Torstein Tvedt Solberg (A) [10:05:25]: Jeg må bare konstatere at statsråden fortsetter å skyve kommunene foran seg og ikke tar det ansvaret som jeg mener ligger på regjeringa. Milliardene har sittet løst når næringslivet skulle reddes. Skolene og barnehagene trenger også penger, og nå er regjeringa mer opptatt av å klage på regningen. Det mest akutte er folk og ressurser. Som læreren Monica beskrev det: Hun trenger tid – tid til alt hun skal rekke, tid til å rette, tid til å veilede og veilede, til å planlegge, til å berolige, til å være kone og mor.

Barnehager meldte allerede ved høstferien at vikarbudsjettene var brukt opp. Skolene forteller at de ikke har penger til å sette inn vikarer. VG melder at spesialpedagoger blir brukt som vikarer framfor å bli brukt til spesialundervisningen. Det er vikarbudsjettene det er et stort press på. Vil statsråden gjøre det hun kan for å få på plass de nødvendige ressursene, slik at det er nok folk og en kan sette inn vikarer der det trengs? Vil regjeringa gjøre sin del av jobben for å øke vikarbudsjettene?

Statsråd Guri Melby [10:06:28]: Jeg mener regjeringen virkelig har gjort sin del når det gjelder å stille midler til rådighet. Så lurer jeg på om representanten mener at vi heller burde øremerket penger til skoler og barnehager i stedet for å dele ut på den måten vi pleier å gjøre, at man fordeler det etter innbyggertall, elevtall – den type ting, og at vi faktisk har tillit til at både lokalpolitikerne og den lokale administrasjonen greier å se hva som er de største behovene i sin kommune. Vi vet at det er ganske store forskjeller. Noen kommuner har hatt veldig høye utgifter på barnehagesiden. Andre har hatt veldig høye utgifter til eldreomsorgen. Vi har ment at det er riktig at de får en mulighet til å prioritere det, men vi har vært veldig tydelig på at utgifter til skole og barnehager blir kompensert. Dermed betyr det at de må bruke penger på det.

Dette handler ikke bare om penger. Det handler også om at det noen ganger kan være krevende å få tilgang på folk. Vi har hatt flere møter med bl.a. KS og spurt om det er noe vi skal gjøre for å bistå når det gjelder vikarsituasjonen f.eks. Foreløpig har vi ikke fått tilbakemelding på det, men vi er rede til å se på den typen problemstillinger: Hva er det staten kan gjøre for å stille opp og hjelpe kommunene i den veldig tøffe jobben som jeg vet at de nå står i, for å sikre at vi får gode rammevilkår for god opplæring rundt omkring i hele landet?

Torstein Tvedt Solberg (A) [10:07:38]: En gjør ikke nok. Lovnadene til nå har ikke hjulpet, men jeg er glad for at statsråden er villig til å se på om en kan gjøre mer.

VG kunne denne uka avsløre at 14 000 elever i grunnskolen har fått redusert sin spesialundervisning. Det er etter at skolene åpnet igjen i april/mai etter koronastengingen. De forteller om 9-åringen fra Follo i Viken som leser som en prest, men sliter veldig med å få med seg innholdet i teksten, om 12-åringen fra Øygarden som stortrives med nettbrettet sitt, men strever bl.a. med å knekke sosiale koder og forstå hva som skjer rundt henne. Noen har fått tilbake tilbudet, noen bare delvis, noen ikke i det hele tatt. En mor sier: Spesialundervisningen og skolen er så utrolig viktig.

At over 14 000 elever i grunnskolen har fått redusert spesialundervisningen, er ikke noe annet enn en katastrofe. Det rimer ikke med lovordene om at innsatsen skal settes inn mot de mest sårbare barna. Hvordan kunne dette skje?

Statsråd Guri Melby [10:08:40]: Allerede veldig kort tid etter at vi stengte skolene, så vi at en av de mest negative konsekvensene var at veldig mange av de barna og unge som trenger ekstra oppfølging, ikke fikk det. Vi var tydelig på å presisere i regelverket at barn som er sårbare, barn som er utsatt, har rett på et fysisk skoletilbud. Jeg tror det er ganske viktig at en ikke bare får det digitalt, men at en får det fysisk. Vi så etter en tid at flere og flere kommuner fikk til å gi et fysisk skoletilbud.

Nå tror jeg heller ikke vi skal undervurdere den frykten som var rundt omkring mange steder, at man rett og slett ikke turte å ta inn de elevene som hadde behov, i frykt for smitte. Nå i dag vet vi veldig mye mer. Vi vet at det er mulig å drive skole på en trygg måte, og en av hovedbegrunnelsene for nettopp å holde skolene åpne, selv om det er mange som roper om det motsatte, er nettopp hensynet til de aller mest sårbare. Vi har hele veien vært tydelige på at regelverket om spesialundervisning gjelder selv om vi har en unntakstilstand, og hvis det er en gruppe som må prioriteres hver eneste dag, er det de ungene som har ekstra behov for oppfølging.

Torstein Tvedt Solberg (A) [10:09:43]: Spørsmålet nå er jo om vi har lært fra i vår, om en tar grep og justerer kursen nå for å unngå at skolene ikke må stenge, slik at en unngår å gjøre de samme feilene igjen. I vår viste rapportene at 1 400 spesialpedagoger ble brukt til andre oppgaver enn spesialundervisning. Da er det ikke overraskende når en nå ser at 14 000 elever i grunnskolen har fått redusert spesialundervisningen. Spørsmålet foreldre, elever og lærere stiller seg nå, er om de nye innstrammingene i koronatiltakene nok en gang vil redusere spesialundervisningen, og om en denne gangen får til at spesielt sårbare barn skal skjermes.

Unntakstilstanden i skolen blir langvarig, så hvilke nye grep tar statsråden nå for å skjerme sårbare barn for å unngå at vi gjør de samme feilene igjen?

Statsråd Guri Melby [10:10:38]: Jeg tror vi bare må erkjenne at situasjonen i vår var veldig annerledes enn den har vært denne høsten. Det at skolene ble stengt var en beslutning som ble tatt på ganske kort tid, og det var veldig få som rakk å forberede seg veldig på det. Det betyr også at det tok tid før man greide å få opp gode erstatningstilbud. Jeg må også si at i den perioden, både da skolene ble stengt og da vi åpnet igjen med strenge smitteverntiltak, var nok vi også litt varsomme med å ha veldig høye forventninger til sektoren for å unngå utbrente lærere og slitne medarbeidere i alle landets skoler og barnehager. Det viktigste var å få i gang et tilbud.

Så har vi denne høsten hatt høye forventninger til at tilbudet skulle være så tilnærmet normalt som mulig. Opplæringsloven gir veldig få muligheter for unntak fra de reglene som gjelder til vanlig, og vi har vært veldig tydelige på at spesialundervisning skal gis på tross av at det er vanskelige tider – man skal ikke bruke spesialpedagoger til vikarer, f.eks., de skal faktisk brukes til det de er ment å brukes til.

Torstein Tvedt Solberg (A) [10:11:43]: Jeg tror det var forståelse for at det tok tid og at ikke alt var på plass i vår. Nå har en hatt lengre tid, og det er bra. Men det må gjøres mer for at en nå tar grep, spesielt for å skjerme de mest sårbare barna – med det som nå blir avslørt.

Det er, som statsråden også sier, nå en må planlegge for en situasjon som blir langvarig, og det har startet en diskusjon om hvordan våren i skolen skal se ut. Elevorganisasjonene i Viken har til og med tatt til orde for at eksamen i vår må avlyses. Jeg er ikke selv sikker på om jeg er enig i det, men har regjeringa nå begynt å tenke på hvordan – eller om – eksamen skal gjennomføres på en rettferdig og forsvarlig måte til våren? Og hvordan vil skolehverdagen se ut i vår?

Statsråd Guri Melby [10:12:29]: Som sagt er vi i en veldig annerledes situasjon nå enn vi var i vår. Da ble det tatt en beslutning om å avlyse eksamen for de elevene som går på det ordinære tilbudet. Da gjorde vi det egentlig først og fremst for å greie å prioritere eksamen for privatistene, og det greide man å gjennomføre. Det er man også i ferd med å gjennomføre nå i høst på tross av strenge smitteverntiltak. Det at vi nå faktisk gjennomfører store privatisteksamener for elever både i Oslo og i nærheten, selv med veldig strenge smitteverntiltak, viser at det er fullt mulig å gjennomføre eksamen. Vi har laget beredskap for veldig mange ulike situasjoner, og vi jobber stadig med å forbedre de planene. Det som er målet vårt, er at opplæringen skal gå mest mulig normalt uansett hva slags situasjon som er, og det innebærer også gjennomføring av eksamen.

Jeg tror det er ekstra viktig å gjøre det vi kan for å sikre at eksamen kan gjennomføres i en tid der mange har digital undervisning. Da er det ekstra viktig at vi sørger for at vi har like forventninger til utdanningstilbudet over hele landet, og jeg har også god tro på at kvaliteten på det digitale tilbudet som en del elever nå får, er mye høyere enn i vår.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:13:47]: Faktum er at det er skapt usikkerhet og uforutsigbarhet når det gjelder både forståelse av regler og økonomi. Situasjonen er nå at elever på videregående i kommuner med ulikt smittenivå møtes både på skolebusser, i den samme kantinen og i det samme klasserommet. Overfylte skolebusser og fellesarealer gjør det vanskelig og dyrt å overholde reglene, selv på gult nivå. Imens blir budsjetter lagt, og rammene for 2021 er uavklart. Lærerne dekker opp for sykefravær, karantene, mangel på vikarer, delvis fjernundervisning og økt arbeidspress, uten ekstra kompensasjon for innsatsen. Regjeringen sier at kommunene og fylkene skal få alt dekket, men usikkerheten om for hva og hvor mye er fortsatt stor. Kommunene, fylkeskommunene, lærerne og elevene fortjener forutsigbarhet nå.

Mener statsråden virkelig at skolene skal drives på dugnad? Og hvor lenge skal lærerne ta regningen for at skolene holdes i gang?

Statsråd Guri Melby [10:14:48]: Jeg er veldig usikker på hva som nå oppleves som uforutsigbart. Foreløpig har regjeringen stilt opp med flere titalls milliarder for både kommunene og fylkeskommunene for å dekke opp ekstra behov. Senest denne uken kom vi med 7,7 mrd. kr til kommunesektoren, og vi sørger jo stadig for å dekke inn også nye behov som oppstår. En konsekvens vi har sett nå, f.eks., på grunn av høy arbeidsledighet og mange permitterte, er at stadig flere voksne søker seg til voksenopplæring. Derfor kommer vi nå med 100 mill. kr ekstra, slik at fylkeskommunene har en mulighet til å gi det tilbudet til enda flere.

Vi har passet på og sørget for å få dokumentert hva slags utgifter kommunesektoren og fylkeskommunene har hatt. Vi har stilt opp med penger, og jeg håper det ikke er noen som lenger er i tvil om at regjeringen kommer til å gjøre det, og at man dermed ikke kjører skolene på sparebluss, men sørger for at skolene får de budsjettene som de trenger.

Mona Fagerås (SV) [10:15:55]: 45 000 barn i Norge får spesialundervisning. VG har gjennom en serie artikler fortalt hvordan mange av barna med mest behov for tilrettelagt undervisning under koronaen mistet sin undervisning. Spesialpedagogene ble satt til andre oppgaver. Mye tyder på at de elevene med størst behov for tilrettelagt undervisning var dem som led mest i tiden med koronaskole. Professor Kari-Anne Næss ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo kaller situasjonen for alvorlig og sier at ingenting tyder på at de svakeste barna vil få igjen den tapte undervisningen på et senere tidspunkt.

Hvilke vurderinger ble gjort underveis ved skolenedstengingen fra ministerens side med tanke på hvordan barn med behov for spesialundervisning skulle få tilrettelagt undervisning? Og hvordan har ministeren tenkt at disse barna skal få tilbake noe av det de tapte?

Statsråd Guri Melby [10:17:00]: De mest sårbare barna har vært min hovedbekymring hele veien, og det er et tema vi har diskutert flere ganger også i denne salen. Vi var helt fra starten av oppmerksomme på at ikke alle fikk det tilbudet de skulle ha. Derfor tydeliggjorde vi også regelverket, som tilsier at det ikke er mulig å kutte i spesialundervisning for å kompensere for andre behov.

Da vi la fram revidert nasjonalbudsjett, hadde vi en egen pott rettet mot de sårbare barna, der 170 mill. kr var satt av helt spesifikt til tiltak i skoler. Det ble delt ut til alle kommuner med mål om f.eks. å tilby intensivopplæring eller å sette inn flere spesialpedagoger – eller andre nødvendige tiltak for barn med ekstra behov. De samme millionene blir nå videreført i budsjettet for neste år. Det er også fullt mulig for kommunene å søke om skjønnsmidler dersom det er ekstra behov utover det vi har satt av.

Jeg har stor tiltro til at kommunene faktisk følger de lover og regler vi fastsetter, og at de også tar denne utfordringen på alvor og bruker de pengene vi har satt av, til tilbud til de aller mest sårbare barna.

Mona Fagerås (SV) [10:18:03]: Det er dessverre ikke noe nytt at barn med behov for spesialundervisning ikke blir prioritert i norsk skole. SV har lenge vært bekymret for hvordan elever med behov for spesialundervisning egentlig har det. Barneombudets rapport «Uten mål og mening?» hevdet allerede i 2015 at barns rett til god spesialundervisning brytes daglig i Norge. Og tilbudet elevene får, er for tilfeldig. Det virker heller ikke som om man er villig til å finne ut hva barna faktisk lærer. Det er de barna som mest trenger en god pedagog, som burde hatt de beste lærerne. Sånn er det dessverre ikke i norsk skole.

For SV har det vært viktig å fokusere på å styrke skolenes muligheter for å gi tilpasset opplæring og øke skolenes spesialpedagogiske kompetanse. Alle barn har rett til en kvalifisert lærer. Dessverre har vi en lærerkrise nå. Mener ministeren det er behov for en nasjonal satsing for å få flere lærere i norsk skole?

Statsråd Guri Melby [10:19:11]: Her var det mange spørsmål i ett. Virkelighetsbeskrivelsen når det gjelder de barna som har spesielle behov, tror jeg vi alle er enig i. Jeg tror det er en bred erkjennelse av at vi ikke har gjort nok for de ungene som har ekstra behov. Det er også en av grunnene til at regjeringen fremmet stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats, som ble behandlet her på Stortinget i vår, og som inneholder en rekke viktige tiltak for å styrke tilbudet til nettopp disse barna. Der foreslår vi, og er i gang med, å kanalisere ressursene fra statlige organer til lokale myndigheter, for å heve kompetansenivået rundt omkring. Vi foreslår nå å stille sterkere krav til dem som skal gi denne typen spesialundervisning. For et par år siden lovfestet vi også i denne sal retten til intensivopplæring for barn som ikke har lært seg å lese eller regne, eller de helt grunnleggende ferdighetene. Det vet vi faktisk virker. Vi har fått mye forskning som viser at intensivopplæring, særlig i lesing, virker, og at det virker hvis det settes inn tidlig nok. Derfor er de endringene vi nå har gjort, veldig viktige.

Så er heldigvis lærerkrisen betydelig mindre nå enn den var da SV styrte Kunnskapsdepartementet, på grunn av et massivt etter- og videreutdanningsløft for norske lærere, men det er ingen tvil om at jobben må fortsette, og det er jeg helt sikker på at vi er de beste til å gjøre.

Karin Andersen (SV) [10:20:24]: Statsråden sier at hun er usikker på hva det er som nå er uforutsigbart. Det kan jeg fortelle. Det ligger igjen store ubetalte koronaregninger for 2020 i kommunene som regjeringen fremdeles ikke har kompensert. Jeg har tatt en ringerunde til flere kommuner. Bare Oslo mangler over 100 mill. kr. Andre småkommuner mangler mellom 5, 10, 12 og 15 mill. kr. Det er slik at kommuneloven gjelder nå også, og kommuneloven pålegger kommunene å justere budsjettene sine – altså kutte når de ikke har penger. Det er den reelle situasjonen i kommunene nå. Likevel står statsråden og sier at de får ikke lov til å kutte på det ene, og de får ikke kutte på det andre. Når kommer proposisjonen som kan gi kommunene dekning for de utgiftene de har hatt, og som regjeringen har lovt, men fremdeles ikke har levert på?

Statsråd Guri Melby [10:21:24]: Jeg må bare innrømme at jeg ikke helt har tellingen på hvor mange proposisjoner som er levert, der man kommer med penger til kommuner og fylkeskommuner, men totalt har vi levert litt over 30 mrd. kr til kommunesektoren. Det har vært helt nødvendig – la meg bare understreke det. Det har vært viktig, for mange kommuner har hatt veldig store utgifter. Vi har også sagt at det kommer til å komme mer, bl.a. gjennom nysalderingen.

Det som er viktig, er at vi også må bruke litt tid på å dokumentere de faktiske utgiftene som kommunene har. Men hele veien, både i revidert budsjett og i flere tilleggsproposisjoner, har det bl.a. blitt satt av store skjønnsmidler til kommunene med størst behov. Oslo er uten tvil en av de kommunene som har hatt aller størst behov. Det Oslo også har vært veldig flink til, er nettopp å sette inn ekstra vikarer i skolen og holde oversikt over de ekstrautgiftene de har hatt. Det har vært kjempeviktig for at vi nå kan legge fram gode beregninger for hva kommunene faktisk trenger. Så jeg har lyst til å gi skryt til Oslo kommune, for det har vært et veldig nyttig grunnlag for oss i den jobben vi nå gjør.

Roy Steffensen (FrP) [10:26:19]: De siste ukene har Fremskrittspartiet reist rundt og besøkt private barnehager over hele landet, og hundrevis av barnehager har sendt inn sine bekymringer.

Svaret fra statsråden vitner om en manglende virkelighetsforståelse av det som blir fortalt der ute i sektoren. Det er ingen som sier at det er blitt foretatt en helhetlig vurdering, som statsråden sier. Samtidig viser statsråden til at det er blitt gjort en vurdering av pensjonen, men den er fra 2017. Det samme sa statsråden til Dagbladet på mandag, at de har brukt tall fra 2017.

PBL, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Delta – de har alle advart mot disse kuttene, for de mener at de blir basert på utdaterte tall. Partene ble i fjor enige om en ny pensjonsavtale, og kuttet statsråden har foreslått, tar ikke hensyn til dette. Hvorfor har ikke statsråden brukt oppdaterte tall? Hvorfor baserer hun seg på utdatert informasjon? Og hva vil statsråden si til de tusenvis av ansatte som vi møter ute i sektoren nå, som er bekymret for at pensjonsavtalen står i fare?

Statsråd Guri Melby [10:27:24]: Vi har hele veien benyttet oss av så oppdaterte tall som mulig. Vi har hatt tett dialog med PBL, og vi har også hatt et møte med partene og fått en gjennomgang av det nye systemet.

Det vil alltid være vanskelig å anslå nøyaktig hvor høye pensjonsutgiftene vil være til ethvert tidspunkt. Det er avhengig av veldig mange ulike faktorer, alt fra rentenivå til – ja, veldig mange ulike faktorer. Vi mener at vi med de vurderingene vi har gjort, har truffet ganske bra.

Det som er viktig å understreke her, er at dette kuttet absolutt ikke er ment å gå til kutt i de ansattes pensjon. Det har vi vært veldig tydelige på. Men også representanten selv har jo i intervjuer, har jeg sett, erkjent at private barnehager har vært overkompensert på akkurat dette området, og at det har vært en overkompensasjon over flere år.

Jeg mener private barnehager skal være godt finansiert, men ikke at de skal være overkompensert og få mer enn kommunale barnehager.

Roy Steffensen (FrP) [10:28:22]: Det er korrekt at jeg har uttalt at jeg medgir at private barnehager har fått for mye på pensjon. Men vi har sagt at det skyldes at de har fått for lite på andre områder, og derfor er det så viktig å få en helhetlig gjennomgang. Det har vi nå foreslått i vårt alternative budsjett, og det håper vi at vi får gjennomslag for i forhandlingene med regjeringspartiene.

Til slutt har jeg et spørsmål om hvordan statsråden har tenkt å gjennomføre selve kuttet hvis vi ikke skulle få gjennomslag. Private barnehager får betalt av kommunene. Kuttet på 350 mill. kr er altså ikke øremerket hver enkelt barnehage, men blir foreslått som et kutt i kommunerammen. Ikke nok med at kuttet er foretatt uten en helhetlig gjennomgang, eller at kuttet skjer ved at vi har brukt gamle, utdaterte tall, men konsekvensen vil også være at 129 kommuner som ikke har private barnehager, vil oppleve kutt i økonomien.

Kan statsråden forklare logikken i at Hjelmeland kommune, som har 294 barn i kommunale barnehager, men ingen i private barnehager, skal bli trukket 107 000 kr fordi statsråden mener at private barnehager får for mye pensjonstilskudd?

Statsråd Guri Melby [10:29:31]: Hvis representanten nå ønsker seg en grundig gjennomgang av finansieringssystemet for kommunesektoren, tror jeg vi skal be en annen statsråd komme og svare i stedet for at jeg skal gjøre det. Men det er klart at man når man gjør endringer i finansieringen, må treffe noen valg om hvilke måter man skal gjøre det på – om man skal gå inn spesifikt og kutte faktiske utgifter, eller om man skal bruke fordelingsnøklene man allerede har, knyttet til kommunesektoren – hva slags barnetall de har, hvor mange barn som går i barnehage. I denne situasjonen har regjeringen valgt å bruke de vanlige systemene vi har, som gjør at kommunene får kompensert etter hvor mange barn som går i barnehage i den kommunen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:30:24]: At det i dag er full barnehagedekning med tilbud over hele landet, er mye takket være private barnehager. Et stort antall av de små, enkeltstående barnehagene har allerede røde tall i sine regnskaper. Mange står i fare for å gå konkurs. Koronasituasjonen har i tillegg påført store merkostnader og ekstraarbeid for de ansatte. Situasjonen er for mange prekær. Stortinget har bedt regjeringen sikre bedre lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte i de private barnehagene, ikke dårligere. Kutt i pensjonstilskuddet, slik regjeringen foreslår, vil ramme små barnehager dramatisk og svekke rettighetene til de ansatte. Dette kan bli det som dytter mange barnehager utfor stupet. Hva er regjeringens plan b for å sikre at retten til barnehageplass blir ivaretatt dersom det blir et ras av konkurser i små, ofte foreldredrevne barnehager? Og hva vil statsråden si til de ansatte som står i fare for å miste arbeidsplassen sin?

Statsråd Guri Melby [10:31:23]: De private barnehagene har vært helt avgjørende for å sikre full barnehagedekning i Norge. Det var nettopp derfor det var viktig å sikre gode finansieringsordninger, både for å bygge nye barnehager og for å drifte private barnehager, og vi har vært opptatt av at private barnehager skal være fullfinansiert. Jeg står fortsatt ved at private barnehager skal være fullfinansiert, men jeg mener ikke at de skal være overkompensert for utgifter de ikke har. Dersom de har pensjonsutgifter som ligger på 7–8–9 pst., mener jeg det er riktig at de får et tilskudd som ligger nærmere det, enn at det ligger på 13 pst., slik det har gjort fram til nå.

Men jeg skjønner selvsagt at det å ta en slik omstilling er ekstra krevende for en liten, enkeltstående barnehage, og nettopp derfor har vi skjermet disse barnehagene. De skal ikke trenge å ta det kuttet dette året. De kan ta halvparten av kuttet neste år, og det er jo fordi de ikke har en eier de kan ty til for å få hjelp med å gjennomføre et slikt kutt.

Det er også viktig å si at pensjonstilskuddet er jo bare én bestanddel i finansieringssystemet av barnehagene. Det aller, aller viktigste er jo det tilskuddet som beregnes ut fra hvor mye kommunen bruker på sine barnehageplasser.

Bjørnar Moxnes (R) [10:32:48]: Det pågår i dag et pensjonsran i private barnehager som består i at eierne får svære summer i pensjonstilskudd som aldri havner på pensjonskontoen til de ansatte, altså en overkompensasjon. Eierne får langt mer til pensjon enn de ansatte faktisk får i pensjon. Det er et ran av de ansattes pensjon som Stortinget dessverre fram til nå har stilt seg bak. Gapet mellom hva eierne får, og hva de ansatte får, var anslått til å være 700 mill. kr i 2017 – en enorm sum – som er penger fra fellesskapet bevilget til pensjon, og som aldri havner som pensjon hos de ansatte, noe Fremskrittspartiet tilsynelatende er veldig bekymret for. Det logiske er jo at man dekker det som er barnehagenes faktiske pensjonsutgifter, at det kompenseres for det som er reelle utgifter og ikke fiktive utgifter.

Har regjeringen vurdert en slik type ordning, der man får kompensert for de reelle utgiftene og ikke en krone mer enn det?

Statsråd Guri Melby [10:33:55]: Det er selvsagt et alternativ som har vært vurdert, og som kunne ha vært en mulig løsning – at man kompenserer direkte for faktiske utgifter. Utfordringen med det er at det ville vært en ganske byråkratisk ordning, og det kunne også gitt større uforutsigbarhet, særlig for utgiftssiden, hvor store utgifter man har.

Det vi har gjort, er å lage en sjablong som vi mener treffer bedre enn den sjablongen vi har i dag. Når vi går ned fra 13 til 11 pst., mener vi at vi treffer mye bedre.

Det vi også er opptatt av, er at de barnehagene som har inngått pensjonsavtaler før, som kanskje har gjort det for mange år siden, som kanskje har hatt veldig mange ansatte som har vært ansatt over lang tid, og som har dyrere pensjonsavtaler enn det, selvsagt skal få direkte kompensasjon for de utgiftene de har. Slik har det vært hele tiden, og slik vil det fortsatt være. De barnehagene som har utgifter som er større, skal få kompensert det, slik at denne ordningen ikke går på bekostning av ansattes vilkår. Det er det som er viktig.

Bjørnar Moxnes (R) [10:34:57]: Det siste er vi helt enig med regjeringen i. Det som er litt spesielt, er jo at dagens system, som Fremskrittspartiet er veldig for, er et insentiv til eierne om å holde pensjonsutgiftene lavest mulig. Hvis man som eier av en barnehage – det er her også snakk om store, kommersielle selskaper også, som vi vet milliardærer står bak – lykkes med å holde pensjonene lavest mulig og samtidig får dette sjablongmessige tilskuddet til pensjon, vil altså profitten, differansen mellom tilskudd og reell kostnad, bli størst mulig. Så dagens system stimulerer til at eierne, som også i mange tilfeller er milliardærer, svære fond, presser mest mulig for lavest mulig pensjon for de hardtarbeidende ansatte i barnehagene våre. Det å kompensere for reelle utgifter ville jo være mulig å gjennomføre, man får jo rapportert inn hva som er de reelle kostnadene. At det skal være mer byråkratisk, har jeg vanskelig for å tro. Det ville spare fellesskapet for mye penger og ville også gitt et insentiv til å løfte pensjonen.

Ser statsråden det siste poenget – at det kunne gitt et pensjonsløft, framfor det omvendte, at dagens system heller presser ned pensjonen for de ansatte?

Statsråd Guri Melby [10:36:12]: Teoretisk sett kan det godt hende representanten har rett, at det ligger insentiver til å ha billigst mulige avtaler. Men det vi har sett i praksis, er jo at stadig flere barnehager, også i den private sektoren, har gått inn på veldig mye bedre avtaler for sine ansatte. Jeg har også lyst til å trekke fram den jobben som Private Barnehagers Landsforbund har gjort i den forbindelse, med å bidra til en profesjonalisering av sektoren og til å sikre at alle ansatte både får gode lønns- og arbeidsvilkår og har felles pensjonsavtaler. Det man har sett i sektoren, er jo, som representanter tidligere helt riktig her har påpekt, at utgiftene til pensjon har gått opp, nettopp fordi man har inngått bedre avtaler, noe som gjør at ansatte i private barnehager nå får bedre pensjonsavtaler enn de hadde før.

Jenny Klinge (Sp) [10:40:31]: Eg hadde trudd at ein føresetnad for å fungere i rolla som justisminister var at ein forsto forskjellen på ein domstol og ein rettsstad. Til Nationen seier professor i rettsvitskap ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith, at det er feil at ein skal oppretthalde alle domstolar med denne reforma:

«Det er feil. Man skal legge ned et flertall av tingrettene og sier samtidig at man skal opprettholde rettssteder der hvor det i dag er tingretter. Det blir langt færre domstoler, men en del av dem skal ha lokaler flere steder. I hvert fall i starten», seier Smith, «og så vil tiden vise hvor mange som blir igjen.»

Somme stortingsrepresentantar har i iveren etter å få vedteke reforma garantert for bemanninga ved desse rettsstadene framover. Kvifor har ikkje regjeringa gått inn for ei minimumsbemanning ved desse rettsstadene dersom dei meiner at desse skal oppretthalde bemanning og eksistens for framtida?

Statsråd Monica Mæland [10:41:20]: Jeg vet godt forskjellen på både domstoler, rettssted og rettskrets. Men siden dette nå benyttes i en argumentasjon for å få folk til å tro at der det i dag avholdes rettssaker, skal vi ikke lenger gjøre det, bruker jeg ordet «domstol». Vi skal altså ha bemanning der vi har det i dag. Der man avholder rettssaker i dag, skal vi ha rettssaker – der skal det være bemanning.

I vårt forslag tydeliggjør vi at man skal ha rett til å få ført en sak nærmest mulig der en bor. Dette er tydeliggjort sammenlignet med dagens rettstilstand. Dette betyr økt aktivitet, ikke mindre aktivitet.

Så kan ikke jeg svare for hva Smith mener om dette. Det jeg kan svare for, er regjeringens forslag, og det viktige for oss er at vi får opp aktiviteten. Vi har en rekke rettssteder som har masse ledig kapasitet. Det er først og fremst et problem for innbyggerne i landet vårt. Hvis man den ene dagen skal behandle en skattesak, den neste en straffesak, trenger man faktisk en viss kritisk masse av saker for å gjøre den jobben godt. Det gjør vi med dette nye forslaget.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:42:43]: Valdres tingrett skriver i sitt høringssvar:

«At det skal være åpenbare kvalitetsforskjeller mellom store og små domstoler, mener vi det heller ikke er faglig belegg for å hevde.»

Sorenskriveren i Nordmøre tingrett påpeker det samme, og skriver i tillegg:

«Det foreligger heller ikke grunnlag for å hevde at det rettssøkende publikum har mindre tillit til behandlingen og avgjørelsene fra disse domstoler.»

Nord-Gudbrandsdal og Sør-Gudbrandsdal tingretter skriver:

«Domstolene er avhengig av tillit og et godt omdømme og det skapes best ved nærhet til brukerne.»

Valdres jordskifterett skriver:

Vårt prinsipale standpunkt er at det ikke skal foretas noen reduksjon av antall rettssteder for jordskiftedomstolene.

Hvilket grunnlag har statsråden for å hevde at mindre domstoler har dårligere kvalitet enn større, og at tilliten blir bedre med færre rettskretser og mindre nærhet?

Statsråd Monica Mæland [10:43:43]: Jeg må gjenta: Vi skal ikke legge ned rettssteder. Der vi i dag avholder rettssaker, skal vi også i framtiden avholde rettssaker. Der man har ledig kapasitet, kan man behandle flere saker. Det vil være veldig bra for kvaliteten og sårbarheten for rettsstedene.

Jeg har lyst til å bruke et bilde: Hvis jeg skulle være så uheldig å måtte undergis behandling av en hjernekirurg, vil jeg foretrekke at det er en som gjør det ofte, ikke en som gjør det av og til. Det er hele poenget: Man får opp kvaliteten, man får ned saksbehandlingstiden. Alle rettssteder opprettholdes. Vi snakker altså om færre ledere, flere dommere, mer aktivitet. Det vil være veldig bra for innbyggerne, og det ville vært veldig bra for distriktene våre.

Marit Arnstad (Sp) [10:44:49]: Det er sjølsagt fiffig å lage mange betegnelser, men det kan bare være én tingrett i hver rettskrets. Rettsstedene blir derfor filialer under den tingretten. Det betyr at 37 tingretter og 15 jordskifteretter blir nedlagt som sjølstendige domstoler. Det er et faktum statsråden faktisk må være enig i.

Det samme gjelder det faktum at kravet om en minimumsbemanning på rettsstedene er fjernet i loven. Namdal tingrett vil altså ikke bestå som egen tingrett, som egen domstol. Dette gjelder også svært mange andre. De ansatte i Namdal tingrett er derfor veldig bekymret, naturlig nok. De sier at for dem betyr dette at de blir nedlagt, og det er vanskelig å se hvordan befolkningen i Namdalen i framtida skal være sikret like gode domstoltjenester som i dag. Forstår statsråden i det hele tatt de mange, mange hundre ansattes bekymring i denne saken, eller er dette bare et spill med begrep?

Statsråd Monica Mæland [10:45:52]: Jeg er veldig godt kjent med Senterpartiets endringsallergi, men det man inviterer til her, er et spill med ord. Det synes ikke jeg er viktig. Det som er viktig for folk, er at domstolen skal være der domstolen er i dag. Bemanningen skal være der bemanningen er i dag. Sakene skal avholdes der de er i dag.

Så er det helt riktig at vi ikke har foreslått – og det ble diskutert i høringen – at vi skulle ha en minimumsbemanning. Det var rett og slett frykten for at en minimumsbemanning ofte vil oppfattes å være en maksimumsbemanning. Det ønsker vi ikke. Vi ønsker å få opp aktiviteten i de domstolene som har ledig kapasitet, og det har mange domstoler. De har 10 pst., og de har oppimot 50 pst. ledig kapasitet. Jeg skjønner ikke at man ikke synes det er et problem, at man må være glad for økt aktivitet: få ned saksbehandlingstiden i de store domstolene og få saksbehandlingen opp i de små.

Lene Vågslid (A) [10:46:57]: Ein kan bli litt forvirra over dette med minimumsbemanning og bemanning. Difor vil eg berre spørje om statsråden er einig i at så lenge det ikkje står noko om krav til bemanning i proposisjonen, kan sorenskrivaren, f.eks. i nye Telemark rettskrets, avgjere at bemanning og arbeidsdag skal vere Skien, ikkje Notodden og Kviteseid. I proposisjonen står det at arbeidsstaden er rettskretsen. Det er grunnen til veldig mange av desse spørsmåla, og det er òg bakgrunnen for at det hadde vore viktig i det minste å ha krav til bemanning. Er statsråden einig i at slik proposisjonen ligg no, blir det opp til sorenskrivaren å avgjere kvar folk skal jobbe?

Statsråd Monica Mæland [10:47:47]: Jeg forstår spørsmålene, men jeg er ikke enig i påstanden om at man nærmest kan gjøre som man vil innenfor en rettskrets. Det er faktisk sånn at vi har vært veldig tydelig på at alle domstolene skal bemannes. Og det faktum at man har rett til å få behandlet sin sak i sin nærmeste domstol, sikrer aktivitet, og aktivitet sikrer bemanning. Vi har også vært tydelig på at alle domstolene skal være likestilte. Man kan altså ikke lage én domstol til en hoveddomstol innenfor en rettskrets.

Så er vi helt avslappet på om Stortinget ønsker å gå inn og sikre dette ytterligere gjennom sin behandling, men vi har gjort dette fordi vi ikke ønsker at en minimumsbemanning skal være en maksimumsbemanning. Vi ønsker likestilte domstoler. Det betyr f.eks. at sorenskriveren i en rettskrets må flytte seg rundt i rettskretsen.

Lene Vågslid (A) [10:48:39]: Eg takkar for svaret.

Dette betyr jo at den bekymringa er høgst reell når det gjeld bemanning. Domstolen består ikkje berre av dommarar. Dei består av viktige saksbehandlarar, støttepersonale over heile landet som i dag har arbeidsplassen sin anten på Notodden eller i Kviteseid.

Når det gjeld fleksibilitet, har Arbeidarpartiet teke til orde for at me bør sjå på endringar i lovverket som imøtekjem dei sårbarheitene som me veit er der, utan å gjere strukturendringar.

Når det gjeld kvalitet, og justisministeren begynner å snakke om hjernekirurgi, er det noko spesielt, for me snakkar ikkje om spesialistar her. Me snakkar om generalistar, om dommarar over heile landet.

Kvifor er det ikkje aktuelt for justisministeren å vurdere å ta grep i lovverket som gjev oss den fleksibiliteten me treng for å flytte dommarar og saker utan å gjere endringar i rettskretsane, som fører til at ein legg ned ei rekkje sjølvstendige domstolar?

Statsråd Monica Mæland [10:49:38]: Det er nettopp endring i lovverket vi har foreslått. Det Arbeiderpartiet synes å være rørende opptatt av, er å ha flest mulig ledere i domstolen. Jeg er opptatt av flest mulig dommere i domstolen. Jeg er opptatt av at folk skal få behandlet sakene sine, og at det skal gjøres på en skikkelig måte.

Når jeg brukte bildet med hjernekirurg, forstår jeg at det virker litt langt borte. Poenget er bare at disse generalistene som skal behandle en straffesak den ene dagen, en skattesak den neste og en barnefordelingssak den tredje, må ha en viss kritisk masse for å gjøre den jobben godt. Da vil jeg gjerne at de som behandler min barnefordelingssak, min straffesak, faktisk har erfaring i å gjøre det. Når vi vet at enkelte domstoler, særlig de minste, ikke utnytter sin kapasitet – de går for bare halv maskin, og jeg kan navngi dem det gjelder – ønsker vi å få opp aktiviteten, få ned saksbehandlingstiden og gjøre dem mer robuste når det gjelder både ansatte og dommere. Så er det helt riktig at man må ha saksbehandlere og støttepersonell i alle domstoler. Det er det denne saken skal sikre.

Karin Andersen (SV) [10:54:30]: Jeg hører at statsråden sier at det ikke står på oss, men det tror jeg det gjør. Andre land klarer å hente. Relokaliseringsordningen var i utgangspunktet rettet mot enslige mindreårige asylsøkere og syke barn og deres kjernefamilier, da det var disse som var ansett for å ha det største behovet. Men Norge har sjøl valgt å overse dette og har lagt snevre kriterier til grunn – det skal være syriske barnefamilier som skal være samlet, og som skal ha stor sannsynlighet for å få opphold. Man var også så seint på banen at dette er nesten umulig å finne ut av i denne katastrofale situasjonen som man har også i Hellas nå. Vil regjeringen endre på disse snevre kriteriene, slik at det blir mulig å bidra slik som andre land gjør?

Statsråd Monica Mæland [10:55:30]: Det kommer en rekke påstander her. Bare la meg si først at jeg har spurt om andre land nå greier å hente ut flyktninger. Det har jeg ikke fått et positivt svar på. Så dette er vanskelig ikke bare for Norge, det er vanskelig for alle land som har sagt ja til å relokalisere. Det er fordi systemene i Hellas er krevende, og de jobber med å få dette på plass knyttet til asylsøkere bl.a.

Vi har ikke først og fremst ønsket å hente enslige barn. Enslige barn er hovedsakelig gutter fra Afghanistan som ikke vil få rett til permanent opphold i Norge. Vi har ønsket å hente personer som kan bosettes, som kan integreres, og som vi kan ta godt imot i kommunene i Norge. Så når vi fokuserer på sårbare familier, mener vi ikke det er snevert; brorparten av dem som er i flyktningleirer, er jo sårbare familier. Det er det vi har pekt på, fordi vi ønsker folk som med stor sannsynlig kan få oppholdstillatelse, kan bosettes, kan integreres.

Karin Andersen (SV) [10:56:40]: Regjeringens kriterier er langt snevrere enn som så. Det skal være syriske barnefamilier som er samlet, og det gjør jo at dette er vanskelig. Alle vet at familier blir splittet under flukt og når det er krig. Så her er det fullt mulig å utvide det til f.eks. barnefamilier generelt. Jeg tror også at statsråden i hvert fall burde vite at av de som nå kommer til Norge og har søkt asyl, har 74 pst. fått opphold, også svært mange av dem som kommer fra Afghanistan. Så påstanden om at disse afghanske mennene ikke har asylgrunn sånn helt uten videre, finnes det ikke hold i.

Men statsråden svarte ikke på spørsmålet mitt. Hvis det er et problem med de kriteriene som Norge setter opp, og det er andre der som er sårbare, sånn som statsråden nettopp sier, andre barnefamilier, f.eks. med syke barn, eller enslige mødre med barn, er da regjeringen villig til å endre kriteriene slik at det er mulig i hvert fall å relokalisere de 50 som regjeringen har vedtatt i år?

Statsråd Monica Mæland [10:57:51]: Enslige mødre med barn er sårbare familier. Enslige med syke barn er sårbare familier. Så vi tar imot sårbare familier, det er det vi har sagt. Og vi har ikke fått en eneste henvendelse om at vi skal endre denne innretningen. Det er ikke det som er problemet. Det er det praktiske arbeidet og de formalitetene vi er nødt til å gjøre med Hellas. Jeg skjønner at Andersen synes at dette høres veldig lett ut, men for dem som gjør jobben i det praktiske liv der ute, er det ikke så enkelt. Men vi skal gjøre det vi kan for å hente de 50 vi har sagt, mennesker som vi håper vil få permanent opphold, som kan integreres, og som vi ikke må gi midlertidig opphold og derved ikke gi noen framtid annet enn at de skal returnere til et land de har flyktet fra.

Lene Vågslid (A) [11:03:00]: Den lange harangen av ulike skrytetiltak førte til at statsråden ikkje fekk svart på spørsmålet mitt, for det handla jo om den tilgangen ein i dag har i straffeloven til utvida inndraging. Det ligg jo der i dag, og det skulle ein på ein måte ikkje tru når ein les saka med statsråden i Aftenposten på måndag. Men ho kan få anledning til å svare på det, for så vidt, neste gong.

Eit anna forslag me har fremja, handlar om at me òg må kunne ta verdiane til dei som passivt hjelper kriminelle med å gøyme verdiar: bilar, leilegheiter, osv. Det kan ikkje vere straffefritt å passivt hjelpe kriminelle med å skjule verdiar. Derfor har me føreslått å innføre ei plikt til å vere aktsam i straffeloven, slik at det skal gjevast eit straffeansvar. Her har jo høgrepartia og Framstegspartiet stemt oss ned.

Då er spørsmålet mitt: Meiner statsråden at det å passivt hjelpe til med å skjule kriminelle verdiar ikkje skal straffast, eller meiner statsråden at dette ikkje er eit stort nok problem?

Statsråd Monica Mæland [11:04:03]: Jeg er på jakt etter nye verktøy, nye metoder for å bekjempe denne typen kriminalitet, og når Arbeiderpartiet nå aktiviserer seg på området, er jeg veldig glad for det. Da diskuterer vi gjerne nye forslag.

Det er riktig som representanten sier, at vi i dag har regler knyttet til inndragning. Da vi ba Straffelovrådet som er sammensatt av svært kompetente teoretikere og praktikere, om en vurdering, var jo det nettopp for å se på om dagens regler er gode nok. For det er ikke slik at vi politisk sitter og bestemmer hvilke regler som skal brukes, hvordan det skal gjøres, og hvordan man skal iretteføre dette. Det er det politiet som gjør, i den praktiske hverdagen.

Svaret vi fikk fra Straffelovrådet, var at reglene langt på vei virker godt. Vi kan ennå gjøre en jobb med å få opp bruken av disse i politidistriktene, og det jobbes det med. Det var fordi det var et hull knyttet til det faktum at vi vet at utbyttet kommer fra kriminalitet, men ikke fra akkurat hvilken handling. Det hullet er det vi tenker å tette her.

Lene Vågslid (A) [11:05:13]: Eg kan skjøne at Mæland ikkje hugsar dei forslaga me fremja i 2018, for kven som var justisminister då, er det eigentleg ikkje så godt å kome på. Men me fremja mange forslag i 2018, i budsjettet i 2019, i fjor, og kjem òg til å gjere det i år. Dette er jo heller ikkje nye forslag. Dette er forslag me har hatt – ny lov for opphaldsforbod, utvide ungdomseiningane, styrkje og forbetre ungdomsstraffa, få på plass exit-program, me har påpeika straffelovens moglegheiter for å utvide tilgangen til inndraging, få på plass sivilrettsleg inndraging. Lista er lang, og motstanden er stor. Det blei stemt ned kvar einaste gong. Så dette er jo ikkje nye idéar. Det er hyggeleg viss statsråden har lyst til å vurdere det nå, når statsråden openbert er tom for idéar sjølv. Betyr det då at høgrepartia på nytt vil sjå på desse forslaga som Arbeidarpartiet har føreslege ei rekkje gonger dei siste tre åra?

Statsråd Monica Mæland [11:06:10]: Jeg er alltid åpen for å lytte til forslag når det handler om å bekjempe kriminalitet, avdekke kriminalitet og forebygge kriminalitet, spesielt blant unge, og spesielt blant gjenger som er arenaer for å rekruttere unge. Det har vi alle et ansvar for.

Det vi har gjort, er altså å styrke ressursene, vi har styrket metodene, vi har styrket verktøyene. Og det vi har på høring nå, er altså inndragning der man vet at utbyttet kommer fra kriminalitet, men der man ikke konkret kan si fra hvilken handling. Det er det vi har på høring nå, og det håper jeg vi skal få vedtatt. I tillegg har vi sendt på høring et forslag om å gjøre det kriminelt å delta i eller rekruttere til gjenger. Det er også et nytt lovforslag som vi håper at vi skal få fram til Stortinget, nettopp fordi vi hele tiden må finne nye metoder for å forhindre at folk er med i kriminelle gjenger, eller at noen blir med i gjenger.

Lene Vågslid (A) [11:07:17]: Både tidlegare justisminister Kallmyr og Høgres justispolitiske talsperson Peter Frølich har ei rekkje gonger sagt at denne regjeringa skal få på plass ei ordning med sivilrettsleg inndraging. Me veit jo at det ville kunne gjort det endå enklare enn den utvida åtgangen som ligg i straffeloven i dag, der det ligg til grunn ei omvendt bevisbyrde.

Vil regjeringa – med dette seindrektige tempoet – rekke å kome til Stortinget, trur justisministeren, med noko som helst forslag før me går frå kvarandre i juni? Vil det då kome forslag som leverer på løftet om å gjere dette med sivilrettsleg inndraging, eller blir det med løftet?

Statsråd Monica Mæland [11:07:58]: Ordet «sendrektig» kjenner jeg meg ikke helt igjen i, ikke på egne vegne, men i hvert fall ikke på vegne av alle ansatte i Justis- og beredskapsdepartementet, som har jobbet hardt også dette året – ekstra hardt, vil jeg si.

Men det er helt riktig at vi også vurderer sivilrettslig inndragning. Det har noen rettspolitiske sider ved seg, rett og slett fordi det er en annen bevisbyrde som må ligge til grunn for inndragning i en sivilsak enn i en straffesak, og vi skal fortsatt ivareta alle menneskers rettssikkerhet, kontradiksjon etc. Men det er noe av det vi ser på, rett og slett fordi vi ser at noen som ikke nødvendigvis er blitt tatt for kriminalitet, innehar verdier som åpenbart ikke kan begrunnes i den jobben man ikke har.

Så jeg er ikke uenig i tilnærmingen, men det krever at vi ser ganske grundig på det, og det gjør vi.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:09:04]: Jeg registrerer at Arbeiderpartiet er opptatt av å fremme forslag for å bekjempe gjengkriminalitet. Det er vel forslag som i dag tilhører Senterpartiets Jan Bøhler, men det er bra at Arbeiderpartiet også fremmer dem på nytt.

Det er viktig at vi får på plass konkrete, gode tiltak for å bekjempe gjengkriminalitet, bekjempe kriminalitet blant unge, og da trenger vi effektive virkemidler. Vi har vært inne på noen her. Vi har en lang liste som ligger til behandling i komiteen, som vi håper vi skal få gjennomslag for, gjerne sammen med regjeringspartiene. Jeg mener at vi kan finne sammen, i hvert fall hvis man skal ta debatten på alvor.

En av de viktigste tingene dersom vi skal stoppe denne typen kriminalitet, er å etablere klare konsekvenser av å begå kriminalitet. Den forrige regjeringen, Stoltenberg-regjeringen, fjernet i realiteten muligheten til å bruke fengsel for personer under 18 år som begår kriminalitet, og det er nesten umulig å håndtere de som er under den kriminelle lavalder. Vil statsråden foreta seg noe for å få på plass strengere reaksjoner overfor de unge som begår kriminalitet, og som i dag nesten får et klapp på skulderen og så er det rett ut?

Statsråd Monica Mæland [11:10:26]: Regjeringspartiene har god erfaring med å samarbeide med Fremskrittspartiet på dette feltet, både i og utenfor regjering, så det håper jeg vi skal fortsette med.

Så har vi fått på plass, den tiden Fremskrittspartiet satt i regjering, flere fengselsplasser for ungdom. Vi har nå på høring forslag til endringer i ungdomsstraffen. Blant annet er det slik i dag at en ikke kan kombinere fengsel med ungdomsplan. Vi tenker at vi trenger større fleksibilitet, nettopp for å nå dem som begår alvorlig kriminalitet, men som vi trenger å hjelpe på andre måter enn gjennom straff. Man trenger utdanning, man trenger arbeid, man trenger psykososial oppfølging – det kan være mange ting. Så vi strammer inn koordineringen av ressursene, slik at de finner hverandre på en annen måte enn ved hjelp av frivillighet. Vi skal bruke mindre tid på å forhandle med ungdommen, men heller iverksette tiltak, som selvsagt kan påklages, og vi ser også på større fleksibilitet i utformingen av straffen. Men det skal ikke lønne seg å begå kriminalitet, og det signalet må være veldig tydelig.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:11:36]: Jeg håper vi får på plass enda tydeligere og bedre tiltak. Det er en realitet at vi har sett en utvikling som er negativ, og vi er ikke i nærheten, heldigvis, av å være der som vårt naboland Sverige er, men vi er alle enige om – og det håper jeg – at vi aldri skal komme i den situasjonen som vårt svenske naboland har kommet i. Da må man stoppe denne utviklingen tidlig, gjennom tydelige tiltak, gjennom prioritering av politiet. Jeg er veldig glad for at vi fikk flertall sammen med regjeringspartiene for å styrke bekjempelsen av gjengkriminalitet i revidert nasjonalbudsjett. Nå har vi også fremmet forslag i vårt alternative statsbudsjett om å styrke politiet med 100 mill. kr for å bekjempe gjengkriminalitet. Det er avgjørende viktig.

Midt oppi det hele vet vi at dette er et problem særlig i Oslo øst. Der har vi den realiteten at man skal slå sammen to politistasjoner, Manglerud og Stovner, til én stasjon. Spørsmålet er: Mener statsråden at det er en klok fremgangsmåte for å bygge den politikraften man trenger i dette området, for å bekjempe gjengkriminalitet og også for å kunne håndtere situasjonen?

Statsråd Monica Mæland [11:12:50]: I den saken har jeg full tillit til at politiet har gjort en grundig vurdering. Det er ikke der politiet har kontorlokaler, som forteller noe om hvilken type jobb de gjør, det er den jobben de gjør ute blant folk. Det er med tanke på å styrke jobben i Oslo øst at man ønsker en felles enhet og jobber med å få det på plass.

Det er viktig at politiet er til stede, men ett av de kontorene som nevnes, Manglerud, er ikke engang åpent for besøkende. Dette er kontorlokaler mer enn der politifolk gjør en jobb. Den gjøres ute blant folk. Vi har styrket Oslo-politiet. Det er viktig fordi de er nødt til å jobbe med dette på en helt annen måte enn det en del andre politidistrikt gjør.

Willfred Nordlund (Sp) [11:17:42]: For mange i reiselivsnæringen oppleves det nok kanskje mer som at vi har en landeveisrøver, enn at vi har en distriktsminister.

Når mange arbeidsplasser i reiselivsnæringen i distriktene står i fare for å forsvinne, oppleves svaret vi får nå, som en manglende vilje til å gjøre noe for den næringen som sysselsetter over 150 000 mennesker. Det er en stor ansvarsfraskrivelse. I stedet for å gå inn på diskusjonen om hvordan en prissensitiv næring rammes av økninger i avgifter, ønsker man altså å doble momsen og gjennomføre flyseteavgiften fra nyttår.

Det rammer altså reiselivet hardt i en allerede svært krevende situasjon. Det vi vet, er at det er tapt mange titalls milliarder kroner, det er tapt mange arbeidsplasser, og mange er permittert, oppsagt eller vil komme til å bli det. Det rammer ikke minst andre næringer som leverer til reiselivet. Mener da distriktsministeren at hun gjør nok for å berge de mange titalls tusen arbeidsplassene i reiselivsnæringen som er så viktige for norske distrikter?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:18:57]: En av de næringene regjeringen har brukt mest tid på å finne løsninger for, er reiselivsnæringen – nettopp fordi grensene har vært stengt. Turistene og gjestene kommer ikke inn og kan benytte seg av tilbudet, og da er også kassen tom.

Vi er i en veldig nær dialog med reiselivsaktørene. Vi er ute og treffer dem, vi har møter med organisasjonene, og vi er opptatt av å sette inn de tiltakene som virker. Reiselivsnæringen etterspør ikke først og fremst lavere moms, for lavere moms vil jo hjelpe dem som ikke er mest påvirket av koronapandemien. Lavere moms er ikke det beste virkemiddelet for å hjelpe reiselivet i den situasjonen de står i. Det er heller ikke flypassasjeravgiften, for når sju av ti passasjerer er borte, hjelper jo ikke den i noen stor grad.

Vi har vært opptatt av å levere det reiselivsnæringen etterspør. Det er en kompensasjonsordning, og det er også tiltak for omstilling.

Åsunn Lyngedal (A) [11:20:19]: I Nord-Norge og på Vestlandet er mange av reiselivsbedriftene våre sesongbedrifter. Mange har det meste av inntektene sine i sommerhalvåret, og inntektene fra den sesongen dekker faste utgifter gjennom hele året. Disse bedriftene har ikke et omsetningsfall hver måned og vil i vinter ikke få hjelp med faste utgifter fra den ordningen regjeringen presenterte i går. Den ordningen avsluttes også i februar.

Regjeringen laget en ordning for sesongbedriftene. Hvis man kunne vise til omsetningsfall i sesongen sin, skulle man få dekket en andel av faste utgifter hver måned. Men den ordningen var forbeholdt bare dem som drev utendørs. Rorbuanleggene i Lofoten har ikke fått hjelp som sesongbedrifter. Arbeiderpartiet foreslo at de skulle defineres som sesongbedrifter i revidert i juni. Det ble stemt ned av regjeringspartiene. Kanskje fikk noen av dem hjelp med 25 pst. av sine faste utgifter i juni og august, men så var det stopp.

Har distriktsministeren noen råd til disse bedriftene som har lite igjen av egenkapitalen, men tak over hodet?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:21:21]: Som jeg sa: Regjeringen er veldig bekymret for reiselivsnæringen, for det er en fragmentert næring med mange små aktører rundt omkring i hele landet. Vi har vært opptatt av å innrette tiltakene sånn at de virker for det mangfoldet av reiselivsaktører som er der ute.

Derfor innfører vi også en kompensasjonsordning på 1 mrd. kr for reiselivsbedrifter med stort omsetningsfall, både for å unngå konkurs og for å sikre en viss aktivitet. Rett før sommeren kom vi med midler direkte til kommunene, til næringsfond på 600 mill. kr som skulle gå til å hjelpe sesongbedriftene som representanten nevner, f.eks. vinterdestinasjonene som slet veldig i vinter og utover våren.

Åsunn Lyngedal (A) [11:22:28]: Ingen av pakkene hjelper altså sesongbedriftene nå.

Andre som ikke får hjelp av regjeringens krisepakker, er destinasjonsselskapene. Visit Narvik, Visit Bodø, Destination Lofoten og ikke minst Visit Svalbard er nær de små reiselivsbedriftene og er de første bedriftene tar kontakt med når de trenger råd, og det trenger de nå. De trenger å forstå et utall av pressemeldinger og en rekke nye krisepakker av kort varighet som de må kaste seg rundt for å delta i. Det skal søkes om omstillingsmidler, biomidler og krisehjelp, og selv er de ofte permittert. Da er det min erfaring at destinasjonsselskapene er avgjørende, og de er til stede ute i landet, de forstår ordningene, og de kan rådgi fortvilte bedriftseiere og ansatte. De lever jo bl.a. av bedriftenes bidrag, og de er borte nå. De har ikke fått noen oppmerksomhet av regjeringen i noen av krisepakkene, heller ikke i den fra i går.

Hva tenker regjeringen og ministeren om situasjonen til destinasjonsselskapene, som jo er en avgjørende infrastruktur for reiselivsnæringen når vi alle en gang kan reise igjen?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:23:33]: Vi er opptatt av destinasjonsselskapene, og jeg har veldig god dialog med flere av dem. De er jo ikke avhengige av gjester; de sitter på et kontor og legger til rette for og bidrar overfor bedriftene. Vi er ute etter å hjelpe dem som mister hele inntekten fordi ingen kommer og benytter seg av tilbudet deres. Det er rorbuene, det er hotellene, det er de små operatørene i Finnmark eller Troms som legger til rette for utflukter, og det er derfor kompensasjonsordningen skal hjelpe dem. Det er også derfor vi nå setter av 250 mill. kr av pakken på nesten 18 mrd. kr som regjeringen leverte i går, til bedriftsutvikling for reiselivsbedrifter.

Vi er opptatt av å sette inn tiltak som hjelper dem i den fasen som er nå, når det ikke er noen aktivitet, når det ikke er noen gjester, samtidig som vi ønsker å hjelpe dem også når vi er ute av pandemien, til å være en slagkraftig reiselivsnæring som kan konkurrere med andre land vi sammenligner oss med, for å ta imot flest mulig turister igjen.

Helge André Njåstad (FrP) [11:24:58]: Reiselivet er, som mange har vore inne på, ei veldig viktig næring for Distrikts-Noreg. Eg registrerer at statsråden fortel at regjeringa har levert på det reiselivet etterspør. Då er det tydeligvis forskjell på kva reiselivet etterspør frå oss, og kva dei etterspør frå regjeringa, for det dei seier til oss, er at ein må sjå heile kjeda i samanheng. Destinasjonsselskap, som er viktig for å selja Noreg når vaksinen forhåpentlegvis snart er på plass, reisegarantifondet, som er viktig for dei som lagar pakkereiser – det er mange innspel me har fått som regjeringa ikkje leverer på, og det er viktige innspel.

Eg lurer litt på om det er slik at reiselivet ikkje har nådd fram med det bodskapet, sidan ministeren seier at ho leverer på det dei etterspør, eller om det er slik at ministeren ikkje har hatt gjennomslag i regjeringa? For eg reknar jo med at reiselivet har vore like tydeleg overfor distriktsministeren som overfor opposisjonspartia på at reiselivsnæringa treng meir hjelp enn det dei har fått.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:25:53]: Vi er inne i en veldig vanskelig tid. Nå tror jeg det er den åttende krisepakken, så vidt jeg husker, som vi har lagt frem for Stortinget, med kompensasjonsordninger, med tiltak, med midler til omstilling for næringslivet. Vi kom også med en veldig kraftfull pakke i går. Den er innrettet for å hjelpe hele bredden av det norske næringslivet, men også reiselivet, som vi i ulike omganger sammen med Stortinget også har funnet gode ordninger for. Jeg sier ikke at vi har innfridd alt det reiselivsnæringen etterspør. Vi klarer ikke å innfri alt det bedriftene eller næringslivet spør etter, men vi har prioritert det vi mener er det viktigste å gjøre akkurat nå. Så er vi veldig, veldig klar over at reiselivet er en av de bransjene og næringene som sliter aller mest, fordi de har mistet hele kundegrunnlaget sitt. Derfor er regjeringen opptatt av nå å få slått ned smitten og sørge for at vi forhåpentligvis klarer å få en vaksine fortest mulig, slik at gjestene kan komme tilbake, og reiselivet kan begynne å fungere igjen.