Vetle Wang Soleim (H) [09:02:16]: Jeg ønsker å ta ordet til sakene nr. 11 og 12, lovvedtakene 59 og 60. Ved en inkurie er det blitt fremmet endringsforslag til endringsloven som allerede er trådt i kraft. Disse endringslovene er dermed blitt konsumert i hovedlovene, slik at endringene egentlig skulle ha blitt fremmet i hovedlovene. Jeg fremmer derfor forslag om at lovvedtakene 59 og 60 ikke blir bifalt. Vi foreslår at endringene i stedet gjøres i hovedlovene, som er skattebetalingsloven i sak nr. 11 og a-opplysningsloven i sak nr. 12, i samsvar med de lovanmerkningene som er innlevert i disse sakene.

Jeg kan da informere om at det settes opp til tredje gangs behandling over jul, med mindre det er noen som vil ta det på mandag. Jeg kan godt møte opp, men jeg tror de fleste ønsker at vi tar det over jul.

Lene Vågslid (A) [09:04:58] (leiar i komiteen): 2020 blei eit heilt anna år enn veldig mange hadde sett føre seg – eit år med pandemi, med inngripande tiltak for befolkninga og frykt for helse og våre mest sårbare, eit år der dei tilsette i justissektoren har kjent på nye utfordringar og prøvingar i samband med pandemien, og ein kvardag med strenge smitteverntiltak, med forsterka bekymring og behov for innsats på mange område.

Eg vil starte årets budsjettdebatt med å takke alle som arbeider i justissektoren, i eit år som nok har vore meir krevjande enn andre år. Eg har òg lyst til å takke medlemene i justiskomiteen. Eg vil rose dei for å arbeide etter melodien «Hold on be strong», gjennom raskt å ha behandla veldig mange saker og mellombelse lovar og ikkje minst for å ha levert godt frå alle parti i det som truleg har vore den mest arbeidskrevjande hausten me har hatt i lag.

Dette er det åttande justisbudsjettet til Erna Solberg. Eg har vore med på alle åtte i justiskomiteen. Me har sagt «Adjø» til ei rekkje justisministrar, og no, med det åttande justisbudsjettet, er det Høgre som førebels sit med justisministeren, og eg vil takke statsråden for godt samarbeid og god dialog i året som snart er forbi.

Sjølv om me har stått saman om mange viktige krisetiltak, er me heldigvis ikkje partipolitisk blinde eller einige i retningsvalet for landet vårt. «Intet er nytt under solen» når det gjeld føreseieleg høgrepolitikk eller viktig kritikk frå opposisjonen. Årets statsbudsjett og forliket mellom høgrepartia og Framstegspartiet sett opp mot budsjetta til dei andre partia, på venstresida, viser at det er ulike vegval i norsk politikk. Der nokon kanskje kan tenkje at politikken er «Å, for et spill», er det – og blir det – ei anna retning for landet om regjeringa er blå eller raud-grøn.

Me går snart inn i 2021 – eit år som kjem til å bli prega av at det nærmar seg stortingsval. Og før eg begynner med å framheve dei viktigaste sakene for Arbeidarpartiet på justisbudsjettet, vil eg starte med hovudprioriteringane til Arbeidarpartiet. For veljarane skal vite kva dei får med Arbeidarpartiet i ei eventuell regjering.

Arbeidarpartiet ynskjer eit meir rettferdig Noreg, og at det skal bli vanlege folks tur. «Lykken er» skattekutt for dei med mest, skal me tru høgreregjeringa og Framstegspartiet. I snart åtte år er milliardar bruka på å kutte skatten til dei som tener mest, samtidig som f.eks. barnehageprisane har auka, kjøpekrafta til landets pensjonistar er redusert og feriepengetillegget på dagpengar til vanlege folk er teke vekk. Dette er ein urettferdig politikk, og Arbeidarpartiet meiner ein må bruke fellesskapets pengar på ein meir rettferdig måte.

Arbeidarpartiet fører ein justispolitikk for tryggleik og rettferd og har i åtte alternative budsjett prioritert å styrkje politidistrikta i landet. Om Arbeidarpartiet sine budsjett for politidistrikta hadde vore vedtekne i inneverande periode, ville me vore ein annan stad no, særleg i det lokale politiet. Nærpolitireforma har spora av skjenene. Forliket frå 2015 er for lengst brote, og me ser ikkje resultata av ei nærpolitireform, slik Stortinget bad om. Altfor mange plassar har me tvert imot fått eit svekt lokalt politi. Me har utilsikta sentralisering i mange toppledd i politiet, og me har òg for dårleg responstid mange plassar i landet. Som Politiets Fellesforbund har sagt mange gonger dei siste åra når det gjeld gjennomføringa av nærpolitireforma, er folk haldne for narr. Det er eg heilt einig i.

Me veit òg at det er store utfordringar i straffesakskjeda. Dette kjenner alle i justiskomiteen godt til, men høgrepartia ser ut til å oversjå det. Offer for kriminalitet blir ståande i lange køar mens kriminelle får strafferabattar. Bunkar av saker hopar seg opp på pulten til politijuristar over heile landet. I fjor var me i justiskomiteen einige om at løyvinga til påtale i politiet skulle synleggjerast, men nok ein gong kan me ikkje stole på høgrepartia. Å skrive med ord i budsjettproposisjonen at ein legg 39 mill. kr på bordet, er ikkje å synleggjere heile løyvinga. Det me forventa, i alle fall Arbeidarpartiet, var at justisministeren ville sørgje for ein eigen post eller eit eige kapittel, slik at heile løyvinga til påtale i politiet kom fram.

Så veit me gjennom tydelege innspel frå Politijuristene på justiskomiteens høyring at om me hadde løyvd om lag 100 mill. kr i eit påtalelyft, kunne me fjerna heile køen av offer me her snakkar om. Me høyrer òg frå Politijuristene at kapasiteten, den sprengde kapasiteten, utfordrar evna til å prioritere alvorleg organisert kriminalitet. I eit år, i eit budsjett, der høgrepartia brukar milliardar på skattekutt, der dei finn rom til Human Rights Service, der dei finn rom for å kutte avgifter på øl og vin, finn dei altså ikkje rom til å gjere det nødvendige lyftet for påtale. Forhandlingane med Framstegspartiet gav heller ikkje resultat, sjølv om representanten i justiskomiteen frå Framstegspartiet for kort tid sidan meinte at situasjonen utgjorde eit stort rettstryggleiksproblem for folk. Han ser ikkje ut til å meine det lenger, så me kan vel då slå fast at Framstegspartiet sette ny rekord i vingling i 2020.

I innstillinga kan ein òg sjå at Arbeidarpartiet viser til NRK og deira oversikt over saker i kø i straffesakskjeda. Me snakkar her om tusenvis av saker som ligg i tre månader eller over eit år. Dette er vanlege folk, folk som er utsette for kriminalitet, som får livet sitt sett på vent, det er kvinner utsette for valdtekt eller vald i nære relasjonar som absolutt har lidd nok. Arbeidarpartiet meiner dette burde ha vore retta opp i, i respekt for rettstryggleiken og livskvaliteten til folk. Det kunne ein gjort gjennom å løyve 61 mill. kr meir for å fjerne køen, som er ganske lite i den store statsbudsjettsamanhengen.

Arbeidarpartiet fremjar i dag òg eit laust forslag som eg inviterer alle partia, særleg regjeringspartia, til å stemme for, der me ber regjeringa sørgje for at løyvinga til påtalemakta blir synleggjort på den måten me meinte det skulle, i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Sjølv om ein ikkje blir «fångad av en stormvind» av å lese budsjettet til høgreregjeringa, er det fleire tiltak i budsjettet som òg er av det gode. Sjølvsagt, og kanskje særleg i eit valår, ser Høgre ut til å finne litt meir pengar enn vanleg. Lat meg understreke at det er positivt at domstolane endeleg ser ut til å få dei løyvingane dei fortener. Det er positivt at dei mellombelse koronastillingane i politiet blir gjorde permanente når det ekstraordinære behovet knytt til situasjonen er over. Likevel har me frå Arbeidarpartiet peikt på at dette ikkje vil vere tilstrekkeleg. Me ser òg, bl.a. frå Dagsrevyen i år, stor usikkerheit blant dei nytilsette som no jobbar på grensa, når det gjeld framtida for deira jobbar. Eg vil òg minne om at ei rekkje politidistrikt gjekk 2021 i møte med blodraude tal og planar for bemanningskutt. Difor er det positivt at forliket gav noko meir pengar til politidistrikta, men igjen vil ein sjå av tabellen i budsjettinnstillinga at det er Arbeidarpartiet som prioriterer politidistrikta høgast.

Eg vil òg gje uttrykk for ei stor bekymring for situasjonen i fengsels- og friomsorga, og eg er veldig overraska over haldningane Høgre viser, seinast i Klassekampen, når det langt på veg blir stilt spørsmål ved om det tilsette i norske fengsel fortel, er sant. Arbeidarpartiet meiner det er alvorleg at norsk kriminalomsorg har vore utsett for det som er ei systematisk nedbygging dei siste åtte åra, og er bekymra for kva konsekvensar det vil få bl.a. for vår felles samfunnssikkerheit. Min kollega, Maria Aasen-Svensrud, kjem til å utdjupe meir om dette frå vår side seinare i debatten.

Me lever i ein rettsstat, og me skal hegne om han, me skal ta vare på han. For Arbeidarpartiet er det viktig å føre ein politikk som styrkjer folks rettstryggleik over heile landet, og som sørgjer for at loven er lik for alle. Det betyr at me ynskjer ein desentralisert domstol, me ynskjer betre rettshjelpstilbod i Arbeidarpartiets føreslåtte nærtenestesenter. Det er viktig å få på plass lyd og bilde i rettssalane over heile landet, og det er viktig å få eit politi som ikkje berre er nært, men som òg er i stand til å førebyggje meir og ikkje berre operere hendingsstyrt.

Me er òg veldig positive til forslaget frå Advokatforeningen, som kom under årets tale, der dei tok til orde for at det er behov for ei rettsstatsmelding. Me er heilt einig i at det er behov for å lyfte rettsstatspolitikken, og «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» om det er Arbeidarpartiet og ei Støre-leia regjering som kan få leggje fram ei slik melding.

Arbeidarpartiet ynskjer eit meir rettferdig Noreg med meir tryggleik i kvardagen. Eg tek med det opp forslaga våre og ser fram til ein fin debatt.

Peter Frølich (H) [09:15:36]: I dag behandler vi tidenes beste justisbudsjett. Det å bruke ordet «tidenes» går det litt inflasjon i noen ganger, men jeg finner rett og slett ikke en bedre beskrivelse enn nettopp det.

Om man ikke tror på politikere som snakker om egen politikk, kan man snakke med aktørene: politiet, domstolene, journalister som har fulgt justissektoren i årevis, aktører som har jobbet med justispolitikk i årevis. Mange sier det samme – de har aldri sett noe lignende det budsjettet vi behandler i dag. Det er faktisk såpass sterkt at det framforhandlede budsjettet står seg og vel så det i møte med Monopol-pengene som ofte forekommer i de alternative budsjettene til opposisjonen.

Det har faktisk skjedd noe så utrolig som at det budsjettet som vedtas i dag, på veldig mange sentrale punkter overgår opposisjonens alternative forslag. Så endelig er det vår tur til å kunne si at opposisjonen har lagt fram grå alternative justisbudsjetter. De prioriterer ikke rettssikkerheten. De tar ikke rettssikkerheten på alvor. Underbudsjetteringen fra opposisjonen kan skape politikrise. De sultefôrer justissektoren. Disse alternative budsjettene vil rasere sektor etter sektor osv.

Men hvis man ikke kan skille posisjonen og opposisjonen på pengebruk, gjenstår det én fundamental forskjell på posisjonen og opposisjonen i denne komiteen, og det er handlekraften. Det er viljen til reform. Det er viljen til å prioritere og viljen til å sørge for at pengene faktisk brukes på en treffende måte. Alle partiene i denne salen legger opp til pengebruk i justissektoren på rundt 40 mrd. kr. Men 40 mrd. kr i et budsjett er ikke det samme som 40 mrd. kr til reell justispolitikk hvis man samtidig står for en utdatert politikk som innebærer at milliarder av kroner vil sløses bort på veien. For det er faktisk det opposisjonen står for.

Hvis man bruker penger på et pengesluk, på utdaterte strukturer, på tomme lensmannskontorer, mange små operasjonssentraler, mange små politidistrikter, mer administrasjon i domstolene og flere forvaltningsnivåer i kriminalomsorgen, blir det faktisk mindre politikraft, mindre dømmende virksomhet, mindre innhold i kriminalomsorgen og mindre samfunnssikkerhet og beredskap. Det blir mer administrasjon og mer byråkrati. Sånn er det bare. Og det er faktisk det denne opposisjonen står for, når de siden 2013 har sagt nei til omtrent alle strukturendringer – ikke bare i justissektoren, men også i alle andre sektorer. Det gjelder ikke bare store reformer. Jeg har fortsatt til gode å se et eneste forslag eller Dokument 8-forslag hvor det legges opp til å gjøre ting enklere, hvor man moderniserer eller ønsker å forandre.

Hvis det sitter noen økonomistudenter der ute og leter etter temaer de kan skrive oppgave om, hadde dette faktisk vært utrolig interessant å finne ut av: Hva hadde det kostet Norge om opposisjonen hadde fått viljen sin og ingenting hadde blitt endret? Totalt har denne regjeringen siden 2013 gjennomført endringer som har spart milliarder av kroner hvert år på å gjøre ting litt smartere, litt mer moderne. Dette er altså kroner som opposisjonen hadde sløst bort hvis de hadde fått viljen sin. Det er selvfølgelig endringer som har vært veldig tøffe å stå i politisk, men de har ført til at justissektoren er mer trimmet enn noen gang, mer modernisert enn noen gang og enormt sterkt rustet til å gå framtiden i møte.

Jeg ser veldig fram til å diskutere justisbudsjettet i dag. Siden vi også behandler noen saker samlet, vil jeg bare fort nevne at det er gledelig i dag å kunne stemme gjennom en solid gjengpakke hvor det i tillegg til mange gode enkeltforslag også kommer 60 mill. kr i tillegg til regjeringens forslag. Jeg har lyst til særlig å takke forslagsstillerne Per-Willy Amundsen og Kari Kjønaas Kjos og resten av komiteen for en god behandling og et godt resultat. Det er et godt eksempel på at også forslag fra opposisjonen kan behandles, bearbeides og iverksettes.

Peter Frølich (H) [09:20:45]: Det vil jeg.

Per-Willy Amundsen (FrP) [09:21:06]: For Fremskrittspartiet er justispolitikk svært viktig. Justisfeltet handler grunnleggende sett om å skape trygghet for folk flest der ute i det ganske land. Det handler om å verne innbyggerne mot indre fiender. Justispolitikk er helt fundamentalt for statens virke og er helt nødvendig for å bygge opp om legitimitet for staten. Derfor har Fremskrittspartiet alltid vært opptatt av å ha god justispolitikk, som handler om et sterkt politi, domstoler med nødvendige ressurser, som kan jobbe godt, og en kriminalomsorg som kan gjennomføre sine oppgaver på en god måte.

I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett la vi opp til en historisk styrking av justissektoren. Vi ønsket å styrke domstolene med nærmere 90 mill. kr. Vi ønsket å styrke kriminalomsorgen med 30 mill. kr. Vi ville styrke politiet for å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet med 100 mill. kr og gi ytterligere 400 mill. kr nettopp for å styrke politiet der ute.

Politireformen har vært en bra og viktig reform for landet. Det handler om å sette politiet i stand til å levere på sine samfunnsoppgaver i det 21. århundre. Men jeg tror vi må være i stand til å se utfordringene som blir skapt. Det handler om de prioriteringer som gjøres i kjølvannet av dette. Derfor er Fremskrittspartiet svært opptatt av at man også leverer på politikraft der ute – mange beskriver en opplevelse av at politiet ikke er nært nok, at man i distriktene opplever at det tar lang tid før politiet kommer. Det handler ikke om ressurser i seg selv, men det handler kanskje om hvordan dette prioriteres av Politidirektoratet og i det enkelte politidistrikt. Derfor er Fremskrittspartiet svært opptatt av at man øremerker penger, bevilger penger direkte inn, nettopp for å styrke politikraften ute i det enkelte politidistrikt. Derfor ønsker vi 400 mill. kr ekstra til politiet.

Vi ønsker videre ikke minst å styrke Sivilforsvaret. Det handler om å bygge beredskap i hele landet, noe som vi gjennom dette året med covid-19 har sett behovet for og nødvendigheten av. Sivilforsvaret er en av de viktige samfunnsfunksjonene som det kanskje ikke prates så mye om, men som er høyst nødvendig når kriser inntreffer.

Vi har forhandlet med regjeringen, og vi kom frem til et budsjett på justisfeltet som jeg må si jeg er svært fornøyd med, gitt forutsetningene. Fremskrittspartiet har flyttet på historiske summer i forhandlingene med regjeringen og fått gjennomslag i budsjettet. Jeg er svært glad for at vi bl.a. klarte å styrke politiet med 60 mill. kr ekstra for å bekjempe gjengkriminalitet. Det er en viktig oppgave som må løses, dersom vi ikke skal havne på feil kurs. Det er bare å vise til erfaringene i vårt naboland, Sverige.

Men vi fikk også til 100 mill. kr ekstra i forhandlingene, nettopp for å styrke politikraften i det enkelte politidistrikt. Det er et svært viktig gjennomslag. Jeg mener det også er helt nødvendig for å bygge legitimitet rundt den viktige reformen som er gjennomført. 25 mill. kr ekstra til Sivilforsvaret er også viktig. I forbindelse med at vi har klart å få flertall for en viktig domstolsreform, sikrer man ytterligere 40 mill. kr til domstolene, med et utgangspunkt som faktisk ikke var så aller verst fra regjeringens side. Så domstolene er bedre rustet enn noen gang til å møte de omstillingene som nå skal skje, også for å kunne yte enda bedre tjenester.

Det er en stor glede for meg at vi etter tolv års kamp – det første vedtaket var i denne salen i 2008 – endelig klarer å finne penger til å etablere et DNA-analyselaboratorium ved Rettsgenetisk senter i Tromsø. Det er på mange måter historisk, fordi det har tatt så lang tid. Motkreftene der ute har vært sterke. Derfor var det på tide å sette et punktum. Det vil ikke minst være en styrke for rettssikkerheten at vi har et alternativ til miljøene i Oslo. Disse tjenestene kan leveres like godt i Tromsø som i Oslo.

Vi behandler nå flere saker samtidig. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde en egen debatt om tiltak mot gjengkriminalitet, for dette fortjener en egen debatt. Men jeg respekterer selvfølgelig at man har valgt å kutte ned på debatten. Det er veldig viktige tiltak, som jeg må si jeg er svært glad for at vi har fått flertall for, sammen med de andre partiene i justiskomiteen. Forslagene fra Fremskrittspartiet har vært utgangspunkt for gode forhandlinger med regjeringspartiene, og om vi ikke har klart å finne frem til Fremskrittspartiets primærpolitikk, så oppfatter jeg at vi har klart å flytte flertallet i denne salen betydelig, faktisk betydelig lenger enn det vi klarte i regjering. Det handler om gjennomslag for tydeligere bruk av institusjoner i barnevernet. Det handler om ansvarliggjøring av foreldrene. Det handler om inndragning av verdier, noe som er veldig viktig for å bekjempe de kriminelle gjengene – at man tar fra dem verdiene og har de paragrafene som trengs for å gjøre det. Det handler om besøks- og oppholdsforbud. Det handler faktisk også om et forbud mot å delta i kriminelle gjenger. I sum er dette kraftige innstramminger, som kommer til å gjøre politiet bedre i stand til å bekjempe gjengkriminaliteten der ute.

Det er kanskje dette det handler mest om. Vi bevilger stadig mer ressurser til politiet, sist i det budsjettet som nå blir vedtatt. Vi finner ytterligere 60 mill. kr til å bekjempe gjengkriminaliteten. Men da er det også viktig at politiet har de virkemidlene, verktøyene og redskapene de trenger for å bekjempe denne typen kriminalitet. Det handler nettopp om disse tiltakene, for det man hører fra politiet, er at de ofte føler seg opprådd når de også står overfor barn, helt ned i 13–14-årsalderen. De står nesten uten virkemidler for å håndtere dette.

En grunnleggende kritikk Fremskrittspartiet har fremmet, gjelder problemet med det totale fraværet av å tenke konsekvens. Det burde være unødvendig å si det, men det er faktisk sånn at det er en grunn til at man bruker straff. Straff fungerer faktisk. Da kan det ikke være sånn at man i praksis har unntatt de under 18 år fra fengsling. Det er det man har gjort ved det famøse vedtaket under regjeringen Stoltenberg. Stortinget vedtok ungdomsstraff. Det tror jeg var en stor feil. Noen av våre forslag går ut på å omgjøre det. Det er det selvfølgelig ikke vilje til i de andre partiene. Fremskrittspartiet står igjen ganske alene om å ville bruke straff. Men vi har tross alt klart å bevege de andre partiene litt. Det er en positiv utvikling. Jeg regner med at vi kommer tilbake til å diskutere gjengkriminalitet, for det er et særdeles viktig punkt.

Jeg synes det er spesielt å se Senterpartiet. At Senterpartiet på mange måter leverer «fairytales» – eller eventyr, som det heter på norsk – hva gjelder finansiering av sine budsjett, er én ting. En annen ting er at de opptrer relativt uredelig – ikke bare relativt, men veldig uredelig – i den politiske debatten. Jeg opplever at de kanskje forsøker å dra til seg velgere som de strengt tatt ikke nødvendigvis ville nå fram til dersom de sa sannheten. Mange har en opplevelse av at Senterpartiet – de prøver kanskje utad å gi inntrykk av det, uten å snakke så mye om det – er for en streng innvandringspolitikk. Det er de altså ikke. Vi ser det så tydelig når Senterpartiet gjerne deler ut titalls millioner til venstreorienterte innvandringsglade organisasjoner, men ønsker å kutte 1,8 mill. kr i midlene til den eneste motkraften som finnes: Human Rights Service.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Jenny Klinge (Sp) [09:31:39]: Vi i Senterpartiet har ei heilt anna tilnærming til kva som er utvikling og framskritt enn det dagens regjering og Framstegspartiet har. Vi var rykande ueinige med dei i korleis den såkalla nærpolitireforma vart planlagt og gjennomført, og vi ønskjer å satse annleis på politietaten framover enn det dei går inn for.

Fordi vi er mot massiv sentralisering, blir vi ofte skulda for å vere mot modernisering. Slike påstandar botnar anten i ei misforståing, eller så er det berre rein hersketeknikk. Eg mistenkjer at det ofte er det siste. Men det er greitt. Heldigvis forstår fleire og fleire rundt om i landet vårt at det å byggje heile landet ikkje er mogleg om stadig fleire viktige tenester blir flytta langt vekk frå mange lokalsamfunn.

Vi i Senterpartiet kan naturleg nok ikkje presentere ein kvikkfiks av ei nærpolitireform som aldri burde hatt ordet «nær» i byrjinga. Vi har likevel svært konkrete framlegg som vil betre situasjonen i politiet, og som ikkje minst vil gi langt fleire innbyggjarar i både bygd og by eit sterkare og nærare politi.

Vi går inn for å opprette nye lensmannskontor og politipostar rundt om i landet, men då sjølvsagt utan å ha eit skrivebordskart som utgangspunkt for kvar desse skal bli oppretta. Vi vil at kommunar, politiet sjølv og andre aktørar skal få diskutere dette og seie sitt, og så må det bli bestemt kvar ein skal prioritere å få opprette nye i bygd og by.

Senterpartiet får kritikk for ikkje å ha lagt inn nok pengar til dette føremålet i vårt alternative statsbudsjett for neste år, men den kritikken er basert på feil premiss. Premissen frå regjeringspartia er m.a. at det må vere veldig mange tilsette på kvart eit nytt lensmannskontor, og at husleiga må vere dyr. Regjeringa baserer seg på eit estimat frå Politidirektoratet med bemanningsnormer for lensmannskontor som korkje regjeringa eller Politidirektoratet sjølv følgjer, og då blir det direkte useriøst. Vi merkar oss at 85 av dagens lensmannskontor har under ti tilsette, og av desse har 29 kontor mellom null og ein tilsett, ifølgje SSBs tal frå 2019. Over 1 100 polititilsette har forsvunne frå nesten 200 kommunar under denne regjeringa. Ved dei nye hovudseta har veksten vore på nærare 1 600 i same periode. Det seier seg sjølv at det er langt dyrare å skaffe lokale til politifolk i Oslo, Stavanger og Trondheim framfor i Engerdal, Bjerkrheim og Holtålen.

Vidare ønskjer Senterpartiet å ha ei ordentleg satsing mot organisert kriminalitet og gjengkriminalitet, m.a. ved å styrkje både Kripos og politidistrikta sitt arbeid mot dette kraftig.

Å styrkje beredskapen var eit av hovudføremåla i nærpolitireforma, men like lite som at politiet har vorte meir «nært» av all sentraliseringa, har vi fått på plass betre beredskap rundt om i landet på grunn av denne reforma. Å leggje ned over 120 lensmannskontor skulle føre til at regjeringa fekk råd til meir folk på dei attverande kontora – og ikkje minst fleire politipatruljar. Men mange kontor har vorte tappa for folk, og regjeringa innrømmer sjølv at dei ikkje kan dokumentere éin ekstra patrulje – i heile landet, altså. Heile poenget med å ha politifolk spreidd er jo at dei er til stades når dei trengst. Derfor er det rett å styrkje bemanninga og ha som mål å få på plass to politifolk per politidistrikt, ikkje berre to per tusen på landsbasis.

Senterpartiet ønskjer å gå lenger enn regjeringa når det gjeld å sørgje for betre beredskap. Vi meiner det nye beredskapssenteret og politihelikopterbasen på Austlandet er bra, men at det er viktig å sørgje for politihelikopterbasar også i landet elles. Vi begynner med Nord-Noreg, der vi har lagt inn midlar til å opprette ein politihelikopterbase i løpet av neste år.

I vårt alternative statsbudsjett gjer vi framlegg om ei meir målretta prioritering av midlar til politiet. Det har vore ein eksplosiv vekst i konsulentbruk og sentralt byråkrati under denne regjeringa. Senterpartiet vil derfor ta pengar frå dette og heller bruke det til politidistrikta, politijuristane, gjengsatsing og politihelikopter m.m. Så når vi skriv at vi styrkjer politiet med 540 mill. kr i forhold til regjeringas statsbudsjett, dekkjer vi dette både med friske midlar til justisbudsjettet og ved hjelp av omdisponeringar, hovudsakleg frå konsulentbruk og byråkrati, som har hatt ein kolossal vekst under denne regjeringa saman med talet på leiarstillingar.

Det er umogleg å kome inn på alle satsingsområda som vi i Senterpartiet har innanfor justisfeltet på berre 5 minutt, men eg må nemne domstolane. Vi hadde ein stor debatt om framtida til domstolane nyleg, der regjeringa brukar massiv sentralisering som verkemiddel nok ein gong. Alternativet vårt er å halde ved lag alle tingrettane og jordskifterettane, som i dag sørgjer for at vi ligg heilt i verdstoppen når det gjeld rettssikkerheit. Vi har i fleire år gått inn for at alle tingrettane skulle bli digitaliserte og få moderne og effektive verktøy i arbeidet, medan regjeringa har reservert slikt for dei største tingrettane. I vårt alternative statsbudsjett for neste år har vi lagt inn midlar for å tilsetje ein fast ekstra dommar ved alle domstolar der det er einedommarembete. Slike konkrete styrkingar er framtidsretta.

Petter Eide (SV) [09:36:53]: Aller først, før jeg begynner på innlegget, vil jeg gjerne takke justiskomiteen for arbeidet dette budsjettåret. Jeg synes vi har samarbeidet bra. Vi er enige om mange ting. Så er det noen steder hvor vi er uenige, og jeg skal komme tilbake til noe av dette. Jeg vil selvfølgelig også takke komiteens leder, Lene Vågslid. Hun har ledet komiteen på en inkluderende og vennlig måte på tross av at vi innimellom har hatt veldig mye å gjøre og mange kompliserte saker. Så jeg vil gjerne at det protokolleres.

Vår viktigste oppgave i dag er å sikre finansiering til justissektorens viktigste institusjoner, og vi snakker altså om politi, domstol og kriminalomsorg. I tillegg er det en del andre ordninger, men disse tre institusjonene er det vår viktigste oppgave i dag å sikre at har tilstrekkelig økonomi. Her er det en felles forståelse blant alle partier om at vi alle ønsker et godt politi, gode domstoler og en god kriminalomsorg. Det er nok ikke på grunnfinansieringen her at de store ideologiske og politiske forskjellene spilles ut. Så skal budsjettet også sikre en effekt med at rettsstaten skal trygges, rettssikkerheten skal trygges, kriminaliteten skal holdes nede, og vi skal også gjennom denne budsjetteringen styrke tilliten til selve rettsstaten og til rettsstatens institusjoner.

På tross av at det legges mye penger inn i dette, som vi alle ser av budsjettet, vil SV peke på tre områder hvor vi mener Norge fortsatt har betydelige utfordringer, og hvor dette budsjettet ikke dekker det tilstrekkelig opp, hvor vi mener dette budsjettet faktisk underfinansierer disse områdene.

Det ene området, som jeg har vært opptatt av i alle de årene jeg har vært her, er innsatsen for å beskytte folk i Norge mot vold i nære relasjoner og voldtekt. Det er slik at det tradisjonelle kriminalitetsbildet endrer seg. Vanlig vinningskriminalitet og også narkotikakriminalitet går ned, mens politiets aller største oppgave – og der de mottar aller flest anmeldelser – er verken gjeng- eller ungdomskriminalitet, som noen prøver å få det til å høres ut som, men det er altså vold i nære relasjoner og voldtekt. Politiet kneler faktisk av overbelastning rundt disse sakene, og de er nødt til å henlegge saker på svært mange av de områdene på grunn av dårlig kapasitet.

Jeg opplever at den budsjettenigheten som har blitt presentert her, ikke i tilstrekkelig grad tar dette opp i seg. Det gjøres for lite for å gi politiet øremerkede midler så de skal ha kapasitet til å håndtere det som faktisk er vår tids største justispolitiske utfordring. Det er viktig å si det en gang til: Vold i nære relasjoner og voldtekt er faktisk vår tids aller største justispolitiske utfordring. Det legges for lite ressurser til det i dagens budsjett, så SV vil altså øremerke midler til nettopp dette.

Det andre området, som jeg er helt overbevist om at min kollega Maria Aasen-Svensrud kommer å komme mer inn på, er knyttet til kriminalomsorgen. Det er områder i kriminalomsorgen som er betydelig underfinansiert. Ja, regjeringen legger inn penger nå for å forhindre effekten av for dårlig bemanning i kriminalomsorgen, som er knyttet til for mye isolasjon, men vi har vært i en situasjon nå hvor svært mange av norske fengsler er nødt til å bryte menneskerettighetene, ved at innsatte er nødt til å tilbringe store deler av tiden sin alene på cella. Dette er et område der vi har fått internasjonal kritikk. Jeg mener at dette budsjettet ikke i tilstrekkelig grad retter opp den urettferdigheten og det menneskerettighetsbruddet som dette faktisk illustrerer.

Det tredje området som SV har påpekt i vårt alternativ, er knyttet til Nav-skandalen. Norge har en enorm utfordring med å rette opp urettferdigheten etter at et ukjent antall nordmenn urettmessig har blitt dømt for trygdesvindel. Vi mener at disse skal tilbys gode og enkle ordninger for fri rettshjelp. Det har regjeringen ikke lagt opp til i sitt budsjett. Vi ønsker at fri rettshjelp-ordningen skal være mye mer umiddelbar, ikke den tungvinte løsningen som er nå, knyttet opp mot at man først må gå via Nav, og så må Nav på en måte gi en aksept for at man kan kontakte en advokat. Vi ønsker å legge inn betydelige midler for å rette opp den urettferdigheten, sånn at alminnelige folk som har blitt utsatt for dette, og som kanskje heller ikke har all verdens ressurser selv, skal ha anledning til å få fri rettshjelp.

Oppsummert: I et satellittperspektiv er den norske rettsstaten god, men vi har tre områder hvor vi mener at vi har betydelige utfordringer, og jeg har nevnt disse.

Petter Eide (SV) [09:42:02]: Ja.

Solveig Schytz (V) [09:42:19]: Skal vi sikre frihet og like muligheter for alle, er økt rettsikkerhet i hele landet viktig. Domstolene i Norge står overfor flere utfordringer. Saker tar lengre tid å behandle enn tidligere, og noen steder er det køer i domstolene i dag. Loven pålegger også at det skal gjøres opptak av forklaringer i retten, men i praksis blir det ikke alltid tatt opptak fordi domstolene mangler opptaksutstyr. Disse utfordringene går ut over rettssikkerheten til vanlige folk.

Regjeringen leverer en kraftfull satsing for norske domstoler. Dette budsjettet er et stort skritt på veien til full digitalisering av norske domstoler. Nå skal også de mellomstore og minste domstolene få video- og opptaksutstyr, og det skal ansettes over 50 nye dømmende årsverk. Med domstolsreformen økes også fleksibiliteten, slik at disse ressursene kan utnyttes best mulig, samtidig som vi sikrer god kompetanse i domstolene og kompetansearbeidsplasser i og rundt domstolene i hele landet. I sum vil endringene føre til mer rettferdighet og rettssikkerhet for hvert enkelt menneske i hele Norge.

Innen politiet er det ansatt 2 000 flere operative politifolk i politidistriktene siden 2013. Politireformen begynner å virke, og bl.a. er målet om kortere responstid ved alvorlige hendelser nå nådd. Politiet styrkes også nå med mange nye stillinger også i dette budsjettet. I budsjettforhandlingene med Fremskrittspartiet er vi også svært glade for enigheten om å innføre dyrepoliti i alle landets politidistrikter i løpet av neste år.

Over halvparten av innsatte i norske fengsler bruker rusmidler daglig før de starter soningen. Ni av ti innsatte viser symptomer på psykiske problemer og lidelser, og i regjeringsplattformen lovet vi å styrke det psykiske helsetilbudet for norske innsatte. I 2021 vil regjeringen etablere faste stedlige tjenester innen rus og psykisk helsevern i alle norske fengsler. Vi flytter det spesialiserte helsetilbudet inn i fengslene, slik at de innsatte får bedre behandling og oppfølging enn tidligere. Dette er et krevende område der mye må gjøres, og dette er ett steg på veien for bedre psykisk helse og mindre tilbakefall til rus og kriminalitet for innsatte i norske fengsler.

Venstre kjemper for frihet og like muligheter for alle, og dette budsjettet er ikke minst en styrking av rettssikkerheten i Norge.

Jeg vil avslutningsvis få knytte noen ord også til representantforslaget om gjengkriminalitet. De siste årene har kriminaliteten i Oslo og Oslo-regionen gått ned, mens ungdomskriminaliteten har gått opp. Den store majoriteten av ungdom, 97 pst., begår ikke kriminalitet, men et lite mindretall står for problemer med gjeng- og ungdomskriminalitet. Per i dag er det aktive kriminelle ungdomsgjenger og nettverk i områdene på Furuset, Bogerud, Veitvet, Lambertseter, Romsås, Vestli, Holmlia og Mortensrud. De viktigste tiltakene vi gjør, er på skolene og i nærmiljøene. Områdene med høy ungdomskriminalitet er også de områdene som har flest barnevernssaker. De investeringene vi gjør i dag i en god skole, bedre oppfølging i barnevernet og gode fritidstilbud, vil i årene framover føre til mindre kriminalitet. Vi må finne en balanse mellom myke og harde tiltak, og på toppen av mer satsing på skole og nærmiljøene må politiet også få de redskapene som de trenger. Noen personer stanser ikke med kriminalitet før de forstår at kriminalitet ikke lønner seg. Det krever at de blir tatt og straffet for sine handlinger.

Nesten alle tiltakene som vi nå vedtar i denne saken, har regjeringen allerede jobbet med i lengre tid. Enklere inndragning av kriminelt utbytte, ulovliggjøring av deltakelse i kriminelle gjenger og å sikre at barnevernet tar hånd om barn under 15 år som begår mye kriminalitet, er viktige tiltak. Og nå gir også Stortinget et signal om at vi støtter regjeringens planlagte tiltak på dette.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [09:46:37]: Å ivareta sikkerhet og trygghet til landets innbyggere er en av de viktigste oppgavene staten har. Å utøve god samfunnssikkerhet og beredskap er en av våre viktigste forpliktelser overfor våre nordmenn. I Norge er tillitsforholdet mellom myndigheter og befolkning sterkt og stabilt, kriminalitetsnivået er lavt, og i det store og hele er det trygt og godt å leve i Norge. Men vi er ikke fritatt for kriminalitet og trusler, og fra den borgerlige regjeringen tiltrådte, har prioriteringene på justisfeltet vært tydelige. Derfor preges dette statsbudsjettet av en tydelig retning, der beredskap og samfunnssikkerhet løftes høyt.

En viktig faktor for trygghet er et godt og kompetent politi. Det er gledelig å slå fast at politiet får en økning på over 1,1 mrd. kr sammenlignet med i fjor, og at det høynes til over 20 mrd. kr. Gjennom hele perioden har det blitt bevilget midler for å nå målet om to polititjenestepersoner per tusen innbyggere. Dette budsjettet legger opp til et større bemanningsløft på varige politistillinger i moderne tid. Målet er økt lokal tilstedeværelse og mer synlig politi i hele landet. I Haugesunds Avis i dag står politimesteren i Sør-Vest fram og kan bekrefte at 70 stillinger skal bemannes.

Politiet har en avgjørende oppgave i å forhindre, avdekke og etterforske kriminelle handlinger. Vi vet at grusomme kriminelle handlinger begås mot de minste i samfunnet. Å oppleve overgrep som barn kan gi store konsekvenser inn i voksenlivet. Teknologiske endringer har medført at overgrep mot barn finner sted på internett, noe som ifølge statistikken har økt med 160 pst. Derfor prioriterer vi nå å styrke fagmiljøene som etterforsker de mest alvorlige sakene.

Brutale og uforutsette hendelser kan inntreffe. Det har vi sett skremmende eksempler på. Derfor er satsingen på politiets nasjonale beredskapssenter svært essensiell. Det vil gi gode effekter for beredskapen i hele landet.

Kriminalitetsbildet endrer seg i takt med samfunnsendringer, og derfor har utøvelsen av politiarbeidet endret seg. For eksempel har tradisjonell kriminalitet flyttet seg til digitale arenaer, og det er særdeles viktig at det utvikles robuste fagmiljøer som er i stand til å møte dette. Det betinget en ny politireform som tok sikte på at politiet skulle gi like tjenester av god kvalitet i hele landet. Ingen reformer er perfekte, og derfor vil vi fortsette det viktige arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i reformen.

Det er viktig at folk kjenner seg trygge der de bor. Derfor har grunnbemanningen i distriktene økt med over 1 500 nye politiårsverk siden den borgerlige regjeringen tiltrådte i 2013 – 400 nye stillinger bare i år.

Ellers vil jeg berømme at de nye redningshelikoptrene kommer. Det er bokstavelig talt et løft for landets redningstjeneste og luftambulansekapasitet. Det vil bidra til raskere og bedre transport, og det betyr mye for folk som bor langs sjøen, langs kysten og i distriktene. Gratulerer til Vardø med 15 mill. kr til ny redningsskøyte!

Regjeringen foreslår også tidenes satsing på våre upartiske og uavhengige domstoler. Saksbehandlingstiden skal ned, mens kvaliteten skal opp. Sammen med Fremskrittspartiet styrker en domstolene med ytterligere 40 mill. kr.

Det offentlige ordskiftet har i lengre tid hatt en utvikling som er preget av polariserende retorikk. Noen mennesker opplever å bli utsatt for hatkriminalitet. Dette tar regjeringen på alvor og bevilger 10 mill. kr til et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet.

Det er mange og sammensatte årsaker til at mennesker begår kriminelle handlinger. Kristelig Folkeparti mener at forebygging er det beste verktøyet for å bekjempe kriminalitet. Det er svært viktig at tiltakene rettes mot barn og unge som er i faresonen. Frivillig og ideell sektor er viktige bidrag i dette.

De frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle under soning og rehabilitering, og vi øker nå potten med 3,3 mill. kr. Tilskuddet er med på å gi innsatte en besøkstjeneste, kulturtilbud i fengsel og tilbud om oppfølging etter løslatelse. Her gjør både Frelsesarmeen og Sammen for livet AS en viktig jobb med å få folk ut i ordinære jobber. På den måten er også de frivillige organisasjonene med på å gjøre Norge enda tryggere.

Jeg lytter til kritikken fra Senterpartiet og opposisjonen og blir ganske overgitt. Jeg lurer på om noe av kritikken er utdatert, for i sommer var jeg så heldig å få besøk av Politiets Fellesforbund. Det var betryggende å få så positiv og saklig kritikk mot en reform som kan bli bedre.

Statsråd Monica Mæland [09:51:54]: Trygghet i hverdagen er veldig viktig, både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Den pågående pandemien og tilhørende smitteverntiltak har satt det norske samfunnet på prøve.

Justisbudsjettet for 2021 avspeiler denne situasjonen. Det er nødvendig å legge til rette for at samfunnet er trygt og godt innenfor de smitteverntiltak som gjelder. Regjeringens budsjettforslag for 2021 innebærer en bred og omfattende styrking av justis- og beredskapssektoren.

I 2020 har vi ansatt 400 flere i politistillinger for å håndtere bl.a. grensekontroll og oppfølging av smitteverntiltak som følge av virusutbruddet. I 2021 legger regjeringen til rette for å videreføre politistillingene og gjøre dem faste. Politistillingene vil på sikt bli overført til politidistriktene.

Regjeringen foreslår også å videreføre den midlertidige styrkingen av påtalearbeidet fra revidert nasjonalbudsjett 2020 og gjøre dette til en varig styrking. Styrkingen av påtalearbeidet skal bidra til å redusere restanser i straffesakskjeden ytterligere.

Det er viktig med god balanse i straffesakskjeden. Når politi og påtalearbeid styrkes, må også domstolene styrkes. Flere domstoler er utenfor ett eller flere av Stortingets mål for saksbehandlingstid. Riksrevisjonen har brukt sin mest alvorlige form for kritikk – «svært alvorlig» – om at ikke flere domstoler når målene i straffesaker.

I revidert budsjett for 2020 fikk domstolene midler til å ansette flere dommere midlertidig for å ta unna restansene som har bygd seg opp. Regjeringen foreslår å videreføre den midlertidige styrkingen av dommerstillinger i domstolene i 2021 og gjøre disse faste. Dette legger til rette for at restansene kan bygges ned og holdes på et lavt nivå. Det er også lagt inn forslag om midler til et nødvendig forprosjekt for et nytt tinghus i Bergen.

Regjeringen foreslår også å videreføre satsingen på nybygg og rehabilitering innenfor kriminalomsorgen. Oslo fengsel er et viktig fengsel, bl.a. på grunn av varetektskapasiteten på Østlandet. Fengselet er nedslitt og lite funksjonelt. Regjeringen foreslår derfor midler til et forprosjekt for et nytt fengsel. I tillegg foreslår regjeringen å styrke arbeidet for å motvirke isolasjon i fengsel og særlige tiltak for kvinnelige innsatte.

Politiets beredskapssenter ble denne høsten ferdigstilt. Dette er et stort løft for vår nasjonale beredskap. Regjeringen legger i budsjettet til rette for at 500 innsatspersonell fra politidistriktene får mulighet til å trene ved beredskapssenteret. Det vil styrke beredskapen i hele landet.

Regjeringen vil styrke brann- og redningsutdanningen. Vi foreslår å etablere ny fagskole for brann- og redningspersonell ved Norges brannskole i Tjeldsund. Byggingen av fagskolen starter i 2021, og fra 2023 kan 160 studenter påbegynne utdanningen hvert år. Det vil også styrke beredskapen i hele landet.

Gjennom budsjettavtalen med Fremskrittspartiet er vi blitt enige om ytterligere styrking av justis- og beredskapsfeltet. Vi får en ytterligere styrking av politiet i distriktene. Vi får en betydelig styrking av innsatsen mot ungdoms- og gjengkriminalitet i hele landet. Vi er enige om at det skal opprettes egne enheter for dyrepoliti i alle politidistriktene. Vi er enige om en ytterligere styrking av domstolene med både stillinger og utstyr for lyd- og bildeopptak i domstolene.

Vi er i en spesiell tid, men vi håper alle at i løpet av 2021 vil situasjonen kunne normalisere seg. Justisbudsjettet vi vedtar i dag, legger godt til rette for at vi skal komme oss over pandemien og møte hverdagen etterpå. La meg avslutningsvis takke justiskomiteens leder spesielt og alle medlemmene generelt for et veldig godt samarbeid dette helt spesielle året.

Maria Aasen-Svensrud (A) [10:08:31]: Det har skjedd en god del merkelige ting denne høsten, f.eks. vant Aston Villa 7–2 over Liverpool, noe som tyder på at verden opplagt ikke er helt i vater. I rekken av alt dette rare og merkelige føyer Høyres framlegg og forståelse av eget budsjett innenfor kriminalomsorgen seg fint inn i rekken. I debatt med undertegnede på Dagsnytt 18 framholder statssekretær Sættem at kriminalomsorgen er styrket med 1,3 mrd. kr av regjeringen Solberg, mens hans eget fagdirektorat, KDI, kan fortelle at det har vært kutt i driftsbudsjettene på over 220 mill. kr siden 2015. Dette gjør det svært vanskelig å forstå hva som er fakta, hva som er fiksjon eller ren dagdrømming. Jeg håper virkelig statsråden her i dag kan redegjøre på en skikkelig måte overfor Stortinget hvordan dette henger sammen.

Denne uken kan vi også lese i Klassekampen at «Kriminalomsorga er i kneståande på sørvestlandet». Det varsles fra både ansatte og ledelse, de forteller at det går mot nye kutt og nedbemanning. Elin Sabine Hognestad fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund sier det tydelig: Det nytter ikke å erstatte folk med kameraer. De er bekymret over at det ikke er nok penger til forsvarlig drift, og fra hele landet kan vi høre om tillitsvalgte som er redd for at det skal skje noe med dem eller deres arbeidskollegaer på jobb. Sikkerheten er svekket.

Vi kan dagen etter lese i den samme avisen at Høyres representant Melvær ikke kan se eller forstå dramaet, hun synes det er vanskelig å tro på de tillitsvalgte, og jeg antar da også på regiondirektøren. Jeg har tidligere tenkt at høyrefolk av og til har litt vondt for å høre, men totalt døve og blinde – ja, det kom som en overraskelse.

Men hvorfor er det så viktig å lytte til de ansatte? Jo, fordi de gir oss et bilde av sin hverdag på jobb. De forteller at sikkerheten er svekket på arbeidsplassen, de forteller at innlåsing og isolasjonspraksis vil videreføres på grunn av lav bemanning. De forteller at de må dokumentere og rapportere, men de kan ikke aktivisere, for de trenger tid og tillit til å utføre jobben sin. De forteller oss at de har vondt i magen når de sender straffedømte tilbake til samfunnet, fordi de er usikre på om de sender rehabiliterte folk ut i nabolagene våre, eller om man kommer til å bryte loven igjen. Dette er ikke den kriminalomsorgen Norge er kjent for. Norge er viden kjent for en human straffegjennomføring og trygge arbeidsforhold. Men kriminalomsorgen er revet ned stein for stein av denne regjeringen. Det nytter ikke med kameraer, nye bygg og en digitalisert hverdag i Agder når det ikke er nok folk på jobb.

I løpet av dette året har altså Sivilombudsmannen kommet med sin særskilte melding til Stortinget om ulovlig isolasjon i norske fengsler. Dette er godt kjent og godt debattert i denne salen. For de fleste er det rimelig opplagt at noe må endres. Regjeringens forslag til løsning er en dråpe i havet. Regjeringen turer på med krav om høyt aktivitetsnivå samtidig som det kuttes i driftsbudsjettet. Kriminalomsorgen gjør da alt de kan med begrensede midler for å bøte på situasjonen. Kan «outsourcing» av oppgavene være en løsning, kanskje? Kanskje kan man privatisere fangetransporten, slik representanten Frølich snakker så varmt om når det gjelder politiet. De rapporterer på hver minste lille ting, da vil politisk ledelse se at her er det aktivitet.

I iveren etter å kutte i offentlig sektor forsvinner gradvis vår felles velferdsstat. Tjenestetilbudene er i knestående, og dørene åpnes opp for privatisering. Dette er ikke noe nytt, vi har sett det før. Derfor sier Arbeiderpartiet: Nå må det bli vanlige arbeidsfolks tur. Folk skal være trygge på jobb, offer for kriminalitet skal få sin rettferdighet og straffedømte en skikkelig oppfølging. Ingen blir friske av å låses inn på et rom, og gode naboer kommer ikke av seg selv.

Det nytter ikke å være «optimist» og traske «mil etter mil» i feil retning, slik denne regjeringen gjør. Nå må vi snu om kursen og ta fatt på det møysommelige arbeidet med å gjenreise norsk kriminalomsorg til det beste for ansatte, innsatte og vår felles sikkerhet.

Ingunn Foss (H) [10:13:49]: Det er ingen tvil om at denne regjeringen prioriterer justissektoren. Det viser både dette budsjettet og økningen som har vært siden vi overtok i 2013.

Neste år får politiet over 500 mill. kr til å ansette 400 flere politifolk i faste stillinger. De får også ekstra ressurser som skal gå til å slå ned på både gjeng- og hatkriminalitet. Derfor er det ganske spesielt å høre på «mil etter mil» med klagesang fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Det er ikke måte på hvor dårlig det står til. Faktum er at denne regjeringen systematisk og målrettet har bygd opp et godt rustet politi med over 3 000 nye ansatte i politi- og lensmannsetaten, nytt teknisk utstyr og nye biler, en utvidet beredskapstropp, nye politihelikopter og et landsdekkende nødnett – for å nevne noe. Ifølge politimeldingen har ingen annen offentlig etat hatt en så stor vekst i antall ansatte i dette tidsrommet.

Regjeringen har også sørget for at vi når målet om to politifolk per tusen innbyggere. Sammenlignet med den rød-grønne regjeringen har denne regjeringen ansatt seks ganger så mange i politiet. Det sier litt om den labre satsingen i de rød-grønne årene.

Både Gjørv-kommisjonen og politistudien konkluderte med at politiet måtte styrkes og omorganiseres. De var ikke i stand til å håndtere ny og mer komplisert kriminalitet. Politireformen var derfor helt nødvendig, og for meg er det helt uforståelig at Senterpartiet kunne stemme imot og ikke lytte til tunge faglige innspill. Det er virkelig bekymringsfullt at et parti med statsministerambisjoner ikke lytter til fakta og våre fremste eksperter. Hvordan hadde politiet vært i dag hvis Senterpartiet fikk bestemme? Det er jammen ikke godt å si.

Små lensmannskontorer med korte åpningstider er ikke noe vi ønsker oss tilbake til. Det er ikke det som gir oss den tryggheten vi vil ha. Alvorlig kriminalitet, både fysisk og ikke minst digitalt, må håndteres av sterke og spesialiserte fagenheter. Det har vi nå bygd opp, og det begynner allerede å gi gode resultater. De spesialiserte enhetene bidrar til å løse store og kompliserte saker, også ute i enhetene. Alvorlige overgrepssaker er en del av dette. Her har vi sett en dramatisk økning, og politiet bruker enorme ressurser på dette, noe jeg mener er helt rett. De mest sårbare blant oss må ha den høyeste prioriteten.

Høyre vil stå ved politireformen. Den var helt nødvendig, og vi vil beholde og videreutvikle den. Det er uklart for meg hva som er Senterpartiets ønsker for norsk politi dersom de skulle få regjeringsmakt. Det er også uklart hva slags politi Arbeiderpartiet ser for seg, nå som de har gått fra å støtte reformen til å være imot den.

Selv om politiet har mer ressurser og flere ansatte enn noen gang, er det fortsatt ting som kan bli bedre i en så stor og gjennomgripende reform, men underveis må det være lov å glede seg over at det går rett vei, og at det meste er blitt mye bedre. Både Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Riksadvokaten melder om at kvaliteten på arbeidet er blitt mye bedre enn før. Siste innbyggerundersøkelse viser også at folk stort sett føler seg trygge og har tillit til politiet.

Det som kanskje er mest gledelig, midt i klagesangen fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet, er at jeg ikke har møtt noen, verken ansatte i politiet, ledere eller deres organisasjoner, som vil tilbake til den gamle strukturen. Det finnes til og med senterpartiordførere der ute som er fornøyd. De er heldigvis mer realitetsorientert enn sine partifeller her på huset. Og helt til slutt en oppfordring til både Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

«Tenk deg om nå Hvor farer du hen Du har vandret alt for lenge» på klagesangens vei.

Martin Henriksen (A) [10:18:04]: Det er jul, og man skulle kanskje ikke tro det var mulig, men noen av de regjeringa aktivt gir penger til, har funnet det for godt å bli krenket av pepperkaker. Mens de fleste gleder seg til å kunne erstatte grå hverdag med ferie og høytid, ser ikke Human Rights Service engler dale ned i skjul – de ser spøkelser ved høylys dag. Da Stavanger åpnet sin pepperkakeby for en tid tilbake, fantes det nemlig et pepperkakehus formet som en moské. Da ringte alarmklokkene i HRS sine lokaler.

Mange synes kanskje det er rart at jeg snakker om pepperkakehus når Stortinget behandler justisbudsjettet, men det er dessverre relevant, for bloggen som lar seg krenke av pepperkaker, er en post på statsbudsjettet – hilsen Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Den samme bloggen har også spredt en hjemmelaget konspirasjonsteori om at muslimer ikke bruker håndsprit av religiøse årsaker – det er bare tull – og oppfordret leserne sine til å gå ut og ta bilder av tilfeldige muslimer. I dag kunne vi lese på Facebook at Hege Storhaug bruker sine skattebetalerfinansierte timer til å analysere pornosøk på nett.

Erna Solbergs regjering har lagt fram planer mot diskriminering og hat og brukt mang en festtale på å adressere hatprat og diskriminering. Men det overskygges totalt av at de fortsetter å finansiere Norges største hatblogg. Det finnes representanter fra Høyre og Venstre som har sagt at de er ukomfortable med å gi penger til Human Rights Service. Det forstår jeg godt. De ender likevel opp med å stemme for i Stortinget. I år har deres egen regjering – en regjering som Fremskrittspartiet ikke engang er en del av – like gjerne lagt pengene inn i sitt eget budsjettforslag. Jeg skulle gjerne bedt noen fra regjeringspartiene forklare hvorfor, men årsaken er jo åpenbar: Uten å gi Fremskrittspartiet det de peker på, er det ikke noe parlamentarisk grunnlag for regjeringa. Veien til makt går gjennom Fremskrittspartiet, og veien til Fremskrittspartiets hjerte går gjennom en pepperkakekrenket hatblogg.

Det er på tide å stoppe finansieringen av tiltak som polariserer, splitter og nører opp under noen av de mørkeste kreftene i landet. Arbeiderpartiet vil heller bruke disse pengene på å støtte noen som faktisk bekjemper hat. Arbeiderpartiet vil kutte bevilgningen til Human Rights Service og bruke pengene på arbeid mot hatkriminalitet. Rosa kompetanse justis er et tilbud som gir ansatte i justissektoren og politiet verktøy de kan benytte seg av i kampen mot hatkriminalitet. Det er et godt tiltak som fortjener penger.

Hvis noen ikke har skjønt poenget, er det altså ikke pepperkaker som er det viktige her. Det er at penger som er ment til inkludering, bør gå til inkludering, ikke til polarisering, mistenkeliggjøring og hat.

Frida Melvær (H) [10:21:14]: Eg kan forsikre representanten Aasen-Svensrud om at høyrselen min er heilt utmerkt. Eg er litt meir bekymra for synet til representanten, for dersom ein går inn i budsjettdokumenta frå 2013 til i dag og les tala som står der, har kriminalomsorga auka, netto på driftsbudsjettet, med over 1,3 mrd. kr. Regjeringa har prioritert bygg og restaurering av fengsel, noko som har vist seg å ha vorte ein veldig stor jobb etter åtte år med raud-grønt forfall. Det har òg vore ei viktig prioritering å gjere forholda for innsette i fengsel betre.

Nye, moderne fengselsbygg har betre og tryggare arbeids- og soningsforhold. Dei legg til rette for fellesskap og mindre isolasjon. Nye Agder fengsel stod klart tidlegare i år og markerte eit viktig løft for norsk kriminalomsorg. Fengselet har 300 soningsplassar for menn på høgt tryggleiksnivå fordelt på to avdelingar, i Froland og i Mandal. Fengselet inneheld fleire nye moderne digitale løysingar som vil gjere fengselskvardagen enklare og tryggare. I 2020 vart det løyvt midlar til å starte arbeidet med rehabilitering av Ila fengsel og forvaringsanstalt, og dette arbeidet kjem til å halde fram i 2021. No står nytt Oslo fengsel for tur. Forholda der har lenge vore kritiserte, og i budsjettet for 2021 vert det løyvt ytterlegare 46,3 mill. kr til å halde fram det viktige prosjekteringsarbeidet.

Regjeringspartia har prioritert tryggleik i fengsla. Fleire kroppsskannarar, gjennomlysingsmaskiner, innføring av spyttmasker og innføring av tenestenummer i stadet for namn på tilsette er alle tiltak som har vorte etterspurde av kriminalomsorga sine organisasjonar, og dei har vorte lytta til. Talet på innsette er omtrent på same nivå som talet på tilsette, noko som gjev ein god balanse. Innhaldet i helse- og aktivitetstilboda for innsette er styrkt med fleire konkrete tiltak. I tillegg vert det arbeidd med endringar i regelverket med tanke på isolasjon, bruk av tvangsmidlar og kroppsvisitering.

Eg er særleg glad for at vår regjering er oppteken av trygge og likeverdige soningsforhold for kvinner. I tillegg til nye, tilrettelagde soningsplassar som er etablerte både i Evje og i Bergen, får kvinnelege innsette som er alvorleg psykisk sjuke, eit nytt helsetilbod ved at det i 2021 vert oppretta eit eige nasjonalt ressursteam ved Bredtveit fengsel. Det vert òg prioritert midlar til eit eige aktiviseringsteam i kriminalomsorga. Samla sett er dette viktige tiltak for å betre forholda for dei innsette.

Lise Christoffersen (A) [10:24:36]: For et år siden, 19. desember 2019, fremmet Arbeiderpartiet et forslag om å sikre dagpenger til arbeidstakere som er ofre for menneskehandel og arbeidslivskriminalitet. Det ble enstemmig vedtatt. Saken bak forslaget var så grov at alle partier var rystet: 35 utenlandske arbeidere hadde gått uten lønn siden oktober. De sto uten penger, uten bolig, og jula nærmet seg. Arbeidsgiveren var alt i 2013 fradømt retten til å drive næring på livstid. Han skiftet navn og var i gang igjen. Selskapet var til og med registrert hos Arbeidstilsynet som et lovlig bemanningsforetak under navnet Fagarbeideren AS.

Fair Play Bygg Oslo bisto arbeiderne. Så grov var saken at LO så bort fra kravet om å være fagorganisert, hjalp ofrene med mat, husvære og billetter hjem til jul. Bedriften ble anmeldt for menneskehandel. Saken ble rett før 1. mai i år, paradoksalt nok, henlagt av kapasitetshensyn. Henleggelsen ble anket, anken ble avvist. LOs leder ropte «attention» og kalte henleggelsen en trussel mot arbeidsfolk, norsk arbeidsliv og den norske velferdsstaten, etterfulgt av et kraftuttrykk som nok ikke ville passert fra denne talerstolen.

Dette er bare ett eksempel. Fagbevegelsen krever nå at regjeringa begynner å kalle slik kriminalitet ved sitt rette navn: lønnstyveri – ikke useriøsitet, ikke underbetaling, ikke å drive på siden, ikke å tøye strikken, men regelrett tyveri. En arbeidsgiver som stjeler, risikerer lite. En arbeidstaker som stjeler, risikerer bøter og inntil seks års fengsel.

Regjeringa har nettopp hatt forslag om egen straffebestemmelse for lønnstyveri på høring, og det er bra, men – og det er et stort men – bestemmelsen foreslås i arbeidsmiljøloven, og det holder ikke.

Alt i dag ser vi arbeidsgivere omgå arbeidstakernes rettigheter ved å kalle dem oppdragstakere eller selvstendig næringsdrivende. Og det er et sørgelig faktum at henleggelsesprosenten av arbeidsmiljøsaker ligger på 50 pst.–80 pst., om kriminaliteten er aldri så grov. Slikt må etterforskes, ikke henlegges. Lønnstyveri må inn i straffeloven, slik fagbevegelsen krever. Sanksjonene etter arbeidsmiljøloven er verken omfattende nok eller strenge nok.

Det er synd at Solberg-regjeringa legger så lite krefter inn i kampen mot grov utnytting av arbeidsfolk. ABE-kutt er viktigere. Resultatet er at politiet mangler kapasitet, Arbeidstilsynet gjennomfører færre tilsyn. Arbeiderpartiet vil at grov utbytting og lønnstyveri fra arbeidsfolk skal inn i straffeloven. Fakta om omfang må på bordet, og informasjonsflyten mellom etatene må bedres. Alle partiene må tenke på hvor sjokkerte de var over fjorårets avsløringer og støtte de tre forslagene Arbeiderpartiet fremmer i saken.

Jan Bøhler (Sp) [10:27:54]: Jeg er saksordfører for Dokument 8:115 S, om ungdoms- og gjengkriminalitet, som er fremmet av representantene Per-Willy Amundsen og Kari Kjønaas Kjos.

Jeg vil bare si som saksordfører at jeg tror det er viktig å legge vekt på i presentasjonen av dette, etter det som har vært i media til nå, og det som er sagt i salen, at det er ni forslag som det enten er en enstemmig komité for eller et veldig bredt flertall for, og at de aller fleste av dem er et resultat av et samarbeid mellom alle partiene i komiteen. Syv av de ni forslagene som går igjennom i dag, er fremmet i Stortinget tidligere, fra 2016–2017 og gjennom en fire års tid. De er stemt ned til nå, men får i dag flertall. Vi ville være tjent med at vi alle viser at dette er resultatet av et bredt samarbeid mellom mange partier – partier som har jobbet med dette gjennom flere år, og partier som nå har tilsluttet seg det gjennom denne prosessen i komiteen.

For å nevne noe av det som det er veldig gledelig at det er en komitéinnstilling bak nå, er tiltakene for økt inndragning av kriminelle penger. Den kriminelle økonomien i Norge anslås å ligge på 145 mrd. kr, mens det som per år inndras av politiet av kriminelle penger, har ligget på mellom 100 mill. kr og 300 mill. kr de siste 20 årene, hvis man ser på statistikken. Vi er altså ikke i nærheten av å ta tak i den kriminelle økonomien. Derfor er forslagene om inndragning som nå fremmes og blir vedtatt i dag, veldig viktige.

Et forslag som det også er en komitéinnstilling bak, er om sivilrettslig inndragning, som vil være et svært viktig redskap. Det har vært på høring, og regjeringen fikk utredningen om det i februar 2017, men har foreløpig ikke tatt tak i det.

I tillegg stiller flertallet seg egentlig bak forslaget om aktsomhetsplikt. Høyre sier at de vurderer det, mens de andre partiene vil at regjeringen skal innføre en aktsomhetsplikt for dem som oppbevarer kriminelle midler.

Jeg vil også nevne komitéinnstillingen om et nasjonalt exit-program og om at statistikk for legemsbeskadigelse med kniv må innføres igjen, og jeg vil nevne at det er et bredt flertall for å innføre et besøks- og oppholdsforbud som ikke bare er rettet mot enkeltpersoner, men også mot dem som bedriver kriminalitet i bestemte områder.

Det er en rekke andre forslag som det er gledelig enighet om, men som jeg ikke rekker å komme inn på.

Jeg vil bare si til slutt, som en stemmeforklaring fra Senterpartiet, at når det gjelder Arbeiderpartiet og SVs forslag om forbud mot machete, vil Senterpartiet stemme for det i dag.

Kjell-Børge Freiberg (FrP) [10:31:09]: For folk flest er trygghet for liv og helse det som settes aller høyest. Derfor er budsjettet som skal vedtas i dag, viktig for folk flest.

Norge er i hovedsak et godt og trygt land å bo i, men på noen områder har vi utfordringer som rett og slett ikke er akseptable. Som flere representanter har vært inne på, og representanten Amundsen viste til, har vi bl.a. et stort problem når det gjelder gjengkriminalitet, der vi også i dag behandler et eget representantforslag som går på dette.

Det gjør inntrykk når man treffer mennesker som har blitt utsatt for gjengkriminalitet – helt umotivert, helt uten grunn, på en helt vanlig dag, der man valgte å gå tur i sitt nærområde. Opplevelsen denne personen hadde, står i grell kontrast til det å skulle bo i et trygt og godt land. Når vedkommende også forteller at man vegrer seg for å anmelde hendelsen i frykt for represalier, da er det rett og slett totalt uakseptabelt.

Det er ikke bare her i Oslo dette er et problem. Gjengkriminalitet er et problem som forgreiner seg ut over Oslo. Derfor er jeg glad for at vi gjennom budsjettavtalen øker bevilgningene med 60 mill. kr til bekjempelse av gjengkriminalitet, og at vi samtidig styrker alle politidistriktene med 100 mill. kr utover det som var regjeringens forslag. Dette må bekjempes.

Jeg kommer fra Vesterålen og bor på en plass som heter Hennes i Hadsel kommune. Det er en vakker liten bygd. I størrelse er det sånn at det ikke er mulig med gjengdannelser, men politiets tilgjengelighet er også viktig på sånne plasser. Ser vi oss rundt om i landet, er det faktisk mange sånne plasser. Derfor er styrking av politiet generelt viktig. Vi hadde i vårt alternative statsbudsjett en stor styrking, på 500 mill. kr, rett og slett fordi det handler om trygghet og sikkerhet for folk, uavhengig av hvor man bor hen i dette landet.

Petter Eide (SV) [10:34:22]: Det er riktig som foregående taler sa: Vi behandler ikke bare budsjettet i dag, vi behandler også representantforslaget fra Fremskrittspartiet, som handler om tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet. Her er det lagt fram veldig mange forslag. SV avviser de aller fleste, og det skyldes tre forhold.

For det første mener vi at premisset er feil. Det er ikke riktig at dette er et stort problem i Norge. Jeg forstår ikke hvor Fremskrittspartiet henter de tallene fra. Det andre premisset er også feil – det at det å øke straffene for denne gruppen skulle ha en avskrekkende effekt. Hvor de har dette fra, hva slags faglig belegg de har for en sånn påstand, vet jeg heller ikke. Den tredje grunnen til at vi avviser dette, er jo at flere av forslagene er en ren provokasjon. Helt grunnleggende rettsstatsprinsipper utfordres på det groveste i dette forslaget. Jeg skal komme tilbake til det.

Det grunnleggende premisset her er at dette er et stort økende problem, og at det krever inngripende tiltak. Nei, det er ikke riktig. Her i Oslo har f.eks. ungdomskriminaliteten gått ned fram til 2016. Det har vært en svak økning i den fram til i år, men den har faktisk gått litt ned igjen etter at pandemisituasjonen oppsto for snart ett år siden. Det er ca. 200 unge gjengangere i Oslo. Det tallet har ikke økt noe særlig hvis man justerer for økningen i folketall og også utvidelsen av Oslo politidistrikt. Så dette er ikke et stort problem. Politiet vil avvise at dette er et stort og økende problem, som Fremskrittspartiet prøver å få det til å høres ut som.

Den viktigste justisutfordringen i Norge, som jeg har nevnt tidligere i dag, er faktisk vold i nære relasjoner og voldtekt. Her drukner politiet i anmeldelser. Det er ikke på dette området.

Det andre premisset som gjør at vi avviser dette, er at det å straffe hardere er god medisin. Det forstår jeg rett og slett ikke. Det er ingen av forslagene fra Fremskrittspartiet her som tar opp de forebyggende aspektene. Hvis man studerer hvordan rettsstats- og kriminalitetsutvikling er ellers i verden, er det ingen sammenheng mellom strenge straffer og lav kriminalitet. I de stater i USA som har dødsstraff, er det heller ikke færre drap, snarere tvert imot. Det er altså ingen slik sammenheng, som Fremskrittspartiet prøver å få det til å høres ut som.

Det kanskje mest provoserende med forslaget her er at Fremskrittspartiet mener man skal straffes etter hvor man bor, ikke etter hva man har gjort. I tillegg skal foreldrene straffes for det barna har gjort. Helt grunnleggende prinsipper om likhet for loven ønsker altså en tidligere justisminister å fravike med dette forslaget. Jeg synes det er veldig alvorlig. Det beste ville vært at justiskomiteens flertall bare hadde neglisjert hele dette forslaget, for det er basert på så feil prinsipper og så grunnleggende mangel på respekt for rettsstatsprinsipper.

Jenny Klinge (Sp) [10:37:53]: Venstre tek feil når dei skryter av at det har vorte 2 000 nye operative politifolk. Frå 2014 til 2018 var det 1 091 fleire politifolk i distrikta, men under halvparten var godkjende for patruljeteneste. Det er viktig å ha med seg.

Fasiten når det gjeld responstida, er at den var litt dårlegare ved utgangen av 2020 enn resultatet var i 2016. Grunnen til at krava til responstid ikkje er nådde, er rett og slett at det ikkje har vorte meir politi ute blant folk som følgje av denne reforma. Politifolk fyller opp politihus i dei store byane og er ikkje ute i gatene. Det blir også dårlegare responstid når politifolk blir flytta bort frå lokalsamfunn i hopetal. Det er banalt enkel logikk.

I Dagsnytt 18 den 29. oktober konfronterte programleiaren Høgre sin justispolitiske talsperson Peter Frølich med at brannvesenet kjem raskare fram enn politiet når noko alvorleg har skjedd. Då svarte Frølich: Det er fordi brannvesenet er desentralisert. Senterpartiet kunne ikkje sagt det betre sjølv. Ingen av justisministrane frå regjeringa har klart å dokumentere ein einaste ekstra patrulje som følgje av nærpolitireforma.

Vi har sett alvorlege konsekvensar av at politi har vorte fjernare, slik at folk har måtta vente i timevis eller heilt forgjeves på politiet når noko alvorleg skjer. Lokalsamfunn der lensmannskontoret er lagt ned, har merka store utgiftsaukar som følgje av at det lokale politiet har forsvunne. For eksempel i Salangen kommune i Troms har utgiftene til overtid til det frivillige brannvesenet auka frå omtrent 20 000 kr i 2016, då dei hadde eit lokalt lensmannskontor, til omtrent 400 000 kr i 2019, då dei hadde mista lensmannskontoret sitt. Dette kjem ikkje av at det har vorte fleire brannar, men det kjem av at politiet er for langt unna når noko alvorleg skjer. Då kan vi spørje oss kva som skjedde med det robuste politiet som regjeringa ville oppnå.

Så til kriminalomsorga, som er svært viktig – sjølvsagt for straffa sin del, den vi alle må ta dersom vi bryt lova og blir dømde for noko, men ikkje minst for den rehabiliterande og førebyggjande effekten sin del, den delen av soninga som skal gjere at flest mogleg skal klare seg godt, på fast grunn, og ikkje hamne på eit glatt skråplan igjen etter soning. Senterpartiet har lagt inn midlar til betre bemanning i kriminalomsorga. Vi forstår likevel at det må mykje meir til over fleire år for å sikre skikkelege soningsvilkår for alle og vilkår som gjer det endå meir meiningsfylt å jobbe i kriminalomsorga.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:40:36]: Noen ord om de ni forslagene som har kommet inn angående gjengkriminalitet: Det er viktig å holde fast ved at barne- og ungdomskriminaliteten i Norge er lav. De aller fleste ungdommer begår ikke lovbrudd. Det er hovedbildet. Men vi ser at det i enkelte, mindre miljø kan bli gjenger, der det blir en risiko for dem som er med, og det blir økt kriminalitet, sterk intern kontroll, tvang, trusler og belønning og negativ sosial maktbruk. Dette må brytes opp, og da må politiet ha verktøy som kan gjøre noe med situasjonen.

Det er viktig å huske at det er mange årsaker til at ungdom begår kriminelle handlinger. Tiltakene for å forebygge ungdomskriminalitet ligger ikke nødvendigvis i justissektoren. Jeg vil peke på boligpolitikk. Hvis det er trangboddhet, er det klart at ungdommen søker ut på gatene. Det er viktig å ta hensyn til i urbane og tettbygde strøk at ungdommene har en plass å komme seg ut til og får begynne å fungere i et godt ungdomsmiljø. Derfor er fritidsaktiviteter veldig viktig. Det er en nøkkel, og det er et av de beste verktøyene mot utenforskap. Derfor er vi veldig glade for at fritidskortet kommer. Det må være en bevisst handling vi gjør, å utvide fritidstilbudene og kulturtilbudene for ungdom.

Det samme gjelder i skolen og i kulturskolen. Det er der det forebyggende arbeidet må ligge. Ungdommene må få arenaer der de lærer seg å mestre livet. Frivillig sektor er her en svært viktig faktor for å bekjempe kriminalitet.

Vi mener at forslaget om inndragning er bra. Det må vi kunne se på. Vi mener også at vi må finne tiltak for å knekke den subkulturen som en gjeng kan utgjøre, med gode tiltak.

Så vil jeg framheve vedtakspunktet som omhandler etableringen av exit-program, som vil gi den gjengkriminelle bedre muligheter for permanent å bryte ut av det kriminelle miljøet.

Det er viktig at disse tiltakene ligger innenfor rammene av barnevernloven. Det synes Kristelig Folkeparti er en selvsagt ting.

Jeg vil gjerne påpeke at som sønn av en politimann følger jeg veldig godt med på politireformen. Det er veldig interessant, spesielt etter Gjørv-kommisjonen. Jeg ser den betydelige styrkingen det har vært på bemanning og kompetanse. Så er det «nær»-begrepet, da, som er vanskelig. Jeg velger å tolke det slik at nærpolitireformen betyr å komme nærmere kriminaliteten, og det ser vi nå resultater av.

Tellef Inge Mørland (A) [10:43:49]: Vi har vel alle kjent på følelsen en eller annen gang av ikke å høre til. Det er en krevende opplevelse. Som medlem av helse- og omsorgskomiteen kjenner jeg til en slik gruppe. De hører ikke helt til i helsevesenet, men heller ikke i fengsel, og kommunene sier de ikke klarer å gi et godt nok tilbud til disse folkene.

I 20 år i en bygd i Rauma har en hatt en mann som TV 2 omtalte som «nabokrenker» tidligere i år. Det handler om plaging, krenking, trakassering, ja til og med folk som blir drapstruet. Et helt lokalmiljø får livskvaliteten sin ødelagt. Dessverre finnes det altfor mange slike tilfeller. Terskelen for tvungent psykisk helsevern er høy, fengsel er ingen varig løsning for disse, og kommunene sliter med å få til en god oppfølging av personene. Rådmannen i Vennesla slo nylig alarm på feltet og pekte på at straffeloven feiler fullstendig overfor denne gruppen. Han uttalte til Fædrelandsvennen:

«Dette er en gruppe som faller mellom alle stoler, og som er vanskelig å ivareta. Her har både politi, kommune og sykehus en felles utfordring.»

Disse gjengangerne vurderes å være for syke for fengsel, men for friske til langvarig innleggelse i psykisk helsevern. Vedkommende blir ikke bedre, familie og nærmiljø lever med angst for hva personen kan finne på neste gang, og vedkommende begår gjentatte ganger kriminalitet, som hærverk, tyveri og innbrudd. Her har samfunnet sviktet den enkelte, som egentlig trenger hjelp, men også alle de rundt som må leve med konsekvensene av vedkommendes handlinger.

Jeg innrømmer at det er nok ikke noen kvikkfiks her, men regjeringen har heller ikke gjort jobben på dette feltet. Både justis, kommune og helsevesen burde hatt en skikkelig styrking i statsbudsjettet for å kunne følge opp denne gruppen bedre – det får de dessverre ikke. Samarbeidet mellom sektorene må også styrkes, tror jeg.

Justiskomiteens leder, Lene Vågslid, har tatt til orde for å utvikle sikkerhetshjem, der justis, helse og kommune kan møtes på en bedre måte enn en får til i dag. Det er en idé som det absolutt er verdt å følge opp.

Under denne regjeringen har man også gjort ting som har gjort denne situasjonen verre. En har kuttet over 800 døgnplasser i psykiatrien. Det gjør det vanskeligere for denne gruppen å få hjelp, samtidig som andre som hadde trengt en plass, blir presset ut av psykisk helsevern. Arbeiderpartiet og resten av opposisjonen har gjentatte ganger fremmet forslag om å stoppe denne nedbyggingen av døgnplasser. Fremskrittspartiet og regjeringen har stemt imot.

Vi kan ikke være fornøyd med situasjonen på feltet slik den er i dag, men vi må i alle fall kunne forvente at vi ikke gjør det enda verre for disse mens vi venter på nye og bedre løsninger. Dette handler om hvordan vi stiller opp for noen av dem som trenger det aller mest, selv om de ikke alltid er like lette å hjelpe. Det handler også om å faktisk levere på tryggheten i hverdagen til folk flest, slik justisministeren også talte varmt om i sitt innlegg.

Kjersti Toppe (Sp) [10:47:03]: I juni 2019 overleverte Sivilombodsmannen ei særskild melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskeleg kontakt i norske fengsel. Norske myndigheiter har over fleire år fått internasjonal kritikk for bruken av isolasjon. Blant anna har FNs torturkomité uttrykt sterk bekymring for omfanget av langvarig isolasjon, og at vilkåra for bruk av isolasjon ikkje har vore tilstrekkeleg klare. Det mest urovekkjande ved Sivilombodsmannens rapport er at den omfattande bruken ikkje har si årsak i oppførselen til dei innsette, men økonomiske eller praktiske utfordringar i fengselet. I periodar har halvparten av all isolasjon i norske fengsel vore forårsaka av manglande aktivitetstilbod, for låg bemanning eller at avdelingar ikkje har hatt areal for fellesskap.

Isolasjon kan gi både fysiske og psykiske helseskadar og er sjølvsagt noko ein i størst mogleg grad må unngå. Tilstadeverande tilsette er avgjerande for å skapa tryggleik og redusera behovet for isolasjon. Det kom òg klart fram i kontroll- og konstitusjonskomiteens høyring i saka, da ein hadde denne rapporten til behandling. Men kva skjer?

Kriminalomsorga melder stadig om kutt i bemanning, og at det går mot enda fleire kutt som følgje av at ABE-reforma er auka frå 0,5 til 0,6 pst. i budsjettavtalen. I Klassekampen denne veka var overskrifta at billig snus gir fengselskutt. Resultatet av budsjettavtalen er at fleire tilsette i norske fengsel må gå, ifølgje tillitsvalde, som meiner at kriminalomsorga på Sør-Vestlandet er i kneståande. Direktøren for kriminalomsorga i region Sør-Vest har sendt brev til direktoratet om situasjonen. Det ligg an til eit kutt på 25 mill. kr for regionen, og det vert nedbemanningar.

Regjeringa har lova å retta opp i forholda for å unngå isolasjon, og at innsette får helsehjelp på linje med andre, men eg kan ikkje sjå at dette vert følgt opp på ein god måte. Helseministeren har gitt helseføretaka pålegg om å oppretta ein områdefunksjon for psykisk helsevern i fengsel, men det er eitt problem: Det følgjer ikkje pengar med.

Senterpartiet har støtta at psykisk helsevern skal vera til stades i norske fengsel, men det er heilt feil å tru at dette kan realiserast utan at det er finansiert. Vi har i vårt budsjett 40 mill. kr til å oppretta områdefunksjon i norske fengsel, saman med ei øyremerkt satsing på 300 mill. kr til å styrkja psykisk helsevern. Det er store kapasitetsutfordringar i psykisk helsevern i dag, inkludert sikkerheitspsykiatrien. For å betra forholda for innsette i norske fengsel må vi òg betra økonomien og kapasiteten i psykisk helsevern.

Ingunn Foss (H) [10:50:20]: Hatkriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem som må bekjempes. Denne regjeringen har gjort mye på dette feltet, og neste års budsjett styrker dette arbeidet ytterligere. 7 mill. kr skal gå til stillinger i politiet i forbindelse med et nasjonalt kompetansemiljø, og 3 mill. kr skal gå til forskning.

Hatkriminalitet er straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger til mennesker med et spesielt livssyn, religion, hudfarge, nasjonal og etnisk opprinnelse, legning eller funksjonsevne. Problemet er veldig alvorlig både for dem som rammes direkte, og fordi det rammer indirekte ved å skape frykt i befolkningen.

Regjeringen vil styrke det forebyggende arbeidet ved å opprette et nasjonalt kompetansemiljø som skal være til støtte for alle politidistriktene. Midlene skal også gå til forskning for å øke forståelsen rundt hatkriminalitet.

Politiet har allerede gjort mye viktig arbeid på dette feltet. Samtidig viser anmeldelsesstatistikken at det til dels er store variasjoner i antall anmeldelser av hatkriminalitet mellom distriktene. Dette fører til at de får ulik erfaring med konkrete saker. Det nasjonale kompetansemiljøet vil være et verdifullt bidrag til å løfte politiets arbeid med forebygging og bekjempelse av hatkriminalitet ytterligere. Slik blir politiarbeidet mer likt uansett hvor i landet man bor.

Jeg er veldig glad for at dette problemet tas på alvor, og at mennesker som utsetter andre for slike handlinger, kan bli både etterforsket og straffeforfulgt. Jeg er optimist. Jeg tror at dette kan bekjempes.

Maria Aasen-Svensrud (A) [10:52:22]: Til representanten Amundsen – jeg vil bare gi en kommentar: Det er lite som viser til at straff i seg selv virker. Det er selve innholdet i straffen som virker og er suksesskriteriet. Men det er for så vidt befriende ærlig å høre Amundsen når han snakker varmt om fengsling av barn, og – som resten av posisjonen – vil gi støtte til hatbloggen HRS med fellesskapets penger. Han står nå i hvert fall for det han mener. Amundsen pakker det ikke inn, og da er det lettere å se skillelinjene mellom høyresiden og venstresiden. For Høyre mumler når det er snakk om barn i fengsel, men de står jo for en politikk som nettopp fengsler unger i høysikkerhetsfengsel for voksne mannfolk. Så mumler de når det blir snakk om støtte til HRS, men støtten, den gir de. Det hadde vært befriende om Høyre kunne være like tydelig som Fremskrittspartiet, all den tid politikken er ganske lik.

Så vil jeg gi en anbefaling til statsråden og til Høyres representanter: Når dere er rundt i fengslene, ikke bland yrkesstolthet og høflighet med at alt går på skinner. Jeg skulle ønske jeg kunne stå her på talerstolen og si: Ja da, det er optimisme i kriminalomsorgen, folk ringer inn på kontoret og sier ja, nå er de i gang. Men selv med jula i møte er det et tungsinn der ute, folk er oppgitt og frustrert, for det eneste det er snakk om, er at det må kuttes i budsjettene.

Så vet vi at dersom kriminalomsorgen får noen midler til f.eks. et ressursteam, leverer de utrolig raskt og utrolig godt. Men legg merke til, når representanten Melvær sier at det er et «nasjonalt» tiltak – det er ikke det fordi det er landsdekkende. På Bredtveit er det kvinner fra hele landet, derfor kan det kalles nasjonalt. Men dette er triksing med ord.

Jeg ba i mitt første innlegg om at statsråden eller eventuelt noen andre fra Høyre kunne redegjøre for det som for meg framstår som en mismatch mellom KDI og departementet i framlegg av tall. Tar KDI feil når de presiserer kuttene i driftsbudsjettet? Kan noen være så snill å opplyse meg?

Frida Melvær (H) [10:55:04]: Samfunnstryggleik og beredskap er eit av regjeringspartia sine viktigaste satsingsområde, noko som tydeleg kjem fram i prioriteringane på justisfeltet for 2021. I Høgre er vi særleg glade for løyvinga på 139,1 mill. kr for å setje i gang byggjeprosjekt og vidare etablering av den nye fagskulen for brann- og redningspersonell i Tjeldsund. Den nye fagskulen vil bety eit viktig løft for kompetansen til brann- og redningsvesenet og brannberedskapen i heile landet. Med denne satsinga vil skulen kunne utdanne 160 studentar i året og med det leggje til rette for at alle kommunar i landet skal kunne ha profesjonelle og fagleg dyktige brann- og redningsvesen.

Tilskotet til Redningsselskapet vert auka med 15 mill. kr til drifta av ei ny redningsskøyte i Vardø. Redningsselskapet er ein viktig del av dei sivile redningsressursane i Noreg og bidreg til effektiv og trygg sjøredningsteneste og beredskap langs heile kysten vår. Strekninga frå Båtsfjord til grensa mot Russland er den lengste strekninga i Noreg som i dag ikkje har dekning av ei redningsskøyte. Ein stor del av hendingane som Hovudredningssentralen registrerer langs Finnmarkskysten, finn ein nettopp i farvatnet utanfor Vardø og aust for Vardø. Ei fast bemanna redningsskøyte i Vardø vil difor sikre ei sjøredningsteneste med god lokalkunnskap og raskare responstid og gje auka tryggleik for fiskarar og kystbefolkninga i området.

16 nye redningshelikopter av typen AW101 SAR Queen skal erstatte Sea King-helikoptra vi har i dag. Dei første nye redningshelikoptra vart sette i drift på Sola 1. september i år, og med det har redningstenesta alt fått eit vesentleg løft. Etter planen skal alle helikoptra vere i drift i løpet av 2022. Dei nye redningshelikoptra vil ha langt betre rekkjevidde, større fart og ha evne til å operere i nærmast alle typar vêrforhold. Dette gjev innan få år langt raskare og tryggare beredskap over både land og sjø i heile Noreg.

I Høgre er vi ikkje minst glade for at Sivilforsvaret i budsjettforhandlingane med Framstegspartiet har fått tildelt ei ekstra løyving på 25 mill. kr som skal gå til regional styrking av bemanning og innsatsmateriell ved dei 20 sivilforsvarsdistrikta våre. Denne løyvinga forsterkar dei 13,3 mill. kr som årleg har gått til utstyrsanskaffingar i Sivilforsvaret. Sivilforsvaret er ein svært viktig forsterkningsressurs for dei andre aktørane som har ansvar for å vareta samfunnstryggleiken og beredskapen i landet vårt.

Åsmund Aukrust (A) [10:58:11]: Neste år er det ti år siden terrorangrepet mot Arbeiderpartiet og Norge som drepte 77 mennesker. I norsk historie vil det bli stående som den tyngste dagen i moderne tid, og det vil være et før og etter denne dagen. Jeg må ti år etter si at jeg er skuffet over hvor Norge har kommet, både i arbeidet med beredskap og i arbeidet mot høyreekstremisme.

Det fikk vi på den aller verste måten se da vi så hvor svake vi igjen sto da en norsk høyreekstremist gikk til angrep på Al-Noor-moskeen i Bærum. Takket være heltemotet til to bestefedre unngikk vi et massedrap av muslimer. For det ble den dagen igjen gjort mange alvorlige feil. For det første: Det var allerede kommet et varsel om terroristen. Politiet fant ikke veien. Moskeen hadde ikke fått beskjed om at det var økt terrorfare mot dem. Og kanskje mest alvorlig: Alarmen gikk ikke hos politiet selv da de fikk beskjed om at en hvit mann skjøt i en moské med kamera på hjelmen sin. Det ble forsvart med at politiet hadde for liten erfaring og ikke visste hva de skulle gjøre.

For meg sier det noe om at vi ikke har hatt nok oppmerksomhet om dette, rundt farene med rasisme og hat. Jeg skulle gjerne likt å vite hva de åtte justisministrene Erna Solberg har utnevnt, har gjort på dette feltet. Jeg vet ikke hva slags spørsmål og krav de har stilt til politiet, men det vi vet, er hvordan noen av disse justisministrene har bidratt til å fyre opp kommentarfeltene. Vi kjenner historien om hva som førte til Sylvi Listhaugs avgang. Det som det har blitt for lite fortalt om, er at PST etter hennes konspirasjonsteori meldte om at antall hatmeldinger ble tredoblet – på grunn av aktiviteten til justisministeren. Jeg skulle likt å vite hva dagens justisminister tenker om å ha sittet i regjering med henne i fem–seks år.

La meg avslutte med en liten, men symboltung post på justisministerens budsjett, for også i år, uten Fremskrittspartiet, gir regjeringen nesten 2 mill. kr til Human Rights Service. Ikke bare er det sløsing med skattebetalernes penger, det er også en farlig post fordi dette er en rasistisk blogg som oppfordrer til sjikanering av norske muslimer. Justisministeren skriver i budsjettet at tilskuddet skal medvirke til å gi bedre kunnskap om integrering og innvandring i befolkningen, inkludert kunnskap om muligheter og utfordringer. Jeg mener justisministeren, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti må komme opp på denne talerstolen og si hva slags kunnskap om integrering og innvandring det er Human Rights Service bidrar til som er positivt for samfunnet. De kan ikke bare dekke seg bak de lovprisninger de fikk fra Per-Willy Amundsen, for det er deres regjering som foreslår å bruke 2 mill. kr på dette.

Fra Arbeiderpartiets side er vi klare: Blir det ny regjering og ny justisminister, vil det være det første hun fjerner, den første dagen på jobben.

Kjell-Børge Freiberg (FrP) [11:01:21]: Året som vi snart er i ferd med å legge bak oss, har gitt oss en kraftig påminnelse om viktigheten av å bygge en helhetlig beredskap. Når store og små kriser inntreffer, er det mange etater og funksjoner som skal fungere, og de skal også samhandle.

Det vi har erfart, er viktigheten av Sivilforsvarets rolle. Sivilforsvaret er delt opp i 20 distrikter og består av 8 000 tjenestepliktige personer, og Sivilforsvarets oppgave er å stille med ekstra mannskap og utstyr når nød- og beredskapsetatene trenger støtte.

Det er viktig at vi anerkjenner den viktige rollen Sivilforsvaret utgjør når ulykker og katastrofer inntreffer. For å ivareta denne rollen må det være både personell og utstyr tilgjengelig. Det vi vet om dagens sivilforsvar, er at det er behov for utstyr og personell. Derfor har vi i vårt alternative statsbudsjett foreslått en styrking på til sammen 150 mill. kr, hvorav 100 mill. kr foreslås brukt til nyanskaffelser, økt utdanning og tjenestepliktige folk.

Når ulykken eller katastrofen inntreffer, er det definitivt ikke den rette tiden for å starte utdanning av personell, ei heller for å starte prosesser for nyanskaffelser. Derfor prioriterer vi Sivilforsvaret, rett og slett fordi det handler om folks trygghet for liv og helse. Regjeringen har dessverre ikke det samme ambisjonsnivået som oss, men jeg er i alle fall glad for at vi fikk styrket budsjettet til Sivilforsvaret med 25 mill. kr utover det som ligger i regjeringens forslag.

Beredskap handler om mange ting. I Tjeldsund ligger Norges brannskole, og de som har vært i Tjeldsund, vil være enig med meg i at her kan vi virkelig snakke om en nasjonal skole som ligger ute i distriktet. Det jeg er veldig tilfreds med, er satsingen som gjøres her. Det er foreslått å bruke 139,1 mill. kr på å sette spaden i jorda for å bygge ny skole og ny infrastruktur. Det betyr at de første studentene faktisk kan ta plass på den nye toårige fagskolen i 2023. Dette er godt beredskapsarbeid, som Fremskrittspartiet har arbeidet for, og som vi har vært opptatt av. Derfor er det også en bra dag for beredskapen og for tryggheten for folk flest.

«Jeg er en optimist (…) jeg vet det går bra til sist». Det mener jeg brannskolen er et godt bevis på. Og «oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» den dagen skolen åpner.

Tellef Inge Mørland (A) [11:04:35]: Det er snart jul, og da er det på tide med en julehilsen hjem. Og klarer man én julehilsen, klarer man kanskje to. Det er i hvert fall mitt mål med dette innlegget.

Begge sakene ble startet av den rød-grønne regjeringen og for så vidt godt fulgt opp av dagens regjering. Men på hoppspråket ville man sagt: Nedslaget står ikke helt i stil.

Kristelig Folkepartis Toskedal skrøt av de nye redningshelikoptrene. Og la meg være tydelig: Det er veldig mye å skryte av de nye redningshelikoptrene for. Samtidig er det sånn at filmen «Tatt av vinden» endelig har fått sin oppfølger: Tatt av rotorvinden. Man var klar over at de nye redningshelikoptrene hadde noen utfordringer med at de hadde mye kraftigere rotorvind, som kunne blåse både syklister og barnevogner over ende og dermed også skape problemer ved landing. Derfor vedtok Stortinget i 2011 å kjøpe inn nye redningshelikoptre og samtidig si at landingsmulighetene ved sykehus som da brukte dagens redningshelikopter, skulle tilpasses. Så har dessverre ikke skjedd. Det samme gjelder på Agder. Justisministeren sa tidligere i høst at når det gjaldt Arendal, skulle de kunne lande på Gullknapp eller Kjevik. Da jeg utfordret helseministeren i et skriftlig spørsmål, sa han at for Helse Sør-Øst skulle redningshelikoptrene stort sett fly forbi hele Agder og kun lande på Ullevål eller Rikshospitalet. Det er noe helt annet enn det man tidligere har vedtatt i Stortinget, og det man tidligere har gitt inntrykk av.

Det er samtidig også veldig spesielt at man i forslaget fra regjeringen til statsbudsjett har kommentert at redningshelikoptrene kommer til å løse en del av de tidsmessige utfordringene vi har på akuttoppdrag innenfor helsesektoren. Det henger ikke sammen, og her bør justisministeren ta seg en prat med helseministeren og sørge for at det blir ordentlige landingsmuligheter ved de sykehusene vi har.

Den andre lokale saken er en sak som ble startet av daværende justisminister Grete Faremo, og som handler om nye fengsler på Agder. Disse planene la først regjeringspartiene i en skuff. Heldigvis husket de hvilken skuff de hadde lagt dem i, og vi har i dag flotte nye fengsler på Agder, både i Mandal, på Evje og i Froland. Men det som ikke henger sammen her, er at regjeringen samtidig har lagt ned de åpne soningsplassene i regionen. Både Hovet i Arendal, som fungerte godt, og Kleivgrend i Fyresdal er lagt ned. Så samtidig som man har hatt en massiv satsing på nye og moderne lukkede fengsler, har man fjernet de åpne fengselsplassene i Agder. Det henger ikke sammen hvis vi samtidig ønsker at folk skal lykkes med rehabiliteringen, for dette handler om hvem justisministeren og alle andre skal få tilbake igjen som gode naboer en dag. Da må det være sånn at hvis man kommer fra lukket soning, er det også mulighet for å gå via åpne soningsplasser, slik at man har de beste forutsetningene for å komme tilbake til samfunnet på en god måte. Der har dessverre regjeringen ikke levert i Agder. De har levert på de nye fengslene, men de har glemt at vi også trenger soningsplasser som er åpne, for veien tilbake til samfunnet.

Peter Frølich (H) [11:07:42]: Representanten Klinge siterte meg fra Dagsnytt 18 og sa at jeg hadde sagt at brannvesenet i Norge mange steder var en desentralisert vakttjeneste. Det er jo helt riktig, men et vesentlig poeng er også å påpeke at det bygger på deltid, at det er deltidsbasert og frivillig også mange steder. Med mindre Senterpartiet mener at frivillighet og deltidsbasert tjeneste er relevant for politiet også, blir dette en meningsløs sammenligning.

Det har i det hele tatt vært veldig interessant å følge Senterpartiets parademarsj med valgløfter på justisfeltet. Jeg synes alle svarene stort sett har en variant av nær nordmenn i hele Norge, der nordmenn bor osv., men det er stort sett fullstendig uten substans. De som følger justispolitikken tett, merker at det er noe som skurrer alvorlig.

Mange spør seg kanskje: Senterpartiet, «vad döljer du för mig?» Det alternative budsjettet deres f.eks. bygger på at man skal melde seg ut av EØS og slutte å betale kontingent til EØS fra to uker fram i tid. Fra 1. januar skulle det altså være slutt på store innbetalinger til EØS. Traktatstridig – det ville kastet Norge ut i en finanskrise. Vi ville mest sannsynlig bli møtt med sanksjoner. Allerede der er hele det alternative statsbudsjettet til Senterpartiet og deres valgløfter fullstendig avkledd. Det er totalt urealistisk.

Når ble denne måten å kommunisere politikk på normalisert i Norge – uten kritisk å ettergå det i den offentlige debatten, fra medier osv.? Det er på tide med et oppgjør med denne formen for løfter til velgerne. Det som ligger skjult der, er mest sannsynligvis gigantiske løftebrudd, som velgerne kommer til å oppdage på et eller annet tidspunkt. Det er en spiral mot bunnen, hvor hele troverdigheten til norsk politikk trekkes med i dragsuget.

La oss se på noen av prioriteringene som Senterpartiet har gjort i sitt alternative budsjett: De kutter 500 mill. kr i byråkrati. La oss se litt på disse postene. Det er kutt i DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, midt i en pandemi. Det er store kutt i IKT-sikkerhet, det er et angrep på Domstoladministrasjonen, hvor digitalisering av lyd og bilde blir skadelidende – alt dette er prosjekter som flertallet i denne salen har gått inn for. Og for å si det sånn: Konsulenter og eksterne konsulenter er fy–fy. Eksterne konsulenter som jobber med utstyr til politiet, politihelikoptre, nytt beredskapssenter, digitalisering av justissektoren, for å nevne noe, kuttes helt ut. De eneste eksterne konsulentene som er akseptert i Senterpartiet, er vel de som skal hyres inn for å gjennomføre en straffeevaluering av Domstoladministrasjonen på Senterpartiets egen bestilling.

Martin Henriksen (A) [11:10:39]: Å sikre liv og helse er statens viktigste oppgave. Vi er sannsynligvis mer beredt på nasjonalt nivå til å møte kriser som terror enn vi var for ti år siden, men vi har fremdeles svakheter i beredskapen som burde bli bedre adressert.

For det første: Den lokale beredskapen er ikke høyt nok prioritert. Ressursene til beredskap i kommunene stemmer ikke overens med forpliktelsene som ligger på kommunene.

For det andre: Dårlig evne til å samhandle var en sentral del av 22. juli-kommisjonens kritikk, og de samvirkeproblemene er enda ikke løst.

For det tredje skaper mål- og resultatstyringen nye utfordringer for beredskapen. Helheten i beredskapen blir undergravd av mange detaljerte mål som ofte ikke lar seg prioritere.

Det er også mer spesifikke mangler, områder Arbeiderpartiet vil styrke i dette budsjettet:

Det er nå skisesong og skiføre. Frivillige organisasjoner sørger for at vi kan gå trygt i marka og på fjellet. Arbeiderpartiet vil sikre kostnadsfri tilgang til nødnett for den frivillige redningstjenesten – en betydelig kostnad for dem i dag.

De mange frivillige gir trygghet for folk både til fjells og til havs. Arbeiderpartiet foreslår 350 mill. kr til å fjerne moms på frivillighet, for å gi dem enda bedre vilkår.

Arbeiderpartiet vil bruke 30 mill. kr til å styrke DSB for å støtte kommuner i utarbeidelse av ROS-analyser og beredskapsplaner og øke øvelser lokalt.

Nye redningshelikoptre er et løft for beredskapen, men vi visste allerede i 2011 at det måtte utbedringer til for at de skulle kunne lande der Sea King gjør i dag. Her ligger regjeringa etter skjema, og Arbeiderpartiet ønsker en plan i dette budsjettet for hvordan man skal få på plass de utbedringene som trengs, raskt.

Det trengs også større innsats på forskning på beredskap og samfunnssikkerhet, på å utdanne kryptologer og kandidater innenfor IKT-sikkerhet og på ledelsesutdanning i brann- og redningstjenesten. Beredskap handler ikke bare om kroner og øre, men i dette budsjettet burde regjeringa tatt grep for å bøte på noen av manglene.

Så til slutt: Representanten Per-Willy Amundsen sa i sitt første innlegg i dag at Human Rights Service er den eneste motkraften som finnes. Da er spørsmålet: Til hva? De nesten 2 mill. kr som går til Human Rights Service på statsbudsjettet i dag, er gitt med begrunnelsen at det skal gi bedre kunnskap om innvandring og integrering i befolkningen – bedre kunnskap. Da har jeg et enkelt spørsmål til Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti: Mener Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre at Human Rights Service gjør det? Hvis de sier nei på det spørsmålet, er det oppsiktsvekkende, men det som er enda mer oppsiktsvekkende, er hvis regjeringspartiene svarer ja på det spørsmålet. Alle har sett den mistenkeliggjøringen, sjikaneringen og polariseringen som denne hatbloggen utfører, i dag betalt av staten.

Ingunn Foss (H) [11:13:54]: Det er ganske spesielt å høre på representanten fra Arbeiderpartiet, som sier at vi ikke har gjort noe på beredskap, når alle punktene i Gjørv-kommisjonen er fulgt opp. Og det er ganske spesielt å høre på representanten Jenny Klinge, som snakker om de små lensmannskontorene, for de må jo nødvendigvis bli små – ja, bitte små og veldig få – når en ser på den summen Senterpartiet har avsatt til dette på neste års budsjett. 30 mill. kr er det vel.

Det er ikke lensmannskontorene som gir oss tryggheten. Små lensmannskontor på alle nes kan ikke håndtere den kriminaliteten vi ser i dag. Representanten snakker om å være nær. Hvor er det viktig å være nær? Jo, der kriminaliteten skjer. I dag skjer den i stor grad på nett. Jeg vil påstå at politiet er nærmere enn noen gang for dem som virkelig trenger det. Det er liten grunn til å være optimist med tanke på Senterpartiets politikk, dessverre.

Karin Andersen (SV) [11:15:02]: Det er en del folkeaksjoner i Norge, men det er én vi virkelig mangler, og det er folkeaksjonen for bedre rettssikkerhet og bedre fri rettshjelpsordning. For i Norge er det et stort rettstap for mennesker med lav inntekt, som har behov for den samme rettssikkerheten som alle vi andre har.

Det har kommet en NOU 2020:5, som tar for seg rettshjelpsordningen. Der står det:

«En rettsstat kan ikke være utilgjengelig for utsatte grupper, for da er det ingen rettsstat.»

Det er et ganske sterkt og alvorlig utsagn. Jeg opplever at verken Stortinget eller regjeringen har tatt dette på stort nok alvor på ganske mange år. Jeg savner kanskje spesielt Høyre, for Høyre og SV har vært veldig enige om disse prinsippene om at rettsstaten skal gjelde alle. Vi er nok litt uenige når det gjelder fordelingspolitikk, men jeg har oppfattet at Høyre tross alt mener at det ikke skal være sosiale skiller i om man får rett når man har rett, og at man skal ha like stor tilgang til rettsapparatet om man er fattig eller rik. Men slik er det ikke, og det vet alle som sitter her.

Nå er det nesten ingen som tjener så lite at de kommer inn under inntektskravet, bortsett fra studenter og noen sosialhjelpsmottakere. Ja, til og med om man er ung ufør, tjener man altså for mye i dag. Jeg kjenner en del unge uføre, og de har virkelig ikke råd til å leie inn en advokat for å få hjelp i sine rettstvister. Så her er det virkelig behov for å få hevet satsene vesentlig.

Dekningsgraden i denne ordningen er altså halvert siden 2003. Den er halvert og ikke styrket. Vi skal liksom bli et mer og mer moderne samfunn, og alle snakker om at forskjellene skal ned. På dette området øker forskjellene enormt, selvfølgelig også i takt med at de økonomiske forskjellene blir større.

Her er det behov for både å styrke og å utvide ordningen – ikke minst for noen av dem som flere andre har vært oppe og snakket om, og som jeg skulle ønske jeg hadde hatt tid igjen til å snakke om, nemlig mange av de voldsutsatte og de kvinnene som dessverre blir drept av en gjerningsmann som er godt kjent på forhånd, og der varsellampene har blinket lenge.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:18:31]: I debatten om tingrettene våre sa jeg at kartet må stemme overens med terrenget, og at vi hadde et godt eksempel på politistasjonen på Magnormoen, på den norsk-svenske grensen, som er et positivt eksempel på at politikken noen ganger stemmer sånn at det blir samsvar mellom kart og terreng. Den politistasjonen Stortinget vil vedta 10 mill. kr til gjennom dette statsbudsjettet, er Arbeiderpartiet veldig positive til. Vi har løftet den fram i en interpellasjon her i høst nettopp for å få fortgang i arbeidet med å realisere politistasjonen på Magnormoen.

Det er noen viktige årsaker til at vi mener dette er klok politikk for landet, for både trygghet og økonomi. For det første vet vi at grensekriminaliteten er et minst like stort problem når en f.eks. kommer inn til Oslo. Det å forebygge tidlig på grensen frigjør også ressurser for politiet lenger inn i landet. På Magnormoen er det stor trafikk helt fra Karlstad og over til Oslo, og tilsvarende vei motsatt, som drar med seg problemer for politiet på både norsk og svensk side.

Derfor har også Arbeiderpartiet inne 10 mill. kr i vårt alternativ, for vi mener denne satsingen er helt riktig, og vi er veldig glad for at den nå kommer på plass. Da forventer vi også at justisministeren nå setter fullt trykk på å realisere den politistasjonen, for den svenske regjeringen, og deres minister med tilsvarende ansvar, er klar til å komme i gang med bygging.

Avslutningsvis vil jeg si at denne typen politikk med å investere klokt ett sted for å hente gevinster og innsparinger andre steder er noe vi ser for lite av i norsk politikk i praksis. Hvis vi skal dra en parallell, er det åpenbart at alle de personene som nå står utenfor arbeidslivet, med enkelhet både ville kunne fått et bedre liv og bidratt til landet vårt hvis de kom i arbeid. Så den unnlatelsen taper vi stort på økonomisk sett.

Denne saken er derfor et glimrende eksempel på at det går an å tenke klokt og se ting i sammenheng, og det vil vi ønske langt mer av hvis vi får et nytt stortingsflertall etter neste valg.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:21:21]: Det er sjelden man får en sånn oppvisning i total kunnskapsløshet som det vi har bivånet i denne sal i dag, særlig fra representanten Aukrust og representanten Henriksen, som kaller Human Rights Service, HRS, for en rasistisk hatblogg. Det er svært spesielt. Det viser at dette er representanter som åpenbart ikke kjenner historien i norsk integreringspolitikk, som ikke engang vet at de i høst har vært med på å vedta konkrete forslag – selv Arbeiderpartiet – som kom fra HRS. Hadde det ikke vært for HRS, hadde dette storting gjort en stor tabbe tidligere i høst ved ikke å kriminalisere foreldre som ikke hindrer tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

For det er det som er sannheten. HRS har vært en premissleverandør i hele den politiske debatten gjennom 20 år. De har lagt frem dokumentasjon, forslag som dette storting har tatt stilling til, og som er blitt gjennomført – mye av det. HRS har gått foran. Men det viser altså de autoritære trekkene til Arbeiderpartiet og for så vidt også SV, selvfølgelig, og Senterpartiet, når man skal fjerne 1,8 mill. kr, småpenger, og det er en stor debatt rundt det, som er den eneste motkraften mot nærmere 40 mill. kr som brukes på såkalte innvandrerorganisasjoner som ikke er noe annet enn venstreorientert politisk aktivisme med statsfinansiering. Det viser virkelig intoleransen.

Det er kanskje sånn at «intet er nytt under solen», men dersom man skal forstå norsk integreringspolitikk – og jeg har jobbet litt med det – klarer man ikke å forstå den uten at man forstår Human Rights Service. Det er mange saker som har dukket opp gjennom HRS. Da den såkalte Oslo-pressen etter hvert forsto problematikken rundt gjengkriminalitet, var det absolutt gjennom det som Arbeiderpartiet omtaler som en rasistisk hatblogg, at denne informasjonen tilfløt offentligheten først, noe som gjorde at Oslo-media etter hvert begynte å ta tak i det.

Men det er klart: For dem som har lyst til å beskrive en historie som er totalt feil, som ønsker å underslå de islamistiske farlige kreftene som finnes i det norske samfunnet, ved kun ensidig å konsentrere seg om terror på høyresiden, er det greit å stilne de kreftene som løfter frem viktige saker som ikke passer Arbeiderpartiet.

La meg til slutt takke Venstre og Kristelig Folkeparti for at de i dag sørger for at HRS får 1,8 mill. kr i statsstøtte for 2021.

Jenny Klinge (Sp) [11:24:47]: Representanten Frølich tala om handlekrafta til regjeringa og skrytte veldig av ho, men handlekraft er bra berre viss ein faktisk gjer noko bra. Viss sentralisering i raskt tempo fører til sterk auke i konsulentbruk og byråkrati, er det ikkje bra med handlekraft. Av justissektorens budsjett for 2019 vart ifølge statsrekneskapen nær 6,3 mrd. kr brukt til kjøp av konsulenttenester og andre framande tenester, og 6,3 mrd. kr er jo nesten 1,3 mrd. kr meir enn heile budsjettet for kriminalomsorga.

Når det gjeld å opprette lensmannskontor, vart det nemnt her at vi har lagt inn for lite pengar til det, men vi har jo lagt inn 30 mill. kr til husleige, til både kontor og politipostar. Bemanning ligg i andre postar, og det er fullt mogleg å flytte folk, det har jo regjeringa god erfaring med, så dei 60 lensmannskontora som vart lagde ned i Vest politidistrikt, Trøndelag, Innlandet, Troms og Finnmark, kosta til samanlikning 10 mill. kr i husleige i 2016, før dei vart lagde ned. Så vi har god dekning for forslaga våre, og eg skulle ønskje at dei hadde fått fleirtal.

Frida Melvær (H) [11:26:01]: Arbeidarpartiet gjentek stadig i debatt at regjeringa har kutta og bygt ned kriminalomsorga. 1,3 mrd. kr meir til drift og 2,8 mrd. kr meir til nødvendige investeringar i kriminalomsorga kan umogleg kallast kutt. ABE-reforma i kriminalomsorga har frigjort 176 mill. kr på statsbudsjettet som m.a. har vorte omdisponert til særleg etterspurde tiltak i den same etaten.

Eg meiner vi som folkevalde har ei plikt til å bruke fellesskapet sine midlar mest mogleg treffsikkert og effektivt – aldri i livet om eg lèt meg imponere over overbodskarusellen til opposisjonen. Beredskapen i landet og straffesakskjeda har fått eit historisk og nødvendig løft med vår regjering. Vi har styrt alle ledd både med kompetanse, med moderne utstyr og med menneskelege ressursar. Vi er ikkje i mål, og det er ikkje sikkert vi kjem der heller, samfunnet endrar seg raskare enn før, nye truslar og utfordringar vil stadig dukke opp. Men vi er betre rusta til å møte desse utfordringane enn før.

Lene Vågslid (A) [11:27:16]: Det svingar av denne debatten. Eg synest representanten Melvær i staden for å halde nesten det same innlegget ein gong til, burde svare på spørsmålet frå Maria Aasen-Svensrud, for spørsmålet er jo: Stemmer det som KDI seier, at ein har kutta over 200 mill. kr til drift i kriminalomsorga? Det gjer jo det, men det hadde vore fint å få ein refleksjon frå regjeringspartia knytt til den store forskjellen det er på den forteljinga som blir levert her, og den forteljinga me får frå fagdirektoratet.

Det er mange ting i éin debatt her i dag – det trur eg forresten er ein feil – så det blir litt lita tid til å snakke om representantforslaget om ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet, men der er jo Arbeidarpartiet veldig glad for at mange av dei forslaga me har kjempa for i fleire år, bl.a. med Jan Bøhler i spissen, no får fleirtal. Som Jan Bøhler er inne på, er det fleire parti som no stiller seg bak det, både Jans gamle parti, Jans nye parti og fleire andre parti i justiskomiteen. Det er kjempepositivt.

Når det gjeld exit-programma, vil eg berre understreke at det er viktig å ha exit-program også som del av ettervernet for å hindre at dei som er ferdige med soning, dreg rett ut i bilen til Egon Olsen som står på utsida. Det er viktig for Arbeidarpartiet, og me lyfter det òg i budsjettet.

Eit påtalelyft er nødvendig både for å få bukt med organisert kriminalitet og for å få bukt med det SV og Petter Eide så godt sa i innlegget sitt når det gjeld vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep. Det er ikkje berre eit samfunnsproblem, det er noko av den grovaste kriminaliteten me har i Noreg, og der ville òg eit påtalelyft, slik Arbeidarpartiet innstendig ber om, bidrege sterkt.

Det blir sagt frå representanten Foss at Arbeidarpartiet meiner at ingen ting er gjort på beredskapsområdet. Då må ein høyre ufatteleg dårleg etter. Eg er jo til og med blitt sitert av landets statsminister rundt omkring i landets aviser fordi eg her ein gong meinte at mykje er bra innanfor den nasjonale beredskapen. Men for oss som har lese Gjørv-kommisjonens rapport, står det krystallklart: Kva er det som utgjer den viktigaste beredskapsressursen i Noreg? Det er det lokale politiet. Og der har denne regjeringa mykje å svare for, for den reforma me var einige om i 2015, er ikkje den reforma som blir gjennomført no. Ein viser til Politiets Fellesforbund, at dei ikkje ynskjer seg tilbake til før reforma. Det gjer ikkje me heller, men me ynskjer at reforma skal gjennomførast i tråd med vedtak fatta i dette hus, i Stortinget. Ein treng ikkje ha vore veldig mange plassar for å ha oppdaga at me har eit svekt nærpoliti, ikkje eit styrkt nærpoliti.

Eg vil òg vise til innlegget til Lise Christoffersen og berre framheve kor viktig kampen mot lønstjuveri er – å få dette inn i straffelova. Eg hadde håpa på breiare støtte for det. Arbeidarpartiet ynskjer eit meir rettferdig Noreg, me ynskjer ein meir stabil justispolitikk og tryggleik og rettferd. Det håpar eg me kan få hausten 2021.

Statsråd Monica Mæland [11:30:33]: Representanten Aasen-Svensrud ba om hjelp til å lese budsjettet. Det kan jeg jo skjønne når man baserer seg på Klassekampens framstilling. Jeg skal forsøke å hjelpe, uten at jeg er helt sikker på om jeg greier det.

I store tall – jeg svarer for vår satsing siden 2013 – er kriminalomsorgen styrket med 1,3 mrd. kr. Det er eksklusiv bygg og rehabilitering, det går som kjent på Statsbyggs budsjett. Det er flere ansatte, det er færre innsatte. Kriminalomsorgen, som alle andre deler av offentlig sektor, er underlagt en ABE-reform. Det betyr at man for neste år får beholde 99,4 pst. av budsjettet sitt. I tillegg får man full lønns- og priskompensasjon, pluss at man får satsinger både på innhold og på bygg. I tillegg adresseres det satsing både på isolasjon og på kvinner, fordi vi tar på alvor den situasjonen som er der.

Det er også sånn at KDI jobber med en ny budsjettmodell. Det handler ikke om budsjettkutt, det handler om en likere fordeling, der noen fengsler skal få veldig mye per innsatt, og noen får mye mindre per innsatt. Det jobber de med. Men det er altså overhodet ikke en konsekvens av budsjettkutt. Kriminalomsorgen er styrket i alle år i denne perioden. Da kan man altså ikke få pluss til å bli minus. Det er i det hele tatt slik at alle deler av justis- og beredskapsfeltet er kraftig styrket. Det er viktig, og det er nødvendig.

Jeg har lyst til å si noe om beredskap. Alle ønsker å bruke mer penger på beredskap, unntatt Senterpartiet, som ønsker å kutte i DSB midt i en pandemi. Det er et stort ansvar. Det er en etat som har stått på døgnet rundt fra 12. mars, og som fortjener stor takk heller enn kutt. 18 mill. kr er mye å skulle kutte i en slik situasjon. Vi har altså fått større budsjetter. Vi har flere folk, vi har mer trening, vi har nyere utstyr, vi har bedre organisering, vi har et nytt beredskapssenter, vi har lagt til grunn trening for alt innsatspersonell i hele landet neste år, nye helikoptre og altså nasjonale beredskapsressurser, som har fått en kraftig økning. Det har vært helt nødvendig. Det handler om sikkerheten til innbyggerne i hele landet. Dette er noe av det aller viktigste vi satser på. Det gjør vi, og det skal vi fortsatt gjøre i årene som kommer.

Martin Henriksen (A) [11:33:24]: I denne debatten har stortingsrepresentantene fra Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre ikke sagt ett ord om Human Rights Service. Fremskrittspartiet kalte i debatten Human Rights Service «en premissleverandør» i den politiske debatten. Hvis det er sant og de får 2 mill. kr over statsbudsjettet, skulle man tro at regjeringspartiene har en mening om dem. Hva er årsakene til denne stillheten? Det er verdt å notere seg at Fremskrittspartiet takker Venstre og Kristelig Folkeparti for støtten til Human Rights Service. Svaret fra Venstre og Kristelig Folkeparti er at de toer sine hender i stillhet. Det er flaut.

Helt til slutt: Representanten Ingunn Foss sa at jeg hevdet at ingenting er fulgt opp fra Gjørv-kommisjonen. Det sa jeg ikke, og det har ikke Arbeiderpartiet sagt heller, men det er altså et behov for at vi diskuterer de svakhetene vi har i dagens beredskap og gjør det åpent. Da kan vi ikke bare avfeie en slik viktig debatt med et slagord.

Åsmund Aukrust (A) [11:34:38]: Ingunn Foss påsto at Arbeiderpartiet har sagt at ingenting har skjedd med beredskap. Det tror jeg ingen i Arbeiderpartiet har sagt. Tvert imot har man i flere av innleggene sagt at det har skjedd mye bra, og det er positivt. Alt det støtter vi. Men det vi har påpekt, og som jeg påpekte i mitt innlegg, er at det ikke har skjedd nok. Terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen var et eksempel på det, og det er dessverre slik at politievalueringen etter Al-Noor var som et ekko fra 22. juli-kommisjonen. Mange av de samme feilene ble begått. Jeg får egentlig vondt i magen hver gang vi snakker om denne saken, for det er ikke tatt et oppgjør med det som skjedde, verken med det hatet som drepte en 17 år gammel jente, eller de feilene som politiet gjorde. Tvert imot var den eneste offentlige diskusjonen etter terrorangrepet den som kom fra regjeringen da landets finansminister mente at når kronprinsen besøkte ofrene, så var det et eksempel på snikislamisering. Det var den offentlige samtalen etter terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen.

Så snakket Per-Willy Amundsen om at Human Rights Service er en premissleverandør for den politiske debatten om innvandring og integrering i Norge. Det kommer altså fra mannen som Erna Solberg mente var den best kvalifiserte til å være justisminister i Norge. Det mener jeg at Høyre skal tenke litt på. Det mente altså Erna Solberg var den mannen som var den viktigste for å beskytte vår alles sikkerhet og arbeidet mot ekstremisme. Han mente at dette ikke er en rasistisk blogg. Vel, det er nok av eksempler å ta av. Human Rights Service mener at Vy-uniformen driver med islamisme fordi den er grønn. Martin Henriksen redegjorde for et par eksempler med pepperkakespising og pornosøking. Det er ting vi kan le av, men det er først og fremst ting og eksempler til å grine av. Det er eksempler på hvordan Human Rights Service oppfordrer til systematisk sjikanering av muslimer. «Ta bilder av muslimer dere ser på gaten», oppfordrer Human Rights Service til. Dette mener altså Per-Willy Amundsen er den viktigste premissleverandøren vi har.

Vi snakker ofte om ensomme ulver. Det er ikke ensomme ulver. Det er flokker, og de møtes på nettet. Hat og konspirasjonsteorier kan være sårende, men det må vi tåle, men hat og konspirasjonsteorier er framfor alt farlig. Vi kan ikke forby alt vi ikke liker, men vi behøver ikke å statsfinansiere det.

Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre er oppfordret i denne debatten til å gå opp på talerstolen og si hvorfor de mener at vi skal bruke 2 mill. kr på dette. Det er en liten post for samfunnet, men det er symbolsk sett veldig viktig. Og det er mange mennesker i Norge som er redde for denne bloggen, og som er redde når justisministeren skriver i sitt budsjett at hun mener at dette skal bidra til mer kunnskap om integrering og innvandring.

Jeg mener at justisministeren må svare. Hun har så mye taletid hun vil ha i denne debatten. Er hun enig i det Per-Willy Amundsen sier? Er hun enig med sin forgjenger i hans beskrivelse av Human Rights Service? Står hun for det hun har skrevet inn i statsbudsjettet, eller er hun enig i det Høyre-folk skriver på Twitter, at dette er bortkastet bruk av penger? Jeg mener at her må Høyre svare. De har mye taletid igjen i debatten, og jeg håper at de går opp på talerstolen. Det fortjener denne debatten.

Peter Frølich (H) [11:37:49]: Jeg har lyst til å kommentere noe av det som Jenny Klinge tok opp på talerstolen i sted. Det gjenstår fortsatt det at Senterpartiet har et enormt forklaringsproblem i denne debatten. De har kommet med en lang liste med løfter, men de står fortsatt igjen med et politibudsjett som er mye mindre enn det som vedtas i salen i dag. Jeg synes spesielt det er graverende når de går ut og lover at alle lensmannskontorene skal komme tilbake igjen. Jeg har lyst til å minne om representanten Lundteigen, som i sommer reiste rundt i hele Buskerud og lovte at det skulle bli eget politidistrikt, og de skulle få egne lensmannskontor igjen – 21 kommuner og alle skulle få hvert sitt lensmannskontor. Hva ble fasiten? Fasiten ble 30 mill. kr i det alternative budsjettet til Senterpartiet. Jeg tror ikke man får veldig mange lensmannskontor for den prisen. I møte med denne uansvarlige budsjetteringen burde Arbeiderpartiet stått frem, men de reiser seg ikke akkurat som en Føniks. Med den referansen, som jeg for øvrig gir karakteren 0, ønsker jeg komiteen god jul og godt nytt år, og takk for et godt samarbeid. (Munterhet i salen.)

Jan Bøhler (Sp) [11:39:06]: Stemningen stiger. – Jeg er enig i at vold i nære relasjoner, voldtekt osv. skal være svært høyt prioritert. Jeg er bekymret fordi de prosjektene som har særlig vellykkete resultater på det feltet, Dark Room og Sandra, er nedlagt nå i 2020, og Spiderweb nedlegges fra årsskiftet. Det er ikke alltid at det beste er å legge ting inn i linja, inn i det som heter Felles enhet for etterforskning og etterretning, hvor det bl.a. må konkurrere med mange andre tunge felter som kan lide under en vanskelig prioritering, sånn som organisert kriminalitet og kriminelle gjenger.

Jeg vil bare si at jeg er bekymret fordi i hele statsbudsjettproposisjonen er organisert kriminalitet nevnt i forbifarten tre ganger. Man nevner noe med Columbia, og man nevner det som noe «til dømes» og ikke som et hovedfokus. Det står i veldig kontrast til den rapporten fra Økokrim som vi fikk i forrige uke, hvor organisert kriminalitet pekes ut som en svært økende trussel i Norge, og hvor det kommer fram interessante opplysninger, bl.a. om sammenvevingen mellom kriminelle gjenger og de som tradisjonelt driver med økonomisk kriminalitet. Det er sånn nå at gjengledere som har holdt på lenge, utvikler seg til bakmenn som sitter lenger og lenger bak den kriminaliteten som andre begår for dem. De oppholder seg til dels i utlandet og er vanskeligere og vanskeligere å ramme for politiet. De bruker avansert kryptert kommunikasjon, bruker kryptovaluta, metoder som gjør at de redskapene politiet har hatt til nå, som en sitter på i politidistriktene for å følge med på kommunikasjonen deres, ikke lenger fungerer overfor de avanserte metodene de tar i bruk.

Det samme gjelder det at de går inn i etablerte, store næringer og egentlig truer deres framtid, sånn som fiskeriene, hvor Økokrim påpeker omfattende hvitvasking. De bruker tredjepersoner som ikke selv har et kriminelt rulleblad, som personer som ivaretar verdiene deres, og som det er vanskelig å ramme med nåværende lovverk. Jeg håper at vi skal kunne sette i gang en mye sterkere innsats mot organisert kriminalitet og den sammenblandingen med tradisjonell økonomisk kriminalitet enn den vi har til nå i Norge. Vi kommer tilbake med nye forslag til det på nyåret. Vi har foreslått 100 mill. kr pluss 30 mill. kr i politidistriktene til spesiell satsing på dette i årets budsjett. Det er viktig for meg at vi greier å balansere de forskjellige satsingsområdene vi må ha framover i politiet, ikke bare si det ene eller det andre, men greie å ha flere tanker i hodet på en gang.

Maria Aasen-Svensrud (A) [11:42:33]: Jeg får takke for svaret fra statsråden, men svaret skapte jo så mange nye spørsmål. Selvsagt skal ikke Stortinget blande seg opp i de nye budsjettfordelingsmodellene til etaten, men når jeg får høre at stort sett alle regionene kommer dårligere ut nå enn før, ja da tenker jeg at det kanskje har noe med den store felles bevilgningen å gjøre. Men jeg fortviler ikke, for når jeg lytter til Fairytale of New York og kjenner lukten av et pyntet juletre, skal jeg sette meg ned og fortsette grublingen og skrive ned spørsmålene mine. Så skal nok statsråden og jeg få lov til å møtes igjen, og da håper jeg på gode svar og tydelige svar, ikke bare for meg, men for alle dem som går på jobb i fengslene rundt om i landet. Jeg vet at de kommer til å gjøre sitt aller beste for å skape god julestemning også i fengslene. Jeg ønsker dem lykke til og takker for debatten.

Lene Vågslid (A) [11:43:34]: Eg tenkte eg skulle avslutte, men no er eg glad eg ser representanten frå Venstre har teikna seg, for me treng eit svar på utfordringa frå Åsmund Aukrust og fleire. Kva meiner Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre om løyvinga til HRS? Det fortener eit svar. Ingen treng å vere i tvil om kvar dei har Arbeidarpartiet her. Som Åsmund Aukrust sa, vil det bli kutta på dag éin med ei ny Arbeidarparti-regjering.

Det nærmar seg slutten. Me skal snart hive oss i bilen og køyre «Mil etter mil», «Heim til jul». Eg vil nytte anledninga til å takke for samarbeidet i ein krevjande haust og eit krevjande år. Eg ynskjer dykk alle, inkludert statsråden, ein velfortent og god ferie. Så takk for debatten og «Adjø».

Solveig Schytz (V) [11:44:42]: Jeg vil gjerne bare understreke at HRS ikke er en premissleverandør for justispolitikken i Norge. Jeg er også veldig glad for at justisministeren har understreket at støtten til HRS ikke er regjeringens prioritet, men følger av en tidligere budsjettavtale i Stortinget hvor man også var enige om å øke støtten til andre organisasjoner med 17 mill. kr. Jeg vil gjerne bare understreke at jeg er helt enig med justisministeren.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:45:28]: Det er interessant å høre igjen, nok en gang, at både representanten Aukrust og representanten Henriksen utviser total mangel på historie og total mangel på kunnskap. Og igjen – jeg tillater meg å minne om følgende: Hadde det ikke vært for HRS, hadde det sannsynligvis ikke fra 1. januar neste år vært mulig å straffeforfølge foreldre som utsetter barn for tvangsekteskap, som utsetter barn for kjønnslemlestelse. Det er den kompetansen som HRS bidrar med inn i norsk politikk, men som Arbeiderpartiet åpenbart ikke ønsker. Det viser mye av problemet.

Men jeg tok ordet opprinnelig fordi det dessverre er sånn at presidentskapet må ha gjort en feil, for man har slått sammen to debatter som ikke hørte naturlig sammen. Det gjelder vårt representantforslag om gjengkriminalitet. Det er selvfølgelig ikke noe vi kan gjøre med det nå, men jeg skylder å gjøre oppmerksom på at når vi kommer til votering, ønsker vi at mindretallsforslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet, nr. 1, settes opp mot X i innstillingen.

Åsmund Aukrust (A) [11:46:56]: Det er jo bare å registrere at justisministeren ikke vil svare. Det ble sitert fra Venstre hva justisministeren sier i media. Vel, vi kjenner to ting i Stortinget, vi kjenner hva justisministeren sier i Stortinget, og hva hun skriver i budsjettene. Det er ikke riktig det Venstre sa, at justisministeren sa at det ikke var noen prioritet, som hun godt kan gå ut og si i media og når hun skal please folk, fordi hun skjønner hvor flaut dette er for partiet Høyre. I statsbudsjettet skriver justisminister Monica Mæland at støtten til Human Rights Service skal bidra til økt kunnskap om integrering og innvandring i Norge, inkludert de utfordringer det må bære med seg. Det er det justisministeren varsler Stortinget om, og jeg bare registrerer at vi ikke kommer til å få noe mer svar, verken fra justisministeren eller fra Høyre. Jeg ser taletiden er ute, og justisministeren ser ut som om hun ikke har lyst til å ta ordet mer. Men da får vi si at for Arbeiderpartiets del er ikke denne kampen over. Arbeiderpartiet kommer til å fortsette å mase på regjeringen om dette området, for dette området er en av Arbeiderpartiets viktigste saker i arbeidet mot ekstremisme, og beredskap der.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 14–16.

Helge Orten (H) [11:50:09] (komiteens leder): Først av alt vil jeg gjerne takke komiteen for et godt samarbeid og fleksibilitet i arbeidet med budsjettinnstillinga. Tidsrammene har til tider vært krevende, for å si det på den måten. Jeg er også fornøyd med at vi nå har fått på plass et budsjettforlik med Fremskrittspartiet som ytterligere styrker samferdselssektoren. Det er bra.

En god infrastruktur er viktig for at vi skal ha verdiskaping og bosetting i hele landet. Den store satsingen på samferdsel skaper aktivitet. Samferdsel er og har vært et prioritert område for både Høyre og regjeringa siden vi tok over i 2013, og det vil det fortsatt være. Samferdselsbudsjettet er tilnærmet doblet, og vi har gjennomført viktige reformer.

Koronapandemien har gitt oss noen ekstra store utfordringer, først og fremst for dem som er direkte eller indirekte rammet av viruset, men også for samfunnet som helhet, med delvis nedstenging og sterke begrensninger i folks hverdag. I denne situasjonen er det helt avgjørende at vi har en infrastruktur som fungerer, at vi har et minimum av flytilbud, at kollektivtransporten går, at folk har fått nødvendige varer, og ikke minst at vi har en digital infrastruktur som muliggjør at flere har kunnet jobbe hjemmefra i en lang periode.

Innenfor samferdselsområdet er det luftfarten som er hardest rammet, og det er gjennomført viktige tiltak for å sikre et minimum av flytilbud fra mars og fram til nå. Det er likviditetsgarantier, kjøp av flyruter og betydelig reduserte avgifter. I tillegg er det brukt betydelige midler på å holde flyplassene åpne. I sum er dette tiltak på inntil 14 mrd. kr i 2020.

Disse tiltakene videreføres i statsbudsjettet for 2021 ved at det foreløpig er satt av 2 mrd. kr til kjøp av flyruter, og avgiftsfritaket videreføres. Selv om det er mye som tyder på at en vaksine er på plass nå rundt årsskiftet, er det grunn til å forvente at det vi har sett i 2020, også vil prege store deler av 2021 og transportsektoren i den forbindelse.

Regjeringa skal også komme tilbake til Stortinget med ytterligere tiltak for luftfarten i løpet av januar. Vi skal ha en sunn og god konkurranse i norsk luftfart også etter at koronapandemien er over. Hvordan den nye normalen vil se ut, er det for tidlig å si, og de mer langsiktige vurderingene er det mer naturlig å komme tilbake til i Nasjonal transportplan.

Selv om vi har økt budsjettet og har en rekordstor satsing på vei og bane, er det ikke alene nok. Vi må også sørge for at vi får mest mulig igjen for hver krone vi bruker på samferdsel. Derfor har vi gjennomført viktige reformer. Samtidig må vi ta vare på det vi har. På riksveinettet er forfall snudd til fornying, og vedlikeholdsetterslepet er redusert hvert år siden 2015. I 2021 reduseres det med over 1,8 mrd. kr, når vi tar hensyn til budsjettforliket. Det merkes når vi kjører langs norske veier.

Etableringen av Nye Veier har vært en suksess og har vist at det er mulig å bygge vei både raskere og til en lavere kostnad, og at samfunnsnytten av prosjektene kan økes. Det er anslått at innsparingen i porteføljen er på 59 mrd. kr, hvorav 25 mrd. kr er rene kostnadsreduksjoner. Det betyr at vi får mer vei for hver krone brukt.

Nye Veier har også utfordret de etablerte måtene å jobbe på. Det er bra også for Statens vegvesen. Ny organisasjonsstruktur og nye måter å jobbe på vil gi positive resultat, og allerede nå har Statens vegvesen identifisert betydelige kostnadsbesparelser i sin portefølje.

Gjennomføring av anbudskonkurranse i persontogtransporten er bra for kundene og bra for fellesskapet. Etter å ha gjennomført tre trafikkpakker har vi oppnådd en samlet besparelse på 12 mrd. kr i anbudsperioden, sammenlignet med det driften av disse strekningene kostet i 2019. Dette er det mulig å gjennomføre samtidig som tilbudet til kundene blir forbedret.

Utslippene fra transportsektoren er redusert med 15 pst. siden 2013. Det er mange grunner til det, bl.a. en veldig aktiv elbilpolitikk. Allerede nå utgjør salget av elbiler godt over 50 pst. av nybilsalget, og andelen elbiler nærmer seg 12 pst. av bilparken. Målet om kun å selge nullutslippsbiler i 2025 ligger fast, og jeg tror det er oppnåelig.

Et annet område der det har vært en rivende utvikling, er innfasing av lav- og nullutslippsferger. Ved utgangen av 2022 vil det være batteri om bord på over 80 ferger, som er tilnærmet en tredjedel av alle fergene. Det er en utvikling som bidrar til lavere utslipp, samtidig som det skaper aktivitet og jobber i maritim sektor. Det er et betydelig potensial for ytterligere aktivitet knyttet til hurtigbåter, nærskipsflåten og resterende del av maritim næring.

Norge har et godt utbygd mobil- og bredbåndsnett, og nå akselerer også utbyggingen av 5G-nettet. God digital tilgang kombinert med ny teknologi vil ta oss mot nullutslippssamfunnet. Det er åpenbart utfordringer knyttet til dette, men det gir også fantastiske muligheter for en mer bærekraftig mobilitet og en enklere hverdag.

Så vil jeg gjerne også – hvis jeg får muligheten til det, president – ta opp forslag nr. 28, et løst forslag som er fremmet av meg på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Sverre Myrli (A) [12:04:37]: Jeg har fundert litt de siste dagene. Jeg har fundert over dette: Tenk om vi under budsjettdebatten for ett år siden hadde sagt at 2020 skulle bli det året da landet vårt nesten ble stengt ned – da fly ble satt på bakken, da drosjene mistet nesten alle oppdrag, da tog, buss og annen kollektivtrafikk opplevde at passasjergrunnlaget ble borte nærmest over natta.

2020 har satt oss som samfunn og som land på store prøver. Det har vært et krevende år, også for dem som jobber med transport. Jeg vil benytte anledningen til å takke samferdselsministeren, ansatte i Samferdselsdepartementet og underliggende etater og virksomheter. Jeg vil også takke alle dem som har sitt daglige arbeid i transportsektoren – det være seg i luftfarten, i vegtransporten, på jernbanen, i skipsfarten eller i kollektivtransporten, og alle andre som jobber med transport. Takk for den store innsatsen.

Når en krise oppstår, er det viktig at samferdselen i landet fungerer og at samferdselsberedskapen fungerer. Det er tøffe tider i mange bransjer, men jeg vil spesielt trekke fram drosjenæringen og luftfarten som to næringer som nå har det veldig tøft. Drosjenæringen er en viktig del av det totale transporttilbudet, og det er urovekkende at mange drosjesentraler nå fjerner beredskapen på natta, etter at driveplikten bortfalt fra 1. november. Det er forståelig at drosjesentralene gjør dette, for det har sammenheng med situasjonen med pandemien, men også med liberaliseringen av drosjenæringen, som stortingsflertallet har vedtatt. Det er helt utrolig at den liberaliseringen skulle komme midt oppe i den vanskelige situasjonen.

I Norge er luftfarten svært viktig. Vi har daglig rutetrafikk på nesten 50 flyplasser, de aller fleste av dem eid og drevet av Avinor. Mange steder er flyplassen og flyruta det eneste kollektivtilbudet som finnes. For Arbeiderpartiet er utgangspunktet at alle de tre flyselskapene som vi hadde da vi gikk inn i krisa, også skal eksistere når vi er gjennom krisa – både SAS, Widerøe og Norwegian. Fellesskapet må nå stille opp for luftfarten i en veldig vanskelig tid. Arbeiderpartiet er villig til å gå langt og ta ulike virkemidler i bruk for at flyselskapene skal klare seg over kneika.

Det store paradokset er at mens de seriøse flyselskapene sliter, kommer lavprisselskaper inn i markedet for fullt, selskaper med frynsete rykte, tvilsomme lønns- og arbeidsvilkår, og noen av dem aksepterer heller ikke fagforeninger. Slike selskaper vil vi rett og slett ikke ha i Norge.

Onsdag ettermiddag fikk vi en dramatisk nyhet, nemlig at samtlige ferjer og hurtigbåter som opereres av rederiet Boreal, hadde fått seilingsnekt etter at det var avdekket alvorlige avvik. Jeg tror ikke det er overdrivelse å si at det fikk dramatiske konsekvenser – et selskap som opererer hurtigbåter og ferjer fra Finnmark til Rogaland. Jeg kritiserer ikke på noen måte myndighetene for det som ble gjort, snarere tvert imot – vi skal aldri gamble med sikkerhet. Men samtidig får det enorme konsekvenser for kystsamfunnene våre når noe slikt skjer, for folk og for næringsliv. Tenk på sjømatnæringen vår. Tenk på oppdrettsanleggene våre og bedriftene som skal ha fisken sin ut. Det er dramatisk når ferjene ikke går.

Sjøfartsdirektoratet sorterer inn under en annen statsråd enn samferdselsministeren, men vi er opplyst om at samferdselsministeren har vært involvert i saken, og det er bra. Jeg ber om at samferdselsministeren i løpet av debatten orienterer oss litt om hva som skjedde i saken, hvordan det løses, og også reflekterer litt om hvordan beredskapen er når noe slikt skjer, og hvordan publikum og næringsliv informeres når noe slikt dramatisk skjer. Det er svært alvorlig at noe slikt skjer, folk på kysten har nå mange spørsmål. Dette må vi til bunns i.

Vi har noen mål for transportpolitikken. Vi skal ha effektive transportløsninger for folk og bedrifter. Vi skal få ned utslippene fra transportsektoren. Vi skal ha sikre veger. Og vi har et mål om null drepte og hardt skadde i trafikken. Derfor hadde Arbeiderpartiet fire klare satsingsområder i Nasjonal transportplan, som er fulgt opp i alle våre alternative statsbudsjetter etter det, også i vårt alternative budsjett for 2021. Det første var og er kollektivtransport og jernbane. Det andre er trygge veger og rassikring. Det tredje er kyst- og havnesatsing. Og det fjerde er digital infrastruktur og bredbåndsatsing. Det følger vi også opp i budsjettet for 2021. Arbeiderpartiet mener at staten skal bidra med 70 pst. av investeringskostnadene til store kollektivprosjekter i de store byene. Arbeiderpartiet vil ha en mer offensiv satsing på jernbanen. Vi foreslår mer penger til planlegging av intercityutbygging på både Dovrebanen, Østfoldbanen og Vestfoldbanen. Vi har penger til og foreslår oppstart av Ringeriksbanen i 2021. Vi har penger til utbygging av Narvikterminalen og til Godspakke Innlandet for å komme i gang med utbygging av svært viktige tiltak for å nå målet om mer gods på jernbanen.

Vi opplever et villere og våtere klima. Da må vi sikre vegene våre bedre, fordi vi får mer skred. Arbeiderpartiet foreslår mer penger til skredsikring i sitt alternative budsjett, og vi foreslår også mer penger til fylkesvegene gjennom rammen til fylkeskommunene over Kommunaldepartementets budsjett.

Norge har store muligheter langs kysten. Da må vi ha god infrastruktur, gode havner og gode farleder. Vi har dessverre en regjering med vannskrekk. Hvorfor satser ikke regjeringen på kysten? Kystverkets budsjett er jo egentlig bare et pinglebudsjett, og på dette feltet ligger regjeringen langt, langt etter målsettingen i Nasjonal transportplan. Nå ble det litt bedre etter budsjettforliket, men det satses fortsatt for lite på kysten. Alle sier at vi skal ha mer gods fra veg til sjø, men det skjer ingenting. Hvert eneste år foreslår regjeringen kutt i den posten.

Arbeiderpartiet mener også det er viktig at vi kommer i gang med byggingen av Stad skipstunnel i 2021, og la penger til det inn i vårt alternative budsjett. Vi registrerer at det kom på plass også i forliket, og det er veldig bra at også regjeringen og regjeringspartiene kom på bedre tanker.

Arbeiderpartiet har hvert år foreslått 500 mill. kr til bredbåndsutbygging. Det gjør vi også for 2021. Mye er gjort, og det vil sikkert digitaliseringsministeren snakke om i dag. Det satses mye mer på bredbåndsutbygging enn tidligere. Ja, det skulle bare mangle. Og ja, det er gjort veldig mye, men det gjenstår samtidig også veldig mye. Og det er store – veldig store – geografiske forskjeller. Målet må være at alle husstander og alle bedrifter i hele landet har tilfredsstillende bredbåndskapasitet.

Vi har brukt mye tid på å diskutere den såkalte jernbanereformen. Denne uka kom Riksrevisjonen med en undersøkelse av Bane NOR, og jeg gjentar det jeg sa i replikkordskiftet: Det er vel en total slakt av jernbanereformen og hvordan den fungerer. Regjeringen har fått advarsler underveis, det mangler ikke på det, men de bare fortsetter. Nå skal de konkurranseutsette og privatisere drift og vedlikehold av infrastrukturen på jernbanen – skinner, pukk, sviller, strømforsyning og alt det andre som hører til infrastrukturen. Det vil ikke Arbeiderpartiet, og vi har derfor fremmet forslag om å stoppe denne konkurranseutsettingen, altså konkurranseutsetting av drift og vedlikehold av infrastrukturen.

Regjeringen har opprettet enda et nytt selskap på jernbanen i tillegg til Jernbanedirektoratet, Bane NOR, Entur, Mantena og Norske Tog. Så har vi selvsagt Vy, Go-Ahead og SJ som kjører tog. Og NSB Trafikkservice har blitt til Agilia. Agilia, gitt! Agil betyr smidig, framoverlent og tilpasningsdyktig, skrev selskapet i en pressemelding. Kan noen med vettet i behold stoppe dette vanviddet?

Men tilbake til selskapet jeg begynte å prate om, nemlig Spordrift. Det er et selskap som eies av Bane NOR, og Bane NOR kjøper nå tjenester av Spordrift. Arbeiderpartiet er imot denne organiseringen (presidenten klubber) og fremmer forslag om å stoppe (presidenten klubber igjen) konkurranseutsettingen.

Så vil jeg helt til slutt, mens presidenten klubber, ta opp mindretallsforslagene nr. 1–19 i innstillingen.

Bård Hoksrud (FrP) [12:24:28]: Dette er en gledens dag. I finansdebatten snakket jeg om både folk og kyr som skulle sprette rundt fordi vi skal bygge mye ny vei og sørge for at det skal lukte asfalt over hele landet. Jeg skal ikke si det samme nå, for noen reagerte litt på hvem jeg pratet om, men det som er helt sikkert, er at det skal lukte mye asfalt også i 2021. Det er deilig, for det viser at det skjer ting, og at det er trykk.

Ja, noen av gjennomslagene som Fremskrittspartiet nå har fått, er at vi i 2021 skal bruke en halv milliard kroner mer, hvorav 300 mill. kr skal gå til riksveiene og 200 000 mill. kr til fylkesveiene, på asfalt – og det er mye. I tillegg kommer det som allerede ligger i budsjettet.

Ja, det skal settes i gang og bygges i et høyt tempo, samtidig som bomstasjoner skal rives og folk flest skal slippe å betale nesten 1 mrd. kr ekstra. Med bakgrunn i at Oslo ikke ville ha pengene, sørger vi for at de pengene som skulle gå til å nedbetale bompenger i Oslo, er det andre i andre deler av landet som får glede av. Det var morsomt å høre varaordføreren i Kvam, Frode Nygård, som sa at det nå var kommet en førjulspresang, for der blir bompengene nesten halvert. Det er noe som betyr noe for folk, som får redusert utgiftene sine fordi Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for at bompengene skal reduseres, og at pengene skal brukes til å redusere bompengene, og ikke bare gå tilbake i statskassen.

I tillegg til nesten én milliard har vi over statsbudsjettet fått regjeringen til å bevilge nesten 1,5 mrd. kr til å redusere bompenger gjennom det forliket vi inngikk i 2019 med regjeringen. Det betyr at bilistene må betale nesten 2,5 mrd. kr mindre i 2021 enn det ville vært hvis man hadde hatt f.eks. en rød-grønn regjering. Jeg ser at de rød-grønne ikke har tort å ta bort de pengene som allerede var foreslått fra regjeringens side når det gjaldt å kutte bompenger. De har ikke lagt inn én eneste krone mer, selv om noen av dem har sagt at de er opptatt av å redusere bompengebelastningen for folk.

TT-ordningen styrkes med 30 mill. kr. Det betyr at man viderefører en ordning som gjør at også de som trenger den typen transport, skal få et liv som er mer likt det livet de fleste av oss andre lever. Det er jeg veldig glad for.

Det er morsomt endelig å sørge for at «Gassveien» hjemme i Bamble i Telemark, som er en viktig vei for industrien, får bevilgninger. Industrien tok deler av regningen på 1970-tallet, men etter det opplevde industrien at det var slutt på at staten var der. Nå har vi fått gjennomslag for å bevilge 75 mill. kr i statsbudsjettet for 2021, som vi vedtar i dag, i tillegg til at Nye Veier la inn 50 mill. kr tidligere. Det er noe som betyr noe; det er kjempeviktig.

Jeg har lyst til å nevne noen av strekningene vi nå har fått gjennomslag for, og som kommer til å få stor betydning i 2021. Jeg må også passe på å få sagt én ting: Når det gjelder Rogfast og justering av rammen, kommer vi til å støtte komiteens tilråding. Ved et arbeidsuhell gjorde vi ikke det, men vi ønsker altså å stå bak den.

• penger til bergingsbil – og det er viktig på Rennfast

• E134 kolonneoppstilling på Vågsli

• rv. 41 Søre Herefoss–Hynnekleiv

• Hølenbruene, Tjeldsundbrua, rv. 13 Kyrkjenes

• Ny Strømmen bru

• rv. 111 Tranga, rv. 13 Kyrkjenes–Bjotveit

• E14 Stjørdal til svenskegrensa, E16 Øye–Turtnes, E39 Byrkjelo–Sandane, E39 Veibustkrysset

• rv. 15 kryss Randen med kryss fv. 15 Valdresflye

• rv. 9 Kristiansand–Hovden, rv. 502 Eigerøy bru

• E6 Transfarelv bru

• Lonåsen, rv. 3 Tynset – og enda flere!

Jeg må også litt innom jernbanen, for vi kommer med 75 mill. kr til planlegging og grunnarbeid på intercity i Vestfold, fra Stokke til Sandefjord. Det er viktig for Vestfold og Telemark. Jeg ser fram til dette.

Jeg har også lyst til å nevne bruprogrammet, hvor man må få på plass en tilsagnsfullmakt. Det betyr mye for tømmertransporten og skogsindustrien.

Jeg tar til slutt opp forslaget som Fremskrittspartiet står bak.

Siv Mossleth (Sp) [12:39:16]: Året som har gått, har vært veldig spesielt, og det har virkelig vært en intensivering for å opprette gode transport- og logistikktilbud. Og det er jo det vi jobber med til vanlig. Senterpartiet ønsker en trygg og effektiv transport av folk, gods og informasjon i hele landet, samtidig som klimagassutslippene reduseres, men året som har gått, har virkelig utfordret oss.

Våre viktigste prioriteringer, det som vrir vår satsing mer mot hele landet, er 1,5 mrd. kr mer til fylkesveiene, 600 mill. kr mer til riksveier for å forsere noen strategisk viktige strekninger og flaskehalser, 400 mill. kr mer til ras- og flomsikring, 236 mill. kr mer til økt bredbåndsutbygging og en kystpakke på hele 785 mill. kr mer enn flertallets satsing. I tillegg har Senterpartiet satt av penger til en helhetlig pakke til luftfarten med avgiftslettelser, rutekjøp og kompensasjon på over 5 mrd. kr. Senterpartiet vil øke flyrutetilbudet og redusere billettprisene. For alle detaljer viser jeg til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås disse satsingene som legger til rette for utbygging av framtidsrettet infrastruktur i hele landet.

Jeg tar opp de forslagene Senterpartiet er med på.

For en kystnasjon som Norge er det viktig å satse på sjøveien, og Senterpartiet er det partiet som satser aller mest på nyanlegg og større vedlikehold av havner, inkludert fiskerihavnene. Senterpartiet har her lagt inn 300 mill. kr mer enn flertallet, pluss 50 mill. kr mer for å stimulere til å få mer gods over fra vei til sjø. Senterpartiet har også større satsinger enn flertallet for å få mer gods over til bane. Og til representanten Orten: Når det gjelder Senterpartiets mange forslag til billigere ferjepriser for folk, ligger dette under kommunalbudsjettet, og vi har tatt hensyn til det. Norge har mye næring og folk langs kysten, så denne satsingen er veldig viktig for folks hverdag og for nasjonens verdiskaping.

Senterpartiet mener det er behov for en storstilt opprusting av fylkesveiene. Disse veiene har i dag et stort vedlikeholdsetterslep, som i 2018 ble estimert til mellom 60 og 80 mrd. kr, og regjeringa har ikke vist vilje til å bruke penger på dette, til tross for at fylkeskommunene og en rekke aktører innenfor veisektoren, bl.a. Opplysningsrådet for veitrafikken, har ropt varsko. Mange har ropt varsko. Senterpartiet har gjentatte ganger fremmet forslag om dette vedlikeholdsprogrammet, men det er blitt nedstemt av høyrepartiene og Fremskrittspartiet. Regjeringa kom i fjor med en post 65 under Statens vegvesen, et søkbart tilskudd til fylkesveier på 100 mill. kr. Senterpartiet har 0 mill. kr på denne posten, der flertallet nå har 175 mill. kr, og grunnen til det er at Senterpartiet prioriterer 1,5 mrd. kr. til fylkesveiene i 2021 ved økning av rammetilskuddet gjennom en ubyråkratisk fylkesveisatsing uten søknad til fylkeskommunene.

For å forklare forskjellen mellom stortingsflertallets og Senterpartiets forslag for 2021 kan jeg bruke Nordland som eksempel. Senterpartiets løsning ville gitt 212,8 mill. kr mer fra staten i 2021 til en styrket satsing på fylkesveier i Nordland. Dagens flertall gir Nordland 7 mill. kr., og Nordland har over 4 000 km med fylkesveier. Det er ingen tvil om at det trengs penger, og 7 mill. kr er selvsagt bedre enn ingenting, men for å sette de 7 millionene i et perspektiv kan det sees i sammenheng med at fylkeskommunen selv vil bruke 5,1 mrd. kr på fylkesveiene i Nordland, samtidig som veivedlikeholdet styrkes med 150 mill. kr årlig. Vestland får 12 mill. kr fra regjeringa til fylkesveiene under tilskuddet. Med Senterpartiets budsjett ville Vestland fått 284,5 mill. kr.

Arne Nævra (SV) [12:53:33]: Årets nyord har mange nevnt her i dag og i tidligere debatter her i salen denne uka: koronaen. Dette ordet er kanskje aller viktigst for transportfeltet, tror jeg, når vi skal tenke framover. Ikke minst til våren – jeg ser på statsråden – når ny nasjonal transportplan skal lages, må vi jo ha med oss det ordet. Alt annet vil rett og slett være uansvarlig.

For hvilke følger får pandemien på lang sikt? Vi vil kanskje endre reisevanene våre. Når langt over halvparten av oss, jeg tror det var 57 pst., i en meningsmåling sier at en i mye større grad vil foretrekke å jobbe hjemmefra, er det klart at dette har enorm betydning for den daglige pendlingen, vil jeg tro. Så har vi – i alle aldre – hatt en gigantisk opplæring i nettmøter, og Zoom og Teams er blitt dagligtale og allemannseie.

En ville da tro at folk vil sitte mye mer hjemme og jobbe i stedet for å reise på møter, sånn de gjorde før. Kanskje de ikke vil bruke like mye penger på reising som før og trosse sin dårlige klimasamvittighet? Jeg tror rett og slett ikke det. Det vil endre seg.

Hvis vi får permanente endringer, må dette få følger for flere planer innen norsk transport. Dette må vi legge oss på sinne. Skal vi ha den ekstra rullebanen, f.eks.? Skal vi la de gamle beregningene av trafikkvekst på veiene gjelde fortsatt? Er det kanskje nå flertallet her i salen skal lytte litt mer til miljøbevegelsen, til miljøpartiene, og gjerne til SV, president, og gjerne til han brysomme representanten Nævra, og tenke nedskalering av de enorme motorveiplanene, ikke ta alle de gamle prognosene for god fisk, og ikke gå på autopilot og logre for dem som elsker lukten av asfalt og høy fart?

Det finnes to andre avgjørende forhold som gjør at vi er pukka nødt til å tenke nytt innen transportsektoren. Jeg har sagt det før, men jeg har hørt fra reklamefolk og medierådgivere at viktige budskap må gjentas og gjentas, og så må de gjentas igjen.

Transportsektoren har nemlig et stort ansvar i å håndtere to eksistensielle trusler som menneskeheten står overfor – intet mindre. Jeg snakker selvsagt om klimaendringene og tap av natur, dyrket mark og andre verdifulle arealer. Ikke minst har medlemmene av transportkomiteen et stort ansvar. Transportsektoren står for omtrent en tredel av utslippene. Dette er et erkjent faktum, og vi har gjentatt det mange ganger her i salen. Vi får til elektrifisering av bilparken ganske bra, og også ferjeparken, selv om dette går noe for sent. Men ellers, i andre sektorer som bygg og anlegg, for lastebiler osv., er det et godt stykke igjen. Samtidig bygger vi ned og deler opp natur og dyrket mark.

Så har jeg tre–fire hovedpunkter der jeg synes det store flertallet her i salen, med regjeringa i spissen, tråkker feil. Aller først: Motorveier bygges før jernbane – jevnt og trutt i de samme korridorene. I beste fall er det sånn at de bygges samtidig for på en god måte å slå vekk grunnlaget for jernbanen. Da kan vi tenke på K5, vi kan tenke på Ringeriksbanen osv.

Det er bra at regjeringa har økt rammene til jernbanen. Det er veldig bra. De er økt betydelig, men stort sett går det til budsjettsprekker, bl.a. kostnadsoverskridelser på intercity. Det kjenner vi til. SV vil i stor grad flytte pengene over til jernbanen. Vi tar dem i stor grad fra motorveier. Vi er det eneste partiet i transportkomiteen som tør å prioritere dette. Vi flytter omtrent 2 mrd. kr over til jernbanen. Når det gjelder veier, vil vi bruke penger på rassikring, utbedring, utretting, gul midtstripe osv. og ta igjen etterslepet på kanskje 60–70 mrd. kr på vedlikeholdet av fylkesveiene.

Det er et slagord jeg håper skal sitte igjen i veggene her når jeg gir meg etter det neste halvåret: SV vil at vi skal bygge langt og trygt og ikke bredt og dyrt.

Det andre feltet er at vi må dyrke det kollektive mer enn det private. I denne sammenhengen gjelder det selvfølgelig kollektivtransport og mindre til begunstigelse av privatbilen. Byvekstavtaler og belønningsmidler må økes betydelig, og flere mellomstore byer må inn i ordningen. Dette gjør SV i sitt alternative budsjett.

Vi må for det tredje få mer gods over fra vei til jernbane og sjø.

Mer rekker jeg ikke å si i denne omgangen, men jeg vil gjerne ta opp de forslagene SV står bak. Vi skal vurdere forslag nr. 28, men jeg tror den avstemningen kommer litt av seg sjøl.

Jon Gunnes (V) [13:06:27]: Vår tids største utfordring ved siden av koronaen er klimakrisen. Norge har forpliktet seg i Parisavtalen, og det bør og skal ikke være tvil: Vi skal levere.

Vi får rett over jul presentert en klimaplan fra regjeringen med konkrete tiltak. Allerede nå vet vi at maritim sektor og dens muligheter og bidrag til det grønne skiftet er stor og mangfoldig. Innkjøpsmakten til det offentlige må brukes, og nå stilles det krav om nullutslippsferjer på nye anbud etter 2023 og nullutslippshurtigbåter etter 2025. 2025 kan høres lenge ut, kan noen hevde, men husk at det er ikke bygd en eneste båt med disse kravene foreløpig. Flere rederigrupperinger har det klart, og fylkeskommunene, som håndterer disse anbudene, har nå fått mer penger gjennom direkte støtte fra regjeringen. Til og med det rød-grønne flertallet i Trøndelag fylkeskommune jublet da den siste bevilgningen i Klimasats-ordningen ble tildelt. Innenfor samferdselsområdet har vi gjort mye og skal gjøre mye for å bidra til lavere og ingen utslipp.

EU og ESA har forstått at Norge virkelig har noe på gang innenfor klima- og miljøpolitikk. Vi får fortsette å gi momsfritak på de helelektriske bilene. Nye to år – ja takk! Nå er hver andre nybil som selges, elektrisk. I tillegg er markedsutsiktene meget gode, og kjøpsviljen utvides. Rekkeviddeangsten er snart borte. Firehjulstrekker med hengerfeste er det mulig å få kjøpt, og i det hele er tilbakemeldingene at elbilen er til dels overlegen i komfort, sikkerhet og kjøreglede. Da må man ikke begynne å skremme potensielle kjøpere med store avgiftsøkninger og dyrt bilhold. Både små og store elbiler er klima- og miljøvennlig.

Det må alltid lønne seg å kjøpe og bruke nullutslippskjøretøy. Fortsatt gjelder det at forurenser skal betale. Drivstoffselskapene har nå forstått at de må tilby lading på sine tidligere bensinstasjoner. Nå kalles de energistasjoner. Og kjære kommuner: Behandle byggesøknadene fra eierne av energistasjonene slik at vi kan få opp flere ladestasjoner raskt. Nettselskapene, som skal levere energien, må tilpasse avgiftene og teknologien slik at det er mulig å tjene penger på en energistasjon i hele landet. De elektriske bilene har vært et byfenomen, det ser vi av statistikken. Nå er elbilen klar til å brukes i hele landet.

Jernbanesatsingen har aldri vært så stor som i 2021. Jeg er helt sikker på at passasjerene vil være entusiastiske, og flere og flere vil bruke dette fantastiske transporttilbudet de nærmeste årene når vi får flere avganger, togene går raskere og nye togsett med høy komfort og økt kapasitet blir satt inn på flere jernbanestrekninger allerede i 2021, som f.eks. Trønderbanen. Vi jernbaneelskere har fått oss noen nesestyvere de siste årene, og kostnadssprekkene har vært for mange og for høye. Regulariteten er ikke god nok. Det er for ofte at det meldes om togstans og forsinkelser. Heldigvis har vi mer penger å bruke på vedlikehold og ny infrastruktur fordi statens kjøp av togruter har gått ned etter at vi har innført konkurranse blant togselskapene.

Heldigvis er reiselysten lav for øyeblikket, men den vil ta seg opp rett etter at pandemien er håndtert. Jeg håper Bane NOR har fått gjennomført og gjennomfører mye vedlikehold og modernisering nå mens trafikken har vært lav.

Kollektivtrafikken har satt rekorder i antall passasjerer hvert år inntil i år. Nye høyder vil bli nådd snart. Byvekstavtaler og belønningsordninger er helt klart den viktigste årsaken. La oss utvide disse ordningene for flere byer i 2021 og ikke minst under behandlingen av ny nasjonal transportplan. Oftere, raskere og billigere tog og buss blir fortsatt et godt slagord for Venstre i valgkampen neste år.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [13:20:01]: Vi er stolte av at jernbanesatsingen i neste års budsjett er større enn noensinne. Den viser at regjeringen virkelig prioriterer miljøvennlig og framtidsrettet transport. Fra 2013 og til i dag har regjeringen Solberg doblet budsjettet på jernbane. Økningen i neste års budsjett for jernbane er på om lag 6 mrd. kr, noe som med all tydelighet viser at det grønne skiftet er i full gang.

Det ser vi også på etableringen og gjennomføringen av byvekstavtalene knyttet til de fire store byene. Det er nå på plass og kan utvides til de fem mellomstore, i første omgang Kristiansand og Tromsø. Disse avtalene gjør det mulig å intensivere satsingen på nye, grønne tiltak som legger til rette for at gods og personer kan flyttes ved hjelp av gode kollektivtilbud, i tillegg til gode løsninger for gange og sykkel. Dette er også svært viktig for barn og unge, som kan bevege seg i trafikken på en trygg og sikker måte.

Vi er også glade for at vedlikeholdsetterslepet på riksveiene enda en gang reduseres, for åttende år på rad. Med 1,5 mrd. kr i reduksjon av etterslepet vil ikke minst Distrikts-Norge oppleve en klar forbedring som skaper bedre vilkår for bosetting og næring over hele landet.

Kristelig Folkeparti og regjeringen er også stolt av Nye Veier, som har vist at det er mulig å få mer vei for pengene, og som i ordets rette forstand med all tydelighet har vist nye veier for hvordan man lykkes med en effektiv ressursutnyttelse.

I Kristelig Folkeparti vil vi understreke betydningen av arbeidet med trafikksikkerhet. Tryggere veier i kombinasjon med effektiv kontrollvirksomhet har vært viktig for arbeidet med å nærme oss nullvisjonsmålet. Norge har hatt en positiv utvikling på grunn av sterk vekt på det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet, som bygger på godt, tverrfaglig og kunnskapsbasert arbeid. Her får vi også god hjelp av viktige aktører som f.eks. Trygg Trafikk. Norge har hatt de laveste tallene i Europa for antall drepte og hardt skadde i trafikken de siste fire årene, og ligger så langt i år an til en ytterligere nedgang, slik det ser ut per i dag. Men la det likevel ikke være tvil om at én drept i trafikken fortsatt er en for mye.

Mange av ulykkene skjer på fylkesveinettet vårt. Det er derfor viktig for regjeringen å prioritere disse i enda sterkere grad framover, både for å gjøre dem sikrere og for å styrke framkommeligheten for næringstransporten som går på disse veiene. Transport av sjømat og tømmer er eksempler på hvor viktig veier som er både vintersikre og trygge, er for næringslivet over det ganske land. Her ønsker vi å ta ytterligere grep og gjøre riks- og fylkesveinettet enda tryggere å ferdes på framover.

Kristelig Folkeparti har i lang tid jobbet for å få en utvidet TT-ordning på plass for hele landet. Det er derfor ekstra gledelig at blinde, svaksynte og rullestolbrukere får ytterligere 30 mill. kr etter budsjettforliket med Fremskrittspartiet. Dette handler om å skape bedre løsninger for at disse gruppene skal kunne delta i samfunnet og bli inkludert på en bedre måte.

Jeg er glad for at det nå tas et initiativ for å få utredet en rettighetsbasert ordning og få gjort en vurdering av om ikke Nav er et bedre hjem for ordningen enn fylkeskommunen. Forskjeller i praktisering fra fylke til fylke gjør at den oppleves litt ulikt ut fra hvor man bor. Den utvidede TT-ordningen bidrar på en veldig god måte til integrering av brukere som ofte omtaler ordningen som et liv før og et helt annet liv etter at ordningen kom på plass. Det måtte til en annen regjering enn den rød-grønne for å få dette til.

For å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i hele landet er utvikling av gode, framtidsrettede løsninger innen transport viktig. Det er derfor gledelig at prosjektet med ny flyplass i Mo i Rana nå endelig kan starte opp. Prosjektet er avgjørende for å kunne gi Helgelandsregionen muligheten til en bedre tilknytning til resten av landet. Den er viktig for å kunne stimulere til videre vekst og utvikling i landsdelen.

Prioriteringene i dette budsjettforslaget viser at ambisjonene for en bedre og mer framtidsrettet infrastruktur for hele landet videreføres. Effektive bane- og veiløsninger i tillegg til fergetransport binder landet sammen. Ny teknologi fører oss stadig i riktig retning med tanke på reduksjon av utslipp. Mobilitet er helt avgjørende for et moderne samfunn, og derfor må vi fortsette arbeidet med å legge til rette for bosetting og næringsutvikling i hele landet, gjennom transportpolitikken vår.

Regjeringens budsjettforslag, sammen med resultatet av forliket med Fremskrittspartiet, danner et godt grunnlag for denne videre satsingen på samferdselsområdet.

Statsråd Knut Arild Hareide [13:33:57]: Transport betyr utruleg mykje for kvardagen til folk. Det er reiser til jobb, til skule, ja, det kan faktisk ha betydning for om ein kan ha den jobben ein har. Me har reiser, me skal få gods fram, og eg trur det er derfor interessa rundt dette feltet er så stor i den norske befolkninga. Me veit at å satse på dette feltet er investeringar både for folk og for næringsliv inn i framtida. Det handlar om at me ønskjer at folk skal bu i heile landet, og på denne måten bind me òg folk og land saman.

Det er viktig at denne sektoren skal ta sin del av klimaansvaret. Eg vil seie at med det me no gjer med tanke på biodrivstoff og elektrifisering på både sjø og veg, og med dette budsjettet, der me har ein auke på 20 pst. både på jernbane og på byområda, viser det ein vilje til å satse.

Så opplever me dessverre at menneske mister livet gjennom transporten. Sjølv om me er blant dei beste i verda på å handtere det, må me heile vegen ha ein ambisjon om at det talet skal vidare ned.

2020 har vore eit heilt spesielt år. Samfunnet blei stengt ned, men me har likevel halde hjula i gang i Transport-Noreg. Eg må få rette ein takk til dei tilsette som nettopp har stått i front og gjort den jobben. Det har vore bussjåførar, det har vore drosjesjåførar, det har vore tilsette i Posten, godstrafikken. Den jobben som er gjort, har vore uvurderleg. Eg vil òg rette ein takk til Stortinget for den jobben som me har gjort saman, både med å sikre aktivitet da samfunnet stengde ned, det me har gjort for luftfarten, for kollektivreisande, for ekspressbussar, for jernbanen, for kyst og for å sikre at godstrafikken går. Så vil eg takke Framstegspartiet for den budsjetteinigheita som me har fått til på dette området – no verka ikkje den takken nødvendig da eg høyrde Hoksrud sin entusiasme.

Det er mange som har grunn til å vere entusiastiske. Me har altså dobla løyvingane til samferdsel i løpet av desse sju åra. Eg minnest da eg var leiar av transportkomiteen. Det er ti år sidan – for denne sektoren er det ei heilt anna tid.

På jernbane har me no ei løyving på 32,2 mrd. kr. Det er ein auke på 6 mrd. kr – 20 pst. Me har no ei framdrift på Vestfoldbanen, Dovrebanen og Østfoldbanen som er rasjonell, og me muliggjer òg no ein start for Kleverud–Sørli gjennom dette budsjettet. Me har ei ERTMS-satsing som er Noregs største IKT-prosjekt. Me opna Ulriken tunnel for litt over ei veke sidan, og no skal me rehabilitere den gamle. I Trøndelag, som Gunnes nemnde, begynner bygginga av elektrifiseringsprosjektet på Meråkerbanen, Stavne–Leangenbanen og delar av Trønderbanen.

På veg har me 37,7 mrd. kr. Me har no hatt anleggsstart på E18 Lysaker–Ramstadsletta, rv. 4 Roa–Gran skal me i gang med, og òg E39 Myrmel–Lunde, E39 Lønset–Hjelset, E39 Ørskogfjellet, krabbefeltet. Me har førebuande arbeid på E8 Sørbotn–Laukslett, E10 Hålogalandsvegen og Sotrasambandet, og Rogfast vil me òg gå i gang med. Dette vil skape utruleg viktige arbeidsplassar. Me reduserer òg vedlikehaldsetterslepet på riksvegar på nytt i 2021.

Som eg sa: Me har satsing på byområda, men òg på kyst. Det er 2,7 mrd. kr, og me kjem med ein eigen proposisjon om Stad skipstunnel før påske. Det gir òg håp for meg. Eg trur ein tidlegare samferdselsminister som sit i salen, har hatt betydeleg innverknad på nettopp at me kjem i gang med dette prosjektet. Det viser at ein kan få til ting òg sjølv etter at ein har gått av frå visse posisjonar.

Så det ligg ei gigantisk satsing på denne sektoren. Det er bra for folk. Nettopp i ei tid da me treng å skape arbeidsplassar, er det særs viktig.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [13:56:59]: Ny teknologi preger livet vårt i stadig større grad – hverdagslivet, samfunnslivet og arbeidslivet vårt. Digitalisering er en av de viktigste drivkreftene for økt produktivitet, bedre tjenester i både offentlig og privat sektor.

Pandemien har digitalisert Norge i rekordfart. Gode mobil- og bredbåndsnett, gode offentlige digitale fellesløsninger og en digitalt moden befolkning har gjort det mulig. Regjeringen har foreslått en offensiv satsing på digitalisering og opprettholder et høyt digitaliseringstempo. I vårt budsjettopplegg er det over 1,5 mrd. kr som er satt av til digitaliseringstiltak i 2021. I denne summen inngår både tiltak som legger til rette for privat næringsvirksomhet, og tiltak som fremmer effektivitet og kvalitet i offentlig tjenesteproduksjon.

Norsk deltakelse i EUs nye, store digitale program, Digital Europe Programme, vil gi norske virksomheter og forskningsmiljøer tilgang til kompetanse og ressurser innenfor kunstig intelligens, superdatamaskiner, IKT-sikkerhet og avansert digital kompetanse.

Regjeringen legger til rette for at Norge skal ha en ledende posisjon på 5G. Det blir viktig for næringsvirksomhet og offentlige tjenester over hele landet. Det investeres milliardbeløp i 5G, og Norge er langt fremme i utbyggingen. Et eksempel på vår sterke posisjon er Telenor som leder et av EUs 5G-prosjekter som utforsker innovative løsninger, bl.a. for e-helse, shipping og transport.

Digital kompetanse og deltakelse i hele befolkningen er en forutsetning for å hente ut gevinstene av digitaliseringen. Regjeringen bidrar derfor bl.a. gjennom tilskudd til å etablere et lavterskeltilbud om veiledning i grunnleggende digital kompetanse i alle landets kommuner, kalt Digihjelpen. Siden 2017 har 124 kommuner mottatt tilskudd.

Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn og vekst i hele Norge. Gode og sikre bredbånds- og mobilnett er en viktig forutsetning for å kunne bo, ferdes og arbeide og skape verdier i hele Norge. Nesten alle landets husstander har tilbud om grunnleggende bredbånd som er godt nok til å kunne laste ned nettaviser, netthandel, nettbank, e-post og offentlige tjenester på nett.

Utviklingen er formidabel for svært raske bredbånd. I juni hadde 89 pst. av husstandene tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s. Derfor tyder nå alt på at vi når vårt ambisiøse mål som vi satte oss i 2016, om at 90 pst. av husstandene i Norge skal ha 100 Mbit/s innen utgangen av 2020. I siste DESI-indeksen fra EU ligger Norge sammen med Danmark fremst i hele Europa på mobil- og bredbåndstilgang.

Det bygges ut bredbånd på kommersielt grunnlag i raskt tempo i hele landet. Regjeringen vil prioritere å bruke statens midler i spredtbygde strøk, og der skal vi i 2021 bruke 264 mill. kr.

Et stadig mer digitalisert samfunn blir også mer sårbart for utfall i den digitale grunnmuren. Derfor styrker vi beredskapen i mobilnettene ytterligere. Siden 2014 er det bevilget 415 mill. kr til å forsterke mobilnettene i særlig utsatte distriktskommuner. Etter budsjettforslaget for 2021 lages det forsterket mobilnett i ytterligere kommuner. Regjeringens budsjettforslag for 2021 legger til rette for levende lokalsamfunn og vekst i hele Norge. Vi ønsker å skape mer og inkludere flere, og det skal vi gjøre ved å ha digitale tjenester, bredbånd og mobilnett i verdensklasse.

Øystein Langholm Hansen (A) [14:19:46]: Vi fortsetter med bredbånd, og nå skal det handle om situasjonen på bredbåndsfronten i Distrikts-Norge. Regjeringen skryter av – og det hørte vi nå senest – at det er så mange som har bredbånd av tilfredsstillende kvalitet, men underslår stadig at dette stort sett gjelder i byområder. Pandemien vi står oppe i, har vist at det er viktig med nettilgang, og hvor viktig det er for innbyggerne i hele landet. Som stortingsrepresentanter vet vi nå hvordan det er å ha digitale møter, og vi har fått signaler om hvordan det oppleves å ha både skole og hjemmekontor på digitale flater.

Det er en stor diskriminering som foregår i landet. Bor du i en by, er det store sjanser for at du har en nettilgang som lar deg jobbe hjemmefra uten særlige problemer. Bor du i Distrikts-Norge, er det nesten like stor sjanse for at du har god som at du har dårlig nettilgang. Når vi vet at vi i framtiden vil bruke digitale flater i mye større grad enn før, både til formål innen helse, undervisning, arbeid og transport, burde regjeringen satse mye sterkere på utbygging i Distrikts-Norge. Det er faktisk, ifølge organisasjonen Samfunnsbedriftene, 285 000 husstander som ikke har tilgang på høykvalitets bredbånd. Ifølge den samme organisasjonen er det et digitalt gap mellom by og land. Det er 4 pst. som mangler bredbånd på minst 100/10 Mbit/s i bystrøk, mens det er 44 pst. som mangler dette i grisgrendte strøk. Direktør for Samfunnsbedriftene Energi, Cecilie Bjelland, sa onsdag i et debattinnlegg i Kommunal Rapport:

«Det er problematisk når bildet fryser midt i filmen. Men det er kritisk hvis ungdom ikke får levert lekser, eller arbeidstakere ikke får gjort jobben sin på grunn av dårlig nett.»

Den samme organisasjonen sier at med hjelp av private og bevilgninger på 650 mill. kr årlig kan dette gapet lukkes. Men i stedet for å ha en slik plan – nå viser statsråden til at det skal komme en plan, men det er jo for sent – baserer regjeringen seg på at markedet skal ordne opp i dette også.

264 mill. kr er ikke nok. Heller ikke Arbeiderpartiet har satt av 650 mill. kr, men vi har i hele stortingsperioden satt av 500 mill. kr til bredbånd, så også i år, i vårt alternative budsjett. Et slikt beløp ville kunne føre til full utbygging på langt kortere tid enn regjeringens bevilgninger, som er på omtrent halvparten.

Den digitale framtiden er her nå. Det har vi sett gjennom denne pandemien. Da burde regjeringen ha forstått at behovet er mye større enn det de legger inn i sitt budsjett eller for den del i mangelen i budsjettforliket med Fremskrittspartiet.

Så gjør regjeringspartiene og Fremskrittspartiet det til et poeng at det har blitt tildelt mer penger til bredbånd i perioden 2014–2020 enn under den rød-grønne regjeringen. Det vil jeg allerede nå kommentere, for det er vel noe som kommer i debatten. Teknologien utvikler seg – heldigvis – og det er en kjensgjerning at Arbeiderpartiet i regjering med Senterpartiet og SV ville ha bevilget vesentlig mer til dette formålet enn det som er blitt bevilget i den borgerlige perioden. Vi mener alle tre partiene at bredbånd er en helt grunnleggende infrastruktur, på lik linje med innlagt vann og strøm. Å sørge for at alle husstander i hele Norge har tilgang til raskt og stabilt internett, er en investering i framtiden. Så høyreregjeringen imponerer fortsatt ikke på det digitale området. Skal vi ha full bredbåndsdekning, er det beste å skifte regjering – fra en blå-blå regjering til en regjering med grønn og rød farge.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [14:24:42]: Gode velferdstenester og konkurransekraft for næringslivet krev både moderne infrastruktur med høg kvalitet og effektive og sikre transportløysingar. Teknologiutviklinga gjev enorme moglegheiter i samferdselssektoren. Ny teknologi og nye løysingar kan gje auka bevegelsesfridom til alle samtidig som kostnadene, utsleppa, ulykkene og køane kan reduserast.

Sidan 2013 har me hatt ei historisk satsing på samferdsel, og samferdselsbudsjetta er nærmast dobla. Men løyvingar aleine er ikkje nok. Like viktig er det at me evnar å utnytte ressursane maksimalt. Eit godt eksempel på det er opprettinga av vegselskapet Nye Vegar AS, som har vore ein stor suksess. Opprettinga av selskapet har vist at konkurranse også innanfor bygging av infrastruktur gjev gode resultat med lågare kostnader og samtidig betre resultat. Me får meir veg att for pengane me brukar.

Statens vegvesen må få same verktøy som Nye Vegar har. Eg er glad for at det no går føre seg utprøving av to modellar for tidleg involvering av entreprenør som Statens vegvesen kan teste ut. Målet er å finne dei mest effektive løysingane for gjennomføring av vegprosjekt og at løysingane kan bidra til å kutte kostnader og kortare byggjetid. Statens vegvesen fortener skryt for E6 i Hedmark og rv. 3 gjennom Østerdalen som opna i sommar til 1,5 mrd. kr mindre enn budsjettert. Det same skjer i mitt heimfylke, Telemark, på rv. 36, der vegprosjektet Seljord–Bø blir ferdigstilt før tida 30 pst. under budsjett. Her blir det frå Statens vegvesens side peika på samarbeid med entreprenør og god planlegging. Takstane på denne strekninga vil bli sette ned til glede for mange.

Akkurat som med endringar i måten å tenkje å byggje veg på ønskjer Høgre at ein får ei betre samordning av bygging av infrastruktur mellom kommunane, statlege og eventuelt private aktørar. I mitt heimfylke Telemark, i Kvitseid kommune, ønskjer kommunen å få til ein lenge etterlengta gang- og sykkelveg samtidig som dei arbeider med nytt vatn- og avløpsanlegg på same strekninga. Dette burde vere ein fornuftig bruk av ressursar, og eg er glad for at det er ein samla komité som ber statsråden om å følgje opp dette viktige punktet.

Regjeringas satsing på utbygging og vedlikehald av jernbanen utgjer, saman med jernbanereforma, den største satsinga på norsk jernbane på over 50 år. Målet med jernbanereforma er å gje dei reisande eit betre togtilbod samtidig som me får meir og betre jernbane for pengane. Konkurranse òg på jernbanen fungerer. Det legg til rette for meir innovasjon i sektoren og utnyttar ressursane betre enn tidlegare.

Regjeringas strategi for digitalisering av offentleg sektor og den omfattande utbygginga av den digitale infrastrukturen er viktig for å gje innbyggjarane, næringsliv og frivillig sektor ein enklare kvardag. Den viktigaste føresetnaden for å få dette til er at alle husstandar og private og offentlege verksemder får eit tilbod om breiband med god kvalitet. Digitalisering er og vil vere eit kraftfullt verkemiddel for å nå måla om forenkling og effektivisering av offentleg sektor. Det er viktig at det offentlege kan tilby innbyggjarane moderne løysingar i ei digital tid. For me nordmenn er storforbrukarar av digitale verktøy. Ifølgje Kompetanse Norge kjem det i ei undersøking fram at 86 pst. av befolkninga brukar digitale verktøy som internett, smarttelefon, datamaskin eller nettbrett. Undersøkinga viser at i dei siste ti åra har andelen ikkje-digitale falle frå 24 pst. til 14 pst.

Digital inkludering har òg blitt endå viktigare etter covid-19 når mykje av samhandlinga i samfunnet går føre seg digitalt. Digital kompetanse og deltaking i heile befolkninga gjennom livsløpet er ein sentral føresetnad for å hente ut gevinsten av digitalisering i offentleg og privat sektor. I statsbudsjettet føreslår ein midlar til tilbod om rettleiing i grunnleggjande digital kompetanse i alle landets kommunar, noko statsråd Hofstad Helleland òg poengterte i innlegget sitt.

Tilgang til raskt og stabilt breiband er grunnleggjande og viktig for at me kan bu, arbeide og drive næring i heile landet. Tilbodet om høghastigheitsbreiband har auka betydeleg dei siste åra, frå 63 pst. av husstandane i 2013 til om lag 90 pst. av husstandane i dag.

Dagens regjering har lagt til rette for tidleg 5G-utbygging, bl.a. gjennom å kjøpe fri frekvensar frå Norges televisjon, som no er tildelt mobilnetteigarane. 5G-utbygginga er i full gang, og netteigarane har mål om nasjonal dekning i løpet av tre–fire år. Det er eit godt utgangspunkt for teknologiutviklinga me ser på samferdselsområdet med smarte byar og sjølvkøyrande bilar. 5G-utbygginga blir ein ny epoke i digitaliseringshistoria.

Morten Stordalen (FrP) [14:29:56]: Dette er en gledens dag. For Fremskrittspartiet er denne delen av høstens budsjettdebatter kanskje den viktigste og den beste.

Før 2013 var ikke disse debattene like interessante. De var interessante i den forstand at det var altfor lite. Som Arbeiderpartiet sa da Fremskrittspartiet gikk i regjering: Det var altfor lite, og det var for mye, for tidlig og for sent. Det var stort sett det vi hørte. Samferdselsdebattene før handlet for så vidt om alt som ikke var blitt prioritert, for det stemte jo – det ble ikke prioritert, det var ikke vilje til å bygge ut Norge.

Fra 2013 har det vært en eventyrlig satsing, og jeg er glad for å kunne være med og forhandle fram et forlik med regjeringspartiene Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre. Det er ingen tvil om at det har vært satset massivt på samferdsel. Når jeg hører andre gå på talerstolen og snakke om to- og trefeltsveier, vil jeg si: Det er ikke noe veldig galt i det, men det er heller ikke så galt å bygge moderne, riktige veier også for framtiden. Og til dem som snakker om smale firefeltsveier som om det er noe farlig: Nei, kjørebanen er like bred. Det er det man har imellom og på siden, det handler om.

Vi skal bygge veier som holder for framtiden. Det er nok av eksempler fra denne salen i ny tid på prosjekter som har vært relativt nye, men som har blitt for små og underdimensjonerte. Allerede samtidig som man åpner veien, er de egentlig for små og underdimensjonerte.

Jeg vil bare fortelle litt om hva som står i budsjettforliket. Det er om lag 1 mrd. kr mer til vei etter forliket, og det er om lag 2,5 mrd. kr mer reduksjon i bompenger. Det betyr noe, for vi mener at bilistene fortjener å få en lavere andel. Det er satt opp FOT-ruter, det er reasfaltering av riksveier, bergingsbil i Rennfast, E134 kolonneoppstilling Vågslid, rv. 41 Søre Herefoss–Hynnekleiv, E6 Hølenbruene, E10 Tjeldsundbrua, rv. 13 Kyrkjenes, E6 ny Strømmen bru i Finnmark og Nordland, rv. 111 Tranga, rv. 13 Kyrkjenes–Bjortveit, E14 Stjørdal til svenskegrensen, E16 Øye–Turtnes, E39 Byrkjelo–Sandane, E39 Veibustkrysset, kryss rv. 15 Randen med fv. 15 Valdresflya, rv. 9 Kristiansand–Hovden, rv. 502 Eigerøy bru og E6 Transfarelv bru.

Videre er det rv. 3 Lonåsen–Tynset, det er Helgelandsmoen, og det er reasfaltering av fylkesveier, tilskudd til reduserte bompenger utenfor byområdene, styrking av TT-ordningen, kjøp av sjøtransporttjenester strekningen Bergen–Kirkenes – fordi Fremskrittspartiet skjønte at man må ta betalt for å kjøre Hurtigruten; andre partier i opposisjonen skjønte ikke det – Kongsvingerbanen, innseiling og reparasjon av Breiland molo, og ikke minst Stad skipstunnel, men det kommer mer. Dette er i tillegg til det regjeringen la på bordet. Det er det Fremskrittspartiet forhandlet inn. Fremskrittspartiet utgjør en forskjell, for for Fremskrittpartiet er samferdsel viktig, og det har alltid vært det.

Stad skipstunnel: Ja, for meg som en av Fremskrittspartiets hovedforhandlere for NTP i 2017, var det viktig. Det var også viktig den gangen, da andre partier sa at dette var en visjon og en ønskedrøm. Nei, det var en NTP som skulle følges opp. Men i de samme årene har jeg også sagt: Vi skal ha kostnadskontroll på alle prosjekter. Det har vært viktig, nettopp av respekt for alle andre prosjekter som har ligget i NTP.

Som om ikke det var nok, kom det pengetilskudd til fv. 353 «Gassveien», som har en historie fra 1970-tallet da Arbeiderpartiet lovte noe. Det gikk altså 50 år, men Fremskrittspartiet måtte rydde opp.

InterCity Vestfoldbanen – det var jeg så vidt inne på i replikkordskiftet – har fått 75 mill. kr til planlegging Stokke–Sandefjord. Det er helt avgjørende for å få to tog i timen fra Skien. Dette var utrolig viktig, og fylkesordføreren i Vestfold og Telemark, Terje Riis Johansen fra Senterpartiet, har omtalt denne strekningen som den viktigste å komme videre med. Det er også det viktigste prosjektet for fylkeslederen i Senterpartiet og førstekandidaten til Senterpartiet. Men Senterpartiet her på Stortinget har sagt at vi må snakke med folk, og i budsjettet deres står det om trygg og effektiv transport i hele landet. Det gjelder tydeligvis ikke sør for Dovre.

Jeg vet ikke hva vestfoldinger og telemarkinger tenker i dag, når det så til de grader blir avslørt at man kun snakker med dem man velger ut selv, men ikke ens egne. Tydeligvis har ikke fylkesordfører Terje Riis Johansen gjennomslagskraft i eget parti, og Siv Mossleth og resten snakker heller ikke med alle – og i hvert fall ikke sine egne. Det er godt Fremskrittspartiet – sammen med Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre – har sørget for å redde Vestfoldbanen.

Bengt Fasteraune (Sp) [14:35:45]: Selv om regjeringen satser på samferdsel i 2021-budsjettet med en økning på 20 pst. – det er en stor økning – har regjeringens prioriteringer en klar slagside. Mye av disse pengene går, som det er sagt tidligere i debatten, til å betale en del overskridelser som har vært, spesielt på jernbane.

Samferdselsutfordringene i distriktene tas rett og slett ikke på alvor. Det ser vi. Dette er nok en gang et budsjett som forsterker forskjellene i landet.

Uansett hva man sier, og uansett hva man har forhandlet om, har bompengeinnbetalingen skutt fart under dagens regjering – også da Fremskrittspartiet satt der. Forventet bompengeinnkreving i 2020 er på 12,7 mrd. kr, og prognosen for 2021 er på 13,7 mrd. kr. Det har økt med 3,9 mrd. kr fra 2013 til 2021. Ja, vi er enige om at det er flere veier og flere veiprosjekt, men det er heller ikke noen tvil om at de veiprosjektene er finansiert med bompenger. Selv om man forhandlet seg til relativt små summer i forliket, og selv om man er spesielt godt fornøyd med å fjerne sideveisbommer, er det dette som er de faktiske tallene i budsjettet. Det tror jeg er viktig å ta inn over seg. Senterpartiet har aldri sagt at man er for bompenger, eller at man ikke er imot bompenger, men det er et annet parti som har sagt det motsatte, som har sagt at bompengene skulle bort.

Jeg synes regjeringens innføring av nye veistandarder er svært positivt, og det er svært etterlengtet, noe Senterpartiet har påpekt mange ganger. Selvfølgelig skal det bygges firefelts motorveier der det er behov for det, men når man sier at to- og trefeltsveier er en gammeldags måte å gjøre det på, og kanskje tar seg en tur til Hardanger, hvor vi faktisk også har riksveier, reagerer jeg på det. Poenget må være at man bygger veier ut fra det som er behovet. Det er svært viktig. Det er veier i dag som ikke har gul stripe. Senterpartiet er altså ikke mot firefelts motorveier, og vi er heller ikke mot smale firefelts motorveier der det er hensiktsmessig.

Jeg vil også påpeke at Nye Veier, når de nå har fått denne muligheten, kommer til å velge den typen løsninger der det er en årsdøgntrafikk som tilsier det, akkurat på samme måten som Statens vegvesen gjør. Det er å få mer vei for pengene, og det er å sørge for at bilistene slipper å betale mer bompenger enn nødvendig. Spesielt ute i distriktene, der årsdøgntrafikken er lav, betyr det at man må sitte og betale på denne veien kanskje i 20–30 år, hvis den er overdimensjonert, og dersom Fremskrittspartiet stemmer på samme måte som de har gjort tidligere i forbindelse med bompengeproposisjoner. For øvrig blir det kanskje uavhengig av hva Fremskrittspartiet stemmer, en slik løsning.

NTP er en plan for hele Norge, og det må vi finne igjen i de årlige budsjettene. Det må satses kraftig på rassikring, fjerning av flaskehalser, krysningsspor på jernbanen, godsterminaler, havner og farleder, fergesamband og utbygging av bredbåndsdekningen. Mye av dette har vi diskutert allerede i debatten. Men det er ikke slik at dette blir prioritert selv om samferdselsbudsjettene er høye. Det blir nedprioritert i forhold til andre ting.

Budsjettet legger opp til en voldsom satsing på samferdsel rundt de store byene. Senterpartiet ønsker en samferdselspolitikk som sikrer effektiv transport av varer, folk og informasjon i hele landet, samtidig som klimagassutslippene reduseres. I storbyene skal transportveksten tas gjennom satsing på kollektiv. Senterpartiet viser til at økt tilskudd til utbygging av de største byområdene utgjør en stor del av veksten i statsbudsjettet, og at denne veksten først og fremst kommer de største byene til gode. Disse prosjektene har stor oppfyllingsgrad i NTP, som sier noe om prioriteringen, i motsetning til prosjekter i distriktene som har vært inne i NTP i årevis uten å bli realisert.

Kirsti Leirtrø (A) [14:40:56]: En pandemi har gjort situasjonen prekær for mange, også på samferdselsfeltet. Kostnadsutvikling og funksjonalitet kan derfor være vanskelig å måle akkurat nå. Mange bedrifter har det tøft, mange enkeltmennesker er bekymret for både jobb og økonomi, og det har vært nødvendig med tiltakspakker innenfor mange områder. Da er det fint at statsråden takker alle dem som i en ekstrem situasjon har stått på for å sikre nødvendige tjenester, med risiko for både seg selv og sine.

Neste år skal vi behandle Nasjonal transportplan. Vi har med dette budsjettet bevilget penger til regjeringens første nasjonale transportplan og den første fireårsperioden. Da kan det være greit å gjøre opp status. Med årets budsjett er regjeringen fortsatt 20 mrd. kr etter sin egen nasjonale transportplan, og vi har hørt samferdselsministeren si at økningen i årets budsjett skyldes overskridelser innenfor jernbanen. Det er mange av løftene rundt omkring i det ganske land fra 2017 som ikke er realisert, og det er mange som er veldig skuffet fordi helt nødvendige prosjekter ikke er startet opp slik som det ble lovet. Vi har spist masse kake.

Vi har fått en kompetanseflukt i Statens vegvesen. De står foran en gedigen omorganisering. Forliket med Fremskrittspartiet har forverret situasjonen for dem. Kompetente ansatte er den viktigste ressursen vi har. Regjeringen hevder at de sparer 25 mrd. kr med veireformen og 12 mrd. kr med en jernbanereform, men det er utrolig vanskelig for oss å finne et eneste punkt i budsjettet eller noe annet som dokumenterer disse påstandene. Det er snarere tvert imot.

Når det gjelder vei, viser budsjettet at kostnadene ved nye driftskontrakter har økt med 72 pst. En rekke samferdselsprosjekter har store kostnadsøkninger. Planleggingstiden er fortsatt tolv år, så det er fortsatt sånn at statsråden klipper snorer på veier planlagt av de rød-grønne. Andelen utenlandske entreprenører øker. Det er veldig vanskelig å se, men de siste to årene har den gjort det, og det gjør at det samfunnsøkonomiske regnskapet blir dårligere.

Klimaendringer og manglende vedlikehold gjør at vi opplever flere ras og stengte veier. Forfallet på fylkesveiene øker år for år. Godsoverføring fra vei til sjø og bane får slakt av Riksrevisjonen. Fristen for tunnelsikkerhetsforskriften har gått ut, og vi får påtale fra EU. Bruer og annet veivedlikehold utsettes. Vi har et bompengeopprør, vi har et fergeopprør, og vi har et distriktsopprør. Det er ikke den samme beskrivelsen som kommer fra regjeringspartiene fra denne talerstolen som det vi hører når vi er ute og snakker med folk.

Det som er bra, er at andelen hardt skadde og drepte går ned. Bekymringen er at den øker for myke trafikanter. Vi har ingen å miste. Og det er bra at det blir satt fart i forhandlingene om byvekstavtaler etter at det har vært stillstand lenge i påvente av avklaring om hvordan bompengeforliket skal forstås.

Alt i alt sløses det med skattebetalernes penger. Det er frislepp på det meste, oppsplitting, omorganisering og ostehøvelkutt – uten at vi evaluerer eller tenker oss om. Og de ansatte fortviler. Det siste er regjeringens frislepp i taxinæringen. Spesielt i en verden som er i krise, ser en at markedskreftene ikke løser noe som helst. Nå skal vi gjennom en runde med Nasjonal transportplan, og neste år blir det litt av en jobb å samle trådene og få mer ut av hver eneste samferdselskrone.

Nils Aage Jegstad (H) [14:46:18]: Regjeringen Solberg har satset massivt på samferdsel siden den tiltrådte i 2013. Taktskiftet kom umiddelbart i et tett samarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. I de neste budsjettene økte satsingen drastisk, slik at vi i dag kan konstatere at budsjettet er nær fordoblet i løpet av disse årene.

Det har ikke bare vært satsing på vei, men også på jernbane og byvekstavtaler. Jeg kan tillate meg å glede meg over at vi i 2020 startet opp både E18 Vestkorridoren og Fornebubanen, prosjekter som på hver sin måte både bidrar til økt framkommelighet for kollektivreisende og reduserer støy- og støvplagene som følger av biltrafikken.

Jeg er tilfreds med at vi har samarbeidspartnere som ser betydningen av å satse også i storbyene. Dessverre kan vi konstatere at Oslo kommune ikke så seg tjent med å ta imot det ekstra tilskuddet på 600 mill. kr som lå i potten etter bompengeforliket i 2019. Det får så være, det kom andre til gode, men jeg forstår godt byrådslederens fortvilelse over at Senterpartiet vender hovedstaden ryggen, særlig med tanke på at dette er et parti som tar mål av seg til å danne regjering med Arbeiderpartiet etter neste valg. Jeg kan trøste byrådslederen med at Oslo og Akershus ikke fikk belønningsmidler sist Senterpartiet styrte Samferdselsdepartementet, heller. Men felles skjebne er en mager trøst i denne sammenhengen når det viser seg at Senterpartiet ikke kommer med tomme trusler.

En aktiv klimapolitikk forutsetter en aktiv bypolitikk. At folk flytter til byene, er en trend som er verdensomspennende. Det må legges til rette for gode bymiljøer med en velfungerende kollektivtrafikk, sykkel og gange. Samtidig må næringslivet få gode rammebetingelser, og framkommeligheten for nyttetransport må ivaretas.

Ikke alle kan benytte seg av kollektivtransport. Flertallet legger til grunn at den utvidede TT-ordningen skal overføres til fylkene, og at dette skjer når ordningen er fullfinansiert. Ordningen gjelder den gruppen som den fra starten av har omfattet: blinde, svaksynte og rullestolbrukere. I den forbindelse bes regjeringen om at det utarbeides nærmere retningslinjer for ordningen, og man ber regjeringen vurdere om dette skal nedfelles som en rettighet for berørte personer. Det vil i så fall også være naturlig å vurdere om ordningen bør underlegges Nav, som forvalter andre ordninger som omfatter mennesker med særskilte behov.

Jernbanesatsingen er historisk. Budsjettforslaget innebærer mer enn en dobling av budsjettet fra 2013. Regjeringen foreslår 32,2 mrd. kr til jernbaneformål i statsbudsjettet for 2021, en økning på 20 pst. fra saldert budsjett i 2020. Til planlegging og investering på jernbanenettet er det foreslått 17,3 mrd. kr, en økning på over 30 pst. fra saldert budsjett i 2020. Selv innenfor denne rammen er det ikke mulig å finne rom for alle gode tiltak. Nye prosjekter må ses i sammenheng med det samlede omfanget av jernbanens investeringsportefølje. Å starte opp prosjekter legger bindinger som ofte er på flere hundre millioner kroner og strekker seg mange år fram i tid.

Det har dessverre vært flere kostnadsoverskridelser på jernbanesektoren. Det er i en slik situasjon viktig å holde litt igjen og ikke starte opp for mange nye prosjekter på en gang. Det er likevel rom for rasjonell framdrift i igangsatte byggeprosjekter, bl.a. nytt signalsystem, økt kapasitet på Bergensbanen og intercity på Østfoldbanen, Dovrebanen og Vestfoldbanen. I tillegg får Trønderbanen og Meråkerbanen elektrisk framdrift på viktige strekninger og 14 nye hybridtog som kan kjøre på diesel og strøm.

Solberg-regjeringens suksess på samferdselssektoren har ikke bare vært et spørsmål om bevilgninger. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er et lag som tør å ta tak i behovet for reformer. Myten om at alt var bedre før, eller at forandringer er farlig, har ikke vært sterkt framtredende i dette laget. Veireformen med Nye Veier AS er en suksess som har gitt oss inspirasjon til å gå videre. Vi har begynt å se gode effekter av regjeringens jernbanereform. Staten betaler mindre til togoperatørene enn før for å drifte persontogtilbudet, samtidig som de reisende er sikret et minst like godt eller bedre tilbud. Den spesielle situasjonen vi har og har hatt i 2020, har selvfølgelig innvirkning på resultatene. Det økte tilbudet som operatørene la til grunn, er påvirket av et kunstig lavt reisebehov.

Det er imidlertid behov for flere grep for å styrke Bane NORs operasjonelle handlingsrom og ansvarliggjøre foretaket. Avtaleregimet mellom staten og Bane NOR bør gjennomgås for å sikre et reelt større handlingsrom for foretaket. Økt handlingsrom og mer overordnet styring vil stille større krav til Bane NOR. Det er viktig at Bane NOR har systemer, rutiner og kompetanse til å ivareta et slikt ansvar.

Tor André Johnsen (FrP) [14:51:51]: I samferdselspolitisk sammenheng var året 2013 et historisk år. 2013 var året Fremskrittspartiet gikk inn i regjering. Fremskrittspartiet fikk samferdselsministeren, og sammen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti revolusjonerte vi norsk samferdselspolitikk.

Til glede for bilistene ble det umiddelbart satt i gang en rekke kjøretøytekniske endringer, bilavgiftene gikk ned, vi gjennomførte viktige endringer for bobilfolket, etablerte et infrastrukturfond, etablerte Nye Veier, endret på veinormalene og økte fartsgrensene på de trygge og sikre firefelts motorveiene, uten at ulykkene har økt – de har faktisk gått ned. Det er utrolig mange viktige, positive endringer for å knytte landet sammen og bygge Norge. Det er positivt for næringslivet og alle som pendler, reiser og benytter seg av veinettet.

Det ble slutt på at bilistene skulle være en melkeku, og at de bare ble sett på som en ekstra inntektskilde for staten. For første gang i historien ble det slutt på at bilistene betalte mer inn i bilavgifter enn det de fikk tilbake i form av tryggere, sikrere og bedre veier. Det ble slutt på at skiftende regjeringer satt passivt og så på at forfallet på både vei og bane økte år etter år.

Vi fokuserte på å bygge ut hovedveinettet med trygge, sikre og framtidsrettede firefelts motorveier med 110 km/t, istedenfor sånne kenguruveier, som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet tydeligvis elsker å bygge, hvor man kjører i rykk og napp i 90 km/t. Det er offisielt 90 km/t, men hastigheten varierer fra 40 til kanskje langt over 90 km/t, nettopp fordi at når det endelig blir mulig å kjøre forbi, så er det bånn gass, dessverre, og å bråbremse for å komme inn igjen i køen, bak den tyske bobilen eller traktoren til Bengt Fasteraune.

Det er absolutt ikke framtiden, og det er absolutt ikke sånn en skal bygge veier. Heldigvis er jeg veldig stolt av at dagens regjering, i godt samarbeid med Fremskrittspartiet, stort sett har satt en stopper for slike veier. Nå bygger vi for framtiden, vi bygger fire felt. Da får man flyt i trafikken, man knytter regioner sammen, og det er utelukkende positivt.

Vi sørget ikke bare for å øke veiinvesteringene, vi løftet også jernbaneinvesteringene. Ministeren var inne på det tidligere i dag. Det er gledelig å se at arven fra Fremskrittspartiet faktisk lever videre i regjering, selv etter at Fremskrittspartiet gikk ut, og selv etter at samferdselsministeren ikke heter Dale mer, men Hareide.

Regjeringens eget budsjett var selvfølgelig ikke like bra som Fremskrittspartiets budsjett, det må jeg innrømme. Det var satt av for lite penger til vei, og det var satt av for lite penger til å kutte bomkostnadene, men etter noen runder med forhandlinger, hvor Fremskrittspartiet vant fram med å flytte på ca. 18 mrd. kr – noe som for øvrig historisk sett er meget bra – ble kompromisset vi fikk til med regjeringen, totalt sett veldig bra på samferdsel. Vi i Fremskrittspartiet er spesielt godt fornøyd med at den massive satsingen på veibygging som vi la grunnlaget for, videreføres. At Nye Veier skal fortsette å bygge, er veldig positivt.

Når det gjelder bompenger, har vi hatt en tøff kamp der. Vi har slåss knallhardt i alle år for å kutte bomkostnadene. I starten ble det ikke brukt en krone på å redusere bombelastningen for det norske folk, det ble ikke brukt en krone på å fjerne bomstasjoner. Vegdirektoratet ga heller ikke fritak for lokalbefolkningen, ga heller ikke midlertidige fritak selv når det ikke var omkjøringsveier, og så ble det også bom på sideveier.

Alt det der har vi ryddet opp i, og vi har gradvis økt fra null til 500 mill. kr til 1 mrd. kr til 1,4 mrd. kr til 2 mrd. kr, og nå i siste budsjettet har vi etter nysalderingen passert 2 mrd. kr. Det er vel 2,3 mrd. kr som brukes nå i 2021 til å kutte bomkostnadene. Det er utrolig gledelig, og det er utrolig deilig å se at dagens regjering følger opp forliket på bompenger i Granavolden-plattformen, følger opp bompengeforliket og viderefører at det ikke skal være bom på sideveier, og at vi også skal kutte bomkostnadene generelt sett for folk flest.

Det er også gledelig å se at jernbaneutbyggingen går ganske bra igjen. Vi var ganske provoserte og sjokkerte da f.eks. Dovrebanen ble stoppet tidligere i vår. Den er godt i gang igjen, der er det satt av mye penger. På Vestfoldbanen nedover til Skien og Telemark er det fullt trykk. Det er masse gladsaker her.

Når det gjelder bruprogrammet, må vi si at vi ikke er helt fornøyd. Der har et flertall i Stortinget vedtatt en NTP med en godspakke også, hvor det skulle brukes 300 mill. kr på å utbedre dårlige fylkesveier og bruer – flaskehalser – for å kunne ta 60 tonns vogntog. Den er vesentlig underfinansiert. Det har dessverre bare vært bevilget 50 mill. kr på de første tre årene, det skulle vært 150 mill. kr. Men det aller viktigste der nå er at vi har fått gjennomslag for noe som heter tilsagnsfullmakt. Det vil si at penger som ikke blir brukt i år, kan overføres til neste år, og det er positivt.

Takk så langt.

Øystein Langholm Hansen (A) [14:57:05]: Jeg skal si det samme som noen Fremskrittsparti-representanter har sagt: Dette er en gledens dag. Men jeg skal gjøre det med en litt annen innfallsvinkel enn Fremskrittspartiets representanter: Endelig skal vi vedta en videreføring av utbyggingen av Rogfast.

Som saksordfører må jeg si takk for samarbeidet i denne saken, for det er nå nesten en samlet komité som vil gjenoppta arbeidet med tunnelen når Fremskrittspartiet har meldt seg på. Det er store forventninger til dette arbeidet i Rogaland, i første omgang fra entreprenørene, som har rustet seg for dette, og nå står og spinner i singelen og trenger arbeid. I neste omgang er det forventninger fra folk som er bosatt i fylket, men jeg vil også ta med befolkningen i Vestland fylke, folk som skal benytte denne undersjøiske tunnelen, som skal ta oss raskere fra nord til sør i fylket, og som sammen med Hordfast vil senke kjøretiden vesentlig også mellom Stavanger og Bergen.

Dette er en veiforbedring som også vil øke verdiskapingen på hele Vestlandet, til glede for nasjonen. Sammen med nevnte Hordfast og andre ferjefrie fjordkryssinger lenger nord på Vestlandet vil det forhåpentligvis bli – det har jeg forventninger om – mer penger å fordele på resten av landet etter hvert. Dette prosjektet er det første i en rekke som vil framstå som en variant av Vestlandets intercity-utbygging.

Etter hvert som det kommer flere og flere nullutslippskjøretøy, vil dette prosjektet faktisk bidra til at vi klarer klimaforpliktelsene våre gjennom livsløpsberegningen på 40 år. Med dagens trafikk og framtidig beregnet årsdøgntrafikk er det ingen andre alternativer med tanke på at Rennfast-tunnelene ikke er dimensjonert for denne trafikken. Alternativet er da å bygge en ny adkomst gjennom en ny tunnel for å få trafikkavviklingen i henhold til tunnelforskriftene. Stigningsgraden vil da også føre til at det blir en veldig lang og dyr tunnel, og ferjen ville fortsatt gått på strekningen over Boknafjorden. Elferjer er ikke aktuelt for kryssingen, for det er delvis åpent hav på strekningen.

Det eneste reelle alternativet til Rogfast, som jeg ikke har hørt at SV har nevnt, er faktisk å flytte anløpsstedet på sørsiden av fjorden til fastlandet. Det ville ha ført til et dårligere tilbud, samtidig som energiforbruket hadde blitt enormt høyt.

Så dette er en gledens dag for Vestlandet og Norge, og jeg skal ikke dempe gleden ved å vise til at garantien for låneopptaket på 16 mrd. kr til veiutbyggingen er garantert av fylkeskommunen. Jeg vil heller vise til at Statens vegvesen allerede har invitert til møte med aktuelle entreprenører den 9. januar. Så vi får bare håpe at den nye kontraktfilosofien i prosjektet fører til at det er norske selskaper som vinner anbudene – i det minste de fleste av dem.

Saken inneholder også en liten passus om Ryfast. Dette sambandet er åpnet for trafikk, og det ble åpnet for nokså nøyaktig ett år siden. Men tragisk nok ble innkrevingen av bompenger ikke startet opp. Det er en lang historie, der Statens vegvesen fikk problemer med den spanske leverandøren av veikantutstyr, og så seg nødt til å lyse ut anbudet på nytt.

Men denne proposisjonen dreier det seg ikke om det. Det dreier seg om at Stortinget skal frafalle kravet om evaluering av økonomi og takster i mars 2021. Det er nemlig ikke noe grunnlag å evaluere på når bompengeinnkrevingen i beste fall vil kunne starte opp i februar 2021. Men en fastholder intensjonen om å evaluere økonomien i prosjektet ett år etter at innkrevingen er satt i gang.

Margunn Ebbesen (H) [15:01:47]: Gode samferdselsløsninger er viktig for oss alle, enten vi bor i byene eller ute i distriktene. Samferdsel knytter oss tettere i lag, og det er viktig for vår aktivitet og utvikling. Med dette budsjettet fortsetter rekordsatsingen på samferdsel, og det er ikke minst viktig for Nord-Norge. Velfungerende infrastruktur er avgjørende for regional utvikling og for å legge til rette for vekst i næringslivet og for nye arbeidsplasser.

Vedlikeholdsetterslepet på vei går ned, og vi har tredoblet veiinvesteringene i nord. Dette gir bedre og tryggere veier for folk og for næringsliv. Det har vært en fantastisk utbygging av E6 på Helgeland – en utbygging jeg har fulgt tett og vært pådriver for de snart åtte årene jeg har vært på Stortinget. Høsten 2013 klarte vi å få redusert bompengene, og E6 Helgeland er videre utbygd til et smykkeskrin. Nå kan vi lese om personer som jobber i Mo i Rana, bor i Mosjøen, og som pendler mellom disse byene. Ny veistandard har gjort dette mulig, ble det sagt i intervjuet.

Utbyggingen av E6 fortsetter. Neste år er det strekningen Svenningelv bru–Lien forbi Trofors som starter opp. Dette kommer folk og næringsliv lokalt, regionalt og nasjonalt til gode, og Helgeland blir en større bo- og arbeidsregion.

Vi prioriterer også videreføring av forberedende arbeid for prosjektet E8 Sørbotn–Laukslett, som er innfartsveien til Tromsø. Samtidig er det gjort en foreløpig avtale med Nye Veier om at det skal være utbyggingsaktivitet på E6 Kvænangsfjellet. Fjellovergangen er den eneste veien mellom Finnmark og resten av Norge, og den er mye stengt på vinterstid, så en ny vei vil bidra til å holde hjulene i gang og sørge for at spesielt viktig varetransport kommer seg trygt fram.

Luftfarten er viktig for verdiskapingen i hele landet, men har en spesiell funksjon for store deler av Distrikts-Norge. Regjeringen er opptatt av at innbyggere og næringsliv over hele landet skal ha et godt flytilbud. I statsbudsjettet for 2021 foreslås det 2,4 mrd. kr til luftfartsformål. Av dette skal om lag 2 mrd. kr gå til statlige kjøp av flyruter, som er en økning på 1,3 mrd. kr sammenlignet med saldert budsjett for 2020. Økningen skyldes smitteutviklingen og markedssituasjonen i luftfartssektoren. Flyrutekjøp på flere strekninger, deriblant Stokmarknes–Bodø–Tromsø, skal ivaretas fram til markedet er mer normalisert. Regjeringen foreslår også 15 mill. kr til kjøp av flyruten Evenes–Bodø, som er viktig for næringsliv og innbyggere i Nordlands to viktigste byer.

I Nordland har vi to viktige flyplassprosjekt: ny flyplass i Bodø og Hauan lufthavn i Mo i Rana. Dette har vært viktige prosjekter for Nordland Høyre, og vi har blitt lyttet til. Regjeringen jobber godt med framdrift i begge prosjektene, og jeg er spesielt glad for at det ligger an til investeringsbeslutning for Hauan lufthavn i revidert nasjonalbudsjett 2021.

Luftfartstilsynet foreslås bevilget 255 mill. kr, en økning på om lag 9 mill. kr fra saldert budsjett 2020. Økningen er i hovedsak knyttet til arbeidet på droneområdet, men skal også styrke tilsynets digitaliseringstiltak.

Luftfarten skal også redusere sine utslipp. Det norske kortbanenettet er velegnet for å teste ut lav- og nullutslippsløsninger for fly. Vi mener at avgiftssystemet er et viktig virkemiddel for å tilrettelegge for en overgang, etter hvert som teknologien blir mer moden.

Kystruten er viktig for oss som bor og virker langs kysten. Jeg er spesielt glad for at samferdselsministeren har framforhandlet en ny avtale med Hurtigruten, sånn at vi i første kvartal 2021 igjen vil ha anløp i alle havner. Kystruten skal da seile med fem skip mellom Bergen og Kirkenes. For bedrifter og oss som bor langs kysten, var det uholdbart at tilbudet ble redusert så mye som det ble. Jeg merket meg for øvrig at Senterpartiet, til tross for lovnader og forslag her i Stortinget, ikke bevilget én krone ekstra til Hurtigruten i sitt alternative budsjett.

I budsjettet foreslås det videre 2,7 mrd. kr til kystformål i 2021. Båter og skip blir stadig større. Det er viktig for å kunne sikre et godt alternativ til gods på vei. Derfor er millionene til kystformål viktige for å få utbedret farleder og innseilinger.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [15:07:01]: I 1990 kunne man lese følgende i Aftenposten: Her dreier det seg om en jernbanestrekning som burde vært fullt utbygd for to tiår siden.

Det var om Østfoldbanen.

1990 er det året jeg ble født. Om mulig virker dobbeltspor gjennom Østfold enda mer fjernt nå enn det gjorde på midten av 1990-tallet. Dobbeltspor gjennom Østfold har passert det punktet hvor vi kan begynne å kalle det en farse. Jeg forstår godt dem som mister tiltro til prosesser, vedtak og oss politikere når vi ser hvor lang tid det tar, og vi ser hvor dette ender.

Da vi ikke trodde at det kunne bli verre, tok vi feil. Gang på gang – statsråd etter statsråd – har vi blitt skuffet. I statsbudsjettet for 2020 kunne vi lese at det var uaktuelt å gjennomføre prosjektet i dets nåværende form. Overraskelsen vi fikk i statsbudsjettet for 2021, var at man satte døren på gløtt for en ny KVU. En ny KVU begynner helt på nytt igjen, vi trodde ikke det vi leste. Heldigvis anbefaler ikke Jernbanedirektoratet en ny KVU, og i innstillingen står Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sammen om en merknad der vi understreker at

«arbeidet med dobbeltsporutbyggingen på Østfoldbanen må fortsette, og at en ny KVU vil føre til unødvendig forsinkelse av utbyggingen».

Jeg lurer på hvorfor ikke regjeringspartiene står inne i den merknaden, dette burde være noe som hele komiteen kunne ha samlet seg bak. Da mener jeg det er på tide at statsråden og regjeringspartiene oppklarer hvilke ambisjoner man har for Østfoldbanen. Er man klar for å legge ballen om ny KVU død?

Det er samtidig viktig å minne om at kostnadene for Østfoldbanen ikke er høyere enn for andre jernbaneutbygginger når vi sammenligner pris per km. Folk er usikre i Østfold, de lurer på hvordan det skal gå med huset og hjemmet sitt. Privat næringsliv kvier seg fordi man ikke vet hva framtiden bringer. Kostnadene har blitt høyere, men se på de samferdselsprosjektene hvor ikke det har skjedd – dette ville ikke vært det første prosjektet i historien.

Det er full forståelse i Østfold for at vi må gå gjennom prosjektet, at vi skal se konstruktivt på løsninger, men en ny KVU er ikke løsningen. Nå er det på tide at regjeringen avklarer hvilke ambisjoner man har for Østfold.

Roy Steffensen (FrP) [15:10:07]: Dette er en gledens dag fordi vi i dag skal få Rogfast-prosjektet i gang igjen, etter at det har vært nødvendig å bremse ned. Det viste seg at det lå an til å bli langt dyrere enn antatt da Stortinget vedtok prosjektet i 2017.

Saksordføreren, Langholm Hansen, sa veldig mye bra om hvor viktig prosjektet er. Jeg skal ikke gjenta det. Men saken i dag viser at hadde Fremskrittspartiet fått gjennomslag for vårt forslag som vi fremmet i denne sal før sommeren, kunne gravemaskinene allerede vært i gang, og vi kunne behandlet denne tilleggsbevilgningen fra staten uten at framdriften i prosjektet ble forsinket. Hadde vi fulgt den framgangsmåten, hadde vi ikke tapt et halvt år. Jeg skal ikke bruke mer tid på å rippe opp i det, men jeg har et lite spørsmål som jeg håper statsråden kan avklare: Hvis forsinkelsen i framdriften som en konsekvens av at det forslaget ikke ble støttet før sommeren, fører til at det ikke blir ferdigstilt innen 2030, vil jo resultatet bli at ferjeanbud må forlenges. Da Tausambandet måtte forlenges på grunn av lengre byggetid av Ryfast, førte det til at de årlige utgiftene ble syvdoblet i utsettelsesperioden. Jeg håper statsråden kan gi et signal om at en slik kostnad ikke vil bli lempet over på bilistene om det samme nå skjer med Rogfast.

Ellers leser jeg i merknadene at Senterpartiet og Arbeiderpartiet er bekymret for bompengene og skriver at det «må gjøres grep for å få nedbompengegjelden.» Det er jo litt morsomt. Ingen av partiene har satt av penger i sine alternative budsjetter for å redusere bompenger, og de har heller aldri stemt imot et eneste bompengeprosjekt. Det de har stemt imot, var da Fremskrittspartiet i regjering foreslo en bompengereform i 2015 som ville redusere bompenger. Det var befriende å høre representanten Fasteraune, som sa at Senterpartiet ikke er mot bompenger, men tvert imot for bompenger. Det var godt å få den avklaringen.

I 2016 fikk Fremskrittspartiet på plass en bompengerabatt for prosjekter i distriktene. Arbeiderpartiet var imot dette, men takket være at vi fikk det igjennom, har det ført til at mange veiprosjekter rundt om i landet har fått lavere bompenger. For Rogfast betydde den ordningen vi fikk innført, 1,6 mrd. kr i lavere bompenger. Arbeiderpartiet stemte altså i 2016 for en politikk som ville gi bilistene i Rogaland 1,6 mrd. kr mer i bompenger – bare på grunn av Rogfast! Da synes jeg de har frekkhetens nådegave når de i merknads form vifter med pekefingeren og kritiserer høyt bompengenivå.

Heldigvis er det ikke Arbeiderpartiet som har avgjørende makt i denne sal. I dag får vi restartet Rogfast med nye, friske statlige midler. Det er en fin førjulsgave til Rogaland. Nå må bare gravemaskinene komme i gang så fort som mulig.

Aleksander Stokkebø (H) [15:13:20]: Dette er en meget god dag – når vi skal banke gjennom og få gang på Rogfast. Vi skal binde sammen Rogaland til ett sterkt arbeidsmarked, korte ned reisetiden mellom Stavanger og Haugesund med 40 minutter. Vi skal få varene, laksen, godset og industriproduktene fram, og vi skal få folk raskere hjem. Vi skal gi de reisende en enklere hverdag med en døgnåpen vei som ikke stenger hver gang det blåser mer enn stiv kuling.

Det er heller ikke til å legge skjul på at dette var en viktig sak å få avklart før valget. For det er ingen tvil om at enkelte partier, som SV og Miljøpartiet De Grønne, har vært store motstandere, selv om Rogfast ifølge Statens vegvesen er mer miljøvennlig enn fergealternativet. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen hele tiden har vært tydelig på, og at vi med dagens vedtak feier all tvil til side: Selvfølgelig skal et så solid, samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt som Rogfast gjennomføres.

I Rogaland har vi en veldig kompetent gjeng som nettopp har bygget verdens lengste undersjøiske tunnel, Ryfast, innenfor budsjettet. Og dyktige, erfarne norske entreprenører og andre er beredte. Vi er klare.

Jeg vil takke transportkomiteen med leder og saksordfører. Jeg vil takke dyktige folk i Statens vegvesen og regjeringen. Ikke minst fortjener Knut Arild Hareide en stor takk. Her har vi en minister som virkelig har tatt jobben på høyeste alvor, som har gått grundig gjennom, fått ned kostnader, stilt opp med midler der det trengs, og forbedret framdriftsplanen. Rogfast er den beste julegaven vi kunne fått.

I 2021 må vi sørge for at prosjektet holder seg på sporet, at framdriften holdes oppe, og ikke minst må vi ta neste skritt: Det er videre fergefritt lenger nordover. Og så må Kommunal- og moderniseringsdepartementet få landet trasévalget for nye E39, så Nye Veier får startet på arbeidet videre sørover mot Kristiansand.

Med det vil jeg ønske statsråden og alle som har vært med på å få gang på Rogfast, en riktig god jul.

Terje Halleland (FrP) [15:16:05]: Dette er en gledens dag – igjen. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er veldig glad for den brede tilslutningen som ligger til grunn for dagens vedtak om å fortsette Rogfast-prosjektet, men vi må vel ærlig talt si at vi ikke kan holde på sånn lenger. Nå er det på tide å finne fram igjen gravemaskinen, dieselen og dynamitten.

Nå er det nok kake og fine ord. Nå trenger vi en vei som er åpen hele tiden, hele døgnet. Det skal ennå gå ti år før vi får det til, og det er mer enn lenge nok. Det har vært en lang vei, og det siste stoppet gjorde veien enda lenger, og etter Fremskrittspartiets mening var det et unødvendig langt stopp. Uavhengig av det er dette et stort og komplekst prosjekt, så noen problemer kan det være vanskelig å unngå, og vi skal bygge verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel.

Det er lagt opp til en økt styrings- og kostnadsramme. Det er gledelig med en økt statlig andel, men det er fremdeles en uakseptabelt høy sum som brukerne må betale.

Dette er et prosjekt med en stor samfunnsøkonomisk gevinst, og den gevinsten kommer av bruken av prosjektet, og da må vi ikke ha et bompengenivå som fører til trafikkavvisning. For Fremskrittspartiet vil dagens fergepris være rettledende, og vi kommer til å jobbe for et økt statlig bidrag i årene som kommer, for å sikre dette. Historisk legger Fremskrittspartiet ned bomstasjoner omtrent i samme tempo som Arbeiderpartiet og Senterpartiet setter dem opp, så det bør være innenfor rekkevidde. Det får vi legge bak oss nå.

I dag er det mange entreprenører som gleder seg. Dette prosjektet skal sikre økt aktivitet i mange bransjer og sektorer. Det vil bety stor etterspørsel etter mange tjenester og mange nye arbeidsplasser. Nå håper jeg at norske selskaper kjemper om kontraktene og også samarbeider om den kunnskapen og kompetansen som vi vet bransjen sitter med.

Et ferdig Rogfast vil bety en helt ny tidsregning for Rogaland og Vestlandet. Det handler om å bygge nye bo- og arbeidsregioner, styrke næringsklynger og styrke hverandres kompetanse og særfordeler. Vi kaster grenser og barrierer bokstavelig talt på sjøen. Vi kutter reisetiden mellom Stavangerregionen og Haugalandet med 40 minutter. Når også Hordfast kommer med redusert reisetid mellom Stavanger og Bergen, bygger vi Vestlandet sammen, og Sunnhordland og Haugalandet vil være særdeles attraktive områder.

Det er bare å glede seg.

Tor André Johnsen (FrP) [15:19:18]: Jeg har lyst til å ta litt tak i SV og Arbeiderpartiets påstand om at disse partiene på høyresiden rir ideologiske kjepphester. Det er egentlig ganske utrolig at en får kritikk for løsninger som gir et bedre tilbud til en lavere pris, gir et økt mangfold og bedre kvalitet vesentlig billigere. Da tenker jeg på OPS-kritikken fra venstresiden.

Nå kan kanskje Høyre forsvare OPS mer enn det jeg fra Fremskrittspartiet skal gjøre, for det er egentlig Høyres baby, kan en si, og Nye Veier var Fremskrittspartiets baby. Men det er ikke noen tvil om at OPS – at en har det samarbeidet mellom det offentlige og private om de prosjektene vi har hatt der, og det siste vi åpnet nå i sommer – har vært fornuftig. En sparte 1,5 mrd. kr på å bygge rv. 3/rv. 25. Den åpnet 31. juli i år – 1,5 mrd. kr i forhold til hva som opprinnelig lå i planene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. En fikk en bedre vei. Vi klarte å skru opp hastigheten til 110 km/t. Vi rettet den opp litt, slik at vi kunne øke fra 100 til 110 km/t. Vi fjernet f.eks. en rundkjøring og fikk et planfritt kryss. Så det er blitt en bedre vei til en lavere pris, og den åpnet før planlagt tid.

Å prøve å påstå at jeg rir ideologiske kjepphester ved å spare skattebetalerne for penger og få en bedre løsning, er helt utrolig. Hvis det er noen som rir ideologiske kjepphester, er det nettopp venstresiden, for de skal motarbeide konkurranse for enhver pris. De skal helst ha monopol for enhver pris, og de skal ha alt offentlig for enhver pris, selv om det blir dyrere, selv om det blir dårligere, og selv om skattebetalerne må betale mer skatt. Det er å ri ideologiske kjepphester, ikke det å sørge for et bedre tilbud til en lavere pris. Men det er en ideologisk forskjell her. Vi må bare innse det, men jeg kan ennå ikke forstå at alt skal være offentlig, og at det skal være så positivt. Det synes jeg er helt uvirkelig.

Nævra var inne på SVs skrekkscenario: et FrP-styrt Oslo. Det er et drømmescenario for oss i Fremskrittspartiet. Det hadde vært fantastisk. Det hadde blitt litt liv igjen i denne byen. Det hadde blitt folk i gatene. Det hadde blitt litt aktivitet, og en hadde fått kombinert biler, sykkel og gange, alt kollektivt – alt sammen. Vi tenker på helheten, mens venstresiden dessverre skal jage bort alle bilene, og da jager de bort handelen. En får butikkdød, og det stenger tidlig, om det er nattklubber, eller hva det er. Hadde en fått et FrP-samfunn i Oslo, hadde det blitt liv igjen i denne røde, døde byen. Det hadde vært fantastisk.

Når det gjelder to- og trefelts, oppfordrer jeg spesielt Senterpartiet, jeg har gitt opp Arne Nævra, jeg tror han alltid vil være for to-/trefelts, men jeg oppfordrer Senterpartiet og Bengt Fasteraune til å drikke litt mindre kaffe og spise litt mindre kake når de er på veiåpninger, og snakke med Hæhre, Veidekke, Skanska, AF. Alle de gutta som bygger vei døgnet rundt, vil bekrefte at to-/trefelts er en dårlig løsning. Det er mye bedre og mer framtidssikkert å bygge firefelts, smal firefelts, som vi nå har vedtatt.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [15:22:37]: Posttenester er ein viktig del av infrastrukturen som bidreg til busetjing og næringsliv over heile landet. Teknologiutviklinga inneber samtidig at stadig meir kommunikasjon skjer digitalt. Det overordna målet er at brukarane over heile landet skal få tilgang til gode og framtidsretta posttenester og eit likeverdig tilbod av leveringspliktige posttenester til overkomeleg pris gjennom effektiv bruk av samfunnets resursar.

Posten AS viser gong på gong at dei fylgjer med i samfunnsendringane. I år er det 20 år sidan me fekk Post i butikk, og det er vel ingen som vil tilbake til postkontor med veldig avgrensa opningstid. Posten tilbyr sine kundar innovative produkt, som signeringsfri pakkeutlevering og pakkeboks, og i sitt 373. leveår tok Posten AS ein sterk andreplass under årets kåring av Noregs mest innovative verksemd. I fjor gjekk Posten heilt til topps i denne kåringa. I tillegg har Posten eit sterkt klimafokus i sitt arbeid.

Samferdselsdepartementets verkemiddel på postområdet omfattar regulering og kjøp av ulønsame post- og banktenester. Brevvolumet er redusert med om lag 65 pst. sidan 1999, og ein ny reduksjon på nær 60 pst. er venta mellom 2018 og 2025. Stortinget fatta i 2019 vedtak om endringar i postloven – talet på omdelingsdagar – og endringane blei gjeldande frå 1. juli 2020, som medførte postomdeling annankvar dag.

I budsjettet for 2021 blir det føreslått å løyve 740,2 mill. kr til kjøp av posttenester. Dette vil i 2021 sikre at alle får post og aviser levert annankvar dag. Utgiftene til kjøp av ulønsame tenester er venta å auke betydeleg i åra framover. Dersom Posten skal halde ved lag postomdeling til postkasser annankvar dag, har Posten AS vurdert at kompensasjonskravet vil kunne bli på over 1 mrd. kr om få år. Spørsmålet er om det kan definerast som effektiv og rett bruk av samfunnets resursar.

No ser det ut som, ut frå svaret til representanten Mossleth i replikkvekslinga, at også Senterpartiet tek inn over seg den auka graden av digitalisering og det som det medfører. Me må forstå den tida me lever i, og finne løysingar som har legitimitet for bruk av fellesskapets resursar.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [15:25:26]: Jeg tror jeg er den første representanten fra Oslo-benken i debatten så langt, og det er glissent fra Oslo i salen når denne viktige debatten pågår. Men det finnes også samferdsel i Oslo, og det finnes rett mange innbyggere her. Vi fikk høre et litt morsomt innlegg fra Johnsen, som beskrev situasjonen i Oslo. Det er klart: Én ting er at det er folk i gatene, men det er også sånn at Fremskrittspartiet vel ligger på 5 pst. nå. Jeg tror både Rødt og Miljøpartiet ligger godt over i oppslutning i Oslo. I alle fall gjør SV det, så jeg tror at befolkningen i Oslo er ganske fornøyd med den politikken som har vært ført her de siste årene.

Grunnen til at jeg har tegnet meg til innlegg i denne saken, er at vi har fremmet et løst forslag som ligger til behandling i dag, og som jeg ikke kan se noen grunn til at ikke skal kunne få bred støtte. Det dreier seg om umiddelbare tiltak for å redusere støyen langs Trondheimsveien. Det er da snakk om strekket som går fra Sinsen til Grorud.

Den 3. desember ble det arrangert et folkemøte for befolkningen i Groruddalen. Det er 140 000 mennesker som bor der, og det var godt oppmøte på folkemøtet, som egentlig etterlyste nasjonal oppmerksomhet om den veien. Noen av strekningene på den veien – særlig på Sletteløkka der det bor 2 500 mennesker – er de mest støyutsatte strekningene i hele landet. Det bor som sagt 2 500 mennesker der, og langs hele denne strekningen er det snakk om mange tusen mennesker. Det er barnefamilier, det er levekårsutsatte områder, og det trengs umiddelbare tiltak for å sikre dem en tilværelse uten helsefarlig støy. Det er tiltak som er så enkle som at det bør skiftes ut vinduer i de blokkene der de bor, at man kan redusere fartsgrenser, som er det mest effektive tiltaket for å få mindre støy på den strekningen, at man får på plass støyskjerming der man mangler det, der bebyggelsen er nedenfor veien, og at man kan få på plass et prøveprosjekt med kollektivfelt for igjen å redusere trafikkbelastningen på den veien.

Dette er enkle tiltak som det går an å gjennomføre på kort sikt, som gir umiddelbar støyreduksjon, og som ikke koster særlig mye penger når man sammenligner med de andre prosjektene som diskuteres i denne saken. Glem snakket om Fossum-diagonal og andre tiltak som det tar 10–15–20 år å få realisert, og gjennomfør disse tiltakene nå for å sikre at befolkningen i Groruddalen, som har ventet lenge nok, kan se at også nasjonale politikere her i salen er opptatt av tiltak for dem, for å sikre dem en bedre hverdag.

Jon Georg Dale (FrP) [15:28:28]: Når ein høyrer dei raud-grøne partia i Stortinget i dag forsøkje å overby borgarleg side – alle parti på borgarleg side, vil eg leggje til – i pengebruk i samferdselsbudsjetta, er det nesten komisk å vere vitne til. Realiteten er at alle desse partia hadde vore tomme for pengar for lenge sidan viss dei hadde hatt handa på rattet i samferdselspolitikken dei siste åra. Dei har vore imot alt som har skaffa pengar til sektoren:

• omorganiseringa av Posten, som har frigjort pengar som vi kan bruke på betre tenester i staden

• etableringa av Nye Vegar, som dei seinast ved stortingsvalet sist skulle reversere, og som sparer bilistane for milliardar av kroner ved å byggje lenger og meir heilskapleg enn før

• bompengereforma, som gjer at bompengane går til vegbygging og ikkje til dyre administrasjonar

• jernbanereforma, som ikkje berre gjer at vi har større konkurranse og auka innsparing, men som har frigjort pengar og også er med på å finansiere hundre fleire togavgangar kvar dag inn og ut av Oslo S

• omorganiseringa av Statens vegvesen, som gjer at dei kan ta opp konkurransen med Nye Vegar, spare meir pengar og investere betre i sektoren

• endringane i Kystverket, som også moderniserer dei som transportetat

• tydelegare føringar for Avinor, som gjer at ein får meir igjen for kvar flyplass ein utvidar, og heller kan bruke moglegheita til å styrkje flytilbodet

• langsiktig finansiering som gjev fleirårige bindingar og større moglegheiter til å investere langsiktig i større prosjekt

• reforma av Nasjonal transportplan, som aukar konkurransen i sektoren og får meir igjen for pengane

Éin ting er at dei hadde vore tomme for pengar viss dei hadde hatt handa på rattet, dei er også heilt fullstendig tømde for idear for korleis ein skal drive samferdselsinfrastrukturen framover i dette landet. Debatten i dag er prega av det: store ord, store vyar, utan evne til leveranse. Vedlikehaldsetterslepet gjekk opp i tre tiår medan den gjengen hadde handa på rattet. No vert det redusert for åttande året på rad. For ein har tolt å stå i tøffe debattar, gjort omprioriteringar, ikkje late sektoren styre seg sjølv, men styrt han i staden. Det er det som skil borgarleg samferdselspolitikk frå sosialistisk, i tillegg til evna til faktisk å bruke pengane slik at vi byggjer landet tettare saman og med det aukar verdiskapinga i privat næringsliv.

Denne debatten illustrerer heile grunnlaget for at borgarleg side faktisk evnar å styre landet trygt og byggje landet vårt sterkare i lag.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [15:31:40]: Min bestefar lo godt da han hørte at det skulle bli bru over Lukksund fra Tysnes. Det husker jeg godt. Så har vi etterpå fått oppleve trekantsambandet, som binder sammen Bømlo og Stord. Så kom Rennfast, og vi måtte legge ned Skudenesferja, men en ny verden åpnet seg. Så kom Ryfast, og da begynner det å ligne på noe, der en knytter nord og sør og indre del av Rogaland sammen. Så kom T-forbindelsen. Alt dette har skjedd, heldigvis, med en betydelig grad av innsats fra Kristelig Folkeparti og en tverrpolitisk enighet. Det gir resultater.

I dag er det Rogfast. Jeg har vært med i politikken i 40 år, og jeg har vært med på flere av disse åpningene, men i dag er det vel den største saken jeg i min voksne ungdom kommer til å få oppleve politisk. Veldig stas! Vi husker Vestlandsrådet. Vi ble enige, Rogaland og Hordaland, om å kjempe sammen for et ferjefritt vestland. Det var en fantastisk innsats fra fylkeskommunen og kommunenes side. Rogfast er en drøm som nå blir oppfylt – med stor samfunnsnytte, sikkerhet og betydelig verdiskaping, og som knytter sammen nord og sør i Rogaland på en helt ny måte. Bergen, Haugalandet og Sør-Rogaland består av over en million mennesker som nå får en ny tilværelse.

Jeg har lyst til å takke statsråd Hareide, som har maktet å rydde opp i dette i lag med sitt mannskap i vegvesen og departement. Det står det stor respekt av, og selv om vi er partifeller, tillater jeg meg å gi den særlige rosen.

Så nå, folkens, gjelder kampen videre for oss politisk i Rogaland – E134. Jeg er klar over at vi da peker inn i NTP-situasjonen, men her gjelder det å knytte sammen de flotte havnene våre, Karmsund havn, nye industriområder, Gismarvik. Jeg bare nevner det. Vi har noen av de tyngste bedriftene i landet – Aker, Aibel, Gasnor, Hydro – og vi har Kårstø, Stavanger-miljøet. Alt dette kommer nå til å få en helt ny hverdag.

Har jeg andre ting på dagsordenen? Ja, jeg vil bare nevne at vi kjemper iherdig for Haugesund lufthavn. Vi er klar over at eierforholdene krever en spesiell modell for å løse det, men dette er helt nødvendig nå for å komme videre.

E134 har jeg nevnt. Den vil få en helt ny rolle nå når Rogfast kommer, og det må forberedes i god tid. Det gjelder ikke bare framkommelighet, men også verdiskaping, sikkerhet og miljø, ikke minst for framtiden. Jeg tillater meg også å nevne andre ønsker som står høyt på listen i Rogaland, og det gjelder rv. 13 og rassikring.

Med det tar jeg Rogfast med meg som en nasjonal julepresang.

Svein Roald Hansen (A) [15:34:53]: Sett fra Østfold var det dessverre ikke så mye å glede seg over i budsjettforslaget på transportsektoren. Framdriften i jernbanens dobbeltspor sørover mot Fredrikstad er skutt ut i det blå, som kollega Bjørnebekk-Waagen pekte på. Da Kjell Borgen la fram en melding om opprustning av jernbanen – jeg tror det var i 1987 – var perspektivet at dobbeltsporet til Halden skulle stå ferdig før århundreskiftet, altså det vi har bak oss, ikke det vi har foran oss. Og da jeg var ordfører i Fredrikstad, avklarte vi traseen for dobbeltspor gjennom byen. Det er snart 25 år siden, og folk som hadde hus på Grønli, der den nye stasjonen skal ligge, kom opp på kontoret og spurte meg om det var nødvendig å male huset til sommeren. Det var i 1997. De har trolig måttet male både en og to ganger før de må flytte.

Det var dessverre heller ikke noe til utbedring av farleden til Borg havn, et prosjekt som faktisk lå inne med bevilgning ved begynnelsen av dette århundret.

Så kunne vi jo håpe at Fremskrittspartiet hadde et blikk for Østfold i sine krav inn i budsjettforhandlingene, men nei. 18 mrd. kr fikk de til sine hjertesaker, ingenting til planleggingen av dobbeltsporet på Østfoldbanen, men andre baner. Penger til åtte kilometer asfalt på E6 mellom Jonstein og Halmstad var alt de prioriterte for Østfold.

Arbeiderpartiet har i sitt budsjettforslag både midler til videre planlegging av dobbeltspor og 20 mill. kr til oppstart av mudringsprosjektet i Borg havn. Dette er et prosjekt som er svært grundig utredet gjennom mange år. Det er nå enighet om en plan, godkjent av miljømyndighetene, og prosjektet er klart til oppstart.

Og det er nødvendig at det startes opp neste år. Fordi man har ventet på dette prosjektet, har man unnlatt å drive såkalt vedlikeholdsmudring, og resultatet er at havneløpet er i ferd med å gro igjen. Det ligger i enden av Norges lengste elv, så det er ganske mye som kommer ned med vannet og legger seg ved utløpet. Den samfunnsøkonomiske analysen viser at prosjektet vil generere positive effekter for framkommelighet og sikker seilas for fartøyer som går inn og ut av havna, slik samferdselsministeren skriver til meg i et svar på et skriftlig spørsmål.

Derfor har jeg tillit til at samferdselsministeren i revidert nasjonalbudsjett finner plass til de nødvendige midlene, slik at det kan starte opp til høsten, og at han viser den samme handlekraften der som vi i denne debatten hører han har vist når det gjelder Ryfast.

Arne Nævra (SV) [15:37:43]: Når det gjelder Rogfast, er dette sjølsagt ikke noen gledens dag for undertegnede. Det tror jeg de fleste her i salen er klar over.

Dette er et prosjekt som klart kommer inn under den tematikken som jeg framførte i hovedinnlegget mitt: det å tenke nytt, tenke framover – ikke gammeldags, ikke musealt, ikke tenke rekorder og ikke tenke bil og tunnel.

Det har vært mange utålmodige politikere som synes utsettelsene har vært forferdelige. Jeg synes flertallet, disse tradisjonelle vekstpartiene, disse tradisjonelle motorveipartiene, skulle ha tenkt seg enda mer om.

Hva er dette prosjektet? Et forferdelig miljøprosjekt, ja, men tenk på anvendelsen av penger i dette. Vi snakker om 25 mrd. kr som blir brukt til noe som Lastebileierforbundet er imot, som miljøbevegelsen og alle miljøpartiene er imot. Hva kunne vi brukt 25 mrd. kr til på smale vestlandsveier? Jeg har vært på forskjellige konferanser – Fjordvegen, rassikring. Det har vært krokodilletårer over at det ikke kommer nok penger. Og så stemmer forsamlingen her for et sånt gigantsluk. Jeg fatter det ikke.

Jeg setter store spørsmålstegn ved beregnet reisetid, ved samfunnsøkonomisk nytte og ikke minst ved klimaberegningene. Det er helt på grensen til det uredelige, det som har kommet fram av klimaberegninger. Jeg fikk svar fra statsråden på et spørsmål gjennom komiteen. Her har man forutsatt at fossilferger skal gå til omtrent evig tid, mens elbiler regnes inn. Hva er dette for slags seriøs beregning? Det er en liten innrømmelse av det i svaret fra statsråden. Han sier at kommer det noen nullutslippsferger, vil det gå i netto negativt – altså det vil bli utslipp. Ja vel.

Felles bo- og arbeidsmarked er svaret hver gang. Hadde det bare vært sånn. Vil en pendler virkelig bruke dette med en bompengepris på rundt 800 kr fram og tilbake? Vil over en times reise mellom de store sentra for boliger og arbeidsplasser virkelig gi dette? Nei, sier Asplan Viak, det er de veldig i tvil om. Møreforskning sier det samme. Det stemmer ikke, det blir ikke felles bo- og arbeidsmarked. Så hva er da argumentasjonen?

Jeg er oppriktig bekymret for beslutningsgrunnlaget i denne saken. Det kan nok være at man kommer til å sitte igjen med en litt klam følelse når det har gått en del år og historisk dom blir lagt over dette prosjektet. Og det kan vel hende statsråden også har en del arvesynd å ta seg av i dette, etter to statsråder før ham.

Liv Kari Eskeland (H) [15:41:08]: Det var veldig hyggeleg at eg no fekk koma etter representanten Nævra, for dei mest lønsame utbyggingsprosjekta i Noreg ligg på Vestlandet. Det er ikkje oljefelt eg her snakkar om, det er vegprosjekta våre. I dag gjev Stortinget klarsignal om å gå vidare med Rogfast på E39, og det er flott. Eg skal prøva å svara opp noko av det Nævra spurde om.

Til våren behandlar me òg NTP, og der skal Hordfast mellom Sunnhordland og Bergen få ei avgjerd. Saman med Rogfast vil dette vera eit av dei mest lønsame prosjekta Noreg kan investera i. Prosjekta vil skapa samanhengjande bu- og arbeidsmarknad mellom Bergen og Stavanger og knyta saman ei befolkning på 1 million menneske og 500 000 arbeidsplassar.

Næringslivet trekkjer fram desse E39-prosjekta som dei viktigaste for verdiskaping og sysselsetjing på Vestlandet. Det vil gje bedriftene konkurransekraft i krevjande omstillingstider og sørgja for pendleavstandar vestlendingane berre kunne drøyma om tidlegare.

Langs Vestlandet har me dessverre ikkje jernbane, så desse prosjekta vert vår intercityløysing. Difor bør det ikkje vera aktuelt for noko parti å flytta pengane frå desse viktige prosjekta over til andre jernbanestrekningar.

Eg er glad for at LO og NHO meiner at det er viktig å starta med desse prosjekta, som har høg netto nytte og låg risiko. Det er fleire lønsame prosjekt både sørvest og nordvest for E39, men det aller mest lønsame prosjektet går frå Bergen til Stord. Den fyrste delen av strekninga, frå Bergen til Os, er allereie under bygging og ferdig om eit års tid. Ja, det vert bompengar, men bilistane og varetransporten betalar i dag på ferja, og det er denne betalinga som skal vidareførast som bompengar. Når prosjektet er nedbetalt, vert det gratis – i motsetnad til ferjebetaling i evig tid.

Avdøde professor Frank Aarebrot beskreiv vestlandsbyane som kvite perler på ei snor – perler som i dag ligg geografisk nært, men der fjordane skapar avstandar som ferjene aldri vil klara å oppheva. Det vil ferjefri E39 greia. I dag tek det 4 timar og 30 minutt å køyra mellom Bergen og Stavanger. Med ferjefri E39 vil det ta cirka to timar.

Så vil eg gje SV rett i ei sak: Energieffektive løysingar vil vera nødvendige om ein skal greia å elektrifisera transportsektoren vår. Energi er òg ein ressurs me må forvalta på best mogleg måte. Ikkje berre går tidsbruken ned, men òg energibruken som vil vera basert på elektrisk framdrift av køyretøy, vil gå ned – for ikkje å snakka om flytransport mellom dei to store vestlandsbyane, som vil verta eliminert. Dette vil verta ein «gamechanger» og er slik sett godt nytt òg for SV.

Stein Erik Lauvås (A) [15:44:27]: Det er altså ingen spor av satsing på østfoldsamfunnet fra regjeringen i denne innstillingen. Ikke klarer flertallet å bevilge noe til Borg havn. De klarer ikke engang å være med på en fornuftig merknad om person- og godstransport på østre linje.

Ingen bommer forsvinner i Østfold. Etter at Fremskrittspartiet har hatt Norges fjerde lengst sittende finansminister siden 1884, med 2 289 dager, som blir noe sånt som 54 936 timer, klarte altså ikke Fremskrittspartiet å innfri sine løfter om bompenger. Når vi i tillegg ser at Fremskrittspartiet har hatt samferdselsministeren i 2 289 dager, som også blir 54 936 timer, blir jo saken helt tydelig. Løftebruddet er glassklart.

Fremskrittspartiet har altså gjennomført en av etterkrigstidens største politiske snuoperasjoner. Ikke bare lovte de at alle bommene skulle vekk, bare de kom i regjering; det skulle heller ikke komme nye. Resultatet etter at Fremskrittspartiet har hatt finansministeren og samferdselsministeren i over 100 000 timer til sammen, ble rekordinnkreving av bompenger og en økning i bomstasjoner fra 170 i 2013 til 334 i 2019. Det er fasiten på politikken – altså en økning i bomstasjoner på formidable 96 pst., signert Fremskrittspartiet.

Og det stopper ikke der. Da Fremskrittspartiet forsto at løftet om å fjerne bompengene ikke gikk, solgte de inn en ordning om fradrag for bompenger som den store Fremskrittsparti-seieren. Nå har Fremskrittspartiet sluttet å snakke om det også, forståelig nok, ettersom heller ikke det ble noe av. Fremskrittspartiet forsøker nå å hvitvaske seg ved å si at de har gått ut av regjeringen, eller fengselet, som de beskriver regjeringsansvaret som, men de har fremdeles ansvaret for budsjettene som landet skal styres etter. De er høyreregjeringens trofaste støttehjul.

Det er ikke mye å komme med til folk flest at de skal betale litt mindre i bompenger, når velgergarantien til Fremskrittspartiet var at bommene skulle bort, uten forbehold. Men selv med over 100 000 timer i to statsrådskontorer leverte altså ikke Fremskrittspartiet på sine løfter. De brukte tiden på å lage flere bompengeprosjekter.

Det ble ikke som lovet for Østfold. Det ble ingen store satsinger. Det er snarere utsettelser og forsinkelser. Representanter for så vel Fremskrittspartiet som Høyre i Østfold sa at de skulle bygge ferdig jernbanen til Halden to år raskere enn planlagt. Jeg ser ikke en eneste gravemaskin i gang med å legge ny skinnegang mellom Fredrikstad og Halden. Tvert imot, det er snarere full stans, og regjeringen har skapt stor usikkerhet om hele prosjektet. Det er det vi sitter igjen med.

Årene med høyreregjering og Fremskrittspartiets vinglende opptreden har altså ikke gitt Østfold noe samferdselsløft. Bommene består, jernbaneutbyggingen er satt på vent. Fremskrittspartiet og Høyre, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, ble ingen god deal for østfoldsamfunnet. Det ble ikke som lovet. Det kan vi slå fast.

Statsråd Knut Arild Hareide [15:47:38]: Eg kan forstå skuffelsen i Østfold over at framdrifta på jernbane ikkje blei sånn som me alle hadde ønskt oss. Det var jo sånn at Stortinget gjennom det arbeidet ein gjorde i 2017, var veldig tydelege på at ein ville byggje jernbane, og tala me fekk frå Jernbanedirektoratet og Bane NOR, sa at denne strekninga ville koste 12 mrd. kr. Så gjekk det ikkje mange månadene etter at NTP var vedtatt, før dei nye tala kom i 2020. Da var det ikkje 12 mrd. kr, men me såg at tala ville gå opp mot over 40 mrd. kr. Det er bakgrunnen for problemet. Men me har valt, nettopp gjennom tidenes satsing, ein auke på 6 mrd. kr på jernbane – frå 26 mrd. kr til over 32 mrd. kr – ei historisk satsing.

Me byggjer òg jernbane – ekstra i Østfold på dei områda der me er i gang. Men det er klart me må vere ærlege om at når me kjem med NTP, seier me noko om ambisjonane våre for jernbanesatsinga, og det meiner eg òg er rett.

Så til problemstillinga som representanten Myrli tok opp knytt til Boreal. Det er viktig at me tenkjer på sikkerheit først og fremst, naturleg nok, men òg på korleis me i ein sånn situasjon, om han skulle kome igjen, informerer og tar det med oss. Eg vil berre kort kommentere det ved å seie at da eg var med på møte med Sjøfartsdirektoratet, var det ikkje for å gjere ei vurdering knytt til sikkerheit, men om kva for alternativ jobb me måtte gjere om båtane ville bli liggjande lenge til kai. Da var det ein situasjon me måtte vurdere. Eg trur me skal ta med oss erfaringa frå den episoden om korleis både informasjonsarbeid, sikkerheit, beredskap og helse blir varetatt framover.

Det gleder meg å høyre representantane frå Rogaland, men eg håper òg resten av landet deler den gleda, for det er viktig at me no kjem i gang igjen med Rogfast. Det som òg er viktig, er at me ikkje har gjort endring på bompengeopplegget. Den auka rekninga er det staten som er med på å ta. Men dette er eit veldig godt prosjekt.

Representanten Aleksander Stokkebø fortalde oss ved førre runde bl.a. kva me måtte ha gjort viss me ikkje hadde gjort dette. Rennfast blei bygd for no 30 år sidan, og alternativet ville ha vore nye tunnelar og langt betre nytte. Så det å ikkje gjere noko her, har eg òg lyst til å seie til representanten Nævra, er ikkje noko alternativ i denne saka.

Siv Mossleth (Sp) [15:51:01]: Aller først vil jeg forklare litt om stemmegivningen. Senterpartiet vil stemme for forslagene nr. 17–19, som går på bygging av Stad skipstunnel. Senterpartiet har inne 60 mill. kr i 2021, så vi ser det som en selvfølge at det nå blir start på Stad skipstunnel.

Siden forslag nr. 28 kom inn, har jeg lyst til å nevne at når det gjelder tømmertransport, skogsbilveier og tømmerkaier, har Senterpartiet på sånne tiltak, pluss noe planting og karbonbinding, inne 340 mill. kr, så det har vi veldig godt dekket i vårt alternative budsjett.

Videre har jeg lyst til å ta tak i en faktafeil, som slett ikke blir riktig jo flere ganger den gjentas. Senterpartiet har ikke redusert tilskuddet til byvekstavtalene i forslaget til statsbudsjett for neste år. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg blir nødt til å gjenta dette i forhold til hvor mange ganger vi har blitt anklaget for det, men vi har altså ikke redusert tilskuddet til byvekstavtaler. Oslo har også vært spesifikt nevnt. Sannheten er at det Senterpartiet kutter til Oslo, er 130 mill. kr gjennom storbymidlene, men samlet sett får Oslo 356 mill. kr mer gjennom Senterpartiets budsjett enn hva regjeringa legger opp til. Det er ekstra penger til velferd og investeringer.

Så vil jeg ta tak i noe som representanten Ebbesen sa. Hun sa vi ikke hadde lagt inn penger til flere seilinger for Hurtigruten. Nå mener Senterpartiet at Hurtigruten kunne ha seilt mer for de pengene de allerede fikk, men vi var ikke fremmed for at de kunne få mer, og totalt i forsterkede og forlengede kompensasjonstiltak i forbindelse med korona har Senterpartiet satt av 16,7 mrd. kr i sitt budsjett, så vi har penger inne der. Vi har også mye i en kystpakke.

Tom Kalsås (A) [15:54:16]: Som mange har sagt før meg her fra talerstolen i dag: Dette er en gledens dag. Det har nå gått nesten halvannet år siden samferdselsministeren fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale, valgte å sette Rogfast på vent, og endelig skal vi nå få Rogfast tilbake på sporet igjen. Jeg må være ærlig å si at jeg er stolt over at jeg får være med på å treffe dette historisk viktige vedtaket her i dag. Det er ikke en dag for tidlig, for dette er et prosjekt som allerede er igangsatt. Det er til nå brukt ca. 1 mrd. kr bl.a. på to tilførselstunneler, og det er krevd inn nesten samme beløp i bompenger.

Som fylkespolitiker i Rogaland kunne jeg brukt mye tid på å snakke om viktigheten av Rogfast for Rogaland, om hvordan prosjektet vil knytte nordfylket og sørfylket tettere sammen, og hvordan Haugalandet og Nord-Jæren vil bli et felles bo- og arbeidsmarked. Dette er viktige argumenter for hvorfor Rogfast bør bygges. Men Rogfast er et veldig viktig prosjekt både for Vestlandet og for Norge, for Rogfast er et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt som vil binde Rogaland og Vestlandet – og da mener jeg ikke bare Vestland, men hele Vestlandet – tettere sammen. Reisetiden mellom Bergen og Stavanger vil bli redusert med ca. 40 minutter, noe som betyr mye for pendlere, men særlig mye for all næringstrafikken som går langs kysten vår, som bidrar med utallige arbeidsplasser og milliarder i inntekter. I tillegg vil Rogfast knytte Sørlandet og Østlandet tettere til Vestlandet. På den måten er dette et prosjekt som gir regionale og nasjonale ringvirkninger.

En annen viktig grunn til at det haster med å komme i gang med byggingen av Rogfast og få utlyst den neste delen av prosjektet, er at bedrifter i hele landet skriker etter nye oppdrag for å holde folk i arbeid. Spesielt viktig er det nå som koronakrisen har ført til mange permitterte og arbeidsledige. Rogfast vil alene sørge for sysselsetting av 5 000–6 000 årsverk over en periode på ti år. Det er således snakk om et veldig viktig sysselsettingsprosjekt i en krevende tid. Med dagens viktige vedtak her på Stortinget vil alt ligge til rette for utlysing av Kvitsøy-kontrakten allerede i januar, og da vil det være mulig at vi vil se gravemaskinene i sving allerede til høsten.

Avslutningsvis vil jeg ønske samferdselsministeren hjertelig velkommen til Rogaland for å avfyre den første dynamittsalven på tunnelene til Kvitsøy. Og jeg vil samtidig minne ham om at han har en viss egeninteresse i å holde høyt tempo i denne saken, for dersom oppstarten blir for sent på høsten, er det stor risiko for at det er en annen samferdselsminister som får den æren.

Bengt Fasteraune (Sp) [15:57:36]: I 2018 ble etterslepet på fylkesvegnettet estimert til mellom 59 mrd. kr og 80 mrd. kr, og det etterslepet øker, jf. det som representanten Dale sa i stad. Det øker, og Senterpartiet har gjentatte ganger fremmet forslag om et eget vedlikeholdsprogram for fylkesvegnettet. Dessverre har høyrepartiene og Fremskrittspartiet stemt dette ned i Stortinget. Senterpartiet foreslår en økning av rammetilskuddet til fylkeskommunen, der 1,5 mrd. kr til neste år er tiltenkt økning av vedlikehold på fylkesveger.

I tillegg har vi bevilget 600 mill. kr til nye riksveginvesteringer. En av de strekningene er Turtnes–Øye, som også Fremskrittspartiet, etter forhandlinger med regjeringen, har lagt inn penger til. Vi har lagt inn 120 mill. kr. De har lagt inn 60 mill. kr. Det som er interessant, er at den veistrekningen skal bygges etter valdresmodellen og utnytte det eksisterende veilegemet. Det er på E16, altså en europavei, og det blir ikke en firefelts motorvei, noe jeg synes er fornuftig mellom Turtnes og Øye. Andre synes kanskje det er en dårlig løsning, men de har nå bevilget penger til det i neste års budsjett.

Mange trailere som frakter gods på norske veier, er en fare for trafikksikkerhet, fører til stor veislitasje og økte klimautslipp. Det ble fremmet forslag i Stortinget om et digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge. I tillegg har Senterpartiet valgt å bevilge 40 mill. kr mer enn regjeringen til utekontroller for å sikre trygge veier.

Det har blitt sagt mye om jernbane, og jeg vil gjøre oppmerksom på at Senterpartiet i merknader til årets budsjett har presisert viktigheten av å få bygget dobbeltspor på både Østfoldbanen, Dovrebanen og Vestfoldbanen. Det er også viktig at man kommer godt i gang med Ringeriksbanen. Det er ganske tydelig i den merknaden at man ikke ønsker å senke det ambisjonsnivået ytterligere.

I tillegg til at vi ikke har redusert på byvekstavtalene, er jeg glad for at representanten Myrli sier det må være en ambisjon om at flere byer skal med. Vi har valgt å skrive som en del av våre merknader at det må være en ambisjon at byvekstavtalene skal gjelde for flere enn bare de store byområdene. Det tror jeg det kan bli en enighet om i et eventuelt rød-grønt samarbeid.

Bård Hoksrud (FrP) [16:00:49]: Jeg var veldig positiv i mitt forrige innlegg, så jeg skal kanskje være litt mer nyansert nå.

Først til regjeringen: Det virket som om det hadde vært hjemme alene-fest, hvor noen hadde glemt at vei også er viktig, for det var full bråbrems da statsbudsjettet ble lagt fram. Det var nedgang i forhold til det som lå i statsbudsjettet for 2020. Men her sørget Fremskrittspartiet for å ta ansvar, sørget for å øke bevilgningene. Da ble det altså 1 mrd. kr mer til veier, og det er veldig bra. Det trenger vi, det har vi hørt i debatten her i dag også.

Det er også litt spesielt å høre på representanter fra Senterpartiet, som står på denne talerstolen og sier at det er nesten ikke penger i dette statsbudsjettet for 2021. Jeg tør minne om at i 2013 var totalbevilgningen til samferdsel 35,7 mrd. kr. Nå er vi altså oppe i 83 mrd. kr for 2021. Det er greit at det har vært prisstigning siden 2013, men jeg tror ikke den har vært på over 40 mrd. kr, for å si det sånn, på sju år.

I tillegg er posten bare til Nye Veier på 5,8 mrd. kr i 2021, nesten like mye som alt det den rød-grønne regjeringen klarte å levere i sitt siste budsjett i 2013. Det var på 7,9 mrd. kr. Nå er det nesten på 5,9 mrd. kr bare til Nye Veier. Det viser altså at det har vært helt andre ambisjoner på vei og jernbane når Fremskrittspartiet har sittet i Samferdselsdepartementet, enn det det var under de rød-grønne. Så det er nesten litt artig å høre på debatten i dag når de er så breiale, og så ser man på de alternative budsjettene som ligger her.

Som representanten Dale veldig godt poengterte og viste: De elsker reformen når det gjelder å bruke pengene, men de er veldig imot reformen nå og vil endelig tilbake til fortiden. Pengene vil de gjerne bruke. Det som er bra, er at når man tar gode grep, så får man mer penger til det man vil bruke penger på, da får vi mer vei for pengene. Nye Veier er et glimrende eksempel på det. Milliardene som ellers aldri ville kommet, kommer nå i fullt monn, og de brukes faktisk til å bygge ny vei.

Det er morsomt. Jeg hørte på representanten Nævra, som sa at han hadde vært på konferanser og hørt om at man trengte penger til vei. Ja, da kan man ikke kutte 3,5 mrd. kr til vei. Da hjelper det ikke at man bare skal kutte på firefelts motorvei. Da kutter man på vanlige veier rundt omkring i distriktene også. Det vil ikke Fremskrittspartiet.

Så må jeg si til statsråden: Det brevet som er sendt til Stord lufthavn i dag i forbindelse med at man ikke vil bevilge penger, er jeg ikke helt fornøyd med med tanke på at komiteen i dag har vært veldig tydelig, man ønsker også å se på Oslo–Stord.

Dette er bra – her kommer det mer penger til vei. Det er fordi det er noen som sørger for at de som har vært på hjemme alene-fest, faktisk kommer med mer penger når vi sitter sammen.

Elin Rodum Agdestein (H) [16:04:05]: Dette budsjettet bygger videre på regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen, som er å skape mer og inkludere flere, samtidig som vi svarer på de langsiktige utfordringene landet står overfor. Vi skal stimulere til omstilling, vekst og økt aktivitet, og vi skal få folk tilbake i jobb, bidra til at bedriftene kommer i gang igjen over hele landet, og skape flere jobber i privat næringsliv. Her står samferdsel veldig sentralt. Regjeringen prioriterer utbygging og vedlikehold av prosjekter i hele landet med et rekordhøyt samferdselsbudsjett på om lag 83 mrd. kr i 2021.

I Trøndelag bygger vi sammenhengende E6 nå – det er hovedpulsåren gjennom Trøndelag. Det pågår prosjekter på E39 og på rv. 706, E14 kommer sterkere, og fylkesveipotten økes. Med 600 mill. kr til Trønderbanen fases nye togsett inn, og elektrifisering er endelig igangsatt. Aldri før har det vært flere anleggsmaskiner på veiene eller mer asfaltering i vår region.

Vi gjennomfører også flere forenklinger og forbedringer av samferdselssektoren, sånn at vi får mer vei, jernbane og annen kollektivtransport for skattepengene.

Til den kritikken som i hvert fall jeg har hørt fra en del av opposisjonen under debatten i dag, om sløsing med skattebetalernes penger, og om særlig Arbeiderpartiets planer om å få mer ut av samferdselskronene, vil jeg gjerne kommentere, som også representanten Hoksrud gjorde, at samferdselsbudsjettet faktisk er omtrent doblet siden de rød-grønne styrte landet sist.

Etablering av Nye Veier har vært en suksess. Nye Veier planlegger å bygge veier mer effektivt, rimeligere og på kortere tid. Arbeiderpartiet var jo imot denne etableringen. Det er litt uklart om de har bestemt seg for om de vil reversere denne reformen, men de benytter seg altså av handlingsrommet reformen har gitt, i sitt eget alternative budsjett. Så spørsmålet er: Kan Arbeiderpartiet garantere at reformen med Nye Veier AS ikke skal reverseres? For alternativet til Nye Veier og reformer i offentlig sektor er enten økte skatter, nedprioritering av vei og jernbane eller velferdskutt i skole, barnehage og helse. Skal Arbeiderpartiet og resten av venstresiden skrote Nye Veier, fortjener velgerne å få vite hvor de skal hente pengene. Man kan ikke både skrote viktige reformer og samtidig saldere budsjettene med gevinsten. Det er ikke seriøst. Kan vi nå få høre fra Arbeiderpartiet hvor mye skattene skal økes utover de 7 mrd. kr som er antydet, for å betale for reversering av helt nødvendige reformer?

Geir Pollestad (Sp) [16:07:09]: For å starta litt med historieskrivinga: Ein kan no få inntrykk av at vegbygging og jernbanebygging var noko ein fann opp i dette landet i 2014. Men det er altså sånn at dei to nasjonale transportplanane som den førre regjeringa la fram, hadde ein større prosentvis vekst enn dei transportplanane som denne regjeringa har lagt fram.

Eg registrerer òg at når ein snakkar om veksten i investeringar, hoppar ein glatt over at i Stoltenbergs siste budsjett låg det inne ein vekst på jernbaneinvesteringar på over 60 pst. Den veksten tek ein æra for sjølv og nemner ikkje at det er knytt til førre regjering. Milliardar på å dekkja overskridingar skryter ein inn som satsingar. Posisjonen er sjølvtilfredse og mette.

Eg trur at dei som bur langs rv. 13, som ikkje ser nokon asfaltmaskinar, som ikkje ser noka rassikring, som ikkje ser at det skjer noko, og dei som bur langs E134, næringslivet som bruker Haukelifjell, som ikkje ser noko anna enn at ein held ved like tunellane mens ein lover nye – men det som skjer, er at ein held dei ved like – ikkje er så fornøgde med at fleirtalet er så sjølvtilfredse og mette. For løfte og sjølvskryt kan ikkje folk verken på Haugalandet eller i Ryfylke køyra på. Det er berre asfalt ein kan køyra på.

Så er det òg meir for historieskrivinga verdt å minna om at kvart einaste år etter at Framstegspartiet kom med, har ein sett ny norsk rekord i bompengar. Når ein høyrer denne debatten, kan ein få inntrykk av at ein har kutta bompengane i Noreg, men det har ein jo ikkje. Det har jo vore ein formidabel vekst i bompengane etter at Framstegspartiet kom med i styringa. Og ein har sett noregsrekord år etter år.

Når det gjeld Rogfast, er det grunn til å vera glad i dag, men det har vore mykje tøys. I 2016 var Ketil Solvik-Olsen og Bent Høie ute og lovde at dei skulle påskunda prosjektet. I 2016 skulle ein altså påskunda eit prosjekt som hadde planlagt byggjestart i 2014. Men gravemaskinane skulle vera på plass i 2017. Det kom ein ny samferdselsminister frå Framstegspartiet som stoppa prosjektet, og etterpå klagar Framstegspartiet på Stortinget på at dei ikkje fekk starta prosjektet igjen, som deira eigen statsråd hadde stoppa. Men no er me heldigvis på sporet, og no håper eg at Hareide sørgjer for at det er seriøsitet og ikkje berre store ord i arbeidet med Rogfast. Rogfast er eit viktig prosjekt. Eg høyrde representanten Nævra var så bekymra for Rogfast. Eg trur Rogfast kjem til å verka og verta akkurat like fantastisk som Ryfast er, som Rennfast er, som T-forbindelsen er, som dette holet der me kjem ut til Stord, er. Eg trur at Rogfast kjem til å verka.

Sverre Myrli (A) [16:10:27]: Det er fascinerende å høre Fremskrittspartiets talere. Tidligere samferdselsminister Jon Georg Dale snakket om vedlikeholdsetterslepet. Ja, på riksveg går det ned, det er bra. Men på jernbane øker det kraftig. Med det budsjettet som blir vedtatt i dag, øker vedlikeholdsetterslepet fra 1. januar til 31. desember neste år med 1,3 mrd. kr. Det hører vi aldri Fremskrittspartiet prate om. Fremskrittspartiet forteller bare halve sannheter. Hvorfor prater ikke Fremskrittspartiet om det som skjer i drosjenæringen? Hvorfor prater ikke Fremskrittspartiet om renholderne på jernbanen, som har gått ned i lønn? Vi hører aldri noe om det. Fremskrittspartiet ramser opp – har stått her i dag og pratet så fort at stakkars referentene som skal prøve å få det med seg – hva de har fått til i budsjettforliket. De skryter av planleggingsmidler til intercityutbyggingen på Vestfoldbanen. Det er bra. Men de sier ikke at i sitt alternative budsjett foreslo de 500 mill. kr i kutt til Østfoldbanen og Follobanen. Det har ingen sagt noe om. Det er ingen som har sagt at de i sitt alternative budsjett foreslo 700 mill. kr i kutt til Vossebanen. Til sammen 1,7 mrd. kr foreslo Fremskrittspartiet i kutt til jernbanen. Det er det ingen som har sagt. Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative budsjett borti 800 mill. kr i kutt til Statens vegvesen. Det er det ingen som har sagt noe om. Og 75 mill. kr til nasjonale turistveger – det er det ingen som har sagt noe om. Til og med til Trygg Trafikk foreslo Fremskrittspartiet kutt. Det er det ingen som sier noen ting om. 100 mill. kr til byområdene foreslo de å kutte. Det er det ingen som nevner i debatten.

Dette minner meg om han som hadde vært på bingo og kom hjem og skrøt av hvor mye han hadde vunnet. Det hjelper jo ikke om du har vunnet en kilo kaffe og ei spekeskinke hvis du har spilt for tusenvis av kroner. Det har jo noe å gjøre med hvor mye du satser, når du skal si hvor mye du har vunnet. Både inntekter og utgifter, plusser og minuser, må med når du skyter av hva du har fått til. Det nytter ikke å fortelle halve sannheter.

Så til Hurtigruten, eller mer presist Kystruten. Nå må vi lære oss å si det, for fra 1. januar får vi jo to operatører. Nå er vi snart der Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV tidligere i høst foreslo at vi skulle være. Vi foreslo seks skip på hele strekningen Bergen–Kirkenes. Nå blir det altså fem skip. Men så skriver flertallet: «til en ekstra kostnad på 14,1 mill. kroner per måned.» Og så er det lagt inn 15 mill. kr i budsjettforliket. Vil det altså si at det ligger penger inne til én måneds drift av hurtigruta fra 1. januar? Det må vi nesten få svar på.

Jon Georg Dale (FrP) [16:13:52]: Det er tydeleg at representanten Sverre Myrli har lese seg bakover i tid på alt anna enn sine eigne budsjettforslag, når vedlikehaldsetterslepet på jernbane aukar like mykje som han no kritiserer dagens regjering for. Vi skulle naturlegvis gjerne ha kome lenger, og det kan det hende vi hadde gjort også om vi hadde hatt ei hand på rattet framleis, men det er dit vi kom fordi vi prioriterte sånn som vi gjorde i år.

Representanten Sverre Myrli bekrefta òg det eg var inne på i mitt førre innlegg, nemleg at dei har vore imot alt av reformer. Det gjer at ein hadde ikkje sloppe unna med at vedlikehaldsetterslepet på verken jernbane eller veg hadde vore på det nivået som det no blir for 2021 med deira eige alternative budsjett, for dei hadde ikkje hatt råd til det. Det er realiteten.

Men så til det eg eigentleg teikna meg for, og som eg hadde tenkt å bruke 3 minutt på, nemleg at endeleg – etter kamp sidan 1984, året eg vart fødd, Tottenham vann UEFA-cupen, og Åge Starheim, tidlegare stortingsrepresentant frå Framstegspartiet, starta arbeidet med det – startar bygginga av Stad skipstunnel neste år. Det er nesten så eg i rein iver og glede, og også for å dra med meg Kristeleg Folkeparti på laget, kunne ha funne på å seie halleluja.

Den situasjonen vi er i på Sunnmøre og i delar av Nordfjord no, er umåteleg viktig for vår evne til å skape ny verdiskaping, nye reiselivssatsingar, nye moglegheiter for oppdrettsbransjen, store, nye moglegheiter for ein større bu- og arbeidsmarknadsregion og betre båtsamband langs heile vestlandskysten. Etter meir enn 35 års kamp er det i seg sjølv ein god nok grunn til å stemme subsidiært for den budsjettavtalen vi no har med regjeringspartia. Eg trur ikkje nokon har oversyn over kva slags potensial som ligg i dette – akkurat på same måten som ein ofte ikkje har hatt det på andre infrastrukturprosjekt.

Når Oslo-pressa no skriv dels med forakt om sløsing av ressursar, kan dei berre begynne å sjå seg rundt i landet elles. Då vi bygde Eiksundsambandet, sa dei det same. Det er nedbetalt på halve tida, det er dobbelt så mykje trafikk som nokon trudde var mogleg, fordi ein utløyste ein ny bu- og arbeidsmarknadsregion. Det er akkurat det same vi skal få til med utvikling av Stad skipstunnel – i eit område kjent for ei maritim klynge, i eit område der ein er kjend for å skape verdiar og eksportere dei ut av landet, i eit område der ein er kjend for å bruke pengane fornuftig, men også investere når det er nødvendig. Det er utruleg viktig at det no endeleg er på plass frå 2021, at statsråden bekreftar at proposisjonen kjem før sommaren, og at arbeidet dermed er i gang på ein måte som gjer at vi kan utvikle heile norskekysten i åra framover.

Nils Aage Jegstad (H) [16:17:13]: Jeg skal prøve å oppsummere litt av en lang debatt. Jeg vil starte med jernbanen: Jeg synes det er litt drøyt å si at fordi en jernbane koster mer enn man trodde, er det ikke en satsing. Man må nødvendigvis betale regningen. Når man har kjøpt og fått en vare, kan man ikke si: Nei, dette vil jeg ikke betale for, for den ble for dyr.

Når det gjelder den merknaden som ble etterlyst i forbindelse med satsingen på jernbanelinjen fra Fredrikstad, har også flertallet en merknad som går på akkurat det samme, nemlig at vi ønsker ingen KVU for den strekningen. Man må finne en enklere måte å gjøre helt nødvendige opprenskninger på når det gjelder kostnadene på den jernbanen.

Vi satser i ganske mange prosjekter, og det er riktig at det skjer i de sentrale strøk, men det bor jo tross alt et par millioner mennesker i de sentrale strøk. Og jernbanen er en viktig transportør i kollektivtransporten for å hindre at storbyen Oslo drukner i busser.

Vi har anklaget Senterpartiet i forbindelse med byvekstavtaler og at det ikke blir gitt mer penger til byene. Ja, det er riktig at de ikke har kuttet i posten, men de fordeler det på flere byer. Det betyr i realiteten at storbyen vil være den store taperen, og i denne sammenhengen er det Oslo.

Det snakkes en del om bompenger her. Hvis man ser på totalsummen av bompenger, er det en funksjon av hvor mye man bygger. Det er nesten proporsjonalt med hvor mye vei man bygger, for 30 pst. av utgiftene skal dekkes av bompenger. På den andre siden må man heller ikke glemme at bilavgiftene har gått kraftig ned i samme periode. Man har redusert engangsavgiften fra å gi inntekter til staten på 25,6 mrd. kr i 2013 til 16,1 mrd. kr i 2019. Elbilsatsingen har kostet rundt 13 mrd. kr i tapte inntekter. Dette er tall fra Opplysningsvesenet for veitrafikk.

Til slutt vil jeg også si at hovedproblemet med fylkesveiene var at man, med en statsråd fra Senterpartiet, overførte alle disse fylkesveiene – hull for hull – men det fulgte ikke penger med. Akershus og Sør-Trøndelag ville ikke ha ansvaret for fylkesveiene, for de skjønte hvor det bar – at dette måtte bli et utgiftssluk.

Kirsti Leirtrø (A) [16:20:30]: Fremskrittspartiet har stort sett startet sine innlegg med at dette er en gledens dag. De foregående årene har Fremskrittspartiet sittet i regjering, og dette er det første året i denne stortingsperioden at samferdselsbudsjettet er på samme nivå som det Arbeiderpartiet har forslått i sitt alternative statsbudsjett. Så den virkelighetsbeskrivelsen som kommer fra denne talerstolen, er ikke sann. Selv om den gjentas mange ganger, blir det ikke mer riktig av den grunn.

Fremskrittspartiet foreslo også mindre penger til samferdsel i 2013 enn de gjør i dag. Det har vært en stor progresjon innenfor dette området, men det er også sant at det er et stort behov der – det har det vært, og det er det fremdeles. Jeg skulle ønske at vi hadde snakket om hva som er vanlige folks utfordringer, og ikke hadde stått og skrytt av egen fortreffelighet. Det blir ikke mer sant av det.

Det som er tilfelle, hvis en først skal sammenlikne 2013 med 2020, er at det i 2013 var 170 bomstasjoner. I 2019, da Fremskrittspartiet gikk ut av regjering, var det 334 bomstasjoner. Bompengegjelden er på 250 mrd. kr. Når Fremskrittspartiet nå stemmer imot og krever statlig finansiering av bompengeproposisjonene, vil det si at de først må betale 250 mrd. kr før de starter med neste veiprosjekt. Så det henger ikke sammen økonomisk.

Når Høyre snakker om at Arbeiderpartiet er opptatt av å få mer vei og samferdsel for pengene, har jeg lyst til å sammenlikne med Trøndelag og elektrifisering av Trønderbanen. Trøndelag skal få 5,5 mrd. kr til jernbane, men vi vil fortsatt ha det samme togtilbudet. Bane NOR sier at i 2032 vil det komme to tog i timen. 5,5 mrd. kr – og det koster 400 mill. kr mer for hybridtog enn for elektriske tog. Hvis en hadde gjort det riktig, hadde en elektrifisert først, så kjøpt elektriske tog, og så hatt tog som er lette nok for banen. Men nå blir det mye dyrere enn det hadde trengt å bli hvis man hadde gjort de riktige tingene. Det var det mitt forrige innlegg handlet om: Vi må evaluere reformene. Hva skal vi med to statlige veiselskaper, f.eks.?

Helge Orten (H) [16:23:47]: Jeg registrerte at representanten Hoksrud mente at det hadde vært hjemme alene-fest. Jeg tror ikke det er en god beskrivelse av budsjettarbeidet. Jeg synes regjeringa har lagt fram et veldig godt budsjett. Det er en dobling omtrent siden 2013. Jeg vil også gi skryt til Fremskrittspartiet for budsjettforhandlingene, for de har bidratt til å forsterke samferdselsbudsjettet ytterligere. Så hvis det var en hjemme alene-fest, blir jeg med neste gang man skal ha det, i så tilfelle.

Jeg tenkte å kommentere litt de påstandene og utsagnene som har kommet i løpet av debatten. Først til Senterpartiet:

Det blir nesten framstilt som at det er en betydelig skjevfordeling i satsingen på samferdsel rundt omkring i landet. Da må vi se oss omkring: Når vi bygger en sammenhengende E6 i Nordland, er ikke det et sentraliseringstiltak; det er et distriktstiltak. Vi bygger sammen en viktig landsdel og legger grunnlaget for ytterligere verdiskaping. Når vi bygger en sammenhengende E6 gjennom Trøndelag, knytter det by og bygd sammen. Vi bygger et sammenhengende bo- og arbeidsmarked i en viktig region, nettopp for å skape nye verdier og jobber. Når vi bygger E6 gjennom Innlandet, er det ikke mye sentraliseringspreg over det. Det er en viktig eksportvei – ikke minst for oss på Nord-Vestlandet – men det er også en viktig vei for de som bor i regionen. Og når vi bygger sammenhengende E39 på Sørlandet, er det heller ikke et sentraliseringsprosjekt. Det er et gedigent distriktsprosjekt som bygger sammen en hel region. Så denne framstillingen kjenner jeg meg rett og slett ikke igjen i.

Så til den debatten som alltid dukker opp når vi har budsjettdebatter, og når vi skal behandle bompengeproposisjoner: Det er en fullstendig kunstig bompengedebatt. Her er det partier som kommer til å stemme for bompengeproposisjonene, og som har gjort det i hvert fall så lenge jeg har vært her på huset, siden 2013. Senterpartiet har stemt for, Arbeiderpartiet har stemt for, men samtidig har vi den merkelige og kunstige diskusjonen, der noen framstiller seg selv som om de nesten er imot bompenger, men fremdeles er for den typen finansiering. Det er nedfelt i vår nasjonale transportplan, det er lagt til grunn at vi skal finansiere prosjektene på den måten det er lagt opp til, det har vært bred politisk enighet om det. Da må det kunne gå an å forholde seg til det uten å skape en slik kunstig debatt om bompenger.

Jeg vil bruke de siste sekundene mine til å snakke litt om de prosjektene vi skal vedta i dag. Jeg er veldig glad for at vi nå får på plass E39 Lønset–Hjelset. Det er en viktig vei, ikke minst for undertegnede og vår region, for vi må bygge ferdig den veien før vi bygger et nytt sykehus, et nytt fellessykehus for Nordmøre og Romsdal, i det området.

Så til E39 Rogfast: Jeg er veldig glad for at vi nå får den på plass også. Jeg vil bare gjenta det jeg sa tidligere i dag: Jeg tror representanten Nævra ikke skjønner verdien av disse prosjektene og av fergefrie løsninger. Dette kommer til å styrke regionen betraktelig, og jeg er veldig glad for at vi nå får landet det prosjektet.

Siv Mossleth (Sp) [16:27:07]: Representanten Orten nevnte mange veistrekninger, på en måte som et bevis for regjeringas fortreffelighet. Men dette er jo prosjekter som vi er enige om. Men for å sette forskjellene i perspektiv har jeg lyst til å fortelle at ingen av Høyres toppkandidater i nord fikk fornyet tillit hjemme etter årets nominasjoner. De har nok vært for ivrige etter å forsvare høyreregjeringas politikk. Regjeringa skjønner nå at det må gjøres noe for å gi et inntrykk av at man er opptatt av hele landet – til nå har det vært tydelig at sentralisering er mål nummer én – for regjeringa har jo levert meldinger i fleng det siste året om nordområdene, distriktsnæringene og demografien. Mye som er felles for disse meldingene kan oppsummeres i transport, logistikk og gode tjenester nært folk over hele landet. Jeg vil peke på en løsning, og det er å gjennomføre mer av Senterpartiets politikk. Det ser folk – og det ser vi på den grønne søylen, som stadig vokser.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [16:28:20]: Eg har lyst å bruke det siste minuttet mitt til å ta opp igjen Senterpartiets kutt i konsulentbruk. Representanten Mossleth svara ikkje i ei replikkveksling tidlegare i dag på spørsmålet om kva konsekvensar dette vil ha for samferdsleprosjekt.

Når det gjeld jernbane, vil ei svekking av konsulenttenester innan planarbeidet føre til at jernbaneprosjekt blir forsinka. Ein reduksjon i Bane NORs bruk av konsulentar i jernbaneprosjekt vil ha svært store konsekvensar for vidare utvikling av prosjekt, og for når betring av tilbod kan gjennomførast. For eksempel har Samferdselsdepartementet trekt fram to prosjekt som Senterpartiet òg har prioritert i sitt alternative budsjett, nemleg Ringeriksbanen og realisering av to tog i timen mellom Melhus og Steinkjer. I tillegg vil det gjelde Nygårdstangen godsterminal, som vil få store konsekvensar for gods og bane. Eg kan ikkje tenkje meg at Senterpartiet har tenkt på konsekvensane.

Bengt Fasteraune (Sp) [16:29:39]: Senterpartiet vil i sitt alternative statsbudsjett øke investeringene på jernbane med 330 mill. kr mer enn regjeringen – bare så det er sagt. Det dreier seg om krysningsspor for bedre regularitet på Dovrebanen med 50 mill. kr, Narvikterminalen med 50 mill. kr, oppstart av Ringeriksbanen med 130 mill. kr, Kongsvingerbanen med krysningsspor på både Galterud og Bodung med 50 mill. kr, framskynde elektrifisering og realisering av to tog i timen mellom Melhus og Steinkjer – representanten Gunnes – med 40 mill. kr og planlegging av dobbeltspor på Jærbanen med 10 mill. kr.

Litt tilbake til det som går på innsparinger, og at man bruker pengene opptil flere ganger: Det er slik at gjentatte ganger har man sagt at man sparer penger ved å bruke Nye Veier. Ja, det gjør man. Man sparer penger og får billigere prosjekter, men det er klart at når 34 mrd. kr som rett og slett kun er samfunnsnytte, blir lagt inn i det regnestykket, blir det noe alvorlig feil.

Tor André Johnsen (FrP) [16:30:54]: Dette er en helt fantastisk debatt. Det blir sagt så mye spennende og interessant at det nesten er litt morsomt her, sånn som det siste nå fra Arbeiderpartiet: Hva skal vi med to statlige veiselskap? Jeg hadde virkelig trodd at den debatten var over. Her står jo til og med egentlig nesten SV og skryter av Nye Veier, den ene representanten etter den andre går opp og skryter av Nye Veier, for vi ser at det fungerer, vi vet at det fungerer. Vi ser daglig bevis på det. Så kommer denne debatten nå plutselig: Hva skal vi med to statlige veiselskap?

Da anbefaler jeg representanten fra Arbeiderpartiet, eller gjerne hele fraksjonen, at Sverre Myrli tar seg en runde ut og kjører litt bil i dette landet, tar seg en runde til Innlandet og har møte med Nye Veier, drar til Trøndelag og har møte med Nye Veier der, drar til Kristiansand og har møte med Nye Veier der, så vil de få bekreftet igjen at det er viktig med Nye Veier. For man får bygd mer trygg, sikker, fin motorvei, firefelts motorvei, raskere og billigere enn det ville gått uten to selskaper. Dynamikken i konkurranse her er viktig, og det håper jeg Arbeiderpartiet også etter hvert forstår.

Morten Stordalen (FrP) [16:32:13]: Når jeg tar ordet nå, er det for å svare opp det at like sikkert som det er budsjettdebatt i samferdselskomiteen, er det også at Arbeiderpartiet og Senterpartiet står her og ivrer etter bompengekutt. Ingen av de partiene har, så vidt jeg kan se, prioritert det selv i sine budsjetter. Hvis de skal etterlyse det, anbefaler jeg sterkt å gjøre som Fremskrittspartiet og foreslå det i alternative budsjetter, så kan vi sikkert bli enige om reale bompengekutt som er enda større enn dem vi har fått til. Når Fremskrittspartiet har – samlet sett, med bompengeforliket – klart å komme opp i nesten 2,5 mrd. kr i kutt, er ikke det takket være Senterpartiet, og i hvert fall ikke Arbeiderpartiet.

Når Sverre Myrli står her og på innpust og utpust ramser opp kutt som Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett til jernbane, så sier han at vi må fortelle hele sannheten. Det er helt riktig, og det burde også Sverre Myrli gjøre. Hvis han leser der, står det 3 pst. effektiviseringskutt. Bane NOR selv har uttalt at hvis de kunne gjøre som Nye Veier, kunne de også redusere med 20 pst. Fremskrittspartiet legger til grunn at vi oppretter selskapet Nye Baner, på lik linje som Nye Veier, og ergo tenker jeg at 3 pst. kutt går veldig bra. Vi bruker også 700 mill. kr som et kutt. Ja, for vi overfører til Nye Veier, for da er det der det går. Man burde lese hele selv.

Så får vi et godt og velment tips fra Arbeiderpartiet. Vi får liksom kritikk for at det er en gledens dag. Ja, det er en gledens dag fordi det ikke er Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt som styrer, nettopp derfor, for det hadde sett helt, helt annerledes ut. Derfor er Fremskrittspartiet fornøyd.

Vi får beskjed om at vi burde snakke med vanlige folk. Ja, det gjør Fremskrittspartiet. Nettopp derfor har vi heller ikke lagt opp til et så kraftig avgiftskutt på bil, hvor både Arbeiderpartiet og Senterpartiet og SV har kraftige avgiftsskjerpelser. Det er det hverdagen til folk handler om. Over 80 pst. av hverdagsreisene tas med bil. Nettopp derfor har det vært viktig for Fremskrittspartiet å reversere den økningen regjeringen la inn.

Arbeiderpartiet definerer nå heretter at hvis nordmenn skal kjøpe en hybrid, er det én bil man skal kjøpe. Det fantes i andre regimer og finnes i andre regimer. For Fremskrittspartiet er valgfriheten viktig, og jeg tror det er viktig for folk flest. Det handler om tryggheten i hverdagen, det som betyr noe. Jeg snakker med folk, og det anbefaler jeg også heretter både Senterpartiet – med sine egne – og Arbeiderpartiet også å gjøre, snakke med vanlige folk, som opplever at det har vært kostbart å kjøpe bil, og at man straffer bilistene. Man har vært opptatt av hvordan man krever inn avgifter, mest mulig, i stedet for å se på hvordan vi kan legge til rette for at flere kan få seg en trygg, sikker bil, og bruke mye penger på utbedringer av veistrekninger. Det handler om tryggheten og sikkerheten i alle hverdagsreiser og arbeidsreiser.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [16:35:15]: Statsråden sier at han forstår skuffelsen til Østfold, men det blir ikke mye jernbane av skuffelse. Så sier også statsråden at han kommer tilbake i NTP med ambisjonene. Under den forrige statsråden, for ikke så veldig mange måneder siden, kunne vi få som svar på skriftlig spørsmål at ambisjonene lå fast – men tydeligvis ikke sånn kjempefast, eller så veldig fast.

Andre representanter fra Høyre har her etterlatt et inntrykk av at vi egentlig bare burde forstå dette i Østfold. Kostnadene har jo blitt så høye, så dette må vi finne oss i. Men kilometerprisen for jernbane er ikke noe høyere i Østfold enn andre steder. Ja, prosjektet har blitt dyrere, og Østfold er mer enn villig til å være med og diskutere hvordan vi kan få ned kostnadene, men derfra til å si full stopp, det er vi ikke med på.

Statsråden ville ikke gå opp og si at vi ikke skal ha en KVU for Østfold. Samtidig har representanten fra Høyre sagt at Høyre ikke er for KVU, og de står ikke inne i merknaden til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i innstillingen. Så jeg lurer på: Hva er regjeringen og regjeringspartienes holdning? Ønsker man nå å begynne på scratch igjen i Østfold og gå tilbake til en ny KVU, eller er det slik som Høyre-representanten sier, at man ikke ønsker en KVU? Det ville i så fall vært en gledelig nyhet for Østfold.

Jeg håper at man bruker tiden godt fram til NTP, og at man lytter til de innspillene man har i Østfold, fra dem som kjenner Østfold best i byene. Jeg er sikker på at man sammen kan finne gode, konstruktive løsninger, men da er man også nødt til å lette litt på sløret på hermetiserte prosesser og være med og regne på løsninger som ville passet best for dem som kjenner hvor skoen trykker.

Jon Gunnes (V) [16:37:38]: Av og til må vi ta hensyn til været og klimautfordringene. Det er derfor det er en stor glede at det nå blir bevilget penger til Stad skipstunnel, for kyststrekningen forbi Stad er farlig, og den begrenser aktiviteten i området. Jeg har et godt håp om at man kan få hurtigbåter mellom f.eks. Bergen og Ålesund, som kan være effektive for hele regionen, når skipstunnelen kommer. Venstre har ordføreren i Stad kommune. Jeg har vært på besøk der noen ganger, og jeg har nesten aldri møtt så mange innovative og kreative folk. De er virkelig på tå hev hele tiden med hensyn til nye utfordringer. Jeg ser fram til at de får være med på Stad skipstunnel og på å utnytte den, og ikke minst ser jeg fram til hvilken attraksjon det blir.

Så til disse to veiprosjektene som vi vedtar i dag. Venstre synes modellen som vi har nå, med noe bompengefinansiering og statlige bidrag, er en god ordning her. Begge to er fornuftige prosjekter, Rogfast helt klart med tanke på arbeidsregionene, som knytter dem sammen – et meget bra prosjekt – og Lønset–Hjelset: Hvis vi skal bygge sykehus, må vi også bygge infrastruktur rundt det, så det er klart at da må vi bygge veien. Det blir en stor arbeidsplass, og det er mange som skal transporteres til det sykehuset for å få de tjenestene de tilbyr.

Så hørte jeg Kirsti Leirtrø snakke om Bane NOR og Trønderbanen. Jeg har aldri skjønt at det er Bane NOR som bevilger pengene. Det er i denne salen man bevilger pengene til Trønderbanen. Hvis man leser proposisjonen om Trønderbanen og dens framtid, står det helt klart at det er gjort en avtale mellom fylkeskommunen, kommunen og staten om hvordan to tog i timen skal gjennomføres, og da er det faktisk opp til oss. Nå sitter de og planlegger de krysningssporene som det er behov for mellom Stjørdal og Steinkjer, og de bør levere ganske snart, sånn at vi kanskje får med disse prosjektene inn på neste års statsbudsjett. Det er utfordringen, at Bane NOR kanskje ikke klarer å prosjektere.

Arne Nævra (SV) [16:40:56]: Med Rogfast som bakteppe, men også med andre store samferdselsprosjekter, er jeg alvorlig bekymret for beslutningsgrunnlaget til Stortinget.

Det er altså en klar tendens til at når konsulenter er involvert i beregning av samfunnsøkonomi, samfunnsøkonomisk nytte, gir de ofte svar som oppdragsgiveren ønsker seg. Jeg har nevnt det fra talerstolen før. Det er alvorlig. Jeg har også gitt statsråden et råd om å se på Nordlandsforsknings resultater, som faktisk dokumenterer det. Dette er ikke bra. Det er det viktig å ta inn over seg og også ta med seg til neste NTP-prosess.

Så til felles bo- og arbeidsmarked, som stadig gjentas her: Jeg tror at skal det bli et felles bo- og arbeidsmarked rundt Rogfast, må man bygge opp tusenvis av arbeidsplasser på Kvitsøy. Da er det passe avstander, da er det en mulighet, men ikke på hver sin side.

Så vil jeg annonsere at SV selvfølgelig vil gå inn for E39 Lønset–Hjelset, og det forteller veldig mye om SVs holdning til hva slags veier vi prioriterer.

Ole André Myhrvold (Sp) [16:42:18]: Jeg kunne sagt mye om regjeringens manglende samferdselssatsing i Østfold, men før valget i 2013 var det altså sånn at regjeringspartienes representanter, og særlig Høyres representanter, lovet fullføring av dobbeltsporet gjennom Østfold, og det var ikke måte på hvor tidlig det skulle være ferdig.

Nå har den samme regjeringen parkert det dobbeltsporet på et sidespor, og det er altså en jernbanestrekning som har potensial til å betjene 250 000 innbyggere i noen av Norges største byer. Det er den viktigste jernbanestrekningen fra vår hovedstad og ut i Europa. Det er den viktigste jernbanestrekningen tilknyttet Norges største godshavn, som ikke ligger i Norge, men i Göteborg, og hvor trafikken potensielt er i ferd med å fylle opp E6. Her har man altså parkert dette prosjektet, og nå er vi i Østfold redd for at man skal bruke enda mer tid på en KVU.

Vi er villige til å ta ansvar for å få kostnadene ned, men det er faktisk sånn som min kollega på østfoldbenken Elise Bjørnebekk-Waagen sa, at det ikke er dyrere å bygge jernbane i Østfold enn det er i resten av landet. Men det er krevende. Det er krevende grunnforhold, det er helt riktig, men det betyr ikke at det ikke er riktig og viktig.

Det ene er at når vi nå skal omstille til en ny type industri, altså fra det svarte karbonet til det grønne karbonet, ligger to av lokomotivene i Østfold: Saugbrugs og Borregaard. Og hva er den største hindringen deres for utvikling? Jo, det er infrastruktur. Men regjeringspartiene vil altså ikke engang være med på en merknad for å få økt tømmertransport på bane. Det er altså villigheten til omstilling. Det andre er at man heller ikke klarer å finne 25 mill. kr til å mudre Borg havn, også en av Norges viktigste importhavner og ikke minst beredskapshavn for NATO.

Til slutt er det sånn at det i lengre tid har pågått en debatt knyttet til trafikkstasjonen på Mysen. Regjeringspartiene har holdt oss med godt snakk nå i hele høst. Det siste vi hørte, var at det skulle komme en rapport. Jeg søkte i budsjettdokumentet og så ikke Mysen trafikkstasjon nevnt noe sted av regjeringen. Da er spørsmålet: Kan samferdselsministeren nå gi oss et svar på hva som skjer med tjenestetilbudet ved Mysen trafikkstasjon? Skal man fortsette å holde indreøstfoldingene med godt snakk, eller er det sånn at vi kan få beholde det tjenestetilbudet som er der, og som er viktig for næringslivet?

Kirsti Leirtrø (A) [16:45:15]: Jeg vil bare berolige representanten Johnsen med at vi absolutt har hatt møter med Nye Veier alle steder de har vært. Vi har fått veldig mange gode tilbakemeldinger og lært masse av måten de gjør ting på, og hvilke behov de ser i framtiden. Utfordringen er at Statens vegvesen er snakket ned og er i en omorganisering. Det er ingen konkurranse, men det er tildeling.

Det er to statlige selskap, så jeg håper at vi når vi jobber med Nasjonal transportplan, får en evaluering av de reformene som settes i gang, for det vi ser, er at Riksrevisjonen til stadighet slakter en del ting. Det blir satt i gang svært mye som ikke er diskutert.

Så en kuriositet til Fremskrittspartiet: I 2013 foreslo de 43 mrd. kr til samferdsel, og i år er vi på 80 mrd. kr, så det er kanskje tilnærmet det samme som Arbeiderpartiet har stått for.

Bård Hoksrud (FrP) [16:46:28]: Det kunne vært morsomt å ta med Arbeiderparti-representanten for å lese hele forslaget fra 2013.

Det er også morsomt å høre på Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som nå prater veldig for jernbane i Østfold, når man ser hva Arbeiderpartiet har lagt inn. Det var 100 mill. kr til planlegging på alle jernbanestrekningene. Fremskrittspartiet har 75 mill. kr bare til Vestfoldbanen sør for Tønsberg. Senterpartiet har ikke lagt inn en eneste krone mer enn det regjeringen har lagt inn, så det er litt søkt.

Men det var ikke derfor jeg skulle opp. Egentlig skulle jeg hatt med meg flagg, for det er så utrolig mange bra saker som nå kommer, og som det blir noe av. Det var egentlig det jeg hadde tenkt å si på slutten. Jeg skulle viftet for Stad skipstunnel, som nå endelig kommer. Det kommer beslutning før sommeren, og det er bra. Statsråden sier den kommer til Stortinget før påske, det var vel det han signaliserte. Rogfast er kjempebra. Lønset–Hjelset: Vi liker ikke bompengene, men vi liker definitivt vei, og at det kommer til å lukte vei og bli en vei, og ikke minst «Gassveien», som vi har holdt på med i 50 år for å få på plass. Dette er sinnsykt bra!

Jon Gunnes (V) [16:47:38]: Jeg klarer kanskje ikke å være like entusiastisk som Bård Hoksrud, men Østfoldbanen er slett ikke oppgitt av regjeringen eller av Venstre. Den skal vi virkelig jobbe med. Vi har måttet sette en fot i bakken for å vurdere de kostnadskalkylene som har kommet etter hvert. Det tror jeg var helt på sin plass. Men det er helt klart at det er en ambisjon om å få en meget god togstrekning helt ned til Halden – og kanskje enda lenger. Vi har faktisk håp om at vi skal få et tog fra Oslo til Göteborg, København, Hamburg – hele Europa. Da trengs det å bygges infrastruktur i Østfold for å komme dit, ikke minst internt i Østfold. Jeg håper virkelig at det kommer på plass nå, og at det regnes godt i disse fagmiljøene.

Tusen takk – og god jul!

Helge Orten (H) [16:48:48]: På grunn av så kort taletid fordeler vi oppgavene lite grann mellom oss her i regjeringspartiene.

Jeg hadde bare lyst til å gi en liten kommentar til E39 og Rogfast og de fergefrie løsningene. Det er viktig at vi får bygd sammen disse verdiskapningsregionene langs kysten, nettopp fordi det skal bidra til jobbskaping, bidra til økt sysselsetting i årene som kommer. Dette er utrolig viktige prosjekt, Rogfast, Hordfast, Møreaksen, Hafast, vi har flere prosjekt som det er viktig å få realisert for nettopp å få til det.

Det andre jeg har lyst til å nevne, er Stad skipstunnel, og jeg kan slutte meg helt og fullt til det innlegget som representanten Dale hadde om den. Jeg er kjempefornøyd med at vi nå har fått den på plass, sammen med Fremskrittspartiet. Det er et viktig prosjekt, det ligger prioritert i første del av Nasjonal transportplan. Nå får det en oppstart. Som det var sagt her i stad: Statsråden har vel signalisert at vi allerede rundt påsketider kan se en proposisjon til Stortinget. Det gleder meg veldig.

Så har jeg også lyst til å si at jeg takker for debatten. Jeg har et lite innlegg til etterpå, så jeg kan ønske god jul senere.

Statsråd Knut Arild Hareide [16:50:04]: Det er sagt mange gonger i dag «en gledens dag». Det synest eg er det som pregar dette budsjettet. Det vil skape aktivitet, arbeidsplasser og god infrastruktur i heile landet.

Eg har til slutt lyst til å svare ut nokre av dei spørsmåla som er komne. Det er fleire representantar frå Østfold som har tatt opp dette med KVU. Eg har lyst til å seie: Mitt ønske er så absolutt å unngå ei ny KVU. Det bør vere målet vårt. I det budsjettet som ligg nå, bruker vi pengar på kostnadsoverskridingar knytte til Østfoldbanen. Det er fordi me ønskjer ein rasjonell framdrift på dei prosjekta me er i gang med.

Så veit me at Jernbanedirektoratet og Bane NOR har gitt gode konsept til korleis me kan vidareføre arbeidet, og det meiner eg alle i denne salen bør ta stilling til når me kjem til Nasjonal transportplan.

Så til spørsmålet om Mysen trafikkstasjon. Eg meiner innspela om at Mysen trafikkstasjon bør bestå som i dag, er godt grunngitt, og det er derfor noko eg ser på nå. Det er ikkje sånn at det er ei endring i dette med ein gong, det er eventuelt lenger fram i tid, så me har noko tid til å sjå på det, men eg synest dei innspela som er komne nettopp om Mysen – og eg har hatt ein eigen dialog med Framstegspartiet spesielt om den saka – gjer at det er gode grunnar for å sjå på det.

Representanten Myrli har tatt opp dette med kystruta og behovet for auka løyvingar fordi me nå går over til fem båtar. Nå blir det to aktørar, men det er berre den eine aktøren som vil gå med båtar i første kvartal. Det er Hurtigruten som vil gå med båtar, det vil ikkje Havila gjere. Det vil seie at Hurtigruten naturleg nok får auka sitt vederlag, mens Havila naturleg nok får redusert sitt vederlag. Så er det ein totalsum på 15 mill. kr, som er auken totalt, men det dekkjer eigentleg ikkje heile beløpet for dei nye båtane i denne tremånadersperioden. Det reduserte vederlaget til Havila er òg med på å dekkje nokre av dei kostnadene. Det er svaret på det spørsmålet

Så takk for ein god debatt. Det blir viktig at me òg følgjer opp. Me veit at transportsektoren kjem til å vere prega av koronasituasjonen òg i 2021, derfor blir det nok fleire og viktige rundar knytte til både luftfart, jernbane, kollektiv og kysten i 2021.

Sverre Myrli (A) [16:53:14]: Tallenes tale er ganske klar, og det som er foreslått i budsjettinnstillinger tidligere, er ganske enkelt å finne fram til, så både Bård Hoksrud og andre kan finne det, enten ved å gå på ekspedisjonskontoret en etasje ned eller på nettet. Hvis en går inn og ser i budsjettinnstillingene, hvis vi bare forholder oss til denne perioden, de fire siste statsbudsjettene, har Arbeiderpartiet hatt høyere bevilgninger til jernbane enn det flertallspartiene, inkludert Fremskrittspartiet, som har inngått i flertallet hvert år, har hatt. Det er tallenes klare tale.

Vi er for en mer aktiv jernbanepolitikk, vi vil bygge mer jernbane, derfor legger vi inn mer penger, også til planlegging. Målet må være dobbeltspor til Lillehammer, Halden og Skien, som Stortinget tidligere har sagt. Vi må også komme i gang med byggingen av Ringeriksbanen. Jeg legger merke til at vel ingen talere fra høyrepartiene har nevnt Ringeriksbanen i det hele tatt i dag.

Morten Stordalen (FrP) [16:54:37]: Det er interessant å høre på Sverre Myrli, så jeg må ha en liten kommentar. Arbeiderpartiet sier at de bruker mer penger. Ja, de har jammen mange prosjekter også. Det blir som NTP-en i 2017. Det manglet vel om lag 50–70 mrd. kr for å oppfylle de ønskelistene.

Når det gjelder intercity, som et eksempel: Når man har hele intercity, hele Østlandet, og 100 mill. kr – det koster altså 75 mill. kr bare for å planlegge og grunnerverve Stokke–Sandefjord, så det er ikke troverdig.

I tillegg bruker Arbeiderpartiet penger fra reformer de egentlig er imot, som de vil reversere. De burde jo lagt inn 1,2 mrd. kr årlig bare for å gå tilbake med disse reformene, samtidig mye mer også, og sikkert øke, for de direktørlønningene Myrli har vært så opptatt av i flere år, var mye høyere under Arbeiderparti-styre enn de er i dag. Derfor er det et kunstig budsjett Arbeiderpartiet har, og derfor står det ikke til troende.

Helge Orten (H) [16:56:28] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg tror transportkomiteen skal greie å fatte seg i korthet nå. Vi har hatt fem timer med god samferdselsdebatt og skal runde av med en endringsproposisjon. Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid om innstillinga. Det er en samlet komité som står bak tilrådinga, så dette bør ikke føre til store diskusjoner.

Jeg har bare lyst til å nevne et par ting fra proposisjonen. Noe av dette er justeringer som er koronarelatert, men den kanskje største budsjettjusteringen i denne proposisjonen er det faktum at det ikke er blitt skrevet en tilleggsavtale med Oslo, som utgjør 600 mill. kr, som da er redusert bevilgning. Det synes vi for så vidt er synd, men det er nå en realitet.

Det andre jeg har lyst til å nevne, er tilskuddsordningen for overføring av gods fra vei til sjø, som jeg antar også andre har tenkt å ta opp senere. Vi er heller ikke fornøyd med at vi ikke greier å få brukt pengene når vi skal, og at det her blir en teknisk justering på grunn av forsinkelser på 50 mill. kr, er ikke noe vi er fornøyd med. Jeg vil anbefale at vi, iallfall statsråden, ser litt på innretningen av sånne typer tilskuddsordninger hvis vi ser at vi ikke greier å bruke pengene på den måten som er tenkt.

I tillegg er det justeringer av kostnadsrammer for et par prosjekter, rv. 22 Lillestrøm–Fetsund og rv. 110 Ørebekk–Simo.

Det var egentlig de kommentarene jeg hadde. Så vil jeg, siden det er mitt siste innlegg før jul, benytte anledningen til å takke komiteen for godt samarbeid og ønske alle sammen – statsråden og komiteen – en riktig god jul. Hvis det skulle være slik at noen fremdeles orker å sitte og høre på, ønsker jeg en riktig god jul til dem også.

Sverre Myrli (A) [16:58:27]: Det er helt riktig det komitélederen sa, at han regnet med at noen kom til å ta ordet om det punktet i saken som dreier seg om støtteordningen for overføring av gods fra veg til sjø. Der har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV en merknad i innstillingen.

Underveis i arbeidet med nysalderingen har vi stilt spørsmål fra komiteen om hvor mye penger som er bevilget, hvor mye penger som er kuttet, og hvor mye penger som er brukt til godsstøtteordningen.

La meg bare si at Stortinget ved flere anledninger har vært helt klar på at det er en overordnet målsetting å flytte mer gods fra veg til sjø og jernbane. Gang på gang får Stortinget og regjeringen kritikk fordi vi ikke klarer å følge målsettingene. Riksrevisjonen har vært krystallklar. Hvis vi ikke foretar oss noe, kommer vi til å få enda mer slakt fra Riksrevisjonen fordi vi ikke klarer å flytte gods fra veg til jernbane og til sjø, som saken nå dreier seg om.

I de fire årene ordningen har eksistert, i 2017, 2018, 2019 og 2020, har Stortinget bevilget ca. 300 mill. kr til godsstøtteordningen. Regjeringen har gitt tilsagn om ca. 40 mill. kr. Vanligvis er det sånn at det som bevilges fra Stortinget, ikke strekker til, og det kommer ønsker om mer penger. Her bevilger og bevilger Stortinget, men regjeringen har ikke løsninger på hvordan de skal få i gang prosjekter for å få mer gods over fra veg til sjø.

Jeg synes det er trist det vi nå gjør. Vi kutter altså 50 mill. kr av 75 mill. kr til godsstøtteordningen. Så er det klart at vi kan ikke betale penger til prosjekter bare for å betale – det er det ingen som mener. Men da må det være noe med ordningen, noe med kriteriene, noe med systemet som må endres. Det finnes mange gode prosjekter der ute for hvordan en kan få mer gods over på sjø, så jeg ber på det mest innstendige samferdselsministeren ta dette på alvor. Han har nærmest ikke, verken han eller forgjengeren hans, brukt ordningen i det hele tatt. Stortinget er utålmodig, vil ha handling, vil ha gods over på sjø, bevilger penger, men regjeringen klarer ikke å effektuere, klarer ikke å sette det ut i livet. Da må vi se på ordningen. Vi bør ikke få nok en rapport fra Riksrevisjonen der vi kritiseres for dette.

Statsråd Knut Arild Hareide [17:01:41]: Det er ikkje vanskeleg for meg å seie meg einig i at dette er ei ordning som ikkje fungerer godt nok. Frå ordninga blei oppretta i 2017 og fram til no, er det gitt tilsegn om tilskot på i alt 171 mill. kr. 42 mill. kr av dette er utbetalt så langt.

Løyvingsendringane i samband med revidert nasjonalbudsjett og nysalderingane dei enkelte åra har vore gjorde med bakgrunn i prinsippet om realistisk budsjettering. Grunnen til at utbetalingane har vore lågare enn budsjettert, er bl.a. forseinkingar i enkelte av prosjekta som har fått tilskot. Det er så langt overført 773 000 tonn gods fram til no som følgje av ordninga. Departementet og Kystverket vurderer no endringar i ordninga som vil gjere ho meir driftssikker, men som stadig ligg innanfor gjeldande regelverk.