Presidenten: Etter ønske fra helse-
og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
5 minutter til saksordfører, 3 minutter til hver av de øvrige partigruppene
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [16:17:18 ] (ordfører for saken):
Komiteen har behandlet et forslag om å sikre fortsatt kapasitet
for behandling og rehabilitering av lungelidelser ved Granheim lungesykehus.
Statsråd Bent Høie har uttalt seg om dokumentet, og komiteen har mottatt
37 skriftlige innspill.
Statsråden skriver at endringene i tilbudet
er begrunnet i faglig utvikling, økonomisk gevinst og arealfortetting,
og at det vil bli færre sengeplasser for døgnrehabilitering etter
at tilbudet flyttes til Lillehammer sykehus. Mange har uttrykt sterk
misnøye og motstand mot endringene.
Jeg tror jeg prater på vegne av oss alle når
jeg sier at hver gang det foreslås en endring, flytting eller nedlegging
av noe innen spesialisthelsetjenesten, blir det stor motstand. Egentlig
burde vi være glad for det, for det minner oss om at mange har fått
avgjørende og god hjelp i helsetjenesten, og mange er veldig glad
i den.
Samtidig er det krevende å stå i spagaten mellom det
pasienter, ansatte og pårørende forteller oss, og det de som er
satt til å forvalte helsetilbudet på best mulig måte, forteller
oss. I slike saker blir vi alltid møtt med argumenter som faglig
utvikling, faglig forsvarlig behov og økonomi – argumenter som kan
være krevende å stå opp mot, som kan være krevende å få verifisert,
og som ofte gir en den gnagende følelsen av at vi nå fjerner noe som
er bra, uten å føle oss sikre på at det nye blir bedre. Jeg har
det i hvert fall ofte slik.
Og slik føler jeg det også i denne saken. Komiteen
viser til høringsinnspillene fra Lom kommune, Gausdal kommune og
Gudbrandsdalstinget, der kommunene som berøres av endringene i tilbudet,
uttrykker bekymring for det fremtidige behandlings- og rehabiliteringstilbudet
til kronisk lungesyke pasienter i Innlandet. Disse høringsinstansene
mener at kommunene i dag mangler kapasitet og kompetanse til å ta
hånd om denne pasientgruppen på en god måte.
Komiteen mener det må være en prioritert oppgave å
sørge for at bosted ikke er avgjørende for tilgangen og kvaliteten
på det rehabiliteringstilbudet den enkelte får. Komiteen er videre
opptatt av at en nedbygging av rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten
forutsetter at kommunene samtidig er i stand til å overta oppfølgingen
av disse pasientene.
Granheim lungesykehus tilbyr i dag døgnrehabilitering
og lungemedisinsk poliklinikk og er en del av spesialisthelsetjenesten
ved Sykehuset Innlandet. Pasienter med kronisk lungesykdom er en
stor pasientgruppe, med behov for koordinerte og helhetlige tilbud,
som har stor nytte av rehabilitering, og lungerehabilitering for
pasienter med kroniske lungelidelser kan bidra til å redusere antallet
akuttinnleggelser.
Planene for nedleggelse og flytting av tilbudet
til Lillehammer sykehus har skapt usikkerhet og uforutsigbarhet
for både pasienter og fagmiljøene. Komiteen konstaterer imidlertid
at planene om å nedlegge Granheim lungesykehus og flytte tilbudet
i løpet av våren 2021 nå blir utsatt med henvisning til den pågående pandemien,
og at Sykehuset Innlandet vil gjennomføre en evaluering av behovet
for spesialisert lungerehabilitering når pandemien er over. Videre
prosess skal fastsettes våren 2023.
Jeg regner med at de andre partiene selv vil
redegjøre for sine syn i saken. Fremskrittspartiet ønsket i utgangspunktet
å støtte forslaget om å opprettholde virksomheten ved Granheim lungesykehus,
men viser til pressemeldingen fra Sykehuset Innlandet, der det fremkommer
at flyttingen av lungerehabiliteringen fra Granheim til sykehuset
i Lillehammer utsettes i minimum to år. Utsettelsen begrunnes med
at pandemien varer lenger enn først antatt, og at det er usikkert
hvor stort behovet for rehabilitering og behandling vil være for
personer som har hatt covid-19.
Sykehuset Innlandet skal gjøre en evaluering
av behovet når pandemien er over, og prosessen med å flytte lungerehabiliteringen
settes på vent til evalueringen er ferdig. Fremskrittspartiet mener
det er en fornuftig beslutning og legger til grunn at det blir en
grundig evaluering av behovet for rehabilitering og behandling for lungesyke
i regionen etter pandemien. Vi forutsetter for øvrig at man i tiden
frem mot en endelig avgjørelse opprettholder driften og ikke lar
seg friste til å plukke dagens tilbud fra hverandre sakte, men sikkert.
De siste dagene har vi imidlertid fått tydelige signaler om at det er
nettopp dette som skjer, og Fremskrittspartiet har derfor fremmet
et løst forslag for å sikre at dagens drift som et minimum videreføres
de neste to årene. Med det legger jeg frem komiteens innstilling
og tar opp Fremskrittspartiet løse forslag i saken.
Presidenten: Representanten Kari Kjønaas
Kjos har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Tore Hagebakken (A) [16:22:27 ] : Hva har alle disse organisasjonene
og virksomhetene til felles – Norsk Sykepleierforbund, Norsk forening
for lungemedisin, Innlandet fylkeskommune, flere lag i Landsforeningen
for hjerte- og lungesyke, Norges Astma- og Allergiforbund, Gudbrandsdalstinget
og kommuner som Lom og Gausdal – som for øvrig saksordføreren også
nevnte – og videre Gausdal Revmatikerforening og en rekke enkeltpersoner?
Jo, det de har til felles, og felles med oss – og da mener jeg vi
rød-grønne – er en betydelig bekymring for de negative følgene av
en nedleggelse av Granheim lungesykehus i Gausdal.
Naturlig nok deler de ansattes organisasjoner
og de ansatte ved Granheim samme og sterke bekymring. De viser til
at ansatte melder om at de vil slutte, og at flere med spesialkompetanse
allerede har sluttet. De siste årene har det vært en jevn nedskalering
av tilbudet, fra 38 til 15 senger i løpet av fire år.
Alle skjønner at det ville ha vært svært uklokt
å legge ned tilbudet slik det opprinnelig var planer om nå, midt i
en veldig krevende pandemi, men det flere burde ha skjønt, er at
et slikt unikt sammensatt miljø av ypperste faglige kvalitet for
vanlige lungelidelser trenger forutsigbarhet nå, ikke bare lovnader
for et par leveår til, basert på covid-19. Skal vi sikre dette sykehuset
med så mange gode pasienthistorier og et brennende engasjement,
må vi sørge for at fagfolkene blir der og ikke trekker seg unna
på grunn av uvissheten. Granheim hører framtida til.
Derfor fremmer vi rød-grønne forslag der vi
ber regjeringa sikre at virksomheten ved Granheim lungesykehus opprettholdes
og utvides for å håndtere behovet for behandling og rehabilitering
av lungelidelser. Jeg skulle ønske Fremskrittspartiet hadde gått
lenger i å støtte dette enn hva Kjønaas Kjos som saksordfører framførte
her nettopp. Vi kan ikke akseptere at trange sykehusbudsjetter der
Fremskrittspartiet har et langvarig og stort medansvar, skal føre
til overhengende trussel om nedleggelser av et helsetilbud der Helse-Norge
viser sitt aller beste overfor sårbare pasienter.
Vi frykter at Innlandet fylkeskommune har rett
når de peker på at flytting til Sykehuset Innlandet vil medføre
en betydelig reduksjon av døgnplasser til pasienter med behov for
lungerehabilitering, samtidig som behovet for rehabilitering dessverre
sannsynligvis vil øke som følge av koronaepidemien. Vi må også ha
med i tankene de mange kolspasientene. Vi trenger flere slike plasser,
ikke færre – vi trenger Granheim.
Til slutt skal jeg fremme forslag nr. 1, fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som jeg nettopp refererte
til.
Presidenten: Representanten Tore Hagebakken
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Sveinung Stensland (H) [16:25:43 ] : I utgangspunktet er det
Sykehuset Innlandet og Helse Sør-Øst som har ansvaret for å sørge
for nødvendige spesialisthelsetjenester til befolkningen i Innlandet.
Det gjelder også lungepasienter. Således er det i utgangspunktet
ikke Stortinget som skal detaljregulere hvordan dette skal organiseres.
Men nå har det kommet et forslag om hvordan
behandlingen av lungepasienter skal organiseres nettopp i Innlandet.
Diskusjonen om Granheim og lungepasienter i dette helseforetaket
har pågått en tid. I fjor vedtok styret i Helse Innlandet å flytte
tilbudet ved Granheim lungesykehus, ikke fordi tilbudet skal vekk,
men for å flytte det til nye lokaler med nærhet til andre sykehustjenester.
Foretaket begrunnet det med at endringen vil gi mulighet for behandling
med høy faglig kvalitet, når et bredt sammensatt rehabiliteringsteam
kan samarbeide med annen fagkompetanse ved Sykehuset Innlandet.
Det pågår altså et arbeid for å videreutvikle
og tilpasse tilbudet i lokalene som er stilt til disposisjon på Lillehammer.
Målet er å gi et differensiert døgn-, dag- og poliklinisk rehabiliteringstilbud
som på best mulig måte møter pasientenes behov for mestring.
Mens vi har holdt på med å behandle dette forslaget,
har styret i Sykehuset Innlandet vedtatt å utsette flyttingen. Det
fremstår som fornuftig å gjøre det – det virker galt å gjøre en
slik endring innenfor lungeområdet midt i en pandemi. Sykehuset
vil også gjennomføre en evaluering av behovet for spesialisert lungebehandling
når pandemien er over. Den videre prosessen skal fastsettes våren
2023.
Vi mener tilbudet må tilpasses behovet for
spesialisert behandling av lungelidelser, men vi mener det vil være
uheldig dersom Stortinget skal legge detaljerte føringer for hvordan
tilbudet skal bli organisert fremover. Det er likevel grunn til
å oppfordre til å ta høyde for at koronapandemien kan gi flere pasienter
med lungeskade og økt behov for rehabilitering i hele landet. Mye
taler for at det er bruk for den kapasiteten som finnes, og mer
til.
Kjersti Toppe (Sp) [16:28:02 ] : Dette er eit forslag som er
fremja av Senterpartiet. Det omhandlar eit pasienttilbod til ei
pasientgruppe som er stor, som har stort behov for både koordinerte
og heilskaplege tilbod, og som har veldig stort behov for rehabilitering.
Rehabilitering kan ein på ein måte sjå på som den behandlinga dei
toler, og som gjer at dei kan unngå akutte innleggingar. Elles veit
vi at denne pasientgruppa har veldig stor fare for å verta svingdørspasientar
– inn og ut av akuttmottak, med snarleg forverring – så rehabilitering
for pasientar med kronisk obstruktiv lungesjukdom, kols, er noko
ein må prioritera. Det er ei pasientgruppe som ikkje ropar høgast,
men som vert veldig påverka dersom gode behandlingstilbod vert lagde
ned.
Så er det sånn at på Granheim har dette vore
ein prosess over fleire år, der helseføretaket ikkje har villa prioritera
Granheim lungesjukehus. Dei har opplevd kontinuerlige nedskjeringar
i budsjetta kva gjeld sengetalet. No har det vorte så marginalisert
at det er snakk om eit vera eller ikkje vera for dette fagmiljøet.
Det var snakk om flytting til Lillehammer, med berre åtte til ti sengeplassar
igjen. Men dette har vorte utsett igjen og igjen. Grunnen til at
vi fremjar dette forslaget, er at vi ønskjer å ta vare på både fagmiljøet
og pasienttilbodet.
Det som er viktig for å få det til, er å skapa
tryggleik og føreseielegheit for dette tilbodet. Granheim toler ikkje
fleire nedskjeringar. Dei toler ikkje meir uvisse. Dei må ha tryggleik.
Det gjeld for både pasientar og dei fagfolka som ein skal klara
å rekruttera, og for at dei vert verande i tilbodet. Difor er ikkje
pressemeldingar frå helseføretaket nok for oss. Det vert igjen ei
utsetjing, med påskot om at vi har fått ein pandemi som kan føra
til behov for meir lungerehabilitering. Men det er ikkje godt nok. Vi
kan ikkje venta på enda ei ny evaluering av dette tilbodet. No treng
Granheim sjukehus å verta prioritert. Det meiner eg Stortinget kunne
slått fast i dag, dersom vi hadde fått med oss Framstegspartiet
på laget. Eg viser til forslaget:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
virksomheten ved Granheim lungesykehus opprettholdes og utvides
for å håndtere behovet for behandling og rehabilitering av lungelidelser.»
Nicholas Wilkinson (SV) [16:31:36 ] : Vi har ikke bra nok rehabilitering
i landet. Det er dyktige folk som prøver å hjelpe, som folkene på
Granheim, men kapasiteten er så liten at mange ikke får hjelpen
de trenger.
Helsedirektoratets rapport slakter rehabilitering
i Norge, og flertallet stemte imot SVs forslag om en nasjonal plan
for rehabilitering.
Nå har vi fått en ny gruppe langtidssyke etter
covid-19. Jeg har tatt opp dette flere ganger i saker i salen og
i forbindelse med statsbudsjettet. Endelig sier regjeringen at de
skal lage en plan – over et år etter at pandemien traff Norge.
Vi vet at flere lungesyke trenger rehabilitering,
og at Granheim er viktig for mange lungepasienter. Lungepasienter
har slåss for å sikre Granheim-tilbudet gjennom forutsigbarhet og
langsiktighet. Vi kunne ha fått flertall for å redde og styrke Granheim,
men Fremskrittspartiet svikter på oppløpssiden.
Granheim sikres ikke med et stortingsvedtak,
sa Fremskrittspartiets Kari Kjønaas Kjos. Jo, Granheim kan sikres
ved et stortingsvedtak dersom Fremskrittspartiet vil, men Fremskrittspartiet
svikter de lungesyke. Pasientene forventer langsiktighet og forutsigbarhet,
men i stedet får de to år med fortsatt usikkerhet.
Det er grunn til å merke seg at regjeringspartiene framstiller
situasjonen slik:
«styret i Sykehuset Innlandet ber om
å få seg forelagt en sak våren 2023 (…) for å gjøre en ny vurdering
av tidspunkt for flytting.»
Da slapp katta ut av sekken: Det er tidspunkt
for flytting som regjeringspartiene, og nå Fremskrittspartiet, vil
vurdere om to år. Flytting – eller sagt på en annen måte: nedlegging
– av Granheim lungesykehus ligger allerede inne som et premiss.
De lungesyke, og de som har langtidssykdom
etter covid-19, trenger langsiktighet og god helsehjelp, men i stedet
får de to år med fortsatt usikkerhet.
Jeg tar opp forslag nr. 3, på vegne av Rødt
og Sosialistisk Venstreparti.
Vi vil subsidiært stemme for forslag nr. 2,
fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten Nicholas
Wilkinson har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Bent Høie [16:34:44 ] : Det har i mange år vært diskutert
hvordan en best skal sikre et godt tilbud til lungepasienter i Innlandet,
og om Granheim i framtiden skal være en del av dette tilbudet. I
oktober 2020 vedtok styret i Sykehuset Innlandet å flytte tilbudet
på Granheim lungesykehus til Lillehammer sykehus, og 1. juni 2021
ble fastsatt som en mulig dato for flytting. Planene innebærer ikke
at tilbudet for lungepasienter skal legges ned, men flyttes til
nye lokaler med nærhet til andre viktige medisinske tilbud. Samlokaliseringen skal
bidra til et tettere samarbeid, bedre overgang mellom akuttbehandling
og rehabilitering og sikre god og rask tilgjengelighet for tilsyn
og behandling ved eventuelle sykdomsforverringer.
Planene om å nedlegge Granheim lungesykehus
og flytte tilbudet i løpet av 2021 har nå blitt utsatt av styret i
Sykehuset Innlandet etter forslag fra administrerende direktør med
henvisning til den pågående pandemien. Det framgår av styrevedtakene
18. mars 2021 at Sykehuset Innlandet vil gjennomføre en evaluering
av behovet for spesialisert lungerehabilitering når pandemien er
over, og at videre prosess skal fastsettes våren 2023.
Flere kommuner i Innlandet er bekymret for
det framtidige behandlings- og rehabiliteringstilbudet til kronisk
lungesyke pasienter i Innlandet. De mener at kommunene i dag mangler
kapasitet og kompetanse til å ta hånd om denne pasientgruppen på
en god måte.
I regjeringens opptrappingsplan for habilitering
og rehabilitering er det beskrevet at kommunene framover skal ta
et større ansvar for rehabiliteringstilbudet til sin befolkning.
Dette er viktig for å sikre at innbyggerne i større grad får et
tilbud nærmere der de bor, når dette er hensiktsmessig for den enkelte.
I den nasjonale veilederen Rehabilitering, habilitering, individuell
plan og koordinator er kols og andre vanlige lungesykdommer spesifikt
nevnt som eksempler på sykdommer der kommunene bør ha hovedansvaret
for rehabiliteringen. Men kommune- og spesialisthelsetjenesten skal
fortsatt samarbeide der det er behov for spesialisert kompetanse
for å utrede og kartlegge pasientenes funksjonsnivå og rehabiliteringsmuligheter,
eller for å komme i gang med intensivt treningsopplegg.
Det er Sykehuset Innlandet og Helse Sør-Øst
som har ansvaret for å sørge for nødvendige spesialisthelsetjenester
til befolkningen i Innlandet, og for at det også framover skal sikres
et godt lungetilbud.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tore Hagebakken (A) [16:37:34 ] : Jeg vil gjerne spørre statsråden
om han ser poenget vi har, at det å ha et lengre tidsperspektiv,
et par år, vil ha stor betydning for å sikre fagfolk og rekruttering
i en fase der det er ekstremt viktig.
Statsråd Bent Høie [16:38:00 ] : Jeg er enig i at det vil være
en fordel for stabiliteten å få avklart dette spørsmålet, for dette
er en diskusjon som har pågått over lengre tid. Men så er det forholdene
nå som gjør at styret mener at det vil være feil å gjennomføre dette
nå, og at man bør vente noe og se på behovet som eventuelt kommer
som en konsekvens av pandemien.
Tore Hagebakken (A) [16:38:35 ] : Hvis vi i Arbeiderpartiet,
som også SV har signalisert, sammen med Senterpartiet, skulle velge
å bli med sekundært på Fremskrittspartiets forslag, kan statsråden
garantere minimum to år? Og utover to år, hva er perspektivet, slik statsråden
ser det i dag? Her kan svaret være ganske avgjørende med hensyn
til det første spørsmålet jeg stilte, om forutsigbarheten, som er
så nødvendig for de ansatte, for spesialistene og ikke minst for
pasientene, som ser for seg at de kanskje resten av livet vil kunne
trenge et tilbud à la Granheim, som er unikt i nasjonal sammenheng
med sin konstruksjon.
Statsråd Bent Høie [16:39:29 ] : Slik jeg oppfatter vedtaket
nå, vil dette tilbudet være der i minst to år til, slik det er nå,
fordi det er videre prosess som skal avklares våren 2023. Da vil
man komme med en videre prosess. Så det korte svaret på representantens
spørsmål er ja.
Tore Hagebakken (A) [16:39:55 ] : Vil statsråden garantere
at det ikke blir noen videre nedbygging? For det har jo vært en
betydelig nedskalering, som jeg sa i mitt innlegg, på fire år. Kan
statsråden garantere at det ikke blir noen videre nedbygging i den
tidsepoken på minimum to år – og jeg understreker minimum? Vi har
finlest dette forslaget og ser jo at det er en forskjell i det som
er vedtatt i Sykehuset Innlandet, og det som også Fremskrittspartiet
foreslår her, som vi langt fra synes er så godt som det vi la til,
men i en situasjon der vi ønsker å stoppe frykten for nedlegging,
ser vi at vi da får flertall, sannsynligvis.
Statsråd Bent Høie [16:40:46 ] : Det styret i Sykehuset Innlandet
har vedtatt, er at de vil gjennomføre en evaluering av behovet for
spesialisert lungebehandling når pandemien er over, og pandemien
er jo ikke over, dessverre. Så har de sagt at den videre prosessen
skal fastsettes våren 2023. Jeg vil være forsiktig med å komme med
den typen garantier på «tilbud», for jeg vet at enhver stilling
da brukes i en slik diskusjon, og brukes som et bevis på om en slik
garanti er brutt eller ikke. Derfor gir jeg ikke den typen garantier.
Nicholas Wilkinson (SV) [16:41:35 ] : Vi har lært mye nå, at
mange av dem som blir koronasyke, får langtidsvirkninger. Mange
av dem har problemer med lungene. Erna Solberg sa fra talerstolen
at regjeringen skal lage en plan for rehabilitering etter covid-19.
Da vil jeg gjerne vite: Når kommer denne planen? Vi har ventet over
ett år på å få det. Det er veldig bra at det skal komme, men når
kommer det? Vi vet at det er svært viktig å få rehabilitering fort,
for hvis man venter mange måneder, er det veldig vanskelig å bli
bra igjen. Så jeg håper at det kommer veldig fort, og da vil jeg
gjerne spørre: Når kommer planen for rehabilitering etter covid-19?
Statsråd Bent Høie [16:42:27 ] : Det er litt overraskende hvis
en har ventet over ett år, for det er vel knapt ett år siden vi
fikk pandemien til Norge. Men det er helt riktig at det i Helsedirektoratet
jobbes med å etablere en nasjonal plan for rehabilitering etter
covid-19. Det oppfatter jeg at det jobbes godt med, ved siden av
veldig mye annet arbeid. Dette er et område der vi får veldig mye
ny kunnskap, egentlig nesten hver eneste dag. Men regjeringen skal
gjennom direktoratet etablere en plan for dette.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talerne som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Kjersti Toppe (Sp) [16:43:31 ] : Når vi les svaret til komiteen
frå statsråden, er det eit ganske typisk svar, der statsråden eigentleg
ikkje går ut og meiner noko om dette viktige tilbodet, men legg
til grunn at Helse Sør-Aust varetek sørgje-for-ansvaret sitt. Statsråden
viser til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, der
det vert lagt opp til at kommunane skal ta eit større ansvar for
rehabiliteringstilbodet. No har evalueringsrapporten for denne opptrappingsplanen
kome, og der har eigentleg opptrappingsplanen fått stryk, han vert beskriven
som ei tilskotsordning og ikkje som ein reell opptrappingsplan for
rehabilitering. Denne saka får òg betyding for Innlandet, tenkjer
eg, når helseføretaket planlegg nedbygging av sengekapasitet og
overføring av ansvar til kommunane, slik at det vert eit veldig
snevert tilbod igjen i spesialisthelsetenesta for denne store pasientgruppa.
Det tenkjer eg er uakseptabelt fagleg sett, og eg kunne ønskja at
ein hadde ei politisk leiing som var meir tydeleg på kva dei ville
i denne saka.
Når vi høyrer replikkordskiftet her i dag,
kjem det ingen garantiar frå statsråden om at dersom det lause forslaget
frå Framstegspartiet vert vedtatt, vil det vera nokon som helst
garanti frå han, så det er dilemmaet vårt i dag. Dersom Framstegspartiet
ikkje har ombestemt seg no – og støttar forslaget vårt der ein sikrar
vidare drift og ikkje skal avventa enda ei ny evaluering – må vi
røysta for eit laust forslag.
No er det jo to lause forslag som er fremja.
Det frå Raudt og SV er etter mi vurdering klart det beste og mest tydelege.
Eg har forstått det slik at Framstegspartiet heller ikkje vil støtta
det. Da sit vi igjen med forslaget frå Framstegspartiet, om å sikra
at tilbodet «som et minimum opprettholdes på samme nivå som i dag».
Det er utan garantiar frå statsråden, men det er eit forslag. Vi har
erfaringar frå ein del andre forslag i denne salen, eg tenkjer på
Kristiansund og fødeavdelinga der, som viser at statsråden veldig
sjeldan går inn og gjer reelle bestillingar når vi gjer slike vedtak
– dersom det ikkje er «på sikt»-vedtak og ei evaluering som skal
skje i framtida. Det er bekymringane mine rundt dette vedtaket.
Men vi kjem til å støtta begge dei to lause forslaga i saka, i håp om
at i alle fall noko kan få fleirtal.
Tore Hagebakken (A) [16:46:51 ] : Som jeg antydet i replikkordskiftet
med statsråden, og som Kjersti Toppe anfører: Vi fikk jo ikke helt
de svarene vi ønsket, for å si det slik, når det gjelder å støtte
forslaget fra Fremskrittspartiet. Men det er det beste vi kan få
til i dag, slik det ser ut. Jeg vil også som Toppe gjøre et siste
forsøk på å få Fremskrittspartiet med på det forslaget som vi har fremmet
i saken, altså forslag nr. 1, som gir en helt annen forutsigbarhet.
Men det er flere sterke signaler her om at
vi ser for oss en levetid for Granheim langt utover to år – framtida trenger
Granheim. Når vi til slutt får et flertall som understreker det
som Toppe også understreker – «minimum opprettholdes på samme nivå
som i dag» – er det en klar marsjordre, for å si det slik, til regjeringa.
Den er rimelig tydelig og kan ikke fravikes, for dette er veldig
tydelig tale fra Stortinget. Sjøl om vi for tida ikke har flertall
for det vi synes er best, støtter vi det beste vi klarer å få til.
Der står vi også. Arbeiderpartiet er til slutt med på og stemmer
subsidiært for forslaget fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sak nr. 10.
Votering, se tirsdag 20. april