger og Bergen bygges det nye sykehus, og der skal de jordmorstyrte enhetene planlegges videreført. Da lurer jeg på hvorfor dette er en løsning som er bra for Stavanger og Bergen, og hva som er årsaken til at en slik enhet ikke skal videreføres i Norges største by. Selv om det er 5 pst., er det mange kvinner det er snakk om. For meg er ikke betryggelsene fra helseministeren gode nok når jeg samtidig får høre fra både jordmødre, overleger og ikke minst fødende kvinner selv at man ønsker å beholde dette tilbudet slik det er i dag.

Statsråd Ingvild Kjerkol (A) [12:53:16]: Jeg synes det er prisverdig at man har engasjement for et avgrenset fødetilbud, som man åpenbart har personlige erfaringer med, og som man opplever er godt i hovedstaden. Men det er det lokalsykehuset som har ansvaret for sitt opptaksområde, som må prioritere hvordan de skal bruke ressursene. Og hvis man i Bergen og Stavanger mener at det er forsvarlig, med den tilgangen de har på jordmødre, å opprettholde egne enheter for det, er det et ansvar de tar lokalt, og som de også har lokalt, etter både lovens bokstav og de faglige forsvarlighetskriteriene. Når man vurderer det annerledes ved OUS, må OUS svare for det. Som statsråd må man sikre at alle har et godt fødetilbud gjennom gode rammer. Lokalt må man prioritere de ressursene man har, med tanke på at alle skal få et forsvarlig fødetilbud. Da er det OUS, som ser denne endringen som nødvendig, som må svare for det.

Mímir Kristjánsson (R) [12:56:50]: Jeg tillater meg å bli litt konkret, og selvfølgelig dermed også litt personlig. I fjor sommer fikk jeg en datter. Det var min samboer som sto for fødselen, jeg gjorde ikke så mye for å bidra til det. Min datter ble født på Stavanger universitetssykehus.

Nå bygges det nytt sykehus i Stavanger, med færre sengeplasser på barselavdelingen enn det det gamle sykehuset har. Til tross for at Rogalands-regionen er en region i vekst, dimensjonerer man med et mindre fødetilbud enn det man har hatt tidligere. Det har man også sett tilsvarende eksempler på fra andre steder i landet. De ansatte ved Stavanger universitetssykehus, jordmødrene og sykepleierne, forteller at de opplever et press for å få ned liggetiden og at Stavanger må bli like flinke som i Bergen, der de i snitt får kvinnene raskere ut.

Mitt spørsmål til statsråden er hvordan hun kan forsvare at min datter, når hun en dag skal føde et barn i Stavanger, vil ha et dårligere fødetilbud enn det var da hun selv ble født i fjor sommer.

Statsråd Ingvild Kjerkol (A) [12:57:53]: Det er en fristende tanke at jeg fortsatt skal være helseminister da, men jeg tror nok både jeg og representanten Kristjánsson anser det som lite sannsynlig. Men politikkens ansvar må ha et evighetsperspektiv. Det ansvaret sykehuset i Stavanger har, ligger til grunn, at det skal være forsvarlig og en individuell vurdering for den enkelte kvinnen og den nyfødte, og at det også skal være en forsvarlig tjeneste i hjemkommunen til den fødende kvinnen. Det forutsetter jeg som statsråd at de følger opp lokalt i Stavanger.

Så er det en utvikling som er som følger: En del fødende kvinner, når de er ferdig med fødselen, ønsker å reise hjem tidligere. Det er noe som må være frivillig og forsvarlig, og ansvaret til sykehuset er å ha kapasitet for begge deler.

Mímir Kristjánsson (R) [12:58:56]: Statsråden forutsetter at ingen skal bli presset til å dra hjem for tidlig, og at det skal være plass til alle på sykehusene. Men de historiene som jeg og andre hører fra rundt omkring i landet, er fra kvinner som opplever at de har blitt sendt hjem før de skulle ønske, fra jordmødre og sykepleiere som opplever at de ikke har nok sengeplasser, ikke har nok hender på jobb og ikke har en stor nok dimensjonert barselavdeling. Jeg tror ingen ønsker å bli værende på sykehus noe lenger enn nødvendig, så det er veldig gledelig når kvinner kan reise hjem fort etter fødselen, men for veldig mange er ikke det virkeligheten. Spørsmålet er egentlig om statsråden vil foreta seg noe for å rette på de problemene som kvinner og ansatte ved sykehusene forteller om, eller om statsråden bare vil fortsette å forutsette at helseforetakene gjør alt som de skal.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:59:53]: Statsråden styrer helseforetakene gjennom oppdragsbrev og foretaksprotokoll, og dette er en av de tingene vi virkelig vektlegger. Denne regjeringen kommer til å legge fram en ny stortingsmelding for føde- og barseltilbudet. Den forrige ble lagt fram i 2009, og de fødende kvinnene i Norge i 2022 har endret seg når det gjelder både alder og hvor mange barn de får. Så det er på tide med en ny stortingsmelding. Men de faglige retningslinjene, som er avledet av den stortingsmeldingen, er faktisk gode også i dag, og de skal gjelde for alle fødende kvinner.

Nå er jeg ferdig med den produktive alderen, men i mitt helseforetaksområde, Helse Nord-Trøndelag, føler man ikke press på å måtte reise hjem for tidlig. Så det er noen som får til dette.

Vi har et press og en yngre befolkning i storbyene, og der er utfordringen å dimensjonere riktig, uten at noen, som følge av antallet senger, skal oppleve et press om å reise hjem for tidlig.

Tobias Drevland Lund (R) [13:03:21]: Jeg takker for svaret. I retningslinjene for barselomsorg står det: «Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet og støtte fra kvinnens nettverk/partner.»

Likevel ser vi altså at tallene viser at bare 40 pst. får hjemmebesøk av jordmor etter fødsel, og det er ikke en underdrivelse å si at det er altfor dårlig. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Er helseforetakene i dialog med kommunene for å forsikre seg om at et organisert barseltilbud på hjemstedet er på plass i regionen når de planlegger for svært kort barseltid på sykehuset?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:04:01]: Det skal enhver føde- og barselavdeling gjøre. Det skal være nær kontakt med kommunehelsetjenesten. Fødsels- og barselomsorgen er en kjede. Man starter med svangerskapsoppfølging hos enten jordmor eller fastlege gjennom svangerskapet. Det er for å sile hvilket fødetilbud som er det riktige for den fødende kvinnen. For barseltiden handler det vel så mye om hva slags tilbud som er på plass i kommunen med tanke på hvor tidlig det er riktig at kvinnen reiser hjem med den nyfødte babyen.

Vi har en utfordring, og den har utviklet seg over år: Vi har jordmormangel. Denne regjeringen har satt ned en helsepersonellkommisjon som skal se på hvordan vi utdanner, rekrutter og beholder fagfolk, og den skal også se på dette med delte stillinger mellom helseforetak og kommunehelsetjenesten. Føde- og barselomsorgen er et eksempel på en sånn type kjede av tjenester som må henge sammen.

Tobias Drevland Lund (R) [13:05:08]: Nå er hjemmebesøk av jordmor bare en anbefaling i retningslinjene, men aksjonsgruppen Barselopprøret mener dette skal være en pasientrettighet. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Er statsråden enig i at hjemmebesøk av jordmor bør være en pasientrettighet, når vi ser at tilbudet svikter for så mange?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:05:30]: Det har ikke regjeringen og statsråden vurdert. Vi skal legge fram en ny stortingsmelding for føde- og barseltilbudet. Der er det naturlig at vi da vurderer den type nye rettighetsfestinger, hvis det er aktuelt. Det som uansett er en utfordring, er tilgangen vår på jordmødre, hvordan jordmødrene jobber, hvor mange jordmødre vi har på føde- og barselavdelingene, og hvor mange av dem som jobber i kommunehelsetjenesten.

Sofie Marhaug (R) [13:08:50]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg vil minne om at dette ikke er en ny situasjon. Allerede i 2016 var ansatte ved kvinneklinikken i Bergen ute og advarte mot lav bemanning i helgene, og i 2019, altså før pandemien slo ut, slo de alarm om dårlig bemanning. Jeg skal ikke legge det ansvaret fullt og helt på den sittende statsråden, men det var jo likevel Arbeiderpartiet som i sin tid innførte helseforetaksmodellen. Mitt oppfølgingsspørsmål til helseministeren er hva hun tenker om sitt ansvar når helseforetakene ikke evner å ta tak i situasjonen og sikre et føde- og barseltilbud som fagmiljøene kan stå inne for.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:09:52]: Jeg synes det er raust av representanten å ikke gi meg det hele og fulle ansvaret, siden jeg har vært statsråd i fire måneder. Men vi har satt i gang en rekke initiativ for å sikre en trygg fødsels- og barselomsorg over hele landet. Jeg deler de bekymringene som representanten beskriver, og har også jobbet fra Stortingets talerstol for å skynde på et arbeid og en utvikling hvor vi har sett at bl.a. jordmormangelen har økt. Vi har satt i gang et arbeid med et helhetlig føde- og barseltilbud, og der ser vi bl.a. på bemanning, følgetjeneste, heltidsstillinger og finansieringsmodell, og det er vel det siste som kanskje er svaret på representantens kritikk av helseforetaksmodellen. Vi må se på hvordan vi finansierer beredskapsfunksjonene i sykehusene. Der er akuttjenestene og føde- og barseltilbudet en tjeneste som må være der hele tiden, og derfor ser vi særlig på hvordan den finansieres.

Sofie Marhaug (R) [13:10:58]: Jeg takker for det svaret også. I tillegg til de tiltakene regjeringen nå skal se på for å rekruttere flere jordmødre, er jeg interessert i å høre hva regjeringen har tenkt å gjøre for å beholde de jordmødrene vi tross alt har. For uavhengig av hvordan vi skal rekruttere jordmødre i framtiden, er det et faktum at en rekke jordmødre har forsvunnet fra fødeavdelingene rundt omkring i landet fordi arbeidsforholdene i dag er for dårlige. Derfor ønsker jeg et enda tydeligere svar fra helseministeren på hva denne regjeringen skal gjøre for å beholde de jordmødrene som er i en presset arbeidssituasjon i dag.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:11:52]: Det er flere ting som må gjøres for å sikre at våre dyktige fagfolk ikke forlater tjenesten. Det ene er en økt grunnfinansiering. Der styrket vi sykehusene i det tilleggsbrevet som regjeringen Støre la fram til Solberg-regjeringens budsjettforslag. Det gir en sterkere grunnfinansiering og en anledning for disse jordmødrene til å bli avlastet gjennom flere kollegaer.

Men vi må også utdanne flere jordmødre, og her er det et dilemma som jeg ønsker å invitere representanten også til å reflektere litt over. Når vi skal ha flere utdanningsstillinger for jordmødre, er det de erfarne kollegaene som er på jobb fra før, som også må gjøre den jobben. Så vi må over en pukkel nå for å få opp antall jordmødre. Dessverre har vi ikke en reservebenk vi bare kan kalle inn for å gjøre den jobben, så vi står overfor krevende utfordringer, men vi skal klare å løse dem i lag.

Bjørnar Moxnes (R) [13:15:58]: Jeg vil følge opp på rekruttering. De er nesten i mål, men de mangler én gynekolog. Vi har hørt fra Bunadsgeriljaen at det har vært svakheter med rekrutteringsarbeidet. For eksempel ble en avgjørende gynekologstilling i 2022 utlyst som vikariat, selv om behovet åpenbart er fast. Etter den påpekningen ble dette endret på.

Vi lurer på hva statsråden gjør for å forsikre seg om at Helse Møre og Romsdal gjør sitt ytterste for å få løst oppdraget de er blitt pålagt av Stortinget, og som også framkommer av regjeringsplattformen.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:16:40]: Statsråden har en styringsdialog med Helse Midt-Norge om dette. Det er en av de utfordringene i spesialisthelsetjenesten som er særlig omtalt i regjeringsplattformen, hvor de også gjennom oppdragsbrevet har fått en rekrutterings- og kompetansepakke med en økonomisk bevilgning til formålet. Så det er helt naturlig at statsråden følger dette tett, og det gjør jeg.

Bjørnar Moxnes (R) [13:17:12]: Situasjonen er at både Stortinget og regjeringen har slått fast at her skal det åpnes en fødeavdeling, og det er også bevilget midler, 25 mill. kr, for å sikre at det skjer. Så skjer det likevel ikke ennå.

Regjeringen har et arbeid i gang for å se på endringer i helseforetakene, nettopp for å sikre at vi får mer politisk og demokratisk styring av helsevesenet. Hvilke verktøy tenker statsråden at hun har til rådighet per dags dato, når ikke politiske vedtak blir fulgt opp innen den tid det er vedtatt og tenkt?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:17:57]: Jeg skulle ønske jeg hadde langt mer omfattende verktøy rett og slett for å få tilgang på helsepersonell, for forutsetningen for å ha et forsvarlig fødetilbud både i Kristiansund og ved alle andre fødeavdelinger i landet er nok fagfolk. Fagfolkene er hele tjenesten. Uten kompetente fagfolk vil vi ikke kunne oppfylle kravet om et faglig forsvarlig fødetilbud.

Det som er en statsråds oppgave, er å stille rammer til rådighet for å kunne få til nettopp det, men ansvaret for at man har et faglig forsvarlig tilbud, ligger lokalt, og det må ligge lokalt. Vi mangler jordmødre, vi mangler også gynekologer, og tilgangen på den typen kompetanse – også anestesi ved keisersnitt og bedøvelse – må være på plass. Det jobber vi med langs flere spor.

Geir Jørgensen (R) [13:22:25]: Kvinner i nord har jo ikke noen langsommere livmor enn andre kvinner, eller at de kan holde igjen, men når en ser på det totale tilbudet i nord, skulle man tro at det var sånn.

Vi har en praksis med sommerstengte fødeavdelinger i Narvik, i Harstad, i Brønnøysund og flere andre steder, og de som sokner til disse stedene, har allerede fra før av en lang reisevei. Hva vil regjeringen gjøre for at det skal være like trygt å føde hele året, også i nord?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:23:04]: Det skal være like trygt å føde hele året, men fagfolkene må også få mulighet til å avvikle ferie, og for at det skal skje uten at det blir svikt i tilbudet, må vi ha flere fagfolk. Jordmødrene må ha flere kollegaer, gynekologene må ha flere kollegaer, anestesisykepleierne og anestesilegene må ha flere kollegaer.

Jeg synes det er prisverdig av representanten å engasjere seg i sitt eget hjemfylke, for Nordland er det fylket i landet vårt hvor kvinnene har lengst reisevei til fødeavdelinger. På yttersiden på Helgeland er det langt til fødeavdelinger. Da må det være en god følgetjeneste, og der har man også løsninger som at kvinner kommer tidligere til sykehuset, for å unngå kritiske situasjoner. I Øst-Finnmark, som er nummer to på statistikken, har de også lang reisevei. Så landet er ulikt.

Geir Jørgensen (R) [13:24:12]: Det er prisverdig å høre at man vil rekruttere flere fagfolk og styrke utdanningen, og det skal vi i Rødt følge med på. Men det hjelper jo ikke, for det har også å gjøre med antallet institusjoner vi har, og antallet fødeinstitusjoner her i landet er redusert fra rundt 160 til dagens 45 på noen tiår. Så da blir spørsmålet: Kan statsråden garantere at ikke flere fødeavdelinger blir stengt på hennes vakt?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:24:43]: Denne regjeringen har ingen planer om å stenge eller legge ned noen fødeavdelinger. Vi har noen områder i Norge hvor det pågår strukturprosesser for det framtidige sykehustilbudet. Det er på Helgeland, som jeg nevnte, det er i Innlandet, og det er her i Oslo. Vi har ingen planer om å gjøre endringer i struktur, men det som er viktig, er jo hvor mye fagfolk vi har tilgang på. Det er fagfolkene som avgjør hvor trygt og forsvarlig et fødetilbud er. En må ha kompetente folk på jobb når den fødende kvinnen skal gjennom fødselen og oppleve å få en familieforøkelse. Så vi fokuserer på både hvordan disse tjenestene er finansiert, og hvordan vi sikrer nok fagfolk.

Hege Bae Nyholt (R) [13:28:25]: Statsråden og undertegnede har nok lest samme studie, og det er jo bra, for da snakker vi om det samme. Det som ikke er bra, er det som blir slått fast i studien. En rekke jordmødre har også slått alarm om at koronarestriksjonene satte både dem, fødende og følgepersoner i en uholdbar situasjon – det er begrepet som ble brukt.

Jeg tror vi alle også har hørt hjerteskjærende personlige historier om fedre som har tryglet om å få bli med inn, og mødre som har vært redde for å gå inn døren alene. At pandemien har gjort noe med de fødendes situasjon og tiden etterpå, er det ingen tvil om.

Statsråden var inne på det, men jeg vil likevel spørre om statsråden har tanker om man bør gjøre noe annerledes for å trygge fødselsomsorgen om pandemien skulle blusse opp igjen.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:29:17]: Vi har lært veldig mye gjennom disse to årene. Nå har jeg vært helseminister i fire måneder, men en av tingene som er lagt på plass på min vakt, er forsikringen om at partneren skal være med på fødselen uansett om det er smitte eller ikke. Der har alle landets fødeavdelinger gjort en jobb, så forhåpentligvis er det en bekymring som er ute av verden.

Vi er bevisst de folkehelseutfordringene som fødende og barselkvinner reflekterer gjennom denne konkrete studien. Man har vært mer engstelig, man har flere symptomer på depresjon, og derfor ser vi på flere brede folkehelsetiltak samtidig som vi har satt i gang et arbeid for det helhetlige føde- og barseltilbudet, som innebærer flere elementer. Her må vi gjøre flere ting samtidig. Vi har også en opptrappingsplan for psykisk helse, som vil være én av flere ting.

Hege Bae Nyholt (R) [13:30:18]: Jeg takker for svaret. På lik linje med statsråden – jeg har vært stortingsrepresentant i bare fire måneder. Før det har jeg jobbet lenge i barnehage. Fra det feltet kjenner jeg til at man innimellom avdekker fødselsdepresjon i førstegangssamtalene med ettåringsforeldrene, da som regel hos mor, men også noen ganger hos far.

I mange tilfeller – dette gjelder jo også før pandemien – har ikke foresatte selv vært klar over at de har vært i den situasjonen, og noen får aha-opplevelser underveis i samtalen. Det er med andre ord store mørketall, lite kunnskap og ganske lav bevissthet om temaet. Jeg vil også tro det er ganske tabubelagt.

Hva tenker statsråden må gjøres for at flere fødselsdepresjoner skal avdekkes, og at de som har det, skal få hjelp?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:31:09]: Vi må nok gjøre flere ting. Én ting er hvordan vi i større grad jobber for at man skal være i stand til å ivareta sin egen psykiske helse og lære seg å leve med signaler om at den ikke er god, og da oppsøke hjelp. Brede folkehelsetiltak knyttet til å avstigmatisere psykiske helseutfordringer er viktig. Det må også være hjelpetilbud som har kompetanse til å hjelpe når utfordringene blir så store at de begrenser livet til den enkelte.

Her jobber som sagt regjeringen etter flere spor. Vi skal ha en ny folkehelsemelding, som vi legger fram for Stortinget neste vår. Der vil også psykisk helse være viktig. Vi jobber med å utvikle kompetansen både på helsestasjonen og i føde- og barseltilbudet, og vi jobber med hele kjeden av føde- og barselomsorgen.

Marian Hussein (SV) [13:35:43]: Erfaringene fra sykehuset på Kalnes har vist at målet om differensiert tilbud ikke ble fulgt opp da de slo sammen den jordmorstyrte enheten med den medisinske avdelingen. I sine svar tidligere har statsråden stadig gjentatt behovet for fagfolk. Nedleggelsen av den jordmorstyrte avdelingen på Kalnes kan ha ført til jordmorkrisen sykehuset opplever nå. Hvorfor vil ikke statsråden pålegge helseforetaket å lytte til fødende kvinner i Oslo-regionen og til fagfolkene som stadig sier ifra? Hvorfor forverre føde- og barselomsorgen i den situasjonen vi står i nå?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:36:33]: Vi lytter til fagfolkene. Er det én ting særlig Jordmorforbundet har vært spesielt tydelig på, er det at utdanningskapasiteten må opp. De har også vært tilsvarende tydelige på at vi må se på finansieringen av fødetilbudet. De har også vært tydelige på at det er behov for å se mer helhetlig og sammenhengende på føde- og barseltilbudet. Det er en tjeneste som gis i en kjede – først i kommunen, under svangerskapet, så på et fødetilbud hos spesialisthelsetjenesten, og etterpå følges man opp av helsestasjon, jordmor eller fastlegen ved behov. Alt dette har vi tatt veldig på alvor. Det er klare formuleringer i Hurdalsplattformen, og vi har en rekke initiativ for å bedre føde- og barseltilbudet i årene som kommer.

Marian Hussein (SV) [13:37:33]: Planene til Ullevål sykehus har ikke bare bekymret fødende kvinner i dag, morgendagens fødende kvinner og jordmødrene, de bekymrer også Oslo kommune, som i sitt svar til OUS sine planer skrev:

«Oslo kommune er bekymret over det sterke fokuset på tidlig utskriving for fødende i nasjonale føringer. Dette kan spesielt utfordre individuelle behov og ut i fra dette likeverdige tilbud. Denne bekymringen deles av mange fagfolk» – og av undertegnede.

Vi er kjent med hva som står i Hurdalsplattformen, men de planene Helse Sør-Øst nå legger for Nye Aker sykehus, bekymrer meg også med tanke på at framtidens kapasitetsøkning eller forbedring av tilbudet ikke blir mulig med de arealplanleggingene Nye Aker sykehus legger opp til nå, når man planlegger for en enda mindre fødeavdeling (presidenten klubber) enn det andre sykehus (presidenten klubber igjen) har.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:38:41]: Jeg vet ikke om jeg oppfattet et spørsmål fra representanten, men når det gjelder utskriving fra sykehus etter fødsel, skal dette tilpasses kvinnens og det nyfødte barnets behov, og det skal besluttes i samråd med kvinnen, i tråd med Helsedirektoratets veileder. Det er sånn forsvarligheten sikres, gjennom faglige retningslinjer. Vurderingen av hvilke kvinner det er aktuelt for, er individuell og forutsetter også at man har et kommunalt tilbud fra helsestasjon eller jordmor for å ivareta barselkvinner i dagene etter fødsel.

Bård Hoksrud (FrP) [13:42:01]: For det første: På bildet bak presidenten ser man at det brukes tobakk, og det er synlig, i hvert fall i denne salen.

Jeg registrerer at statsråden viser til Helsedirektoratet, som sier at det kan være usikkerhet med hensyn til hvilken effekt det har, men man har likevel valgt å avslå søknaden. Det store spørsmålet er da: Hvorfor åpnet norske helsemyndigheter for at aktører kunne søke om godkjenning for nye nikotinprodukter, når det første Helsedirektoratet gjør, er å gi avslag?

Vi har et mål om et tobakksfritt Norge om ikke veldig mange år, men vi har altså et system som gjør at man må putte tobakk inn i snusen for at den skal bli lovlig og kunne selges i Norge. Det høres veldig molboaktig ut.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:43:01]: Om spørsmålet er hva som er molboaktig og ikke, tror jeg statsråden velger å ikke svare på akkurat det, men jeg har lyst til å bidra med noen refleksjoner til representanten om problemstillingen.

Tobakkssnus er tillatt i Norge og Sverige av historiske årsaker, og om det hadde vært et nytt produkt i dag, er det ikke sikkert at det hadde blitt lovlig. Det er en tankeøvelse også representanten Hoksrud burde prøve seg på.

Godkjenningsordningen for nye produkter skal ivareta en balanse mellom tilgjengelighet til skadereduserende produkter for etablerte tobakksbrukere og at vi samtidig i størst mulig utstrekning forhindrer at vi får produkter på markedet som bidrar til at nye generasjoner blir avhengige av nikotin. Det er balansen.

Bård Hoksrud (FrP) [13:44:04]: Det ville vært interessant om statsråden hadde definert hva som er molboaktig, men poenget her, og det som virker rart, og som jeg tror mange ikke helt har forståelse for, er at når det er produkter som definitivt er bedre for helsen til folk, skal man allikevel nekte det.

Spørsmålet er hvorfor tobakksfri snus ikke likestilles med e-sigaretter. Det skal legges vekt på om produktet vil kunne ha en positiv effekt på folkehelsen. Mener statsråden at tobakksfri snus er mer eller mindre skadelig enn røyk og snus med tobakk? Det er det som egentlig er det essensielle.

Hvis man mener at folkehelsen er det viktigste, bør man legge til rette for at vi får folk til å bruke produkter som er mindre helseskadelige, ikke at man skal fortsette å putte det som man da ikke ønsker å ha i dette landet, nemlig tobakk, inn i produktene for at man skal få det lovlig godkjent.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:45:06]: Det er balansen mellom tilgjengelighet til skadereduserende produkter for etablerte tobakksbrukere – de som ønsker å slutte, og som kan gå over til et produkt som ikke har nikotin i seg – og det å samtidig hindre produkter på markedet som bidrar til at nye generasjoner blir avhengige av nikotin, som ligger til grunn.

Så har Helsedirektoratet gjort en vurdering. Den er representanten Hoksrud uenig i. Aktøren har klaget på saken sin, det er en klagebehandling, og da er det ikke riktig for meg å gå dypere inn i problemstillingen enn det som handler om selve godkjenningsordningen for nye produkter.

Freddy André Øvstegård (SV) [13:49:17]: Takk for et godt svar. Det er gledelig å høre at det er arbeid på gang. Det som er et viktig poeng i diskusjonen om sluttvurderingsformene og eksamensformer, er nettopp at det viktige for elevene er å ha en sluttvurdering. Men hva slags form den skal ta, er et interessant spørsmål å stille.

I forlengelsen av det statsråden sa om utredninger og prosesser som er gang i Utdanningsdirektoratet, tenkte jeg å spørre om det kan være klokt f.eks. å la noen fylker få teste ut alternative sluttvurderingsformer – hvis de ønsker det, og hvis det er noe partene i de aktuelle skolene vil delta på – og så undersøke erfaringene fra slike forsøk. Hvordan vurderer statsråden det?

Statsråd Tonje Brenna [13:50:13]: Statsråden skal være ærlig på at dette ikke er noe jeg har tenkt veldig nøye og grundig på. La meg bare starte med to innledninger som vi i så fall må tenke veldig nøye gjennom. Det ene er at eksamen i sin natur har som hensikt å være lik for alle, og derfor er det utfordrende å lage enkeltvise prosjekter for noen fylker. Det andre handler om at idet et kull er en del av en utprøving, vil det ha konsekvenser som følger dem også i videre utdanningsløp.

Samtidig mener jeg at det er grunn til å vurdere ulike måter å teste ulike varianter av vurderingsformer på. Det må være, som representanten også er opptatt av, rettferdige vurderingsmåter. Det må være vurderinger som gjør at eleven selv opplever å sitte igjen med å ha forstått hva vedkommende kan og ikke kan, og det må være vurderingsformer som bidrar til at både undervisningen og det resultatet eleven sitter igjen med, oppleves som nyttig og rettferdig.

Freddy André Øvstegård (SV) [13:51:14]: Takk for svaret. Eksamen har flere eksplisitte formål. For det første er eksamen ment å gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget. I tillegg har karakterene en viktig sorteringsfunksjon, så å si, når elevene skal videre i systemet.

Men eksamen har også flere implisitte roller som ikke er formalisert, f.eks. i utvikling av vurderingspraksis generelt – altså ikke sluttvurderinger, men andre vurderinger – eller å påvirke læreplanforståelsen og dermed undervisningen i faget. Så for å diskutere eksamenens kvalitet og gyldighet er det viktig at det er tydelig avklart hva som skal være formålene med eksamen. Tenker statsråden at det kan være aktuelt at utvikling av god vurderingspraksis og påvirkning på undervisning også kan være gode formål med sluttvurderingen?

Statsråd Tonje Brenna [13:52:11]: Jeg er enig i at ganske mye annet i skolen preges av hva vi til slutt ender med å teste og måle og f.eks. ha eksamen i. Vi må hele tiden være bevisst de endringer vi gjør, både med tanke på hvilke prøver elevene skal gjennom, og hva slags eksamener de skal gjennom – hvordan det påvirker tilbake med tanke på prioritering av lærekrefter eller ressurser i skolen for øvrig. Jeg er opptatt av at vi har et system der vi hele tiden er bevisst at eksamen skal være en vurdering, ikke en del av opplæringen, selv om det å ha erfart og hatt eksamen kan være nyttig for mennesker og elever som går ut av skolen.

Jeg tror vi skal være bevisst hvordan disse tingene henger sammen, hvordan de preger hverandre, og jeg er åpen for å se på om det kan være en del av formålene som representanten beskriver at man kan ta inn. Men det får vi nesten få lov til å komme tilbake til.

Mari Holm Lønseth (H) [13:57:07]: Tusen takk til statsråden for svaret. Jeg vil understreke at også jeg opplever at det er bred politisk enighet om at vi skal stille opp for dem i Ukraina, og at det er bred politisk enighet om at vi vil være villig ta imot flyktninger til Norge, som det antakelig vil komme en del av.

Statsråden var inne på det samme som statsministeren har pekt på, om europeisk byrdefordeling. I den muntlige spørretimen i dag sa utenriksministeren at hovedbeskjeden fra norske myndigheter til EU er at vi skal være rause, og at vi vil stille opp. Det er selvfølgelig også Høyre enig i. Men på hvilken måte planlegger regjeringen nå å forankre det i Stortinget? Og vil regjeringen orientere om de signalene som regjeringen nå sender til våre europeiske kollegaer om hvordan vi skal stille opp for den ukrainske befolkningen på best mulig måte?

Statsråd Emilie Mehl [13:58:04]: Regjeringen jobber nå løpende for å håndtere dette og finne løsninger, både de løsningene som kreves av oss som nasjon, og de løsningene vi skal finne som en del av Europa. Vi vil også på egnet måte, for så vidt på vanlig måte, komme til Stortinget når det er nødvendig eller riktig å gjøre det. Så det er viktig for oss å ha god dialog med hele det politiske miljøet og Stortinget. Samtidig er det sånn at regjeringen nå må gjøre vurderinger løpende hver dag, noen ganger time for time. Det er også viktig at vi er klar over og tar det ansvaret som kreves for å være beredt i det tilfellet at denne situasjonen skal øke. Vi ønsker å beholde kontroll, og det har vi.

Mari Holm Lønseth (H) [13:59:05]: Takk for svaret. Vi ser fram til å bli involvert i det arbeidet. Vi vil selvfølgelig også være konstruktive for at vi skal få løst dette på en god måte.

Et annet spørsmål er hvordan regjeringen eventuelt vurderer det at man sier at det er en massefluktsituasjon som gir kollektiv beskyttelse i henhold til utlendingsloven. Det er det regjeringen som har myndighet til eventuelt å beslutte hvis man ønsker å gjøre det. Jeg registrerer at noen EUland tar til orde for at det nå skal skje. Når planlegger regjeringen å ta nærmere stilling til det? Er dette noe man jobber med det, og når vil man eventuelt komme tilbake med dette?

Statsråd Emilie Mehl [13:59:45]: Dette er en av de tingene som vi nå vurderer og ser på. Én ting er når folk kommer hit, en annen ting er hvordan vi skal møte dem, om det skal være gjennom det vanlige asylinstituttet; skal vi bruke § 34 i utlendingsloven og gi kollektivt vern, skal vi gjøre det på andre måter? Vi må også ha med oss at ukrainske borgere med biometriske pass har visumfrihet i Schengen i inntil 90 dager. Så det er litt ulike ting som henger sammen her. Regjeringens inngang til dette er at vi følger med på det som skjer i Europa. Der er det varslet at det vil komme et forslag som man skal ta stilling til i morgen. Vi ønsker å gi beskyttelse samtidig som vi vil ha med oss at vi alle sammen håper at dette er en midlertidig situasjon. Vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe dem som nå er på flukt, fram til de kan vende hjem igjen. Og vi skal gjøre det på en måte som også er håndterbar for alle dem som skal stille opp i Norge.

Ingunn Foss (H) [14:04:25]: Et av tiltakene i handlingsplanen som statsråden nevner, er å heve kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur i politiet og sørge for at reinpolitiet har samisk kompetanse til forebygging og oppfølging av saker om vold i nære relasjoner. Jeg hadde selv møte med representanter for Sametinget i forrige uke, der de understreket at oppfølgingen av innsatsområdene i samiske samfunn er svært viktig for dem, og at ekstra innsats rettet mot reindriftsnæringen er noe næringen selv har bedt om. En av utfordringene, som statsråden var inne på, er at i de samiske kjerneområdene er det mangel på tillit til norske myndigheter. Det er alvorlig, særlig for dem som ikke får den hjelpen de trenger. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke tiltak er satt i verk for å følge opp handlingsplanen på dette området?

Statsråd Emilie Mehl [14:05:09]: Justis- og beredskapsdepartementet har gjennom flere år hatt et tett samarbeid med Sametinget om disse spørsmålene. Det er bl.a. initiert forskning og gjennomført flere konferanser, og dialogen er veldig god, og det gir et grunnlag for å løse disse utfordringene.

På oppdrag fra Sametinget og Justis- og beredskapsdepartementet leverte bl.a. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress rapporten Om du tør å spørre, tør folk å svare: Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn, i 2017. Den peker på at manglende språk- og kulturkompetanse i hjelpeapparatet er til hinder for å yte likeverdige tjenester til samer som er berørt av vold, og gjennom NKVTS' voldsprogram, som finansieres av Justisdepartementet, er også forskning på dette området ytterligere styrket.

Og så er det viktig for regjeringen, for å styrke et likeverdig hjelpetilbud for samiske barn utsatt for vold og overgrep, at vi skal opprette et eget barnehus i det samiske kjerneområdet i 2022. Det vil vi gi Politidirektoratet oppdrag om om kort tid.

Ingunn Foss (H) [14:06:16]: Mitt siste spørsmål handler nettopp om det med barnehuset, for Solberg-regjeringen bevilget 5 mill. kr til dette på budsjettet i 2022. På mitt skriftlige spørsmål til statsråden om dette var svaret, som var datert 1. mars, at departementet vil gi Politidirektoratet i oppdrag å legge til rette for en slik etablering. Med andre ord: Ingenting har skjedd etter regjeringsskiftet, og nå trengs det handling. Dette handler om barn, og særlig samiske barns rettssikkerhet, og regjeringen har allerede gått inn for å svekke barns rettssikkerhet i forbindelse med reversering av domstolsreformen og manglende handling her rammer også barn som sårt trenger dette tilbudet. Så spørsmålet er helt konkret: Kan statsråden love at befolkningen i det samiske kjerneområdet får et eget barnehus, og når kan man forvente at det kommer på plass?

Statsråd Emilie Mehl [14:07:05]: Departementet vil gi Politidirektoratet i oppdrag å få dette på plass i løpet av kort tid. Jeg var selv i Kirkenes for ikke så altfor lenge siden, og dette var et tema. Det er et tema som jeg er svært opptatt av – at vi klarer å nå ut og hjelpe de barna som er en del av samiske samfunn, og som har behov for å møtes der de er språklig, kulturelt og geografisk. Så dette er jeg svært opptatt av. Jeg er også veldig glad for at hele Stortinget stod bak den bevilgningen på 5 mill. kr for 2022, som også vil muliggjøre at vi får kommet i gang med det arbeidet.