Presidenten: Etter
ønske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det,
innanfor den fordelte taletida, verta høve til inntil seks replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også
ei taletid på inntil 3 minutt.
Margunn Ebbesen (H) [14:08:44 ] (ordfører for saken): Jeg
ønsker først å takke komiteen for godt samarbeid i saken. Det er
hektiske tider for oss alle nå i innspurten på sesjonen, så det
har krevd innsats fra alle for å få tidskabal og frister til å gå
opp. Denne saken er vel ikke den som har krevd størst prosess, men
alt henger sammen med alt, som noen bruker å si.
Til selve forslaget:
En samlet komité støtter intensjonene bak det opprinnelige forslaget
fra Fremskrittspartiet, som var å muliggjøre opprettelse av enkeltpersonforetak
for 16-åringer. Det er på mange vis de små og mellomstore bedriftene
som er ryggraden i vårt næringsliv, og det er viktig at også unge
oppmuntres til å være gründere og starte sin egen bedrift. Dette
kan unge som er over 15 år, gjøre allerede i dag, men da må det
i henhold til vergemålsloven innhentes samtykke fra foreldrene og
statsforvalteren for at de skal kunne drive en selvstendig virksomhet.
Og her skiller komiteen og Fremskrittspartiet lag i saken, da Fremskrittspartiet
mener at det å gå runden via statsforvalteren er et unødvendig byråkratiserende
ledd.
Det finnes mange
gode eksempler på tenåringer med gode gründertalenter som har startet
svært innbringende virksomheter. Dette er flott, og det heier vi
på alle sammen. Men det kan samtidig være gode grunner for at vi
fortsatt forholder oss til vergemålsloven og har med statsforvalteren
som en nødvendig omvei for ungdommene før de er 18 år. De fleste
som starter opp før de er 18 år, går det greit med, men det finnes
også eksempler på unge som ikke får den oppfølgingen som kan være
nødvendig i en slik fase, noe som da også kan utsette ungdommene
for en unødvendig risiko.
Til slutt ønsker
jeg å trekke fram Ungt Entreprenørskap, som er en privat organisasjon
som tilbyr skolene veiledning i å gjennomføre opplæring i entreprenørskap.
De hjelper elever med å starte opp, drifte og så avslutte en bedrift
gjennom et skoleår. Dette har regjeringen støttet opp om, og i budsjettforliket
med Fremskrittspartiet for 2018 ble det bevilget penger til et senter
for entreprenørskap i skolen ved Høgskolen i Innlandet.
Fremskrittspartiet
tok ikke opp sitt opprinnelige forslag under behandlingen, men har
i lag med andre fremmet nye forslag. Det regner jeg med Fremskrittspartiet
kommer til å omtale i sine innlegg.
Sivert Bjørnstad (FrP) [14:11:20 ] : For kort tid siden debatterte
Stortinget perspektivmeldingen. Igjen ble vi minnet på presset på
statsfinansene og at vi stadig nærmer oss punktet hvor vi må sette
tæring etter næring. Som vanlig var det bærekraftige velferdsordninger, skatter
og avgifter, pensjoner og arbeidsproduktivitet som var de temaene
det ble snakket mest om. Det er selvsagt fullt forståelig og også
det som kommer til å påvirke vår finansielle stilling mest de neste
tiårene. Men et tema som ofte blir utelatt i sånne sammenhenger,
er hvor viktig det er å stimulere ungdoms nysgjerrighet og skaperkraft.
Skal vi klare å skape flere arbeidsplasser i framtiden, særlig i
privat næringsliv, er det helt avgjørende at flere i tidlig alder
tør å satse og tør å følge drømmene sine.
Småbedriftene
er helt avgjørende for den norske økonomien, og små og mellomstore
bedrifter står for nesten halvparten av den årlige verdiskapingen
i Norge. De fleste av disse drives i en eller annen form av en gründer
eller en entreprenør, en som har tatt steget og har satset – kanskje
alt, men det er ofte det som må til. Vi mener det er viktig å lage
og styrke en kultur for bedriftsetablering og entreprenørskap i
Norge, at ungdom får bedre opplæring i hvordan man etablerer og
driver en bedrift, og at det legges bedre til rette for at ungdom kan
etablere virkelige bedrifter.
Vi er kjent med
at etter vergemålsloven har barn under 18 år begrenset rettslig
handleevne. Vi er også kjent med at det kreves samtykke av verge
– ofte foreldre, da – og statsforvalteren for at unge over 15 år
skal kunne starte enkeltpersonforetak, og at dette er begrunnet
i at man skal beskytte de unge. Likevel mener vi at å innhente godkjenning
fra statsforvalteren virker som et unødvendig og byråkratiserende
krav. Et av forslagene vi fremmer i dag, handler om at regjeringen
må legge fram en plan for å stimulere til mer gründervirksomhet
blant ungdom under 18 år, og da er det naturlig at dette er et av
aspektene som blir vurdert.
Den aktøren som
definitivt gjør mest for ungdom og gründerskap i dag, er stiftelsen
Ungt Entreprenørskap. Om lag 12 000 elever i videregående opplæring
gjennomfører hvert år Ungdomsbedrift, hvor elevene får erfaring
med å etablere, drive og avvikle sin egen ungdomsbedrift i løpet
av skolehverdagen. Det er et løp som er veldig populært, og som
langt flere burde fått mulighet til å delta på. Det er synd at stortingsflertallet
– og særlig regjeringspartiene – ikke er enig i det. Det kunne ha
ført til mer gründer- og entreprenørskap i samfunnet og ikke minst
viktig lærdom for ungdommene.
Med det tar jeg
opp våre forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Sivert Bjørnstad har teke opp dei forslaga han refererte til.
André N. Skjelstad (V) [14:14:32 ] : Venstres kamp for små
og mellomstore bedrifter er godt kjent. Vi er opptatt av at små
skal få lov til å vokse og bli større. Vi er opptatt av at de skal
få lov til å utvikle seg til å bli etablerte aktører som bærer næringslivet
framover.
Blant Venstres
folkevalgte og Venstres velgere finner vi mange unge gründere som
tør å satse både i tradisjonelle og i nye næringer. Mange har startet
unge med en lidenskap og et engasjement for det de tror på og drømmer
om å skape.
Vi er også opptatt
av ungdommen som selv tør å satse, som tør å lære fra livets harde
skole, som tør å gjøre ting på nye måter, som tør å utfordre det
bestående. Dette er ungdom som brenner for å skape noe for seg selv
og for andre. Dette er folk som driver samfunnet framover til noe
som er bedre. Dette er samfunnets kommende ledere.
Derfor har vi
veldig stor sympati for forslaget som behandles her i dag. Vi tror
på ungdommen som vil satse på egen hånd, skape verdier for seg selv
og for dem rundt seg, f.eks. ved å gå inn i fiskerinæringen gjennom rekrutteringskvoter.
Vi tror også det er mulig å etablere økonomiske støtteordninger
for ungdom som er avhengig av store investeringer for å komme i
gang.
Vi mener også
at makta ligger hos individet, og er opptatt av å styrke det enkelte
menneskets rettigheter i møte med storsamfunnet. Ungdom er de som
er framtida, og som må leve med de beslutningene som fattes i dag.
Vi mener at 16-åringer bør få lov til å stemme og å stille til valg
i alle valg både nasjonalt, regionalt og kommunalt.
Likevel er myndighetsalderen
18 år. Det betyr at rent juridisk vil en 16-åring som oppretter
et enkeltpersonforetak, uansett hva som vedtas av Stortinget i denne saken
i dag, være underlagt sine foreldre eller verger. I dag er det sånn
at i henhold til vergemålsloven kan ungdom over 15 år inngå arbeidsavtaler
på egen hånd, de kan starte og drive virksomheter, og de råder selv
over de midlene som arbeidet eller virksomheten gir. Dette gir gode
muligheter for ungdom selv om det kreves samtykke fra foreldre eller
verge og statsforvalter for at 15-åringer skal kunne drive en selvstendig
virksomhet. Vergemålsloven åpner nemlig for at mindreårige over
15 år kan starte egen næringsvirksomhet gjennom enkeltpersonforetak,
slik som forslagsstillerne ønsker. Derfor ønsker ikke Venstre å
støtte forslaget, men vi støtter at ungdom ønsker å satse – med
de reglene som gjelder i dag.
Statsråd Iselin Nybø [14:17:14 ] : Små og mellomstore bedrifter
er viktige hjørnesteiner i norsk økonomi. De er på en måte hverdagsnæringslivet
vårt, og jeg mener at det er avgjørende at det stimuleres til økt gründervirksomhet.
Regjeringen har allerede lagt fram mange tiltak som skal bidra til
nettopp det. Blant annet kan jeg nevne handlingsplan for kvinnelige
gründere.
Representantene
Bjørnstad, Strifeldt, Gulati og Wiborg fra Fremskrittspartiet har
foreslått at regjeringen skal tilrettelegge bedre for at personer
under 18 år kan opprette enkeltpersonforetak. Næringskomiteens flertall
har innstilt på at forslaget ikke skal vedtas, og selv om jeg også
heier på at vi skal få ungdommer til å ønske å bli gründere, er
jeg enig i at forslaget ikke bør vedtas. Det er det flere grunner
til. Jeg har også utbrodert det i brevet jeg har sendt næringskomiteen,
men jeg ønsker å nevne noen vesentlige punkter.
Det er i dag gode
ordninger for unge gründere. Skolene har ulike programmer, bl.a.
det nevnte Ungt Entreprenørskap, som gir ungdommer mulighet til
å prøve ut det å drive næringsvirksomhet. Personer over 15 år kan også
ha et enkeltpersonforetak i sitt navn hvis vergen, som regel foreldrene,
og statsforvalteren samtykker til det.
Begrensningen
i muligheten til å ha et enkeltpersonforetak i eget navn for folk
under 18 år er på mange måter sammensatt. For det første understreker
vi at et enkeltpersonforetak er næringsvirksomhet som en person
driver i eget navn og med ubegrenset personlig ansvar. For det andre
er personer som nettopp ble nevnt, ikke myndige og har sånn sett
ikke rettslig handleevne. Det vil si at de som utgangspunkt ikke
kan påta seg gjeld, inngå avtaler eller liknende forpliktelser.
Det er viktig
for ungdommer å ha personlig autonomi og frihet og muligheten til
å prøve seg på nye områder. Min vurdering er at dagens løsning,
at ungdom over 15 år med støtte fra verge og statsforvalteren kan
opprette enkeltpersonforetak, på en god måte balanserer de ulike
hensyn, og jeg mener at regelverket allerede legger godt til rette
for at unge gründere kan starte sin egen virksomhet. Det opplever
jeg også at komiteen har pekt på i innstillingen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Sivert Bjørnstad (FrP) [14:19:53 ] : Statsråden har på en utmerket
måte redegjort for hvorfor hun ikke er enig i et forslag som for
så vidt ikke blir fremmet her i dag. Det avgjorde vi etter å ha
lest statsrådens brev til komiteen. Da tenkte vi at her er det mulig
å gjøre det litt rundere og litt mykere, slik som regjeringen ofte
liker det. I mitt stille sinn tenkte jeg at her er to forslag, klassiske forslag,
som en borgerlig regjering, borgerlige regjeringspartier, og Fremskrittspartiet
kunne ha blitt enige om. Det handler om at flere elever i videregående
opplæring kan få mulighet til å delta i programmer gjennom Ungt
Entreprenørskap, og legge fram en plan for å stimulere til mer gründervirksomhet
blant ungdom under 18 år. Men der tok jeg feil. Regjeringspartiene
støtter ikke noen av de forslagene, og de har heller ikke så langt
begrunnet i sine innlegg fra talerstolen hvorfor de ikke støtter
dem. Da prøver jeg å rette det spørsmålet til statsråden: Hvorfor
er det vanskelig å støtte de to forslagene?
Statsråd Iselin Nybø [14:21:16 ] : Som representanten selv
er inne på, bærer dette litt preg av at representantene fremmet
et forslag som de etter hvert ikke syntes var en særlig god idé.
Det kan vi jo på mange måter være enige om.
Så lager de noen
veldig runde og generelle forslag, og det er egentlig litt vondt
å vite hva de mener vi skal gjøre. Ungt Entreprenørskap er en privat,
ideell organisasjon og sånn sett ikke noe vi styrer over. Det gjøres
veldig mye bra arbeid i dag som vi kan heie på og bygge opp under,
men jeg har problemer med å forstå hva slags tiltak det egentlig
er representantene ønsker med dette. For vi kan ikke styre over
de private, ideelle organisasjonene eller gå inn og detaljstyre
skolen og hvordan man skal operere. Jeg er mer overrasket over at
Fremskrittspartiet ikke hadde noe mer håndfast å komme med, hvis de
hadde så mange gode ideer.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se fredag 28. mai