Ingjerd Schou (H) [11:28:11]: Takk til utenriksministeren for svaret.

Jeg tenkte jeg skulle følge opp på sanksjonsregimet. Norge følger jo EUs sanksjonsregime mot Hviterussland, og disse sanksjonene har skritt for skritt blitt utvidet, senest i desember i fjor, 2021. Like fullt kunne Bloomberg skrive mot slutten av fjoråret at handelen mellom EU og Hviterussland ble nær doblet i 2021. Er utenriksministeren optimistisk på at sanksjonene Norge følger, vil ha ønsket effekt?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:28:49]: Det er viktig å møte denne type menneskerettighetsbrudd med direkte sanksjoner. Veldig mange av de sanksjonene som er rettet mot Hviterussland, er knyttet til enkeltpersoner. Det er slik en god del av de nye sanksjonene har blitt utformet de siste årene.

Det vil hele tiden være en diskusjon om sanksjonene er fornuftig utformet, og det må vi ha en løpende diskusjon om. Det som er viktig for norsk side, er at i spørsmål om Hviterussland har vi vært opptatt av å samordne oss med EU, slik at det er en entydig reaksjon fra norsk side.

Vi vil jobbe gjennom sanksjonsregimet, og få det effektivt, men samtidig vil vi jobbe gjennom norske selskaper for at de skal følge OECDs og FNs prinsipper om ansvarlig næringsliv. Med den nye åpenhetsloven som trer i kraft i juli i år, vil det være lovpålagt for norske virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og også til ansvarlige arbeidsforhold.

Ingjerd Schou (H) [11:29:54]: Takk for nok et svar.

Jeg tenkte jeg skulle følge opp med et spørsmål som går på nok et selskap, for denne uken varslet Yara at de ville fase ut sitt samarbeid med Belaruskali. Kalium inngår i gjødselproduksjonen og har dermed betydning også for den globale matsikkerheten. En bekymring når Yara trekker seg ut, er at andre aktører, som Kina og Russland, får større kontroll over denne råvaren. Deler utenriksministeren denne bekymringen?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:30:29]: Denne bekymringen var vel også grunnlaget for at Yara brukte lang tid på å ta beslutningen, og fordi ulike menneskerettighetsgrupper har gitt ulike råd i denne sammenheng. For vi er sårbare for leveranser, slik representanten er inne på.

Det vi har vært opptatt av hele tiden, er at det er opp til Yara å ta stilling til sitt videre engasjement i Hviterussland. Staten kan ikke instruere selskapet, og jeg tar Yaras beslutning om å avslutte sitt engasjement i Hviterussland til etterretning. Norske myndigheter forventer at alle selskaper påser at menneskerettighetene og arbeidstakernes rettigheter blir respektert, og det gjelder også Yara.

Hårek Elvenes (H) [11:33:06]: Takk for et grundig svar.

I et svar på et tidligere, skriftlig spørsmål fra meg til ministeren bekreftet ministeren at Norge gjennom Det europeiske forsvarsfondet, EDF, vil delta i et prosjekt knyttet til nye standardiserte overflatefartøy for NATO. Mitt spørsmål er: Hvorfor inngår man i et slikt prosjekt gjennom EDF før man har konkludert og ferdigstilt egen plan om nye overflatefartøy?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:33:44]: Jeg ser ikke noen motsetning mellom det at vi jobber med ny struktur for våre egne overflatefartøy samtidig som vi deltar i et felles konsept innenfor NATO. Jeg ser tvert imot muligheter også for norsk industri, norsk maritim industri, som trenger oppdrag for å kunne være med og kvalifisere seg for oppdrag også rettet mot andre lands behov, andre lands fartøybehov, innenfor dette standardiserte konseptet. Så jeg kan vel vanskelig skjønne at det skulle være grunnlag for noen uenighet mellom representanten Elvenes og regjeringen på dette punktet.

Hårek Elvenes (H) [11:34:22]: Nei da, det er ikke grunnlag for uenighet, dette er mer et undersøkende spørsmål. Meg bekjent foregår det også et norsk, nasjonalt prosjekt med tanke på å standardisere våre egne fartøy. Prosjektet i NATO er også et prosjekt med tanke på å standardisere fartøy – over en NATO-lest. Så mitt enkle spørsmål – og det er ikke et spørsmål med tanke på å forsøke å konstruere en uenighet mellom meg og ministeren – er: Den standardiseringen av norske fartøy som foregår på norsk hånd, og det arbeidet som nå foregår gjennom EDF, er det samkjørt og koordinert, eller er det to separate spor?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:35:06]: Det er et veldig godt spørsmål. Det er nettopp i et samkjørt spor og gjennom samkjøring, så langt det er mulig, man også kan utvide mulighetene for norsk maritim næring utover det nasjonale behovet, sånn at norsk industri f.eks. kan delta i en europeisk konkurranse i større grad. Nå er dette arbeidet kommet relativt kort på NATO-nivå. Det er et program som er iverksatt, der jeg ikke – det skal innrømmes – har detaljkunnskap om nettopp hvor man er. Men for meg er det et mål at man skal være mest mulig samkjørt, sånn at også norsk maritim industri kan delta i en større konkurranse enn bare om de nasjonale fartøyene.

Olve Grotle (H) [11:39:32]: Svaret frå statsråden byggjer på ein føresetnad om at det reint faktisk og teknisk er mogleg å innfri krava til desse standardane. Viss det skulle vise seg ikkje å vere tilfellet og ein heller ikkje kan søkje om unntaksvis fritak, slik statsråden seier, kva vil regjeringa då gjere – viss det ikkje er mogleg å innfri desse krava generelt?

Statsråd Espen Barth Eide [11:40:02]: Da må jeg returnere at premisset for det spørsmålet er at det kanskje ikke er mulig. Det er ikke jeg kjent med, jeg er kjent med at det kan være krevende. Da forstår jeg det slik at det kan være krevende enten fordi teknologien er kostbar, eller at den er vanskelig å få på plass i tide, eller begge deler samtidig. Det er muligens et argument man kan søke framført overfor forurensningsmyndigheten, som i dette tilfellet vil være statsforvalteren, i det enkelte tilfellet. Men det kan altså ikke gis noe klasseunntak eller bransjeunntak fra disse reglene. Reglene er der for å bli oppfylt, og så må man selvfølgelig se på dette i enkelttilfeller, hvis det skulle bli slik.

Jeg vil igjen minne om at dette ikke akkurat er en nyhet av dagen, dette har vært kjent i flere år, og man har fortsatt nesten to år på seg til å forsøke å få på plass renseteknologien. En del av de andre bransjene jeg nevnte, har den eller mener at den er oppnåelig, så det er spesielt for lakseslakteriene, som kanskje har hatt jeg vil ikke si lavere standard, men i hvert fall lavere krav på seg enn det de nå får.

Olve Grotle (H) [11:41:07]: Bakgrunnen for spørsmålet mitt er at eg har blitt kontakta av næringa, som seier at det faktisk ikkje er mogleg å oppnå desse krava, heller ikkje for lakseslakteri som ein no er i ferd med å byggje, der ein snakkar om investeringar på over 600 mill. kr. Det er bakgrunnen for spørsmålet mitt, men eg tolkar det slik at statsråden meiner at dette er mogleg reint faktisk og teknisk å få til.

Statsråd Espen Barth Eide [11:41:35]: Selv om jeg er statsråd, skal jeg ikke påberope meg å være ekspert på lakseslakterier og setter meg gjerne mer inn i det.

Jeg har forstått det slik at det har vært en dialog over tid med Miljødirektoratet, som er den etaten som forvalter dette, og det har kommet tilbakemeldinger om at det i hvert fall for noen er krevende, som jeg har sagt, så jeg erkjenner det. Men med økende kunnskap om miljøet på den ene siden, og med utviklingen av teknologi på den andre siden, kommer dette til å bli strengere i alle bransjer framover. Det følger av industriutslippsdirektivet.

Grunnprinsippet i Norge er at forurensning er forbudt, og at forurenser må betale for ikke å forurense. Så må man sette standarder for hva det betyr i praksis. Det er rom for en dialog om spesifikke unntak der det er særskilt begrunnet, men disse reglene må etter hvert implementeres, og veldig mye teknologi utvikles nettopp fordi det stilles krav. Vi får regne med at det vil skje også i dette tilfellet.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:46:25]: No høyrde vi statsråden seie at det heilt fram til 2030 må vere straum frå land som elektrifiserer sokkelen. Vi har også sett i media at NVE-sjefen har vore skeptisk til å gjere det, for det er snakk om kanskje så mykje som 10 pst. av kraftproduksjonen i Noreg som må brukast til å elektrifisere sokkelen, i ein situasjon der det er ein straumpriskrise i Noreg. Det som har vore lagt til grunn, er at det i året kanskje vil koste 1 200 kr per husstand i ekstra kostnader å elektrifisere sokkelen. NVE er bekymra, rett og slett for at det ikkje finst nok straum til å gjere det. Spørsmålet til statsråden er: Er det forsvarleg å sende ut kanskje så mykje som 10 pst. av den straumen som vi sårt treng på land, også for å halde låge straumprisar, i ein situasjon der det er kritisk straumpriskrise i Noreg, for folk flest og for næringslivet?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:47:24]: Jeg er opptatt av at vi skal ha stabile rammevilkår også for den industrien som foregår på sokkelen. Det er viktig for næringen, og det er også viktig for det politiske miljøet at vi har stabile rammevilkår. Noen av dem som allerede har fått tilknytning til nettet, er f.eks. Troll B og C, Oseberg feltområde og Oseberg sør. Det vil være en reduksjon av 450 000 tonn CO₂ per år på Troll B og C og om lag 320 000 tonn CO₂ på Oseberg feltområde og Oseberg sør. De har fått tilkopling til nettet, og det er viktig at vi har forutsigbarhet for det. De har fått tilkopling på vilkår. Det betyr at de bl.a. kan koples ut ved vedlikehold eller feil på nettet. Grunnen til at de tåler det, er at dette er installasjoner som også har en gassturbin, og dermed kan sikre stabil kraftforsyning. Alternativnytten må man gjerne vurdere samfunnsmessig, men klimaeffektene er utvilsomme.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:48:28]: Eg fekk ikkje heilt svar på om det var nok straum i Noreg til å kunne gjere det. Vi ser no skyhøge prisar på straum med bakgrunn i at det manglar straum i Europa. Det driv gassprisen, som gjer at vi får skyhøge straumprisar i Noreg. I tillegg er det veldig låg fyllingsgrad i magasina – berre 57 pst. no. Det er kritisk for norsk næringsliv, som i tillegg treng den krafta for å få lågast moglege prisar. Mengda straum i Noreg heng også i hop med straumprisane i framtida, så framleis er spørsmålet mitt: Er det forsvarleg å gå mot råda frå NVE, som stiller spørsmål ved om det i det heile er mogleg å sende 10 pst. av straumen vår ut på sokkelen når gassen vert send til Europa og brukt i gasskraftverk der nede? Det verkar ganske spesielt når vi er i ein slik straumpriskrise. Er det forsvarleg å sende så mykje straum ut på plattformene?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:49:25]: Vi har et stort kraftoverskudd i Norge, på om lag 20 TWh. Behovet for kraft vil øke fordi vi elektrifiserer alle deler av samfunnet vårt, og vi har klimamål som omfatter alle sektorer. Det betyr at alle næringer uansett skal nedover når det gjelder utslipp. Vi skal mot netto null i 2050, og alle deler av samfunnet vårt skal elektrifiseres. Potensielt gir all forbruksøkning også en mulig prisøkning dersom man ikke kommer etter med utbygginger av nettet. Vi har i dag, som jeg sa, fortsatt et kraftoverskudd i Norge. Det er ikke en kraftkrise som sådan. Vi har en priskrise i Norge per dags dato. Problemet noen steder er overføringskapasitet. Vi er nødt til å bygge ut nettet vårt sånn at vi får kraften fram dit vi trenger den, og det er en av de oppgavene som ligger aller fremst på mitt bord.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:53:54]: Eg takkar for svaret, og eg er glad for at statsråden er tydeleg i si backing til Vestland fylke og satsinga på Grøn region Vestland. Det er likevel noko med at ord og politiske signal betyr noko. Eg må seie at eg er forundra over den enorme entusiasmen og korleis det boblar over med løfte om pengar til dei som vil splitte opp og reversere. I andre samanhengar der det kjem eit ønske på bordet frå eit fylke eller ein kommune, snakkar regjeringa om at dette er noko som må vurderast i ein større samanheng. Når det gjeld oppsplitting av fylke, er det rett fram, ein heiar og lovar 100 pst. kompensasjon, her skal pengane kome uansett kva det kostar.

Ser statsråden dilemmaet for alle dei som står i krevjande endringar, som Vestland, som faktisk er ei frivillig fylkessamanslåing? Kan regjeringa f.eks. tenkje seg å heie like entusiastisk (presidenten klubbar) på dette, sett i forhold til all den tida ein brukar på å love 100 pst. dekning til dei som vil splitte opp?

Statsråd Bjørn Arild Gram (Sp) [11:55:04]: Jeg prøvde så godt jeg kunne i mitt innlegg nettopp å vise til at regjeringen heier på alt arbeidet som skjer rundt omkring i hele landet, bl.a. knyttet til fylkeskommunene, når det gjelder verdiskaping og tilrettelegging for innovasjon – ikke minst innenfor det grønne skiftet. Derfor var det også en prioritet i tilleggsnummeret til statsbudsjettet – på den korte tiden vi hadde – å legge inn flere satsinger som nettopp rettet seg mot det formålet.

Samtidig vil jeg si at det har vært nødvendig å rydde opp etter de prosessene som lå der fra den foregående regjeringen, hvor man altså valgte å bruke tvang mot lokaldemokratiet. Det tar vi på alvor, og derfor vil vi også stille opp for de fylkeskommunene som er tvangssammenslått, og som ønsker å dele seg opp igjen.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:55:53]: Eg registrerer at statsråden framleis snakkar veldig mykje om alle tilfella der det er brukt tvang, og kor viktig det er å bruke tid på det. Men vi skal hugse på at det store fleirtalet av kommunesamanslåingar og fleire fylkessamanslåingar er gjorde frivillig. Det er dei eg er ute etter; korleis vil ein backe og støtte dei i tida framover i krevjande prosessar?

Det vi veit, er at endring tek tid. Det å få ut effektar av eksempelvis ei frivillig samanslåing, anten det er kommune eller fylke, kjem ikkje over natta. Det er ikkje slik at ein kan sitje to år etterpå og seie at det var mislukka fordi effektane ikkje er tekne ut. Dette tek veldig lang tid. Men la det no vere.

Eg registrerer altså at regjeringa er veldig oppteken av dei tilfella der det er brukt tvang. Viss vi lèt det liggje og ser på alle tilfella der det no føregår frivillig samanslåing av kommunar og fylke: Kva verkemiddel vil regjeringa kome med der når det gjeld å heie på dei og få dei fram? Der er det faktisk også utøvd folkevalt arbeid på lokalplanet som er krevjande å stå i når alt ein høyrer, er ei regjering som berre heiar på dei som … (presidenten klubbar).

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:56:57]: Det er noe med at man kanskje hører det man vil høre. Prosessene rundt mulig oppløsning av tvangssammenslåtte kommuner og fylkeskommuner gjelder ti kommuner og fire fylkeskommuner. Derfor la jeg i svaret mitt vekt på at vi har ønsket å styrke fylkeskommunenes økonomi kraftig, nettopp for at man både kan drive tjenesteutvikling og være en kraft i det regionale utviklingsarbeidet, ha en lederrolle i det partnerskapet som er nødvendig, som også Grøn region Vestland viser til at er veldig viktig.

Så kunne jeg gått gjennom litt, for litt av motivasjonen til den forrige regjeringen for å trykke til med også å bruke tvang overfor fylkeskommunene, var å rigge dem for større oppgaver og større utviklingskraft. Samtidig har vi jo tall som viser at de virkemidlene som er satt av til fylkeskommunene for å ha en slik rolle, er det blitt kuttet i år for år. Det er det som er paradokset med politikken vi så fra Solberg-regjeringen de siste årene.

André N. Skjelstad (V) [12:00:14]: Når Senterpartiet snakker om regionreformen og med tanke på hvordan tidligere statsråder fra samme parti har arbeidet knallhardt for å redusere antall fylkeskommuner, lurer jeg litt på hva en skal tro. Det kan tenkes at Senterpartiet i bunn og grunn faktisk mener at færre fylker vil være en styrke for dem og Distrikts-Norge. Når det gjelder fylkene som har blitt vedtatt slått sammen, betyr det at en må være en prinsipiell motstander av reformen. Om det stemmer, må den perioden vi nå går inn i, by på et hav av motstridende følelser.

Senterpartiet har i tillegg gått til valg på å endre fylkesstruktur. De har hatt en kommunalminister som har arbeidet hardt for å få det til. Framstår det ikke mer fristende å fokusere på de positive mulighetene som færre fylker gir for sine innbyggere, enn å røske alt opp med rota og starte på nytt igjen?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:01:06]: Vi røsker ikke alt opp med rota og starter på nytt igjen, men vi gir en mulighet til de ti tvangssammenslåtte kommunene og de fire tvangssammenslåtte fylkeskommunene – hvis de selv ønsker det – å kunne løse opp igjen. Den grunnleggende forskjellen på spørsmålet om struktur handler nettopp om hvor mye man stoler på lokaldemokratiet.

Jeg er også åpen for å se på nye oppgaver, det er det vi ønsker å bruke tiden til – hvordan vi skal gi fylkeskommunene mer utviklingskraft og legge til rette for det. Men å gjøre det til først og fremst et spørsmål om størrelse, som representanten Skjelstad gjør her, mener jeg ikke er nødvendig.

Når det gjelder Siva, er det mulig – som det ble foreslått av Solberg-regjeringen, og det ser vi på nå – f.eks. å flytte eierskap til innovasjonsselskap. Hermetikken Kulturnæringshage i Vadsø, med 32,59 pst. statlig eierandel, vil også en ny fylkeskommune – Finnmark fylkeskommune – godt ivareta eierskapet til.

André N. Skjelstad (V) [12:02:10]: Det er litt forunderlig å høre på statsråden, som har vesentlig lengre fartstid enn meg i fylkespolitikken – kanskje fra bortimot konfirmasjonsalderen – og som ikke klarer å se det som nå skjer. Vi er helt enige om at vi ønsker et trenivå av mange forskjellige grunner, men det grepet som Senterpartiet nå stiller seg i spissen for, er i ferd med å forvitre det – det blir fort et tonivå etterpå. Da vil mange av mulighetene som et trenivå gir, forvitre på grunn av at Senterpartiet er så ivrig og bringer dette tilbake. Det må rett og slett bety at Senterpartiet ikke lenger har tro på generalistprinsippet og vil revidere det. Er det slik?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:03:07]: Jeg synes representanten Skjelstad har til gode å nevne eksempler på oppgaver som han og Venstre har tenkt å overføre, og som klart utløser en diskusjon om fylkesgrensene. Jeg vil heller ikke slutte meg til beskrivelsen om at man nå legger til rette for en tonivåmodell. Tvert imot ønsker vi å styrke fylkeskommunene, i første omgang ved å ta fylkesdemokratiet og det regionale demokratiet på alvor, dessuten ved å styrke fylkeskommunal økonomi betydelig, trekke fylkeskommunene inn som en sentral aktør når det gjelder utvikling av regionvekstavtaler, og – som sagt i tidligere svar – se på hvordan vi kan styrke makt og ansvar for fylkeskommunene også på andre områder. Det er ikke å legge en kurs for å svekke fylkeskommunene, det er å legge en kurs for å styrke dem og den viktige rollen som det regionale demokratiet og regionalforvaltningen har i Norge.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:07:23]: Strømprisene er skyhøye. De er mange ganger høyere enn det normale gjennomsnittsnivået vi har hatt de siste tiår. Folk trenger støtte nå. November-regningen fikk man ingen støtte til, og desember-regningen fikk man altfor lite støtte til. Pengene har for mange ikke engang kommet på kontoen ennå på grunn av at man har to aktører, både kraftselgeren og nettleieleverandøren. Regningene har forfalt, og kontoen er tom hos mange.

Fremskrittspartiet foreslo før jul 4 000 kr i kontantstøtte til folk. Innboksen min har blitt rent ned av mailer fra folk som sliter og ikke har penger til mat og oppvarming. Jeg har selv støttet flere av dem som sliter med regningen, og gitt nesten 10 000 kr av egen lomme til folk som sliter.

Hvordan planlegger regjeringen å hjelpe dem som får økonomiske problemer med dagens skyhøye priser? Finnes det planer om å hjelpe folk som setter seg i gjeld og havner i et økonomisk uføre på grunn av skyhøye strømregninger?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:08:25]: Først har jeg lyst til å si at gitt de prisene som markedet forventer, vil man med regjeringens ordning få langt mer enn 4 000 kr tilbake igjen på strømregningen sin. Det som er fint med denne ordningen, er at den er ubyråkratisk og lett å administrere. Folk trenger ikke foreta seg noe for å få igjen de pengene.

Det ble spurt om hva vi skal gjøre videre, utover dette, for å hjelpe dem som betaler. Til det vil jeg si at forbrukerministeren, altså barne- og familieminister Kjersti Toppe, og undertegnede har hatt et møte med nettselskapene der vi drøftet problemstillingen. Tilbakemeldingen er at de selvfølgelig vil bistå dem som har problemer med å betale regningene sine, med bl.a. betalingsutsettelse og nedbetalingsplan. Fra nettselskapenes side oppfordres de det gjelder, om å ta kontakt.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:09:30]: Fremskrittspartiet foreslo langt mer enn bare å gi 4 000 kr. Vi foreslo også tiltak som ville gjelde allerede fra november. Vi ville kutte elavgiften, vi ville fjerne momsen, vi ville gi kontantstøtte til folket. Det store problemet nå er at dette ikke bare gjelder husholdningene. Folk trenger en lønnsinntekt for å betale strømregningene, men næringslivet sliter også nå. Rimelig og stabil kraft har vært og er et viktig konkurransefortrinn, og dette skusles nå vekk.

Jeg besøkte Glencore i Kristiansand for to dager siden. De hadde 83 mill. kr i overskudd i forfjor, men fikk en ekstra strømregning på 100 mill. kr i fjor. Dette vil medføre at massevis av arbeidsplasser går tapt.

Hva planlegger regjeringen å gjøre for å støtte næringslivet og sikre arbeidsplasser, slik at folk har en lønnsinntekt til å betale disse skyhøye strømregningene med?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:10:30]: Takk for oppfølgingsspørsmålet.

Som jeg sa innledningsvis, følger vi situasjonen veldig tett. Vi har gjennom denne vinteren lagt fram flere tiltak. Jeg opplever ikke at det er nødvendig med noen form for konkurranse i hvordan vi skal følge situasjonen tett. Alle partiene har innsett at denne situasjonen ble mer alvorlig enn den var tidlig i høst. Derfor er det viktig å følge situasjonen tett.

Det er mange i næringslivet som sliter, og det vet jeg at næringsministeren følger tett. Inkludert i den ordningen som regjeringen har lagt fram knyttet til husholdningene, er bl.a. landbrukseiendommene. Det er viktig å følge situasjonen for næringslivet tett. Jeg vil også minne om at det er ganske store forskjeller når det gjelder de ulike bedriftene, og hvor hardt dette rammer. Det er også et tegn på at vi må følge dette veldig tett.

Bjørnar Moxnes (R) [12:14:51]: Takk for svaret.

Jeg registrerte at det er noen anslag fra NVE, men at de egentlig ikke treffer dagens situasjon, som statsråden helt korrekt sier. Det nye er at med North Sea Link og NordLink til Tyskland har vi koblet oss på helt nye prisområder, som da også gir import av helt andre priser enn vi har hatt tidligere. Vi har hatt andre typer kabler med mindre kapasitet til naboland i Norden gjennom mange tiår uten at det har skapt noen problemer for norske strømpriser.

Det nye nå er disse gigantkablene, som det ble gitt konsesjon til av den forrige rød-grønne regjeringen, og som ble satt i gang av Fremskrittspartiet i regjering og Høyre. Det har ført til langt sterkere prisimport fra europeiske land. Statsminister Støre sa tidligere i spørretimen at han vil gå inn for reforhandling av avtalene rundt disse kablene. Kan statsråden svare på når regjeringen vil ta initiativ til en sånn type reforhandling for nettopp å kunne få regulert krafteksporten for å sikre mindre prisimport?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:15:58]: Jeg skal ikke svare nøyaktig på tidspunktet, men vi skal snakke med våre samarbeidspartnere i de andre både nordiske og europeiske landene. Det er en samtale som er løpende. Jeg tenker at veldig mange av våre naboland også har store utfordringer i den situasjonen vi ser i dag. I dag har f.eks. den svenske regjeringen lagt fram en strømsikringsordning, som likner veldig på den vår regjering har lagt fram. Det er et tegn på at mange prøver å håndtere den pågående, ekstraordinære kraftkrisen.

Jeg mener det er viktig at vi utreder hvor stor påvirkning kablene har, slik det er omtalt i Hurdalsplattformen, og slik jeg også sa til spørreren, fordi det er vanskelig å anslå den isolerte virkningen av utenlandskablene på dagens kraftpriser. Men det er helt åpenbart at med en sterkere tilknytning til Europa påvirkes vi mer av forholdene der.

Bjørnar Moxnes (R) [12:17:03]: Det siste er helt korrekt, nemlig at jo mer kabler vi bygger, jo sterkere blir også prisharmoniseringen med et gigamarked med både langt mer ustabile og også i snitt veldig mye høyere energipriser. Derfor har Rødt vært imot disse kablene, men de er nå engang bygd, og de er der, vi skal ikke klippe dem over. Da er spørsmålet: Finnes det politisk vilje i regjeringen og i Arbeiderpartiet til å regulere kraftflyten? I dag pågår den rent markedsmessig gjennom Nord Pool, altså ren markedsliberalisme. Det har de fleste partier på Stortinget støttet fram til nå, men jeg registrerer at i hvert fall ute i folkedypet er det et ønske om politisk vilje til regulering og ikke bare uhemmet markedsliberalisme i omsetningen av kraft for å hindre import av disse prisene. Derfor vil jeg runde av med å spørre statsråden om hun, hvis full handel på kabel gir mer prisimport, vil gå inn for å regulere eksporten over North Sea Link.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:18:13]: I konsesjonssøknaden for kablene til Tyskland og Storbritannia er det nok ikke tatt høyde for den prispåvirkningen som vi ser i dag. Derfor mener jeg det er viktig å gå gjennom dette og se på det, og så får resultatet av undersøkelsene knyttet til hvordan det påvirker, også si litt om hvordan vi skal agere.

Representanten Moxnes spør litt om tiltak som påvirker kraftmarkedets funksjonsmåte. Vi har i den krisen som vi står i nå, som først og fremst handler om en strømpriskrise med veldig høye priser, lagt fram en ordning der vi skal tilbakeføre en god del penger til husholdningene som ikke direkte virker inn på funksjonsmåten til markedet. Det har vi gjort fordi vi frykter at det kan forverre situasjonen å gripe direkte inn uten at det er utredet ordentlig.

Marie Sneve Martinussen (R) [12:21:56]: Min bekymring handler om at markedet skal fungere sånn som markedet er designet for å fungere, altså at når kraftprodusentene ser at prisen i dagens spotmarked er høyere enn i forwardmarkedet, altså at man kan selge strømmen dyrere i dag enn i mars/april, vil de produsere mer strøm nå, for det lønner seg mer for dem å selge den strømmen nå enn i mars/april. Da blir jeg bekymret for at den markedsmekanismen i en situasjon med ekstremt høye priser gjør at den fyllingsgraden vi har i dag, kan falle, og at vi kan få en situasjon mer som den vi hadde tidligere, i fjor høst, som statsråden pekte på. Så mitt spørsmål er om det er noen grunn til å være bekymret for at denne ganske nye situasjonen med så høye strømpriser får en sånn effekt på fyllingsgraden, og hvilke tiltak statsråden i så fall ser for seg å innføre dersom fyllingsgraden skulle bli enda lavere enn i dag.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:22:52]: Magasinfyllingen i norske magasiner er på 56 pst., noe som tilsvarer et energiinnhold på 48,8 TWh. Til sammenligning har det norske forbruket vært på i overkant av 130 TWh de siste årene. Statnett følger situasjonen veldig tett som systemansvarlig. Vi så også bl.a. at det ble spart på vannmagasinene i forbindelse med at det ble importert strøm de siste dagene av fjoråret, noe jeg også mener er viktig. Men som jeg sa i svaret på spørsmålet: Jeg er ikke redd for at vi nå kommer i en situasjon med rasjonering, for vi har et relativt godt tilsig til de magasinene som er. Så det er jeg ikke bekymret for i dag.

Marie Sneve Martinussen (R) [12:23:54]: Jeg er glad for at statsråden følger nøye med på dette, for det er alvorlig for landet hvis vi skulle havne i den situasjonen at vi må rasjonere på kraften. Derfor er jeg og Rødt bekymret for at man har for få virkemidler å bruke hvis man skulle nærme seg en sånn situasjon, og også at det er litt vanskelig å sammenligne tilbake i tid, når strømprisene er så ekstreme nå. Vi ser det hos husholdninger, vi ser det i det ekstraordinære som regjeringen har gjort med sikringstiltak, at det egentlig er helt nye tider i strømprismarkedet. Da lurer jeg på om statsråden mener det er forsvarlig å eksportere kraft i den situasjonen vi er i nå, og om man kan garantere at vi ikke får et problem med strømforsyningen, og at vi må importere enda dyrere strøm fordi vi bruker opp vårt eget vann, og da har dyrere strøm å hente inn.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:24:48]: Det er ingen tvil om at de siste par årene har vært en viktig påminnelse om at kraftforsyningen vår er svært væravhengig, og at vi også har lang erfaring med at vi påvirkes av forholdene i våre naboland. Vi har en tilknytning til Europa også via Sverige og Danmark, som vi har hatt kraftsamarbeid med de siste 60 årene, så den påvirkningen er der også fra før av. Avtalene som regulerer kraftsamarbeidet, er det ikke statsråden som er systemansvarlig for, det er Statnett og deres samarbeidspartnere i de landene, og de opererer dette på bakgrunn av de avtalene vi har i dag. Som sagt vil jeg veldig gjerne gå gjennom dette, for de isolerte virkningene på pris av utenlandskablene er det litt vanskelig å anslå nøyaktig, og de tiltakene man eventuelt kan gjøre der, må vi følge opp i det videre, ut fra det som blir svaret på den undersøkelsen.

Sofie Marhaug (R) [12:29:18]: Jeg takker for svaret.

Gudbrandsdal Energi gjorde en ganske omfattende undersøkelse basert på 48 000 kunder. Den viste at 70 pst. av kundene deres vil få en økt nettleie med effektbaserte tariffer, altså rushtidsavgift på strøm. Modellen til Elvia her i Oslo for effektbaserte tariffer, for å ta et annet eksempel, fører til en økning for dem som forbruker minst strøm.

På meg virker det som om den nye nettleiemodellen vil føre til en betydelig økning for et stort flertall, og at den ikke er sosialt rettferdig. Det er dette som er bakgrunnen for mitt spørsmål. Samtidig vet vi at staten tjener veldig mye penger. Kan det være aktuelt for regjeringen å dekke kostnader knyttet til oppgradering av nett på andre måter enn gjennom å øke nettleien?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:30:22]: Vi har et strømnettutvalg som jobber og skal levere sin innstilling 15. juni i år. Jeg tror at de også vil komme med noen anbefalinger til hvordan vi kan prioritere nettet annerledes enn det vi gjør, og jeg vil avvente med å konkludere endelig til det er gjort.

Men det jeg har lyst til å si noe om, også knyttet til innføringen av ny nettleie, er at vi – selvfølgelig i tråd med Stortingets flertall – har utsatt ikrafttredelse av forskriften om effektbaserte tariffer til 1. juli, og det er mange nettselskaper som har snudd seg rundt og utsatt innføringen. Jeg tar sikte på å innkalle representanter for nettselskapene til et snarlig møte om det arbeidet. Da tenker jeg at statsråden også skal utfordre nettselskapene på de tallene som representanten Marhaug presenterer her, for å høre hvordan de vurderer situasjonen.

Sofie Marhaug (R) [12:31:26]: I forbindelse med at Arbeiderpartiet gikk inn for å slutte seg til EUs energibyrå ACER, vedtok landsstyret til Arbeiderpartiet også noen ufravikelige krav for at partiet skulle kunne slutte seg til ACER. Ett av dem handlet om nettleien. Det handlet om at flaskehalsinntektene fra de nye mellomlandskablene – altså North Sea Link og NordLink – fortsatt skal kunne benyttes til å redusere nettariffene, så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet. Så mitt siste oppfølgingsspørsmål dreier seg om dette. Mens staten håver inn inntekter, både i form av flaskehalsinntekter, i form av økt utbytte og økt grunnrenteskatt: Kan ikke noen av disse økte inntektene brukes på å bygge ut det norske strømnettet i tråd med det ufravikelige kravet som landsstyret til Arbeiderpartiet vedtok?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:32:27]: Jeg må nesten svare det samme som jeg sa i sted: Vi har et strømnettutvalg som nå er i arbeid og skal jobbe med en del av disse problemstillingene, og det vil være riktig av meg å komme tilbake med tiltak som følger opp deres anbefalinger. Det handler også om utvikling og finansiering av strømnettet. Slik systemet fungerer i dag, er det kundene som betaler for nettet, og dermed tenker jeg at det er viktig å følge opp de anbefalingene som strømnettutvalget vil komme med. Det er bl.a. slik at en del av utviklingen av nettet i dag betales gjennom anleggsbidrag fra industri og bedrifter som skal ha tilkobling, slik at ikke alt belastes de husholdningskundene som vi snakker om i dette tilfellet.

Geir Jørgensen (R) [12:36:49]: Å beskytte husholdningene og studentene kan man gjøre med sosialpolitikk. Det har vært nødvendig i den situasjonen vi er i. Men for å beskytte industrien og landbruket må noen drive energipolitikk for at man skal klare å komme gjennom det.

Nå reiser strømbrølet seg – fra kraftforedlende industri i Trøndelag, fra noen av de få gjenværende treforedlingsbedriftene som produserer papir, fra Nordland, hvor vi produserer aluminium, stål og kunstgjødsel. Fra en samlet industri og fra et samlet LO er folkekravet at vi nå må få en energipolitikk som kan reguleres til beste for industrien.

Da er spørsmålet: Et av kravene Arbeiderpartiet stilte, var at norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge. Mener statsråden at dette er innfridd?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:37:55]: Hovedspørsmålet her handlet om ACER, og jeg mener, som jeg sa, at avtalen fra 2018 er innfridd. Vi har nemlig kontroll over vannressursene våre. Vi har samfunnsmessig og nasjonal styring og kontroll over dem, og i alle avgjørelser som gjelder energisikkerheten i Norge, har vi kontroll.

Så er det opp til oss å lage den energipolitikken vi har. Vi har hatt en regjering som har hatt én energipolitikk og et stortingsflertall som har hatt én energipolitikk. Vi har varslet en rekke tiltak for å sikre norsk industri rikelig og rimelig fornybar kraft. Vi skal bl.a. sette ned en energikommisjon, som nevnt tidligere i dag. Vi skal se på hvilken påvirkning utenlandskablene har, for å kartlegge det. Videre har vi et strømnettutvalg som jobber med tiltak for å styrke nettet.

Geir Jørgensen (R) [12:38:58]: Hovedspørsmålet her handler om de kravene Arbeiderpartiet satte for å slutte seg til ACER og således gå inn og lage flertall for en integrering av norsk kraftpolitikk i EU, med tilslutning til både ACER og tredje energimarkedspakke.

Når vi nå ser at dette har virket en stund, på tross av de samlede advarslene fra fagbevegelsen og en mengde av Arbeiderpartiets egne ordførere i industrikommunene, og vi nå ser at også NHO ved Norsk Industri kommer på og krever en sterkere regulering og en industripolitikk og energipolitikk som er til beste for oss, da er spørsmålet: Hvor dårlig er det nødt til å gå for denne delen av samfunnet før regjeringen tar de nødvendige grepene og slutter å la markedet styre energipolitikken?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:40:03]: Jeg tror jeg deler oppfatningen til representanten om at norsk industri er viktig for utviklingen av landet vårt, og at energipolitikken er en viktig del av det. Et av de største konkurransefortrinnene vi har hatt i Norge, har hele tiden handlet om at vi har hatt rikelig og rimelig tilgang på fornybar kraft. Det er regjeringens målsetting at vi fortsatt skal ha det, og vi har hatt det bl.a. med det markedsbaserte systemet vi har hatt etter energiloven siden 1991.

Bakgrunnen for spørsmålet som ble stilt, handlet om hvorvidt vi mente at kraftpolitikken fortsatt lå under folkevalgt kontroll og styring, noe vi mener at den gjør. Vi skal bruke den muligheten til å sikre vår egen industri og våre egne muligheter og ikke minst bygge ut overføringsnettet sånn at vi kan skape ny industri rundt omkring i landet vårt.

Seher Aydar (R) [12:44:00]: Når strømprisene skyter i været, handler det ikke bare om tall, men om mange mennesker som sliter med å betale regningene sine. Det gir i praksis en reallønnsnedgang. Produksjonskostnadene for strøm er lave i Norge. Det koster under 12 øre å produsere, men til tross for det koster det nå over 6 kr/kWh for husholdninger. Staten tjente nesten 30 mrd. kr i økte inntekter som følge av de høye prisene i form av økt utbytte og grunnrenteskatt bare i fjor.

Lov om pristiltak slår fast at Kongen kan fastsette vedtak om makspriser når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det finnes med andre ord en åpning for å innføre makspris på strøm. Mener statsråden at prisutviklingen vi nå ser i samfunnet, er samfunnsmessig forsvarlig? Hvis ikke, vil regjeringen bruke loven om pristiltak for å innføre en makspris på strøm?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:44:57]: Jeg ønsker ikke å avvise noen forslag, for vi følger altså utviklingen av situasjonen tett, men vi har valgt å legge fram en strømstøtteordning som bistår husholdningene i å betale regningene sine. Markedet er helt elendig på omfordeling, og da er det omfordeling som skal til for at vi får det til.

Jeg vil likevel advare litt mot å sette et pristak for aktørene i kraftmarkedet. Et eksempel kan være at produsentene f.eks. ved et pristak vil disponere magasinene etter hvordan de tror pristaket kommer til å bli satt på lengre sikt, og det kan gi en ganske lite tjenlig magasindisponering. Ved et pristak er vi heller ikke sikret import dersom vi virkelig trenger det, og pristaket må i så fall da settes høyere enn i våre naboland, og vi risikerer at prisen på sikt blir høyere enn det som er nødvendig.

Seher Aydar (R) [12:45:58]: Statsråden er redd for at markedet ikke vil ordne opp hvis vi setter en makspris, men da er det litt merkelig at statsråden tror at markedet ordner opp nå. Det er fint med strømtiltakspakker, men det holder faktisk ikke for folks økonomi i dag. Det er bedre med en pris som er jevnt lav enn at den skyter i været når vi bruker strømmen mest, som f.eks. i vinter. I kraftpolitikken har nesten et samlet storting latt markedet bestemme, og det er helt riktig som statsråden sier, at det er elendig på å omfordele. Faktisk raner det folk hver eneste dag. Det viser seg at det ikke fungerer – ikke for folk flest.

Å ta demokratisk, politisk styring over prisene som har løpt løpsk, er rimelig, og det er ikke minst helt nødvendig, for utgiftene for helt vanlige folk er høye. De var høye før pakken, og de er fortsatt høye for ganske mange folk. Da er spørsmålet: Vil regjeringen ta politisk styring over prisene gjennom en makspris på strøm, eller vil regjeringen fortsette å ha en naiv tro på at markedet kommer til å ordne opp?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:47:02]: En strømstønad som dekker store deler av prisen over et visst nivå, slik vi har lagt fram, virker i praksis på mange måter som et pristak for mange husholdninger. Dagens stønadsordning er god på den måten, nettopp ved at vi kan justere den, også hvis prisene øker, og at husholdningene vil få mer igjen når prisene øker.

Men jeg har lyst til å advare litt mot at man i en ekstraordinær situasjon, i det som er en strømpriskrise, gjør tiltak som ikke nødvendigvis treffer krisen, men som påvirker langsiktig, og som kanskje har en uheldig påvirkning på noe vi ikke ønsker, for vi ønsker ikke at prisene skal legge seg stabilt høyere. Fra 2010 til 2020 var prisene gjennomsnittlig på 33 øre/kWh, og det er ikke ønskelig å legge opp til en politikk som eventuelt fører til at prisene blir varig høye.

Mímir Kristjánsson (R) [12:50:49]: Jeg takker statsråden for svaret og det jeg oppfatter som en bekreftelse på at elektrifiseringen av sokkelen med strøm fra land vil føre til økte strømpriser, i likhet med alle andre store elektrifiseringsprosjekter som måtte være planlagt.

Spørsmålet er da i hvilken grad det er fornuftig å gå videre med et sånt elektrifiseringsframstøt. Det er hevet over enhver tvil at det vil bidra til reduserte utslipp fra olje- og gassektoren i Norge. Spørsmålet er i hvilken grad det bidrar til reduserte klimagassutslipp i det globale klimaregnskapet. Selv om man skulle være i stand til å flytte utslippene fra én kolonne til en annen i et globalt klimaregnskap, blir det ikke noe mindre global oppvarming av den grunn. Det som skjer når man elektrifiserer sokkelen, er jo at man selger den samme gassen man ville brent på sokkelen, til et annet land der den blir brent i stedet.

Mitt spørsmål er: Hvor fornuftig er egentlig elektrifisering av sokkelen som klimatiltak hvis man tenker litt større enn bare det norske klimaregnskapet isolert?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:51:52]: Utslippene er på vei ned på norsk sokkel. Som jeg sa, var det i forbindelse med tiltakspakken Stortinget vedtok våren 2020, et flertall på Stortinget som også ble enige om at man skulle legge fram en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen skulle reduseres ytterligere.

Når det gjelder petroleumssektoren, er den omfattet av det europeiske kvotesystemet for klimagassutslipp. Reduserte utslipp innenfor kvotepliktig virksomhet i Norge, inklusiv norsk sokkel, medfører et mindre behov for kvoter i Norge. Det vil i betydelig grad frigjøre kvoter til bruk i andre virksomheter innenfor kvotesystemet. Videre vil gassen som frigjøres fra energiproduksjonen på feltene, bli eksportert. Å bruke kraft i stedet for gass på en plattform vil derfor ha marginal effekt på tilbud og etterspørsel i energimarkedene, men det er ikke dermed sagt at ikke elektrifisering av plattformene har klimaeffekt.

For det første kan tiltak innenfor kvotepliktig sektor bidra til lavere utslipp i Europa (presidenten klubber) og globalt gjennom EUs såkalte slettemekanisme (presidenten klubber igjen). Beklager, jeg klarte ikke følge med på tiden – jeg ble engasjert her!

Mímir Kristjánsson (R) [12:53:04]: Takk for svaret fra statsråden.

Jeg registrerer at statsråden mener det vil komme betydelige klimaeffekter av elektrifisering av sokkelen. Jeg tillater meg å tvile på om det har noen særlig global effekt at man eksporterer og brenner gassen andre steder enn på norsk sokkel. Det som derimot er utvilsomt, og som statsråden allerede har bekreftet, er at elektrifisering av sokkelen vil føre til økte strømpriser i Norge.

Spørsmålet er: Til tross for at prosjekter med elektrifisering hittil har hatt bred støtte i det norske stortinget, bør ikke vinterens strømkrise, med påfølgende fare for industridød, med påfølgende fare for å utsette alle reelle prosjekter innenfor det grønne skiftet som krever billig kraft, gjøre at regjeringen og statsråden tenker nytt om hvorvidt man bør igangsette så store elektrifiseringsprosjekter som det sokkelen vil være?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:54:07]: Det blir jo litt blanding mellom klimaeffekt og effekten på strømprisene her. All elektrifisering vil, dersom man ikke fyller på med ny kraftproduksjon, ha effekt på prisene. Det er jo tilbudet som følger etterspørselen. Det gjelder også dersom vi øker antall elbiler.

Når det gjelder klimaeffekten, mener jeg det har effekt. Bare for Troll B og C, som planlegges nå, og som det ble innlevert PUD på i desember 2021, er det planlagt en reduksjon på 450 000 tonn CO₂. Det vil alltid være en vurdering av nytteverdi og alternativ verdi av kraften. Hvert eneste elektrifiseringsprosjekt må i så fall behandles hver for seg. Når det gjelder de som har fått tillatelse så langt, har de tillatelse på vilkår, slik at man bl.a. kan ta ut overføringen av elektrisitet dersom tiltak på nettet tilsier det.

Tobias Drevland Lund (R) [12:58:00]: Jeg takker for svaret.

Det strømsjokket husholdninger og en rekke næringer nå opplever – at utgiftene stiger voldsomt og plutselig – er helt spesielt. Som statsråden var inne på, var til sammenlikning den konsumprisjusterte spotprisen på kraft i perioden 2010–2020 i gjennomsnitt 33 øre/kWh eksklusiv merverdiavgift. I praksis kan dette være med og bidra til en reallønnsnedgang for masse folk der ute med vanlige og lave inntekter. Med andre ord: 70 øre/kWh er for de aller fleste en svært høy pris å betale for strøm. I dag er spotprisen i det området vi befinner oss i nå, i øst, hele 173,20 øre/kWh. Er statsråden enig i at på tross av regjeringens nye strømpakke er dette fortsatt en altfor høy pris å betale for strøm for vanlige folk der ute?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:58:51]: Vi har lagt fram en stønadsordning i en helt spesiell situasjon, en ekstraordinær situasjon der kraftprisen har blitt usedvanlig høy. Det er for å avhjelpe de høye prisene – toppene over 70 øre. Det betyr at det fortsatt vil være relativt høye strømregninger for mange husholdninger å betale, men vi stiller opp for dem når de blir ekstraordinært høye.

Bakgrunnen for at vi har lagt oss på 70 øre, er nettopp at det historisk sett er slik at det er omkring det som har vært toppen. Det er en helt ny ordning. Vi har aldri gjort tilsvarende før. Det som er unikt med den, er at den følger kunden også når prisene blir høyere, sånn at blir prisen høyere, vil man også få mer igjen. Det er også en viktig faktor knyttet til dette. Det går an å følge tett med videre og se hvordan prisutviklingen vil være.

Tobias Drevland Lund (R) [12:59:54]: Staten alene håvet i fjor inn nærmere 30 mrd. kr for 2021. Det overskuddet beregner seg nå til nærmere 40 mrd. kr, og det er penger som vanlige folk, som Arbeiderpartiet har gått til valg på å si at de kjemper for, har betalt. Selv med regjeringens nye strømpakke, som statsråden redegjør for her, vil altså vanlige folk med 80 pst. dekning av strømregningen over 70 øre/kWh igjen ende opp med å fylle kraftselskapenes kasser istedenfor å bli sikret en overkommelig strømpris.

Mitt spørsmål til statsråden er om hun er villig til å ta politisk kontroll over strømprisene og sikre lavere strømregninger for folk der ute – med andre ord bruke klassisk sosialdemokratisk politikk for å få kontroll på situasjonen som rammer vanlige folk.

Statsråd Marte Mjøs Persen [13:00:46]: Jeg har i denne spørretimen på vegne av regjeringen gjort rede for en rekke av de tiltakene som vi ønsker å gjøre for å få kontroll over strømmarkedet. Det handler bl.a. om at vi skal sikre økt kraftproduksjon for å møte de behovene som vi har i Norge når vi skal bygge ut ny industri. Det skal også handle om å holde prisene nede for vanlige folk. Men en ekstraordinær situasjon, en strømpriskrise, møter vi med ekstraordinære tiltak og tiltak som vi kan få raskt på plass. Det har regjeringen gjort i denne situasjonen. Vi har rullet ut en ordning på rekordtid som vil gi betydelig støtte til alle husholdninger, og i tillegg har vi gjort masse for dem som trenger det aller mest. Vi har økt bostøtten, vi har utvidet bostøtten, vi har laget en ordning som gjør at studenter skal få lån og stipend, og vi har redusert elavgiften for alle. Det er viktig å gjøre på kort sikt, og så må vi gjøre mer på lengre sikt.

Sveinung Rotevatn (V) [13:05:46]: Eg vil takke for svaret, og la meg starte med å understreke at eg er einig med helseministeren i at det nok ikkje er mogleg å byggje opp ein intensivkapasitet som kan ta høgd for alt eller for ekstreme situasjonar eller smittsame pandemiar der det ikkje finst vaksine.

Grunnen til at dette likevel er interessant å diskutere no, er at vi står i ein pandemi der vi no har vaksine, men der i alle fall ein god del ting tyder på at det vil kunne kome nye virusvariantar som kan gje behov for oppfriskingsdosar, og at dette kan bli veldig langvarig. Då blir det grunnleggjande spørsmålet i kva grad vi skal tilpasse samfunnet til helsetenesta eller helsetenesta til samfunnet.

Under pandemien har vi operert med at det skal vere mogleg å skalere opp talet på intensivplassar til 1 200. Det er jo eit tal som har gått igjen. No melder regjeringa at det dei meiner er det realistiske talet, er 647. Det eg gjerne vil følgje opp med då, er å spørje: Kva er det som er urealistisk med det som tidlegare er sagt, for det har eg ikkje heilt fått grep på enno?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:06:49]: Jeg er enig med representanten i at vi må diskutere intensivkapasitet. Vi har et behov for økt intensivkapasitet i Norge, også utenom pandemi, som følge av at vi er en aldrende befolkning. Det er et behov som helseregionene har jobbet med over lengre tid, bl.a. i en utredning fra 2019.

Det tallet representanten viser til, 647, er helseregionenes egen vurdering av hva det er mulig å trappe opp til nå på kort sikt. Det vil være håndterbart, men med en lavere kvalitet enn det vi er vant til i dag. Det betyr også at helseregionene her mener at en lavere kvalitet har betydelig risiko knyttet til seg. Nå har vi gjort en del tiltak på kort sikt – de utdanningsstillingene vi kom med i går, og også ekstra penger fordi hvert årsverk er dyrere når ferie er inndratt og man trenger særlige avtaler lokalt – sånn at man kan gjøre denne oppskaleringen, men det er regionenes egen vurdering.

Sveinung Rotevatn (V) [13:08:00]: Det er eg klar over. Det eg spurde om, er kva vurderinga til helse- og omsorgsministeren er. Når det blir sagt at det ikkje er realistisk å gå opp til 1 200 plassar, eller noko meir enn 647, er spørsmålet: Kva gjer at det ikkje er realisme i det?

I alle fall slik eg har lese dei ulike planane her, er det som kjem, fleire steg ut i prosessen for å trappe opp, særleg spørsmål om endring av arbeidstid og ferieavvikling, f.eks. at ein går over til å jobbe meir helg enn i dag, men innanfor reglane i arbeidsmiljøloven, og f.eks. at ein endrar på ferieavviklingsplanar. Er det det helse- og omsorgsministeren meiner er urealistisk i ein situasjon for å kunne trappe opp intensivkapasiteten?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:08:47]: Skalaen realistisk–urealistisk mener jeg ikke er en riktig beskrivelse av disse to tallstørrelsene. Tallet på 1 200 fra april 2020 var et tall med klare forbehold. Når det gjelder både kvalitet og tilgjengelig utstyr, var det et tall som ble satt i en situasjon hvor det var stor usikkerhet, og hvor man så for seg veldig dramatiske scenarioer. Tallet 647 er knyttet til en kvalitetsstandard hvor man har vurdert covid-19-pasientenes behov gjennom 22 måneder, både dem som får respiratorbehandling, og også dem som får en annen type intensivbehandling. Så det er nok et mer realistisk tall ut fra hvordan fagfolkene vurderer det. Tallet 1 200 var som sagt med klare begrensninger og lavere behandlingsstandard, og også med mulighet til å opprettholde det bare gjennom en kort periode.

Kari-Anne Jønnes (H) [13:13:37]: Takk til statsråden for svaret.

Jeg har ikke sagt at størrelse og kvalitet henger nøye sammen, men jeg må si jeg er sterkt kritisk til å premiere kommuner som ikke planlegger for framtiden, for det er jo det det handler om. Det er bred enighet i Skole-Norge om at kvalifiserte lærere som har tid til å ta seg av den enkelte elev, det å styrke laget rundt eleven og det å bygge profesjonelle læringsfellesskap i alle skoler, er tre veldig viktige ambisjoner. Mener statsråden at det er viktige ambisjoner? Deler statsråden de ambisjonene? Og mener statsråden at det er riktig å premiere kommuner som ikke planlegger for framtiden, men konserverer 1950-tallets skolestruktur heller enn å ta inn over seg den befolkningsutviklingen og de trendene vi ser i samfunnet, som statsråden helt riktig bemerket?

Statsråd Tonje Brenna [13:14:37]: Jeg er usikker på om man finner en lokalpolitiker i dette landet som mener at hun eller han ikke planlegger for framtiden. Er det én ting våre lokalt folkevalgte gjør, er det nettopp det. Derfor er poenget med å ha en god grunnfinansiering til kommunene og en god grunnfinansiering til skolene våre så enormt viktig, for i planleggingen for barnekull som ennå ikke er født, er det spesielt krevende å planlegge for en god skolestruktur.

Jeg er av den oppfatning at vi er enige om at det er tilgangen på kvalifisert personell som er det avgjørende for hvorvidt man kan drive en god skole som er i tråd med de mål og krav som ligger i opplæringsloven. Derfor mener jeg at det er en slags distraksjon å diskutere størrelsen på skolene og mene at det å ha som ambisjon å opprettholde en grendeskole er en konserverende ting i seg selv.

Jeg er helt sikker på at våre lokalpolitikere gjør alt de kan for å gjøre det best mulig for alle unger, både i grisgrendte strøk og i urbane strøk, å gå på skole i Norge.

Kari-Anne Jønnes (H) [13:15:39]: Det er nettopp det: Det er veldig, veldig mange dyktige lokalpolitikere, også fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som står i tøffe debatter som er krevende – skolestruktur er krevende, det treffer mange – og det gjør de jo for å nå målet om sterke kompetansemiljøer og kvalitet i tilbudet til alle elever. Det er tøffe, men helt nødvendige debatter i veldig mange kommuner, og det er det fordi samfunnet endrer seg. Mange kommuner får, som statsråden selv sier, færre elever, og mange velger å bo sentralt. Da er mitt spørsmål til statsråden om hun vil ta til orde for å videreføre ordningen – som faktisk innebærer å flytte 1 mrd. kr. Det er mye penger selv i det norske statsbudsjettet. De pengene brukes i dag på noen få elever, heller enn å bidra til en mer rettferdig fordeling av midler som gir også de store skolene og de store kommunene muligheten til å gi sine elever et godt skoletilbud.

Statsråd Tonje Brenna [13:16:43]: Det siste representanten Jønnes påstår, er rett og slett ikke riktig. Blant de kommunene som tjener aller mest på f.eks. et grunnskoletillegg, grunnskolefinansiering, er kommuner med mange innbyggere, og som også har byer. Så det at det finnes et tilskudd til grunnskolene våre som kommer elevene til gode, uansett hvilken grunnskole de går på, er en bra ting. Det finnes også mindre skoler i større byer, så resonnementet henger ikke helt på greip.

Jeg mener at vi ikke kan underslå hvor nøye bosetting og skoletilbud henger sammen. Derfor er jeg også ut fra et utdanningsperspektiv veldig skeptisk til den sentraliseringen som skjer en del steder, og som den forrige regjeringen ikke bidro til å motvirke. Det handler bl.a. om stram kommuneøkonomi. Det handler om å slippe opp for at flere privatskoler kan etablere seg. De etablerer seg stort sett bare i de store byene. Det til sammen bidrar til å utarme også utdanningstilbudet i distriktene våre.

Ingunn Foss (H) [13:21:39]: Takk for svaret.

I Hurdalsplattformen står det også at regjeringen skal legge fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Den forrige regjeringen la i august 2021 fram en ny handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner, med over 80 kraftfulle og målrettede tiltakspunkter. Så mitt neste spørsmål er: Hvordan vil statsråden følge opp den forrige regjeringens handlingsplan, og når planlegger statsråden å legge fram den varslede opptrappingsplanen?

Statsråd Emilie Mehl [13:22:16]: Kampen mot vold i nære relasjoner og overgrep mot de aller mest sårbare er en kontinuerlig kamp. Jeg er glad for at forrige regjering var opptatt av det, og for min del er det viktig som ny justisminister å styrke innsatsen også enda mer. Allerede i budsjettet for 2022, som vi la fram en tilleggsproposisjon til, la vi bl.a. inn 200 mill. kr ekstra til politiet for å forebygge kriminalitet, og også vold og overgrep. Vi har styrket påtalemyndigheten, og vi vil komme tilbake til når vi vil legge fram den konkrete opptrappingsplanen. Det er viktig for meg at vi jobber grundig med det før den kommer, slik at vi har en god og tydelig plan for veien videre.

Ingunn Foss (H) [13:23:05]: Takk igjen for svaret.

Jeg følger litt opp med en evaluering av politireformen, som er utført av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, der konklusjonen er at den viktigste effekten av reformen er sterkere fagmiljøer, som gjør politiet bedre i stand til å håndtere de mest alvorlige sakene. Min bekymring er at når statsråden vil opprette 20 nye tjenestesteder, et mål uten noen faglig begrunnelse, vil det svekke fagmiljøene som nettopp er så viktige for å etterforske denne type alvorlig kriminalitet.

Spørsmålet er: Hvordan ser statsråden for seg at politiets mulighet til å etterforske denne type kriminalitet blir påvirket av at politireformen reverseres og fagmiljøer svekkes?

Statsråd Emilie Mehl [13:23:51]: Jeg lurer på hvor representanten Foss har lest at politireformen skal reverseres. Det er ikke jeg kjent med. Vi har sagt at vi ønsker å evaluere nærpolitireformen, bl.a. fordi man ser at politiets tilstedeværelse i hele Norge ikke er god nok alle steder, og at reformen kan ha vært en årsak til det.

For oss er det viktig at vi har politi i hele landet som kan være til stede i folks hverdag, men også avdekke og etterforske alvorlig kriminalitet, som vold i nære relasjoner. Dette er kriminalitetstyper som vi dessverre finner i de aller fleste lokalsamfunn – det tror jeg vi kan si med sikkerhet. Da er det viktig at det ikke er forskjell på hvor man bor, med tanke på muligheten til å få hjelp og å bli oppdaget. Det er et mål for regjeringen at vi skal ha en solid satsing på dette over hele landet.

Sveinung Stensland (H) [13:28:45]: Jeg tillater meg å minne statsråden om at det er forskjell på et pilotprosjekt med enkelte droner og et større innkjøp av 300 droner. Det er ingen som stiller spørsmål ved om disse var brukt forsøksvis i Norge før, og det er ikke det spørsmålet mitt handler om heller. Det det handler om, er at vi har fått ny informasjon som kom tett oppunder jul. Det er bakgrunnen for dette spørsmålet.

I forbindelse med det vil jeg gjerne spørre statsråden om hun kan gjøre rede for hvilke signaler som har gått fra NSM i forbindelse med innkjøpet og valget av kinesiske droner i forkant av innkjøpet til norsk politi.

Statsråd Emilie Mehl [13:29:26]: For å sørge for at vi diskuterer saken på riktig grunnlag, kan jeg jo begynne med å opplyse om hva den informasjonen i desember går ut på. Jeg har fått i uttalelse fra E-tjenesten at US Department of the Treasury’s Office of Foreign Assets Control den 16. desember 2021 oppførte DJI på den amerikanske listen over kinesiske selskap som tilhører det kinesiske militær-industrielle komplekset. Det innebærer at det er forbudt for amerikanere å kjøpe eller selge verdipapirer som aksjer eller obligasjoner fra selskapet. Det handler om noe annet enn det jeg oppfatter at representanten prøver å få det til å høres ut som.

Jeg er glad for at POD skal ta en ekstra runde med NSM for å være helt sikker på at politiets bruk av droner er trygg, men det er viktig at vi har opplysningene korrekt foran oss når vi skal diskutere dette.

Sveinung Stensland (H) [13:30:27]: Jeg tror ikke jeg trenger å bli belært av statsråden om hva denne saken handler om. Den handler bl.a. om det statsråden tar opp nå, men det er også en sikkerhetsrisiko som har vært oppe i bildet i denne sammenhengen. Når statsråden nå ber NSM gjøre en ny vurdering, via politidirektøren, må også statsråden mistenke at det er en sikkerhetsrisiko her. Vi kan ikke se på det som noe annet enn en innrømmelse av at dette ikke er godt nok utredet i forbindelse med innkjøpet.

Vil statsråden nå gjøre endringer i rutinene sånn at det i forbindelse med framtidige innkjøp er sørget for sikkerhetsvurderinger, slik at en ikke trenger at opposisjonen tar dette opp gjennom mediene for å være sikker på at det er gjort på skikkelig vis?

Statsråd Emilie Mehl [13:31:11]: Etter åtte år med Høyre i regjering mener jeg det helt klart er behov for å gjennomgå rutinene knyttet til nasjonal sikkerhet, og det er noe den nye regjeringen tok tak i ganske raskt etter at vi kom inn i regjeringslokalene i høst. Vi har sett flere saker som har vært eksempler på at det er behov for en gjennomgang av rutiner i departementet, og vi ønsker å gå gjennom sikkerhetsloven og sørge for at vi er godt rustet når det gjelder nasjonal sikkerhet.

Så viser jeg til at dette er en anskaffelse som startet under Høyre – det er nærmest Høyre-droner vi snakker om her. Jeg tror vi har en felles interesse i at Norge skal være trygt, og at vi skal ha gode rutiner på dette området. Det at vi får en ekstra forsikring nå fra NSM om at bruken er helt i orden, trenger ikke å mistenkeliggjøre hva som er gjort tidligere.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:34:15]: Det bør være et mål at Norge er et attraktivt land for gründere, sånn at vi kan trekke kapital og innovasjonskraft hit, og da er det også viktig at vi legger til rette for at flere utenlandske talenter kan og vil komme til Norge. Da er det fryktelig synd at vi under pandemien har sett at utenlandske gründere som på grunn av covid ikke har nådd underholdskravet for 2020, kastes ut av landet, til og med i enkelttilfeller hvor man har kunnet vise til inntekt langt over underholdskravet i perioden før og etter pandemiens største påvirkning på virksomheten deres.

Statsråden svarer altså at eventuelle unntak fra underholdskravet må vurderes opp mot de samfunnsmessige omkostningene det vil ha dersom utlendingen ikke klarer å oppnå tilstrekkelig inntekt etter pandemien og må få støtte fra det offentlige. Det har som nevnt blitt lagt til rette for både studenter og arbeidstakere, og det er bra, men det er ikke tilsvarende fleksibilitet for selvstendig næringsdrivende. Mener statsråden at det er større risiko for at selvstendig næringsdrivende ikke klarer å oppnå tilstrekkelig inntekt etter pandemien enn det er for faglærte arbeidstakere og studenter?

Statsråd Emilie Mehl [13:35:20]: Det er riktig at det i løpet av det første halvåret etter pandemiens utbrudd i Norge ble utvist noe fleksibilitet i underholdskravet for studenter og faglærte. Det ble bl.a. gjort for å avhjelpe den veldig vanskelige situasjonen disse ble satt i som følge av den plutselig nedstengningen av samfunnet, men det er nå godt over et år siden disse særordningene ble avviklet. Det er ikke innført noe mer varig unntak fra underholdskravet for dem som ikke har oppfylt kravet som følge av lavere inntjening under pandemien. Regjeringen vurderer, som nevnt, fortløpende om det er behov for særregler.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:35:56]: Gründere representerer en ressurs som behøves av et Norge som er i stadig teknologisk utvikling, nemlig den tilgangen på talent som de er. Regelverket rundt underholdskravet er utformet på en måte som gjør at gründere som f.eks. Kyle Havlicek-McClenahan først og fremst er en trussel mot velferdsstaten og norske skattekroner – der hovedmålet har vært å gardere seg mot velferdsturisme. Spesielt når det gjelder forskere og gründere, er det svært uheldig, just fordi Norge trenger flere av begge gruppene, og da er det en utfordring å få de mest ettertraktede av dem til Norge. Regelverket rundt underholdskravet under korona gjør at vi får saker som bidrar til å gi Norge et dårlig omdømme som gründerdestinasjon, i tillegg til at det svekker Norge som destinasjon for utenlandske studenter som kunne tenke seg å bli igjen i Norge etter endt studium.

Mener statsråden at det er riktig at vi har et regelverk som rett fram sier at folk som ønsker å komme til Norge for å studere og starte egne selskaper, først og fremst er en byrde for det norske samfunnet og på sikt en trussel mot opprettholdelse av velferdsstaten?

Statsråd Emilie Mehl [13:36:59]: Bare for å være helt sikker på at det er klart, vil jeg slå fast at jeg ikke kan kommentere enkeltsaker som den som så vidt ble nevnt i representantens innlegg.

Det er sånn at Norge har en rekke virkemidler for å dekke behovene til oppstartsvirksomheter, bl.a. tilbud om tilskudd og lån, veiledning og kompetansenettverksbygging, og det er også mulig for utenlandske gründere å benytte seg av det.

Ellers må jeg henvise til næringsministeren når det gjelder gründerpolitikken til Norge, og til arbeids- og inkluderingsministeren når det gjelder regelverk for arbeidsinnvandring.