Stortinget - Møte tirsdag den 23. februar 2021

Dato: 23.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 227 S (2020–2021), jf. Dokument 8:28 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [14:38:47]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om lokaldemokrati, ikke kommersiell forkjørsrett (Innst. 227 S (2020–2021), jf. Dokument 8:28 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Eirik Sivertsen (A) [] (ordfører for saken): Før jeg går til det konkrete representantforslaget, har jeg lyst til å bemerke at det er en utfordring for Stortinget at lignende forslag og tilgrensende og til dels overlappende forslag er behandlet i Stortinget i inneværende periode en lang rekke ganger. Så det å ha oversikt over ethvert partis standpunkt til enhver tid er faktisk ganske krevende. Det er nok også noe av bakgrunnen for at det er bred enighet i komiteen om hvordan man håndterer representantforslaget som er til behandling, selv om det på en del av punktene er klare politiske motsetninger.

I forslagets punkter 1 og 2, der det foreslås både vetorett for lokale myndigheter og velferdstilbud og også det å kunne reversere tilbud ved trussel mot det offentlige tilbudet, er det et bredt flertall i komiteen som er enig med statsråden i at her finnes det allerede et stort lokalt handlingsrom for å ivareta det.

Når det gjelder forslagets punkt 3, har jeg lyst til å bemerke at det er behandlet tidligere i perioden av samme komité. Et flertall i komiteen viser bare til sine respektive merknader og forslag i den anledning, mens et mindretall i komiteen har særmerknader knyttet til det.

Når det gjelder forslagets punkter 4 og 5 om innsynsrett, viser statsråden i sitt svar til komiteen til de tre viktige arbeidene som foregår – både velferdstjenesteutvalget, revisjon av offentlighetsloven og revisjon av arkivloven. Jeg har lyst til å bemerke at det er en samlet komité som mener at det å ha innsyn i hvordan fellesskapets penger blir brukt for å framskaffe velferdstjenester, er viktig, og det er en prinsipielt viktig sak.

Så noen synspunkter spesielt fra Arbeiderpartiet. Det er et flertall i komiteen bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som vil minne om at regjeringen gjennom et anmodningsvedtak fra Stortinget er pålagt å komme tilbake med lovendringer som klargjør et skille mellom ideelle og kommersielle private tilbydere. Det pålegget kom i 2018. Nå skriver vi 2021, og vi venter fortsatt. Jeg husker da statsminister Erna Solberg skulle gå på som statsminister og hun understreket at nå skulle det bli en annen dans, og man skulle ha respekt for Stortinget. En sånn slapp måte å følge opp anmodningsvedtak på vitner ikke om respekt for Stortinget.

Å kontrollere hvordan vi faktisk bruker fellesskapets midler, innkrevd gjennom skatt eller på andre måter, er en prinsipielt viktig måte å gjøre det på, og det kan ikke være avhengig av hvem som yter tjenesten. Derfor er det å komme tilbake med en måte å sikre innsyn på i både kommunestyret og offentligheten, viktig. Det må regjeringen gjøre. Det er prinsipielt viktig og demokratisk viktig.

Norunn Tveiten Benestad (H) []: Lokaldemokratiet skal fungere. Det er kommunene som har ansvar for å levere velferdstjenestene, og det skal være opp til den enkelte kommune om og i hvilken grad de ønsker å bruke private aktører sammen med de offentlige. Det viktige for Høyre er at kommunen skal sette brukerne, innbyggerne, i sentrum og kunne tilby best mulige tjenester. Mangfoldet av ideelle og kommersielle aktører gir kommunene mulighet til å supplere det offentlige tilbudet.

Det handlingsrommet ønsker ikke Høyre å ta bort. Det er ikke organisasjonsformen i seg selv som er garantien for kvalitet og effektiv drift i tjenestene. Følger vi Rødts linje og i stor grad fjerner de private aktørene, vil vi fort sitte igjen med et tilnærmet offentlig monopol innenfor mange sentrale velferdsområder, og det ønsker ikke Høyre.

I representantforslaget skriver representanten Moxnes:

«Kommunene og fylkeskommunene skal ha rett til å si nei til kommersiell etablering og til å redusere kapasiteten hvis kommersielle selskaper truer det offentlige tilbudet.»

Ja, innenfor rammene av de ulike sektorlovene må kommunene selv vurdere hvilke kontrakter de ønsker å inngå, og hvilke betingelser som er nødvendige for å sikre at de ulike aktørene leverer tjenester som er til beste for innbyggerne. Det er godt lokaldemokrati.

Jeg er opptatt av at innbyggerne skal få mest mulig velferd ut av hver krone. Det viktige er ikke om det er det offentlige eller det private som står bak tilbudet, men om kvalitet og innhold i tjenesten er god. Representantene fra venstresiden, med Rødt i spissen, tar til orde for at det skal innføres juridiske skiller mellom ideelle og private barnehager, og at kommunene skal kunne stille krav om at private aktører må være ideelle. Det er ikke så lett å se at det går en krystallklar linje for hvor et slikt skille skal gå. Jeg ønsker at vi fortsatt skal ha et mangfold i eier- og driftsstruktur også i barnehagesektoren, jeg mener det er et gode, men jeg anerkjenner at utviklingen over tid gjør det nødvendig å se på både etterfølgelsen av det eksisterende lovverket og om lovverket er godt nok. Jeg håper at vi får anledning til det bl.a. når velferdstjenesteutvalgets rapport har vært på høring og de aktuelle forslagene derifra kommer til behandling.

Så vil jeg avslutte med å sitere tidligere statsminister Jens Stoltenberg: «Markedet har skapt produkter, vært innovativ, vært nyskapende, på en slik måte som myndighetene aldri kunne klare.» Det må vi fortsatt ha i minne, sånn at vi ikke står i fare for å kaste ut barnet med badevannet.

Willfred Nordlund (Sp) []: Dette er ikke de første forslagene vi behandler som angår dette temaet. Det er grunn til å minne om at kommersielle og ideelle aktører som leverer velferdstjenester, både kan supplere og være i konkurranse med lokale offentlige tilbud. Det pågår innenfor flere typer sektorer.

Innenfor rammene av de ulike sektorlovene er det som regel opp til den enkelte kommune hvilke kvalitetskrav de ønsker å stille til de private leverandørene. Kommunenes egne krav til kvaliteten på tjenestene kommer i tillegg til de kravene som følger av lov og forskrift, og bidrar til at tjenestene kan tilpasses lokale behov og prioriteringer som kommunene gjør.

I noen sammenhenger har aktører som leverer det som kalles velferdstjenester, til det offentlige, det offentlige som – skal vi kalle det – eneste kunde, andre ganger har de helt eller delvis sin praksis basert på privat finansiering, altså at brukeren betaler alt, eller at det er refusjon. Da blir dette litt komplisert. Det forslaget tar opp, er en generell adgang til kommunal vetorett mot kommersielle aktører, og det er ikke spisset mot det ene eller det andre, men er bare en generell betraktning om en kommunal vetorett. Det blir lite hensiktsmessig og treffsikkert. For eksempel vil en sånn rett medføre at kommunen kan forby at det skal opprettes et privat fysioterapeutkontor, som kun har tenkt å henvende seg til det private markedet. Det blir litt snedig.

Senterpartiet har støttet og fremmet flere forslag som skal sørge for at profitt til store internasjonale selskap som driver innenfor dette området, skal unngås, og ikke minst forslag som skal gi større gjennomsiktighet i bl.a. pengestrømmer og legge til rette for å øke andelen ideelle aktører.

Jeg tror at alle, også regjeringen, deler synet om at utviklingen innenfor barnehagesektoren, som er litt annerledes enn en del av de andre sektorene som driver velferdstjenester som blir levert av private, ser at den utviklingen har vært uheldig, og at det må foretas noen grep. Det oppfatter jeg også er i ferd med å skje. Det er f.eks. nå på høring hvorvidt kommunene skal gis hjemmel til å beslutte om nye private barnehager skal være forbeholdt de ideelle aktørene. Jeg vil understreke at for Senterpartiet er det viktig at vi har et regelverk som begrenser kommersielt utbytte fra private leverandører av velferdstjenester når det er det offentlige som finansierer det. Vi må ha en adgang til å kontrollere dette, men vi må ha et lovverk som er tilstrekkelig presist, og som avveier flere hensyn.

Forslagene som fremmes fra Rødt, er utformet på en sånn måte at de ikke skiller mellom de ulike typene tjenester eller tar tilstrekkelig hensyn til at forholdene er ulike rundt omkring i landet. Selv om vi kan dele intensjonene, er det snakk om forslag som krever nærmere utredning og avgrensninger, som gjør at vi ikke får utilsiktede konsekvenser. Det er på den bakgrunn vi peker på at dette må komme i oppfølgingen av NOU 2020: 13, fra det såkalte velferdstjenesteutvalget, når regjeringen skal legge den fram for Stortinget.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): SV mener at barnevern, barnehage og eldreomsorg ikke skal være butikk, og det mener vi er et prinsipielt og viktig standpunkt. Det er et klart skille mellom velferd og forretningsmessig drift, og det ønsker denne regjeringen å viske ut. Det er dårlig bruk av offentlige midler, og det blir feil formål. Derfor er jeg glad for at disse forslagene kommer. De er mange nå, og de ligner hverandre, men det er bra at vi får diskutert dette.

Jeg vil bruke skole og barnehage som eksempel. Jeg er litt forundret over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke støtter SVs forslag om det, for det handler om at både private skoler og barnehager kan bli godkjent av staten. Kommunene er nødt til å akseptere etablering av det og er også nødt til å være med og dele regningen – altså ta fra kommunebudsjettet og finansiere disse skolene og barnehagene, sjøl om de kanskje ikke har råd og sitter i prosesser der de er nødt til å ta ned budsjettet sitt. Så foreslår de kanskje å legge ned en grendeskole, for det er tross alt kanskje det som skader minst. Så dukker det opp en privat skole, og vips er hele innsparingen borte. Og så må man ta innsparingen på andre områder, der det kanskje er direkte uforsvarlig.

Den friheten til sjøl å bestemme skolestruktur og struktur i barnehagesektoren mener SV kommunene, og også fylkeskommunene, når det gjelder videregående skole, skal ha. Det mener vi at de er nødt til å ha hvis de skal kunne ta ansvar for hele det tilbudet de skal ha på mange områder, for her har man lagd systemer der man blir sittende uten kontroll over sine egne utgifter fordi man har dette godkjenningssystemet som gjør at staten godkjenner, at etablering ikke kan nektes, og at man heller ikke kan nekte å betale inn. Hvis man da sitter og er nødt til å redusere tilbudet, blir man nødt til å legge ned de offentlige barnehagene og skolene og ikke de private, for det har man ikke lov til. Det forundrer meg i hvert fall at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser ut til å synes at dette er en grei ordning. Det syns altså ikke SV. Derfor fremmer vi i dag forslagene om å endre lovverket slik at kommuner og fylkeskommuner har beslutningsmyndighet over skolestruktur og dimensjonering av skoletilbud, og det samme når det gjelder barnehager.

SV fremmer flere av forslagene som er reist i representantforslaget fra Rødt, i innstillingen, og jeg tar opp de forslagene.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det skal voteres kl. 15. Det ringes nå til votering, og debatten i sak nr. 10 fortsetter etter voteringen.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Stortinget går da tilbake til behandling av dagens kart. Neste taler er representanten Seher Aydar.

Seher Aydar (R) []: Kommunene har ansvar for mange av de viktigste velferdstjenestene våre. Rødt stilte forslag om lokaldemokrati fordi vi ikke kan la profittmotiverte aktører tilsidesette lokaldemokratiets mulighet til å tilpasse velferdstilbudet til det beste for både innbyggerne og de ansatte i velferdstjenestene.

Det kommersielle markedet er i stadig økende grad dominert av aktører med sentralisert eierskap. De tar milliarder ut i profitt fra fellesskapets midler bevilget til velferdstjenestene. I tillegg har private eiere en del særfordeler. Offentlige tjenester er underlagt lovverk som regulerer offentlig innsyn og rettssikkerhet. Når velferdstjenestene settes ut til kommersielle aktører, blir informasjon om drift, bemanning og kompetanse omgjort til forretningshemmeligheter og unntatt offentlig innsyn.

Men velferden vår er ikke forretninger. Vi trenger mer åpenhet, ikke velferdsprofitørenes hemmelighold. Særbehandlingen innebærer også at lokalpolitikere ikke har adgang til å justere antall elevplasser i de private skolene eller barnehageplasser i kommersielle barnehager. På disse områdene har de kommersielle, profittmotiverte selskapene en forkjørsrett foran fellesskapet.

Folkevalgte må få mulighet til å gjøre helhetlige vurderinger og ta demokratiske beslutninger basert på hva som er best for innbyggerne. Kommunene må derfor få rett til å si nei til kommersiell etablering og kunne justere kapasiteten på alle offentlig finansierte velferdstjenester, ikke bare være tvunget til å kutte i det offentlige tilbudet.

Rødt er imot kommersialisering av velferden og for profittfri velferd. Når disse selskapene først skal ha sugerøret godt plassert i felleskassa, bør vi i det minste sikre bedre demokratisk kontroll. Det gjelder også kommunenes rett til å stille krav om bedre bemanningsnorm enn nasjonale normer.

Kommunene må få organisere velferdstjenestene i tråd med befolkningens behov, og det må inkludere alle offentlig finansierte velferdstjenester. Det innebærer også at lokale folkevalgte må få mulighet til å stanse eller begrense bruken av kommersielle aktører. Lokaldemokratiet må få veie tyngre enn profittjaget til velferdsprofitørene.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Nikolai Astrup []: Private aktører er viktige leverandører av velferdstjenester – både som supplement til og på vegne av offentlig sektor. Private aktører er viktige arbeidsgivere og verdiskapere som betaler skatt til fellesskapet. Private aktører bidrar til mangfold i tilbudet, til innovasjon og til at både offentlige og private velferdstjenester blir bedre.

Regjeringens utgangspunkt er at kommunene selv må vurdere om de ønsker å bruke private aktører til å levere velferdstjenester på vegne av kommunen. Innenfor rammene av de ulike sektorlovene må de også selv vurdere hvilke betingelser som er nødvendige for å sikre at tjenestene holder høy kvalitet.

At kommunene bruker private aktører, både kommersielle og ideelle, vil ofte være et godt virkemiddel for å få mer velferd ut av hver krone. Regjeringen er opptatt av å sikre at offentlige midler blir brukt til å levere gode velferdstjenester, og at det offentlige har tilstrekkelig mulighet til å kontrollere pengestrømmen.

Uavhengig av om det er private aktører eller det offentlige selv som leverer velferdstjenestene, er det det offentliges ansvar å sørge for at tjenestene har den kvaliteten som innbyggerne forventer og har krav på, og at pengebruken er forsvarlig. I 2018 satte regjeringen derfor ned et offentlig utvalg som fikk i oppgave å kartlegge pengestrømmen i offentlig finansierte velferdstjenester. Utvalget leverte sin rapport til næringsministeren før jul, og rapporten er nå på offentlig høring.

Representanten Moxnes foreslår bl.a. å gi kommunene lovhjemmel for å stille samme kvalitetskrav til private som til kommunale velferdstjenester. Innenfor rammene av de ulike sektorlovene er det som regel opp til kommunene hvilke kvalitetskrav de ønsker å stille til private leverandører. Der kommunene kjøper tjenester i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser, vil disse kvalitetskravene følge av kontrakter mellom kommunene og de private. Kommunenes egne krav til kvaliteten på tjenestene kommer i tillegg til de nasjonale kravene, og dette bidrar til at tjenestene kan tilpasses lokale behov.

Velferdstjenesteutvalgets arbeid med å følge pengestrømmen har avdekket hvilken informasjon som i dag er tilgjengelig om private leverandører av velferdstjenester. Rapporten gir oss dermed et godt grunnlag for å vurdere om det offentlige har tilstrekkelig innsyn i de private virksomhetene som leverer velferdstjenester.

Spørsmålet om hvorvidt virkeområdet til offentlighetsloven, forvaltningsloven og arkivloven bør endres, vil kreve grundige vurderinger. Når det gjelder forvaltningsloven og arkivloven, er det naturlig at spørsmålene håndteres i forbindelse med en oppfølging av NOU-ene fra 2019 med forslag til ny forvaltningslov og ny arkivlov.

Jeg har for øvrig merket meg synspunktene som komiteen har, og overbrakt disse til Justis- og beredskapsdepartementet og Kulturdepartementet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin Andersen (SV) []: Det er nok en stor verdimessig forskjell på SV og Høyre i synet på kommersielle velferdsleverandører. Private, ikke-kommersielle har SV ingenting imot. Så det tror jeg det ikke er så mye vits i å diskutere.

Det jeg har vært opptatt av, er bl.a. arkivloven og private institusjoner. For eksempel er det mange private institusjoner i barnevernet, og hvis de ikke har samme krav til dokumentasjon og arkiv som det det offentlige har, vil det kunne være ganske alvorlig i saker som reises i ettertid, der det kan være alvorlige forhold som skal avdekkes, eller det er grunnleggende rettssikkerhet for barn og familie og ansatte som er i søkelyset. Hva er grunnen til at regjeringen ikke ser at det er behov for at disse institusjonene har samme krav til arkiv som det en offentlig barnevernsinstitusjon vil ha?

Statsråd Nikolai Astrup []: Spørsmålet om arkivloven sorterer jo ikke under mitt ansvarsområde, men under Kulturdepartementet, så jeg vil henvise representanten til rett statsråd i den sammenheng.

Så har representanten helt rett i at det antakelig ikke har så mye for seg å diskutere mangfoldet av aktører i velferdstjenestene i Norge, og at vi nok har ulikt utgangspunkt. Men det er verdt å minne om at SV og Høyre hadde nokså likt utgangspunkt da SV satt i regjering. Da var SV for at man skulle ha også kommersielle aktører i velferden. Ikke minst var private barnehager noe SV ivret for, og senere takket for at vi bidro til full barnehagedekning. Jeg synes det er synd at SV har valgt å bevege seg så langt fra det som var SVs utgangspunkt på dette området, fra et sted hvor man anerkjente de privates rolle i dette, til et sted hvor man mener de ikke har noen plass.

Karin Andersen (SV) []: Den historiebeskrivelsen er litt spesiell, for på den tida var de private barnehagene stort sett foreldredrevet og små, ideelle barnehager. Det som har skjedd nå, er jo at det har utviklet seg et stort marked der det er internasjonale investeringsselskaper som kjøper opp disse private barnehagene og lager intrikate forretningsmodeller, der man særlig, også ved hjelp av gratis tomt og av og til bygninger, klarer å kapitalisere voldsomt på det som er våre skattepenger. Det har SV aldri vært for. Det vi var for, var de små, ideelle barnehagene. Det var noe som bl.a. foreldre drev fram – jeg har sjøl vært med på det – fordi det offentlige ikke gjorde det de skulle. Ser ikke statsråden forskjell på kommersielle og ideelle?

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg er opptatt av at vi skal ha et mangfold av aktører, fordi det gir foreldrene valgfrihet, og fordi det bidrar til at vi får bedre tilbud, mer innovasjon og også ulike måter å drifte på, som jeg mener er et ubetinget gode også for det offentlige.

Så har eksempelvis Agenda Kaupang gjort en undersøkelse som viser at private barnehager sparer det offentlige for nesten 2,5 mrd. kr hvert år. De private barnehagene gikk med 1 mrd. kr i overskudd og fikk 22 mrd. kr i offentlig tilskudd, som utgjorde 85 pst. av det de hadde å drifte for. Så i sum for samfunnet er det jo veldig positivt at halvparten av barnehagene er private, enten de er ideelle eller kommersielle. Det viktige er at foreldrene er fornøyd, at barna får det de trenger, og at de ansatte har gode lønns- og arbeidsvilkår. Utover det mener jeg mangfold er et gode og ikke en byrde.

Karin Andersen (SV) []: Jeg bare registrerer at statsråden ikke har noen problemer med at det tappes ut milliarder fra de kronene som er bevilget til barnehager.

Når det gjelder mangfold, har det nå nettopp kommet en doktorgradsavhandling som handler om nettopp det. Den tilbakeviser regjeringens påstand veldig kraftig. Det er ikke noe mangfold i dette. Det er mer snakk om markedsføring og «branding», som det heter på engelsk, altså at man på en måte skaper seg en image uten at det er noe annet innhold. Og i den grad det skulle være et annet innhold, kan det bli forretningshemmeligheter og ikke noe som kan bidra til å utvikle barnehagesektoren generelt sett, der man kan utvikle nye metoder som kan være interessante for flere. Her er SV opptatt av at de pengene vi legger inn i dette, skal gå både til barna og til driften, og at det skal være en utveksling av de ideene og innovasjon …. (presidenten klubber)

Presidenten: Jeg ber om at taletiden blir respektert.

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg er ikke enig i at det at vi også har private barnehager, tapper fellesskapet for milliarder. Tvert imot refererte jeg to tall, som jo viser at fellesskapet sparer milliarder på at det også er private aktører som leverer barnehagetjenester. Som jeg nevnte: I 2019 gikk barnehagesektoren med 1 mrd. kr i overskudd, mens Agenda Kaupang har regnet seg frem til at det offentlige sparer 2,3 mrd. kr på at det finnes private barnehager. Så det er netto pluss for fellesskapet, og det må jo være bra.

Jeg er opptatt av at det er bra at vi har et mangfold. Undersøkelser viser også at foreldrene er veldig fornøyd med de tilbudene de får, både i offentlig sektor og også i privat sektor, og kanskje enda litt mer fornøyd med privat sektor enn det de er med det offentlige tilbudet.

Seher Aydar (R) []: Velferdstjenesteutvalget, som statsråden viste til, sier selv at det var krevende å kartlegge pengestrømmene i offentlig finansierte velferdstjenester fordi de kommersielle tåkelegger hvor pengene ender til slutt.

Nå er det sånn at offentlige tjenester er underlagt lovverk som regulerer offentlig innsyn og rettssikkerhet. Mener ikke statsråden at alle vi som er avhengig av velferdstjenestene og fellesskapet i sin helhet, er tjent med åpenhet også når det er snakk om kommersielle aktører?

Statsråd Nikolai Astrup []: Jo, jeg mener absolutt at åpenhet er av det gode.

Seher Aydar (R) []: Nå må statsråden være litt mer seriøs, for det er sånn at når det er kommersielle aktører som opererer i offentlig velferd, som er offentlig finansiert velferd, er de unntatt offentlig innsyn i en del saker fordi det kalles forretningshemmeligheter. Mener statsråden det er riktig at det som skjer innenfor barnevern, barnehage og eldrehjem, kan kalles forretningshemmeligheter? Eller bør vi ha like mye innsyn i disse tjenestene når de er kommersielle som når det er det offentlige som driver dem?

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg svarte på spørsmålet – klart og tydelig: Jeg mener at åpenhet er bra. Jeg mener at det å karakterisere det som useriøst, faller på sin egen urimelighet.

Og ja, jeg er fortsatt for åpenhet, så jeg svarer det på det neste spørsmålet også. Jeg mener det er bra når det offentlige har kontrakt med private aktører, at det er mest mulig åpenhet om hvordan disse pengene benyttes, og at man kan følge pengene. Tidligere har det også vært store utfordringer med å følge pengene i offentlig sektor. Det har man gjort noe med, og det har blitt mye lettere å se hvordan pengene benyttes også i offentlig sektor. Jeg mener det er bra, uavhengig av hvem som leverer tjenestene, at man har mest mulig åpenhet.

Så vil det alltid være noen ting som ikke kan deles, både i offentlig og i privat sektor, men jeg mener mest mulig åpenhet er av det gode. Det håper jeg vi kan være enige om.

Seher Aydar (R) []: Vil det da si at statsråden er for at kommersielle aktører skal underlegges samme offentlighetskrav som det offentlige innenfor velferdstjenestene?

Statsråd Nikolai Astrup []: Som sagt: Jeg er for at man skal kunne være åpen om det som det er mulig å være åpen om. Jeg mener at mest mulig åpenhet er bra. Det gjelder både selskaper som leverer tjenester til det offentlige, og også selskaper i sin alminnelighet. Denne regjeringen har jo gjennomført en rekke tiltak for å bidra til mer åpenhet om finansielle pengestrømmer generelt, i alt fra skatteavtaler på den ene siden til mer åpenhet om ulike pengestrømmer også i offentlig tjenesteproduksjon. Jeg er tilhenger av åpenhet i sin alminnelighet, og så vil det alltid være noen begrensninger på det, enten det er offentlig eller privat sektor vi snakker om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se torsdag 25. februar
Forrige kapittel
Neste kapittel