Stortinget - Møte fredag den 11. desember 2020

Dato: 11.12.2020
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 94 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [09:06:35]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. Januar–30. juni 2020 (Innst. 94 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): Også når det gjelder statsrådets protokoller, er innstillinga fra kontroll- og konstitusjonskomiteen enstemmig.

Det dokumentet vi nå behandler, innebærer en viktig kontroll for å følge opp at de vedtak og intensjoner med vedtak som ligger til grunn for Stortingets vedtak, følges opp av regjeringa. Derfor er dokumentet viktig, selv om en sjelden hører de store merknadene fra Stortingets side.

Denne gangen er det rapportert om en dissens i regjeringa. Det var regjeringsmedlemmene fra Venstre som tok dissens i lovforslaget om Etterretningstjenesten.

Når det gjelder benådninger, er det få. De aller fleste søknader blir avvist, noen blir anket til statsråd, og noen få blir etterkommet, da som regel i tråd med en positiv innstilling fra departementet. Men i disse dager kan jeg si at vi får være glad for den praksisen vi har når det gjelder eventuelle benådninger. Når en ser hvor stort politisk tema dette er i USA for tida, er jeg glad for det systemet vi har, og at det ikke blir brukt politisk.

Så er det gjennomgang av forskrifter, som er en vesentlig del av denne saken, og i år har det vært et veldig spesielt år. Rapporten vi har nå, gjelder fram til 30. juni, og i den perioden, og for så vidt også i perioden etterpå, har vi hatt og har fremdeles en spesiell situasjon i Norge. Noe av det spesielle denne gangen, er at det ble vedtatt en egen koronalov i Stortinget. Det var etter forslag fra regjeringa, men med betydelige endringer i loven da den ble behandlet i Stortinget. Virketida ble redusert fra seks måneder til én måned, det ble strammet inn i forhold til et generelt ønske om å kunne fravike lover til at det ble begrenset til 62 nærmere angitte lover, og ikke minst ble det lagt inn en sikringsmekanisme om at et eventuelt forskriftsforslag kunne stoppes av en tredjedel av Stortinget. Da ville det selvfølgelig være mulig for regjeringa å komme med forslag til Stortinget og få det behandlet på ordinært vis. Og jeg vil si at i løpet av koronaperioden har Stortinget vist en fantastisk god evne til både å samarbeide og å behandle saker raskt. Men det er en veldig spesiell situasjon, som jo er en dominerende del av denne rapporten om statsrådets protokoller.

Et annet område som har vært brukt spesielt mye i år, en annen lov som har blitt brukt som utgangspunkt for forskrift, er smittevernloven. Det er vedtatt 53 forskrifter med hjemmel i smittevernloven, og det er en enstemmig komité som mener at både når det gjelder praktiseringen av den midlertidige loven, som ble opphevet 27. mai, og ikke minst praktiseringen av smittevernloven, som jo er ment å være en permanent lov, er det viktig å gå igjennom erfaringene med dem og ikke minst det demokratiske perspektivet ved dem, når vi har lagt perioden med den spesielle situasjonen bak oss. For det er viktig at vi finner balansen mellom den utøvende myndighets mulighet til rask handling og demokratisk kontroll. Den balansen må vi sørge for at er ivaretatt.

Til slutt noen få betraktninger om nettopp det med forskrifter, for det har vært et tema bl.a. i tidligere gjennomganger av statsrådets protokoller fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, og jeg kan si at det også er et tema i det stortingsoppnevnte Harberg-utvalget: Det er et dilemma i vårt demokrati at når det gjelder fullmaktsadgang på delegert fullmakt, begynner avstanden til lovgivers intensjon å bli ganske stor. Da er det usedvanlig viktig at vi som skal passe på demokratiet, ser etter at de forskrifter som utformes, faktisk er i tråd med Stortingets intensjon. Det må være den typen delegerte fullmakter, men det er viktig at vi passer på at de også følges opp av Stortinget.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg skal føye til noen overordnede kommentarer, litt i forlengelsen av det komitélederen snakket om i sitt innlegg, angående fullmaktslover. Komitélederen beskrev fint hvordan Stortinget forbedret den koronaloven som regjeringen la fram, sånn jeg ser det, og hvor viktig det var. Jeg tenker på hvordan Stortinget kom sammen og klarte å finne en lov som balanserte nettopp det behovet regjeringen har for å kunne handle raskt i møte med en uoversiktlig situasjon, med samtidig å ivareta Stortingets behov for mindretallsrettigheter, fortløpende kontroll, innsyn og involvering. Det ble landet på en veldig god måte.

SV har problematisert det når det gjelder smittevernloven også tidligere, for etter smittevernloven har regjeringen omfattende fullmakter, men med en svært svak kontroll og involvering fra Stortinget underveis. Det er helt åpenbart at man i møte med en pandemi er nødt til å ha fullmakter – vide fullmakter – og mulighet til å handle raskt, men er det noe nettopp koronaloven har vist oss, er det at Stortinget også kan ta ansvar underveis. Man kan få til en forankring i Stortinget som ikke hindrer den effektive håndteringen, de raske, midlertidige lovendringene som må til for å møte en pandemi.

SV slutter seg til en enstemmig komité i denne saken, men jeg vil gjerne også bemerke fra talerstolen at vi har forslag om å se nærmere på smittevernloven. Vi mener det er grunn til å gjøre det, og ikke grunn til å vente. Men det er et bredt flertall på Stortinget for at vi skal ta den diskusjonen når vi er ute av denne pandemien, og vi ser veldig fram til det.

Er det én ting denne tiden har vist, er det nettopp at Stortinget tar ansvar. Stortinget kan få til en fortløpende kontroll som ikke kommer i veien for effektiv krisehåndtering. Snarere tvert imot, Stortinget har ledet an i krisehåndteringen det siste året på enkelte områder. Det er viktig, og det skal vi lære av.

Statsråd Monica Mæland []: Dette året har vært svært spesielt. Koronapandemien har tatt store deler av både regjeringens, Stortingets og hele samfunnets oppmerksomhet. Jeg tenkte jeg skulle si noe om ord om koronaloven og bakgrunnen for den.

Smittevernloven har vide forskriftshjemler, og regjeringen hadde fullmaktene vi trengte til raskt å innføre smitteverntiltak i mars, selv om dette er de strengeste tiltakene som er fastsatt i fredstid. Samtidig så vi at smitteverntiltakene medførte en rekke følgekonsekvenser, f.eks. at domstolene ikke kunne arbeide som vanlig, eller at styrer og generalforsamlinger i aksjeselskaper og boligsameier ikke kunne avholdes og treffe de nødvendige beslutningene.

Vi hadde da tre valg: Det var ikke å foreta oss noe og håpe at det likevel gikk bra, vi kunne «tøye» forskriftshjemlene i smittevernloven og andre lover, eller vi kunne fastsette en ny lov. Som kjent valgte vi det siste fordi vi mente det var viktig med et solid rettslig grunnlag for de reglene vi ga, samtidig som vi var opptatt av at Stortinget skulle involveres.

Beredskapshjemmelutvalgets utredning, som nylig hadde vært på høring, ga inspirasjon til lovforslaget. Blant annet var regjeringens forslag om at Stortinget med minst en tredjedel av stemmene til enhver tid skulle kunne treffe vedtak som helt eller delvis opphevet forskriften, et forslag som var tatt fra utvalgets utredning. Samtidig hadde koronaloven et videre formål og et annet grunnlag enn utvalgets forslag.

Mens formålet i forslaget til ny beredskapslov er å ivareta såkalt kritiske samfunnsfunksjoner, var koronalovens formål etter regjeringens forslag å begrense forstyrrelsen av «normale» samfunnsfunksjoner. Og mens beredskapslovutvalgets lovforslag bygger på konstitusjonell nødrett, bygget koronaloven på Stortingets alminnelige adgang til å delegere sin lovgivningskompetanse.

Koronaloven skapte stor debatt, og det er naturlig når regjeringen ber om så vide fullmakter. Stortinget endret lovforslaget på en del punkter, og det var endringer som regjeringen levde godt med.

Antallet forskrifter som ble fastsatt i medhold av loven, viser at loven var nødvendig slik situasjonen var i mars. Ved forlengelse av loven uttalte et klart flertall på Stortinget at de fleste forskriftene hadde vært både riktige og nødvendige. Koronaloven ble opphevet etter to måneder, og en rekke av forskriftene ble erstattet av midlertidige lover. Også i denne prosessen hadde vi et godt samarbeid med Stortinget, som viste stor evne til å arbeide hurtig med de nødvendige lovendringene.

Situasjonen dette året har utfordret alle deler av samfunnet vårt, også regjering og storting. Jeg mener likevel at vi her har vist en stor evne til både samarbeid, fleksibilitet og evne til hurtig å ta avgjørelser.

Jeg har lyst til å takke Stortinget for et veldig tett og godt samarbeid i et veldig spesielt år.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Dag Terje Andersen (A) []: La meg bare utdype lite grann det jeg sa om forskrifter, for det blir, som jeg sa, viktig å følge med på forskrifter laget etter delegert fullmakt.

Når vi er opptatt av at regjeringa skal være ryddig overfor Stortinget, er det også viktig at vi som storting er ryddige overfor regjeringa og i ansvarsfordelingen oss imellom. Da tenkte jeg å løfte fram et eksempel som vi har hatt i denne perioden. Det er den stadig pågående diskusjonen om rovviltforvaltning i Norge, som jeg nå ikke skal gå inn i substansen av, men der har det altså vært en uenighet mellom storting og regjering om hvorvidt Stortingets intensjon har blitt fulgt opp. I den saken valgte Stortinget å gjøre det som er korrekt hvis vi mener at Stortingets vedtak skal presiseres – ikke å synse det fra Stortingets talerstol eller skrive det i en merknad, det kan være bra det, men i det tilfellet ved å forandre loven selv for å slå fast at oppnådd bestandsmål er en av de tingene som skal legges til grunn for forvaltningen. Det er en veldig ryddig måte å gjøre det på. Hvis det er uenighet om forståelsen av loven, presiseres det ved, i det tilfellet, en endring av loven.

Til slutt: Statsrådets protokoller inneholder også et kapittel om embetsutnevnelser, som denne gangen ikke har ført til noen kommentarer fra komiteen. Noen lurer kanskje på det, for det var mye diskusjon om utnevnelsen av fiskeridirektør. Det har utviklet seg en ny praksis i regjeringa ved at en utnevner til embetstjeneste folk som fremdeles sitter i regjeringa. Det er en helt ny praksis. Jeg regner med at utnevnelsen av fiskeridirektør blir en del av den neste rapporten, for det halvåret vi nå er inne i, og kan si at det nødvendigvis må bli et tema i forbindelse med neste behandling av statsrådets protokoller i Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel