Stortinget - Møte onsdag den 11. november 2020

Dato: 11.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:27:06]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Eigil Knutsen til finansministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 8, fra representanten Ruth Grung til utviklingsministeren, utsettes til neste spørretime.

Spørsmål 1

Fra representanten Eigil Knutsen til finansministeren:

«Hvordan påvirker den nåværende smittesituasjonen i Norge og hos våre handelspartnere anslagene i statsbudsjettet 2021, og mener statsråden de økonomiske tiltakene er tilstrekkelig for å få folk i jobb og holde forskjellene nede?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 2

Rigmor Aasrud (A) []: «Ekspertgruppen ledet av Steinar Holden foreslo en justert kompensasjonsordning som inkluderte lønnsutgifter, for å styrke insentivene til å holde folk i jobb mens smitteverntiltakene var omfattende. Regjeringen har nå hatt mange måneder til å planlegge en ny ordning, som ennå ikke er på plass, men som ikke følger opp forslaget fra ekspertgruppen.

Hvorfor har regjeringen valgt ikke å følge opp forslaget?»

Statsråd Jan Tore Sanner []: Kompensasjonsordningen som representanten Aasrud viser til, ble innført i april og avviklet som en bred ordning i august etter vedtak i Stortinget.

Ekspertgruppen ledet av professor Steinar Holden uttrykte i sin rapport at kompensasjonsordningen fremsto som treffsikker ut fra formålet om å redusere unødvendige konkurser. Ekspertgruppen trakk også frem at kompensasjonsordninger basert på omsetningsfall gir uheldige insentiver fordi de ikke stimulerer til omstilling og vekst.

Å ta inn lønnskostnader i den generelle kompensasjonsordningen ble drøftet i Prop. 127 S for 2019–2020, fremlagt 29. mai. Forslaget til ekspertgruppen innebar flere utfordringer, både for beregningsmodellen i ordningen og knyttet til hvordan lønnskostnader skulle beregnes og dekkes under ordningen. Ordningen bygget på at de uunngåelige kostnadene som dekkes i ordningen, er objektive og klart definert. Dersom ordningen skulle inneholdt lønnskostnader, måtte det vært laget klare avgrensninger mot misbruk. For eksempel måtte man sikret at ikke bedriften selv kunne drive opp lønnskostnadene gjennom økte lederlønninger eller andre midlertidige lønnsøkninger som ikke knyttes til driften. I tillegg måtte det blitt vurdert om ulike lønnsnivåer skulle dekkes, hvordan selvstendige skulle behandles, og hvordan feriepenger skulle inngå.

Min vurdering var – og er – at det ville komplisert ordningen betydelig, gjort arbeidet med ordningen enda mer komplisert og muligens forsinket, og økt risikoen for misbruk. Regjeringen hadde derfor et tett samarbeid med partene for å finne en alternativ modell, og på bakgrunn av dette foreslo vi en ordning med lønnstilskudd for å ta tilbake permitterte ansatte i jobb, en ordning som både NHO og LO sluttet seg til. Ordningen kan bidra til at bedrifter som er usikre på om de er klare til å ta permitterte ansatte tilbake, får en ekstra sikkerhet. Lønnsstøtteordningen er et tiltak som fremmer aktivitet fremfor passivitet, et hensyn som også lå bak Holden-gruppens forslag om å ta lønn inn i kompensasjonsordningen. Ordningen ble i utgangspunktet lansert for juli og august og er nå forlenget til også å gjelde oktober, november og desember. Så langt har om lag 800 bedrifter fått støtte i juli og 1 200 i august for å ta permitterte ansatte tilbake i jobb.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg skjønner at man har gjort vurderinger av Holden-utvalgets konklusjoner og mener at ordningene man lanserte i vår, fortsatt er de som skal gjelde, at man ikke har noen nye strategier, selv om det nå har gått ganske lang tid.

I Klassekampen 8. mai skrev man: «Husleie sluker krisestøtta til næringslivet.» En ordning der lønn telte med, ville gjort at huseierne hadde større insentiver til å sette ned leia. Hvorfor har ikke statsråden ønsket å gjøre noen justeringer for å forbedre byrdefordelingen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er mitt ansvar å bidra til at vi får ordninger som virker for næringslivet og bedriftene. Vi har i denne perioden fått et utall ønsker om hva som skal inn. Min vurdering var – og er – at jo mer komplisert man gjør slike ordninger, jo større forsinkelser blir det, jo mer sårbart er det, og jo vanskeligere er det å få til. Jeg forstår veldig godt at man ønsker et finsiktet system som fanger opp alle eventualiteter, men vær trygg på at det ville ha ført til at systemet hadde vært mye mer komplisert og mer forsinket.

Vi vet at det haster å få ordninger på plass. Derfor har vi nå skissen til et nytt system, som ble presentert i går, og som i all hovedsak svarer ut det som har vært organisasjonenes viktigste krav.

Presidenten: Rigmor Aasrud – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Aasrud (A) []: Det er forståelig at statsråden er opptatt av bedrifter og næringsliv, men det er også viktig å være opptatt av de ansatte som rammes, for å få en nødvendig og god byrdefordeling. Flere har nevnt reiselivet her nå i den ordinære spørretimen.

Mitt spørsmål dreier seg om alle de ansatte som nå har vært permittert lenge, og som kanskje har mulighet til å komme seg tilbake i jobb i løpet av neste halvår. Hvorfor mener ikke statsråden det er riktig at de får feriepenger, slik at de kan bruke feriepengene sine til bl.a. å holde reiselivet i gang? Det ville jo være et godt forslag for å endre byrdefordelingen mellom dem som nå rammes.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå beveger vi oss med respekt å melde ganske langt unna hovedspørsmålet. Hovedspørsmålet gjaldt kompensasjonsordningen og et lønnselement i den. Nå er vi over på feriepenger, som er et ganske annet spørsmål. Representanten vet at der er Arbeiderpartiet og regjeringspartiene uenige.

Vi har iverksatt en rekke tiltak gjennom hele krisen fordi vi vet at en krise som dette rammer skjevt. Jeg er bekymret for at en krise som dette skaper større ulikhet. Derfor har vi iverksatt tiltak bl.a. ved å forlenge en forhøyet sats for dagpenger, derfor har vi iverksatt tiltak slik at de som er permittert eller ledige, kan ta utdanning mens de er arbeidsledige, og derfor jobber vi hver eneste dag for å trygge jobber. Vi var oppe på 300 000 registrerte ledige, nå er vi på om lag 100 000. Det er for høyt, men det er en illustrasjon av at regjeringen jobber hver dag for å trygge jobber – fordi det er viktig både for ansatte og for bedriftene.

Spørsmål 3

Tellef Inge Mørland (A) []: «I forbindelse med trontaledebatten vedtok Stortinget følgende: «Stortinget ber regjeringen utarbeide klare retningslinjer for hvordan sårbare barn og unge, rusavhengige, funksjonshemmede, mennesker med alvorlige psykiske lidelser og andre utsatte grupper skal ivaretas ved en eventuell ny nedstenging.» I etterkant av dette vedtaket har koronasmitten økt vesentlig, og nye tiltak er iverksatt.

Hvordan vil statsråden sørge for at samfunnet ivaretar sårbare grupper bedre enn det vi fikk til ved sist nedstenging?»

Statsråd Bent Høie []: Med økende smitte i befolkningen er det iverksatt inngripende tiltak for å hindre spredningen av koronaviruset, men også mange tiltak for å opprettholde tjenestetilbudet til sårbare og utsatte grupper. Det er viktig at tiltakene vi nå setter inn for å bremse og unngå smitte, ikke forverrer livssituasjonen ytterligere til allerede sårbare mennesker.

Regjeringen har derfor bedt Helsedirektoratet om å oppdatere de faglige rådene til helse- og omsorgstjenesten for å sikre at tjenestene ivaretar sårbare grupper under pandemien. Direktoratet skal vurdere hvordan eventuelle nye tiltak kan hjelpe disse gruppene. Det skal også utarbeides veiledningsmateriell for å sikre forutsigbarhet, tilgang til og individuell planlegging av nødvendige tjenester for hjemmeboende tjenestemottakere og deres pårørende. Målet er forutsigbarhet om hva som skal skje i de ulike fasene av en nedstenging.

Da samfunnet stengte ned i mars, opprettet regjeringen en arbeidsgruppe med flere underliggende etater. Gruppen følger med på tjenestetilbudet til sårbare barn og unge og innhenter kunnskap og erfaringer om deres livssituasjon under pandemien. Barn i lavinntektsfamilier og barn som utsettes for omsorgssvikt, omfattes av dette arbeidet. Vi har sterkt oppfordret kommunene om å ha særlig oppmerksomhet på sårbare barn og familier med særskilte behov. Vi har også bedt dem vurdere økt bruk av oppsøkende virksomhet.

Flere kommuner bruker helsesykepleiere i smittesporingsarbeid. Slik skal det ikke være. Jeg har ved flere anledninger understreket at helsesykepleiere ikke må brukes til dette, og ordførerne har fått brev fra meg og kommunal- og moderniseringsministeren om dette.

Barn og unge trenger helsesykepleiere – særlig i disse tider. Jeg har derfor oppfordret kommunene til å lære opp andre faggrupper enn helsesykepleiere til å bistå med testing og smittesporing. Dersom kommunene vurderer å omdisponere personell og iverksette smitteverntiltak som går lenger enn offisielle smittevernråd, skal nødvendigheten av tiltakene vurderes spesielt. Dette presiserte Helsedirektoratet i brev til kommunene og helseregionene allerede i vår.

Koronapandemien påvirker oss alle, og vi må ta vare på hverandre. Helsedirektoratet har nå fått i oppdrag å vurdere behovet for en nasjonal kampanje om trygg sosial kontakt for å dempe de negative effektene av sosial isolasjon. Gode råd om hvordan hver enkelt innbygger kan ivareta sin egen psykiske helse når samfunnet stenger ned, kan være aktuelt i en slik kampanje.

I tillegg ble det denne uken kjent at regjeringen i tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2021 ytterligere styrker den økonomiske innsatsen på disse områdene for å forbedre det utover det som allerede ligger av bevilgninger på området.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg takker for svaret, og jeg ser dilemmaet med å innføre strenge nok tiltak til at de har effekt, samtidig som man klarer å skjerme de mest sårbare gruppene. En av de gruppene som VG kunne avsløre hadde fått veldig inngripende tiltak under sist nedstenging, var psykisk utviklingshemmede, der over 2 400 så ut til nærmest å ha fått besøksstans i sin egen bolig i kommunen. Jeg tror ikke det skyldes ond vilje av kommunene, men en usikkerhet om hvordan regelverket skulle praktiseres, med de konsekvensene det har fått for livskvaliteten til psykisk utviklingshemmede. Har helseministeren nå tatt grep slik at han er sikker på at en slik type nedstenging overfor psykisk utviklingshemmede og andre grupper som bor i sin egen bolig, men under tett oppfølging av kommunene, ikke vil skje igjen?

Statsråd Bent Høie []: Ja, dette var for så vidt klart allerede i det rundskrivet som ble sendt ut fra direktoratet i mars, etter nedstengingen, men ble ytterligere klargjort i et rundskriv som kom i april. Jeg mener det er en stor fordel at det har vært så mye offentlig oppmerksomhet om dette. Jeg tror det nå er veldig tydelig for alle at kommuner ikke har lovgrunnlag for å gjøre den typen reguleringer som de her gjorde. Enten de gjorde det som vedtak eller innførte det mer uformelt, er det nå tydelig. Det er også tydelig overfor fylkesmennene, som skal drive kontroll med dette. Det er en stor fordel at VG avslørte det og fikk det så høyt opp på dagsordenen, for det bidrar til å få oppmerksomhet rundt det som direktoratet fulgte opp allerede i april, men der vi ser at etterlevelsen ikke har vært god nok.

Tellef Inge Mørland (A) []: De aller, aller fleste har stor forståelse for at vi nå trenger strenge regler for å hindre for tett kontakt med for mange mennesker, men det er også sånn at ensomhet kan ta liv. Vi går mørkere tider i møte, bokstavelig talt, og Mental Helse meldte nylig om en tredobling i antall henvendelser. Derfor er jeg glad for at helseministeren i sitt første svar sier at man nå vurderer en kampanje for trygg sosial kontakt, for ikke alle som er sårbare, er registrert hos det offentlige som en sårbar gruppe. Nesten 40 pst. av privathusholdningene i Norge består i dag av én person, ifølge Statistisk sentralbyrå. Når myndighetene da strammer inn svært hardt på mulighetene for å møte andre, kan dette ramme dem som bor alene, ekstra tungt.

Hvordan vil helseministeren sørge for at de råd og pålegg som nå innføres i forbindelse med koronaviruset, ikke virker slik at folks psykiske helse går til grunne, særlig for dem som er avhengig av å bevege seg utenfor hjemmet sitt for å kunne treffe andre mennesker?

Statsråd Bent Høie []: Igjen er det sånn at det aller viktigste vi gjør, faktisk er tiltakene mot smittespredningen, for mange av dem som er sårbare, har også underliggende kroniske sykdommer, og hvis det er generell, høy smittespredning i samfunnet, vil mange av dem, uavhengig av hvilke råd vi gir, være engstelige for å gå ut. Derfor er dette viktig – i bunnen å tenke at det beste vi gjør for alle, er å ha kontroll på smittespredningen.

Så må vi ta inn over oss at en del av de rådene og reglene vi gir, også har negative sider. Vi prøver å kompensere for det. Når vi f.eks. nå sier at en i all hovedsak skal være hjemme og holde seg med sin husstand, har Folkehelseinstituttet sagt veldig klart fra at hvis en er alene i sin husstand og ikke bor sammen med andre, kan en velge ut noen ytterst få venner som en kan være nærmere med, nettopp fordi en understreker betydningen av det å ha nær sosial kontakt.

Spørsmål 4

Emilie Enger Mehl (Sp) []: «Helse Sør-Øst planlegger sentralisering og nedleggelser av sykehus i Hedmark og Oppland. Mange er bekymret for at økte reiseavstander vil svekke tryggheten og beredskapen der de bor, hvis man går inn for å bygge ett storsykehus og legge ned flere lokalsykehus, som Elverum eller Lillehammer.

Vil statsråden vurdere endringene i sykehusstruktur i lys av koronapandemien, spesielt når det gjelder erfaringen med konsekvensene av å samle mange mennesker og fordelene ved å ha sykehusberedskap og fødeavdelinger spredt over flere enheter?»

Statsråd Bent Høie []: Først vil jeg understreke at jeg er glad for at det er veldig bred politisk tilslutning i Innlandet til det som er den valgte hovedmodellen, nemlig å ha et større akuttsykehus ved Mjøsbrua og beholde to av de eksisterende sykehusene. Jeg opplever at det lokalt er bred enighet politisk om en sånn hovedmodell.

Koronapandemien har vist at vi trenger nye moderne sykehus. Det gjelder også for Innlandet, der det også er behov for en mer framtidsrettet sykehusstruktur. I dag er det ingen av sykehusene i Innlandet som har et komplett tilbud med tverrfaglig diagnostikk og behandling. Resultatet er at pasienter selv må reise eller transporteres mellom ulike sykehus for å få utført undersøkelser og behandling. Dette er ingen god løsning.

Det nye Mjøssykehuset blir ett stort akuttsykehus hvor spesialiserte funksjoner innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling blir samlet på ett sted. Mjøssykehuset skal gi et komplett tilbud der flere pasienter kan ferdigbehandles for akutte tilstander og mer uavklarte diagnoser. En større grad av samling ved Mjøssykehuset legger til rette for mer desentraliserte tjenester i regionen. Å tilby flere tjenester der folk bor, er et mål for den nye strukturen ved Innlandet. Dagens tre lokalmedisinske sentre skal videreutvikles, og nye lokalmedisinske sentre skal vurderes.

I tillegg må den akuttmedisinske kjeden utvikles. Ambulansetjenesten er ikke lenger bare en transportfunksjon, men et viktig ledd i akuttkjeden. Takket være ny teknologi og økt kompetanse kan man starte diagnostisering og avansert behandling før pasienten ankommer sykehuset. Det planlegges også å etablere en ny base for luftambulanse i sammenheng med det nye Mjøssykehuset.

Akuttsykehuset på Tynset skal beholdes. Videre skal det etableres ett akuttsykehus og ett elektivt sykehus med døgnfunksjoner i to av dagens sykehusbygg. Det utredes nå hvor akuttsykehuset og det elektive sykehuset skal lokaliseres, og hva slags virksomhet sykehusene skal ha. I dette arbeidet ses det hen til samfunns- og reisetidsanalyser. Balansen mellom østlige og vestlige deler av sykehusområdet Innlandet skal ivaretas i utredningen. Etter planen skal styret for Helse Sør-Øst beslutte lokalisering og virksomhetsinnhold i februar neste år.

Beredskapshensyn var en viktig del av vurderingen ved valg av ny sykehusstruktur ved Sykehuset Innlandet. Tre sykehus vil gi gode muligheter for fleksibilitet til å kunne håndtere stor pågang av pasienter i en katastrofesituasjon. I tillegg vil et nytt og moderne mjøssykehus ha langt bedre muligheter for å ivareta beredskap. Lokalmedisinske sentre og prehospitale tjenester vil også bidra til trygg og god ivaretakelse av pasienter med akutt sykdom.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det høres ut som at statsråden er fast bestemt på et mjøssykehus ved Mjøsbrua. Det er mange som lurer på akkurat det nå, for det har versert en debatt i lokalmediene de siste ukene om hvorvidt det er skapt usikkerhet om plassering av et eventuelt storsykehus. Det kom som følge av at styreleder og administrerende direktør i Helse Sør-Øst holdt en presentasjon om reiseavstander ved ulike lokaliseringer av hovedsykehus, elektivt sykehus og akuttsykehus. I etterkant har det vært en diskusjon om Mjøsbrua faktisk ligger fast. Mitt spørsmål til statsråden er om han kan bekrefte at Mjøsbrua ligger fast som lokasjon for et nytt hovedsykehus hvis konklusjonen blir at det blir bygd.

Statsråd Bent Høie []: Det kan jeg bekrefte, både at Mjøsbrua ligger fast – det tror jeg vi begge er enige om – og at lokalisering av det nye sykehuset skal være i det området. Så utredes det nå ulike alternativer, tomter osv., og det at ledelsen i Helse Sør-Øst presenterer tall og grunnlag for det, er en del av å ha en åpen prosess. Men foretaksmøtets beslutning om at det nye sykehuset skal være ved Mjøsbrua, ligger fast.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Etter den beslutningen som statsråden begynte med å si at var bred politisk enighet om i Innlandet, vil jeg si at det fortsatt er mye politisk diskusjon om det er riktig. Spesielt i lys av koronapandemien, som var tema for dette spørsmålet, er det mange som etter hvert spør seg om det er så lurt å bygge ett storsykehus. Vi skal bruke enormt mye penger på det hvis det blir bygd, og man kunne fått mye igjen ved å bygge på eksisterende sykehus – ha to hovedsykehus, ett i Hedmark og ett i Oppland, i stedet for å samle alt på et sted hvor veldig mange vil få en enormt lang reisevei. Er det noe statsråden avviser blankt, eller er han åpen for å se på en sykehusmodell med ett hovedsykehus i Hedmark og ett i Oppland? Det vil være bedre for beredskapen for veldig mange innbyggere, som vil få en veldig mye kortere reisevei og et bedre sykehustilbud med den løsningen.

Statsråd Bent Høie []: De beredskapsmessige forholdene, som var grunnlaget for at en lokalt gikk inn for et stort akuttsykehus ved Mjøsbrua, har jo ikke endret seg som følge av pandemien. Det at en bygger nye sykehusbygg vil tvert imot gjøre at en i større grad kan ta den lærdommen man har fra pandemien, inn i det arbeidet. Vurderingene har vært at dette vil gi et bedre sykehustilbud samlet sett for Innlandet også beredskapsmessig. Det er i dag mange innbyggere i Innlandet som opplever nettopp å måtte bli sendt fra sykehuslokasjon til sykehuslokasjon fordi funksjonene er veldig oppdelt.

Dette opplever vi at det fortsatt er bred politisk tilslutning til i Innlandet.

Spørsmål 5

Helge André Njåstad (FrP) []: «Tidligere i år hadde vi et fergeopprør langs kysten på grunn av skyhøye priser for folk og næringsliv. I sommer ble regjeringspartiene og Fremskrittspartiet enig om å bevilge 150 millioner kroner til fergefylkene. I tillegg til denne bevilgningen har fergebilletten hatt lavere merverdiavgift, som ble senket fra 12 til 6 pst., noe som har bidratt til å dempe opprøret litt. Men forslaget til budsjett fra regjeringen satte det i gang igjen. Venstres gruppeleder i Vestland, Geir Kjell Andersland, sier det slik: «Vi var både overraska og skuffa.»

Hvorfor kutter regjeringen i pengene til fergefylkene?»

Statsråd Nikolai Astrup []: Fylkeskommunene finansierer fergedriften innenfor de frie inntektene og har et selvstendig ansvar for å prioritere lav- og nullutslippsløsninger dersom de ønsker det. Samtidig skal staten stille opp. Det har vi gjort gjennom flere år, og det skal vi gjøre i 2021. I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen en vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene på 400 mill. kr. Av dette er 100 mill. kr begrunnet med lav- og nullutslippsløsninger for ferge og båt. Fylkeskommunene får dermed et økt økonomisk handlingsrom neste år, noe som gjør det mulig å prioritere lav- og nullutslippsløsninger for ferge og båt.

Regjeringen har gjennom flere år styrket båt- og fergefylkene slik at de kan prioritere lav- og nullutslippsløsninger på ferger og hurtigbåter. I 2018 fikk fylkeskommunene 100 mill. kr til dette formålet, og i statsbudsjettet for 2021 foreslår vi å øke satsingen med ytterligere 100 mill. kr. Pengene er en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene og er derfor en varig økning av inntektsnivået til fylkeskommunene.

I tillegg til dette har vi gjort endringer i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene som innebærer at kostnadsveksten innenfor båt- og fergesektoren fanges raskere opp i inntektssystemet. I revidert nasjonalbudsjett fikk fylkeskommunene også 150 mill. kr i ekstrabevilgninger knyttet til merutgifter ved anskaffelse av batteridrevne ferger. Dette var en engangsbevilgning. Staten har også bidratt økonomisk til utviklingen av grønn teknologi gjennom Enova, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. I perioden 2015–2019 ga f.eks. Enova tilsagn om støtte på i alt 896 mill. kr til lav- og nullutslippsløsninger for fergesamband.

Regjeringen kutter ikke i overføringene til fergefylkene. Tvert imot, alle de store fergefylkene ligger an til å få en realvekst i de frie inntektene også til neste år, slik at de kan fortsette å levere gode tjenester til innbyggerne og bidra til lav- og nullutslippsløsninger i fylkeskommunale fergesamband.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg vil takka for svaret. Eg synest det er interessant at ein fortel at ein i år har brukt 150 mill. kr, og at det er ei eingongsløyving og til neste år legg ein på 100 mill. kr og framstiller det som eit pluss. I min kalkulator blir 150 minus 100 minus og ikkje pluss. Det er nok slik i dei fylkeskommunale kalkulatorane òg, at ein opplever at satsinga kom på grunn av at ein hadde fleire statsrådar på ferjetur fordi det var eit ferjeopprør, og ein fekk difor ei ekstra løyving, og at då burde det same ambisjonsnivået ha vorte vidareført. Eg registrerer at det ikkje skjer. Det eg derimot registrerer at skjer, er at staten sine eigne ferjer får ein langt større vekst enn kostnadsnøkkelen til fylkeskommunen på ferjedrift.

Eg lurar på kvifor det er slik at staten sine ferjer har fått ein større vekst sidan 2010 enn utslaga for inntektssystemet til fylkeskommunane har vore. Det harmonerer ikkje bra med at næringsliv og folk treng like mykje dei ferjene som fylket har ansvar for, som dei ferjene som staten har ansvar for.

Statsråd Nikolai Astrup []: Vi er opptatt av å ha både godt riksveifergetilbud og gode fylkesfergetilbud rundt omkring i det ganske land. Derfor har vi som nevnt satset betydelige midler gjennom det øvrige virkemiddelapparatet, som Innovasjon Norge, Klimasats, Forskningsrådet og Enova, på å hjelpe fylkene med å etablere gode og miljøvennlige fergetilbud. Men vi har også f.eks. endret kostnadsnøkkelen til fylkeskommunene som innebærer at kostnadsveksten, som jeg oppfatter at er det representanten er opptatt av, innenfor båt- og fergesektoren fanges raskere opp i inntektssystemet enn det som var tilfellet tidligere.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg takkar for svaret. Eg tek det som inntekt for at me har same verkelegheitsbeskriving – ein satsar mindre til neste år enn det ein gjer i år, og i tillegg satsar ein meir på sine eigne ferjer enn på fylkeskommunale ferjer. Det er difor me burde fått fleirtal for Framstegspartiets modell om å leggja ned fylkeskommunen og la staten ta ansvaret for alt. Det har vore ei ulukke for kysten at fylkeskommunen fekk dette ansvaret i 2010. Me ser at det er dårlegare økonomi for fylka enn for staten å driva ferjer. Difor var det dumt at den raud-grøne regjeringa flytta dette ansvaret frå stat til fylke. Det ser me no i at det har vorte dårlegare rutetilbod og dyrare prisar, som mange fylke har truga med, og det er ein situasjon som er bekymringsfull.

Eg vil spørja om statsråden er villig til å sjå på moglegheita for å flytta fleire av ferjene tilbake til staten, fordi me heilt openbert ser at staten er betre til å ta vare på ferjedrift enn det fylkeskommunen har vore.

Statsråd Nikolai Astrup []: Det er ikke aktuelt nå å flytte oppgaver fra fylkeskommunene tilbake til staten når vi akkurat har vært gjennom en regionreform og har flyttet oppgaver til fylkeskommunene fra staten.

Så er jeg ikke enig i virkelighetsbeskrivelsen, jeg mener vi har satset mye på fylkesferger gjennom de siste årene. Det er klart at det har vært et behov for å skifte ut gamle ferger som gjerne har vært 40–50 år gamle. Det har en kostnad, og den kostnaden knytter seg ikke bare til at vi har miljøvennlige løsninger på fergene, det knytter seg også til nytt skrog. Så ser jeg at representanten og jeg er litt uenige om hvor bra det har vært for fylkesfergene. Jeg mener det har vært en betydelig vekst. Men jeg kan jo minne representanten om hva han kunne fått til på dette området hvis partiet hans hadde blitt i regjering.

Spørsmål 6

Åsunn Lyngedal (A) []: «I kompensasjonsordningen for næringslivet i forbindelse med koronakrisen var det mange bedrifter som ikke fikk hjelp med de faste utgiftene sine. Et eksempel på dette var nystartede bedrifter som ikke kunne vise til omsetningsfall og et annet sesongbedrifter. Et eksempel på at byrdefordelingen i ordningen ikke var god nok, er at huseier i mange tilfeller ikke var villig til å sette ned bedriftens leiekostnad. Nå innføres det en bransjeavgrenset ordning.

Kan statsråden garantere at de hardest rammede bedriftene nå fanges opp og at byrdefordelingen blir rettferdig?»

Statsråd Iselin Nybø []: Pandemien gjør næringslivets muligheter for verdiskaping vanskeligere enn tidligere. Vi har de siste månedene iverksatt ordninger som har hjulpet bedriftene økonomisk og regelendringer som har gjort hverdagen enklere. Mange av de tiltakene gjelder fortsatt.

Mange bedrifter har fått støtte gjennom kompensasjonsordningen fra i vår, og fortsatt er det søknader som ligger til behandling. I utformingen den gangen la vi vekt på å få den raskt i gang framfor millimeterpresisjon. Det er en tilnærming som det var stor enighet om da.

Tidligere i høst varslet vi en ordning for reiselivsbedrifter. Siden den gang har smitten økt, og smitteverntiltakene er strammet inn. Siden representanten sendte inn spørsmålet har regjeringen lagt på bordet en ny, bred kompensasjonsordning. Formålet med den er å hindre at omstillingsdyktige og ellers levedyktige bedrifter går konkurs, slik at arbeidsplasser kan trygges og bedriftene får tid og rom til å tilpasse seg situasjonen.

Den nye ordningen bygger på den forrige ordningen. I utviklingen har vi tatt med oss lærdommen og erfaringen fra den forrige ordningen. Og så har vi samarbeidet med partene i arbeidslivet om utformingen, slik at den skal treffe best mulig, og der har vi fått gode innspill.

Det er viktig for oss at ordningen faktisk fungerer. Det er gjort noen justeringer og forenklinger, bl.a. som følge av erfaringer med den forrige ordningen og som følge av at krisen har vart lenger enn det vi håpte i vår.

De bedriftene som er hardest rammet av koronapandemien, er de bedriftene som har hatt størst omsetningsfall. Det fanger denne ordningen opp. De bedriftene som har hatt omsetningsfall på 30 pst. eller mer, kan få støtte gjennom ordningen.

Ordningen kompenserer riktignok bare for deler av de faste utgiftene, opptil 70 pst. Vi legger altså opp til at bedriftene også bør gå i forhandlinger med huseiere om leie. I en privat kontrakt kan ikke staten pålegge huseiere å redusere leien, men i aller høyeste grad oppmuntrer vi til det.

I den situasjonen som norsk økonomi er inne i nå, legger vi til grunn at alle er med og bidrar til at vi også etter krisen har et verdiskapende næringsliv. Det vil også komme huseierne til gode at det er et næringsliv å leie ut til, både under pandemien og etter at den er over.

Åsunn Lyngedal (A) []: Som det er nevnt i det innsendte spørsmålet, er det mange bedrifter som ikke har fått en krone i hjelp fra noen av kompensasjonsordningene – ikke den fra april og heller ikke den som vi fikk presentert i går. Det gjelder alle gründere, fordi man må ha tall fra året før for å vise til et omsetningsfall. Et godt eksempel er reiselivsbedriften Brim Explorer. Selskapet er nyoppstartet og driver bærekraftig turisme gjennom to elektriske katamaraner. Fullt fortjent har regjeringen ved flere anledninger gitt selskapet oppmerksomhet, bl.a. i Erna Solbergs landsmøtetale i høst. Der pekte hun på selskapets omstillingsevne istedenfor å legge båtene til kai. Til tross for oppmerksomheten er selskapet en av de mange som ikke er ivaretatt av regjeringens kompensasjonsordning. Mitt spørsmål til statsråden er hvordan statsråden vil sikre at vi ikke mister innovative framtidsrettede nye bedrifter som følge av reiserådene og koronaepidemien.

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg synes også Brim er et veldig godt eksempel på en bedrift som er både bærekraftig, klimavennlig og framtidsrettet. Nå har denne krisen vart en god stund, og vi ser at den kommer til å vare framover, så vi har sagt at denne nye kompensasjonsordningen som vi nå har lagt på bordet, har varighet i alle fall ut februar. Det betyr at mange av dem som startet opp kanskje i fjor høst, og som til nå har falt utenfor ordningen fordi de ikke har en sammenlignbar måned fra året før, vil nå komme inn i ordningen, nettopp fordi ordningen nå er gjeldende nesten et år etter den første ordningen kom på plass. Så det er det ene – at disse nå vil komme inn i ordningen.

Det andre er at vi i Innovasjon Norge har en ordning som handler om utvikling og omstilling, som også bedrifter som Brim kan søke på.

Åsunn Lyngedal (A) []: Nå er kanskje ikke omstilling det første man gjør som gründer.

Men det er nå kjent, også for næringsministeren, at ingen stiller bankgaranti eller forsikrer pakkereiseselskapene, slik at de igjen kan stille sine garantier til Reisegarantifondet. Uten en sånn garanti er det ulovlig for dem å drive. Det gjelder både de reisearrangørene som selger reiser i Norge til nordmenn og utlendinger, som skaffer oss eksportinntekter, og de som setter sammen reiser i utlandet for nordmenn.

I går bekreftet statsråden i et brev til Stortinget det vi alle har fryktet, nemlig at regjeringen ikke vil gjøre noe som helst for å hjelpe reisearrangørene med å stille reisegaranti for 2021, selv om Reisegarantifondet har varslet at den avgjørelsen vil gi en bølge av konkurser. Konsekvensene er da at våre 800 pakkereiseselskaper og deres 4 000 ansatte ikke kan drive sin virksomhet. Ministeren og regjeringen ofrer de bedriftene og kaster de ansatte ut i ledighet. Hva er ministerens råd til pakkereiseaktørene og de ansatte?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg tar avstand fra den måten som representanten legger fram saken på, for det er på ingen måte sånn at regjering og storting ikke har stilt opp for pakkereisearrangørene. Vi har for det første styrket Reisegarantifondet, senest i går da vi la fram proposisjonen. Vi har sammen med Stortinget også gitt et betydelig beløp i støtte til disse pakkereisearrangørene.

Så har jeg også registrert at noen tar til orde for at GIEK skal overta risikoen til forsikringsselskapene i denne situasjonen. Det har jeg hatt noen betenkeligheter med, nettopp fordi dette også er et marked som skal fungere. Dette er et marked som også kommer til å fungere igjen når folk igjen har tenkt å reise på ferie og bestiller ferieturer. Jeg har god dialog med barne- og familieministeren om dette og kommer til å ha det fortsatt. Jeg kommer også til å følge denne delen av reiselivet tett.

Spørsmål 7

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Verftsnæringen sliter tungt for tiden. Et eksempel er Havyard verft i Leirvik, der det 5. november ble gitt beskjed om at 100 ansatte mister jobben. Næringen sliter både med mangel på oppdrag og høye kostnader til håndtering av koronapandemien, slik som testing og karantene for arbeidsfolkene. Det ligger ingen aktivitetsfremmende tiltak for verftsnæringen i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

Vil statsråden vurdere sterkere tiltak som kan bidra til at den maritime næringen, og da særlig verftene, kommer seg gjennom krisen?»

Statsråd Iselin Nybø []: I forbindelse med utbruddet av koronapandemien står verftsindustrien overfor store utfordringer, og jeg deler representantens bekymring rundt det. Koronapandemien har rammet industrien både praktisk og økonomisk, og ordreinngangen så langt i år har blitt redusert, noe som vil gi redusert omsetning både i år og også i årene framover. Smitteverntiltakene og karantenebestemmelsene har i tillegg gitt utfordringer knyttet til både produksjon og lønnsomhet ved verftene og økte kostnader til både smitteverntiltak og karantene.

Mange verft var før krisen allerede i en presset økonomisk situasjon som følge av oljeprisfallet i 2014 og også bortfall av ordrer fra maritim offshore. Verftsnæringen har i perioden etter 2014 omstilt seg i stor grad fra bygging av offshorefartøy til andre segmenter, som passasjer- og cruisefartøy, som også har en lavere lønnsomhet. Samtidig har situasjonen i verftsindustrien ikke vært ensidig negativ, og flere små og mellomstore verft har hatt forholdsvis stabile markedsforhold.

Regjeringen har levert tiltak for å hjelpe norsk næringsliv generelt og for norsk verftsindustri spesielt etter at koronaen kom. Vi har vedtatt en verftspakke bestående av oppgradering, bygging og vedlikehold av fartøy for Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse, Fiskeridirektoratet og Sjøforsvaret. Verdien på pakken er 744 mill. kr i perioden 2020–2024.

Vi har også vedtatt en grønn skipsfartspakke, som består av bl.a. en ny kondemneringsordning, en låne- og finansieringsordning for fornyelse av nærskipsfartsflåten og fiskefartøy og en styrking av Forskningsrådets innsats knyttet til grønn skipsfart. Verftsindustrien drar også nytte av de generelle tiltakene, som den utvidede permitteringsperioden, lånegarantier og utsatte og nedsatte skatter og avgifter.

Regjeringen har også de siste årene ført en aktiv maritim politikk og har videreført omfattende virkemidler for bygging av skip ved norske verft gjennom GIEK og satset offensivt på grønn skipsfart.

Situasjonen med en innstramming i smitteverntiltakene og krav til innreisekarantene for utenlandske arbeidstakere viser også at det er behov for ytterligere tiltak, noe regjeringen jobber med, og vi har nå foreslått en kompensasjonsordning for kostnader i forbindelse med innreisekarantene for utenlandske arbeidstakere.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker for svaret. Det er helt riktig at situasjonen er ulik på ulike verft. Noen verft er heldigvis i en bedret situasjon som følge av oljeskattepakken som bl.a. Senterpartiet sto i spissen for å få gjennomslag for, som bidro til å sikre verftene langs kysten oppdrag. Det gjelder noen verft. Så er det noen som har virksomhet som er rettet mot havbruk, som også går rimelig bra. Men det hjelper ikke dem som er i en kritisk situasjon, f.eks. Havyard, hvor 100 ansatte fra Hyllestad og kommunene rundt nå har mistet jobben sin. Dette har store konsekvenser der, og da trengs det ny aktivitet og nye oppdrag, f.eks. gjennom en kondemneringsordning, som regjeringen i statsbudsjettet for neste år ikke har foreslått å videreføre. En må ha ombygging av offshore-fartøy.

Hvorfor har en ikke nye tiltak som kan bidra til å redde arbeidsplasser langs kysten?

Statsråd Iselin Nybø []: Som jeg var inne på i innlegget mitt også, skyldes dette også markedsforhold i denne sektoren. Der kan staten gjøre noe – det har vi også gjort gjennom den pakken vi har lagt fram, med en del offentlige bygg. Vi la i går fram en pakke som er rettet mot bl.a. verftene, som handler om å kompensere for en del av de utgiftene de har knyttet til innreisekarantene. Den har blitt – i hvert fall ut fra det jeg har registrert – veldig godt mottatt, fordi den avlaster store kostnader i en viktig tid, som gjør at de kan få lønnsomhet i de prosjektene de har nå. Så jeg opplever at den har blitt godt mottatt der ute.

Samtidig er det en erkjennelse av at den utfordringen som verftene står overfor, ikke bare er umiddelbar – den er også mer langsiktig og krever andre og mer langsiktige tiltak, som f.eks. kondemneringsordningen, låneordningen, vi har fått på plass.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er bra at en etter å ha fått gjentatte innspill om det, også avlaster noen kostnader, men det aller viktigste for verftene er å ha oppdrag og aktivitet, slik at en kan ha folk i arbeid og bidra til lønnsomhet. Av det en burde ha sørget for, er ikke å avvikle kondemneringsordningen, men utvide den. Det er massevis av bl.a. gamle offshore-fartøy som det er god bruk for å få ut og hogd opp, som ville kunne gi tusenvis av arbeidsplasser. En burde også sørget for en ordning for ombygging av offshore-fartøy. For eksempel har Havyard i Hyllestad kommune, som nå må si opp 100 arbeidsfolk, pekt på at regjeringens statsbudsjett ikke har nødvendige tiltak. Slike ordninger ville kunne bidra til å redde folks arbeidsplasser.

Er statsråden villig til å vurdere nye tiltak for å redde arbeidsplasser og verft langs kysten?

Statsråd Iselin Nybø []: Maritim næring er en næring vi har mye oppmerksomhet rettet mot. Det kommer vi til å ha også framover. Det betyr også at vi kommer til å ha oppmerksomhet på eventuelle nye tiltak som kan være både nødvendige og bra for næringen. Jeg mener vi har satt i verk noen tiltak nå som kan få gode og positive konsekvenser senere.

Samtidig er det også noen utfordringer med det som representanten Gjelsvik trekker fram. For det første fordi det er en for stor flåte på offshore-siden. Skal vi starte med kondemnering der, vil det også ha et aspekt knyttet til EØS-avtalen og de mulighetene vi har for å reservere det for norske verft. Det ville også være betenkelig for bankene, vil jeg tro, som i stor grad har sikkerhet i disse skipene. Så det er ting ved dette som vi vurderer.

Det som er viktig for meg å fokusere på, er at vi følger næringen, vi er i dialog med næringen, og vi vurderer fortløpende hva som er nødvendig å gjøre for næringen.

Spørsmål 8

Frå representanten Ruth Grung til utviklingsministeren:

«Norge har investert i et av verdens mest avanserte forskningsskip, «Dr. Fridtjof Nansen». På grunn av koronapandemien har FNs matvareorganisasjon (FAO) avlyst alle tokt frem til juni 2021. Norad eier fartøyet, og Norge finansierer aktiviteten. Fartøyet må brukes for ikke å forfalle. Jeg har tidligere spurt om «Dr. Fridtjof Nansen» kan brukes til forskningsoppdrag i norsk farvann. Jeg oppfattet statsråden som positiv, men det ryktes at man fortsatt ikke har klart å komme til enighet.

Når og hvordan vil statsråden finne en praktisk og økonomisk realistisk løsning?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til neste spørjetime.

Spørsmål 9

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: «Statsråden engasjerte seg i forlatte teiner på nordlandskysten i sommer. Kystvakten og Fiskeridirektoratet har brukt store ressurser på å hente opp slike teiner i et stort antall med media på slep. Samtidig er det i dag store områder som er båndlagt av snurrevadtau lagret på havbunnen som ødelegger for andre fiskeres bruk og sokning, og slik bidrar til ukontrollert fiske. Tauene er stort sett registrert hos kystvaktsentralen.

Hvorfor reagerer ikke myndighetene på dette, og er statsråden mindre engasjert i forlatt snurrevadtau?»

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg takker representanten for spørsmålet.

Ja, jeg har engasjert meg i opprenskning av forlatte teiner. Noen av dem har visstnok stått i havet i opptil et år uten røkting. Dette handler jo om dyrevelferd, og det fører også til spøkelsesfiske.

Før sommeren fikk vi derfor strammet inn røktingsforskriften, sånn at teiner må røktes en gang i uken, i stedet for med jevne mellomrom, som tidligere. Det betyr også at det er lettere å beslaglegge ved sånn type bruk i havet.

Jeg har også lyst til å si at jeg vil gi ros til Fiskeridirektoratet og Kystvakten for at de har samarbeidet godt over mange, mange år. Fiskeridirektoratet har jo holdt på siden 1980 med opprenskningstokter langs kysten, og da er det både tauverk og teiner som blir tatt opp. At media er på slep, er jo med på å rette fokuset mot kritikkverdige forhold som har med dyrevelferd å gjøre, og det synes jeg faktisk er bare bra.

Departementet er også kjent med at både tauverk, trålposer, teiner og annet redskap oppbevares på sjøbunnen når det ikke er i bruk, og at dette er en relativt utbredt praksis. Det er ikke uproblematisk, og oppbevaringen legger beslag på sjøarealer og kan dessuten komme i konflikt med annet fiske og bruk av sjøarealene. Blant annet har oppbevaring av kongekrabbeteiner vært problematisk for reketråling i nord. Snurrevadtau og andre redskaper er dessuten laget helt eller delvis av plast. Særlig av hensyn til de negative konsekvensene plast har for livet i havet, er det viktig at sånt utstyr ikke ender opp i havet.

Slik jeg ser det, er tiden derfor inne for å regulere og stramme inn på praksisen med å lagre gjenstander og fiskeredskaper på sjøbunnen. Den 21. september i år ba departementet Fiskeridirektoratet om å utforme et forslag til regulering som forbyr sånn oppbevaring av redskap, i forslaget til en ny høstingsforskrift. Planen er at dette forslaget, sammen med enkelte andre justeringer i utkastet til en ny høstingsforskrift, kan sendes ut på høring innen utløpet av året.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg er veldig fornøgd med den klare haldninga statsråden har til desse spørsmåla, og eg vil jo for referatet sin del gjere merksam på § 28 i havressurslova, der det står:

«Det er forbode å kaste, eller unødvendig etterlate reiskapar, fortøyingar og andre gjenstandar i sjøen eller på botnen som kan skade marint liv, hemme gjennomføring av hausting, skade haustingsreiskapar eller setje fartøy i fare.»

Her blir det ikkje skilt mellom nokon former for ulike typar reiskapar som av forskjellige, og sikkert i utgangspunktet forståelege, grunnar blir lagra på havbotnen. Havressurslova er – og eg vil også tru at lova før, saltvannsfiskeloven, var – veldig tydeleg på at ein ikkje kan bruke havet som ein lagringsplass. Faren for at noko da blir igjen, er jo stor.

Vil statsråden slå like hardt ned på snurrevadtau som på taskekrabbeteiner?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg mener at jeg svarte ganske tydelig på det spørsmålet i stad, og jeg er også helt enig i det som blir sagt om havressurslova. Utfordringen har vært at oppbevaring av redskaper ikke er direkte regulert. Derfor har vi bedt Fiskeridirektoratet om å få strammet inn forskriftene på det punktet, som jeg viste til i svaret i stad.

Vi får jo tilbakemeldinger fra både Kystvakten og Fiskeridirektoratet om at opprenskningstoktene de har hatt det siste halvåret, understreker behovet for å stramme inn på akkurat dette. Det gjelder både spøkelsesfiske og oppbevaring av redskaper på havbunnen, selv om selve snurrevadtauene ikke er den største utfordringen når det gjelder spøkelsesfiske, der er teiner mye verre. Men det er helt klart behov for å få strammet inn på regelverket her.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg takkar statsråden for kloke svar. Ein ting er kva som var tidlegare, men no er taua så mykje tjukkare og tyngre, og dermed er det så mykje vanskelegare for andre aktørar å bruke dette arealet. Det er mykje lengre tau, dei opptar mykje større plass og blir eit mykje større problem.

Mi lesing av havressurslova er eigentleg veldig enkel. Det er at det ikkje skal kunne etterlatast reiskapar i havet som på ein eller annan måte påverkar marint liv eller andre sin bruk av det. Eit siste spørsmål vil vere: Innanfor kva rammer er det ein da sett dette forskriftsarbeidet i gang? Vil det vere at ein sett av eigna areal til bruk, eller vil det vere meir at ein kan fortsetje som tidlegare, men med visse omsyn?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Dette er jo en problemstilling vi ikke tar lett på. Vi er også kjent med at næringen er opptatt av dette spørsmålet, og vi har vært i dialog, og det har også Fiskeridirektoratet, med både Norges Fiskarlag og flere andre om oppbevaring av redskap på havbunnen.

Det er klart at enkelte fiskere da sikkert vil se en utfordring med å finne nye lagringsplasser på land som ikke medfører f.eks. sjenerende lukt og andre typer problemstillinger. Men vi har i hvert fall satt i gang en prosess med sikte på å få strammet inn dette. Så gjenstår det nå å se hva vi skal sende ut på høring, og etterpå summere opp for å finne gode løsninger. Jeg er veldig glad for at vi har en felles holdning til at dette er et problem som må bekjempes, og det er også en veldig viktig puslespillbit i det store puslespillet som handler om å forvalte våre marine ressurser på en bærekraftig måte.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 avslutta.

Forrige kapittel
Neste kapittel