Stortinget - Møte mandag den 7. desember 2020

Dato: 07.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 131 L (2020–2021), jf. Prop. 22 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:22:57]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy) (Innst. 131 L (2020–2021), jf. Prop. 22 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kirsti Leirtrø (A) [] (ordfører for saken): I dag kan kjøretøy bare holdes tilbake for å sikre betaling av sanksjoner ilagt føreren av bilen. En samlet komité står bak tilråding A om en justering av lovverket som gjør at myndighetene kan inndra kjennemerker og vognkort, eller ta kjøretøyet i forvaring. Nå får myndighetene i langt større grad hjemmel til å stanse og tilbakeholde kjøretøy som bryter norsk lovverk, deriblant også brudd på kabotasjereglene.

Adgangen til å holde tilbake kjøretøy kan være avgjørende for å sikre betaling av ilagte sanksjoner, da inndriving på tvers av landegrensene har vist seg å være utfordrende. Utvidelsen av tilbakeholdsretten vil gi en langt bedre preventiv effekt.

Arbeiderpartiet er fornøyd med at regjeringen endelig legger fram forslag til denne helt nødvendige lovendringen, som vi har etterlyst lenge. De useriøse aktørene gis med dette tydelig beskjed om at norske myndigheter ikke kommer til å ta med silkehansker på dem som bevisst bryter reglene og lar være å gjøre opp for seg. Allikevel mener vi at det fortsatt er hull i lovverket som ikke blir dekt opp av disse lovendringene. Dette gjelder tiltak rundt transportørens ansvar og påseplikten.

Flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet, ønsker i tillegg å be regjeringen utarbeide forslag til lovhjemmel som gjør det mulig for norske myndigheter å tilbakeholde kjøretøy som skylder bompenger. Det samme flertallet ber regjeringen forberede og fremme forslag om begrensning av utenlandsk lastebiltransport i Norge i tråd med vedtak etter behandlingen av EUs mobilitetspakke.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fremmer to forslag, hvor vi ber om at informasjons- og påseplikten blir inntatt i vegtrafikkloven, og at brudd på allmenngjøringsbestemmelser inntas som en del av systemet for risikoklassifisering. Dermed har jeg tatt opp forslagene nr. 1 og 2 i saken.

Presidenten: Da har representanten Kirsti Leirtrø tatt opp de forslagene hun refererte til.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) []: Det er ei viktig lovendring i vegtrafikkloven og yrkestransportloven som me behandlar i dag, og som forhåpentlegvis vil føre til ein meir rettferdig transportbransje. Situasjonen i dag er at verken politi eller Statens vegvesen har moglegheit til å halde tilbake køyretøy for å sikre at sanksjonar som er ilagde for brot på yrkestransportloven, faktisk blir betalt.

Endringane i vegtrafikkloven inneber ei justering av dagens reglar om høve til å halde tilbake køyretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av ilagde sanksjonar for brot på vegtrafikklovgivinga. Endringane inneber at eit køyretøy kan haldast tilbake for å sikre betaling av bøter og overtredelsesgebyr der sanksjonen er ilagd eigaren eller den som disponerer køyretøyet, typisk transportføretaket.

Lovendringa aleine vil likevel ikkje ha den nødvendige effekten for å sikre tilfredsstillande inndrivingsmoglegheit. I tillegg må eigaren av køyretøyet faktisk haldast ansvarleg for betalinga av bota eller overtredelsesgebyret i dei tilfella der det er naturleg, enten solidarisk ansvarleg med føraren, eller på eige grunnlag. I dag kan køyretøyet berre haldast tilbake for å sikre betaling av sanksjonar ilagde føraren.

Denne lovendringa vil kunne føre til auka trafikksikkerheit, likebehandling og meir rettferdig konkurranse mellom aktørar i transportbransjen. Me merkar oss òg at forslaget har vore på høyring, og at høyringsinstansane i all hovudsak stiller seg positive til forslaget og meiner at endringane kan ha preventiv effekt og sikre betre etterleving av regelverket.

I lovforslaget blir det altså føreslått at det blir mogleg å halde tilbake køyretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter eller overtredelsesgebyr. Køyretøyet skal berre kunne haldast tilbake der det er nødvendig for å sikre betaling av sanksjonar ilagde for regelverksbrot. Der det er andre moglegheiter til å sikre at kravet seinare kan inndrivast, vil ikkje køyretøyet bli halde tilbake. Tilbakehaldet må også vere forholdsmessig. Tilbakehaldsretten gjeld vidare berre køyretøy, og ikkje lasten, og berre fram til sanksjonen er betalt, eller det er stilt sikkerheit for kravet.

Når det gjeld reglane for kabotasje, er det ein del av eit europeisk regelverk. Det føregår nå ein prosess med å implementere EUs mobilitetspakke i Noreg. Mobilitetspakka blei vedteken i EU i juli 2020, og når regelverksendringane er tekne inn i EØS-avtala, vil regjeringa starte arbeidet med implementeringa i norsk regelverk. Me meiner det er naturleg at Stortinget kjem tilbake til desse spørsmåla i forbindelse med denne behandlinga.

Tor André Johnsen (FrP) []: Dette er en fantastisk viktig gladsak, som det er stor enighet om i salen og ute blant folk flest. Det er en gladsak for transportnæringen, det er en gladsak for NLF, Norges Lastebileier-Forbund, som har jobbet lenge og hardt for å få bedre og mer like konkurransevilkår. Det er også en gladsak for alle som ønsker det skal være mest mulig like vilkår for dem som driver i transportnæringen i Norge. Det er faktisk også en gladsak for trafikksikkerheten, at vi blir litt tøffere overfor mange av de aktørene som er utenlandske og som ikke er like godt skodd på vinterføre når det gjelder kjettinger f.eks., og som ikke akkurat har samme rutiner, regler og holdninger når det gjelder trafikksikkerhet og standard på kjøretøy som norske aktører er opptatt av.

Vi er enige om bredden. Det som er spesielt viktig her, er kanskje akkurat det med å holde igjen kjøretøy. Jeg er veldig glad for at Stortinget i dag samler seg om et flertall for å vedta det:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en lovhjemmel som gjør det mulig for norske myndigheter å tilbakeholde kjøretøy som skylder bompenger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Det kan høres litt rart ut av Fremskrittspartiet er opptatt av å ta dem som ikke betaler bompenger, men i denne saken er det veldig enkelt. Det kan ikke fortsette slik som det dessverre har vært, at flere av de utenlandske aktørene rett og slett bare stikker av fra regningen, noe som fører til sterk konkurransevridning mot de norske aktørene, og som vi selvfølgelig må få gjort noe med. Det virker som dette er et problem som har vart i mange år uten at vi virkelig har klart å gjøre noe med det, og da må en ha sterke virkemidler. Det sterkeste virkemidlet en kan bruke er rett og slett å holde igjen kjøretøyet. Hvis det blir effektuert, håndhevet og fulgt, at vi får ryddet opp i det, er det et stort steg i riktig retning, både for bedre konkurransevilkår og bedre trafikksikkerhet.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Den proposisjonen som vi behandler i dag, innebærer en justering av dagens bestemmelser om adgang til å holde tilbake kjøretøy, der det er nødvendig for å sikre betaling av ilagte sanksjoner for brudd på veitrafikklovgivningen. I dag er det slik at kjøretøy bare kan holdes tilbake for å sikre betaling av sanksjoner ilagt føreren, med unntak av i de nordiske landene, hvor det finnes en overenskomst.

Lovendringen åpner for at kjøretøyer kan holdes tilbake for å sikre betaling av sanksjoner, også ilagt eieren eller den som disponerer kjøretøyet. I tillegg må kjøretøyets eier holdes ansvarlig for betaling av boten eller overtredelsesgebyret. Den biten er svært viktig. Det gjelder da kjøretøyet og ikke lasten.

De økonomiske utgiftene som følge av at lasten kan bli forsinket, kan med denne loven enkelt avverges ved å betale det som kreves, der og da. Det er jo det dette dreier seg om – stoppe kjøretøyet og betale boten som kreves, der og da, som det også blir gjort i utlandet i stor grad, og som norske sjåfører er vant til å leve med når de kjører i utlandet. Da vil det samme skje også i Norge.

Omfanget av kabotasje bør reduseres, og de nye reglene i mobilitetspakken innebærer bl.a. at sjåfører skal vende hjem hver fjerde uke, og kjøretøyet skal vende hjem hver åttende uke. Virksomheter skal betale for sjåførens innkvartering når sjåføren skal gjennomføre en ukes hvile utenfor kjøretøyet. Reglene for postkasseselskaper skal også strammes inn. Dagens kabotasjeregler strammes inn ved at det innføres en karanteneperiode på fire dager for utenlandske kjøretøy som brukes i kabotasjekjøring, og myndighetenes håndhevingsmuligheter blir utvidet.

Vi vil i tillegg til dette i denne saken fremme et eget forslag om at kabotasje reduseres.

Senterpartiet har etterlyst de endringene som foreslås, i flere år og ønsker forslagene som fremmes, velkommen. De er veldig bra, de forslagene som fremmes her. Det fører til at vi er på rett vei. Men det er fortsatt åpenbare hull i lovverket som ikke blir dekket opp med denne proposisjonens forslag. Spesielt gjelder dette tiltak rundt transportørens ansvar og påseplikt, som også regjeringen er klar over, men som ikke konkret er fulgt opp her. Derfor fremmer vi også forslag om det som går på allmenningsgjøring, informasjons- og påseplikt, utestående gebyrer og annet mislighold.

Komiteens tilrådning er positiv, men fortsatt er det en jobb å gjøre for å komme i havn med denne komplekse problemstillingen.

Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Bengt Fasteraune har tatt opp det forslaget han refererte til.

Arne Nævra (SV) []: Endelig, må vi vel kunne si, kommer det altså noen verktøy som jeg har etterlyst sjøl her fra talerstolen, jeg tror det må være i ca. tre og et halvt år. Vi snakker her om at vi har 3 000–4 000 – kanskje 4 500 – utenlandske vogntog på norske veier hver dag. Vi har ikke helt visst hva de har gjort, når de har kommet, når de har reist igjen, når de har lastet, når de har losset. Det skal jeg si litt om etterpå, hvis jeg får tid.

Så har det vært sånn at når det gjelder den gjelden de eventuelt har hatt, har vi sendt krav per brev – nedover til Øst-Europa per brev. Vi fikk jo aldri svar på disse brevene. Samtidig hadde man ingen muligheter til å stoppe dem, holde tilbake. Jeg etterlyste det mange ganger overfor skiftende statsråder, om man ikke kunne «clampe» dem, få stoppet dem som hadde gjeld til oss, eller dem som brøt norsk lovverk. Nei, det var ikke mulig. Så henviste vi til andre land i Europa, som faktisk gjorde dette. Tyskland har vært strenge på det. Men nå får vi det altså til. Jeg synes dette er fantastisk bra. Og så er det veldig fint at vi får en vridning som ikke retter baker for smed her. At de veldig ofte underbetalte sjåførene skulle sitte med sitt private kredittkort og betale, det hadde vært nesten meningsløst, og det hadde vært veldig uredelig. Så at det er eieren som stilles til ansvar, er veldig bra.

Vi har fått en mobilitetspakke i Europa som også ser temmelig bra ut – veldig godt jobbet, spesielt av organisasjonene, men også i samarbeid med regjeringa. Jeg er veldig glad for at det var denne vestalliansen – må vi nesten kalle det – som på et vis seiret i de forhandlingene. Den inneholder ganske mye bra, bl.a. når det gjelder kabotasje. Det gjelder også tredjelandskjøring, som har vært et veldig stort problem. Tredjelandskjøringen har jo vært det desidert største markedet – det har faktisk ikke vært kabotasje – og nå kommer det under bedre kontroll.

Det vi nå kommer til å etterlyse, er kontroll av dette regelverket som etter hvert kommer på plass. Kontrollene må komme, ellers er det ikke noe vits i å ha et regelverk for å kunne holde tilbake, eller at vi får et godt EU-regelverk som skal implementeres etter hvert. Jeg har lenge etterlyst – og endelig fikk vi hull på den byllen – et digitalt transportregister, som regjeringen skal utarbeide. Det er også viktig da at bompenger, bompengegjeld skal betales. Det er helt meningsløst at vogntog etter vogntog har kommet tilbake uten å ha betalt skyldig gjeld. Så det er fint at stortingsflertallet nå går i den retningen, at vi også får det på plass.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg er glad for den breie tilslutninga denne proposisjonen får. Det er òg eit bodskap som har vore ute på høyring, der det òg har vore ei brei tilslutning. Det at køyretøy kan haldast tilbake, sikrar betaling gjennom bøter og gebyr for brot. Dersom ikkje det går, kan me halde tilbake der sanksjon er pålagd eigaren og transportføretaket. Eg er glad for det. Det har vore ein god debatt. Eg har ikkje så mykje å leggje til.

Eg har lyst til å kommentere tilrådingas punkt B, som får fleirtal i dag. Det eine er det med at me skal førebu og fremje forslag om avgrensing av utanlandsk lastebiltransport i Noreg, i tråd med vedtak frå behandlinga av EUs mobilitetspakke. Me veit jo at reglane om kabotasje og marknadstilgang, køyre- og kviletid og sosiale forhold for sjåførar nettopp er ein del av dette arbeidet. Den 15. juli 2020 vedtok EU tre rettsakter som endrar dette regelverket. Me er i gang. Samferdselsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet har starta arbeidet med å innlemme desse rettsaktene i EØS-avtalen. Det er identifisert behov for lov- og forskriftsendringar i norsk rett for å gjennomføre dei nye reglane. Departementa og underliggjande etatar arbeider no med å utarbeide nødvendige regelverksendringar. Desse vil bli sende på alminneleg høyring, og forslag til lovendringar vil sjølvsagt bli lagde fram for Stortinget på vanleg måte og så fort som mogleg.

Så til forslaget som går på bompengar. Det, vil eg understreke, er noko meir problematisk. Det er fordi me i dag har eit system, og det systemet er slik at innkrevjing av bompengar frå avtalekundar etter det regelverket me har i dag, er ei oppgåve som er lagd til utskrivarverksemder som skal sende ut krav. Det er klart at dei overtar risikoen for manglande betaling frå kundane sine. Desse utskrivarverksemdene er jo ikkje myndigheitsorgan, og derfor blir det ei veldig prinsipiell problemstilling. Skal me ikkje la myndigheitsorgan eventuelt kunne stoppe innkravde køyretøy? Det er iallfall ei viktig problemstilling som Stortinget må vere bevisst på.

Så veit me at den endringa med at det er krav om AutoPASS-brikke, har vist seg å vere veldig viktig. Nettopp fordi utanlandske vogntog har det kravet, opplever me òg at betalinga fungerer. Der er det slik at viss ein bryt den avtalen, har me moglegheit til å krevje inn vogntoget. Derfor er eg nok usikker på effekten av tilrådingas punkt B som ligg her, men me vil sjølvsagt gå inn og sjå på det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kirsti Leirtrø (A) []: I disse koronatider kjører jeg mye fra Trøndelag til Oslo, og da kjører jeg rv. 3. Jeg har prøvd å regne på antall utenlandske vogntog. På en time kan det være oppe i 120 utenlandske vogntog som kjører over der. Sist var det to vogntog som lå i grøfta. Det er ganske krevende å møte vogntog på våre veier.

Nå skal vi endre lovverket, men det er ikke nok. Den store diskusjonen de siste årene har vært om det er nok kontroller der ute. Arbeiderpartiet har satt av 50 mill. kr ekstra til dette i vårt alternative statsbudsjett. Kan statsråden si noe om sine betraktninger på hvordan dette kan virke sammen, sånn at vi får bort dem som ikke er trafikksikre?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg synest det er eit godt spørsmål, og nettopp dette er det veldig viktig at me får god kontroll på. Eg har hatt fleire møte med kontrolleininga i Statens vegvesen, som jobbar veldig godt med dette. Dei har gitt meg tydelege oversikter over kva kontrollarbeid dei har. Eg er òg opptatt av at dei har sagt at det er ikkje ressursar i seg sjølv som er deira kritiske faktor, det er å få gjort den jobben, men dei meiner òg dei gjer det på ein god måte.

Eg tenkjer det er viktig at me får gjort det. Eg skal snarleg besøka kontrolleininga ikkje berre gjennom digitale møte, som det har vore så langt, eg ønskjer òg å treffe dei for å sjå at dette arbeidet fungerer. Av dei rapportane eg har fått, ser eg at dette arbeidet skjer på ein god måte. Som representanten Leirtrø nettopp peiker på, har me ein stor aktivitet med utanlandske vogntog. Derfor må me kontrollere det. Den aktiviteten – det kan me sjå berre på registrering av aktiviteten – er stor, og den er god.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg takker statsråden for svaret.

Vi har i saken vært inne på – det var også statsråden – mobilitetspakken. Det er utrolig viktig med internasjonalt samarbeid for å få en mer seriøs transportbransje. Så har vi spesielle utfordringer i Norge.

Nå er mobilitetspakken utsatt veldig mange ganger, og også i Europa er det kampen mellom øst og vest som har vært diskusjonen. Statsråden sier at det nå jobbes med å få innlemmet dette i EØS-avtalen. Når kan vi forvente at dette blir en del av norsk lov? Kan statsråden si noe om når dette kan bli en del av norsk lov?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Representanten Nævra tok det òg opp i sitt innlegg. Det eg vil seie, er at det er viktig at me nettopp får fortgang i dette arbeidet. Me jobbar no for fullt med Arbeids- og sosialdepartementet, som me har mange felles interesser med i nettopp dette arbeidet. Det blei vedtatt 20. juli 2020, så me har brukt denne hausten på å jobbe med det.

Me håpar eigentleg å ha eit lovforslag, eit forslag reelt sett på bordet, som me kan sende på høyring om ikkje altfor lang tid. Eg har ikkje ein dato her på ståande fot. Det kjem ikkje før jul, men eg håpar at dette er noko som kan kome i løpet av vinteren eller våren, slik at me får det på høyring. Da vil sjølvsagt den høyringa vere avgjerande for kor fort dette vil kome til Stortinget, men det bør vere slik at me i løpet av 2021 kan ha ei høyring – og få eit vedtak om dette i Stortinget.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Norske og utenlandske transportører skal konkurrere på like vilkår. Slik er det jo ikke i dag, og mye av debatten så langt har egentlig dreid seg om det. Det forsterkes ytterligere i den situasjonen landet er inne i nå, og det gjelder spesielt internasjonal transport – begrepet «internasjonal transport og kabotasje». Vil regjeringen og statsråden aktivt jobbe for ytterligere å begrense antall kabotasjeoppdrag i Norge?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg har registrert forslaget frå Senterpartiet. Utfordringa med det forslaget er at det er no ein gong slik at me er ein del av den indre marknaden for transport i EØS, og det ville vere eit brot med EØS-avtalen. I desse dagar skal me vere bevisste på at det er EØS-avtalen som er med på å sikre oss vaksine, sannsynlegvis i første halvår 2021. Det finst nokre utfordringar med å vere ein del av EØS-avtalen, men eg trur, når me ser på oppslutninga i det norske folk, at ein er godt fornøgd med å ha ei tilknyting til EU, at me har eit større samarbeid. Da finst det nokre utfordringar. Det vil seie at når det gjeld desse reglane, kan ikkje Noreg gjere nasjonale tilpassingar. Det er ikkje ei moglegheit eg ser.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Da vil jeg prøve å snu litt på problemstillingen, selv om det ikke omhandler akkurat det samme. Det statlige selskapet Bring har valgt å etablere seg bl.a. i Polen for å kjøre internasjonal transport og kabotasje – det er det som skjer – med utenlandske sjåfører, åpenbart for å spare penger på bl.a. lønn. Disse bilene kjører i stor grad internt i Norge og i Norden. Med referanse til det statsråden sa om det som går på kabotasjeoppdrag generelt, synes statsråden at dette er i tråd med hvordan statlige selskaper i Norge bør operere?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er ein annan statsråd som er eigar av Posten og deira arbeid, og da skal den statsråden få lov til å uttale seg om det. Eg tenkjer som så at det er viktig at me brukar det handlingsrommet me har innanfor EØS-avtalen, til å sikre så gode arbeidsvilkår som mogleg. Men me må òg halde oss til det regelverket som er der, og er det slik at norske transportselskap har ein handlingsfridom, må dei kunne nytte det slik som andre gjer. Det finst moglegheiter for oss til å stille krav og føringar om nettopp arbeidsvilkår, om det er innanfor luftfart, eller om det er innanfor transportnæringa. Eg ønskjer å bruke det handlingsrommet me har for å sikre gode, anstendige arbeidsvilkår, men me må òg respektere at norske transportselskap bruker det handlingsrommet som dei har, og som EØS-avtalen reelt sett gir dei.

Arne Nævra (SV) []: Jeg etterlyste i det innlegget jeg nettopp hadde, dette med digitalt transportregister, som har vært et stort behov, og som vi her i salen for ikke så altfor lenge siden fikk flertall for å be regjeringa jobbe med. Så mitt spørsmål til statsråden er rett og slett: Hvor verdifullt synes han dette er, og hva er framdriften for det arbeidet i regjeringa?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Nå svarte representanten Nævra òg i innlegget sitt frå talarstolen at regjeringa jobbar med dette, og det er heilt riktig. Det gir oss nokre moglegheiter. Eg synest òg at heile Statens vegvesen jobbar veldig godt digitalt. Det er noko av det som har imponert meg etter at eg kom inn som ny statsråd, å sjå korleis Statens vegvesen brukar ny teknologi og nye moglegheiter. Eg har òg ei forventing om det, men eg har ikkje noko meir å rapportere enn at me jobbar med det. Vi har fått eit tydeleg oppdrag frå Stortinget om å gjere det. Det vil me naturleg nok gjere, og når me er klare, kjem me til Stortinget så fort som mogleg.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret. Jeg ser ikke at det er noen konkret framdrift, men jeg skal sørge for at vi i hvert fall etterlyser det hvis det drøyer for lenge.

Den rød-grønne opposisjonen her i salen har et forslag i denne saken, som er følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede en hjemmel som gjør at bestemmelser i lov om allmenngjøring, som informasjons- og påseplikt for oppdragsgivere, blir inntatt i vegtrafikkloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kan statsråden kommentere det og si hva han mener om det forslaget?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det kan eg. Men eg har først lyst til å kommentere at når regjeringa arbeider med ei sak, da er det framdrift. Så det ligg ikkje noko i mitt svar om at det ikkje er framdrift i saka. Eg er berre opptatt av å vere presis om når me kjem tilbake til den saka.

Så til allmenngjeringsføresegnene. Det eg har lyst til å seie der, er at dei allereie gjeld for norske og utanlandske arbeidsgivarar som driv innanlands vegtransport i Noreg. Eg kan derfor ikkje sjå at ei endring i vegtrafikklova er nødvendig. Så dette er eigentleg varetatt slik det er i dag.

Så har eg lyst til å påpeike at Statens vegvesen har eit organisatorisk apparat som er innretta for å utføre kontrollar langs vegen. Å føre tilsyn med allmenngjeringsføresegnene generelt er ei veldig omfattande oppgåve som i betydeleg grad skil seg frå dei andre oppgåvene Statens vegvesen i dag utfører. Men det viktigaste er at eg ikkje reelt sett kan sjå at dette vil medføre ei endring.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel