Stortinget - Møte torsdag den 18. februar 2021

Dato: 18.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 222 S (2020–2021), jf. Dokument 8:82 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [17:50:49]

Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole André Myhrvold, Ruth Grung, Nils T. Bjørke, Kjersti Toppe, Øystein Langholm Hansen og Ingrid Heggø om ny konsesjon for Røldal-Suldal kraftanlegg (Innst. 222 S (2020–2021), jf. Dokument 8:82 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Kari Eskeland (H) [] (ordførar for saka): I dag skal me drøfta ei sak med ei lang historie: etablering av kraftanlegg i Røldal-Suldal med neddemming av Valldalen. Konsesjonen til anlegga vart gjeven tidsavgrensa i 1962, og denne skal no overførast til to tredjedelar offentleg eigarskap og verta tidsuavgrensa.

Konsolideringsmodellen, utforma av ein Senterparti-statsråd og vedteken i 2008, har lagt grunnlag for at ein konsesjon kan overførast frå ein tidsavgrensa konsesjon til ein tidsuavgrensa konsesjon gjeve visse vilkår. Det ligg difor til departementet å avgjera slike saker, all den tid Stortinget gjennom sitt vedtak i 2008 har sett rammene for ei slik handtering.

Vidare er det slik at mynde for handsaming av saker der det er opna revisjon, er lagt til NVE og vert handsama etter retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringar, fastsett mai 2012.

Når det no likevel har vorte ei sak i Stortinget, vil eg gje ros til og takka komiteen for eit grundig og godt arbeid, der me no har landa på fleirtalsmerknader og framlegg som me meiner varetek dei partane det gjeld, samstundes som desse er trygt forankra i konsolideringsmodellen.

I denne saka vil konsesjonen og rettane til konsesjonæren verta vidareførte, og eksisterande konsesjonar for RSK-anlegga vil framleis vera gjeldande. Det er difor ingen heimel for å krevja fornya konsesjonshandsaming.

Det følgjer av prosessen i slike saker at når departementet har handsama omgjeringssaka, vil NVE treffa vedtak om å opna revisjonssak, noko statsråd Bru også har teke til orde for i sine brev til komiteen.

Det ligg opning for store verdioverføringar i ei slik omgjering, sidan staten på denne måten i realiteten vil seia frå seg verdiar som elles ville hatt heimfall til staten i framtida. Det oppstår også eit tap for vertskommunane som ikkje vil få tilgang på inntil ein tredjedel av verdiane frå heimfallet.

Her er det å merkja seg at dette i si tid også vart problematisert og drøfta då konsolideringsmodellen vart vedteken, og Senterparti-statsråd Riis-Johansen var også tydeleg på at det ikkje skulle gjevast kompensasjon som følgje av bortfall av inntekter. Men eit fleirtal i komiteen ber likevel om at ein i revisjonsprosessen vurderer om det på fagleg grunnlag er spesielle forhold som tilseier etablering av næringsfond eller andre økonomiske vilkår baserte på eksisterande praksis og retningslinjer.

Det har vore stort engasjement i saka, og komiteen bad om at det vart lagt opp til skriftleg høyring. Spesielt har kommunar og lokalsamfunn vore aktive, og det har gjeve komiteen ei god forståing for både det historiske perspektivet og samfunnsutfordringane ein kjenner på ved å ha eit slikt tiltak lokalisert i bygda.

Komiteen har fått mange detaljerte innspel om kva som bør vurderast i den komande revisjonsprosessen, og me er trygge på at når revisjon vert opna, vil ein gjennom dialog og opne prosessar finna gode, avtalte løysingar som tryggjar kraftforsyning, industriarbeidsplassar, lokale interesser og kommunane.

Presidenten: Presidenten beklager at det var noe som gikk galt med noen klokker, så en fikk ikke signal om når tiden var ute. Men da fikk representanten god tid til å fullføre sitt innlegg.

Ruth Grung (A) []: Denne saken er krevende, og Arbeiderpartiet er glad for at vi løftet den i Stortinget. Det har vært et sterkt engasjement fra lokalbefolkningen i Røldal, naturorganisasjoner, Hydro og Lyse, men ikke minst fra ordførerne i Suldal og Ullensvang. Vi vet at de ønsket en fornyet konsesjon, og at de ikke er fornøyd med resultatet.

Jeg kan forsikre om at Arbeiderpartiet har jobbet knallhardt innenfor det som er mulig for Stortinget. For oss har det vært veldig viktig å sikre flertall med føringer som kommer lokalbefolkningen og industrien til gode. Vi kan heller ikke se at vi ville klart å få et bedre resultat med et annet flertall i denne saken.

Statsråden har bekreftet at revisjonssaken vil bli åpnet så snart søknaden fra Lyse Kraft er behandlet. Det er nå flertall for at denne vilkårsrevisjonen skal prioriteres. Det er i dag over 40 revisjonssaker i kø for behandling. Vi mener omfanget av naturinngrep og tidsaspektet forsvarer at Røldal-Suldal får prioritet.

Lovendringen fra 2008 gir private mulighet til å inngå samarbeid med offentlig eid selskap, slik at konsesjonen blir tidsubegrenset. Hydro har benyttet seg av denne muligheten. Det er derfor ikke grunnlag for å behandle Røldal-Suldal som en fornyet konsesjon, men om det foreligger helt spesielle hensyn, kan det åpnes for næringsfond, slik Ullensvang og Suldal ønsker. Flertallet har vist til denne muligheten og omtalt næringsfond i vedtaket, og har bedt statsråden sørge for at dette blir grundig vurdert. Vi opplever at kommunenes argumenter er gode i denne saken. Vi har også innstendig oppfordret Lyse om, på eget initiativ, å komme Ullensvang og Suldal i møte om dette næringsfondet.

Anlegget har medført store naturinngrep, med tørrlagt foss, neddemming av 18 støler i Valldal og reguleringsmagasin tett på bebyggelsen, med de ulemper det medfører. Tilkomsten til fjellet er også sterkt framhevet av lokalbefolkningen og ordføreren i Ullensvang.

Det er store verdier som nå overføres til det nye selskapet. Det har vært litt overraskende å se at det var lite oppmerksomhet rundt dette da loven ble vedtatt i 2008. Det var en viktig lovendring som sikret offentlig eierskap til vannkraften.

Tilgang på fornybar kraft er helt avgjørende for vår konkurransekraft og overgangen til mindre klimautslipp. Hydro har nå sikret seg kraft til både Karmøy og Husnes. Men skal vi lykkes med å få mer fornybar kraft, må også de som bærer kostnadene med ulempene ved kraftanleggene, bli kompensert.

Vi har sett hvilken motstand vindkraft har skapt på land. Derfor forventer vi at kraftbransjen bidrar til gode omforente løsninger som lokalbefolkningen i Røldal ser seg tjent med, men som også bidrar til å utvikle flere framtidsrettede industriarbeidsplasser med lavt klimaavtrykk.

Terje Halleland (FrP) []: Det er mye historie i denne saken: om vannkraften og den betydningen den har hatt både for Norge som nasjon og for lokalsamfunn, og om inngrep som hadde flere sider. Vi har nok lett for å se kraftproduksjonen, verdiskapingen og arbeidsplassene vannkraften har gitt oss, men vi må vel også si at Røldal-Suldal Kraft viser at det ikke er bare positivt, alt som har skjedd. Da tenker jeg ikke bare på etableringen, naturinngrepet og byggingen av kraftverket, men også gjennomføringen av eksisterende konsesjonsavtale og hvordan den er blitt overholdt.

Jeg forstår den skuffelsen berørte opplever når en ser at hjemfall ikke vil skje, at omgjøringen fra 2008 fører til at store verdioverføringer til staten og vertskommunen bortfaller. Men det er viktig å ta med seg at debatten i dag ikke handler om lovendringen fra 2008, men er en konsekvens av den lovendringen som ble gjort under Jens Stoltenberg og Lars Peder Brekk i den rød-grønne regjeringen.

Så hva dreier saken seg om, og hva er det vi kan gjøre på Stortinget? Hydros kraftselskap har søkt departementet om eierskifte. Et sånt eierskifte, om kravene til offentlig eierskap innfris, vil innebære en konsesjon som blir omgjort til tidsubegrenset konsesjon. Det er etter dagens lovverk en rettighet. Mange har tatt kontakt med meg og vil at Stortinget skal stanse denne saken, reversere saken, sette i gang et nytt arbeid med fornyelse av konsesjonen på anlegget. Men det er nå engang slik at Stortinget må ta hensyn til tidligere vedtak. Om det er noen som vil utfordre lovendringen fra 2008, er det sikkert full anledning til det, men denne saken er ikke rette plassen.

Jeg har ingen problemer med å forstå den frustrasjonen som enkelte føler. Enkeltpersoner har betalt en høy pris, men det ser også flertallet bak innstillingen i dag, og vi ønsker med vårt vedtak at anlegget ikke skal havne i den ordinære køen for revisjon, men bli prioritert. For det er ingen tvil om at det er områder som er mer enn modne for en revisjon.

Flertallet har vært tydelig i sine merknader, og vi forventer at gjennomgangen av vilkårene medfører at de forskjellige synspunktene blir ivaretatt. Det skal prioriteres lokal næringsutvikling i Røldal, og Lyse Kraft har selv trukket fram manglende veier, vinterferdsel, vannføring i Novlefoss og reguleringshøyden i både Røldalsvatn og Valldalsvatn.

Til slutt har jeg lyst til å gjenta det jeg har sagt flere ganger: at jeg har tro på Lyse Kraft som ny eier av anlegget, og at de legger til rette for et godt samarbeid med lokale og berørte parter.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Saken vi behandler i dag, er en sår historie. Historien om Røldal-Suldal kraftanlegg er historien om storsamfunnet som overkjørte lokalbefolkningen i sin iver etter å bygge ut ny kraft. Tilbake har man etterlatt seg dype sår – menneskelige og i naturen.

Norsk industrireising på norske vannkraftressurser er ofte, også av oss i Senterpartiet, framstilt som en suksesshistorie. Men historien har baksider. Energiproduksjon kommer sjelden eller aldri uten konflikt. Noe av det som har gjort det lettere å bære, har vært den særnorske hjemfallsretten og premisset om at det er lokalsamfunnet som bærer kostnadene ved de omfattende naturinngrepene, og som skal belønnes for det gjennom gunstige økonomiske ordninger.

Som en følge av EØS-avtalen tapte Norge den såkalte hjemfallssaken i EFTA-domstolen i 2007, og det har da gjort det mulig for Hydro og Lyse å danne Lyse Kraft og overta Røldal-Suldal kraftanlegg. Det vil bli et meget lønnsomt selskap, med en kraftproduksjon på rundt 3,2 TWh i året. Det vil årlig gi en verdiskaping på rundt 1 mrd. kr. Denne verdiskapingen illustrerer hvilke verdier lokalsamfunnet stiller til rådighet overfor storsamfunnet.

Skulle Røldal-Suldal-anlegget blitt bygd i dag, ville det sett annerledes ut. Det ville på en helt annen måte blitt tatt hensyn til natur, klima, geografi, næringsliv, lokal kultur og lokalsamfunn. Det er vanskelig å reversere dette. Lokalsamfunnet vil også i framtiden sitte igjen med store sår og inngrep.

Når lokalsamfunn og kommuner har krevd miljørevisjon, har det blitt henvist til at slik revisjon må vente til konsesjonen skal fornyes i 2022. Nå står vi altså i den situasjonen at Lyse Kraft får konsesjon for anleggene til evig tid, såkalt tidsubegrenset konsesjon. I konsesjonssøknaden ber Lyse Kraft om at «konsesjonen ellers videreføres på uendrede vilkår». En ny konsesjon som omsøkt vil innebære at en modernisering av konsesjonsvilkårene kan bli utsatt fra 2022 til 2051, i verste fall. Røldal-Suldal-anleggene vil da være drevet på grunnlag av de samme konsesjonsvilkårene i 90 år. Det vil etter Senterpartiets syn være en forsterkning av den uretten mange i Røldal føler på. Sårene vil forbli dype, og det er avgjørende at man i forbindelse med konsesjonsbehandlingen også åpner en revisjon av konsesjonsvilkårene, slik at lokalsamfunnet kan få en rettferdig gjennomgang og mulighet til å rette opp i noen av de sårene som er skapt gjennom beslag av store områder, manglende krav til minstevannføring og frostrøyk, for å nevne noe.

Røldal lever 60 år etter at anleggene ble satt i drift, med konsekvensene av betydelige naturinngrep. Kommunenes krav om næringsfond er etter Senterpartiets syn rett og rimelig, sett i lys av de verdiene kraftanlegget årlig representerer for sine eiere.

Jeg tar med det opp forslagene Senterpartiet er en del av.

Presidenten: Da har representanten Ole André Myhrvold tatt opp de forslagene han refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Denne saken viser vel at vannkraftutbygging ikke nødvendigvis har vært eller er et trylleformular, som flere har trodd. Vi har flere tiår bak oss med ganske omfattende og hardhendt vannkraftutbygging i store deler av landet, hvor viktige naturområder og bygdefolks interesser har måttet lide. Det har ofte også skjedd til store protester fra naturvernere og fra lokalsamfunn, men mange av utbyggingene ble dessverre gjennomført.

Det som er viktig nå, er å få fortgang i det revisjonsarbeidet som har stått i stampe i mange år, både i Røldal og i Suldal, men også andre steder i landet. Dette er et revisjonsarbeid som vil kunne bringe mer liv tilbake i elvenaturen, og som vil kunne være med på å berge noe av den verdifulle naturen som man dessverre lot gå til spille i tidligere tider. Derfor er vi glad for at det i hvert fall i dag er et flertall for å priorotere revisjonen av denne utbyggingen, når regjeringen har behandlet søknaden fra Lyse og Hydro. Men vi skulle ha ønsket at flertallet gikk enda litt lenger.

La denne saken være en viktig påminner for framtiden om hvor omfattende naturinngrepene knyttet til kraftutbygging kan være.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): I denne saken vil jeg si at det er en del positivt, og så er det noe som er litt rart. Jeg starter med det som er positivt.

Vi har nå en viktig diskusjon om prisen på natur og konsekvenser ved store utbygginger og store nedbygginger. Denne utbyggingen, som var en veldig stor utbygging, var en av årsakene til at vi kom til det som skjedde med Alta, og imellom der var det mange store demonstrasjoner. Det har sin pris å gjennomføre slike utbygginger, selv om det gir store inntekter. Og det er riktig, her snakker vi om milliardinntekter i kroner, men også et stort tap for grunneiere, for innbyggere og for de områdene i Røldal og Suldal som her har blitt berørt. 17 meter med neddemming er betydelig, og en ødelagt foss – det merker mange.

Det andre som er positivt, i tillegg til den viktige diskusjonen om prisen på natur og de konsekvensene, er at man får gjort en etterlengtet vilkårsrevisjon i dette vassdraget nå.

Det tredje som er positivt, er at flertallet i denne saken styrer unna rollen som saksbehandler. Vi har overlatt saksbehandling til departementet og NVE. Jeg er glad for at vi ikke tar den rollen i Stortinget, selv om det er en viktig sak. All honnør til Arbeiderpartiets representanter, som har vært med på å fremme saken, som tar et steg tilbake og forstår den rollen. Her er det mulig å påvirke gjennom de vedtakene vi gjør her i dag.

Så til det som er litt rart i denne saken – Senterpartiets forslagsstillere, som jeg ikke forstår kan være enig med Senterpartiet i 2008 og konsolideringsmodellen, som ikke har forståelse for tilbakevirkende kraft, og som i forhold til 2008-vedtaket ikke forstår rollen med kompensasjon og som trakk heisen opp etter seg da, men prøver å slippe den ned igjen nå.

Det som er enda rarere, er at denne diskusjonen kommer 14 dager etter at Senterpartiet faktisk stemte for å oppheve verneplanen for vassdrag, og hvilken debatt en da fører oss inn i om store utbygginger og hvilke kompensasjoner en skal bidra til, når representanten Myhrvold i en tidligere debatt sa at vi skal bygge ut titalls terrawattimer med fornybar kraft, og at verneplanen for vassdrag faktisk er det man skal gå løs på – det er litt vanskelig å forstå. Vi har en vindkraftdebatt friskt i minne som også stammer fra da Senterpartiet satt i regjering. Det er snart på tide at noen skriver boka om Senterpartiets forvirring.

Bjørnar Moxnes (R) []: Først en takk til vertskommunene Ullensvang og Suldal, Landssamanslutninga for vasskraftkommunar og andre, for sterkt engasjement for å få denne saken til Stortinget. Uten deres engasjement hadde trolig konsesjonen blitt gjort evigvarende uten vesentlige politiske krav, og det hadde vært en ren skandale.

Bakgrunnen for saken er at Stortinget i 1962 vedtok utbyggingen for å sikre nok kraft til å lage industri på Vestlandet. Det skjedde uten strenge miljøkrav – ordninger som i dag ville vært selvsagte, for å kompensere vertskommunene. Men så bygde vedtaket på at konsesjonstiden gjaldt i kun 60 år, og så skulle hele anlegget etter hjemfallsloven fra 1909 falle tilbake til staten, og vertskommunene skulle tildeles inntil en tredjedel av kraftverdien. Men som kjent ble denne delen av hjemfallsordningen underkjent i en dom fra ESA, og dessverre valgte den rød-grønne regjeringen og resten av Stortinget å bøye seg for dommen og tilpasse lovverket. Det er det som er grunnen til at det var mulig for Hydro og Lyse å gjennomføre fusjonen med ny, evigvarende konsesjon, som da er i strid med Stortingets forutsetninger fra 1962.

Ordføreren i vertskommunen Ullensvang omtalte dette som et ran, der vertskommunene vil tape framtidige inntekter på flere hundre millioner kroner årlig til evig tid. Vertskommunene, grunneierne, risikerer nå å sitte igjen med smuler, hvis ikke Stortinget sørger for rettferdige kompensasjonsordninger og strenge krav til miljørevisjon av hele anlegget. Det er i innstillingen vist til Kvænangen-saken. En kjenner til at den kommunen og nabokommunen ble avspist med et engangsbeløp på 500 000 kr hver. Ingen av forslagene mener vi går langt nok i å garantere at vertskommunene får de erstatningene de har krav på, og vi fremmer derfor følgende to forslag:

«Stortinget forutsetter at dagens strenge miljøkrav ved vannkraftutbygging og miljørevisjoner blir lagt til grunn ved omgjøringen av Røldal-Suldal-konsesjonene til nye konsesjonsvilkår.»

«Stortinget forutsetter at de nye kompensasjonsvilkårene for vertskommunene og grunneierne i disse anleggene skal bygge på forutsetningen om hjemfall etter 60 år som Stortinget vedtok i 1962.»

Hvis forslagene skulle falle, vil Rødt subsidiært støtte mindretallsinnstillingen fra Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp de forslagene han refererte.

Statsråd Tina Bru []: Det er søkt om at vilkårene om tidsbegrensning og hjemfall i konsesjonene for Røldal-Suldal kraftanlegg blir omgjort. Søknaden bygger på at anleggene overtas av et nytt offentlig selskap, hvor det kommunalt eide Lyse eier 74 pst. Olje- og energidepartementet har nå denne saken til behandling.

La meg først få presisere at endringer i eierskap av kraftselskapet og revisjon av konsesjonsvilkår er to ulike saker. Mitt departement behandler nå søknaden knyttet til endringer i eierskapet. Det følger av vassdragslovgivningen at dersom det foreligger et offentlig eierskap, skal søknaden om omgjøring innvilges. Denne bestemmelsen kom inn i loven i 2008 som en del av konsolideringsmodellen.

Ved en fornyelse av konsesjonen vil det nye kraftselskapet innenfor prinsippet om offentlig eierskap gis langsiktig tilgang på kraft. Dette vil styrke verdiskaping og sikre industriarbeidsplasser i området.

At dette har en stor verdi, var også noe en enstemmig energi- og miljøkomité sluttet seg til i mai 2016, da regjeringen la frem den såkalte ANS/DA-modellen. Da uttalte komiteen at den ser det som viktig «at lovendringen bidrar til å gi kraftforedlende industri stabil tilgang til kraft på kommersielle vilkår og innenfor rammene av offentlig eierskap og kontroll med kraftressursene». Uten denne modellen ville dette altså ikke vært mulig.

Flere har vist til at anleggene som ble bygd på 1960-tallet, utgjør store inngrep i naturen, noe som har medført varige endringer. Det er det ingen tvil om, og lokalsamfunnet har også betalt en pris for det. Dette er jo dessverre naturlige og uunngåelige konsekvenser av vannkraftutbygging. Miljøvilkår vil være tema i den kommende saken om revisjon av vilkårene i konsesjonen. Her er NVE ansvarlig myndighet, og revisjonssaken skal gjennomføres på en grundig og forsvarlig måte.

Det er tatt opp spørsmål om økonomiske vilkår, og dette vil vurderes i revisjonssaken. Noen har hevdet at revisjonen ikke kan skje før om 30 år. Det må bero på en misforståelse. Revisjonen vil påbegynnes umiddelbart etter at omgjøringssaken er behandlet. Her vil jeg også nevne at departementet i tildelingsbrevene de siste årene har bedt NVE om å prioritere arbeidet med revisjon av eldre reguleringskonsesjoner. Hovedformålet med en revisjon er miljøforbedringer, men i prinsippet kan alle vilkårene for en konsesjon endres. Dette gjelder også økonomiske vilkår som næringsfond, selv om praksis for dette er restriktiv. Det vil uansett ikke være riktig å forskuttere en slik vurdering nå, allerede før departementet har behandlet eierskapssaken, og før en vilkårsrevisjon i det hele tatt er påbegynt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) []: Takk til statsråden for innlegget.

Det er veldig mange fra Røldal som sitter og lytter til oss nå, og veldig mange av spørsmålene har handlet om nettopp en bekreftelse av at revisjonen blir åpnet, men også om hva en slik vilkårsrevisjon innebærer.

Kan statsråden gjengi det som gjelder miljøelementer? For slik jeg har oppfattet det, er det veldig mange i lokalbefolkningen som viser til de erfaringene de har hatt i dialog med Hydro så langt. – Det ville jeg sette pris på.

Statsråd Tina Bru []: Som jeg sa i mitt innlegg, vil det bli satt vilkår om revisjon når vi behandler denne saken, og det vil åpnes revisjonssak når saken er ferdigbehandlet i departementet. Da er det selvfølgelig først og fremst miljøforbedringer man ser på.

Hydro har også pekt på noen ting. De har vært i dialog med kommunene, og jeg mener det er positivt.

Man skal sørge for en god likebehandling i disse sakene. Jeg har veldig tiltro til at NVE vil gjøre en god jobb med det, også i dialog med de berørte kommunene og grunneierne, for jeg har veldig stor forståelse for at det er ønskelig å se på hva man kan få til. Det er også hele poenget med en revisjon av en så gammel sak, fordi dette ble bygd ut på en tid da det nærmest ikke var krav i det hele tatt. Det klare formålet er jo å få til miljøforbedringer, til beste for oss og dem som bor i området.

Ruth Grung (A) []: Det andre spørsmålet – som også statsråden var inne på i sitt innlegg, men som det er greit å få en ytterligere presisering av, og som har vært viktig i dette flertallsvedtaket – går ut på om statsråden vil sørge for en grundig faglig vurdering av nettopp prinsippet om spesielle hensyn. Vi opplever at iallfall de to vertskommunene har argumentert veldig sterkt for at omfanget av inngrepet og det at det har tatt så lang tid – 60 år, osv. – skulle tilsi det, uten at vi skal dra slutningen her. Kan statsråden forsikre Stortinget om at en vil gå grundig inn og sørge for at det blir en god faglig vurdering?

Statsråd Tina Bru []: Det kan jeg selvfølgelig svare et kort og konsist ja på at jeg vil gjøre.

Ruth Grung (A) []: Flott!

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg vil takke statsråden for innlegget og svarene også i foregående spørsmål. Dette er en sak som har skapt dype sår, som vi har vært inne på, sår som på ingen måte har grodd, og som kanskje ikke vil kunne gro skikkelig. Målet her kan ikke være å rette opp all skade, det må være å søke en lindring og en kompensasjon og rettferdighet for lokalsamfunnet og åpne for tiltak som kan bidra til f.eks. endrede betingelser for vannføring og framkommelighet, og at isskodde dempes.

Nå gikk statsråden, sånn jeg forsto det, langt i å si at en vilkårsrevisjon vil bli åpnet umiddelbart etter at eierkonsesjon er gitt. Kan statsråden si noe om hvor lang tid det tar for NVE å gjennomføre en vilkårsrevisjon?

Statsråd Tina Bru []: Det er litt vanskelig å svare på akkurat hvor lang tid det vil ta å gjennomføre selve revisjonen. Det handler om at man nettopp skal kunne ha den faglig gode vurderingen og gjøre den jobben på en god måte, så det er litt vanskelig for meg å svare på. Men som jeg sa i innlegget mitt i stad, vil det bli satt vilkår i denne omgjøringssaken om adgang til revisjon. Jeg legger opp til at NVE vil åpne den revisjonen umiddelbart etter at den omgjøringssaken er ferdig behandlet i departementet.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Takk for svaret fra statsråden.

Jeg vil spørre litt om næringsfond, for statsråden går i sitt brev til komiteen langt i å avvise mulighetene for næringsfond, og hun skrev i Haugesunds Avis 4. februar at berørte distrikter kommer svært godt ut av det. Kommunene bestrider for øvrig den inntektsberegningen som statsråden i sitt brev til Stortinget legger til grunn, og viser bl.a. til at naturressursskatten utjevnes i inntektssystemet.

Statsråden hevder videre at saken er nær identisk med den såkalte Elkem-saken, hvor kravet om næringsfond ikke ble tatt til følge. Det er feil sånn jeg ser det, for både hendelsesforløp og det konsesjonsrettslige var annerledes i Elkem-saken enn det er i denne saken. I så fall vil næringsfond være relevant, da det i vassdragsreguleringslova ikke er begrensninger knyttet til hvilke vilkår som kan revideres.

Vil statsråden beklage karakteristikken av kommunene og distriktene, og vil hun sørge for at kravet om næringsfond også behandles på en skikkelig måte?

Statsråd Tina Bru []: Først vil jeg kraftig tilbakevise at jeg har kommet med noen karakteristikker av et lokalsamfunn. Det har jeg på ingen måte gjort. Jeg har redegjort for komiteen i brev for hvordan inntektene fra disse kraftanleggene fordeler seg i de ulike kommunene. Jeg registrerer at kommunene har vært uenige i måten jeg har presentert de tallene på. Jeg mener fortsatt at de er riktige. Jeg mener ikke det er rimelig at man f.eks. skal holde unna naturressursskatt fordi det utjevnes gjennom inntektssystemet til kommunene, at man ikke skal regne med eiendomsskatt fordi den ikke betegnes som en energiskatt, eller at man ikke skal regne inn konsesjonskraft fordi den ytelsen innebærer en kompensasjon. Jeg mener man må se på det, men det er riktig at det ikke er nettotall. Det har jeg også skrevet til komiteen at jeg kunne opplyst om, men jeg mener vi må se helheten. Det kan ikke være noen tvil om at kraftkommuner i Norge generelt kommer bedre ut av det enn mange kommuner som ikke er kraftkommuner, noe som er helt naturlig, gitt at de faktisk avstår naturområder for vårt felles gode gjennom å produsere kraft.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg vil gjenta det om Elkem-saken, som statsråden hevder er nær sagt identisk. Både hendelsesforløp og det konsesjonsrettslige var annerledes i den saken. Spørsmålet er da nok en gang om statsråden vil sørge for en skikkelig og objektiv behandling av kravet om næringsfond.

Statsråd Tina Bru []: Det er riktig at det er en åpning for også å se på økonomiske forhold i en revisjonssak, men dette er ikke en revisjonssak jeg har til behandling i departementet nå, dette er en omgjøringssak knyttet til eierskap. Der er det ikke adgang til å sette sånne typer vilkår.

Jeg syns det er fascinerende å se et parti snu så ryggen til det ens eget parti er arkitektene bak. Jeg må tilstrebe likebehandling når jeg behandler disse sakene. Jeg må da støtte meg til og se på hva man har gjort, og hva loven sier om hvordan man skal behandle disse sakene. Retningslinjene for revisjon, som peker på at det er svært restriktiv praksis på å pålegge næringsfond eller andre økonomiske vilkår i revisjonssaker, kommer fra Ola Borten Moe, da han var statsråd. Han skrev de retningslinjene for revisjon. Det andre er at det var Terje Riis-Johansen som la frem endringene i 2008 som sier at det ikke ble forutsatt at det skulle gis noen kompensasjon i slike saker, og derfor skjedde heller ikke det i Elkem-sakene. Det er fascinerende å snu ryggen så til det.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil starta med å visa til det glimrande innlegget frå Ole André Myhrvold. Utbygginga i Røldal har vore dramatisk for bygda, ho har skapt varige sår. Det er ikkje tvil om at på 1960-talet var merksemda retta mot auka kraftproduksjon og industrireising. Industrien eigde faktisk krafta, og det var kopling mellom kraft, produksjon og det å kunna utvikla industri.

I dag vert krafta seld på den opne marknaden og er ikkje lenger kopla opp mot industrien på same måten. Når vilkåra for Røldal-Suldal kraftanlegg går frå heimfall til evigvarande konsesjon, bør det vera opplagt med nye konsesjonsvilkår. Det er snakk om svært store verdiar, oppimot 1 mrd. kr i årlege inntekter. Vilkåra då det vart bygt ut først på 1960-talet, var slik at bygda vart overkøyrd – eller som Hydro sjølv skriv i boka si om utbygging: Det var eit veldig skeivt styrkeforhold mellom lokalsamfunnet og Hydro, som på den tida var sjølve føredømet for industribygging.

Utbygginga har ført til store inngrep i Røldal. Valldalen var ein aktiv dal med både fastbuande og store areal som sikra gardsbruka i Røldal nok areal til aktiv drift. Særs høg reguleringshøgd gjev store utfordringar med tilkomst til areala som ikkje er demde ned – òg i Røldalsvatnet med 17 meter reguleringshøgd midt i sentrum, noko som gjev store utfordringar for bygda.

Korleis ein ser på naturinngrep, har endra seg mykje på 60 år. Når det skal verta evigvarande konsesjon, bør det vera opplagt at verkemidla må tilpassast dagens krav med omsyn til natur og ikkje minst omsyn til lokalbefolkninga. Det må vera eit minstekrav at ein får sikker tilkomst på begge sider av Valldals-magasinet heile året, naturleg vasstand i Røldalsvatnet om sommaren og minstevassføring i Novlefossen om sommaren.

Det er grunnlag for næringsfond her. Det er særlege grunnar, og eg kan ikkje sjå at ein ser andre saker som kan samanliknast når det er snakk om likebehandling. Det har lenge vore ynske lokalt om miljørevisjon, som har vorte utsett ved å visa til heimfall. Det har gjeve store forventningar lokalt – og ser no ut til ikkje å verta gjennomført.

Det vert her vist til 2008, at det var då desse endringane vart gjorde. Ja, eg vil no minna om at det var Hydro som pressa fram endringane med å reisa sak for ESA. Hadde forslaget frå Høgre og Framstegspartiet gått gjennom i 2008, hadde det i alle fall ikkje eingong vore noko snakk om offentleg eigarskap.

Kjersti Toppe (Sp) []: Ingen som har vore i Valldalen i Røldal og har snakka med bygdefolk om historia, kan vera urørte. Valldal var Vestlandets største stølsdal med rike naturressursar. På bilde av Valldalen frå før han var demd ned, ser det ut som eit paradis. Seterdrifta var livsgrunnlaget for heile jordbrukssamfunnet i Røldal. Kraftutbygginga har skapt enorme sår, bygdefolket har følt seg overkøyrde og overhøyrde. Det var ikkje berre ein dal som var demd ned, det var òg eit heilt samfunn.

Lars Seim, som er grunneigar, har spelt inn dette i høyringsuttale til behandlinga i komiteen: Røldalsbygda må leve med såra i naturen til evig tid. Mange av dei gamle som opplevde dette, vart aldri heilt dei same att. Det vart eit traume som sat langt inne i sjela til den siste dag.

Eg forstår det slik at dette er traume som Røldals-samfunnet framleis lever med. Utbygginga og naturøydelegginga hadde aldri skjedd i dag. Når statsråd Tina Bru i Haugesunds Avis uttalar at kommunane som er omfatta av utbygginga, har kome svært godt ut av det, er det ein provokasjon. Det må ein forstå. Vertskommunane som i fleire år har arbeidd fram modernisering av konsesjonsvilkåra i Røldal-Suldal, har ikkje vorte komne i møte av Hydro. Dei har vist til at den nye konsesjonen skulle fornyast i 2022. Det er store ting, men det er òg enkle ting, det er mange år med brotne løfte. Valldalen er utilgjengeleg store delar av året på grunn av at vegen ikkje er framkomeleg eller er farleg. Røldalsvatnet er ikkje regulert, fossane er tørrlagde.

Når det gjeld næringsfond, bør det ikkje vera tvil om at det er mogleg og nødvendig, for her er det heilt spesielle omsyn som ligg føre. Det er omfattande naturinngrep, og det er ein heilt spesiell historie, det kan ikkje samanliknast med andre saker.

Så det er heilt klart at ein må ha nye konsesjonsvilkår som gir næringsfond til dei to kommunane det gjeld. Det må setjast inn miljøtiltak, som minstevassføring og betre regulering av Røldalsvatnet. I eit innspel frå grunneigarlaget er det referert frå Røldal kommunestyre i 1962. Der skriv dei at dei ikkje går imot at det vart gitt konsesjon, men da må det òg frå konsesjonssøkarens side så langt råd er, verta ytt og ofra noko for å søkja å avbøta skadeverknadene av den alvorlege forringinga av levevilkåra i den bygda som den veldige kraftutbygginga i første rekkje vil gå ut over.

Det er altså no 60 år etter at ein kjempa den kampen. Det kan Stortinget gjera noko med i dag, men då må ein vera tydeleg.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Hydros Røldal-Suldal-kraftverk er noen av de verste naturødeleggelser vi har opplevd i Norge. Røldalssamfunnet er påført enorm skade, og når Hydro nå unngår hjemfall, tjener de enorme penger. Nøkternt vurdert snakker vi om en nettoinntekt før skatt på nærmere 1 mrd. kr årlig, og nåverdien ligger et sted mellom 20 og 40 mrd. kr.

Hvis kraftverkene hadde hjemfalt til staten, hadde det vært ny konsesjonsbehandling, og vertskommunene ville hatt en lovbestemt rett på inntil en tredjedel av anleggets verdi. Som representanten Halleland fra Fremskrittspartiet sa: Det er store verdioverføringer fra fellesskapet og lokalsamfunn til kraftverkseier Lyse-Hydro-selskapet. Verken Lyse, Hydro eller statsråden har sagt at det må settes nye konsesjonsvilkår i forbindelse med den nye konsesjonen.

Nye konsesjonsvilkår er noe langt mer enn dagens praksis med såkalt vilkårsrevisjon. Innholdet i de nye konsesjonsvilkårene må omfatte både næringsfond til Ullensvang og Suldal kommuner og omfattende tiltak for å bøte litt på de ulempene som den brutale kraftutbyggingen har medført. Terskelverdien for dagens revisjonssaker, som omfatter de to tiltakene næringsfond og miljøopprettende tiltak, er i dag satt så høyt gjennom praksis fra NVE og departementet at det er lite verdt. Det kreves i dag helt spesielle hensyn for å tildele næringsfond, og det er en terskel som departementet, ikke Stortinget, har satt. Senterpartiet er ikke enig i at det bør stilles slike krav til gamle, store kraftanlegg som Røldal-Suldal. Utbyggingen innebærer så enorme naturinngrep, i strid med dagens miljølovgivning, og Røldal må leve med de brutale inngrepene til evig tid. Myndighetene må derfor gi kraftverkseier beskjed om å gjøre opp for seg.

Senterpartiet har fått mange bekymrede meldinger om at sånne saker om nye konsesjonsvilkår tar årevis å gjennomføre – ja, faktisk 10–15 år. Dette må det bli slutt på. Det må bli slutt på det, det må ferdigbehandles i løpet av et par års tid. Det bør være regelen og ikke unntaket. Det må legges naturfaglige vurderinger til grunn for de nye konsesjonsvilkårene, og Lyse må betale for dette når NVE sier at det er åpent for behandling av nye konsesjonsvilkår. Kommunene må komme med utredningsprogram for de vurderingene som må gjøres i samband med nye konsesjonsvilkår. Statsråden må vise at her skal Hydro og Lyse gjøre opp for seg, en kan ikke stikke unna med de enorme verdiene uten å rette opp uretten.

Statsråd Tina Bru []: Jeg føler litt behov for å rydde litt i denne debatten, for jeg føler at den debatten som Senterpartiet nå har hatt i flere innlegg her, er en debatt som kommer til å komme senere, i forbindelse med revisjonen av dette anlegget. Vi er ikke der nå, så det å skape et inntrykk av at her er det ingen vilkår som bør bli stilt, her vil man ikke ha en grundig gjennomgang, er feil.

Så føler jeg også et behov for å minne Senterpartiet på – når de kommer med alle disse bekymringene og mener at dette skulle skjedd annerledes, og sånn skulle det ikke vært – at de må ta ansvar for at de selv utformet denne loven, og at de selv utformet disse retningslinjene for revisjon, som er det jeg forholder meg til. Det må jeg gjøre. Det ville vært veldig oppsiktsvekkende om jeg ikke skulle forholdt meg til det.

Når det gjelder dette spørsmålet om hjemfall, skapes det et inntrykk av at her ville det skjedd et hjemfall til staten hvis ikke denne løsningen hadde kommet på bordet. Jeg tror ikke det. Jeg føler meg rimelig sikker på at det aldri ville blitt hjemfall i denne saken, og det er på grunn av konsolideringsmodellen, som Senterpartiet la frem da de styrte sist. Der var Senterpartiet fullstendig klar over at dette kom til å være utfallet, for de skrev:

«Det ligger åpning for betydelige verdioverføringer i omgjøring, siden staten på denne måten i realiteten vil frafalle verdier som ellers ville ha hjemfalt til staten i fremtiden. Det oppstår også et tap for vertskommunene som ikke vil få tilgang på inntil 1/3 av de hjemfalte verdier slik industrikonsesjonsloven bestemmer. Hjemfall er på den annen side intet mål i seg selv. Det avgjørende er at offentlig eierskap gjennomføres innenfor de rammer som følger av konsolideringsmodellen.»

Så dette var Senterpartiet fullstendig klar over ville være en konsekvens.

I retningslinjene for revisjon av konsesjonsvilkår, skrevet av Ola Borten Moe, står det:

«Økonomiske krav omfattes normalt heller ikke av revisjon. Det må foreligge helt spesielle hensyn før det kan være aktuelt å pålegge næringsfond og andre økonomiske vilkår i revisjonssaker. Dette gjelder også økonomisk kompensasjon for miljøulemper.»

Men dette må man se på i revisjonssaken. Jeg står ikke her i dag og verken forskutterer eller avviser noe som helst. Det ville være helt prematurt og på helt feil tidspunkt. Vi behandler nå saken om omgjøring i departementet. Hvis Senterpartiet var så bekymret og så redd for dette, kunne de ha skrevet andre retningslinjer. Det har jeg heller ikke registrert at de har foreslått, men det kunne de ha gjort, eller de kunne tatt høyde for dette da de la frem konsolideringsmodellen, og skissert opp en løsning for å kompensere kommunene generelt, nå som hjemfall med den nye modellen ikke lenger var en realitet. Men det har de altså ikke gjort.

Så må jeg som et apropos si at jeg deler engasjementet for miljøverdiene. Jeg deler engasjementet for de ulempene som store kraftutbygginger for flere år siden har medført, men det hadde vært fint å se Senterpartiet vise den samme omsorgen for de vernede vassdragene vi faktisk har i dag. Men det har de altså ikke, for der foreslår de å bygge ut.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Fyrst må eg minna ministeren på at me faktisk ikkje har sagt at me skal byggja ut eit einaste verna vassdrag. Det me har sagt, er at me vil sjå på om det kan vera moglegheit for enkelte plassar å byggja ut i samband med flomsenking og andre ting. Det er greitt å høyra etter kva me seier.

Eg vil litt tilbake til Framstegspartiet, som hadde tru på at dei nye eigarane vart gode eigarar og ville ta omsyn til lokalsamfunnet. Dessverre er erfaringa frå dei eigarane som har vore der, og dei 60 åra som har vore, at det har vore svært vanskeleg for lokalsamfunnet å få til eit godt samarbeid med eigarane. Det var vanskeleg å få til enkle ordningar som skulle gjera det enklare for dei å få tilgang til dalen.

Me kunne gjerne ha diskutert denne saka ved eit seinare høve, men det er dessverre ikkje Stortinget som skal behandla revisjonen, og difor er det viktig at me gjev klare og tydelege signal i dag om kva ein forventar av det som skal skje.

Ein kan alltid diskutera om det var lurt å gå inn for dei nye reglane, men det var faktisk for å sikra norsk eigarskap til krafta i Noreg at ein var nøydde til å gjera det. Og det er slik, som ministeren òg sa, at det er spesielle tilfelle, og viss det ikkje er spesielle tilfelle i denne saka, då veit ikkje eg kva kraftutbyggingssak og kva konsesjonsvilkår som skal behandlast, som er ei liknande sak. Det er heilt klart spesielle tilhøve i denne saka, og då er det faktisk grunnlag for eit næringsfond innanfor dagens regelverk.

Liv Kari Eskeland (H) []: Me anerkjenner sjølvsagt at lokalsamfunnet har teke ein stor del av byrda med inngrepa som er gjorde i Røldal. Me lar oss sjølvsagt påverka av den historia som vert fortald – grundig gjort greie for frå denne talarstolen.

Samstundes er det slik at i eit land med eit styresett som det Noreg har, er det føreseielege ein eigenverdi som vanskeleg kan målast i kroner og øre, men som legg grunnlag for tillit mellom styresmakter, næringsliv, sivilsamfunn og elles.

Har me knesett eit prinsipp og forordningar gjennom demokratiske prosessar, der me har peika framover og illustrert konsekvensane av dei vedtaka me gjer, då må storsamfunnet kunna forventa at me held oss til dei linjene som er trekte opp.

Då prinsippet om konsolidering og overføring frå privat til offentleg eigarskap vart vedteke, var Røldal-Suldal òg ein del av drøftingane. Det var Senterpartiet som var arkitekten for den konsoliderte modellen som ligg til grunn for overføringane, og til Lundteigen: Det er faktisk ikkje grunnlag for ein ny konsesjon i denne saka. At Senterpartiet i dag har ei tilnærming der dei forsøker å gje eit skin av at det er mogleg å springa frå dei vedtaka som ein tidlegare har gjort, er ganske krevjande. Det er krevjande for lokalbefolkninga, som får forhåpningar som Stortinget ikkje kan oppfylla, og det skapar uro i ei kraftbransje som lurer på om dei kan stola på dei rammene som er lagde.

Me håper no på å få ro omkring denne saka og er trygge på at det nye selskapet, Lyse Kraft DA, ønskjer å finna gode samarbeidsrelasjonar til kommunen og lokalsamfunnet. Det har dei alt å tena på. Det er viktig med opne og transparente prosessar når dei no kjem i gang.

Så vil oppgradering av anlegg og revisjon av vassdrag uansett bringa med seg arbeidsplassar og aktivitet knytt til Røldal i åra som kjem. Me vonar no at det vert mogleg å sjå framover og bruka moglegheitsrommet som revisjonen gjev, til å skapa tillitsfulle og gode dialogar mellom dei som skal leva saman i eit samkvem, så lenge me har nytte av krafta, noko som er vurdert til å vera nærast inn i æva.

Ruth Grung (A) []: I sommer – det var en vakker dag – var jeg sammen med ganske mange stortingsrepresentanter fra Hordaland, og en fra utenom Hordaland. Vi var til stede i Røldal og fikk se hvordan de opplever dette, og vi fikk veldig god innsikt i hva som har skjedd gjennom de seksti årene. Men derfor har Arbeiderpartiet også vært med på å fremme forslaget, og vi har gått grundig inn i saken.

Når vi går tilbake til 2008, som flere har vært inne på, har det faktisk overrasket meg – og flere andre – at man i så liten grad drøftet den utfordringen som det var at private kunne inngå eierskap sammen med offentlige, inntil en tredjedel. Og den eneste av dem som er her i dag som var til stede da det ble vedtatt, er representanten Lundteigen.

Arbeiderpartiet har vært opptatt av å finne den beste løsningen for framtiden i Røldal, og vi opplever, noe vi også fikk bekreftet gjennom utspørringen her, at vilkårsrevisjonen skal prioriteres, og at statsråden vil gå grundig inn i å vurdere det med spesielle hensyn.

Så har vi i tillegg, i dialogen som vi har hatt med Lyse, vært veldig tydelige på at vi mener at de – på eget initiativ – burde komme de to vertskommunene i møte med å fylle på det næringsfondet som allerede er der, for de har jo faktisk hatt et lite næringsfond helt fra starten av Hydros anlegg. Arbeiderpartiet er iallfall veldig tilfreds med at vi har klart å få så tydelige signaler og funnet en så god løsning.

Og jeg gjentar: Jeg vet at det var større forventninger lokalt, fra både ordfører og de lokale, og jeg har hatt veldig mange utvekslinger på e-post for å prøve å forklare hvordan ting henger sammen, og jeg forstår at det for lokalbefolkningen kan være litt komplisert med alle de ulike begrepene. Men jeg håper at de nå framover ser at dette vil gå igjennom. Når det har gått igjennom, vil det åpnes for en vilkårsrevisjon, og da vil miljøhensyn få fokus, men også det med næringsfond vil være en del av debatten. Men utenom det kan Lyse også gjøre noe på eget initiativ.

Ketil Kjenseth (V) []: Vi har i denne debatten vært innom mye av historien. Vi må ta steget og se framover nå, og det er viktig at de lokale også er med på de initiativene til å få til en god vilkårsrevisjon. De har rett til støtte til det, til den kompetansen. Dette har vi også diskutert i flere andre saker, bl.a. i vindkraftmeldingen – at det har vært litt ulik praksis, litt ulik kompetanse. Det er et ansvar som Hydro og Lyse også har: å bidra til at Røldal-Suldal får den kompetansen, og at Ullensvang får den kompetansen, til å gjøre en god gjennomgang. En kan godt si at det skal skje raskt, men for meg er det viktig at det skjer på en god måte der alle hensyn blir ivaretatt, og at det legger et grunnlag. For vi holder på med mange vilkårsrevisjoner nå, en stor gjennomgang, og Røldal-Suldal kommer jo nå til å rykke fram i køen. Som jeg sa, er det en lenge etterlengtet revisjon som nå vil komme.

Så er det viktig at vi holder orden på rollene også – hva Stortinget skal gjøre, hva departementet skal gjøre, og hva NVE skal gjøre. Vi har hatt dem i over 100 år i Norge. I stort har de tjent oss godt, men så dukker det av og til opp saker der en kan belyse områder og sette saker på dagsordenen, og det har denne saken gjort. Den har brakt mange av oss i komiteen inn i både viktig historie og viktige muligheter, og dem har vi etter måten grepet, men vi skal ikke ta til oss alle de rollene i Stortinget. Men håndsrekningen til Suldal og Røldal her er jo å bli med på å skaffe til veie den kompetansen og ta godt imot den, for å få til en så god revisjon som mulig for de interessene en har lokalt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet vert jo angripe i denne saka. Det var vi for så vidt førebudde på, men når særleg Høgre og Framstegspartiet kritiserer oss for det vedtaket som vart gjort i 2008, er det slik at viss politikken til statsråden sitt parti hadde gått igjennom i 2008, hadde ikkje Hydro trunge å gå omvegen om offentleg eigar. Da kunne selskapet ha oppnådd over 100 pst. av kraftkonsesjonane i Røldal-Suldal kraftanlegg direkte.

Det er lett å stå her og kritisera Senterpartiet, men kva meiner dei sjølve? Kva er viljen til Høgre og Framstegspartiet i denne saka når ein tenkjer på kva dei stod for i 2008? Eg har fått innspel frå grunneigarar som dette vedkjem, som peiker på ei lovendring frå 2017 som ei årsak til at Hydro tilsynelatande har sett fellesskapet sjakkmatt i denne saka. Det kan eg ikkje nok om. Eg ser heller ikkje at komiteen har gått inn på det.

Poenget er at vi i alle fall meiner at det er grunnlag for næringsfond. Det er heilt spesielle omsyn i denne saka. No høyrer eg at statsråden skal gå grundig inn i og vurdera dette – om det er spesielle omsyn. Eg oppfattar statsråden som ein statsråd som er opptatt av natur og miljø, og det set eg pris på. Eg vil berre seia at her er det faktisk heilt spesielle naturinngrep, ei heilt spesiell historie, og at det er grunn til å vurdera dette som ei spesiell sak med tanke på økonomiske kompensasjonar.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Høyre har ingenting å være stolt av. De har vært imot hjemfall, de er imot konsesjonslover, og deres linje har ikke vært samfunnsbyggende på noe sett og vis i dette viktige spørsmålet som gjelder kraft.

Dette er en helt spesiell sak, og hvis ikke den spesielle saken skal komme inn under spesielle hensyn, så vet ikke jeg. Det spesielle hensynet er nye konsesjonsvilkår slik at eieren blir pålagt å gjøre opp for seg.

Representanten Eskeland sier at her er det Senterpartiet som har lagt til rette for at sånn må det være. Det er riktig at jeg var i Stortinget i 2008. Det er 13 år siden, og jeg har lært. Jeg har lært at jobben som ble gjort den gangen, ikke var god nok, og den er i hvert fall ikke god nok i dag. Jeg tør å si det her, at en skal lære. Det har skjedd mye de siste 13 årene. Vi har ikke noen tilsvarende sak.

Når representanten Eskeland sier at det skal være forutsigbarhet, er vi sjølsagt for det, men vi lever i et samfunn som endrer seg, hvor kravene endrer seg på alle områder, og det må også skje på dette området.

Det ble sagt at det ikke er grunnlag for nye vilkår. Sjølsagt er det grunnlag for nye vilkår. Det er et spørsmål om hvordan myndighetene skal behandle denne saken. Sjølsagt er det det – hvilke vilkår en skal stille for å gjøre opp for seg når det gjelder næringsfond og avbøtende tiltak. Sjølsagt kan det her gis vilkår for å få til minstevannføringer i både vassdrag og fosser. Sjølsagt kan en stille vilkår om at Røldalsvatnet skal være oppfylt innenfor en bestemt tid.

Jeg har vært med på mange slike behandlinger. Det som skjer i dag, er at disse sakene blir trenert og kjørt langt fram i tid. Her må det ryddes opp på en tydeligere måte.

Representanten Kjenseth sa at han var glad for at Arbeiderpartiet har tatt et steg tilbake i forhold til det forslaget som de sto sammen med Senterpartiet om. Jeg er ikke noe glad for det, og det er heller ikke Arbeiderparti-ordføreren i Odda noe glad for.

Denne saken er ikke ferdig med dette. Det blir en sak som den kommende regjeringen må gå inn i, og da er jeg glad for at Senterpartiet er så sterkt at det kan gi sitt besyv med og få til rettferdighet for Røldal-samfunnet. Vi kan ikke ha det sånn at enorme verdier tas ut av samfunnet, og så blir det bare smuler tilbake til dem som i stor grad har fått sitt samfunn belastet med naturødeleggelser som er nærmest som et traume hver eneste dag.

Statsråd Tina Bru []: Jeg har lyst til å være tydelig på at jeg ikke kritiserer det vedtaket som ble gjort i 2008. Det jeg har kritisert fra talerstolen her i dag, er den totale mangelen på å ta ansvar for det Senterpartiet selv mente, skrev og gjorde da de la saken frem for Stortinget i 2008. Sånn sett er det ganske forfriskende å høre representanten Lundteigen faktisk stå her og si at det vi gjorde, var feil. Men det som gjør det litt pussig, er at hadde det engang vært sånn at dette var en utilsiktet konsekvens eller noe man ikke var klar over ville skje, kan jeg forstå at man i ettertid vil si at dette var feil, her gjorde vi noe galt, dette bør vi rette opp i. Og det står selvfølgelig Senterpartiet fritt til å gjøre, men de skrev altså i proposisjonen til Stortinget om konsolideringsmodellen:

«Kraftverkene som vil kunne omfattes av omgjøring eies i dag i hovedsak av Elkem og Hydro. Det første kraftverket av noe størrelse hjemfaller i 2021.»

– Altså saken vi nå diskuterer.

Og som jeg sa i stad: Man var klar over at det ville oppstå et tap for vertskommunene, «som ikke vil få tilgang på inntil 1/3 av de hjemfalte verdier (…). Hjemfall er på den annen side intet mål i seg selv».

Da Elkem-sakene i 2010 var til behandling, ble det ikke gitt noe næringsfond, og da viste daværende statsråd Terje Riis-Johansen til følgende, at det

«av forarbeidene fremgår at lovgiver» – altså Senterpartiet den gangen, med Stortinget og flertallet – «var klar over at det ville oppstå et tap for vertskommunene som følge av bortfall av hjemfalte verdier, men det ble ikke tillagt avgjørende vekt. Det ble forutsatt at det ikke skulle gis noen kompensasjon som følge av bortfall av inntekter».

Departementet kan derfor ikke se at det er grunnlag for å gi kommunen noen kompensasjon som følge av bortfall av inntekter ved hjemfall.

Senterpartiet kunne eventuelt rettet opp da, i 2010, hvis de mente at det som skjedde i 2008, var feil. Men det gjorde man altså ikke fordi – og det er min påstand – man var fullstendig klar over det. Da må man også kunne ta ansvar for det.

Vi skal selvfølgelig vurdere, når revisjonen er i gang, om det er spesielle hensyn å ta, slik retningslinjene også sier at man skal gjøre. Den vurderingen vil jeg gjøre. Men man må ta ansvar for det man har skrevet. Det er heller ikke rettferdig mot lokalbefolkningen i Suldal å skape et inntrykk av at dette er noe Senterpartiet ikke mener, for Senterpartiet skrev denne loven.

Dette føyer seg bare inn i rekken av hvordan Senterpartiet har oppført seg det siste året. Man så det også i vindkraftsaken, hvor de later som de ikke var med på å innføre grønne subsidier for å bygge mer vindkraft, eller ikke ha et konsesjonsbehandlingssystem på vindkraft som gjorde at det gikk fortere, og som er det vi ser resultatet av i dag, og som har skapt masse konflikt og misnøye.

Man må ta ansvar for sine politiske handlinger. Det er alt jeg ber om.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Høyre vil diskutere historie, ikke framover. Sjølsagt er det helt naturlig. Senterpartiet tar ansvar for at det som for 10–15 år siden ble gjort, ikke var godt nok sett i lys av den situasjonen vi står oppe i. Jeg håper jeg ikke trenger å gjenta det. Tid og forhold har endret seg. Situasjonen er annerledes i dag. Dette er helt spesielle forhold. Næringsfond og avbøtende tiltak – det er snakk om rettferdighet. Verdiene som det nye selskapet får årlig, er så enorme at vel få kunne sett for seg at det ble slike verdier – og så skal en komme utenom dette uten å ha nye konsesjonsvilkår som kan rette opp den uretten som er gjort. Senterpartiet kommer ikke til å gi seg i denne saken. Her skal det være rettferdighet, her skal samfunnet få tilbake noe av det en har tapt.

Presidenten: Representanten Nils T. Bjørke har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Ein kan godt gå tilbake og sjå, og det kan godt hende at det er noko ein ikkje burde ha gjort. Hadde ein ikkje inngått EØS-avtalen, hadde ein heller ikkje gjort endringar i heimfallsretten, men spørsmålet er kor langt tilbake ein skal gå for å ta den diskusjonen. Den siste endringa vart jo faktisk gjort i 2016, då det vart endra i industrikonsesjonslova om privat minoritetseigarskap i vasskraftselskap.

Men poenget er at ein kan faktisk vera tydeleg på dette innanfor dagens regelverk, fordi det regelverket opnar opp for det. Det opnar opp for det ved spesielle tilfelle, og eg har endå ikkje høyrt nokon her som har sagt at dette ikkje er heilt spesielle tilfelle. Eg trur ingen som har vore i Valldalen, kan seia at dette ikkje er heilt spesielle tilfelle. Då burde òg eit fleirtal vera einig i at dette er heilt spesielle tilfelle, i staden for å prøva å gøyma seg bak paragrafar når ein ikkje vil gje forpliktande utsegner.

Statsråd Tina Bru []: Jeg hører hva representanten Lundteigen sier, men jeg hørte ikke helt hva det er som har forandret seg på de 10–15 årene som tilsier at man ikke burde sett at dette var en utfordring da man vedtok loven. Det er jo ikke riktig, slik som representanten Lundteigen sier, at man ikke var klar over de store verdiene. For det jeg ikke leste opp i stad, men som er fortsettelsen på det jeg startet på, er, som man skrev i proposisjonen:

«Nåverdien av at staten på denne måten frafaller sitt fremtidige krav på hjemfall er anslått i størrelsesorden 10–15 milliarder kroner, dersom samtlige private konsederte kraftverk selges til det offentlige på slike vilkår. Verdiene antas i stor grad å tilfalle selskapene selv, avhengig av hvilke vilkår de oppnår med de aktuelle offentlige kjøperne.»

Man visste at dette var store verdier.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Dagens kart er ferdig debattert. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Votering, se tirsdag 23. februar
Forrige kapittel
Neste kapittel