Presidenten: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Bent Høie, Nikolai Astrup og Knut Arild Hareide vil møte til muntlig
spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med
første hovedspørsmål, fra representanten Ingvild Kjerkol.
Ingvild Kjerkol (A) [10:01:54 ] : Spørsmålet mitt går til helseministeren.
Elleve måneder ut i pandemien er intensivkapasiteten fortsatt bristepunktet
vårt og hovedårsaken til at vi må slå ned viruset og spredningen av
de nye mutantene. Intensivsykepleiere er vi helt avhengige av, men
vi utdanner for få, samtidig som for mange faller fra. Vi klarer
ikke å ta godt nok vare på dem vi har, ved å gi dem gode arbeidsforhold,
og vi har gjort oss helt avhengige av utenlandske intensivsykepleiere
for å få det til å gå rundt.
Da regjeringen
stengte grensen, var det for mange svenske og danske intensivsykepleiere
for upraktisk å reise til Norge for å ta vakter på intensivavdelingene
våre. Vi ser tydelig hvor sårbare vi egentlig er. Akuttklinikken
ved Oslo universitetssykehus oppgir at opp mot 20 pst. av intensivsykepleierne
er fra Danmark og Sverige. I resten av landet er intensivavdelinger
også avhengige av utenlandske intensivsykepleiere. Det jobbes nå
på spreng med å få på plass merarbeidsavtaler for de norske, som
allerede oppgir at de begynner å bli veldig slitne.
Ser statsråden
at det er uheldig at man har gjort intensivtjenesten vår så sårbar
ved å være avhengig av utenlandske intensivsykepleiere? Og hvordan
ser statsråden for seg at dette skal løses gjennom vinteren, med mutert
virus påvist flere steder i landet nå?
Statsråd Bent Høie [10:03:34 ] : Jeg er helt enig i spørrerens
beskrivelse av situasjonen, og mitt enkle svar er egentlig ja. Denne
situasjonen har satt et forstørrelsesglass på det som er en utfordring
i den norske helsetjenesten, både at en er veldig avhengig av at
folk kommer reisende fra andre land for å jobbe i Norge – også på
korte oppdrag, helgevakter og den typen ting – og at vi over tid
har hatt for dårlig rekruttering, spesielt av intensivsykepleiere.
Det er noe av årsaken til at regjeringen før pandemien startet en
opptrappingsplan for utdanning av flere intensivsykepleiere, som
Helse- og omsorgsdepartementet gjorde sammen med Kunnskapsdepartementet.
Det er også årsaken til at jeg har sagt at vi ikke kan avvente evalueringen
fra Kvinnsland-utvalget på dette punktet, men allerede har iverksatt
tiltak for å bygge opp intensivkapasitet i Norge gjennom å etablere
100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie, som helseregionene
har fått i oppdrag å gjøre nå i 2021, og samtidig sagt at både helseregionene
og Helsedirektoratet allerede nå må starte en utredning av hva som
skal være den samlede intensivkapasiteten i Norge i en normalsituasjon
etter pandemien. Jeg mener at dette er et av de områdene som har
vist at vi er for sårbare. Vi kan ikke vente på alle evalueringene
før vi igangsetter de nødvendige prosessene, og det er å utdanne
nok intensivsykepleiere. Det er noe som ikke gjøres på kort tid,
det tar lang tid. Derfor var det viktig å komme i gang med dette
arbeidet umiddelbart.
Ingvild Kjerkol (A) [10:05:11 ] : Regjeringen har jo latt en
mangelsituasjon utvikle seg her. Det er nesten 500 intensivsykepleiere
som kommer til å gå av med pensjon i løpet av de neste fem årene.
Det er heller ikke sånn at vi utdanner det antallet som vi selv
har satt mål om, det viser Riksrevisjonens gjennomgang for de fem siste
årene veldig klart. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har
jo stemt ned Arbeiderpartiets forslag om en opptrappingsplan for
å øke antallet spesialsykepleiere, og da intensivsykepleiere. Akuttklinikken
ved Oslo universitetssykehus melder også at det ikke medfølger midler
til de 100 nye utdanningsstillingene som regjeringen har gitt helseregionene
i oppdrag å opprette i 2021, og at rekrutteringen der ikke er i
gang. Hvordan har statsråden og regjeringen prioritert dette, og hva
sier statsråden til OUS, som sier at det ikke følger penger med
de 100 stillingene?
Statsråd Bent Høie [10:06:21 ] : For det første er forklaringen
på at regjeringspartiene stemte mot Arbeiderpartiets forslag, at
det allerede var iverksatt og igangsatt av regjeringen. Det er jo
veldig vanlig at regjeringspartiene stemmer ned forslag fra opposisjonen som
egentlig slår inn åpne dører.
Så er det ikke
riktig at det ikke følger penger med. Helseregionene har fått en
betydelig økning i sine budsjetter for 2021, nettopp for å ivareta
også denne typen nye oppgaver. Vi øremerker ikke finansieringen
til helseregionene i veldig stor grad, men at de har fått mer penger
for å gjøre dette, er det ingen tvil om. Oppdraget er tydelig, og
det er et antall som er satt først i et samarbeid med Norsk Sykepleierforbund,
som gjorde en vurdering av hva som vil være et realistisk antall
i 2021. Så sjekket vi det antallet opp med RHF-ene, og tilbakemeldingen
derfra var at dette var et realistisk antall å få på plass i 2021.
Det kan være at det må økes i årene framover, men det må vi komme
tilbake til.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål
– først Ingvild Kjerkol.
Ingvild Kjerkol (A) [10:07:21 ] : Nå er både det engelske og
det sørafrikanske muterte viruset påvist flere plasser i landet.
Landets nest største by, Bergen, ble nødt til å stenge helt ned.
Det er blitt en spøkelsesby takket være utbrudd på to store byggeplasser.
Ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen melder lederen for intensivmedisinsk
seksjon, Siril Iren Sagstad, om at de sliter veldig med å få fylt
vikarvaktene i helgene nå som det mangler utenlandske intensivsykepleiere.
De er bekymret og jobber på spreng for å gjøre seg klare for en
eventuell krise.
Mitt spørsmål til
statsråden er om denne sårbarheten i Bergen var med i vurderingen
da regjeringen mandag sa nei til byrådet i Bergens ønske om å stenge
disse byggeplassene.
Statsråd Bent Høie [10:08:17 ] : Jeg mener nok at det ikke
er en helt åpenbar sammenheng mellom de to problemstillingene. Det
er helt klart at sårbarheten når det gjelder intensivplassene våre,
knyttet til at vi har innført et veldig strengt innreiseregime nå,
er reell, og den har vi en dialog med RHF-ene om. Det handler ikke bare
om Bergen, det handler ikke minst om Østlandet og gjerne aller mest
om Nord-Norge.
Vi jobber med helseregionene
for å se på mulige løsninger der, men jeg er også veldig klar på
at jeg ikke ønsker umiddelbart å gå tilbake til det som var ordningen før,
nemlig at den typen helsepersonell kunne komme inn i Norge og begynne
å jobbe etter bare én negativ test og bruk av munnbind. Det mener
jeg, sånn som situasjonen er nå, innebærer en for høy risiko.
Vi må se etter
andre løsninger, og det skal jeg ha et eget møte med de fire helseregionene
om i morgen for å gå igjennom de mulighetene som foreligger, både
i det vi har, og også i eventuelle andre løsninger. Men vi har bl.a.
også et nasjonalt system for å se på helsepersonell samlet i Norge.
Det kan være én mulighet. Så er vi i gang med vaksineringen, og
det kan være en annen viktig mulighet.
Presidenten: Ingvild
Kjerkol – til oppfølgingsspørsmål.
Ingvild Kjerkol (A) [10:09:24 ] : Tallet på intensivplasser
ved norske sykehus har ikke økt under pandemien. Akkurat som før
koronaviruset lammet dette landet, har vi fortsatt 289 intensivplasser.
Det er tall ifølge statsrådens eget departement. Arbeiderpartiet
synes det er litt uforståelig at antallet er akkurat det samme ett
år etter starten på pandemien. For hvis man ser på valg av strategi
for ett år siden, var jo poenget å kjøpe seg tid for å styrke beredskapen
i helsetjenesten.
På morgenen i dag
kunne vi også lese i Dagens Næringsliv at sykehuslegene egentlig
sabler ned helseministerens nødplan som sier at vi kan få til opptil 1 200 plasser.
Hvorfor er det sånn at samme antall plasser telles opp i dag, ett
år etter at pandemien traff oss? Og hva svarer statsråden fagmiljøene
som sier at vi faktisk er vanskeligere stilt nå enn vi var i mars
i fjor?
Statsråd Bent Høie [10:10:32 ] : Svaret på det ligger egentlig
i det representanten tok opp i sitt hovedspørsmål. Jeg synes at
det som har skjedd som en konsekvens av at vi nå har strengere regler
for at intensivsykepleiere kan komme over grensen, veldig godt illustrerer hvorfor
vi ikke er i en situasjon der vi kunne ha økt antallet ordinære
intensivplasser kraftig, for det handler jo først og fremst om tilgang
på helsepersonell som har den kompetansen.
Den toppkompetansen
som ville vært en ordinær plass, har vi selvfølgelig ikke mulighet
til å gi i løpet av så kort tid. Det betyr ikke at vi ikke har planer
for å skalere opp intensivkapasiteten, og det har jeg redegjort
for i Stortinget i flere omganger – opp mot 1 200 plasser hvis det
blir nødvendig.
Men jeg er helt
enig – og det har jeg understreket gang på gang – med de legene
og sykepleierne som jobber med dette, og som sier at dette ikke
vil være 1 200 plasser som har den samme kvaliteten som de 289 ordinære
plassene. Det er helt åpenbart, det vil oppleves nærmest som en
krigssituasjon på sykehusene hvis vi kommer i den situasjonen og
disse plassene blir nødt til å tas i bruk, og vi gjør alt vi kan
ute i samfunnet for å unngå å komme i den situasjonen.
Presidenten: Kjersti
Toppe – til oppfølgingsspørsmål.
Kjersti Toppe (Sp) [10:11:57 ] : Intensivkapasiteten i Noreg
er urovekkjande låg. Regjeringa tar ikkje ansvar. Ein har ikkje
auka kapasiteten verken før eller under pandemien, og først nesten
etter eitt år med pandemi og helsekrise har helseføretaka vorte
bedne om å utgreia behovet for intensivkapasitet.
Statsråden viste
til ein kriseplan for å få på plass 1 200 intensivplassar. Denne
kriseplanen vert no sabla ned av eit nærmast samla fagmiljø, som
meiner at planane er totalt urealistiske:
«Jeg kan love deg at det ikke vil
fungere.»
«For oss som driver med intensivmedisin,
har vi til gode å se noe som gjør at disse planene er troverdige.
Dette er papirplaner.»
«Dette er ikke
planer som hører hjemme i et helsevesen som skal levere høy kvalitet.»
Korleis kan statsråden
stå og lova ein nødplan for intensivplassar som vert så totalt slakta,
og som har så lite truverd ute i tenestene?
Statsråd Bent Høie [10:12:58 ] : Jeg er enig i den beskrivelsen
som fagfolkene gir, at dette ikke vil være intensivplasser med samme
kvalitet som de 289 ordinære plassene. Det har jeg vært veldig tydelig
på hele veien. Og det hadde heller ikke vært mulig. Det handler
om at en da måtte hatt en veldig stor tilgang på høyspesialisert
personell, som det ikke er mulig å få i en sånn tidsperiode.
Det betyr ikke
at det ikke har skjedd mye for at disse plassene faktisk skal være
mulig å eskalere opp. Det er ikke sånn at for hver ekstra plass
over de 289 går en umiddelbart ned til en betydelig lavere kvalitet
– tvert imot. Dette er en eskalering som vi gjør alt for å unngå
å komme i.
Men for å si noe
om det som er gjort siden disse planene ble utarbeidet: Det er nå
utdannet 3 100 ansatte i internopplæring i intensivbehandling av
covid-19-plasser siden mars. Så det er 3 100 ansatte i helseforetakene som
har fått en opplæring for å kunne gå inn og bemanne på disse plassene.
Det er en kraftig økning i antall respiratorer, som også var en
utfordring – en betydelig økning i forhold til det som var situasjonen
i mars.
Presidenten: Vi
går da videre til neste hovedspørsmål.
Bård Hoksrud (FrP) [10:14:29 ] : Jeg skal ikke stille spørsmål
til helseministeren, men til samferdselsministeren.
Det å gjøre en
forskjell, bidra til å rydde opp i byråkrati, håpløse regler, lover
og forskrifter, er noe vi i Fremskrittspartiet er utrolig glad i
og opptatt av å gjøre, enten det er store eller små saker, for det
handler faktisk om å gjøre ting enklere i hverdagen til mennesker
– som å skjære igjennom og sørge for at Johnny Lie, som var i ferd
med å få lagt livet sitt i ruiner fordi nye regler og byråkrati
plutselig skulle ta fra ham førerkortet og jobben fordi han ikke
så på det ene øyet. Heldigvis fikk Fremskrittspartiet skåret igjennom
og endret regelverket, noe som sikret at både Johnny og ca. 200
andre yrkessjåfører fikk beholde jobben sin.
For kort tid siden
kunne vi lese i Sunnmørsposten om Bjørnar Roald, som, sammen med
andre, også plutselig opplever å få livet sitt snudd helt opp ned
på grunn av direktiver og byråkrati som sier at man med nedsatt syn,
som Bjørnar, ikke lenger skal få beholde førerkortet, og Bjørnar
opplever at uten førerkort har han heller ikke lenger noen jobb.
Dette er å snu opp ned på menneskers liv. Det verste er at øyelegen
som undersøkte Bjørnar, sier at han veldig fint kan kjøre bil, og
at han derfor burde fått beholde førerkortet. Men byråkratiet, som
verken har sett eller hørt om Bjørnar, tar en beslutning som får
store konsekvenser for Bjørnars liv. De bryr seg ikke om dette.
Og svaret fra statsråd Hareide i forrige uke kan ikke tolkes på
noen annen måte enn at det er viktigere å holde seg inne med byråkratene
i Brussel enn å være med på å løse hverdagsutfordringene for vanlige
folk i Norge.
Spørsmålet mitt
til statsråden er: Tør statsråden å utfordre byråkratiet, både i
Norge og i Brussel, for å finne en løsning for Bjørnar og andre
i samme situasjon, eller er det sånn at øyelegen, som har sett personen,
er mindre viktig enn skrivebordsbyråkratene i Brussel?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:16:18 ] : Det er eit viktig
spørsmål representanten Hoksrud kjem med her. Eg trur at me alle
har eit ønske og eit mål om at alle som har saker innanfor byråkratiet,
skal oppleve seg varetatt, at deira sak skal bli sett, og det er
mitt ønske.
Så har me lovar
og reglar. No sa jo representanten Hoksrud at det er naturleg for
han å stille spørsmål til samferdselsministeren, men det er faktisk
slik at noko av den problemstillinga som representanten Hoksrud kom
inn på, kunne gått til helseministeren. Det er sånn at eksempelvis
syn har stor betydning for om ein kan køyre ein bil. Me var i denne
salen i går og diskuterte eksempelvis helseattest for personar over
80 år, og den typen spørsmål diskuterer me fordi me er opptatt av
trafikksikkerheit. Eg trur me skal vere veldig bevisste på at når
me køyrer bil, har me eit ansvar utover oss sjølve. Me har ansvar
for andre, og det er eg glad for at me har gode reglar for, men
eg er opptatt av at dei reglane skal opplevast som objektive og
rettferdige, og at ingen enkeltpersonar skal få ei feil vurdering.
Men viss det er helsemessige grunnar til at ein ikkje kan køyre
bil og vareta sikkerheita, er eg opptatt av at da er det betre å
få den tilbakemeldinga om at ein ikkje kan køyre bil, nettopp ut
frå omsynet til trafikksikkerheit.
Noreg er det landet
i verda som skårar høgast; me er verdsmeistrar i trafikksikkerheit.
Det er likevel ei fattig trøyst for dei 95 personane og deira pårørande
som mista livet i 2020-trafikken. Så eg er opptatt av at me skal
følgje reglane. Det skal vere objektivt, det skal ikkje vere urettferdig,
men ja, strenge reglar på dette området er nødvendig.
Bård Hoksrud (FrP) [10:18:17 ] : Jeg takker statsråden for
svaret. Jeg skulle gjerne sett at han ville gå inn i det, at man
faktisk mener at en øyelege kan ha god kompetanse på den type spørsmål,
så jeg håper statsråden allikevel vil se litt videre på det.
Jeg har lyst til
å spørre statsråden hva han og regjeringen tenkte på da man åpnet
opp for at kommunene får frie tøyler til å innføre nullutslippssoner
hvor de vil i kommunene, noe som betyr at statsråden og regjeringen
nå har sørget for at det politiske flertallet i Oslo er i full gang
med en hjemme-alene-fest. Miljøpartiet De Grønne er i full gang
med å sperre av hele byen ved å nekte bensin- og dieselbiler, helst
i hele kommunen. Dette kommer til å få enorme konsekvenser for svært mange,
som ikke lenger skal få mulighet til å kjøre inn i byen med mindre
man har råd til å kjøre en elbil, og mange barnefamilier har ikke
den muligheten.
Jeg synes dette
er spesielt for et parti som Kristelig Folkeparti, som hevder at
de er opptatt av barnefamilier, og som forstår hvor utfordrende
det er for mange å få hverdagen til å gå opp, med henting og levering
av barn, osv. Mener statsråden at dette er til fordel for innbyggerne,
eller begynner han kanskje å angre når han ser hvordan Miljøpartiet
De Grønne og byrådet er i ferd med å ramme Oslo inn som en borg,
hvor enkelte typer biler nektes å kjøre inn?
Presidenten: Presidenten
bør kanskje bemerke at oppfølgingsspørsmål ifølge forretningsordenen
skal følge opp hovedspørsmålet. Presidenten ser ikke noen direkte
linje mellom disse to, men overlater ordet til statsråden for å
vurdere hvordan han vil svare på spørsmålet.
Statsråd Knut Arild Hareide [10:19:37 ] : Det er eit godt spørsmål,
så eg tar gjerne utfordringa og svarar.
Det er riktig
at regjeringa seier at me ønskjer å greie ut nullutsleppssoner innanfor
byane. Det er eit verkemiddel som me veit at storbyane har ønske
om å få til. Det har bl.a. i den byen me er i nå, blitt gjort tiltak
– tiltak som òg er ønskte velkomne av innbyggjarane.
Me har ei stor
klimakrise. Me ser at fleire og fleire kjøper nullutsleppsbilar,
og eg synest det er naturleg at kommunane får lov til å sjå på moglegheitene.
Derfor greier me ut dette nå. Men me har òg lagt tydelege føringar
for det. Eksempelvis kan ein by som Drammen ikkje innføre ei nullutsleppssone
over E18 og stoppe trafikken der. Me har sagt at den typen føringar
kan me ikkje ha. Men innanfor avgrensa, mindre område ser me på moglegheitene
for det. Og når dei lokale myndigheitene ønskjer å sjå på den typen
moglegheiter, ville det vore veldig rart om me skulle stoppe det
som kan vere eit godt klimaverkemiddel. Så den moglegheita ønskjer
me å sjå på.
Presidenten: Da
går vi videre til neste hovedspørsmål.
Heidi Greni (Sp) [10:21:12 ] : Mitt spørsmål går til kommunalministeren.
Statlige planretningslinjer
og oppfølging av dem gir i dag stramme føringer for hvordan lokalsamfunn
skal utvikle seg rundt omkring i landet. Det har vist seg å ha noen
åpenbare problemer, bl.a. når det gjelder jordvern. Med den fortettingspolitikken
staten krever rundt kollektivknutepunkt, står flere og flere områder
med dyrket mark i fare for å bli nedbygd. Retningslinjene nevner ikke
jordvern en eneste gang, men terper gang på gang på hvor viktig
fortettingspolitikken er.
Det andre problemet
er at de statlige retningslinjene åpenbart bidrar til sterk sentralisering
innad i kommunene. I Akershus ser vi dette tydelig. Retningslinjene fører
til den omdiskuterte 80/20-regelen, som betyr at kommuner bare får
lov til å bygge ut ett sted. Regjeringen sier at den ønsker å konsentrere
folk rundt kollektivknutepunkt, slik at disse kan få gode kollektivtilbud og
redusere transport og klimagassutslipp. Konsekvensene har blitt
absurde, slik det ofte blir når en sitter i byen og skal ordne løsninger
for lokalsamfunn rundt omkring i distriktene.
For eksempel får
ikke Nesodden kommune bygge ut området på Fagerstrand fordi Fylkesmannen
sier det blir for mye bilbruk. Et annet eksempel er Aurskog-Høland.
Der må 80 pst. av veksten komme i Bjørkelangen. Kommunen er større
enn resten av Nedre Romerike til sammen, likevel skal Aurskog-Høland
behandles på samme måte som Skedsmo og Lørenskog. I Enebakk får en
ikke lov til å utvikle Kirkebygda som tettsted, enda det er administrasjonssenteret
i kommunen.
Det er åpenbart
at statlige planretningslinjer i dag er en tvangstrøye for mange
kommuner. Det truer jordvernet, hindrer lokal utvikling og svekker
muligheten for folkevalgt styring i lokalsamfunnene.
Har statsråden
konkrete planer om å styrke jordvernets stilling i samfunnsplanleggingen,
og vil han sørge for at lokaldemokratiet i kommuner som Nesodden, Aurskog-Høland
og Enebakk i mye større grad får styre sin egen arealpolitikk og
få en reell mulighet til å ivareta jordvernet?
Statsråd Nikolai Astrup [10:23:20 ] : Regjeringen er veldig
opptatt av å ivareta matjord, og omdisponeringen av matjord etter
plan- og bygningsloven har blitt kraftig redusert de siste årene.
Stortinget vedtok et ambisiøst mål i 2015 om hva denne omdisponeringen skulle
være hvert år og innen 2020, og det målet ser det ut til ble nådd.
Det er bra.
En av grunnene
til at det ble nådd, er nettopp at vi har statlige planretningslinjer,
som jeg oppfatter at representanten er imot. Jeg mener at det er
positivt at man bygger ut i nærheten av kollektivknutepunkt, nettopp av
hensyn til jordvernet. Alternativet til å bygge tettere rundt kollektivknutepunktene
og få mer igjen for storsamfunnets investeringer i store kollektivprosjekter,
er å bygge spredt overalt, slik at man får minst mulig ut av storsamfunnets
investeringer i kollektivtilbud.
Jeg mener f.eks.
det er positivt at Bærum kommune velger å bygge mer i Sandvika,
hvor det er investert mye i dobbeltsporet jernbane vestover fra
Oslo. På samme vis vil E18-prosjektet kunne bidra til at det blir
mer boligbygging rundt jernbanestasjonene i den regionen. Fornebu-utbyggingen,
som er konsentrert, gir grunnlag for nettopp Fornebubanen, som staten
og også private grunneiere bidrar til. Det er mange gode eksempler
på at man har fortettet rundt knutepunkt som er i en positiv samfunnsutvikling.
Det er viktig
å si at disse planretningslinjene gjelder ikke sånn sett likt overalt.
Det er mye større fleksibilitet i spredtbygde strøk enn det er i
strøk hvor det er større press.
Heidi Greni (Sp) [10:25:14 ] : Jeg takker for svaret.
Den 8. januar
gikk det ut et felles brev fra statsrådene Bollestad og Astrup om
jordvern og FNs bærekraftsmål. Der står det:
«Bevaring av dyrket mark er en nasjonal
interesse. For å oppnå styrket beredskap og matsikkerhet må vi ta
vare på jordbrukets produksjonsressurser over hele landet. Vi har
tillit til at kommunene følger opp jordvernstrategien og bidrar
til å redusere omdisponering av dyrket mark.»
Jeg kunne ikke
vært mer enig, men problemet er at kommunene overprøves av statlige
myndigheter når de prøver å følge opp dette.
Historisk sett
ble byer og tettsteder anlagt der de største gårdene var, ergo den
beste matjorda. Kollektivknutepunktene vokste fram fra disse tettstedene.
Kommuner som prøver å skjerme matjorda ved å legge boligfelt utenom
kollektivknutepunkt, blir slått i hodet med krav til fortetting
og forbud mot spredt boligbygging. Vi får en sterk sentralisering
innad i kommunen.
Ser ikke statsråden
at dette fører til avfolking av mange utkantgrender, overkjøring
av lokaldemokratiet, og at matjorda blir ofret?
Statsråd Nikolai Astrup [10:26:26 ] : Nei, jeg ser ikke det.
Jeg mener tvert imot at den beskrivelsen representanten gir, ikke
stemmer overens med virkeligheten. Det er ikke slik at det er et
forbud mot spredt boligbygging, men det er slik at vi har statlige
planretningslinjer for å ivareta særlig de områdene hvor det er
press, for å sørge for at vi da får en mer konsentrert utbygging rundt
knutepunkt. Dette bidrar til at vi blir mindre avhengige av bil,
noe som er bra for klimaet, og til at vi får en mer effektiv utnyttelse
av infrastrukturen i samfunnet. Det er positivt.
Men det er absolutt
ikke noe forbud mot spredt boligbygging. I områder hvor det ikke
er press, vil det være naturlig å veie disse hensynene på en litt
annen måte enn man gjør i pressområder. Særlig gjelder det hensynet
til jordvern. Det brevet som statsråd Bollestad og jeg sendte ut
sammen, understreker nettopp at vi er opptatt av at vi skal ivareta
god matjord, også når det står opp mot hensynet til lokalisering
av nye boliger.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Sigbjørn Gjelsvik.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:27:35 ] : Problemet er jo ikke at
en har statlige planretningslinjer – det er bra. Problemet er at
en har statlige planretningslinjer som er blitt en brekkstang for
kraftfull sentralisering, der det er press på nedbygging av dyrket
mark – som i min egen hjemkommune, Lillestrøm, der det er sterkt
press på dyrket mark rundt de største kollektivknutepunktene. Samtidig
får en utarming av bygder og tettsteder andre plasser, som ikke
får tilstrekkelig rom for utvikling. Aurskog-Høland er nevnt allerede.
I Aurskog-Høland, som er nesten en fjerdedel av hele Akershus i
areal, er det definert ett knutepunkt – Bjørkelangen. På andre plasser
i kommunen – Setskog, Rømskog, Lierfoss, Momoen, Hemnes – legger
en klare begrensninger på utviklingen av de tettstedene, med fare
for at en kan få lagt ned skoler og barnehager, fordi en skal ha
massivt press rundt noen knutepunkt. Er statsråden enig i at det er
en fornuftig utvikling, eller er han villig til å endre på planretningslinjene?
Statsråd Nikolai Astrup [10:28:39 ] : Det er grunn til å minne
om at det ikke er staten som har pekt ut hvilke knutepunkt som skal
være i de angjeldende kommunene som representanten nevner. Det er
jo kommunene selv som har gjort det. Så er spørsmålet: Er representanten
for eller imot lokalt selvstyre? Jeg mener at kommunene selv må
ha stor makt og innflytelse når det gjelder egen kommunes utvikling,
også når det gjelder å definere hva som skal utgjøre knutepunkt
i eget område. Jeg mener faktisk at det ikke er min oppgave å ha
meninger om hvordan man i enkeltkommuner skal ta stilling til akkurat
disse spørsmålene.
Representanten
og jeg har diskutert dette også når det gjelder tettbygde strøk.
Til det er det verdt å nevne at i en by som Oslo ville alternativet
til å ha knutepunktutvikling i realiteten være å gå løs på velfungerende
småhusområder mellom knutepunktene. Det mener jeg ville være uheldig
for denne byens identitet. Vi må passe på at vi også tilpasser disse
statlige planretningslinjene til den lokale virkeligheten som vi
står midt oppi, og den vil variere litt, avhengig av om man er i
tettbygde byer eller i spredtbygde strøk.
Presidenten: Sigbjørn
Gjelsvik – til oppfølgingsspørsmål.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:29:47 ] : Det er jo nettopp den
massive sentraliseringen som de planretningslinjene bygger opp rundt,
som er en utfordring for både småhusbebyggelsen rundt knutepunktene
og i tillegg jordvernet. Det ser en tydelig i både Lørenskog, Lillestrøm
og andre sentrale plasser på Romerike. En sier at det er fritt fram
for kommunene å definere de knutepunktene de vil – nei, som i Aurskog-Høland
skal en definere ett knutepunkt der utviklingen skal være, istedenfor
at en kan utvikle hele kommunen og få en balansert utvikling. Ser
ikke statsråden at de retningslinjene, slik de er utformet, nettopp
er en drivkraft for ytterligere sentralisering? Det er mulig at
statsråden er positivt innstilt til det, men det vil jo bidra til
en utarming av mange lokalsamfunn, i både Akershus og andre plasser
i Norge.
Statsråd Nikolai Astrup [10:30:37 ] : Ta f.eks. Lillestrøm
kommune. Jeg mener det er utelukkende positivt at det at vi har
fått ti minutters togforbindelse mellom Oslo S og Lillestrøm, har
gitt kraftig vekst rundt jernbanestasjonen på Lillestrøm. Det har
gjort at hvis man jobber i Oslo sentrum, er det lettere å komme
hit fra Lillestrøm enn det er fra mange steder i denne byen, og vice
versa. Det bidrar til at vi knytter bolig- og arbeidsmarkeder sammen,
og at vi får bedre utnyttelse av de store milliardinvesteringene
som vi gjør på statsråd Hareides budsjett. Det betyr ikke at ikke
Lillestrøm kommune også kan utvikle andre deler av sin kommune, men
en god by og en god bygd utvikles innenfra og ut og ikke motsatt.
Vi ser også at stadig flere, ikke minst unge mennesker, søker urbane
kvaliteter også i distriktene. Da er det viktig at vi bidrar til
å bygge opp under det gjennom gode statlige planretningslinjer.
Det er ikke noe forbud i spredtbygde strøk mot å bygge nettopp spredtbygd,
men vi har statlige planretningslinjer som særlig skal ivareta pressområdene,
og det mener jeg er positivt. Her er vi nok uenige.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Nicholas Wilkinson (SV) [10:31:56 ] : Jeg har et spørsmål til
Bent Høie.
Vi har en helse-krise
i psykiatrien. På NRK i går hørte vi fra voksne som jobber i Kors
på halsen, at flere barn tenker på å ta sitt eget liv på grunn av
pandemien og tiltakene. Mange er ensomme og psykisk syke. Det er
blitt en stor økning i spiseforstyrrelser. På et sykehus i Oslo hadde
de 67 pasienter på poliklinikken i 2018. Nå er tallet økt med 40 pst.
I Vestfold har økningen blitt nesten 50 pst. ut dette året. På Haukeland
har klinikkdirektør Liv Kleve sagt: «Vi har aldri hatt så stor pågang.
Pasientene er sykere enn vanlig, og til dels yngre.» I en undersøkelse
i regi av Folkehelseinstituttet påpekes det at flere sliter med
ensomhet og psykiske plager.
Regjeringen har
en krisepakke på flere titalls milliarder kroner, men de har foreslått
22 mill. kr til psykisk helse. Disse ressursene er en vits og viser
at regjeringen ikke har forstått alvoret. Fagmiljøet og de syke
har vist hvor alvorlig situasjonen er.
SV har etterspurt
en krisepakke til psykisk helse. Kan vi endelig forvente en krisepakke
for psykisk helsevern?
Statsråd Bent Høie [10:33:41 ] : For det første må jeg si at
jeg virkelig deler representantens bekymring for den utviklingen
vi har sett spesielt siste halvår 2020, og det er helt riktig som
representanten sier, at vi her sett en økt henvisning av unge, som
er mer alvorlig syke enn det man har sett tidligere. Det bekymrer
oss veldig, og det kan godt tenkes at det har å gjøre med konsekvensene
av en del av de tiltakene som har vært rettet mot pandemien som
spesielt rammer unge mennesker i en viktig del av deres liv.
For de aller fleste
av oss er det tungt å leve slik vi har levd nå i snart et år, men
for noen blir det så alvorlig at det utløser alvorlig sykdom. Da
er det veldig viktig at en får hjelp. Jeg er også veldig glad for
å se at mange av dem som henvises, får hjelp. Det er en økning i
antallet som får hjelp, og vi har også heldigvis sett at selv om
ventetiden generelt har økt i 2020, så har ventetiden akkurat når
det gjelder psykisk helse og rus, fortsatt å gå ned. Det er jeg
veldig glad for, for det betyr at det gjøres en stor innsats.
Regjeringen har
brukt betydelig mer enn de 22 millionene som representanten refererer
til, på å styrke psykisk helse. Blant annet har vi økt bevilgningen
til sykehusene for 2021 med over 6,5 mrd. kr, og det ligger klare
føringer for å prioritere psykisk helse. Vi har også økt bevilgningene
til psykisk helse i kommunene, bl.a. 170 mill. kr til opptrappingsplanen
for barn og unges psykiske helse, som veldig klart skal gå til disse
formålene. Jeg la 29. januar fram en tiltakspakke for barn, unge og
studenter på 2,2 mrd. kr. Men selv om man bevilger mye penger, vil
hovedutfordringen være om en klarer å gi et godt nok tilbud med
alle de fagfolkene som er til stede. Heldigvis er tilbudene innenfor
psykisk helse blitt kraftig forbedret før pandemien traff landet
vårt.
Nicholas Wilkinson (SV) [10:35:49 ] : Vi må snakke om ventetidene
som statsråden bruker. I rapporten fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanse
innen psykisk helse sier 92 pst. av informantene at behandlingen hadde
blitt avsluttet før de var ferdigbehandlet. Det er ikke så rart
at helseministeren kan si at ventetidene ikke har blitt så mye lengre,
at ventetidene ikke er lengre, når mange faktisk blir avvist eller
behandlingen avsluttes for tidlig. Den årlige rapporten fra SINTEF
viser at det er ingen flere årsverk per innbygger for psykisk helsevern
for voksne – null. Under denne regjeringen har vi mistet 500 plasser
i døgnbehandling for psykisk syke. Vil statsråden i denne ekstraordinære
situasjonen sørge for at ingen plasser blir kuttet?
Statsråd Bent Høie [10:36:50 ] : Jeg vil gjøre oppmerksom på
at en av de tingene som gjør at vi har vært bedre rustet når det
gjelder psykisk helse, før pandemien traff, bl.a. er at regjeringens
klare prioritering av psykisk helse og rusarbeid rettet mot barn
og unge har bidratt til at det nå er 2 600 flere årsverk i kommunalt psykisk
helse- og rusarbeid, og de har kommet bare i årene 2016–2020. Det
har vært en kraftig økning bl.a. når det gjelder psykologer i kommunene,
rett og slett fordi regjeringen, mot deler av opposisjonens stemmer, innførte
et lovfestet krav om at kommunene skulle ha psykologkompetanse.
Vi har også hatt en kraftig økning i skolehelsetjenesten og helsestasjonene,
og vi har hatt en klar prioritering av psykisk helse i spesialisthelsetjenesten,
bl.a. bidratt til at ventetiden for barn og unge har gått ned med
ti dager i denne perioden.
Så kan vi alltid
ha en diskusjon om hva som er det riktige tilbudet å gi – døgnplasser
eller oppfølgende tilbud der barn bor.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Freddy André Øvstegård.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:38:13 ] : I Helsedirektoratets
rapport «Aktivitetsutvikling 2020 per oktober» kommer det fram at
flere barn og unge har fått psykiske diagnoser hos fastlegen. I
Bufdirs statusrapport fra september i fjor ble det meldt om
at
flere barn og unge har lengre opphold på akuttenhet
en
mulig økning i spiseproblematikk blant unge jenter
en
mulig økning i antall henvisninger angående sosial angst
Rapporten peker
også på økende ensomhet blant elever. Da er helsesykepleier på skolen
veldig viktig. Men på tross av at regjeringen lagde en nasjonal
anbefaling om at helsesykepleierne på skolene, f.eks., ikke skal brukes
til andre oppgaver, ser vi at mange kommuner nå gjør nettopp det.
Jeg har flere eksempler på det fra mitt eget hjemfylke.
Mitt spørsmål
til helseministeren er da: Vil han gripe inn, slik at barn og unge
har en helsesykepleier å gå til i alle kommuner, når bare anbefalinger
ikke fungerer?
Statsråd Bent Høie [10:39:15 ] : Jeg er veldig enig i den bekymringen
som representanten tar opp. Det har også vært et gjentagende tema
i møtene jeg har hatt under pandemien, både med statsforvalterne
og når jeg har snakket med kommunene og KS direkte – en bekymring
for at en omdisponerer helsesykepleiere til annet arbeid i kommunene
i denne situasjonen. Den klare beskjeden fra både regjeringen og
Helsedirektoratet til kommunene har vært at det skal en ikke gjøre,
og at det er viktig at de er til stede, ikke minst i skolene og
barnehagene, slik at barna har et sted å gå når de opplever at ting
er vanskelig.
Jeg kan dessverre
ikke utelukke at noen kommuner enten gjør feil vurderinger etter
vårt syn, eller i en ekstrem krisesituasjon der det i realiteten
er alle mann til pumpene i en kort periode, er nødt til å gjøre
andre prioriteringer. Men hovedregelen er at helsesykepleierne skal
være til stede for barn og unge i denne situasjonen. Jeg er veldig
glad for at det er betydelig flere av disse ute i kommunene nå enn
da vi overtok ansvaret for dette.
Presidenten: Karin
Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [10:40:38 ] : Situasjonen nå er ganske
alvorlig. Det er ingen krisepakke til psykisk helse, og det er kutt
i tilbudet mange steder. I min lokalavis, Glåmdalen, leser jeg om
en ung kreftpasient som trenger hjelp av BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk,
og som blir anbefalt heller å bruke psykofarmaka. Og nå er det fire
måneders ventetid i BUP for ungdom som trenger hjelp.
I Innlandet er
det også plasser til unge som sliter med psykisk helse. Det blir
nå færre. Man sentraliserer, man legger ned plasser, og man skal
lage ambulante team. De som jobber med dette, sier i hvert fall
at de må bruke nesten hele arbeidsdagen på bilkjøring og ikke direkte
pasientkontakt. Ungdommer i distriktene blir ekstremt hardt rammet
av dette. I en tid da pandemien herjer, er denne typen omorganisering
og nedlegging av plasser veldig alvorlig.
Mener statsråden
at det er riktig å legge ned plasser for ungdom som trenger psykisk
helsehjelp nå?
Statsråd Bent Høie [10:41:46 ] : Nei, jeg er veldig opptatt
av at en skal styrke tilbudet om psykisk helsehjelp for barn og
unge både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Men den diskusjonen
som representanten Andersen inviterer til, er en diskusjon om en
avveining av om den beste hjelpen å gi til barn og unge er døgnplasser,
eller om det er flere som kunne hatt bedre nytte av å få hjelpen
der de bor, hjemme, på skolen og i fritiden. Der er nok avveiningen
at en del steder bør flere barn få hjelp der de bor. For barn og
unge er det en stor tilleggsbelastning å bli innlagt på en institusjon over
lengre tid. For noen er det riktig, fordi de er så alvorlig syke
at det er den riktige hjelpen å gi, men for flere ville det vært
riktigere at de fikk den gode, spesialiserte hjelpen der de bor.
Derfor vil det hele veien være en avveining om vi skal bruke de
flinke fagfolkene våre til å jobbe på døgnplasser eller til å jobbe
ute i team, sammen med flinke fagfolkene i kommunene og som team
rundt den enkelte pasient.
Presidenten: Karin
Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [10:42:55 ] : Spørsmålet mitt gjaldt nå,
midt i en krisetid, når det meldes om alvorlige problemer med ungdom
knyttet til psykisk helse. På tre år har 15 sengeplasser i BUP døgnavdeling
i Innlandet blitt borte. Det vi snakker om da, er f.eks. Kringsjåtunet på
Lillehammer. Jeg er ikke uenig med statsråden når han sier at det
kan være en slik avveining, men problemet er at hjelpen blir mindre.
Og når man sentraliserer dette, skal folk sitte på Hamar og kjøre
opp til Valdres og Fagernes og bruke hele arbeidsdagen sin på å
sitte i en bil, istedenfor at man kunne ha lokalisert dette nær ungdommene.
Ta f.eks. det
som skjer i Sørfylket, der ungdom som har vært rammet av kreftsykdom,
og som sliter med det midt i en pandemi, får nei av BUP og blir
henvist tilbake til primærlegen, med anbefaling om å bruke psykofarmaka:
Mener statsråden at det er en riktig agering nå, midt i en pandemi?
Statsråd Bent Høie [10:44:04 ] : Det siste er en konkret pasienthistorie,
som jeg selvfølgelig ikke kan ta stilling til, men de faglige retningslinjene
når det gjelder behandling av unge mennesker, er at psykofarmaka ikke
skal være førstevalget. En skal prøve andre metoder først. Hvis
en her ikke har opptrådd i tråd med det, er det en sak som må vurderes
konkret.
Til det andre
spørsmålet: Spørsmålet er om det skal skje endringer i tilbudet
fordi vi står i en krise. Da tenker jeg at vi ikke må la nødvendige
endringer og forbedringer av tilbud stoppe opp fordi vi er i en
krise. Eksempelet som representanten trekker fram, Kringsjåtunet
på Lillehammer, er et døgntilbud. En del av de plassene har i snitt
ikke vært i bruk. Da er det helt naturlig at en vurderer om flere
kan få bedre hjelp ved at vi har noen flere team som ikke minst
jobber ute sammen med alle de nye årsverkene som har kommet i kommunene,
innenfor psykisk helse, slik at spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten
jobber mer sammen rundt den enkelte som har behov for hjelp. Det
er ikke alltid mest fornuftig at det er pasienten som reiser til
helsetjenesten. Noen ganger er det også fornuftig at helsetjenesten kommer
dit pasienten er.
Presidenten: Tellef
Inge Mørland – til oppfølgingsspørsmål.
Tellef Inge Mørland (A) [10:45:26 ] : Alt blir bra, står det
utenfor mange barnehager. Det skal barnehagebarna få lov til å tro.
Men vi på Stortinget og helseministeren må ikke et øyeblikk tro
at alt blir bra, for noe går faktisk i stykker og kan ikke repareres.
En person som tar livet sitt fordi en ikke lenger holder ut ensomheten
koronatiltakene gir, er like mye et koronadødsfall som en som dør
av selve viruset.
Men det som faktisk
kan forebygges og repareres, må vi ha en plan for. Vi trenger en
kraftplan for den psykiske helsen i og etter koronaen. For selv
om det nå er nødvendig, så går noe i stykker når en får beskjed
om ikke å gå på besøk eller få besøk. En ny undersøkelse fra Opinion
viser at en av tre sliter psykisk nå under pandemien. Høie sier
at tilbudet innen psykisk helse er kraftig forbedret før pandemien.
Høie har også vært sur på sin egen manglende oppfølging av den gylne
regel når det gjelder satsing på psykisk helse. Og det er et paradoks
at man nå legger ned tilbud som f.eks. Kringsjåtunet. Har regjeringen
i det hele tatt en tydelig strategi for å forebygge og reparere
skadene pandemien nå gir på folks psykiske helse, og hvordan ser
den i så fall ut?
Statsråd Bent Høie [10:46:30 ] : Svaret på det er ja. Det er
derfor vi har lagt inn betydelige midler til å styrke tilbudet innen
psykisk helse på alle nivåer: på det forebyggende nivå ikke minst
gjennom frivillige og ideelle organisasjoner, gjennom de bevilgningene
som vi har gitt dem for at de skal jobbe forebyggende – tidlig innsats,
hjelpetelefoner. Vi har gitt betydelige midler til kommunene for
at de skal forsterke tilbudet ytterligere i denne situasjonen, og
betydelige midler til sykehusene.
Så er det helt
riktig som representanten sier, at når pandemien er over, og de
fleste av oss går tilbake til den normale hverdagen som vi nå alle
lengter sånn etter og setter så stor pris på, vil det være noen
som står igjen og har fått psykiske helseutfordringer som ikke vil
løse seg bare ved at hverdagen blir normal igjen, og som vil ha behov
for mer hjelp. Derfor er det viktig at vi fortsetter satsingen og
gir dem hjelp. Så vil jeg si at det er hjelp å få, det er håp, fordi
vi vet at mange som får psykiske helseutfordringer, får veldig god
hjelp som har veldig god effekt. Vi må ikke skape et inntrykk av
at hvis en får en psykisk utfordring, så har en fått en kronisk
sykdom som en ikke kan få hjelp for. Tvert imot, veldig mange får
god hjelp som hjelper.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Sverre Myrli (A) [10:48:02 ] : Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren:
Norge, med sin
lange kyst og mange fjorder, er et ferjeland. Folk og bedrifter
er avhengige av gode ferjeforbindelser hver eneste dag, men ferjene
har blitt veldig dyre, ferjeprisene har økt voldsomt de siste årene.
La meg nevne ett eksempel, det gjelder ferjen på E6 over Tysfjorden.
Tysfjorden deler i realiteten Norge i to, så sambandet Bognes–Skarberget
er et svært viktig ferjesamband. I 2013 kostet det 95 kr å passere
ferjesambandet med bil og fører, mens i fjor kostet det 190 kr,
altså en dobling på de årene denne regjeringen har styrt. For dem
som er avhengige av ferje hver dag, blir dette mye penger.
Arbeiderpartiet
vil nå ta et krafttak for å kunne halvere ferjeprisene. Denne regjeringen
gjør altså det motsatte; mange steder er ferjeprisene fordoblet.
Sambandet jeg nevnte, over Tysfjorden, er et riksvegferjesamband,
og det har staten og samferdselsministeren helt og fullt ansvaret
for – både sambandet og prisene.
Spørsmålet mitt
er rett og slett: Hvorfor øker denne regjeringen ferjeprisene så
voldsomt?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:49:41 ] : Det er ikkje tvil
om at me er heilt avhengige av ferjene, og for mange er det ikkje
eit alternativ å reise ein annan plass, ein er heilt avhengig av
dei.
Det er fleire
grunnar til at me har hatt ein prisauke. Ein av grunnane er at me
har fått eit betre tilbod, eg trur folk synest det er bra at ferjene
går oftare.
Når det gjeld
riksvegferjene, brukar me i dag over 1,6 mrd. kr på dei. Me betaler
40 pst. av billettprisen, og me veit at viss me går 7–8 år tilbake
i tid, var den delen me brukte på riksvegferjene frå Stortinget
si side 700–800 mill. kr. No er dette dobla, det er altså 1,6 mrd. kr.
Ein av grunnane
er bl.a. at me har valt å få nullutsleppsferjer. Det trur eg er
veldig bra, det er i tråd med den klimautfordringa me har, og det
er viktig. Det me veit, er at det da er ein stor investeringskostnad
i begynninga, og så er ofte driftskostnadene på den type ferjer lågare.
Me har òg frå regjeringas side brukt 1,6 mrd. kr til Innovasjon
Noreg, til Forskingsrådet, til Enova for å hjelpe og utvikle den
teknologien. På riksvegferjene har me kome veldig langt på nettopp
dei områda.
Så har me innført
AutoPASS. Det vil seie at det har blitt dyrare for bilen, men det
er gratis å vere passasjer på ferjene, bl.a. på riksvegferjene som
har AutoPASS, har me fått til det.
Me har no òg sett
i gang eit arbeid for å sjå på rabattordninga. Representanten Sverre
Myrli var med på den debatten. Det trur eg òg er viktig at me ser
på – korleis me kan få gjort det. Men eg deler bekymringa over at
ferjeprisane har auka for mykje. Me må sjå på kva me kan få gjort
med det.
Sverre Myrli (A) [10:51:48 ] : Jeg takker for svaret, men jeg
synes jo ikke akkurat samferdselsministeren stråler av vilje til
å gjøre noe med ferjeprisene. Det er en litt merkelig argumentasjon
at fordi en tar i bruk ny teknologi, skal prisen øke. Hvis vi bygger
ny jernbane og tar i bruk ny teknologi, øker vi jo ikke billettprisen på
toget, og om det tas i bruk busser med ny teknologi og nye drivstofformer,
øker jo ikke prisen på bussbilletten av den grunn. Så det er et
litt merkelig resonnement.
Det er mulig å
finne løsninger hvis en vil. Det er funnet løsninger f.eks. for
å finansiere kollektivtilbudet, som egentlig er et fylkeskommunalt
ansvar, men der har fylkeskommunene og staten i samarbeid funnet
gode løsninger. Det samme er tilfellet når det gjelder å slette bompengegjeld,
som har vært viktig for denne regjeringen. Der har en funnet løsninger
både for riksveger og for fylkesveger. Så hvis det er politisk vilje,
er det jo mulig å gjøre noe med ferjetakstene, både på riksvegferjer
og på fylkesvegferjer. Er det ikke vilje til det i regjeringen?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:52:52 ] : Som eg sa, me har
altså auka løyvinga til riksvegferjene frå 700–800 mill. kr til
1,6 mrd. kr. Det er ei dobling i løpet av desse åra, og det har
vore veldig viktig. Så trur eg at den norske befolkninga er veldig
opptatt av at me skal gjere ferjene våre meir klima- og miljøvenlege,
og me veit at det er ei investering som me får nytte av seinare.
Ta eksempelvis Anda–Lote, som no har nullutsleppsferjer. Der veit
me at driftskostnadene med å køyre ferja i dag ei strekning over
er tilsvarande prisen for ein kaffikopp og ei svele – altså ein
langt lågare driftskostnad.
Så har me no ein
ganske stor investeringskostnad på grunn av den klimasatsinga me
gjer. Me har òg lagt inn 100 mill. kr i 2021, og me har 150 mill. kr
på auka rammetilskot for fylka, nettopp for å gjere noko med ferjeprisane
dei to siste åra.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Fredric Holen Bjørdal.
Fredric Holen Bjørdal (A) [10:54:10 ] : Folk langs kysten betaler
no nesten 3 mrd. kr i året for å reise med ferjer, og prisane aukar
år for år. Dette er skatt på folks bruk av vegnettet i distrikta,
og det er ein skatt som må reduserast. Mitt fylke, Møre og Romsdal,
kneler allereie under kombinasjonen av miljøkrav, dyrare anbod og regjeringa
sin svake fylkeskommuneøkonomi, og det er heilt utenkjeleg at ferjefylka
skal kunne klare å redusere ferjeprisane betydeleg på eiga hand.
Staten er nøydd til å stille opp, slik Arbeidarpartiet føreslår
no, med halverte ferjeprisar, som hittil har fått ganske lunken respons
hos regjeringa. Spørsmålet mitt blir ganske enkelt: Trur ikkje statsråden
på dei ferjereisande i Møre og Romsdal når dei seier at billegare
ferjer vil styrkje konkurransekrafta til næringslivet langs kysten,
styrke bu- og arbeidsmarknadsregionane og gjere det meir attraktivt
å vilje busetje seg og leve i distrikta?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:55:09 ] : Jo, eg trur så absolutt
på dei som opplever at ferjeprisane har auka for mykje. Ferjefolket
har betalt bompengar lenge før me har diskutert bompengar i denne
salen, for slik har det vore på ferjene. Ferjefolket har akseptert
at dei betaler for ferjene – eg har vakse opp med ferjer sjølv –
og eg trur det er viktig at den prisen ikkje blir for høg, slik at
me har legitimiteten til det. Men me kan ikkje gjere det så enkelt
som det. Me har sagt at me skal sjå på den fordelinga me har til
fylka. Òg det fylket som representanten kjem frå, er eit fylke som
har gått med betydeleg overskot dei siste åra. Likevel har ferjeprisane
auka betydeleg i det fylket, og eg meiner at fylka skal ha moglegheit
til å styre prisane, reguleringa og tilbodet på fylkesferjene. På
riksvegferjene har me altså auka løyvingane betydeleg for å sikre
at prisane ikkje aukar for mykje.
Presidenten: Kirsti
Leirtrø – til oppfølgingsspørsmål.
Kirsti Leirtrø (A) [10:56:24 ] : Kysten vår sliter. Det er
der våre store eksportnæringer er. Rekruttering og stengte grenser
gjør situasjonen ekstra prekær. Folk må ha råd til å bo der. Arbeiderpartiet
tar dette på alvor. En utfordring er det store forskuddet som de
må sette inn for å få 50 pst. rabatt på ferjereiser. Det gjør at
forskjellene mellom folk øker. De som har best råd, får halv pris.
Arbeiderpartiet
fremmet i høst et forslag for å redusere forskjellene. Stortinget
vedtok å be regjeringen om å vurdere lavere forskuddsbeløp for AutoPASS
for ferje, og at dette blir vurdert for alle takstgrupper. Hva vil statsråden
gjøre med dette?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:57:17 ] : Me vil be Statens
vegvesen ta ein gjennomgang av rabattsystemet. I dag er det slik
at ein må betale 3 900 kr for kvar personbil for å kunne få ta del
i rabatten. Det er ein ganske høg sum. For tungtransport er han
betydeleg høgare. Mange som har dårleg råd, har ikkje råd til å
ta del i rabatten, som er ganske stor for ferjene. Derfor har me bedd
Statens vegvesen om ein gjennomgang av det. Dei vil gjennomføre
det for å få til ei betre fordeling. Så vil ikkje det løyse alt,
det er klart. I dag er det slik at dei som reiser mest med ferjene
og har mogelegheita til å bruke rabattordningane, er dei som òg
tar del i dei største rabattane. Gjer me det så at fleire får ta
del i rabattane, vil det i realiteten vere eit nullsumspel. Men
me synest det er viktig, som representanten Leirtrø peiker på her,
å sjå på dette systemet og gjere det meir rettferdig.
Presidenten: Cecilie
Myrseth – til oppfølgingsspørsmål.
Cecilie Myrseth (A) [10:58:48 ] : Mitt oppfølgingsspørsmål
går til kommunalministeren.
Fylkeskommunenes
økonomi er svært viktig i spørsmålet om ferger og har over tid blitt
omtalt som både strupt og det som verre er av ordbruk, av god grunn.
For Nordlands del, f.eks., betydde omleggingen av inntektssystemet
tap på over 480 mill. kr. I tillegg vet vi at etterslepet på fylkesveiene
øker med 2,5 mrd. kr i året. Det betyr at man har ganske mye å stri
med på grunn av denne regjeringen. La meg ta et eksempel, også fra
Nordland, som skulle legge om til grønt. Da de fikk 3 av 24 fergesamband
over på elektrisitet, kostet det 163 mill. kr bare å få på plass
ladeinfrastrukturen. Man fikk 50 mill. kr i støtte fra Enova. Det
betyr at ekstraregningen ble på 113 mill. kr.
Spørsmålet mitt
er: Hvorfor evner ikke denne regjeringen å se den urettferdigheten
som skjer, og vil gjøre noe med det med økte overføringer?
Statsråd Nikolai Astrup [10:59:51 ] : Under denne regjeringen
har pengene som fylkeskommunene har på bok, doblet seg fra 5 mrd. kr
til 10 mrd. kr. Det er et uttrykk for at fylkene faktisk jevnt over
har gått med overskudd. Det gjelder i aller høyeste grad Nordland,
som har hatt solide driftsoverskudd gjennom hele denne perioden,
med lav gjeld og nesten 1 mrd. kr på bok. Slik at beskrivelsen av
at Nordland har kommet spesielt dårlig ut under denne regjeringen,
er ikke en beskrivelse som jeg deler. Tvert om vil jeg si at Nordland
er blant de fylkene som nettopp har god og solid økonomi, som har
hatt solid overskudd, og som har muligheten til å gjøre prioriteringer
innenfor den økonomiske rammen som de har til rådighet.
Presidenten: Helge
André Njåstad – til oppfølgingsspørsmål.
Helge André Njåstad (FrP) [11:00:54 ] : Eg er van til å venta
på ferja, så å venta på tur for å stilla spørsmål går òg bra.
Eg hadde òg tenkt
å stilla oppfølgingsspørsmålet til kommunalministeren. Eg synest
det er litt ironisk at Arbeidarpartiet i 2010 flytta ansvaret vekk
frå samferdselsministeren, og ti år etter er det han dei stiller
spørsmål om ein sak dei har gjeve til sine eigne fylkespolitikarar, og
dei har feila totalt på å setja ned ferjeprisane.
Eg hadde òg tenkt
å stilla spørsmål til kommunalministeren, som no har ansvaret for
å setja fylkeskommunane i stand, om korleis situasjonen eigentleg
er i norske fylkeskommunar. No svarte han delvis på spørsmålet til
Arbeidarpartiet at han er svært god – det er 5 mrd. kr meir på bok
i norske fylkeskommunar i dag enn det var då ansvaret vart flytta
over til fylkeskommunane. Fylkeskommunane har stort handlingsrom
til å gjera eigne prioriteringar.
Mitt spørsmål
er: Når Arbeidarpartiet, det største opposisjonspartiet her i salen,
viser ein sånn mistillit til fylkesnivået, er det då sånn at ein
revurderer å ha ein fylkeskommune i det heile, når ein ikkje stoler
på at dei har handlingsrom? Og er det i alle fall rom for å vurdera
å ta fleire ferjer tilbake til staten når dei som var arkitektane bak
å flytta dei, synest det er ein dårleg idé ti år etterpå?
Statsråd Nikolai Astrup [11:02:06 ] : Jeg tror ikke vi skal
trekke en så vidtrekkende konklusjon av akkurat dette spørsmålet
at vi skal avskaffe fylkesnivået. Representanten kjenner jo Høyres
primære syn i denne saken, men jeg mener at når vi først har fylkeskommuner, må
de ha meningsfulle oppgaver å utføre som samfunnsutviklere. Sånn
sett er det fornuftig at man nå både har overført sams vegadministrasjon,
og at de også har ansvaret for fylkesveiene og kan se disse prioriteringene
i sammenheng. Det er en viss logikk i det.
Så er det selvfølgelig
opp til fylkene å prioritere de oppgavene de mener er de viktigste
i sin region, innenfor de pengene de har til rådighet. Det er statens
oppgave å sørge for at fylkene har de rammene de trenger for å kunne
utføre oppgavene sine på en god måte. Det ansvaret har denne regjeringen
tatt, og det ansvaret skal vi fortsette å ta i tiden fremover, også
når det gjelder ferjer. Vi har gjort mye for å styrke ferjeøkonomien
de siste årene. Det må vi fortsette med og sørge for at de har god nok
økonomi til å gi et godt ferjetilbud i alle regioner hvor det er
aktuelt.
Presidenten: Helge
André Njåstad – til oppfølgingsspørsmål.
Helge André Njåstad (FrP) [11:03:14 ] : Det er heilt riktig
som statsråden seier, at me har gjort masse. Det er samarbeidet
mellom regjeringspartia og Framstegspartiet som styrkte økonomien
til ferjefylka, og ein har styrka den generelle kommuneøkonomien,
sånn at både kommunar og fylkeskommunar har meir på bok, har større
overskot og har eit større handlingsrom. Difor er det veldig ironisk
at Arbeidarpartiets nestleiar, Skjæran, sit i fylkestinget og stemmar
imot å bruka det handlingsrommet han har fått av dette stortingsfleirtalet,
samtidig som han i programprosessen gjev inntrykk av at dei kan
løysa det nasjonalt.
Eg gjev statsråden
nok ei anledning til å reflektera litt rundt handlingsrommet i norske
fylkeskommunar. Han nemnde Nordlands økonomi. Eg veit at òg Møre
og Romsdal har hatt overskot. Mitt heimfylke Vestland har hatt overskot.
Likevel har ein høge ferjeprisar. Det som er kjensgjerninga med
dei fylkeskommunane, er at dei er styrte av de raud-grøne partia.
Dei same som no meiner at prisane er ansvaret til staten, har hatt
moglegheit til å setja dei ned. Dei har valt å ikkje gjera det.
Kan statsråden seia noko om handlingsrommet i andre fylkeskommunar
til å setja ned ferjeprisar viss dei prioriterer det lokalt?
Statsråd Nikolai Astrup [11:04:18 ] : Frem til 2010 hadde vi
et riksregulativ for ferjer, som ble fulgt overalt, naturligvis.
Det innebar en liten økning i ferjeprisene hvert år. Etter at man
overførte en del ferjer til fylkene, har vi sett en gradvis økning
i ferjeprisene utover det som fremgår av statens regulativ på dette
området. I Nordland har man på enkelte strekninger valgt å gå langt
over det som har vært statens norm for dette. Det ble f.eks. foreslått,
hvis jeg ikke husker helt feil, 68 pst. økning i takstene på ett
samband – over det som fremgår av statens regulativ. Jeg mener,
som jeg sa i mitt svar, at eksempelvis Nordland har hatt solid overskudd. De
har lav gjeld, de har bygget seg opp 1 mrd. kr på bok, og de har
mulighet til å sette ned ferjeprisene på sine fylkesferjer hvis
de ønsker det. Det er et spørsmål om politisk vilje.
Presidenten: Bård
Hoksrud – til oppfølgingsspørsmål.
Bård Hoksrud (FrP) [11:05:26 ] : Jeg vil gjerne stille spørsmål
til samferdselsministeren, hvis det er mulig.
Jeg synes også
det er ganske fascinerende å høre på Arbeiderpartiet, som sier at
de vil redusere prisen på ferjer osv., men i alternativet til statsbudsjett
lå det ikke inne én eneste krone. Statsråden sier at han er veldig
fornøyd med mange av de tiltakene han gjør i forbindelse med klima,
elferjer, teknologiendringer osv., men det gjør at kostnadene går
ganske kraftig opp. Det er en utfordring som Fremskrittspartiet
ser, og vi opplever nå at det er veldig mange som synes at kostnadene
begynner å bli veldig store.
Jeg har også lyst
til å utfordre statsråden litt om beredskap og sikkerhet. Nå er
det sånn at hver fylkeskommune bestiller hver sin båt og tilpasser
den til hvert enkelt sted. Det betyr at det blir vanskeligere å
flytte disse båtene over ved forskjellig hendelser og forskjellige
ting. Det kunne vært interessant om statsråden kunne svare på hvordan
han ser på sikkerheten og beredskapen, om han også er bekymret for
at når man ikke velger løsninger som man kan bruke flere steder,
har det en konsekvens for sikkerheten.
Statsråd Knut Arild Hareide [11:06:32 ] : Det er eit godt spørsmål.
Me hadde ein annan og tydelegare fleksibilitet på ferjene da alle
gjekk på diesel – det trur eg me skal vere så ærlege og seie. Me
byggjer no ferjekaier med ladeinfrastruktur. Dette er norsk teknologi.
Det er norsk næringsliv som har drive fram dette arbeidet, og derfor
går det veldig fort. Det er nokre fylke som har gått fremst. Vestland
fylke har verkeleg satsa, og no ser me at dei andre fylka kjem etter.
Når me får det på plass, får me i realiteten den same fleksibiliteten,
men me må nok i ein overgangsfase ha fleire ferjer i beredskap for
å sikre det. Me veit kor avhengige me er av dei, og det er enkelte
område som er heilt avhengige av å ha ferjene, nettopp for å sikre
ein god beredskap. Me treng ein større beredskap i det skiftet som
er på veg, men me bør nok fortsetje det skiftet fordi det er den
riktige utviklinga.
Presidenten: Bengt
Fasteraune – til oppfølgingsspørsmål.
Bengt Fasteraune (Sp) [11:07:35 ] : I dag morges fikk jeg en
melding fra en fornuftig, jordnær øyboer. Han sier som så: Når jeg
kjører om bord på en ferje etter å ha betalt ferjebilletten, tenker
jeg på: Hva med veiavgiften vi betaler? Stopper den på veikanten?
– Det beskriver vel egentlig litt av det vi har snakket om her i
dag. I dette langstrakte landet vårt er det mange innbyggere som ikke
er landfaste. De kommer aldri til å få en bro, de kommer aldri til
å få en tunnel. For disse innbyggerne er det ikke noe annet alternativ
enn ferje og hurtigbåt. For disse oppleves det særdeles urettferdig
når prisene skyter i været, og at man kanskje registrerer at trikkebilletten
i Oslo går ned, og man får betalt for å pigge syklene sine om vinteren.
Senterpartiet
mener at øysamfunn og kommuner som ikke er landfaste bør ha et gratis
ferjetilbud. For dem som bor på disse stedene, er ferje og hurtigbåt
det eneste alternativet for å komme seg fram. Vil statsråden ta
initiativ til en slik utredning for å finne ut av dette?
Statsråd Knut Arild Hareide [11:08:57 ] : Nei, eg vil nok ikkje
leggje til rette for at me skal ha gratis ferje. Som ein som har
vakse opp med ferje, trur eg at kystbefolkninga er glade for å betale
for ferja si, men dei er opptatte av at prisen ikkje må bli for
høg. Det må vere innan rimelege grenser. Det trur eg er vår felles
utfordring, for det har vore ein auke som også bekymrar meg. Så
skal me vere klare over at ein del av den auken kjem av at me legg
heile betalinga på bilen fordi me har AutoPASS. Køyrer ein bil med
tre eller fire passasjerar, kjem ein langt betre ut i dag enn ein
gjorde tidlegare. Men køyrer ein aleine i bilen, er det dyrare enn
tidlegare. Eg er opptatt av at me ikkje må få ein vidare auke, og derfor
er eg opptatt av å bidra og hjelpe til i den klimasatsinga som me
er nøydde til å gjere. Me har brukt 1,6 mrd. kr til det, og me har
også auka for riksvegferjene.
Presidenten: Uten
antydning til kø eller ventetid går vi nå videre til neste hovedspørsmål,
fra representanten Helge André Njåstad.
Helge André Njåstad (FrP) [11:10:17 ] : Mitt spørsmål går til
Nikolai Astrup, som kommunalminister og òg bustadminister.
Framstegspartiet
er oppteke av bustadpolitikk. Me følgjer biletet nøye og diskuterer
med både lokalpolitikarar og andre. Me ser at me no er i ein situasjon
i Noreg der me har ei utvikling som viser at både tilflytting til landet
gjennom innvandring, fødselsoverskot og befolkningsvekst, viser
ei anna utvikling enn bustadbygginga. Dei grafane har kryssa kvarandre
i 2009, og etter det har me sett ei utvikling der det har vorte
bygd færre bustader enn folketalsveksten skulle tilseia. Det ser
me igjen òg på prisane, spesielt i storbyane. Kanskje spesielt i
hovudstaden, som er heimkommunen til ministeren, ser ein at der
er det stor avstand mellom kva som blir bygd, og kva som er behovet
for talet bustader.
I tillegg har
me ein del fordyrande prosessar. Det er lange planprosessar, det
er dyrt å byggja, og det bidreg til at bustadprisane stig. Det blir
stadig vanskelegare for unge og for folk flest å koma seg inn på
bustadmarknaden. Me ser det òg veldig tydeleg på sjukepleiarindeksen,
som viser kva ein har råd til å kjøpa seg av bustad med ei vanleg
sjukepleiarløn. Me ser at det blir stadig færre bustader å velja
i, spesielt i storbyane.
Dette er ei sak
som har eit sånt klassisk skilje der lokalpolitikarane sjølvsagt
peiker mot rikspolitikken og seier at det er der problemet ligg.
Me har ofte same fokus og seier at det er lokalpolitikarane som
planlegg, regulerer, byggjer og set i gang for lite.
Eg vil bruka anledninga
til å utfordra kommunalministeren som bustadminister på kva grep
han vil gjera for å motverka den situasjonen me ser, at bustadene
er for dyre, og at det blir bygd og planlagd for få bustader i stort.
Statsråd Nikolai Astrup [11:12:25 ] : Takk for spørsmålet.
Dette er et viktig tema, men som representanten selv er inne på,
er ikke dette en problemstilling staten kan løse alene, selv om
jeg ikke skal peke utelukkende på andre. Vi må jobbe sammen om å
bidra til å få fart i boligbyggingen, særlig i pressområdene.
Det er ikke ett
boligmarked i Norge, det er mange ulike boligmarkeder med helt ulike
utfordringer. I noen av de største byene er det et betydelig press,
det er en betydelig svakhet på tilbudssiden. I deler av distriktene
er det en helt annen type utfordring, nemlig at i det øyeblikket
man har bygget en bolig, får man ikke igjen pengene hvis man forsøker
å selge den.
Jeg oppfatter
at spørsmålet handler om press i boligmarkedet. Det vi kan bidra
med fra statens side, er at vi må ha enklere regler. Vi må ha mer
digitalisering av både plan- og byggesaksprosesser. Vi må fortsette
arbeidet med å unnta enkle tiltak fra søknadsplikt slik at vi frigjør
kapasitet hos kommunene til å behandle de større og mer komplekse
sakene som gir større volumer. Vi har allerede unntatt f.eks. garasjer
for søknadsplikt. Nå skal vi også unnta terrasser og frittstående
uthus som ikke brukes til beboelse – innenfor visse rammer, selvsagt.
Vi fortsetter med det.
Vi fortsetter
også med å utvikle verktøykassen for digitalisering av byggesaker
og digitalisering av plansaker. Jeg var nylig med på å sende ut
det første heldigitale planvarselet, som gjaldt E6 i Trøndelag.
Det er klart at det sendes ut mange varsler i plansaker, fire stykker gjennom
prosessen i hver sak, og det er mange plansaker totalt, så dette
har stor betydning. Vi må fortsette å jobbe med det, men vi kommer
ikke utenom at tiden for å få frem reguleringsplaner, må ned i de
store byene, og tiden det tar å saksbehandle byggesøknader, må også ned.
Helge André Njåstad (FrP) [11:14:27 ] : Takk for svaret. Det
er bra at staten kan bidra med noko, sjølv om uthus som ein ikkje
kan bu i, ikkje hjelper på bustadsituasjonen, og heller ikkje garasjar.
Det me er nøydde til å gjera, er, som statsråden var inne på, å
få ned planprosessane. Framstegspartiet er klar til å danna fleirtal
for å redusera planleggingstida og få ned planleggingsprosessen.
Me er òg klare til å redusera eigedomsskatten ytterlegare for dei
som har ein bustad og har dyre utgifter med å bu. Byggjesaksgebyret
må me gjerne setja eit tak på, sånn at det ikkje blir endå dyrare
å søkja om igangsetjing. Og me bør ha ein gjennomgang av verneføresegnene,
som ofte blir brukte som grunnlag for å stoppa prosjekt. Eg vil
gjerne utfordra statsråden på om han er villig til å gå ytterlegare
i den retninga for å få opp planlegging og få ned planleggingstida
i samarbeid med Framstegspartiet.
Statsråd Nikolai Astrup [11:15:18 ] : Takk for spørsmålet.
Jeg er selvfølgelig
helt enig i at hensikten med å frita garasjer fra søknadsplikt ikke
er at man skal bo i dem, men det vil også frigjøre kapasitet hos
plan- og bygningsetatene, som da kan brukes til å behandle nettopp
boligsøknader. Det mener jeg er viktig.
Her forleden kunne
vi lese i E24 at i Oslo tar det nå i gjennomsnitt 161 dager å få
tildelt saksbehandler, mens lovens frist for å behandle byggesaker
er tolv uker, hvilket betyr at i det øyeblikket du får saksbehandler,
har du allerede oversittet fristen. Da blir det jo relativt billig
for utbygger, for da bortfaller byggesaksgebyret. Samtidig gir dette
et insentiv for kommunen til å finne feil i saksbehandlingen, som
gjør at man kan restarte behandlingstiden. Vi må se på om dette
er en hensiktsmessig måte å gjøre det på, for å si det sånn. Det
er viktig at man kan behandle byggesakene mye raskere enn i dag.
Hvis regelverket står i veien for det, skal vi selvsagt bidra med vårt
fra statens side.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Helge André Njåstad.
Helge André Njåstad (FrP) [11:16:19 ] : Det er heilt riktig
– me må få ned tida det tek å få ein byggjesøknad godkjend, og me
må få plan- og byggjesaksetatane til å vera ja-folk, til å hjelpa
folk i staden for å leita etter ein grunn til å få inn gebyret og
få bruka den tida dei ønskjer. Eg kunne godt tenkja meg at me gjekk
i den retninga at viss ikkje kommunen har reagert innanfor fristen,
er det berre å setja i gang og byggja, sånn som det var tidlegare,
då ein sette press på kommunen. No set ein press på at ein skal
få inn gebyret, men som statsråden seier, då leiter ein berre etter
ein grunn og ein liten kommafeil for å få lov likevel til å bruka
den tida ein ønskjer. Det hadde vore veldig bra viss ein sette eit press
på kommunane: Viss dei ikkje har svart innanfor tida, kan utbyggjaren
gå i gang og byggja. Då vil kommunane få farten opp og sørgja for
at saksbehandlinga går endå raskare. Og så må kommunane heva terskelen for
kva dei legg seg borti av småting. Det er altfor mykje finjuss i
kommunane, og det er for få kommunar som er skikkelege ja-kommunar
og leiter etter grunnar til å seia ja i staden for grunnar til å
seia nei.
Så me etterlyser
at me skal få endå fleire forenklingar. Eg veit at statsråden hadde
ute på høyring forenklingar på dispensasjon, og eg forventar at
han snart kjem til Stortinget med det.
Statsråd Nikolai Astrup [11:17:33 ] : Jeg tror det er veldig
viktig at de som sitter rundt i kommunene, ikke er systemets forsvarere
ut til folket, men bidrar til at det folkelige skjønnet gjør seg
gjeldende i systemet. Det gjelder i aller høyeste grad også byggesøknader.
Jeg tror at noe
av den finjussen som representanten sikter til, handler om at man
skal unngå konflikter i etterkant, bl.a. mellom naboer, og jeg tenker
at det kan være tidsbesparende for alle at man avklarer en del spørsmål
i forkant. Når det er sagt, er det likevel slik at vi må hjelpe
kommunene med å gjøre en enda bedre jobb med å hjelpe dem som søker,
med å avdekke feil så tidlig som mulig i prosessen, slik at man
får komplette søknader og kan behandle dem mye raskere enn i dag.
I dag tar det altfor lang tid i mange tilfeller å få avdekket at
det er mangler ved søknaden. Det innebærer at man restarter prosessen,
og at alt tar vesentlig lengre tid.
Med plattformen
Fellestjenester BYGG er litt av hensikten også at automatisk kontroll
av byggesøknaden før den sendes til kommunen, skal tilbys, og dermed
vil dette kunne effektiviseres.
Presidenten: Per
Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:18:54 ] : I store deler av landet
er markedsverdien av bolighus langt lavere enn kostnadsverdien ved
nybygg. I Gamvik i Finnmark er markedsverdien kanskje 50 pst. av
nybyggingskostnaden. I henhold til Finansdepartementets utlånsforskrift,
gjeldende fra 1. januar 2021, heter det i § 7, Belåningsgrad, at
nedbetalingslån ikke kan overstige 85 pst. av en forsiktig vurdert
markedsverdi. For Gamvik i Finnmark betyr dette at en ung familie
må ha en egenkapital på minst 2 mill. kr dersom en bygger et hus
på 4 mill. kr.
Kommunalministeren
har ansvaret for Husbanken. Mitt spørsmål er: Vil statsråden ta
initiativ til at Husbanken får nytt regelverk, slik at de kan toppfinansiere
disse boligene gjennom lån som dekker differansen mellom eksempelvis
50 pst. og 85 pst av byggekostnaden?
Statsråd Nikolai Astrup [11:19:57 ] : Det er min forståelse
at Husbanken kan gi lån til mennesker som i utgangspunktet ikke
er innenfor den tradisjonelle målgruppen til Husbanken, men som
står nettopp i den problemstillingen som representanten nevner,
at man ikke kan få lån på kommersielle vilkår i en bank, rett og slett
fordi huset er mindre verdt når det er ferdig bygget enn det koster
å bygge det.
Så brukes nok
dette i litt for liten grad i dag, men vi har bedt Distriktssenteret
og Husbanken se nærmere på denne problemstillingen, om hvordan man
kan bidra til at vi får et boligmarked som er mer i balanse, også
i distriktene.
Presidenten: Per
Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:20:50 ] : Det er hyggelig å få
det svaret, for det statsråden nå sier, er at det som i dag er en
mulighet, men som er en veldig trang mulighet, er noe som statsråden
vil se nærmere på. Mitt spørsmål er ganske prinsipielt, for det
er en rekke steder i Norge hvor markedsverdien på et nytt hus er
langt lavere enn hva det koster å bygge huset. Dette fører til at
unge familier ikke tør å bygge i de områdene, og det fører til at
bedriftene da ikke får den arbeidskraften som en ønsker seg. Så
her har vi et systemproblem.
Så det som altså
statsråden sier, for å gjenta mitt spørsmål, er at en her vil gå
inn og se på en regelverksendring, som er prinsipiell, overfor alle
dem hvor det er en stor differanse mellom det som er markedsverdi
og 85-prosenten, som brukes ved kjøp av bolig.
Statsråd Nikolai Astrup [11:21:49 ] : Mitt utgangspunkt er
vel at regelverket åpner for dette i dag, men så er det grunn til
å se på praktiseringen av regelverket. Men er det behov for å se
på selve regelverket, vil vi selvfølgelig også gjøre det, i lys
av de vurderinger som vi etter hvert får fra Husbanken og fra Distriktssenteret.
Jeg er helt enig
med representanten i at dette er en problemstilling, og ikke minst
er det en problemstilling i mange distriktskommuner hvor den demografiske
utviklingen er slik at det blir stadig flere eldre og stadig færre
i yrkesaktiv alder. Mange av de eldre bor i boliger som ikke nødvendigvis
egner seg for alderdommen, men det å bygge nytt og selge og flytte
inn i f.eks. en mindre leilighet i nærheten av sentrum av bygda,
er ikke regningssvarende. Og det er en utfordring, fordi det sementerer
bosettingsmønsteret og gjør også at unge mennesker som ønsker å
flytte til bygda, ikke har tilgjengelige hus fordi de da okkuperes
av mennesker som i praksis ikke får solgt de husene de sitter i
i dag. «Okkuperes» var feil ord!
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:22:54 ] : Vi skjønte hva du mente.
Statsråd Nikolai Astrup [11:22:57 ] : Ikke sant? Jeg håper
alle skjønte hva jeg mente.
Presidenten: Da
går vi videre til neste hovedspørsmål.
Anniken Huitfeldt (A) [11:23:12 ] : Mitt spørsmål går også
til kommunalministeren. For ordens skyld tror jeg at når Høyre-menn
snakker om husokkupasjon, skjønner vi alle at det ikke er noe skummelt
ved det. (Munterhet i salen)
Raset i Gjerdrum
har rystet oss alle, og i går ble det funnet ytterligere to omkomne,
etter lang tids søk. Jeg tror vi alle er imponert over innsatsen
fra folk i lokalsamfunnet, frivillige i søk- og redningstjenesten,
helsevesenet, NVE og kommunen. Nå er det viktig at vi stiller opp
for Gjerdrum også når media ikke rapporterer fra rasstedet. Kommunalministeren
har tidligere vært svært imøtekommende i spørretimen når det gjelder
om staten skal stille opp. Han har sagt at staten skal bidra med å
dekke de akutte kostnadene her og nå og de mer langsiktige kostnadene,
som gjenoppbygging av infrastruktur. Han har også sagt at han vet
at det ligger en søknad til behandling nå, og at den skal behandles
raskt.
Men som i alle
andre kommuner er folk i Gjerdrum usikre på hva det faktisk betyr
å stille opp. Skal staten betale for ekstrakostnadene knyttet til
å få eldre på sykehjem i nabokommunen også når forsikringsperioden går
ut? Får de mer penger til helsetjenester? Det er mange som sliter
med vonde tanker etter raset. Skal staten stille opp for å få opp
avfall i hele rasområdet, og får tekniske tjenester økt kapasitet
til å hjelpe kommunens innbyggere?
Kommunen har ikke
fått noe brev med klare løfter om hva staten faktisk skal betale.
Spørsmålet mitt er: Kan kommunen forvente et klart svar fra statsråden
på hva staten faktisk skal stille opp med for Gjerdrum kommune?
Statsråd Nikolai Astrup [11:24:53 ] : Takk for spørsmålet.
La meg først si at jeg er helt enig med representanten Huitfeldt
i at det er gjort et formidabelt arbeid fra kommunens side i Gjerdrum.
Det har jeg også formidlet til ordføreren. Her har lokalsamfunnet
virkelig håndtert en på alle plan utrolig krevende situasjon på en
forbilledlig måte. Jeg vil også si at nabokommunene har stilt opp
og virkelig vært uvurderlige i den situasjonen de har stått i. Det
er veldig bra. Mitt inntrykk er at det fortsetter.
Representanten
viste til en søknad fra Gjerdrum kommune om forskuttering av skjønnsmidler.
Den behandlet vi i realiteten dagen etter at vi hadde fått den,
så de pengene er utbetalt. Det var en forskuttering på 20 mill. kr.
Det er ingenting i denne sammenheng, men det er viktig for oss også
å vise at det skal ikke stå på oss når det kommer til midler. Utover
en bitteliten egenandel per innbygger – dette er et standard opplegg
etter naturkatastrofer – dekker staten utgifter som knytter seg
til f.eks. skader på kommunal infrastruktur. Det er det mye av i
Gjerdrum. Men staten dekker også andre utgifter, som er indirekte
knyttet til hendelsen, altså utgifter de har hatt med at mennesker
må bo på hotell, det som ikke dekkes av forsikringsselskap, osv.
Akkurat hvor grensen
går for hva som skal dekkes, avhenger også av hva slags utgifter
som nå dukker opp. Vi har ikke den oversikten per i dag, men at
staten skal stille opp for Gjerdrum, er det absolutt ingen tvil
om. Så vil det ta litt tid før både kommunen og vi har full oversikt
over dette. Statsforvalteren er tett koblet på. Vi har god og jevn
kontakt med statsforvalteren. Jeg har også snakket med ordføreren
selv ved noen anledninger, og jeg har inntrykk av at de etter forholdene
håndterer dette veldig godt. Jeg har også understreket at terskelen
må være lav for å ta kontakt med oss hvis de trenger noe.
Anniken Huitfeldt (A) [11:26:56 ] : Det som gjør kommunen usikker,
er når de ser at det er behov for økt helsehjelp: Skal vi bare betale
penger for det, og vil staten si at det er andre type kostnader
i ettertid? Så jeg tror det er viktig at den dialogen tas det også
initiativ til fra statsråden selv. For de må hjelpe sine innbyggere med
tekniske tjenester og veldig mange andre ting. Det er jo ikke alltid
det er lett å forhandle med staten, så jeg tenker at det bør være
et politisk ansvar som statsråden selv må ta. Hvis ikke er det veldig
vanskelig for en så liten kommune som Gjerdrum å klare å gjøre alt
de skal gjøre, og det som innbyggerne skal forvente.
Jeg vet at NVE
ikke er statsrådens konstitusjonelle ansvarsområde, men veldig mange
på Romerike, og i resten av landet, også Gjerdrum, er veldig opptatt
av å samarbeide med en veldig profesjonell fagetat, som NVE er.
Vil statsråden bidra i diskusjonen om at de kan hjelpe kommunene
i større grad enn nå? Det tror jeg er viktig for alle landets kommuner
som har kvikkleireproblematikk.
Statsråd Nikolai Astrup [11:28:03 ] : Jeg tar gjerne initiativ
til et møte med Gjerdrum kommune for å avklare mer i detalj hva
slags type utgifter som dekkes av staten i forbindelse med naturskade
av dette omfanget. Dette har vi rutiner for, det er dessverre ikke
første gangen det har skjedd. Vi skal gjerne tydeliggjøre for Gjerdrum
hva slags utgifter det er snakk om, selv om jeg tror at Statsforvalteren
har kommunisert noe av dette. Vi skal forsikre oss om at budskapet
kommer frem.
NVE har en viktig
rolle som fagmyndighet, og representanten har helt rett i at det
ikke er mitt konstitusjonelle ansvarsområde, men vi kan vel generelt
sett si at det er viktig at den ekspertisen som NVE har, også kommer
kommunene til del, særlig når de skal planlegge nye utbygginger
på egen grunn.
Presidenten: Den
muntlige spørretimen er nå omme.