Vetle Wang Soleim (H) [10:01:26 ] (ordfører for saken): Stortinget behandler i
dag en proposisjon der man lovfester en generell omgåelsesregel
i skatteloven og merverdiavgiftsloven. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet
i denne saken, og jeg vil også takke de mange aktørene som har kommet
med innspill til komiteens arbeid. Det var også grunnen til at finanskomiteen
ønsket å bruke noe mer tid på behandlingen av proposisjonen.
Dette er en komplisert
og juridisk teknisk sak, men det er også mye politikk i den. Proposisjonen
bygger på en offentlig utredning levert i 2016. I innstillingen
til Stortinget mener finanskomiteen at det skal vedtas en lovfestet
omgåelsesregel som hittil har vært bygd på rettspraksis. At bestemmelsene
som vedtas, er av generell art, er viktig for å kunne ta høyde for
nye omgåelsesmetoder som vi hittil ikke kjenner til. Lovgivers forarbeider
til denne regelen vil derfor være en viktig veiledning for domstolenes
forståelse av Stortingets vilje.
Jeg vil nå gå kort
gjennom deler av komiteens innstilling. Under behandlingen av saken
ble det reist spørsmål rundt hvorvidt den rettspraksisen som er
etablert gjennom Retstidende 2014 side 227, den såkalte ConocoPhillips-dommen,
eller Tangen-dommen, fortsatt skal være gjeldende rett etter vedtakelsen
av ny § 13-2 i skatteloven. Komiteen slår fast i sin innstilling
at rettstilstanden for denne typen transaksjoner ikke vil bli endret
av dette lovvedtaket.
Videre er det drøftet
en problemstilling knyttet til hvorvidt det at lovgiver eller myndigheter
har uttalt eller nevnt tenkte omgåelsesmåter, men ikke motsvart
disse tenkte omgåelsene med særregler som forbyr disse spesielt,
skal være til statens ugunst i en domstolsbehandling. Til dette
slår komiteen i dag klart fast følgende prinsipp: Det at en lovgiver
kjenner til eller har nevnt en mulig omgåelse uten å følge opp med
særregler, skal ikke telle til statens ugunst i en domstolsbehandling.
Et eksempel jeg er sikker på at vi kommer til å høre mer om, er
hvordan f.eks. kryptovaluta slår inn i dette med å unndra skatt.
Dette må Stortinget som lovgiver kunne både diskutere og adressere
uten at man umiddelbart må følge opp med lovarbeid.
Videre: Komiteen
legger til grunn i sin innstilling at den foreslåtte § 13-2 femte
ledd kun skal benyttes når det ikke er grunnlag for å rekarakterisere
rettsforholdet på andre måter. Det kan være tilfeller der skattyteren ikke
har hatt noen nærliggende mulighet til å gjennomføre en rekarakterisert
disposisjon, eller det ikke er mulig å forestille seg noen alternativ
disposisjon overhodet. Det er i slike, antakeligvis få, tilfeller
denne bestemmelsen er tenkt benyttet. Likevel er det viktig at loven
er effektiv overfor nye og ukjente omgåelsestilfeller, og fra et slikt
perspektiv er det nødvendig å ha alternativer til rekarakterisering
for å fastsette riktig skattegrunnlag.
Lovforslaget omhandler
også en lovfesting av en generell omgåelsesregel for merverdiavgiftsområdet.
Komiteen har til dette fått mange innspill fra ulike instanser.
I proposisjonen
legges det opp til at en lovfesting på dette området ikke skal medføre
noen endret rettsanvendelse eller hindre rettsutviklingen på området.
Utgangspunktet for domstolene skal fortsatt være en tolkning av
bestemmelsene i merverdiavgiftsloven, men også på dette området
kan det oppstå uakseptable omgåelser som ikke kan motvirkes ved
en formålsorientert tolkning. Lovfestingen vil klargjøre vilkårene
for og virkningene av en omgåelse av merverdiavgift.
Komiteen finner
ingen grunn til å nedfelle et generelt prinsipp om at terskelen
for bruk av omgåelse på de to områdene skal være lik eller ha bestemte
avvik.
Til slutt: De skattyterne
som er usikre på hvorvidt en disposisjon vil kunne bli utfordret
av skattemyndighetene, kan be om bindende forhåndsuttalelser. Denne ordningen
sikrer forutsigbarhet for skattyterne, og komiteen mener at dette
er et godt verktøy. Komiteen legger da også til grunn at regjeringen
sørger for at slike forespørsler behandles så raskt det lar seg
gjøre av skattemyndighetene.
Det er også derfor
bra at regjeringen i neste års statsbudsjett foreslår å styrke skatteklagenemnda
med 8 mill. kr for å styrke bemanningen og få ned saksbehandlingstiden.
Avslutningsvis:
Det er en skrivefeil i punkt 2.4 tredje avsnitt i innstillingen,
der ordet «om» har forekommet en gang for mye.
Jeg vil også varsle
at regjeringspartiene vil stemme imot forslag nr. 1, fra Senterpartiet.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:06:55 ] : Denne saken vi behandler
her, er en viktig sak. Det er en krevende sak. Jeg vil takke saksordføreren
både for å ha gjort et grundig arbeid, og for å ha lagt til rette
for at vi i komiteen skulle bruke god tid på saken. Nettopp det
illustrerer litt av poenget – at man skal få en lovfestet omgåelsesregel
– at man gjennom prosessen får avklart både hva som er gjeldende
rettstilstand og hva som er Stortingets vilje i de ulike aspektene
som blir tatt opp her. Det skal være tydelig for norske borgere,
for norske virksomheter og for andre som er berørt av norsk lov,
hva som er gjeldende lov, og hvordan den skal praktiseres. Vi har sett
i andre saker hvor viktig det er at man nettopp har tydelighet rundt
det. Derfor er det viktig at man ikke som tidligere bare har en
ulovfestet omgåelsesregel, men at man nå faktisk har en proposisjon
fra regjeringen å legge til grunn. Man har en innstilling, finanskomiteens
behandling og ytterligere korrespondanse med departementet i spørsmål
det var behov for å avklare nærmere. Så har man til slutt en debatt,
behandling i salen her og vedtak i saken. Det mener jeg er med på
å styrke norsk lov, noe som også gjør det enklere for dem som blir
berørt av norsk lov, å vite hva man faktisk har å forholde seg til.
Senterpartiet er
generelt positiv til at man skal ha en generell omgåelsesregel lovfestet,
og at man skal senke terskelen, som blir lagt til grunn her. Samtidig
er det viktig i forbindelse med de ulike måtene som denne terskelen
blir senket på, at man har et bevisst forhold til hva slags konsekvenser
det kan få i ulike sammenhenger. Man har fått noen høringsuttalelser
fra ulike instanser, som problematiserer og mener at man ikke har
gått godt nok inn og vurdert hva slags konsekvenser dette kan få
f.eks. når det gjelder skattlegging og forhold mellom norske og
utenlandske selskap.
Senterpartiet støtter
det som ligger til grunn i proposisjonen for de vedtak som blir
gjort. Vi mener det er en svakhet at man ikke i større grad faktisk
går inn og gjør nøye vurderinger av hvordan ulike forslag står seg
i forhold til norske interesser. Det som jo overrasker oss litt,
er at flertallet ikke kan være med på vårt forslag, som er helt
generelt utformet om at når man i framtidige saker skal gjøre en
vurdering, er det utrolig viktig å gjøre vurderinger av hvordan
ulike lover, ulike regler, som skal vedtas i denne salen, slår ut
for norske interesser, for norske selskap som er i konkurranse med
utenlandske selskap og mellom ulike selskap. Det er det som er kjernen
i det forslaget, og jeg er litt overrasket over at man ikke kan
være villig til å vurdere det.
Til slutt: Saksordføreren
var også inne på skatteklagenemnda, og at det i årets budsjett ligger
en styrking av skatteklagenemnda. Det skulle virkelig bare mangle.
Det er helt avgjørende at man har nødvendig kapasitet i skatteklagenemnda,
slik at de som er usikre på om de har fått riktig skatt, og har
klager knyttet til skatt, skal få behandlet sin sak, og at det skjer
raskt. Dette har vært en utfordring over tid, som Senterpartiet
har påpekt flere ganger før. Det er bare rett og rimelig at den
skal styrkes. Man bør vie dette oppmerksomhet framover og ytterligere
styrke skatteklagenemndas posisjon og kapasitet.
Jeg vil med dette
ta opp det forslaget Senterpartiet har i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp det forslaget han refererte til.
Solveig Skaugvoll Foss (SV) [10:12:03 ] : En stat må ha skatteinntekter
uansett. Det betyr at når noen sniker seg unna betaling av skatten
sin, må noen andre betale mer. Skatteomgåelse er derfor urettferdig
og ærlig talt ganske provoserende. Det gleder meg nå at en samlet komité
går inn for å lovfeste en generell omgåelsesregel. Det er et viktig
skritt for å klargjøre loven mer og bekjempe skatteomgåelse.
Vi må likevel huske
at formålet med denne lovfestingen er at transaksjonene i større
grad skal vurderes etter hvordan saken objektivt sett framstår på
grunnlag av omstendighetene i saken. En sånn sak, hvor et selskap sto
i retten for skatteomgåelse, var i 2014, noe saksordføreren allerede
har referert til som ConocoPhillips-saken eller Tangen-dommen. Saken
ble avgjort i Høyesterett og gikk til slutt i ConocoPhillips’ favør,
selv om mange med rette var kritiske til dette.
På en ellers gledens
dag – hvor skatteomgåelsesreglene lovfestes – er det et skår i gleden
at Stortinget legger til rette for å videreføre praksisen fra den
dommen, som jo ble sterkt kritisert.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.