Stortinget - Møte tirsdag den 13. april 2021

Dato: 13.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 318 S (2020–2021), jf. Dokument 8:84 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [16:16:11]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Kjersti Toppe og Bengt Fasteraune om å sikre fortsatt kapasitet for behandling og rehabilitering av lungelidelser ved videre drift av Granheim lungesykehus (Innst. 318 S (2020–2021), jf. Dokument 8:84 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til saksordfører, 3 minutter til hver av de øvrige partigruppene og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet et forslag om å sikre fortsatt kapasitet for behandling og rehabilitering av lungelidelser ved Granheim lungesykehus. Statsråd Bent Høie har uttalt seg om dokumentet, og komiteen har mottatt 37 skriftlige innspill.

Statsråden skriver at endringene i tilbudet er begrunnet i faglig utvikling, økonomisk gevinst og arealfortetting, og at det vil bli færre sengeplasser for døgnrehabilitering etter at tilbudet flyttes til Lillehammer sykehus. Mange har uttrykt sterk misnøye og motstand mot endringene.

Jeg tror jeg prater på vegne av oss alle når jeg sier at hver gang det foreslås en endring, flytting eller nedlegging av noe innen spesialisthelsetjenesten, blir det stor motstand. Egentlig burde vi være glad for det, for det minner oss om at mange har fått avgjørende og god hjelp i helsetjenesten, og mange er veldig glad i den.

Samtidig er det krevende å stå i spagaten mellom det pasienter, ansatte og pårørende forteller oss, og det de som er satt til å forvalte helsetilbudet på best mulig måte, forteller oss. I slike saker blir vi alltid møtt med argumenter som faglig utvikling, faglig forsvarlig behov og økonomi – argumenter som kan være krevende å stå opp mot, som kan være krevende å få verifisert, og som ofte gir en den gnagende følelsen av at vi nå fjerner noe som er bra, uten å føle oss sikre på at det nye blir bedre. Jeg har det i hvert fall ofte slik.

Og slik føler jeg det også i denne saken. Komiteen viser til høringsinnspillene fra Lom kommune, Gausdal kommune og Gudbrandsdalstinget, der kommunene som berøres av endringene i tilbudet, uttrykker bekymring for det fremtidige behandlings- og rehabiliteringstilbudet til kronisk lungesyke pasienter i Innlandet. Disse høringsinstansene mener at kommunene i dag mangler kapasitet og kompetanse til å ta hånd om denne pasientgruppen på en god måte.

Komiteen mener det må være en prioritert oppgave å sørge for at bosted ikke er avgjørende for tilgangen og kvaliteten på det rehabiliteringstilbudet den enkelte får. Komiteen er videre opptatt av at en nedbygging av rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten forutsetter at kommunene samtidig er i stand til å overta oppfølgingen av disse pasientene.

Granheim lungesykehus tilbyr i dag døgnrehabilitering og lungemedisinsk poliklinikk og er en del av spesialisthelsetjenesten ved Sykehuset Innlandet. Pasienter med kronisk lungesykdom er en stor pasientgruppe, med behov for koordinerte og helhetlige tilbud, som har stor nytte av rehabilitering, og lungerehabilitering for pasienter med kroniske lungelidelser kan bidra til å redusere antallet akuttinnleggelser.

Planene for nedleggelse og flytting av tilbudet til Lillehammer sykehus har skapt usikkerhet og uforutsigbarhet for både pasienter og fagmiljøene. Komiteen konstaterer imidlertid at planene om å nedlegge Granheim lungesykehus og flytte tilbudet i løpet av våren 2021 nå blir utsatt med henvisning til den pågående pandemien, og at Sykehuset Innlandet vil gjennomføre en evaluering av behovet for spesialisert lungerehabilitering når pandemien er over. Videre prosess skal fastsettes våren 2023.

Jeg regner med at de andre partiene selv vil redegjøre for sine syn i saken. Fremskrittspartiet ønsket i utgangspunktet å støtte forslaget om å opprettholde virksomheten ved Granheim lungesykehus, men viser til pressemeldingen fra Sykehuset Innlandet, der det fremkommer at flyttingen av lungerehabiliteringen fra Granheim til sykehuset i Lillehammer utsettes i minimum to år. Utsettelsen begrunnes med at pandemien varer lenger enn først antatt, og at det er usikkert hvor stort behovet for rehabilitering og behandling vil være for personer som har hatt covid-19.

Sykehuset Innlandet skal gjøre en evaluering av behovet når pandemien er over, og prosessen med å flytte lungerehabiliteringen settes på vent til evalueringen er ferdig. Fremskrittspartiet mener det er en fornuftig beslutning og legger til grunn at det blir en grundig evaluering av behovet for rehabilitering og behandling for lungesyke i regionen etter pandemien. Vi forutsetter for øvrig at man i tiden frem mot en endelig avgjørelse opprettholder driften og ikke lar seg friste til å plukke dagens tilbud fra hverandre sakte, men sikkert. De siste dagene har vi imidlertid fått tydelige signaler om at det er nettopp dette som skjer, og Fremskrittspartiet har derfor fremmet et løst forslag for å sikre at dagens drift som et minimum videreføres de neste to årene. Med det legger jeg frem komiteens innstilling og tar opp Fremskrittspartiet løse forslag i saken.

Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tore Hagebakken (A) []: Hva har alle disse organisasjonene og virksomhetene til felles – Norsk Sykepleierforbund, Norsk forening for lungemedisin, Innlandet fylkeskommune, flere lag i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Norges Astma- og Allergiforbund, Gudbrandsdalstinget og kommuner som Lom og Gausdal – som for øvrig saksordføreren også nevnte – og videre Gausdal Revmatikerforening og en rekke enkeltpersoner? Jo, det de har til felles, og felles med oss – og da mener jeg vi rød-grønne – er en betydelig bekymring for de negative følgene av en nedleggelse av Granheim lungesykehus i Gausdal.

Naturlig nok deler de ansattes organisasjoner og de ansatte ved Granheim samme og sterke bekymring. De viser til at ansatte melder om at de vil slutte, og at flere med spesialkompetanse allerede har sluttet. De siste årene har det vært en jevn nedskalering av tilbudet, fra 38 til 15 senger i løpet av fire år.

Alle skjønner at det ville ha vært svært uklokt å legge ned tilbudet slik det opprinnelig var planer om nå, midt i en veldig krevende pandemi, men det flere burde ha skjønt, er at et slikt unikt sammensatt miljø av ypperste faglige kvalitet for vanlige lungelidelser trenger forutsigbarhet nå, ikke bare lovnader for et par leveår til, basert på covid-19. Skal vi sikre dette sykehuset med så mange gode pasienthistorier og et brennende engasjement, må vi sørge for at fagfolkene blir der og ikke trekker seg unna på grunn av uvissheten. Granheim hører framtida til.

Derfor fremmer vi rød-grønne forslag der vi ber regjeringa sikre at virksomheten ved Granheim lungesykehus opprettholdes og utvides for å håndtere behovet for behandling og rehabilitering av lungelidelser. Jeg skulle ønske Fremskrittspartiet hadde gått lenger i å støtte dette enn hva Kjønaas Kjos som saksordfører framførte her nettopp. Vi kan ikke akseptere at trange sykehusbudsjetter der Fremskrittspartiet har et langvarig og stort medansvar, skal føre til overhengende trussel om nedleggelser av et helsetilbud der Helse-Norge viser sitt aller beste overfor sårbare pasienter.

Vi frykter at Innlandet fylkeskommune har rett når de peker på at flytting til Sykehuset Innlandet vil medføre en betydelig reduksjon av døgnplasser til pasienter med behov for lungerehabilitering, samtidig som behovet for rehabilitering dessverre sannsynligvis vil øke som følge av koronaepidemien. Vi må også ha med i tankene de mange kolspasientene. Vi trenger flere slike plasser, ikke færre – vi trenger Granheim.

Til slutt skal jeg fremme forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som jeg nettopp refererte til.

Presidenten: Representanten Tore Hagebakken har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sveinung Stensland (H) []: I utgangspunktet er det Sykehuset Innlandet og Helse Sør-Øst som har ansvaret for å sørge for nødvendige spesialisthelsetjenester til befolkningen i Innlandet. Det gjelder også lungepasienter. Således er det i utgangspunktet ikke Stortinget som skal detaljregulere hvordan dette skal organiseres.

Men nå har det kommet et forslag om hvordan behandlingen av lungepasienter skal organiseres nettopp i Innlandet. Diskusjonen om Granheim og lungepasienter i dette helseforetaket har pågått en tid. I fjor vedtok styret i Helse Innlandet å flytte tilbudet ved Granheim lungesykehus, ikke fordi tilbudet skal vekk, men for å flytte det til nye lokaler med nærhet til andre sykehustjenester. Foretaket begrunnet det med at endringen vil gi mulighet for behandling med høy faglig kvalitet, når et bredt sammensatt rehabiliteringsteam kan samarbeide med annen fagkompetanse ved Sykehuset Innlandet.

Det pågår altså et arbeid for å videreutvikle og tilpasse tilbudet i lokalene som er stilt til disposisjon på Lillehammer. Målet er å gi et differensiert døgn-, dag- og poliklinisk rehabiliteringstilbud som på best mulig måte møter pasientenes behov for mestring.

Mens vi har holdt på med å behandle dette forslaget, har styret i Sykehuset Innlandet vedtatt å utsette flyttingen. Det fremstår som fornuftig å gjøre det – det virker galt å gjøre en slik endring innenfor lungeområdet midt i en pandemi. Sykehuset vil også gjennomføre en evaluering av behovet for spesialisert lungebehandling når pandemien er over. Den videre prosessen skal fastsettes våren 2023.

Vi mener tilbudet må tilpasses behovet for spesialisert behandling av lungelidelser, men vi mener det vil være uheldig dersom Stortinget skal legge detaljerte føringer for hvordan tilbudet skal bli organisert fremover. Det er likevel grunn til å oppfordre til å ta høyde for at koronapandemien kan gi flere pasienter med lungeskade og økt behov for rehabilitering i hele landet. Mye taler for at det er bruk for den kapasiteten som finnes, og mer til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Dette er eit forslag som er fremja av Senterpartiet. Det omhandlar eit pasienttilbod til ei pasientgruppe som er stor, som har stort behov for både koordinerte og heilskaplege tilbod, og som har veldig stort behov for rehabilitering. Rehabilitering kan ein på ein måte sjå på som den behandlinga dei toler, og som gjer at dei kan unngå akutte innleggingar. Elles veit vi at denne pasientgruppa har veldig stor fare for å verta svingdørspasientar – inn og ut av akuttmottak, med snarleg forverring – så rehabilitering for pasientar med kronisk obstruktiv lungesjukdom, kols, er noko ein må prioritera. Det er ei pasientgruppe som ikkje ropar høgast, men som vert veldig påverka dersom gode behandlingstilbod vert lagde ned.

Så er det sånn at på Granheim har dette vore ein prosess over fleire år, der helseføretaket ikkje har villa prioritera Granheim lungesjukehus. Dei har opplevd kontinuerlige nedskjeringar i budsjetta kva gjeld sengetalet. No har det vorte så marginalisert at det er snakk om eit vera eller ikkje vera for dette fagmiljøet. Det var snakk om flytting til Lillehammer, med berre åtte til ti sengeplassar igjen. Men dette har vorte utsett igjen og igjen. Grunnen til at vi fremjar dette forslaget, er at vi ønskjer å ta vare på både fagmiljøet og pasienttilbodet.

Det som er viktig for å få det til, er å skapa tryggleik og føreseielegheit for dette tilbodet. Granheim toler ikkje fleire nedskjeringar. Dei toler ikkje meir uvisse. Dei må ha tryggleik. Det gjeld for både pasientar og dei fagfolka som ein skal klara å rekruttera, og for at dei vert verande i tilbodet. Difor er ikkje pressemeldingar frå helseføretaket nok for oss. Det vert igjen ei utsetjing, med påskot om at vi har fått ein pandemi som kan føra til behov for meir lungerehabilitering. Men det er ikkje godt nok. Vi kan ikkje venta på enda ei ny evaluering av dette tilbodet. No treng Granheim sjukehus å verta prioritert. Det meiner eg Stortinget kunne slått fast i dag, dersom vi hadde fått med oss Framstegspartiet på laget. Eg viser til forslaget:

«Stortinget ber regjeringen sikre at virksomheten ved Granheim lungesykehus opprettholdes og utvides for å håndtere behovet for behandling og rehabilitering av lungelidelser.»

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi har ikke bra nok rehabilitering i landet. Det er dyktige folk som prøver å hjelpe, som folkene på Granheim, men kapasiteten er så liten at mange ikke får hjelpen de trenger.

Helsedirektoratets rapport slakter rehabilitering i Norge, og flertallet stemte imot SVs forslag om en nasjonal plan for rehabilitering.

Nå har vi fått en ny gruppe langtidssyke etter covid-19. Jeg har tatt opp dette flere ganger i saker i salen og i forbindelse med statsbudsjettet. Endelig sier regjeringen at de skal lage en plan – over et år etter at pandemien traff Norge.

Vi vet at flere lungesyke trenger rehabilitering, og at Granheim er viktig for mange lungepasienter. Lungepasienter har slåss for å sikre Granheim-tilbudet gjennom forutsigbarhet og langsiktighet. Vi kunne ha fått flertall for å redde og styrke Granheim, men Fremskrittspartiet svikter på oppløpssiden.

Granheim sikres ikke med et stortingsvedtak, sa Fremskrittspartiets Kari Kjønaas Kjos. Jo, Granheim kan sikres ved et stortingsvedtak dersom Fremskrittspartiet vil, men Fremskrittspartiet svikter de lungesyke. Pasientene forventer langsiktighet og forutsigbarhet, men i stedet får de to år med fortsatt usikkerhet.

Det er grunn til å merke seg at regjeringspartiene framstiller situasjonen slik:

«styret i Sykehuset Innlandet ber om å få seg forelagt en sak våren 2023 (…) for å gjøre en ny vurdering av tidspunkt for flytting.»

Da slapp katta ut av sekken: Det er tidspunkt for flytting som regjeringspartiene, og nå Fremskrittspartiet, vil vurdere om to år. Flytting – eller sagt på en annen måte: nedlegging – av Granheim lungesykehus ligger allerede inne som et premiss.

De lungesyke, og de som har langtidssykdom etter covid-19, trenger langsiktighet og god helsehjelp, men i stedet får de to år med fortsatt usikkerhet.

Jeg tar opp forslag nr. 3, på vegne av Rødt og Sosialistisk Venstreparti.

Vi vil subsidiært stemme for forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bent Høie []: Det har i mange år vært diskutert hvordan en best skal sikre et godt tilbud til lungepasienter i Innlandet, og om Granheim i framtiden skal være en del av dette tilbudet. I oktober 2020 vedtok styret i Sykehuset Innlandet å flytte tilbudet på Granheim lungesykehus til Lillehammer sykehus, og 1. juni 2021 ble fastsatt som en mulig dato for flytting. Planene innebærer ikke at tilbudet for lungepasienter skal legges ned, men flyttes til nye lokaler med nærhet til andre viktige medisinske tilbud. Samlokaliseringen skal bidra til et tettere samarbeid, bedre overgang mellom akuttbehandling og rehabilitering og sikre god og rask tilgjengelighet for tilsyn og behandling ved eventuelle sykdomsforverringer.

Planene om å nedlegge Granheim lungesykehus og flytte tilbudet i løpet av 2021 har nå blitt utsatt av styret i Sykehuset Innlandet etter forslag fra administrerende direktør med henvisning til den pågående pandemien. Det framgår av styrevedtakene 18. mars 2021 at Sykehuset Innlandet vil gjennomføre en evaluering av behovet for spesialisert lungerehabilitering når pandemien er over, og at videre prosess skal fastsettes våren 2023.

Flere kommuner i Innlandet er bekymret for det framtidige behandlings- og rehabiliteringstilbudet til kronisk lungesyke pasienter i Innlandet. De mener at kommunene i dag mangler kapasitet og kompetanse til å ta hånd om denne pasientgruppen på en god måte.

I regjeringens opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering er det beskrevet at kommunene framover skal ta et større ansvar for rehabiliteringstilbudet til sin befolkning. Dette er viktig for å sikre at innbyggerne i større grad får et tilbud nærmere der de bor, når dette er hensiktsmessig for den enkelte. I den nasjonale veilederen Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator er kols og andre vanlige lungesykdommer spesifikt nevnt som eksempler på sykdommer der kommunene bør ha hovedansvaret for rehabiliteringen. Men kommune- og spesialisthelsetjenesten skal fortsatt samarbeide der det er behov for spesialisert kompetanse for å utrede og kartlegge pasientenes funksjonsnivå og rehabiliteringsmuligheter, eller for å komme i gang med intensivt treningsopplegg.

Det er Sykehuset Innlandet og Helse Sør-Øst som har ansvaret for å sørge for nødvendige spesialisthelsetjenester til befolkningen i Innlandet, og for at det også framover skal sikres et godt lungetilbud.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) []: Jeg vil gjerne spørre statsråden om han ser poenget vi har, at det å ha et lengre tidsperspektiv, et par år, vil ha stor betydning for å sikre fagfolk og rekruttering i en fase der det er ekstremt viktig.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er enig i at det vil være en fordel for stabiliteten å få avklart dette spørsmålet, for dette er en diskusjon som har pågått over lengre tid. Men så er det forholdene nå som gjør at styret mener at det vil være feil å gjennomføre dette nå, og at man bør vente noe og se på behovet som eventuelt kommer som en konsekvens av pandemien.

Tore Hagebakken (A) []: Hvis vi i Arbeiderpartiet, som også SV har signalisert, sammen med Senterpartiet, skulle velge å bli med sekundært på Fremskrittspartiets forslag, kan statsråden garantere minimum to år? Og utover to år, hva er perspektivet, slik statsråden ser det i dag? Her kan svaret være ganske avgjørende med hensyn til det første spørsmålet jeg stilte, om forutsigbarheten, som er så nødvendig for de ansatte, for spesialistene og ikke minst for pasientene, som ser for seg at de kanskje resten av livet vil kunne trenge et tilbud à la Granheim, som er unikt i nasjonal sammenheng med sin konstruksjon.

Statsråd Bent Høie []: Slik jeg oppfatter vedtaket nå, vil dette tilbudet være der i minst to år til, slik det er nå, fordi det er videre prosess som skal avklares våren 2023. Da vil man komme med en videre prosess. Så det korte svaret på representantens spørsmål er ja.

Tore Hagebakken (A) []: Vil statsråden garantere at det ikke blir noen videre nedbygging? For det har jo vært en betydelig nedskalering, som jeg sa i mitt innlegg, på fire år. Kan statsråden garantere at det ikke blir noen videre nedbygging i den tidsepoken på minimum to år – og jeg understreker minimum? Vi har finlest dette forslaget og ser jo at det er en forskjell i det som er vedtatt i Sykehuset Innlandet, og det som også Fremskrittspartiet foreslår her, som vi langt fra synes er så godt som det vi la til, men i en situasjon der vi ønsker å stoppe frykten for nedlegging, ser vi at vi da får flertall, sannsynligvis.

Statsråd Bent Høie []: Det styret i Sykehuset Innlandet har vedtatt, er at de vil gjennomføre en evaluering av behovet for spesialisert lungebehandling når pandemien er over, og pandemien er jo ikke over, dessverre. Så har de sagt at den videre prosessen skal fastsettes våren 2023. Jeg vil være forsiktig med å komme med den typen garantier på «tilbud», for jeg vet at enhver stilling da brukes i en slik diskusjon, og brukes som et bevis på om en slik garanti er brutt eller ikke. Derfor gir jeg ikke den typen garantier.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi har lært mye nå, at mange av dem som blir koronasyke, får langtidsvirkninger. Mange av dem har problemer med lungene. Erna Solberg sa fra talerstolen at regjeringen skal lage en plan for rehabilitering etter covid-19. Da vil jeg gjerne vite: Når kommer denne planen? Vi har ventet over ett år på å få det. Det er veldig bra at det skal komme, men når kommer det? Vi vet at det er svært viktig å få rehabilitering fort, for hvis man venter mange måneder, er det veldig vanskelig å bli bra igjen. Så jeg håper at det kommer veldig fort, og da vil jeg gjerne spørre: Når kommer planen for rehabilitering etter covid-19?

Statsråd Bent Høie []: Det er litt overraskende hvis en har ventet over ett år, for det er vel knapt ett år siden vi fikk pandemien til Norge. Men det er helt riktig at det i Helsedirektoratet jobbes med å etablere en nasjonal plan for rehabilitering etter covid-19. Det oppfatter jeg at det jobbes godt med, ved siden av veldig mye annet arbeid. Dette er et område der vi får veldig mye ny kunnskap, egentlig nesten hver eneste dag. Men regjeringen skal gjennom direktoratet etablere en plan for dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) []: Når vi les svaret til komiteen frå statsråden, er det eit ganske typisk svar, der statsråden eigentleg ikkje går ut og meiner noko om dette viktige tilbodet, men legg til grunn at Helse Sør-Aust varetek sørgje-for-ansvaret sitt. Statsråden viser til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, der det vert lagt opp til at kommunane skal ta eit større ansvar for rehabiliteringstilbodet. No har evalueringsrapporten for denne opptrappingsplanen kome, og der har eigentleg opptrappingsplanen fått stryk, han vert beskriven som ei tilskotsordning og ikkje som ein reell opptrappingsplan for rehabilitering. Denne saka får òg betyding for Innlandet, tenkjer eg, når helseføretaket planlegg nedbygging av sengekapasitet og overføring av ansvar til kommunane, slik at det vert eit veldig snevert tilbod igjen i spesialisthelsetenesta for denne store pasientgruppa. Det tenkjer eg er uakseptabelt fagleg sett, og eg kunne ønskja at ein hadde ei politisk leiing som var meir tydeleg på kva dei ville i denne saka.

Når vi høyrer replikkordskiftet her i dag, kjem det ingen garantiar frå statsråden om at dersom det lause forslaget frå Framstegspartiet vert vedtatt, vil det vera nokon som helst garanti frå han, så det er dilemmaet vårt i dag. Dersom Framstegspartiet ikkje har ombestemt seg no – og støttar forslaget vårt der ein sikrar vidare drift og ikkje skal avventa enda ei ny evaluering – må vi røysta for eit laust forslag.

No er det jo to lause forslag som er fremja. Det frå Raudt og SV er etter mi vurdering klart det beste og mest tydelege. Eg har forstått det slik at Framstegspartiet heller ikkje vil støtta det. Da sit vi igjen med forslaget frå Framstegspartiet, om å sikra at tilbodet «som et minimum opprettholdes på samme nivå som i dag». Det er utan garantiar frå statsråden, men det er eit forslag. Vi har erfaringar frå ein del andre forslag i denne salen, eg tenkjer på Kristiansund og fødeavdelinga der, som viser at statsråden veldig sjeldan går inn og gjer reelle bestillingar når vi gjer slike vedtak – dersom det ikkje er «på sikt»-vedtak og ei evaluering som skal skje i framtida. Det er bekymringane mine rundt dette vedtaket. Men vi kjem til å støtta begge dei to lause forslaga i saka, i håp om at i alle fall noko kan få fleirtal.

Tore Hagebakken (A) []: Som jeg antydet i replikkordskiftet med statsråden, og som Kjersti Toppe anfører: Vi fikk jo ikke helt de svarene vi ønsket, for å si det slik, når det gjelder å støtte forslaget fra Fremskrittspartiet. Men det er det beste vi kan få til i dag, slik det ser ut. Jeg vil også som Toppe gjøre et siste forsøk på å få Fremskrittspartiet med på det forslaget som vi har fremmet i saken, altså forslag nr. 1, som gir en helt annen forutsigbarhet.

Men det er flere sterke signaler her om at vi ser for oss en levetid for Granheim langt utover to år – framtida trenger Granheim. Når vi til slutt får et flertall som understreker det som Toppe også understreker – «minimum opprettholdes på samme nivå som i dag» – er det en klar marsjordre, for å si det slik, til regjeringa. Den er rimelig tydelig og kan ikke fravikes, for dette er veldig tydelig tale fra Stortinget. Sjøl om vi for tida ikke har flertall for det vi synes er best, støtter vi det beste vi klarer å få til. Der står vi også. Arbeiderpartiet er til slutt med på og stemmer subsidiært for forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se tirsdag 20. april
Forrige kapittel
Neste kapittel