Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten på følgende måte: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte
taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar
etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
Dag Terje Andersen (A) [09:07:14 ] (komiteens leder): Også
når det gjelder statsrådets protokoller, er innstillinga fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen enstemmig.
Det dokumentet
vi nå behandler, innebærer en viktig kontroll for å følge opp at
de vedtak og intensjoner med vedtak som ligger til grunn for Stortingets
vedtak, følges opp av regjeringa. Derfor er dokumentet viktig, selv
om en sjelden hører de store merknadene fra Stortingets side.
Denne gangen er
det rapportert om en dissens i regjeringa. Det var regjeringsmedlemmene
fra Venstre som tok dissens i lovforslaget om Etterretningstjenesten.
Når det gjelder
benådninger, er det få. De aller fleste søknader blir avvist, noen
blir anket til statsråd, og noen få blir etterkommet, da som regel
i tråd med en positiv innstilling fra departementet. Men i disse
dager kan jeg si at vi får være glad for den praksisen vi har når
det gjelder eventuelle benådninger. Når en ser hvor stort politisk
tema dette er i USA for tida, er jeg glad for det systemet vi har,
og at det ikke blir brukt politisk.
Så er det gjennomgang
av forskrifter, som er en vesentlig del av denne saken, og i år
har det vært et veldig spesielt år. Rapporten vi har nå, gjelder
fram til 30. juni, og i den perioden, og for så vidt også i perioden
etterpå, har vi hatt og har fremdeles en spesiell situasjon i Norge. Noe
av det spesielle denne gangen, er at det ble vedtatt en egen koronalov
i Stortinget. Det var etter forslag fra regjeringa, men med betydelige
endringer i loven da den ble behandlet i Stortinget. Virketida ble
redusert fra seks måneder til én måned, det ble strammet inn i forhold
til et generelt ønske om å kunne fravike lover til at det ble begrenset
til 62 nærmere angitte lover, og ikke minst ble det lagt inn en
sikringsmekanisme om at et eventuelt forskriftsforslag kunne stoppes
av en tredjedel av Stortinget. Da ville det selvfølgelig være mulig
for regjeringa å komme med forslag til Stortinget og få det behandlet
på ordinært vis. Og jeg vil si at i løpet av koronaperioden har
Stortinget vist en fantastisk god evne til både å samarbeide og
å behandle saker raskt. Men det er en veldig spesiell situasjon,
som jo er en dominerende del av denne rapporten om statsrådets protokoller.
Et annet område
som har vært brukt spesielt mye i år, en annen lov som har blitt
brukt som utgangspunkt for forskrift, er smittevernloven. Det er
vedtatt 53 forskrifter med hjemmel i smittevernloven, og det er
en enstemmig komité som mener at både når det gjelder praktiseringen
av den midlertidige loven, som ble opphevet 27. mai, og ikke minst
praktiseringen av smittevernloven, som jo er ment å være en permanent
lov, er det viktig å gå igjennom erfaringene med dem og ikke minst
det demokratiske perspektivet ved dem, når vi har lagt perioden
med den spesielle situasjonen bak oss. For det er viktig at vi finner
balansen mellom den utøvende myndighets mulighet til rask handling
og demokratisk kontroll. Den balansen må vi sørge for at er ivaretatt.
Til slutt noen
få betraktninger om nettopp det med forskrifter, for det har vært
et tema bl.a. i tidligere gjennomganger av statsrådets protokoller
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, og jeg kan si at det også
er et tema i det stortingsoppnevnte Harberg-utvalget: Det er et
dilemma i vårt demokrati at når det gjelder fullmaktsadgang på delegert
fullmakt, begynner avstanden til lovgivers intensjon å bli ganske
stor. Da er det usedvanlig viktig at vi som skal passe på demokratiet,
ser etter at de forskrifter som utformes, faktisk er i tråd med
Stortingets intensjon. Det må være den typen delegerte fullmakter,
men det er viktig at vi passer på at de også følges opp av Stortinget.
Freddy André Øvstegård (SV) [09:12:38 ] : Jeg skal føye til
noen overordnede kommentarer, litt i forlengelsen av det komitélederen
snakket om i sitt innlegg, angående fullmaktslover. Komitélederen
beskrev fint hvordan Stortinget forbedret den koronaloven som regjeringen
la fram, sånn jeg ser det, og hvor viktig det var. Jeg tenker på
hvordan Stortinget kom sammen og klarte å finne en lov som balanserte
nettopp det behovet regjeringen har for å kunne handle raskt i møte
med en uoversiktlig situasjon, med samtidig å ivareta Stortingets
behov for mindretallsrettigheter, fortløpende kontroll, innsyn og
involvering. Det ble landet på en veldig god måte.
SV har problematisert
det når det gjelder smittevernloven også tidligere, for etter smittevernloven
har regjeringen omfattende fullmakter, men med en svært svak kontroll
og involvering fra Stortinget underveis. Det er helt åpenbart at
man i møte med en pandemi er nødt til å ha fullmakter – vide fullmakter
– og mulighet til å handle raskt, men er det noe nettopp koronaloven har
vist oss, er det at Stortinget også kan ta ansvar underveis. Man
kan få til en forankring i Stortinget som ikke hindrer den effektive
håndteringen, de raske, midlertidige lovendringene som må til for
å møte en pandemi.
SV slutter seg
til en enstemmig komité i denne saken, men jeg vil gjerne også bemerke
fra talerstolen at vi har forslag om å se nærmere på smittevernloven.
Vi mener det er grunn til å gjøre det, og ikke grunn til å vente. Men
det er et bredt flertall på Stortinget for at vi skal ta den diskusjonen
når vi er ute av denne pandemien, og vi ser veldig fram til det.
Er det én ting
denne tiden har vist, er det nettopp at Stortinget tar ansvar. Stortinget
kan få til en fortløpende kontroll som ikke kommer i veien for effektiv
krisehåndtering. Snarere tvert imot, Stortinget har ledet an i krisehåndteringen
det siste året på enkelte områder. Det er viktig, og det skal vi
lære av.
Statsråd Monica Mæland [09:15:49 ] : Dette året har vært svært
spesielt. Koronapandemien har tatt store deler av både regjeringens,
Stortingets og hele samfunnets oppmerksomhet. Jeg tenkte jeg skulle
si noe om ord om koronaloven og bakgrunnen for den.
Smittevernloven
har vide forskriftshjemler, og regjeringen hadde fullmaktene vi
trengte til raskt å innføre smitteverntiltak i mars, selv om dette
er de strengeste tiltakene som er fastsatt i fredstid. Samtidig
så vi at smitteverntiltakene medførte en rekke følgekonsekvenser, f.eks.
at domstolene ikke kunne arbeide som vanlig, eller at styrer og
generalforsamlinger i aksjeselskaper og boligsameier ikke kunne
avholdes og treffe de nødvendige beslutningene.
Vi hadde da tre
valg: Det var ikke å foreta oss noe og håpe at det likevel gikk
bra, vi kunne «tøye» forskriftshjemlene i smittevernloven og andre
lover, eller vi kunne fastsette en ny lov. Som kjent valgte vi det
siste fordi vi mente det var viktig med et solid rettslig grunnlag
for de reglene vi ga, samtidig som vi var opptatt av at Stortinget
skulle involveres.
Beredskapshjemmelutvalgets
utredning, som nylig hadde vært på høring, ga inspirasjon til lovforslaget. Blant
annet var regjeringens forslag om at Stortinget med minst en tredjedel
av stemmene til enhver tid skulle kunne treffe vedtak som helt eller
delvis opphevet forskriften, et forslag som var tatt fra utvalgets
utredning. Samtidig hadde koronaloven et videre formål og et annet
grunnlag enn utvalgets forslag.
Mens formålet
i forslaget til ny beredskapslov er å ivareta såkalt kritiske samfunnsfunksjoner,
var koronalovens formål etter regjeringens forslag å begrense forstyrrelsen
av «normale» samfunnsfunksjoner. Og mens beredskapslovutvalgets
lovforslag bygger på konstitusjonell nødrett, bygget koronaloven
på Stortingets alminnelige adgang til å delegere sin lovgivningskompetanse.
Koronaloven skapte
stor debatt, og det er naturlig når regjeringen ber om så vide fullmakter.
Stortinget endret lovforslaget på en del punkter, og det var endringer som
regjeringen levde godt med.
Antallet forskrifter
som ble fastsatt i medhold av loven, viser at loven var nødvendig
slik situasjonen var i mars. Ved forlengelse av loven uttalte et
klart flertall på Stortinget at de fleste forskriftene hadde vært
både riktige og nødvendige. Koronaloven ble opphevet etter to måneder,
og en rekke av forskriftene ble erstattet av midlertidige lover.
Også i denne prosessen hadde vi et godt samarbeid med Stortinget,
som viste stor evne til å arbeide hurtig med de nødvendige lovendringene.
Situasjonen dette
året har utfordret alle deler av samfunnet vårt, også regjering
og storting. Jeg mener likevel at vi her har vist en stor evne til
både samarbeid, fleksibilitet og evne til hurtig å ta avgjørelser.
Jeg har lyst til
å takke Stortinget for et veldig tett og godt samarbeid i et veldig
spesielt år.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Dag Terje Andersen (A) [09:19:16 ] : La meg bare utdype lite
grann det jeg sa om forskrifter, for det blir, som jeg sa, viktig
å følge med på forskrifter laget etter delegert fullmakt.
Når vi er opptatt
av at regjeringa skal være ryddig overfor Stortinget, er det også
viktig at vi som storting er ryddige overfor regjeringa og i ansvarsfordelingen
oss imellom. Da tenkte jeg å løfte fram et eksempel som vi har hatt
i denne perioden. Det er den stadig pågående diskusjonen om rovviltforvaltning
i Norge, som jeg nå ikke skal gå inn i substansen av, men der har
det altså vært en uenighet mellom storting og regjering om hvorvidt
Stortingets intensjon har blitt fulgt opp. I den saken valgte Stortinget
å gjøre det som er korrekt hvis vi mener at Stortingets vedtak skal
presiseres – ikke å synse det fra Stortingets talerstol eller skrive
det i en merknad, det kan være bra det, men i det tilfellet ved
å forandre loven selv for å slå fast at oppnådd bestandsmål er en
av de tingene som skal legges til grunn for forvaltningen. Det er en
veldig ryddig måte å gjøre det på. Hvis det er uenighet om forståelsen
av loven, presiseres det ved, i det tilfellet, en endring av loven.
Til slutt: Statsrådets
protokoller inneholder også et kapittel om embetsutnevnelser, som
denne gangen ikke har ført til noen kommentarer fra komiteen. Noen
lurer kanskje på det, for det var mye diskusjon om utnevnelsen av
fiskeridirektør. Det har utviklet seg en ny praksis i regjeringa
ved at en utnevner til embetstjeneste folk som fremdeles sitter
i regjeringa. Det er en helt ny praksis. Jeg regner med at utnevnelsen
av fiskeridirektør blir en del av den neste rapporten, for det halvåret
vi nå er inne i, og kan si at det nødvendigvis må bli et tema i
forbindelse med neste behandling av statsrådets protokoller i Stortinget.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se voteringskapittel