Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:32:53]: Jeg takker for svaret.

Jeg merker meg at statsråden er veldig opptatt av å vise til utvalget og venter på deres anbefalinger samtidig som hun presenterer at mandatet for utvalget er punkt nr. 1, å se på nettolønnsordningen. Nettolønnsordningen har regjeringen i forslag til statsbudsjett foreslått å fjerne midt i en alvorlig krise for norsk maritim næring – da det nettopp er viktig å ivareta sysselsettingen av sjøfolk og konkurranseforholdene for norsk maritim næring. Hvorfor i all verden foreslår regjeringen å svekke nettolønnsordningen midt i en så stor krise og mens et partssammensatt utvalg sitter og jobber?

Statsråd Iselin Nybø [11:33:35]: For det første: Vi foreslår ikke å fjerne denne såkalte nettolønnsordningen, eller tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, som den egentlig heter. Vi foreslår å sette et tak på de ulike ordningene innenfor denne ordningen, men vi skal fortsatt bruke 1,9 mrd. kr på den, så dette er på ingen måte å fjerne ordningen. Det er for å begrense den offentlige utgiftsveksten. Vi har tidligere styrket denne ordningen. Nå ser vi det er et behov for å sette et tak for å ha kontroll på utgiftsøkningen. Men det er i aller høyeste grad en ordning som fortsatt skal eksistere, og som store deler av den maritime næringen både har bruk for i dag og kommer til å få bruk for framover når det kommer til å ansette norske sjøfolk på skip.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:34:33]: Det er jo en sterk svekkelse av ordningen som ligger i budsjettforslaget, som regjeringen selv beregner vil ramme ca. 6 500 sjøfolk. Jeg er helt enig med sjømannsorganisasjonene, som sier at dette er et dolkestøt mot norske sjøfolk midt i en alvorlig krise.

Tilbake til det som var det opprinnelige spørsmålet knyttet til norske lønns- og arbeidsvilkår. Noe av det som var den store debatten ved behandlingen av det representantforslaget som statsråden viste til, var om utvalget skulle ha som mandat at en skulle sikre norske lønns- og arbeidsvilkår.

Så viser en til utvikling i andre land. Et av våre viktigste naboland som vi deler havområde med, Storbritannia, stiller nettopp krav om lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende sin standard. Mener regjeringen at det også er viktig for Norge, eller har en en prinsipiell motstand mot å stille slike krav for Norges del?

Statsråd Iselin Nybø [11:35:30]: Regjeringen skal i høst legge fram for Stortinget en stortingsmelding om maritim politikk. Der kunne vi ha klargjort disse forholdene og lagt fram regjeringens syn på det. Men Stortinget ba oss om å sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere det.

Det er riktig som representanten Gjelsvik sier, at det opprinnelige forslaget ønsket et annet mandat, men det opprinnelige forslaget fikk ikke flertall i Stortinget, så nå har vi satt ned et partssammensatt utvalg i tråd med det som er Stortingets vedtak.

Vi må ha respekt for at de som skal gjøre den jobben, skal foreta disse vurderingene og bl.a. se på hvordan andre land praktiserer dette. De skal levere sitt forslag til oss i løpet av året. Vi vil da sørge for at næringer som blir berørt av dette, blir hørt før man tar et standpunkt til hva vi skal gjøre videre med lønns- og arbeidsvilkår i farvannene og på sokkelen.

Petter Eide (SV) [11:40:19]: Takk for svaret. Jeg har nylig hatt møte med ledelsen i Oslo-politiet, og jeg har spurt dem helt konkret om det har vært laget en type konsekvensutredning som viser konsekvensene av denne sammenslåingen, av typen: Hvordan vil det forebyggende arbeidet bli endret? Hva slags endrede arbeidsmetoder vil politiet innføre? Hvordan blir patruljeringen? Hvordan blir den lokale tilstedeværelsen? Hva slags kostnader vil denne sammenslåingen ha? Svaret fra politiledelsen var følgende: Ingen slik utredning er foretatt. Det har altså ikke blitt laget et beslutningsgrunnlag i skriftlig form, og de uttrykte til meg at de heller ikke var blitt bedt om å lage noe slikt.

Mitt spørsmål blir da: Er det ikke naturlig, når man skal endre en politistruktur for nærmere 300 000 innbyggere, at det er en konkret og skriftlig analyse av konsekvensene av disse endringene?

Statsråd Monica Mæland [11:41:23]: Om en vurdering er skriftlig eller ikke, synes jeg ikke er så veldig viktig. Det viktige er at politiet og Politidirektoratet har en tydelig oppfatning av hvordan strukturen skal bidra til bedre tjenester. Mitt klare inntrykk – jeg har også hatt møte med politidistriktet – er at det er gjort en vurdering av det, og at det ikke er lokalitetene «as is» som bidrar til bedre tjenester, men en ny lokalitet og en sammenslåing av ressursene. De vurderingene er selvsagt blitt gjort. Man har ikke gjort et vedtak om å slå sammen uten å gå i dybden på hva det vil medføre. Det har jeg full tillit til at både Oslo politidistrikt og direktoratet har gjort. Men noe formalkrav eller rapporteringskrav knyttet til dette har vi ikke. Det mener jeg heller ikke at vi trenger.

Petter Eide (SV) [11:42:14]: Jeg har levert denne saken til behandling i Stortinget. Jeg har også bedt ledelsen ved Oslo politikammer om å komme til oss med en analyse av hvordan disse endringene vil bli, slik at vi kan ha det med oss i vår behandling. Når endringen er så stor, synes jeg det er riktig at vi har ikke bare en vurdering, men faktisk en ordentlig analyse av hvordan de endringene blir.

Siden dette er en beslutning som omhandler nærmere 300 000 innbyggere, stusser jeg også litt over at justisministeren og Politidirektoratet har vært så lite opptatt av å ha en politisk forankring. Jeg vil bare repetere at alle berørte bydelsutvalg i hele Groruddalen og Oslo Sør, også regjeringspartienes medlemmer, har gått imot denne endringen. Så jeg stusser litt over mangel på en politisk prosess.

Jeg ønsker å spørre justisministeren: Synes hun ikke at det er riktig at en endring av så stor karakter som dette, som også skaper uro ute i befolkningen, skal være godt politisk forankret hos de berørte partene?

Statsråd Monica Mæland [11:43:22]: Dette er forankret i de demokratiske fora i Oslo, i Oslo bystyre. De har truffet et vedtak, hvor det heter:

«Vedtaket om å legge ned Manglerud og Stovner politistasjoner, er en avgjørelse som regjeringen og politidirektoratet har fattet, som Oslo kommune ikke har noe vedtaksmyndighet over. Oslo kommune forutsetter at politiets tilstedeværelse, kriminalitetsforebygging, kunnskap og kompetanse blir bedre og ikke dårligere enn dagens tilbud med denne samlokaliseringen.»

Man påklager altså ikke vedtaket. Vi har sikret oss, gjennom de endringer som ble gjort, på bakgrunn av en politianalyse som viste at det var viktig at politiet har et ansvar for strukturendringer, at man tar med lokale myndigheter i dette arbeidet. Oslos bystyre har altså fattet et vedtak hvor de, om ikke aktivt støtter opp, velger ikke å påklage dette.

Oslo har også et godt politisamarbeid, med et politiråd, som jeg har inntrykk av fungerer veldig godt. Jeg er veldig trygg på at dette er en riktig beslutning for Oslo, basert på de vurderinger som er gjort.

Kjersti Toppe (Sp) [11:48:00]: Fylkeslege Helga Arianson uttaler på NRK i dag at helseføretaket ikkje fullt ut oppfyller kravet i spesialisthelsetenestelova § 2-1 a. Ordførarar i distriktet tar eit kraftig oppgjer med helseføretaket. Dei meiner at manglande avtale går ut over dei pasientane som har mest bruk for transport.

Spesialisthelsetenestelova slår altså fast at helseføretaket skal tilby transport til undersøking og behandling, anten ved å yta tenesta sjølv eller ved å inngå avtalar med andre.

Eg oppfatta det slik at statsråden meiner at det som Helse Bergen gjer no, ikkje er lovbrot, og at han i staden viser til at drosjeselskapa skal gi ei kredittavtale. Eg synest det er forunderleg at når noko er så tydeleg i lova, så skal det vera opp til det private drosjeselskapet å gi kreditt. Det vert urimeleg.

Er det sånn at statsråden står fast på at det ikkje er lovbrot når ein verken yter tenesta sjølv eller inngår avtale?

Statsråd Bent Høie [11:49:07]: Som jeg sa i mitt svar, kan helseregionene ivareta den lovpålagte plikten på to måter, men den ene måten, som handler om at pasientene selv legger ut og får pengene igjen, er krevende for pasientene. Det er derfor ikke ønskelig å ha sånne ordninger, selv om det er slik også andre steder i landet, der en ikke har avtaler. Så dette er ikke unikt for Bergen.

Det er ikke ønskelig å være i denne situasjonen, men det hadde også vært et lovbrudd av Helse Bergen hvis de hadde videreført avtaler med selskaper – avtaler som har gått ut – uten at det er inngått nye lovlige avtaler. Så dette er en veldig fortvilet situasjon.

Jeg deler den fortvilelsen som både pasientene og ordførerne her gir uttrykk for. Jeg opplever at dette også er noe Helse Bergen synes er fortvilet, og som de nå prøver å finne best mulig midlertidige løsninger for av hensyn til pasientene. Da må en ha et godt samarbeid med drosjeselskapene og ha gode kredittordninger, samtidig som en jobber hardt for å få på plass nye avtaler som ville ha løst dette problemet permanent.

Kjersti Toppe (Sp) [11:50:11]: Det er jo noko sjølvmotseiande når statsråden seier at det er to måtar å oppfylla lova på, anten at ein skal gi eit tilbod om transport, eller at pasientane skal ordna det sjølve. Når ein tar moglegheit nummer to, at pasientane skal ordna dette sjølve, fell jo heile lovkravet vekk. Kvifor skal ein ha eit lovkrav i spesialisthelsetenestelova om at helseføretaket skal tilby transport, om det då er heilt hipp som happ om ein faktisk skal tilby transport eller ikkje?

I lova står det 1), at ein kan ordne dette med å inngå avtale, eller 2), sørgja for dette i eigen regi. Så her meiner eg at statsråden svarer veldig ullent og ikkje forståeleg, og eg kan ikkje forstå at det som no skjer, med manglande avtale, ikkje er eit lovbrot etter spesialisthelsetenestelova § 2-1 a.

Statsråd Bent Høie [11:51:10]: Dette har jeg vært inne på. Jeg opplever at ingen av oss ønsker at vi skal være i denne situasjonen, og at Helse Bergen gjør alt de kan for å unngå at pasientene skal måtte legge ut for disse reisene. Det vil kunne skje hvis drosjeselskapene gir kreditt i den mellomsituasjonen vi er i nå. Det er det heldigvis mange selskap som gjør, og jeg håper de selskapene som ikke gjør det, også bidrar til det, for de vet jo at de får disse pengene.

Så vil en forhåpentligvis raskt kunne inngå en ny fast avtale med transportører som gjør at en slipper det. Det betyr at da bidrar alle gode krefter til at dette ikke går ut over pasientene. Det håper jeg alle gode krefter bidrar til, for det opplever jeg er et felles ønske. Jeg håper ikke drosjeselskapene her skyver pasientene foran seg i en anbudskonkurranse der de selvfølgelig ønsker høyest mulig pris, men der de selvfølgelig ikke kan forvente å få en mye høyere pris enn det alle andre får på dette området. Det har nok dessverre vært litt tilfellet i denne situasjonen.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:56:09]: Statsråden sa da vi debatterte dette ganske grundig før sommerferien, at han ville følge situasjonen nøye. Hva skjer nå? Nå har vi altså en ny bølge av korona. Hva skjer innenfor andre områder? Jo, vi stenger, vi åpner grenser, vi iverksetter økonomiske tiltak, vi endrer på tiltakene, vi går direkte inn i markedet, vi sørger for at folk kan permitteres et helt år, arbeidsmarkedet ligger i ventemodus, vi har løsninger for ferger, luftfart, tog og buss, og de blir fortløpende vurdert, det diskuteres denne uken, staten går inn med milliarder i kompensasjon, vi står foran en stor diskusjon rundt luftfarten. Her snakker vi om å ta inn over oss realitetene. Hva akter statsråden å gjøre med situasjonen de siste 14 dagene før loven trer i kraft for taximarkedet? For det er ikke helt slik statsråden sier.

Statsråd Knut Arild Hareide [11:57:21]: Det er ikkje tvil om at me alle hadde ønskt at me skulle kome tilbake til ein haust som skulle bli meir og meir normal, ein haust som viser seg å vere krevjande på ein del område. Så har me gjennomført nettopp denne runden for å få eit bilde av korleis det står til med taxinæringa, og me opplever ein heilt annan situasjon denne hausten enn me hadde i vår. Men me veit jo at det er ei ueinigheit mellom regjeringa og representanten Fasteraune med tanke på om me skal gjennomføre dette. Me meinte det var rett å kome med ei utsetjing, ikkje minst i lys av at både Statens vegvesen og fylkeskommunane skal ha moglegheit til å kunne gjere arbeidet sitt. No meiner me at dei bør vere klare for dette.

Dette har jo nettopp å gjere med omsyn til at det er nokon som ikkje ønskjer denne endringa, mens andre ønskjer at denne endringa skal skje så fort som mogleg. Derfor meiner me at det er ei heilheit. Eg vil, naturleg nok, følgje situasjonen i tida som kjem, men eg meiner òg at ei føreseielegheit er riktig i eit omdiskutert spørsmål.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:58:27]: Det er akkurat det som er litt av kjernespørsmålet. Om man er enig eller uenig i loven, kan man jo diskutere. Slik er politikken. Men det det dreier seg om her nå, er å liberalisere et marked hvor en næring ligger med brukket rygg. Det er jo det som skjer nå, og det er det som kommer til å skje etter 1. november. Det forverrer situasjonen. Når fylkene har en mulighet til å innføre enerettsmodellen, sier de jo selv at de må avvente og vente og se på situasjonen. Det er folk ute i markedet som sier at nei, de vil ikke ta på seg et enerettsansvar, for de er ikke sikre på at det er økonomi til å gå inn i den forpliktelsen som ligger i at de skal være tilgjengelig 24/7 ute i distriktene. Vi kan altså risikere at tjenesten blir borte i en situasjon hvor tjenesten absolutt bør være der.

Hva tenker statsråden å gjøre med tanke på dette med enerett og de mulighetene som fylkeskommunene har til å justere?

Statsråd Knut Arild Hareide [11:59:34]: Det ligg jo nettopp mange gode moglegheiter for fylka til å innføre nettopp einerettsmodellen der dei meiner det er hensiktsmessig. Som eg òg sa i beskrivinga av marknaden: Ja, det er ein krevjande marknad for drosjenæringa, men det er òg ein forbetra situasjon opp mot det ein hadde i vår. Dei foreløpige tala – det er stor usikkerheit om desse – viser at me er tilbake på eit 60–70 pst.-nivå, og me ser at for kontraktsnivået, der ein inngår kontraktar, er ein nesten tilbake til ein normalsituasjon.

Eg vil nok seie at dei mest krevjande delane knytte til taxinæringa i dag, ser me i byane. Sjølvsagt er ein ikkje tilbake på eit normalnivå i Distrikts-Noreg, men ein del av problemstillingane knytte til nettopp denne liberaliseringa, har vore spørsmålet, ikkje minst i Distrikts-Noreg.

Men eg kan roa representanten Fasteraune: Eg kjem til å følgje denne utviklinga tett òg i etterkant av 1. november. Det vil vere mitt ansvar.

Siv Mossleth (Sp) [12:03:59]: At taksameter er en etableringshindring, er et vikarierende argument.

Departementet foreslår at transaksjonsdata fra kontrollutrustningen skal lagres i EØS-området. Dette kan være utenfor Norge eller Skandinavia. Norsk Øko-Forum advarer sterkt mot dette fordi det kan føre til store problemer i forbindelse med kontroll og etterforskning av økonomisk kriminalitet i det norske drosjemarkedet. Politiet kan bruke straffeprosesslovens bestemmelser for å hente regnskap og dokumentasjon i Norge, men hvis materiellet er utenfor Norge, kan det bli veldig vanskelig å innhente informasjon. Det finnes en rekke eksempler på at anmodningen er avslått etter flere års saksbehandling. Ønsker virkelig ministeren å gjøre det vanskelig å kontrollere taxinæringen, eller mener han at Norsk Øko-Forum tar feil?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:04:59]: Eg er opptatt av at det skal vere gode moglegheiter for å kontrollere denne næringa. Dette er ei viktig næring, og det er viktig at dei følgjer dei lover og reglar som me har. Taksameteret har vore viktig i så måte.

Men me ser også ei teknologisk utvikling som gir oss nye moglegheiter. Det er det me skal sjå på. Eg har lyst til å understreke at eg begynte mitt svar med nettopp dei krava som eit taksameter medfører. Me har ingen planar om å endre dei krava som ligg i eit taksameter, men me skal sjå på nye teknologiske moglegheiter og gjere dette på ein god måte.

Me samarbeider her både med politiet og skattemyndigheitene for å sjå på gode løysingar, og ser me gode alternative løysingar, vil me vurdere å kome med det, for taksameter er nettopp ein etableringsbarriere, som representanten Mossleth peiker på. Me ønskjer ein sunn og god konkurranse, men sjølvsagt med god kontroll.

Siv Mossleth (Sp) [12:06:05]: Det spesielle ved selskapene regjeringen ønsker velkommen, er ikke ny teknologi, men en organisasjonsform som undergraver anstendig betaling og arbeidsgiveransvar. Praksis fra andre land viser at sjåførene sitter igjen med mindre enn minstelønn, og derfor har staten California forbudt modellen fra 1. januar 2020. En liberalisering som legger til rette for svart omsetning, i og med at det blir vanskelig å kontrollere utenfor Norges grenser, ødelegger mye av det arbeidet som er gjort etter de store skattesviksakene i Oslo tidligere, og som førte til innføring av taksametrene. Men et seriøst arbeidsliv kan ikke konkurrere med juks. Kan ministeren sette på bremsen og beholde taksametrene og et seriøst drosjemarked?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:06:59]: Me beheld taksameteret slik som det er i dag. Det ligg der også som eit alternativ, men me vil på eit tidspunkt vurdere om det finst gode alternativ til taksameteret. Der jobbar me saman med politi og skattemyndigheiter for å sjå på gode løysingar for det. Eg vil vere trygg på at den nye teknologien gir oss den same kontrollmoglegheita og varetar dei same omsyna som det taksameteret gjer i dag. Så eg meiner det er ingen gode grunnar for å seie at ein må behalde taksameteret dersom det finst gode alternativ som varetar dei omsyna som også representanten Mossleth er opptatt av.

Så er eg villig til å sjå på nye løysingar, men eg er også opptatt av dei omsyna som representanten Mossleth tar opp her gong etter gong. Dette er ei næring som er viktig, men me veit også at det er viktig at me har god kontroll, og at det ikkje er juks i denne næringa, i minst mogleg grad. Det er også viktig for meg.

Nina Sandberg (A) [12:11:33]: Takk. Jeg syntes i og for seg det var bra at regjeringen i sin plattform innrømte at ABE-reformen ikke hadde truffet godt nok. Men den typen innrømmelser blir lite verdt når de ikke følges opp i handling, og når de rett og slett motarbeides. Jeg har ikke glemt en sentral Høyre-politiker som foreslo overfor programkomiteen at man faktisk skulle doble kuttene.

Så har jeg også registrert at statsråden, som han gjør nå, og flere av regjeringens representanter forsvarer denne måten å styre på med å si at sektoren samlet er tilført mer midler. Men ser statsråden at denne totalsummen i stor grad utgjøres av midler som enten er øremerket eller konkurransebasert, og at det ikke nødvendigvis kommer alle lærestedene til gode, og at det dermed kan være en type styring som kan snevre inn institusjonenes handlingsrom?

Statsråd Henrik Asheim [12:12:35]: Jeg skal gi representanten helt rett i at vi også styrer denne sektoren både gjennom rammeavtaler og gjennom overordnede langsiktige mål for sektoren. I tillegg til det er det slik at vi rammefinansierer sektoren. Derfor er det litt krevende å skulle si at jeg som statsråd eller fremtidige høyere utdanningsministre skal peke på hvor de i den sektoren, innenfor den rammebevilgningen de får, skal effektivisere.

Jeg har stor respekt for spørreinstituttet i Stortinget, og at målet er at jeg skal svare på spørsmål, men det er fristende å spørre tilbake: Hvor mener i så fall Arbeiderpartiet at man heller skal effektivisere? For mitt inntrykk er at Arbeiderpartiet også sier at de ønsker en effektivisering av offentlig sektor, men at de ønsker en annen måte å gjøre det på. Da ser jeg ikke noen annen måte å gjøre det på enn at statsråden selv, eller regjeringen eller Stortinget, skal peke på hvor det skal kuttes i ulike institusjoner.

Nina Sandberg (A) [12:13:38]: Jeg ville gjøre det helt annerledes, nemlig i praksis å gjøre det statsråden sa. Han sa at han er sikker på at sektoren selv kjenner utfordringene sine best og vet hvor man bør effektivisere.

Helt sentrale aktører i sektoren, som Norsk studentorganisasjon, Forskerforbundet og universitetenes egne rektorer, ser det statsråden ikke vil ta inn over seg, og de sier at de ønsker at disse kuttene avvikles. I en tid da administrative støttefunksjoner kuttes til beinet, erfarer både studentene og de ansatte at undervisningskvaliteten og forskningskvaliteten rammes. Dette går direkte ut over kjerneaktiviteten.

Så er det sånn at Norge skal bygge kompetanse i krisetider, noe jeg vet statsråden også er opptatt av. Vi har mange nye studenter. Kunne statsråden vurdere å sette disse ABE-kuttene, som sektoren er så misfornøyd med, på pause for å gi den samlede kunnskapsproduksjonen rundt omkring i hele Norge et ekstra løft i en krevende tid?

Statsråd Henrik Asheim [12:14:46]: Det er helt riktig at noe av den viktigste veien ut av krisen er å satse på kompetanse og kunnskap. Derfor har vi opprettet 4 000 nye studieplasser, som vi foreslår å videreføre også i 2021-budsjettet. Dette vet jeg at Arbeiderpartiet og regjeringen er enige om er en riktig prioritering.

Så er det slik at vi nylig har fått tall som viser at under koronasituasjonen – og det er i utgangspunktet ikke noe å glede seg over – har man hatt et mindreforbruk i denne sektoren på 1,9 mrd. kr. Så det er ikke noe grunnlag for å si at ABE-reformen skal settes på pause i et år, når aktiviteten – dessverre, vil jeg si – har vært lavere. Det har vært mindre reising og færre seminarer, som gjør at man har spart penger i denne situasjonen.

Så er det igjen verd å minne om at poenget med ABE-reformen er jo ikke å nullstille politikken. Først tar vi pengene inn, og så fordeler vi dem ut. Situasjonen for universitets- og høyskolesektoren er en prosentvis vekst på 13,8 pst., eller 4,7 mrd. kr, siden denne reformen kom. Det betyr penger fra andre sektorer til universitetene og høyskolene.

Åsunn Lyngedal (A) [12:19:46]: Jeg vil takke for svaret. Det er besøksinntekter – det at Narviksenteret er veldig gode til å ha besøkende – som gjør at de får denne inntektssvikten, og jeg har en idé til ministeren om hvordan man kan kompensere det. Narvik Krigsmuseum sitter ikke bare passivt og venter på støtte. Da de allierte gjenerobret Narvik fra tyskerne 28. mai 1940, var det Tysklands første nederlag i annen verdenskrig. Norge har ikke noe register over hvem som deltok i kampene rundt Narvik, og heller ikke de andre kampene i Norge i 1940. Det er en unik del av Norges historie, og mange har en bestefar som deltok i kampene i Norge i 1940. Narvik Krigsmuseum har søkt om å få lage et sånt register i 2021. Det ville koste ca. like mye som den aktiviteten korona tok i 2020. Vil statsråden vurdere å ta initiativ til å støtte dette prosjektet?

Statsråd Guri Melby [12:20:48]: Dette er første gangen jeg hører om det prosjektet. Det høres definitivt spennende og interessant ut, og jeg regner med at representanten kan finne en god måte å orientere både statsråden og departementet grundigere om det på. Det er definitivt noe som kan vurderes.

Generelt tror jeg det er veldig fornuftig for alle aktører som er i en presset situasjon, å se på andre måter man kan jobbe på for f.eks. å kompensere for inntektsbortfall, men likevel holde en aktivitet. Jeg tror at de fleste ønsker å bidra til meningsfull aktivitet først og fremst, så innspill av denne typen, som handler om å gjøre en fornuftig aktivitet, tar vi selvsagt imot og vil vurdere, uten at jeg på stående fot kan si verken ja eller nei til noe sånt.

Åsunn Lyngedal (A) [12:21:34]: Det skal være søkt departementet om støtte til å registrere hvem som deltok i kampene om Narvik, så det går an å se nærmere på det.

Kampene om Narvik skal snart bli film. Den hadde vært klar nå til jul hvis den ikke hadde blitt tatt av korona i vår, da innspillingen skulle skje på riktig tid av året. Så er Narvik Norges søkerby til det første alpin-VM som vi håper å få til Norge. Begge deler er viktig for Narviks satsing på reiseliv. Jeg er stolt av det arbeidet som gjøres i byen min, men vi er hardt rammet av nedstengingen av reiselivsaktivitet. Som statsråden var inne på, er det få cruisebåter som kommer til Narvik nå, og det er færre utenlandske turister.

Helheten i reiselivssatsingen svekkes når museet vårt ikke har vært tilskuddsberettiget. Er statsråden enig i at de flotte museene våre er en avgjørende del av en sterk reiselivsnæring, og at det er viktig at vi sikrer at de ikke kommer skadelidende ut av koronakrisen?

Statsråd Guri Melby [12:22:34]: Det er ingen tvil om at for turisme og for å være en attraktiv by er det helhetlige tilbudet på et sted veldig viktig. Nå skal jeg være veldig forsiktig med å uttale meg om det som er andre statsråders ansvarsområde, men jeg er veldig glad for at nettopp Narviksenteret har tatt en posisjon for å være en del av det helhetlige tilbudet i en by som Narvik, være med og utvikle den byen på en positiv måte, og at man ikke bare henvender seg til skoler og den sektoren, men også til besøkende. Det er ikke minst viktig hvis vi ønsker å oppfylle mange av målene som vi faktisk jobber etter i skolen – at enda flere skal få et bevisst forhold, helt konkret, til det som skjedde i Narvik, men ikke minst lære mer om menneskerettigheter. Det er viktig å øke den bevisstheten ikke bare blant skoleungdom, men også hos andre. Jeg synes det er veldig bra at Narviksenteret faktisk åpner opp for publikum på den måten, og det håper jeg at de fortsetter med.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:27:05]: Jeg takker for svaret. Men det kommunene, skolene og barnehagene trenger, er ikke bare forståelse, de trenger også penger, og realiteten der ute er at det blir koronakutt. Jeg vet at statsråd Melby har erfaring som byråd i Oslo og har bred erfaring som kommunepolitiker. Hun er dermed garantert kjent med at kommuneloven er ganske streng på akkurat dette området: En plikter å budsjettere for penger en har, ikke penger en tror en får.

Budsjettene til kommunene og fylkene – og skolene og barnehagene – skal landes nå, før regjeringen har fått alle sine rapporter. Det er det som er det alvorlige, at regjeringen ikke legger penger på bordet, og til nå bare har hatt tomme løfter.

Arbeiderpartiet har foreslått at vi legger penger på bordet nå. Den totale regningen kan vi gjerne gjøre opp senere, det skal vi ha forståelse for, men hva er det egentlig som hindrer regjeringen fra også å legge noen penger på bordet nå, slik at en unngår disse kuttene, som er den realiteten en ser ute i skoler og barnehager?

Statsråd Guri Melby [12:28:10]: Representanten Tvedt Solberg, og også flere, gjentar poenget med at regjeringen ikke har lagt noen penger på bordet, men det er jo beviselig feil. Regjeringen har totalt bevilget 29 mrd. kr til kommunene for utgifter så langt, og vi har også hele tiden vært tydelige på at vi ikke tror det er nok, men det er et viktig bidrag.

Så har vi i tillegg på utdanningssektoren bevilget egne særskilte midler til satsinger som vi vet har vært nødvendige, bl.a. satsing på hjemmeundervisning, der vi kom med midler i revidert budsjett for 2020, men der vi også kom med midler i statsbudsjettet som ble lagt fram forrige uke. Vi har også satt av egne potter for oppfølging av sårbare barn.

Så påstanden om at regjeringen ikke har lagt penger på bordet, er beviselig feil, men det er ingen tvil om at regjeringen kommer til å legge mer penger på bordet.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:28:59]: Det hjelper jo lite at en har gitt kommunene litt, men ikke skolene og barnehagene de pengene de trenger. Så det stemmer ikke helt; det regnestykket går ikke opp. Når statsråden sier at det skal komme en rapport, og at en skal gjøre opp en regning, da ser en jo at det er ekstra utgifter her, men en har ikke klart å gjøre opp den regningen, og realiteten der ute er en annen.

Statsråden sa tidligere i sitt svar at pengene som bevilges, må nå ut. Det virker som om regjeringen mener at pengene stopper opp et sted. Høyres representanter og kommunalminister Astrup har sagt at kommunene må prioritere annerledes, altså kutte i andre tiltak i skolen og barnehagen for å ta ekstrakostnadene med korona. Statsråden nevner jo nå selv noen særskilte satsinger som regjeringen har hatt i forbindelse med korona. Er det der statsråden mener en skal kutte? Er det andre tiltak på kvalitet som statsråden mener skolene nå må legge fra seg, når de ikke får de nødvendige pengene for å dekke de ekstra kostnadene som skolene og barnehagene har?

Statsråd Guri Melby [12:30:03]: Den måten vi styrer kommunesektoren på, er at vi gir noen rammeoverføringer, og så er det kommunene selv som gjør prioriteringer av hva pengene skal brukes til. Og når vi da har kompensert kommunesektoren for 29 mrd. kr, er det ikke slik at vi har detaljstyrt akkurat hvor mye som skal brukes på de ulike sektorene. Enkelte summer er øremerket, f.eks. penger til kollektivtrafikk, men størstedelen av pengene er faktisk summer som kommunene selv er nødt til å disponere. Det mener jeg også er veldig viktig, for generelt vet vi at det er stor forskjell i kommunene på hva slags utgifter de har, og det er ingen tvil om at det er særlig store forskjeller nå i en pandemi. Noen har hatt store utgifter til vikarer, andre har nesten ikke hatt sykdom. Noen har hatt store utgifter på eldreinstitusjonene sine, mens andre har hatt det andre steder.

Det er utrolig viktig at kommunene får en mulighet til å gjøre denne prioriteringen, og jeg forventer selvsagt at alle som er opptatt av å gi barn og unge gode oppvekstvilkår og en god utdanning, greier å prioritere skoler og barnehager.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:34:43]: Statsråden skryter av en rekke tiltak fra regjeringen, men Senterpartiet mener at noen av tiltakene regjeringen har kommet med, faktisk har bidratt til å forsterke lærermangelen. Når gapet strekker seg fra 5 til 24 pst., er det viktig å avklare hva som er virkeligheten. Det kan være mange grunner, f.eks. ulik telling av lærere og kompetanse, samt at GSI ser på planlagt kabal for ansettelse, mens SSB tar med vikarbruk gjennom året. Senterpartiet er glad for at vi skal få et omforent tallgrunnlag som gir et best mulig og mest mulig reelt bilde av situasjonen. Likevel kan vi si for sikkert at det er for mange ukvalifiserte som møter skoleelever hver dag.

SSB har også framskrivinger som viser at vi i 2040 kan mangle hele 5 800 grunnskolelærere. Er statsråden bekymret for antallet ukvalifiserte og en lærermangel i skolen?

Statsråd Guri Melby [12:35:33]: Jeg tror det er viktig at vi ser nærmere på årsakene. Noen av årsakene vet vi jo litt om, f.eks. at det er forskjellige telletidspunkt, og at det er forskjell på om man teller med timelærere eller fokuserer på årsverk. Jeg mener for så vidt at alt bør telles, og at det er viktig at vi har med alt. Men det er ingen tvil om at det har mye mer å si hva slags kompetanse en lærer som elevene har f.eks. i norsk gjennom et helt år, har, enn om en tilfeldig vikar kanskje noen få timer ikke har de kvalifikasjonene som trengs. Det er viktig ikke bare å telle antallet lærere, men telle årsverk, sånn at de som er veldig mye sammen med elevene, har den kompetansen som trengs.

Til representantens spørsmål om jeg er bekymret, vil jeg si: Ja, det er jeg, men jeg mener også at vi har de tiltakene som trengs for å kunne unngå en situasjon der vi står med en stor lærermangel, og at vi stadig får flere kvalifiserte lærere i norsk skole. Dette er en prosess som dessverre tar tid, men jeg mener vi er på riktig spor.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:36:40]: Til spørsmålet, eller poenget, om vi er på riktig spor: Det kan vi diskutere, for det er bare en ørliten forbedring, 0,4 pst. Det er klart at det ikke er en type forbedring man kan være fornøyd med. Vi trenger jo i utgangspunktet å ha en ambisjon om null ukvalifiserte, og også at man kan ha vikarer som har den utdanningen som trengs. Om lærermangelen og situasjonen med lærere og ansatte som stadig løper raskere for å følge opp alle elever best mulig, var alvorlig i 2019, kan vi bare tenke oss hvordan det er under koronautbruddet nå. Utdanningsforbundet har hatt en undersøkelse blant skolelederne i sin medlemsmasse og funnet at bare 8 av 100 skoler har fått dekket koronautgiftene, samt at 62 pst. av skolelederne har fått signaler om budsjettkutt neste år. Dette gir ikke penger verken til flere kvalifiserte lærere eller til vikarer.

Hvilke lovnader kan statsråden gi fortvilte lærere og skoleledere for tiden framover? Vil alt bli bra?

Statsråd Guri Melby [12:37:35]: Ja, det er veldig fristende å si at alt vil bli bra til slutt. Jeg tror ingenting blir det av seg selv i hvert fall, vi er nødt til å legge ned en betydelig innsats for det.

Jeg har lyst til å presisere én ting, for det er veldig lett å fokusere på denne prosenten, hvor stor andel ukvalifiserte lærere vi har. Men jeg synes også det er viktig å nevne tall, for siden 2013 har antall årsverk utført av kvalifiserte lærere økt med 3 700, så vi får stadig flere kvalifiserte lærere i norsk skole. Men vi får også flere ansatte, så man kan kanskje si at vi har klart å holde tritt, i og med at vi har hatt den sterke satsingen på videreutdanning og lærerutdanning. Men vi har ikke greid å øke antallet kvalifiserte nok, i og med den sterke økningen vi har hatt.

Vi har vært tydelige på at skolene skal få koronautgiftene dekket. Vikarutgifter er blant det som regnes inn. Det er veldig viktig at kommunene nå ikke holder igjen og holder seg til de vikarutgiftene som ble satt opp for et år siden, men at de faktisk sørger for å sette inn folk der det er behov.