Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5
minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:26:55 ] : Jeg vil vise til representantforslag
105 S for 2018–2019 fra Senterpartiet om styrket helikopterberedskap
i nord og vedlagte brev fra samfunnssikkerhetsministeren av 9. oktober 2019.
Forslagsstillerne
peker på at flyttingen av Bell-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge
har skapt usikkerhet rundt beredskapen i Nord-Norge. Forslagsstillerne
viser videre til at Hovedredningssentralen, Fylkesmannen, politimestre
og Politidirektoratet også har uttrykt sterk og utvetydig skepsis
til at Forsvarets transporthelikoptre skal bli flyttet ut av landsdelen.
Forslagsstillerne ber regjeringen legge fram en sak om beredskapssituasjonen
i Nord-Norge og i den forbindelse vurdere spørsmålet om en ny base
for redningshelikoptre i Troms. Videre foreslår forslagsstillerne
at regjeringen utsetter flyttingen av Bell-helikoptrene fra Bardufoss
til Rygge inntil nye redningshelikoptre er på plass.
Regjeringspartiene
viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020, der det
foreslås å opprette en ny redningshelikopterbase i Tromsø og etablere
HF-dekning i de nordlige områdene, opp til Nordpolen. Jeg viser
for øvrig til statsrådens svarbrev og komiteens innstilling.
For Arbeiderpartiet
er kjernen og problemstillingen i dette representantforslaget noe
vi har kjempet for lenge. Slik det kommer fram i innstillingen,
vises det til at det i langtidsplanproposisjonen ble forutsatt fra
regjeringen at ingen Bell-helikoptre skulle flyttes fra Bardufoss
før tilstrekkelig helikopterkapasitet var etablert i Nord-Norge
ved innfasing av NH90 og AW101. Vi minner også om at stortingsflertallet
i Innst. 62 S for 2016–2017, jf. Prop. 151 S for 2015–2016, sluttet
seg til prinsippet om at alternativ helikopterberedskapskapasitet
må være på plass før flyttingen kan gjennomføres. Stortingsflertallet
presiserte også at det ikke var snakk om helikopterkapasitet etablert
i Nord-Norge, men på Bardufoss. Jeg siterer:
«I tråd med opplegget i proposisjonen
slår flertallet fast at dagens fordeling med ni helikoptre på Bardufoss
og ni helikoptre på Rygge fortsetter inntil alternativ helikopterkapasitet
er etablert på Bardufoss, anslagsvis innen 2019–2020.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, understreket at tidspunktet for flytting av Bell 412-helikoptre til
Rygge først kan fastsettes endelig når alternativ helikopterkapasitet
er på plass.
Arbeiderpartiet
mener at Hæren skal ha egne helikoptre på Bardufoss, inkludert at
skvadronen skal forbli på Bardufoss. Vi vil også i lys av de siste
ukers hendelser understreke at de store problemene i luftambulansetjenesten
viser hvor viktig det er å ha beredskapshelikoptre tilgjengelig.
Jeg vil også bemerke
at Helse Nord igjen har bedt Forsvaret om å låne et helikopter.
Luftambulansetjenesten HF og Helse Nord RHF har bedt Helsedirektoratet
anmode Forsvaret om å stasjonere et av Forsvarets Bell-helikoptre
med 24 timers beredskap i Kirkenes. Oppdraget er så langt tidfestet
fram til jul for å styrke luftambulansetilbudet i Finnmark. Bakgrunnen
for ønsket om bistand er at man nå går inn i et krevende vinterhalvår,
og man viser til at beredskapen må styrkes. Det er grunn til å minne
om at Luftambulansetjenesten HF i oktober var forespeilet en vesentlig
bedre beredskap med tjenestens nye ambulansefly, men at operatøren, Babcock,
bare klarte å levere 90,65 pst.
Frida Melvær (H) [13:31:25 ] : God beredskap er nøkkelen til
å lykkast når krevjande hendingar oppstår. I mange situasjonar har
vi sett at samvirkemodellen, som ligg til grunn for beredskapen
i Noreg, fungerer godt. Alle tilgjengelege ressursar vert sette
i beredskapsmodus, og evna til å mobilisere raskt er stor. Mange
ulike aktørar er ein del av denne samvirkemodellen og stiller kapasitet
tilgjengeleg når behovet oppstår.
Eg kan ha forståing
for at endringar i kjende beredskapsstrukturar i nokre tilfelle
kan opplevast som utrygt. Då er det ein del av vår oppgåve som politikarar
å gje folk tryggleik for at liv og helse vert varetekne. Det må
ikkje herske tvil om at beredskapen, inkludert helikopterberedskapen
i Nord-Noreg, vert teken på stort alvor blant regjeringspartia.
For å styrkje redningsberedskapen i Nord-Noreg vil det verte oppretta
ein ny redningshelikopterbase i Tromsø, basert på sivil innleige. Dette
kjem i tillegg til Banak og Bodø. Det er lagt til grunn at basen
i tillegg skal leggje til rette for å dekkje politiets behov. Det
inkluderer dagens beredskap med responstid på 1 time.
Den nye redningshelikopterbasen
er planlagt sett i drift i 2022. For å sikre at helikopterberedskapen
for politiet i Nord-Noreg vert vareteken i mellomtida, er det vedteke
å setje i verk ei mellombels ordning gjennom å leige inn sivil helikopterkapasitet.
Kontrakten mellom
Airlift og Politidirektoratet er signert, og løyvingane til politiet
vert auka med totalt 61 mill. kr i statsbudsjettet for 2020 til
dette føremålet. Med innfasinga av nye redningshelikopter på basane
i Bodø og Banak i tillegg til kystvakthelikoptera vil den sjuande
basen i Tromsø gje ei vesentleg styrking av helikopterkapasiteten
i nord. Dei nye redningshelikoptera vil ha betre rekkjevidde, større
fart, dei kan løfte tyngre, er langt betre teknisk utstyrte og har
betre evne til å operere i dårleg ver enn dagens Sea King-maskin.
Den norske redningstenesta vil få eit vesentleg løft både over hav og
på land.
Med dei løysingane
som er skisserte i statsrådens svarbrev, meiner vi at helikopterberedskapen
i nord vert godt vareteken. I ekstraordinære situasjonar har vi
god tradisjon for å auke beredskapen og setje alle naudsynte ressursar
i modus for å forsterke lokal kapasitet. Dette såg vi òg sist veke
med situasjonen med ambulanseflya som vart sette på bakken på grunn
av tekniske problem. Det var ein alvorleg situasjon at fem av elleve
ambulansefly vart sette på bakken. Det gav store utfordringar sist veke.
Eg har stor forståing for at folk reagerer og vert urolege i sånne
situasjonar. Det var ingen normaltilstand, og det medførte utfordringar
både for pasientar og for helsepersonell. Likevel såg vi òg då at
både operatøren og offentlege og private aktørar greidde å mobilisere raskt
og få på plass naudsynte alternative ressursar. Situasjonen var
på ingen måte optimal, og vi skal ikkje ta lett på den situasjonen
som var sist veke, men han vart forsøkt vareteken etter beste evne
av alle involverte aktørar.
Emilie Enger Mehl (Sp) [13:35:23 ] : Regjeringen har skapt
stor usikkerhet rundt beredskapen i Nord-Norge, som er vår desidert
mest langstrakte landsdel. Det bor folk både i de største byene,
innerst i fjordene og ytterst på nesene. Det er stor aktivitet innen
fiskeri og sjøtransport langs kysten av Nord-Norge. Folk valfarter
til landsdelen på grunn av storslått natur, mange for å drive med
sport i fjellheimen eller for å ferdes på sjøen, som også genererer
et enormt behov for trygg beredskap. Folk i Nordland, Troms og Finnmark
fortjener å føle seg trygge – på lik linje med alle andre nordmenn.
Flyttingen av
seks Bell-helikoptre fra Bardufoss til Rygge har etterlatt et hull
i beredskapen i Nord-Norge. Både Hovedredningssentralen, Fylkesmannen,
politimestre og Politidirektoratet har uttrykt sterk og utvetydig
skepsis til at Forsvarets transporthelikoptre skal flyttes ut av
regionen.
Derfor har Senterpartiet
fremmet forslag om å styrke helikopterberedskapen i Nord-Norge.
Forslaget dreier seg både om å etablere ny redningshelikopterbase
i Troms, om at denne skal ligge på Bardufoss, og om å utsette flyttingen
av Bell-helikoptrene på Bardufoss inntil nye redningshelikoptre
er på plass.
Per nå har regjeringen
sagt at Forsvaret skal ha stående ett helikopter på Bardufoss fra
1. januar 2020 til 1. juli 2020. Da er det fortsatt lenge til 2022.
Dette er helikoptre som har hatt stor betydning for beredskapen
i regionen. Flyttingen vil etterlate et stort tomrom. Det er en
stor svekkelse å gå fra seks helikoptre til ett. Hva som skjer etter
1. juli 2020, er heller ikke avklart.
De eneste redningshelikopterbasene
i Nord-Norge ligger i Bodø og på Banak i Porsanger. Avstanden mellom
dem er 100 mil. Når det skjer en alvorlig ulykke, er tid en avgjørende
faktor. Derfor trengs det også en ny redningshelikopterbase sentralt
i Troms.
I mars fikk cruiseskipet
«Viking Sky» motorhavari i Hustadvika utenfor kysten av Møre og
Romsdal. Det skal vi også diskutere nærmere etterpå. Mange spurte
seg da hva som ville skjedd hvis det havariet hadde skjedd utenfor
kysten av Nord-Norge. Enigheten er stor om at det ville fått fatale
og langt større konsekvenser fordi beredskapen er dårligere i Nord-Norge
og avstandene er større.
Senterpartiet
mener en ny redningshelikopterbase må plasseres på Bardufoss. Det
er mest logisk og forsvarlig geografisk, og det vil i størst grad
dekke inn hullet mellom de eksisterende basene på Banak og i Bodø.
Bardufoss vil
bidra til å spre helikopterressursene i Troms og nordre Nordland.
Det er en sentral lokalisering for sjø- og innlandsoppdrag. Det
er i dag luftambulansekapasitet i Tromsø og på Evenes. Nå er det
også vedtatt at nytt politihelikopter skal til Tromsø. Bardufoss
vil da bli en gunstig lokalisering for ambulanseoppdrag mellom de
basene.
Forsvaret har
også stor aktivitet i regionen. Bardufoss er faktisk Norges eldste
operative flystasjon, hvor det har vært stasjonert helikoptre i
en årrekke. Basen der har allerede fasiliteter og vedlikeholdskontraktør
som kan brukes inn i en ny redningshelikopterbase, og en redningsbase
vil kunne dra nytte av og styrke det helikopterfaglige miljøet som
allerede eksisterer.
I går var samfunnssikkerhetsministeren
ute i media og uttrykte bekymring for diskusjonen om lokalisering av
ny redningshelikopterbase. Hun mener «alle» faglige råd anbefaler
Tromsø, og er bekymret for det hun kaller en lokaliseringsomkamp
rundt ny helikopterbase.
Jeg er bekymret
over at samfunnssikkerhetsministeren uttaler seg så bastant når
utredningsgrunnlaget er så dårlig. Senterpartiet mener at denne
saken er altfor dårlig utredet til å kunne slå fast at Tromsø er
udelt positivt, slik statsråden gjør. I Tromsø er det f.eks. ikke
plass til en hangar, og det å finne plass til en ny base vil by
på store utfordringer – og ikke minst kostnader.
Departementet
viser også til at en base i Tromsø vil ha nærhet til sykehus. Men
det er nettopp unna sykehus at ulykken ofte skjer. Det er avstanden
fra hendelsen til sykehuset som er avgjørende, ikke hvor nært sykehuset helikoptret
står. Derfor kan en base plassert et annet sted enn ved sykehuset
gjøre at transporttiden til sykehuset faktisk blir kortere. En base
på Bardufoss vil ha tre sykehus å transportere pasienter til, i
både Harstad, Narvik og Tromsø.
Hensikten med
en sjuende redningshelikopterbase er å dekke inn gapet mellom Bodø
og Banak. Ved å lokalisere en ny base i Tromsø vil det skje en overlapping
av helikopterdekning i nord, men det vil være et tomrom med dårligere
dekning i sør. Ved å legge den nye basen på Bardufoss vil dekningen
bli betydelig bedre for hele regionen. En ny base vil også disponere
en redningsbil, noe som vil styrke den samlede beredskapen i Troms.
På Bardufoss kan
man få en operativ base fra dag én med små investeringer og et allerede
etablert helikoptermiljø. Det vil gi den beste beredskapen for innbyggerne
i Nord-Norge.
Presidenten: Ifølge
den annonserte dagsordenen tar Stortinget nå pause for Stortingets
julelunsj. Møtet settes igjen kl. 15.30.
Stortinget tok
pause i forhandlingene kl. 13.40.
-----
Stortinget gjenopptok
sine forhandlinger kl. 15.30.
President: Tone Wilhelmsen
Trøen
Presidenten: Vi
fortsetter debatten i sak nr. 7.
Himanshu Gulati (FrP) [15:30:52 ] : En god helikopterberedskap
over hele landet er viktig, spesielt i et langstrakt land som Norge,
for å sikre en tilfredsstillende beredskap for både redningsmannskap,
politi og andre viktige funksjoner dersom det oppstår krevende hendelser,
enten disse hendelsene skyldes vær eller annet som måtte inntreffe.
Ikke minst gjelder det i de nordlige delene av landet med de spesielle
geografiske og topografiske forhold som gjør seg gjeldende der.
Jeg er derfor
glad for at regjeringen i statsbudsjettet for neste år har foreslått
å opprette en ny redningshelikopterbase i Troms og etablere HF-dekning
i de nordlige havområder opp til Nordpolen. Dette innebærer en solid
styrking av både beredskapen og helikopterberedskapen i nord.
Jeg er også glad
for at man vil ha Bell-helikopterkapasitet disponert i Bardufoss.
Vi får en betydelig styrket helikopterkapasitet i nord som følge
av både dette og innfasingen av nye redningshelikoptre på basene
i Bodø og på Banak, kystvakthelikoptrene og ikke minst den syvende
basen i Tromsø.
Jeg registrerer
også med glede at det i Tromsø tilrettelegges for å dekke det spesielle
behovet politiet har, som inkluderer dagens beredskap på én time.
Jeg vil derfor
takke statsråden og regjeringen for å ta den viktige problemstillingen
rundt helikopterberedskap i nord, som også forslagsstillerne til
dette forslaget er opptatt av, på alvor. Jeg føler at det man er
kommet med av nyheter og satsinger i statsbudsjettet, ivaretar de hensyn
og bekymringer som er tatt opp i dette forslaget.
Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [15:32:54 ] : Regjeringen
er svært opptatt av beredskapssituasjonen i Nord-Norge, og vi tar
den på høyeste alvor. Det norske redningsansvarsområdet er svært
stort, og det strekker seg langt til havs og helt opp til Nordpolen.
Det er et krevende, stort ansvarsområde. Ikke minst gjelder det
i Troms, hvor klimatiske forhold, lange avstander og lange mørkeperioder
gir særlige utfordringer.
Med økt aktivitet
knyttet til cruisetrafikk, fiskeri, småbåter og fjellturisme er
det viktig at vi har beredskapskapasitet i hele vårt langstrakte
land. Økt aktivitet forutsetter økt redningsberedskap.
Innbyggerne i
nord har hatt lavere dekning av redningshelikoptre enn innbyggerne
i resten av landet. Jeg er derfor svært stolt over og takknemlig
for at regjeringen tar sikte på å etablere en ny redningshelikopterbase i
Tromsø. Dette vil bidra til en betydelig styrking av beredskapen
i Nord-Norge. Det vil også bli igangsatt en anbudskonkurranse, og
det tas sikte på at den nye basen settes i drift med sivil operatør
i løpet av 2022.
Jeg vil minne
om at det er seks redningshelikopterbaser på fastlandet i Norge.
Dette er en basestruktur som ble lagt fram i 2011, i forbindelse
med Prop. 146 S for 2010–2011, da representantforslagsstillernes
parti Senterpartiet satt i en regjering som hadde flertall på Stortinget.
I Nord-Norge er
redningshelikopterbasene lokalisert i Bodø og på Banak. I forbindelse
med behandlingen av den omtalte proposisjonen ble det i Innst. 82 S for
2011–2012 lagt inn en merknad fra Fremskrittspartiet i opposisjon
om at det var behov for vurderinger av en syvende base i Troms.
Det er denne vi nå leverer på.
De nye redningshelikoptrene
har langt bedre rekkevidde, større hastighet og bedre evne til å
operere i dårlig vær enn dagens Sea King-maskin. Det betyr større
trygghet for folk på sjøen, langs kysten og i avsidesliggende områder
over hele landet, ikke minst i Nord-Norge. Med innfasingen av disse
på basene i Bodø og på Banak, i tillegg til kystvakthelikoptrene,
vil den syvende redningshelikopterbasen i Tromsø gi en betydelig
styrket helikopterkapasitet i vår nordlige landsdel.
Forsvarets Bell 412-helikoptre
står i dag på Bardufoss med én times beredskap for politiet. Regjeringen anbefalte
i Prop. 151 S for 2015–2016 å samle Bell 412-helikoptrene på Rygge
som særskilt helikopterkapasitet for spesialstyrkene. For å ivareta
helikopterkapasiteten for politiet i Nord-Norge inngikk Politidirektoratet
den 29. november i år en leieavtale på sivile helikoptre, og avtalen
trer i kraft fra 1. mai 2020.
Avtalen sikrer
politiet tilgang på helikoptre som står på én times beredskap gjennom
hele året. Helikoptrene vil operere fra Tromsø lufthavn og vil støtte
Troms, Nordland og Finnmark politidistrikt.
Det skal etableres
en midlertidig løsning for politiet i Nord-Norge fra 1. januar 2020,
med et helikopter lokalisert til Hammerfest, i tillegg til at Forsvaret
viderefører sin beredskap på Bardufoss med ett helikopter fra 1. januar
og fram til 1. juli.
Det er foreslått
at den sivile redningshelikopterbasen i Tromsø også tilrettelegges
for å dekke det spesielle behovet til politiet, og at dette inkluderer
dagens beredskap på én time.
For øvrig vil
jeg vise til at det også er et velfungerende samarbeid med Luftambulansetjenesten,
Kystverket og andre sivile redningshelikopterressurser fra petroleumsbransjen
i nord. Deres helikopterressurser yter en betydelig innsats innenfor
rednings- og beredskapsområdet, slik samvirkemodellen legger til
grunn.
Regjeringen vurderer
beredskapssituasjonen i nord fortløpende. Arbeidet med sikkerhet
og beredskap er et kontinuerlig arbeid som vi har betydelig oppmerksomhet
på. Dette representantforslaget er allerede ivaretatt av regjeringens
politikk og orientert om i budsjettproposisjonen, nesten tvert imot
Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som aldri i noen av sine alternative
budsjetter har foreslått en syvende base. Jeg sier: Velkommen etter.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Martin Henriksen (A) [15:37:50 ] : La meg først si til statsråden
at det er veldig positivt at regjeringa går inn for en ny redningshelikopterbase
i Troms. Det trengs. Det vi har sett den siste tida med en krise
i luftambulansetjenesten, er at det er ekstremt viktig at den totale
beredskapen er på plass, at man kan sette inn andre kapasiteter.
Helse Nord har tross alt satt krisestab for første gang siden askeskyen
i denne situasjonen. Samtidig vet vi at 330-skvadronen er i en fase
med krevende innføring av NH90, og det vi også ser, er at Forsvarets
Bell-helikoptre har blitt satt inn for å avlaste og trygge befolkningen
i nord, f.eks. i Finnmark. Det er de samme helikoptrene som regjeringa
vil flytte sørover, til tross for at Stortinget har sagt at dagens
fordeling med ni helikoptre på Bardufoss og ni på Rygge skal fortsette
inntil alternativ helikopterkapasitet er på plass på Bardufoss. Mitt
spørsmål er, i den situasjonen vi står i nå: Hvilken alternativ
helikopterkapasitet er det regjeringa mener er på plass som kan
forsvare det kuttet?
Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [15:38:54 ] : Tusen takk
for spørsmålet fra representanten. Det er helt riktig, jeg har jobbet
fra 22. januar i år som samfunnssikkerhetsminister for å få til
en syvende redningsbase. Det vi så fra MS «Viking Sky»-hendelsen,
var at vi hentet inn ressurser både privat og offentlig for å bistå
i den situasjonen. Det vil vi også gjøre i en lignende situasjon.
Bell har bistått, men med relativt få oppdrag i forhold til luftambulanse
og søk og redning – i 2018 var dette tolv oppdrag. Men vi vil påpeke
at alle offentlige organer som har ressurser egnet for redningsformål,
også plikter å bidra inn i redningstjenesten når dette er nødvendig.
Martin Henriksen (A) [15:39:42 ] : Det er fristende å følge
opp med å spørre: Hvilken alternativ helikopterkapasitet som regjeringa
lovte, er det som faktisk er på plass i nord nå, når man samtidig
kutter ned på helikoptrene? Men jeg har lyst til spørre om en annen
ting. Det regjeringa har sagt, er at den nye redningshelikopterbasen
skal basere seg på sivil innleie. Spørsmålet da er rett og slett
om det betyr at en ny redningshelikopterbase i Troms vil skille
seg fra andre baser. Det er rimelig å anta at sivilt innleide helikoptre
ikke kan utføre den bredden i oppdrag som helikoptrene kan gjøre
under paraplyen til Luftforsvaret, og det selv om regjeringa skriver
at det kan være aktuelt «på sikt» at Luftforsvaret skal drive basen
som regjeringa ønsker lokalisert til Tromsø. Spørsmålet er om regjeringa
mener at en ny base i Troms basert på sivil innleie vil skille seg
fra andre baser, eller vil den kunne ha samme typen beredskap som
de andre redningshelikopterbasene i Norge, som altså er drevet av
Luftforsvaret og 330-skvadronen?
Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [15:40:46 ] : Veldig
godt, jeg skal oppklare, og dette er viktig. Jeg har jobbet hele
tiden som samfunnssikkerhetsminister for å få en syvende redningsbase
på plass, til tross for at ingen av partiene bak disse representantforslagene
har anbefalt dette eller foreslått dette i egne alternative budsjetter.
Grunnen til at vi går for er en sivil redningshelikopterbase først,
er at det er raskere å få på plass enn en militær – som Florøbasen.
Vi vil på sikt vurdere og se på mulighetene for også å sette inn
de nye redningshelikoptrene – verdens beste – også i Tromsø.
Emilie Enger Mehl (Sp) [15:41:38 ] : Regjeringen la fram nyheten
om lokalisering av en ny redningshelikopterbase i Tromsø i forslaget
til statsbudsjett for 2020 uten at man sa noe mer om hva som var
grunnlaget for å velge Tromsø framfor Bardufoss. Justiskomiteens
flertall står i dag bak innstillingen hvor vi ber regjeringen om
å legge fram en sak om beredskapssituasjonen i Nord-Norge og i den
forbindelse vurdere spørsmålet om ny base for redningshelikoptrene
i Troms, deriblant lokalisering. Det er mange grunner til at Bardufoss
er bedre egnet, og at det er svakheter ved Tromsø som lokalisering.
I lys av statsrådens
uttalelser i avisen Framtid i Nord om at hun er veldig bekymret
for en lokaliseringsdebatt om ny redningshelikopterbase, lurer jeg
på: Hvis samfunnssikkerhetsministeren er så sikker på at alle faglige råd
peker på Tromsø – som hun sa – hvorfor er hun da så bekymret for
å gjøre en grundigere utredning av det spørsmålet?
Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [15:42:35 ] : Tusen takk
for et godt spørsmål.
Vi er opptatt
av samfunnssikkerheten i Norge. En basestruktur på Bardufoss ser
vi på som et sysselsettingstiltak. Det er ikke det vi jobber med.
Vi jobber med å redde liv. De tilbakemeldingene vi har fått fra
samtlige aktører som ønsker å etablere seg, peker på Tromsø. 330-skavdronen
peker på Tromsø, og ikke minst peker også Hovedredningssentralen
på Tromsø. Vi har behov for å komme de nødstedte raskt til hjelp,
og den største aktiviteten for øvrig er i Tromsø. Luftambulansen
melder tilbake at 75 pst. av deres redningsoppdrag er i Tromsø.
Vi ønsker å komme raskt tilbake til basen og ikke minst ha tilgang
på gripbare ressurser fordi vi ønsker å redde liv.
Emilie Enger Mehl (Sp) [15:43:29 ] : Jeg synes det er ganske
oppsiktsvekkende at statsråden sier rett ut at hun mener at Bardufoss
er et rent sysselsettingstiltak. Tvert imot er det mange grunner
til å legge en base på Bardufoss. Der er det et helikopterfaglig
miljø. Det er en lokalisering som ville gjøre veien til sykehus
kortest mulig for mange redningsaksjoner. Det er også en lokalisering
som Nord-Norge ønsker selv, f.eks. vedtok fylkestinget i Troms i
juni at redningshelikopterbasen må etableres på Bardufoss. Da lurer
jeg på: Hvorfor mener statsråden at hun vet bedre enn Fylkestinget
i Troms, og har valgt å overkjøre den henstillingen om å etablere basen
på Bardufoss? Og mener hun at fylkestinget i Troms og også Midt-Troms
regionråd, som har ment det samme, ikke er i stand til å ivareta
innbyggernes sikkerhet når de anbefaler Bardufoss?
Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [15:44:24 ] : Hva Fylkestinget
har ment, er ikke det jeg legger vekt på. Jeg legger vekt på de
redningsfaglige rådene, hvor alle peker på Tromsø. Den største aktiviteten
av søk og redning er i Tromsø-området. Vi har mange flere kapasiteter
for redning på land. Vi har få kapasiteter for redning til sjøs,
vi har også få redningsskøyter i dette området. Det er altså slik
at redningsfaglige råd har ligget til grunn. Jeg kan ikke se noen
andre alternative muligheter for representantens spørsmål enn sysselsettingstiltak.
Jeg har stor forståelse for at Bardufoss og miljøet på Bardufoss
ønsker økt aktivitet, men mitt hovedengasjement i denne saken er
å redde liv, og vi redder flest liv og kommer raskest til unnsetning
fra Tromsø.
Emilie Enger Mehl (Sp) [15:45:17 ] : Det er bred enighet i
denne salen om at det er ekstremt viktig å redde flest mulig liv,
og jeg synes det er en ganske drøy påstand fra statsråden at alle
som mener at Bardufoss er best lokalisering, ikke tar hensyn til
det. Dette handler ikke om sysselsetting. Det handler om hva som
vil gi en best mulig redningstjeneste i Troms.
En lokalisering
på Bardufoss framfor Tromsø ville gitt en ordentlig dekning av landsdelen.
Hvis man lokaliserer basen i Tromsø, er det et ganske stort hull
som ikke har redningshelikopterdekning, sør i Troms. Det er også
gode helikopterfaglige grunner til å ha basen på Bardufoss.
Jeg stusser over
statsrådens vekt på at redningsaksjonene skjer i Tromsø. Det gjør
de da vitterlig ikke. Behovet for redningstjeneste er jo nettopp
i hele Troms fylke – i fjellet, på sjøen, rundt i Troms fylke –
og det er viktig at helikoptrene er i nærheten av der folk trenger
å bli reddet. Er ikke statsråden enig i det?
Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [15:46:22 ] : Jeg er
helt enig i at redningshelikoptertjenesten må være der folk trenger
å bli reddet. De fleste ulykkene skjer i og rundt Tromsø eller på
havet vest for Tromsø og nordvest for Tromsø. En alvorlig ulykke
ender også med at man må komme på sykehus, og Tromsø har spesialisttjenester
som man faktisk trenger. De har traumeteam, nevrokirurgi og torakskirurgi.
Ikke minst når det gjelder frostskader og nedkjøling, trenger man
å komme til det beste sykehuset, og i denne forbindelse er det Tromsø.
Jeg gjentar igjen:
Mitt hovedpoeng her er å redde flest mulig liv. De fleste liv kan
reddes bedre fra Tromsø enn fra Bardufoss, ene og alene av tidshensyn.
Man kommer de nødstedte raskere til hjelp. Ikke minst gjelder det kapasiteten
for å fly tilbake til basen. Hvis man skal ha den på Bardufoss,
vil også det ta tid, og man vil komme senere til en eventuell neste
redningsaksjon.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Martin Henriksen (A) [15:47:40 ] : Vi kan ikke ha et a- og
et b-lag når det gjelder sikkerhet og beredskap i Norge. Derfor
er det helt avgjørende å få på plass en ny redningshelikopterbase
i det sorte hullet som er mellom Banak og Bodø i dag, der befolkningen
ikke har den samme sikkerheten og tryggheten for at de får den beredskapen
de trenger.
Det er positivt
at regjeringa har gått inn for en ny base i Troms, men jeg må si
at jeg reagerer veldig på og vil ta avstand fra den arrogante holdningen
jeg mener vi hører fra samfunnssikkerhets- og beredskapsministeren
i dag – for det første ved at hun karakteriserer dem som ønsker
å legge redningshelikopterbasen til Bardufoss, som å være opptatt
av sysselsettingstiltak. Det kan man si mye om, men det er altså
slik at det går helt fint an å argumentere for Tromsø som base,
som også er et veldig godt alternativ, uten å snakke ned helikoptermiljøene
eller de miljøene man har på Bardufoss.
Det er også ganske
arrogant nærmest å avfeie de høringsinnspillene som er kommet fra
fylkeskommunene i nord, fra Troms fylkeskommune, som faktisk er
høringsinstanser. Vi må kunne forvente at en minister i en regjering
lytter til det og ikke avfeier det, sånn som vi hørte fra Stortingets
talerstol i dag.
Beredskapen i
Troms mellom Banak og Bodø har delvis vært dekt opp ved at man bruker
Hærens helikopter til sivile oppdrag. Det har vært en viktig støtte.
Og nå, når det har vært krise i luftambulansetjenesten, er det altså
Forsvarets Bell-helikoptre som bl.a. har gitt støtte i Finnmark.
Det har vært viktig, men i en tid hvor det er usikkerhet rundt luftambulansetjenesten
og regjeringen flytter hærhelikoptrene fra landsdelen, er det helt nødvendig
å få på plass en ny base for redningshelikoptertjenesten. Som jeg
sa, er både Bardufoss og Tromsø gode alternativer, men det finnes
også gode grunner til å ha en redningshelikopterbase i Bardufoss.
Det er sentralt i Troms, det er mellom byene Tromsø, Harstad og Narvik
– med sine sykehus. Man har allerede Bardufoss flystasjon, drevet
av Luftforsvaret, og kan utnytte synergiene med Forsvaret. Man har
et helikopterfaglig miljø, infrastrukturen på plass og industri
og vedlikeholdsorganisasjonen på plass.
Dersom det er
sånn at Luftforsvaret på sikt skal drive den nye redningshelikopterbasen,
er det mer effektivt å ha én base for Luftforsvaret i Troms enn
å bruke ressurser på å ha to. Det er jo i motsatt retning av det
som har vært de fagmilitære rådene de siste årene, om å konsentrere
mer aktivitet. Det er fullt mulig å koordinere innsatsen, f.eks.
mot RITS eller alpine redningsgrupper, også fra Bardufoss. Det er
ikke distriktspolitikk at man ønsker å legge denne typen virksomhet
utenfor byene, det er ikke det i denne saken. Det er totalt sett
– fordi Arbeiderpartiet mener at det er det beste alternativet.
Cecilie Myrseth (A) [15:50:52 ] : Først vil jeg si at jeg selvfølgelig
er enig i veldig mye av det min kollega representanten Henriksen
nettopp sa. Men jeg må si at jeg var usikker på om jeg hørte riktig
da ministeren svarte på spørsmålene. Jeg lurte på om ministeren
kanskje hadde tatt vel mye Møllers tran, men det stemte ikke. Ministeren
mente alt det hun sa til å begynne med, og jeg må innrømme at jeg
skulle ønske litt mer ydmykhet også preget det som ministeren nå
kom med. Det er kanskje noe av det mest arrogante jeg har hørt med
tanke på hvordan man omtaler de innspillene som er kommet fra Troms,
– fra Midt-Troms, fra et fylkesting – noen gang.
Det er heller
ikke sånn at det skal bygges et nytt sykehus, for det er nesten
sånn man snakker når man forteller om alle funksjonene som finnes
på UNN. Vi har fantastiske funksjoner på UNN, og de nyter en hel
landsdel godt av. Vi må altså ikke bygge opp nye funksjoner for
at man skal få på plass en redningshelikopterbase i Troms. Dette
er på høy tid, og det er derfor jeg sier at man burde være litt
mer ydmyk i denne saken. Det har vært jobbet over lang tid med denne
saken. Det startet ikke da vi fikk en statsråd på plass. Mange lokale
og regionale politikere og mange fagmiljø har jobbet i årevis for
å få dette på plass, fordi man har sett at det trengs. Aktivitetene
har økt, og behovet har blitt enda større.
I en tid hvor
folk langs kysten i Nord-Norge frykter for livet – for det er situasjonen
– på grunn av at vi har krise i beredskapen i nord, står man her
og forteller om eventyrlig beredskap, at nå skal man være fornøyd
fordi man nå får bra beredskap i nord. Det skulle da jaggu bare mangle
at man ikke kunne forvente samme type beredskap i Nord-Norge som
i resten av landet! Det er ikke sånn at folk fra nord blør saktere
enn folk i sør. Jeg blir rett og slett ganske oppgitt over det som
nå kommer.
Det er enda en
dimensjon som det blir vist til: Bell-helikoptrene. De er avgjørende
i mange runder når man ser at vi har krise i luftambulansen. Nå
er det sånn at flyttingen av dem allerede har startet. Det var ikke
det Stortinget ba om, men det har altså startet.
Jeg vil avslutte
med å gi en stor takk til de mange politiske miljøene som har gjort
en veldig solid, stor jobb over mange år. Og det er altså sånn at
de som mener at man skal ha base på Bardufoss, er like opptatt av
å redde liv som statsråden. Det kan da ikke være noen tvil om det.
De miljøene som er på Bardufoss, i Midt-Troms, fylkestinget i Troms,
er også opptatt av å redde liv.
Sandra Borch (Sp) [15:54:04 ] : Etter at denne regjeringen
har valgt å rane Nord-Norge for Forsvarets Bell-helikoptre, har
vi sett hvor viktig også disse helikoptrene har vært for beredskapen
til folk i nord. Det er synd at det er Bell-helikoptrenes flytting
som først fikk øynene til regjeringen opp for en ny redningshelikopterbase til
Nord-Norge.
Sikkerheten og
beredskapen for folk i nord er viktig. Det er langt mellom de nåværende
basene for redningshelikopter i Nord-Norge – den ene ligger i Bodø
og den andre på Banak. Så må jeg si at jeg ble veldig overrasket og
skuffet over svaret til statsråden, som påstår at vi som har landet
på Bardufoss, gjør det på grunn av et sysselsettingsbehov. Statsråden
velger å overkjøre fylkestinget i Troms, og også overkjøre fylkestinget
i Troms og Finnmarks nylige vedtak om Bardufoss.
Nå har regjeringen
landet på Tromsø, og la meg først bare uttrykke at det er bra at
man nå legger en ny base til Nord-Norge. Men man må kunne stille
spørsmål om hvorfor regjeringen har landet på Tromsø. På Bardufoss er
det allerede en flystasjon drevet av Luftforsvaret. Det er et godt
helikopterfaglig miljø, infrastruktur, industri- og vedlikeholdsorganisasjonen
er på plass. Man kan også nyte godt av synergien med Forsvaret.
Vi kan altså velge å bruke store ressurser på å bygge opp en helt
ny base i Tromsø, eller man kan benytte en ferdig utviklet, veldrevet
base på Bardufoss. Senterpartiet har vært tydelig på at vi ønsker
beredskapsbasen til Bardufoss.
Det er også et
poeng at i dag er det allerede ambulansehelikopter på Evenes og
i Tromsø. Det er også vedtatt nytt politihelikopter til Tromsø.
Det er viktig å spre ressursene i landsdelen. Den beste totale dekningen oppnås
om ny redningshelikopterbase legges til Bardufoss. En ny base vil
også disponere redningsbil. Det styrker den samlede beredskapen
i Troms, og særlig i Midt-Troms.
Departementet
argumenterer med at det er viktig at redningshelikopterbasen ligger
ved et sykehus. Men i de aller fleste tilfellene er det nettopp
langt unna sykehusene ulykker skjer. Derfor er de fleste andre redningsbasene
i dag ikke plassert ved sykehus, men ofte i områder mellom sykehus
nettopp for å dekke beredskapsmangelen som er.
Det undrer meg
også hvorfor det ikke er gjort flere faglige vurderinger både med
hensyn til beredskap og kostnader ved plasseringen av en ny base.
Det var det Senterpartiets representantforslag i første omgang handlet
om. Det ser ut som om regjeringen har låst seg til Tromsø, og det
synes jeg er beklagelig. Jeg synes også det er svært beklagelig
at regjeringen velger å flytte de fleste av Bell-helikoptrene til
Rygge fra Bardufoss. Det skjer altså før en ny base i det hele tatt
er på plass.
Vetle Langedahl (H) [15:57:13 ] : Jeg er glad for at det settes
søkelys på beredskapen i Nord-Norge. Det er i dag, som mange før
meg på talerstolen har sagt, et beredskapshull mellom Banak og Bodø.
I innstillingen
fra komiteen leser jeg at flertallet – Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet
– vil ha den nye redningshelikopterbasen som regjeringen vil opprette,
til Bardufoss. Det kan være mange gode grunner til det, men jeg
mener basen bør ligge i Tromsø.
Flertallet i komiteen
viser til at fiskerne i Troms har behov for bedre beredskap i form
av et helikopter. Jeg er hjertens enig i det, men jeg finner det
da paradoksalt at de vil flytte basen til Bardufoss. I en artikkel
i Fiskeribladet i går framgår det at for fiskerne i Karlsøy, nordvest
for Tromsø, vil plassering på Bardufoss bety opptil 30 minutter
lengre tid i sjøen ved et forlis enn om basen er i Tromsø. Hovedredningssentralen
opplyser selv at flytiden til Vannøya i Karlsøy kommune er på 20–25
minutt fra Tromsø med AW101, kontra 45 minutt fra Bardufoss. I tillegg
vil flyet da måtte mellomlande i Tromsø for å få med seg røykdykkere,
akuttmedisinsk personell og lignende.
Fiskeriorganisasjonene
sier at Tromsø er best for fiskerne. Hovedredningssentralen i Bodø
sier at Tromsø er best for fiskerne. Da må jeg spørre meg: Hvorfor
lytter ikke Arbeiderpartiet, SV og spesielt Senterpartiet til fiskerne
i Karlsøy, som vet hvor skoen trykker? Hvorfor lytter de ikke til
fagfolkene som kan beredskap?
Noen saker er
for viktige for politisk spinn, og liv og beredskap er en sånn sak.
Ingvild Kjerkol (A) [15:59:31 ] : Beredskap er viktig. Det
handler om å ha ressurser som en kanskje ikke får bruk for, men
de er desto viktigere.
Jeg må bare starte
med en betraktning etter å ha hørt statsråden på talerstolen her.
Jeg har sittet i fylkestinget, jeg har vært fylkesrådsleder, og
jeg har aldri opplevd at en statsråd har sagt at det bryr man seg
ikke noe om. Hva de som er direkte valgt av innbyggerne i Troms, mener
om disse vedtakene, bryr en seg ikke noe om. Det synes jeg var trist
å høre. Det kan ikke være slik man skal forvalte den makten man
er satt til å forvalte når man er statsråd for alle innbyggerne
i Norge.
Det som bekymrer
Arbeiderpartiet, er totalberedskapen, og vi vil understreke alvoret
i de store problemene vi har sett i luftambulansen i de siste ukene.
Da er det viktig å ha beredskapshelikoptere tilgjengelig. Nå har
Helse Nord igjen bedt Forsvaret om å få låne helikoptrene deres,
og de har bedt om at dette varer utover dagens oppdrag, som gikk
fram til jul. Det er grunn til å minne om at luftambulansetjenesten
i oktober var forespeilet en vesentlig bedre beredskap med tjenesten
til de nye ambulanseflyene hos den nye operatøren, Babcock. I dag
kjenner vi historien. For halvannen uke siden ble fem fly satt på
bakken, og skandalen har ført til en reell krise, der Helse Nord
også har satt krisestab. Det gjorde de sist under den berømte askeskyen.
Helseministeren svarer i denne situasjonen med at totalberedskapen
er god, men regjeringens planer er ikke samstemt. Bell-helikoptrene
skal flyttes til Rygge, og redningshelikoptrene er viktige, men
deres oppdrag er søk og redning. De kan avhjelpe, men de kan ikke
erstatte denne regjeringens svikt i den akuttmedisinske beredskapen
i hele den nordlige landsdelen – verst rammet er selvsagt Øst-Finnmark.
Det har man ingen løsning for.
Hårek Elvenes (H) [16:02:22 ] : Jeg tar ordet primært for å
kommentere det som står i innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen
knyttet til denne saken. Jeg siterer:
«Justiskomiteen sendte utkast til
innstilling til utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse 26. november
2019. Utenriks- og forsvarskomiteen opplyste i brev av 4. desember
2019 at den sluttet seg til innstillingen og ikke hadde ytterligere
kommentarer.»
Faktum er at flertallet
i utenrikskomiteen ikke stiller seg bak innstillingen fra flertallet
i justiskomiteen, men støtter derimot mindretallet i justiskomiteen.
Så må jeg benytte
anledningen til å presisere overfor representanten Borch at helikoptrene,
på lik linje med alle andre nasjonale forsvarsressurser – det være
seg fartøy, fly, hæravdelinger, helikoptre – er nasjonale kapasiteter
som skal disponeres og lokaliseres der de kan gjøre best nytte for
seg for nasjonen, samlet sett. Det ligger en faglig vurdering bak
å flytte Bell-helikoptrene til Rygge, og den faglige vurderingen
som veier tungt her, er det faktum at vi har 18 skrog, vi har for
få skrog uansett hvordan man velger å lokalisere det, og man har
knapphet på både teknikere og flygere. For å få et konsept som går best
mulig rundt og gjør best mulig nytte for seg, har man landet på
å styrke helikopterkapasiteten til spesialstyrkene. Det er også
en direkte oppfølging av Gjørv-kommisjonen. Dette er intet ran av
helikoptre fra Nord-Norge. Nord-Norge har ingen helikoptre, Sørlandet
har ingen helikoptre, Vestlandet har ingen helikoptre – det er nasjonen
Norge som har helikoptre.
Siv Mossleth (Sp) [16:04:44 ] : Da fem av Babcocks ambulansefly
ble satt på bakken forrige lørdag på grunn av tekniske problemer,
førte det til at de resterende flyene, deriblant Brønnøy-flyet,
ble ilagt restriksjoner som ble innført på grunn av sikt, skyhøyde og
sidevind. Selv om representanten som nettopp hadde ordet, sa at
det er Norges fly, har det jo en betydning hvor disse flyene er
stasjonert. Om det er Norges fly og alle står i Oslo, er ikke det
spesielt gunstig for dem som trenger et ambulansefly i Brønnøysund
eller i Bardufoss. Dette Brønnøy-flyet kom seg ikke ned i Brønnøysund
på grunn av disse begrensningene og måtte returnere til Bodø. Det
sto da utmeldt, selv om det ikke var blant de flyene som hadde tekniske
problemer. Brønnøy-piloten som sto fram i avisen med denne saken,
anslo at beredskapen var halvert. Hun slo fast:
«Vi er egentlig avhengig av godvær,
og da er ikke beredskapen mye verdt.»
Akkurat den setningen
kan vi sette to streker under, for det er en veldig alvorlig situasjon
at beredskapen vår skal være avhengig av godvær.
286 uønskede hendelser
er veldig alvorlig. Jeg har registrert at det er noen som tar til
orde for at forsinkelser ikke er uønskede hendelser. Jeg anser det
som beklagelig og vanskelig å forstå. Haster det, er selvsagt en
forsinkelse en veldig alvorlig hendelse.
Det akuttmedisinske
tilbudet utenfor sykehusene er ikke styrket. Det vet alle som følger
med på hva som skjer i denne saken. Vi trenger forsvarlige luftambulansetjenester
og også en styrket helikopterberedskap.
Per-Willy Amundsen (FrP) [16:07:19 ] : Når opposisjonen snakker
om arroganse, lytter jeg med andakt, for det var nettopp det representanten
Myrseth gjorde. Samtidig ser de ikke sin egen åpenbare arroganse
når man velger politisk å forsøke å overprøve det som er faglige
råd. Man går endog så langt at man refererer til uttalelser fra
en rapport fra en næringshage i Midt-Troms, man baserer seg på uttalelser
fra fylkestinget. Ingenting av dette handler om beredskap. Man overser altså
hva Hovedredningssentralen i Nord-Norge måtte mene, man overser
hva fiskeriorganisasjonene uttrykker. Det er definisjonen på arroganse
i mine øyne.
Så skal jeg være
ærlig: Da jeg løftet denne saken som statsråd i 2017, trodde også
jeg at det naturlige valget kom til å bli Bardufoss. Men det viste
seg at det ble det ikke. I motsetning til opposisjonen lytter jeg
til de faglige rådene. Ikke minst er jeg glad for at vi har en samfunnssikkerhetsminister
som har løftet fram denne saken og klart å få gjennomslag for å
opprette en sjuende base. Det fortjener hun all skryt for, for det
er ingen selvfølge – tvert imot. Seksbasestrukturen ble lagt under
den forrige regjeringen, da, som kjent, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet
satt ved rattet. Da var det ingen som ønsket en redningsbase i Troms.
Kun Fremskrittspartiet ba om det i Stortinget. Den gangen var det
ingen interesse for det. Da jeg løftet saken i 2017, var det ingen
interesse fra opposisjonspartiene. Men når man kan gjøre det til et
politisk spill, er plutselig opposisjonen voldsomt opptatt av denne
saken. Det står ikke til troende.
Derfor håper jeg
at man bruker tiden godt – vi går inn i julehøytiden – og tenker
litt gjennom hvilke saker man skal velge å gjøre til et politisk
spill, og hvilke man kanskje skal holde seg for god til å gjøre
til et politisk spill. Dette er et eksempel på det siste. For det
handler om folks sikkerhet, trygghet og beredskapen der ute. Det er
kjernen i denne saken. Det er ikke arbeidsplasser på Bardufoss.
Jeg skulle gjerne sett at basen ble etablert på Bardufoss, men jeg
lytter til de faglige rådene som kommer fra tunge aktører som Hovedredningssentralen
i Nord-Norge.
Så tror jeg vi
skal bruke tiden godt, for den permanente basen blir ikke etablert
i morgen, heller ikke i denne stortingsperioden. La oss underbygge
med fakta før vi mener vi har oppskriften på alt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:10:37 ] : Eg trur dei aller
fleste i denne salen er heilt einige i at det å få ein base til
er veldig bra. Det er veldig viktig, spesielt etter at ein har svekt
beredskapen i nord ved å redusere talet på Bell-helikopter så pass
mykje at det har blitt ei kolossal svekking av den totale beredskapen.
Når ulukka er ute, set ein inn alle moglege tilgjengelege ressursar.
Dei tilgjengelege ressursane i nord er blitt varig svekte ved at ein
har tatt halvparten av Bell-helikoptra og plassert dei på Rygge.
Der er dei faglege råda høgst uklare og ugjennomtrengelege for dei
aller fleste. Så det er utgangspunktet.
Det er noko spesielt
med denne diskusjonen, for det er avstanden frå hending til sjukehus
som er utgangspunktet. Det er det som avgjer hjelpa, ikkje kor nær
basen er eit sjukehus. Så her har ein snudd diskusjonen opp ned
og gjer dette til eit distriktsspørsmål. Kor er det dei andre basane
ligg? Banak ligg ikkje ved noko sjukehus. Det er eit godt stykke
til både Alta, Kirkenes og Hammerfest derifrå. Det er i Lakselv,
for dei som er kjende. Ørland er ein annan base. Det ligg ikkje
i Trondheim, der sjukehuset er. Det er nærleik, moglegheita til
å rykke ut til hendingar og derfrå frakte folk til sjukehus. Florø
er ein base til. Det ligg ikkje i Nordfjord eller Førde, der sjukehuset
i denne regionen er. Sola ligg ikkje i Stavanger, osv. Sånn kan
ein gå gjennom heile lista.
Å kalle Bardufoss
for eit distriktspolitisk tiltak fordi det ikkje er ein sjukehusstad,
ja, da er plutseleg stort sett det som kan krype og gå av basar
elles rundt omkring, ei feilplassering. Men det meiner ein vel ikkje,
gjer ein vel? Så er spørsmålet: Kva er flaskehalsen her? Ein bruker
eit kvarter frå Bardufoss til Tromsø. Men flaskehalsen er vel ikkje
det? Det er klartida til f.eks. redningsinnsatsen til sjøs – RITS.
Det var noko statsråden ikkje nemnde i sitt innlegg. Kva er klartida
deira? Er dei der på 15 minutt? Dei er ikkje klare på 15 minutt.
Det tar lengre tid. Så viss det er for å vere raskast mogleg ute
i felten, må ein redusere flaskehalsane for dei andre ressursane
som ein er avhengig av for å kome til staden. Det har ein ikkje
klart å rettferdiggjere i desse innlegga.
Eg synest det
er ein rar diskusjon vi her er inne i, der ein meiner at det er
eit distriktspolitisk tiltak å plassere ein base på Bardufoss, men
ikkje på Banak eller i Florø osv. Ein har ikkje vore inne på klartida
til dei ressursane ein faktisk treng for å drive aktiv redning.
Så eg meiner at her kunne ein gått litt stillare i gangane før ein
begynte å smelle ut dei største kanonane sine.
Cecilie Myrseth (A) [16:13:53 ] : Det er ikke sånn at om man
mener det ene, sitter man på fasiten og har all fakta i sine hender,
og mener man noe annet, har man ikke det. Det er jo nesten det man
tror om man lytter til det posisjonen nå sier i denne debatten.
Man snakker bare om Bardufoss og Tromsø. Det er en kjempeviktig debatt.
Og er det én ting også de fleste i opposisjon anerkjenner, er det
at man vil få en bra base enten man legger den til Tromsø eller
til Bardufoss, men man har valgt å vektlegge en del andre ting.
Og nei, det handler ikke om sysselsettingstiltak på Bardufoss, for
dette handler for oss alle om å redde liv.
Jeg måtte ta ordet
da representanten Elvenes kom med sitt meget belærende innlegg om
hvordan ting henger sammen i dette landet: Ja, det er sånn at alt
vi har av forsvarsmateriell, er nasjonale ressurser. Det er det
vel aldri noen som har prøvd å bestride. Når det kommer til Bell
412-helikoptrene, som skulle være fordelt ni–ni fram til i hvert
fall alternativ kapasitet var på plass, har ikke det vært tilfellet.
Grunnen til at man ønsker å ha helikoptre på Bardufoss, handler
om fagmilitære argumenter, og nettopp av den grunn har forsvarssjefen
i sitt fagmilitære råd nå nettopp sagt at man trenger egne helikoptre
dedikert til Hæren. Så om man ikke vil lytte til opposisjonen, kan
man jo lytte til forsvarssjefen selv. Det er det som ligger til
grunn her – man trenger samtrening med Hæren. I tillegg har man
en helt annen dimensjon i Nord-Norge, fordi man bistår i beredskapen,
enten det har gått et skred eller man trenger et ekstra helikopter
fordi man ikke har ambulanse i lufta tilgjengelig. Da trenger man
kapasiteter. Heldigvis har vi hatt helikopter på Bardufoss som har
kunnet bidra med akkurat dette.
Til slutt: Representanten
Amundsen går opp på talerstolen og snakker bare om det ene tiltaket.
Men det han ikke snakker om, er det jeg nettopp har nevnt, nemlig
Bell 412. Er representanten Amundsen fornøyd med at man nå bare
flytter helikoptrene fra Bardufoss uten at man har fått alternative
kapasiteter på plass? Han har vært rimelig tydelig i sine uttalelser,
i hvert fall i sitt eget fylke, men hva mener han om dette nå?
Helt til slutt:
Jeg håper også at ministeren har tenkt å ta ordet og svare på veldig
mye av det som trenger å besvares, f.eks. når man kan – for nå skal
man bruke sivile helikoptre for å få på plass en base – garantere
at basen i Troms er en permanent base på lik linje med alle de andre
basene i landet.
Martin Henriksen (A) [16:17:03 ] : Å bli anklaget for drive
med et politisk spill i denne saken kan være en interessant øvelse.
Jeg lytter til representanten Per-Willy Amundsen fra Fremskrittspartiet
når han ber opposisjonen tenke seg om med tanke på hvilke saker
man skal gjøre til et politisk spill. For å si det kort: Juletrær
og bekymring for julen på IKEA kan kanskje egne seg til politisk
spill – Arbeiderpartiets bekymring for beredskapen i nord er ikke
egnet til det.
Det vi ikke har
fått svar på her i dag, som jeg håper enten representantene fra
regjeringspartiene eller statsråden kan svare på, er hva slags alternativ
helikopterkapasitet som har kommet på plass i nord, når Bell-helikoptrene
flyttes før vi har fått ny redningshelikopterbase.
Det har vært veldig
mange tydelige uttalelser i saken om å flytte Bell-helikoptrene.
Representanten Per-Willy Amundsen sa til Folkebladet 8. august i
år – da var det riktignok valgkamp, men sitatet var tydelig – at
«det er helt uaktuelt at det ikke skal være en beredskapsløsning på
plass den dagen Bell-helikoptrene forlater Bardufoss.»
Og videre at «ingenting
skal flyttes før alternativer er på plass.»
Politimesteren
i Troms og Fylkesmannen i Troms og Finnmark har sagt at det er en
økt risiko i kritiske situasjoner dersom man står uten helikopterstøtte
fra Bell. Men det er altså det som skjer, at støtten fjernes uten
alternativer på plass. Det er interessant å få svar i dag, fra de
samme representantene, om hva slags alternativ helikopterkapasitet
som har kommet.
Jeg vil også bare
si at når det gjelder faglige råd, har det heller ikke manglet på
konkrete, saftige uttalelser her. Den samme representanten, Per-Willy
Amundsen, sa i det samme oppslaget i Folkebladet 8. august at
«frem til det kommer noe permanent
på plass er det ikke noe annet alternativ enn Bardufoss».
Jeg regner med
at man ikke sier slikt som stortingsrepresentant totalt uten faglig
grunnlag. Det er lov å endre mening, men det er et problem dersom
man uttaler seg så bombastisk uten å ha lyttet eller ha ryggdekning
i eget parti, og som gjør at man må snu på femøringen. For det er
ikke sånn at det er distriktshensyn eller sysselsettingstiltak som
gjør at Arbeiderpartiet går inn for Bardufoss. Ja, vi lytter også
til fiskeriorganisasjonene, men redningshelikopterbasen skal være
en del av en total beredskap. Den skal være tilgjengelig både til
havs, til fjells, i innlandet og på kysten. I Sør-Troms er man bekymret
for beredskapen fordi man har kuttet ut en ambulansebåt i Vågsfjordbassenget.
For dem vil Bardufoss være et godt alternativ. Man kan ikke trekke
ut én del av det redningshelikopterbasen skal bidra til, og si at
det skal avgjøre alt. Det er den totale beredskapen og den totale
nytten av basen som må være avgjørende.
Hårek Elvenes (H) [16:20:19 ] : Jeg vil si til representanten
Myrseth at hvem som belærer hvem, kanskje kan være et åpent spørsmål.
Men det ligger faktisk mye lærdom i fakta, og det er noen fakta
som faktisk trengs å bli repetert.
Ja, det er riktig
at forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd allerede i alternativ D,
som er det laveste alternativet, anbefaler nye helikoptre til Hæren.
Det er et uttrykk for at det ikke finnes noen annen fullgod løsning
for Hæren enn at Hæren får nye helikoptre. Det har sammenheng med
det jeg sa i stad, om at de 18 helikoptrene er på vei inn i solnedgangen,
og det er for få helikoptre til å kunne gi både spesialstyrkene
og Hæren fullverdig helikopterstøtte.
Man har gjort
en prioritering, og den prioriteringen er meget, meget alvorlig.
Det har bl.a. sammenheng med Gjørv-kommisjonen. Man har valgt å
prioritere spesialstyrkenes evne til kontraterrorberedskap.
Når vi nå er inne
på helikoptre, er det svært fristende å minne Arbeiderpartiet om
partiets egen helikopterhistorie. Våren 2018 er det et stort oppslag
i VG med Jonas Gahr Støre. Man skal ut på bruktmarkedet og kjøpe nye
Bell-helikoptre og kan finne disse til en pris av vel 200 mill. kr.
Man skaper forhåpninger; man har tydeligvis funnet en løsning. Så
kommer alternativt statsbudsjett for 2019 fra Arbeiderpartiet: intet
spor av innkjøp av disse helikoptrene som man tydeligvis hadde funnet på
bruktmarkedet.
Så kommer vi til
det Herrens år 2019. Det er valgår, og Arbeiderpartiet er igjen
ute med sitt stedstilpassede helikopterbudskap. Da skal man kjøpe
Black Hawk-helikoptre. Da hadde man funnet ut at det var løsningen for
å kunne gi Hæren og spesialstyrkene tilfredsstillende helikopterkapasitet.
Man skaper forventninger. Så kommer alternativt statsbudsjett for
2020 fra Arbeiderpartiet: intet spor av Black Hawk-helikoptre.
I den grad noen
skal sette sitt lys under en skjeppe i dette helikopterspørsmålet,
er det kanskje Arbeiderpartiet.
Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [16:22:46 ] : Redningsbasens
hovedoppgave skal være å utøve rask og effektiv redningshelikoptertjeneste
i området mellom basene i Bodø og Banak og i havområdene utenfor. Selv
om Bardufoss geografisk ligger midtveis mellom Bodø og Banak i luftlinje,
er det vesentlige hva som vil utgjøre det primære operasjonsområdet
til den syvende basen, og, som flere har nevnt, logistikk for transport av
personell som er involvert i hendelsen, og ikke minst de nødstedte,
og de som kommer de nødstedte til unnsetning. Jeg har en oversikt
over hva slags gripbare kapasiteter som er på Bardufoss – jeg har
selv bodd mange år på Setermoen og jobbet som frivillig i redningstjenesten.
Det er stor forskjell på hva slags gripbare ressurser som finnes
i Tromsø og på Bardufoss.
En annen lokalisering
enn Tromsø vil innebære mer tid på å hente disse ressursene. Det
er tiden som er avgjørende når man trenger hjelp. Samtidig er redningshelikoptre
en primær redningsressurs når det gjelder redningsoperasjoner på
sjø. På land finnes det mange andre alternativer, og derfor er redningshelikoptre
til sjøs det helt vesentlige i denne saken.
Avstanden til
kritiske havområder er blitt nevnt tidligere her. Det er et viktig
element i den totale vurderingen av hvor vi skal legge denne basen.
Sjøredning er helt avgjørende for flere av dem som er involvert
i en situasjon hvor man må ha hjelp, og ikke minst har fiskeriinteressene
de siste dagene med tydelighet gitt tilbakemeldinger om hva de har
behov for.
Det er også viktig
at vi ser på statistikken for hvor hendelsene normalt oppstår. Her
peker Tromsø seg ut som den klart mest relevante lokaliseringen
av basen. Fra medio 2015 til medio 2018 hadde luftambulansens Tromsø-base
ca. 220 SAR-oppdrag på anmodning om SAR, og herav var 50 pst. i
Tromsø-området.
Jeg har ikke i
debatten eller i noen andre innspill hørt et eneste argument som
oppveier argumentet om å komme de nødstedte til hjelp raskest mulig.
Jeg har hørt på redningsfaglige råd og lagt mer vekt på dem enn
på de politiske. Hvis det er arrogant, ja, da er jeg arrogant.
Sandra Borch (Sp) [16:25:56 ] : Jeg hørte ikke at statsråden
svarte på en del av de spørsmålene som ble stilt henne. Jeg har
lyst til å utfordre statsråden nok en gang, for hun står altså her
på denne talerstolen og sier at fylkestinget i Troms og Finnmarks
mening i denne saken ikke betyr noe for henne. Kan statsråden bekrefte at
jeg hørte rett? Det vitner om hele problemet i denne saken, at den
ikke er utredet godt nok. Som nevnt var dette opprinnelig et forslag
fra Senterpartiet om å utrede beredskapssituasjonen i Nord-Norge,
for så å vurdere hvor det er mest hensiktsmessig å legge basen,
en utredning som tar alle innspill med seg, også fra de som er folkevalgte,
enten i fylkesting eller i kommunestyrer.
Denne nye redningsbasens
hovedoppgave er å fylle beredskapsgapet mellom Bodø og Banak. Da
ligger Bardufoss midt imellom dagens to nærmeste baser, og ingen
relevante lokasjoner er bedre egnet til å dekke dette beredskapshullet,
verken nord-sør eller øst-vest.
Så merker jeg
meg at statsråden står her og fortsetter å si at det er viktig at
redningshelikopterbasen ligger ved et sykehus. Men som jeg har nevnt
tidligere: I de fleste tilfellene er det nettopp langt unna sykehuset
ulykker skjer. Det er også derfor de fleste andre redningsbaser
er plassert i områder der det ikke er sykehus. En base på Bardufoss
vil ha tre sykehus å transportere pasienter til: Harstad, Narvik
og Tromsø. Det er avstanden fra hendelsen til sykehuset som er avgjørende
og relevant, ikke hvor nært sykehuset basen ligger.
Så til representanten
Elvenes, som mener at det ikke har noe å si hvor Forsvarets helikopter
er lokalisert. Hvis det er Høyres nye innstilling til Hærens helikopter,
overrasker det meg veldig. Selvfølgelig har det noe å si hvor Hærens
helikopter ligger, og at de ligger i nærheten av Hærens tyngdepunkt,
som er på Bardufoss. De helikoptrene vi har tilgjengelig nå, er
Bell-helikoptrene. Da bør man i det minste støtte forslaget til
Senterpartiet om å utsette flyttingen av Bell-helikoptrene, for
Hærens helikopter på Bardufoss har vært avgjørende viktig i mange beredskapssituasjoner
de siste årene. Jeg kan nevne to av de siste. Ved den forferdelige
skredulykken i Tamokdalen var Bell-helikoptrene avgjørende, og også
ved krisen i luftambulansetjenesten er Bell-helikoptrene avgjørende.
Så hvis Høyre og representanten Elvenes mener alvor med det han
står på denne talerstolen og sier, bør han i hvert fall støtte Senterpartiets
forslag om å utsette flyttingen av Bell-helikopter.
Presidenten: Representanten
Martin Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Martin Henriksen (A) [16:29:07 ] : Jeg vil først gjenta det
både jeg og andre representanter fra Arbeiderpartiet har sagt, at
både Tromsø og Bardufoss er gode alternativer til redningshelikopterbase.
Det er en helt fair debatt å ha, og vårt standpunkt har kommet tydelig fram.
Når det gjelder
situasjonen med hærhelikopter, som bl.a. representanten Elvenes
fra Høyre var inne på, ønsker Arbeiderpartiet helikopterstøtte for
Hæren på Bardufoss og har vært tydelig på det. Vi har bl.a. lyttet
til hærsjefen. Det kan være brukte Bell-helikopter, det kan være
nye Black Hawk. Regjeringa har ikke villet se på noen av de mulighetene.
Det vi ser nå i fagmilitært råd, er at i alle alternativene fra
forsvarsjefen ligger det inne minimum ni helikopter på Bardufoss
og ni på Rygge. Dersom man skal følge regjeringas plan her, vil
man gjøre det motsatte av det representanten Elvenes tok til orde
for, nemlig å lytte til faglige råd, for da vil det si at når man
flytter helikoptrene fra Bardufoss, bygger man ned den helikopterkompetansen,
det helikoptermiljøet og den industrien som finnes på Bardufoss.
Så får man teoretisk sett nye hærhelikopter en gang langt utpå 2020-tallet,
rundt 2028, men har mistet kompetansen som skal til for å få det
på plass. Det er det motsatte av å lytte til faglige råd.
Per-Willy Amundsen (FrP) [16:30:25 ] : Det må føles godt å
være så hellig i sin overbevisning at man er helt immun for alle
faglige argumenter. Det er sånn det er med det vi bys inn til å
behandle i denne saken i Stortinget i dag, for der slår man altså
fast, fra det som er et flertall i komiteen – som riktignok er et
mindretall i Stortinget – at man skal etablere redningshelikopterbasen
på Bardufoss. Det er interessant. Man vet altså mye bedre enn det
som alle faglige råd går i retning av. Man vet bedre enn fiskeriorganisasjonene,
man vet bedre enn det Hovedredningssentralen i Nord-Norge sier, man
vet bedre enn det helse-, brann- og alle andre viktige beredskapsressurser
har meldt tilbake. Det er svært spesielt, og det er bare nok et
eksempel, et bevis på at det denne saken handler om, er et politisk
spill – et politisk spill med det som har vært en ulykke i Troms.
Jeg skal være
ærlig, jeg har ikke holdt tann for tunge når jeg har snakket om
disse sakene, jeg har vært ærlig i min kritikk av flytting av Bell-helikoptrene.
Det har jeg altså sagt, men det sier jeg ikke bare i pressen hjemme. Det
sier jeg fra Stortingets talerstol, og det sier jeg også innad i
mitt eget parti. Men jeg tar det til etterretning, og det er med
Arbeiderpartiets medvirkning at flytting av helikoptrene ble vedtatt.
Det er heller
ikke sånn at alle helikoptrene forsvinner. Det som uansett burde
være en interessant og langt viktigere sak, er hvordan dette skal
se ut i fremtiden. Da er det riktig, som representanten Henriksen
har pekt på, at de faglige rådene fra forsvarssjefen er veldig tydelige på
at vi trenger nye hærhelikopter, og dem skal vi få på plass, dersom
Fremskrittspartiet får gjennomslag for sitt syn. Det er helt åpenbart
at Hæren trenger helikopter, og da snakker vi ikke om Bell 412,
som på mange måter har gjort sin tjeneste, men om moderne hærhelikopter, som
også vil kunne være en beredskapsressurs i Troms.
Om en lytter til
Arbeiderpartiet i dag, høres det ut som at man ikke tar ansvar i
det hele tatt for det man har vært med på å vedta i Stortinget.
Jeg tar ansvar på vegne av mitt parti og forholder meg til det regjeringen
har gjort, men nå må vi se fremover. Vi skal lage en ny langtidsplan
for Forsvaret, og jeg forventer at der skal også nye hærhelikopter
inngå.
Men jeg registrerer
at jeg i denne debatten ikke har hørt ett eneste faglig argument
når det gjelder lokalisering av redningshelikoptrene i Troms. Det
handler kun om næringspolitikk og arbeidsplasser. Det er fordi man rører
i noen følelser mange har etter flyttingen av Bell-helikoptrene.
Det skal ikke opposisjonen slippe unna med.
Magne Rommetveit hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten
Cecilie Myrseth har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og
får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Cecilie Myrseth (A) [16:33:44 ] : At representanten Amundsen
skal stå her og fortelle oss at han tar ansvar, men det gjør ingen
andre, det forundrer meg på så mange punkt.
Arbeiderpartiet
har vært med og tatt ansvar – ja. Det er sikkert ikke alt jeg har
vært enig i heller, men det som står, er at man ikke skal flytte
helikopter før man har nye kapasiteter på plass. Hva gjør man? Man
flytter helikopter. Er det også å ta ansvar, sånn representanten
Amundsen ser det?
Det er riktig
at Arbeiderpartiet har pekt på løsninger for hvordan man nå raskt
kan få på plass helikopterkapasiteten som man trenger, men det er
dessverre ikke sånn at Arbeiderpartiet sitter i regjering, og det
er ikke sånn at Arbeiderpartiet har tenkt å kjøpe helikopter til seg
selv. Man har kommet med forslag til hvordan man skal få nasjonale
forsvarshelikopter.
Så et siste spørsmål:
Betyr ikke det et fylkesting sier, noe? Det er jo ikke sånn at fylkesting
bare stikker en finger opp i været og sier at sånn burde det være.
Man er også der avhengig av høringer og faglige innspill før man gjør
politiske vedtak.
Presidenten: Representanten
Hårek Elvenes har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Hårek Elvenes (H) [16:35:06 ] : Det framgår som mer og mer
tydelig at i representanten Borchs militære univers er spesialstyrkene
en ukjent og uinteressant størrelse. Spesialstyrkene er faktisk
en del av det norske Forsvaret, og disse helikoptrene er ikke frarøvet
Hæren. Helikoptrene kan bidra til Hæren, bl.a. under øvelser og hvis
situasjonen skulle kreve det. Man må heller ikke overdrive disse
helikoptrenes evne til å kunne betjene Hæren. Dette er ikke et kamphelikopter,
det er et enkelt, gammelt helikopter som har klare begrensninger.
Det er heller
ikke riktig, som representanten sier, at Nord-Norge blir ranet for
helikopter. Det skal være tre helikopter igjen, og det er inngått
avtaler med sivile helikopterleverandører som kan stille med sivile
helikopter og støtte Hæren ved behov.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7
Votering, se tirsdag 17. desember