Stortinget - Møte onsdag den 3. juni 2020

Dato: 03.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 328 L (2019–2020), jf. Prop. 66 L (2019–2020) kapitlene 9, 10, 12, 14 og 16)

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:01:14]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven mv. (avvergingsplikt, utenomrettslig tvangsekteskap, diskrimineringsvern, skyting mot politiet mv.) (Innst. 328 L (2019–2020), jf. Prop. 66 L (2019–2020) kapitlene 9, 10, 12, 14 og 16)

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (ordfører for saken): Denne proposisjonen følger opp en rekke anmodningsvedtak fra Stortinget og enkelte handlingsplaner. Den følger også opp utilsiktede konsekvenser ved ikrafttredelsen av straffeloven fra 2005.

Justiskomiteen fikk tilslutning fra presidentskapet til å behandle deler av proposisjonen, noe som gjør at det resterende vil bli behandlet på et senere tidspunkt.

De kapitlene som blir behandlet i dag, er for det første kapittel 9, som gjelder gjeninnføring av straffeansvar for den som utgir seg for å være vedkommende et identitetsbevis er utferdiget til, selv om denne samtykker til bruken.

Kapittel 10 presiserer at straffebestemmelsen om brudd på taushetsplikt rammer enhver form for brudd på taushetsplikt.

I kapittel 12 foreslås det et bedre vern av offentlige tjenestepersoner. Det foreslås bl.a. nye straffebud om grov vold, grove trusler og grovt skadeverk mot offentlige tjenestepersoner, minstestraff for bruk av skytevåpen mv. mot politiet og vern av tjenestevåpen.

I kapittel 14 foreslås det at korrupsjonsbestemmelsene i større grad får anvendelse på korrupsjon begått i utlandet.

Kapittel 16 omhandler begrensninger i siviles medvirkningsansvar ved brudd på militær straffelov.

Det er disse kapitlene som er til behandling i dag. Jeg har den glede å meddele at det er en omforent komitéinnstilling på nesten samtlige punkter, med unntak av noe divergerende syn under kapittel 12.

Til kapittel 12 er det et mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, som vil gå noe lenger hva gjelder minstestraff ved skyting mot politiet eller andre offentlige tjenestepersoner som utøver politimyndighet. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ønsker en minstestraff på tre år, som var i tråd med høringen, og som er i motsetning til forslaget til regjeringen, som er på ett år.

Videre har komiteen på to punkter valgt å stramme litt opp. Komiteen mener når det gjelder forslaget til forsterket vern for offentlige tjenestepersoner mot skadeverk og gjengjeldelser, at «rettsstridig adferd» også bør tas inn i loven. Komiteen står samlet om dette og legger frem forslag om endringer.

Vi strammer også opp det som gjelder grov og uaktsom vold mv. mot offentlige tjenestepersoner.

Komiteen er også samstemt om at vi må bedre identitetsskjermingen av politiet. SV velger å fremme et forslag om det, mens den øvrige komiteen viser til at dette arbeidet må regjeringen jobbe videre med.

For øvrig er det en stort sett samlet komité som står bak dagens tekst. Jeg takker komiteen for et godt samarbeid.

Jeg tar opp det forslaget Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Peter Frølich (H) []: Denne proposisjonen er en liten bukett av ulike viktige saker. I forbindelse med koronautbruddet ble det stor usikkerhet om hva vi kunne rekke å behandle før sommeren, men jeg er veldig glad for at komiteen tok det steget at de delte opp proposisjonen, slik at vi fikk på plass viktige bestemmelser. Jeg synes spesielt at beskyttelse av offentlig tjenesteperson er viktig å få på plass før Stortinget går inn i sommeren.

Så har vi gjort enkelte av bestemmelsene enda sterkere, bl.a. ved å kriminalisere grov uaktsom vold mot offentlig tjenestemann. Vi har også sendt et veldig tydelig signal for tiden framover om at vi ønsker et sterkere vern av polititjenestepersoners identitet.

Jeg synes dette er et godt eksempel på konstruktivt lovarbeid i dette huset – godt samarbeid mellom høringsinstanser, partiene og departementet. Det har vært enighet om det aller meste i proposisjonen, men jeg har lyst til å knytte noen få kommentarer til punktet om minstestraff.

Det at Høyre går inn for det opprinnelige forslaget på ett år og ikke tre år, som er et alternativt forslag, må ikke forveksles med svakhet eller unnfallenhet i møte med denne type kriminalitet. Jeg har lyst til å være tindrende klar: Vi har en klar forventning om strenge straffereaksjoner i møte med vold og trusler mot offentlig tjenesteperson. Dette er de som på vegne av oss alle står i første linje for å få samfunnet til å gå rundt, og de fortjener en sterk beskyttelse av/i loven.

Vår holdning til minstestraff er mer et spørsmål om prinsipper, lovteknikk og tillit til dommernes dømmekraft. Vi er heldige som har noen av de sterkeste og mest uavhengige dommerne i verden. Politikken skal selvfølgelig legge rammer for hvilket straffenivå vi skal ha i Norge, men vi bør også være litt varsomme med å legge for sterke bånd på dommerskjønnet. Vi må unngå at vi får et regelverk som gjør at vi ikke får sammenheng i lovverket.

I en ganske forståelig iver etter å øke straffene, som har vært helt nødvendig, har vi som lovgivere ofte tydd til minstestraff som et virkemiddel. Det kan definitivt ha vært nødvendig i en tid da dommerne ikke var flinke nok til å oppfatte de politiske signalene som ble sendt fra denne salen, men bruken må etter hvert modereres litt. Vi ser etter hvert at det gir noen uheldige utslag, hvor ganske ulike tilfeller blir dømt altfor likt. Det bør vi prøve å unngå. Men rettsanvendere skal ikke være i tvil om at som den klare hovedregelen – og nå tror jeg at jeg snakker på vegne av et bredt flertall i denne salen – skal brudd på straffeloven § 155, som vi vedtar i dag, straffes strengt.

Jan Bøhler (A) []: Det var fint å få denne proposisjonen fra departementet, hvor det er tatt tak i mange saker som til dels har ligget lenge. Det handler ikke bare om anmodningsvedtak fra Stortinget, men også om henvendelser fra Riksadvokaten og Politidirektoratet osv. som følges opp. Det er bra at det omsider kom, med en ny statsråd, og vi ser fram til å behandle alle de andre delene.

I forbindelse med det vi nå i dag behandler på Stortinget, hadde Arbeiderpartiet tre punkter hvor forslag var sendt ut på høring fra departementet, men ikke fulgt opp i proposisjonen. Det gjelder det som både saksordføreren og representanten Frølich har vært inne på, om rettsstridig atferd, som handler om å dekke alle sider ved mulig sjikanering, trakassering av politiet og andre tjenestemenn, og det handler om grov uaktsom vold. På to av de punktene er det enighet i komiteen. På det tredje punktet, om skyting mot politiet og minstestraff for det, er det også enighet i komiteen, som Frølich skisserer, om at det skal markeres veldig sterkt fra Stortinget at det er totalt uakseptabelt. Det er jo sjelden at vi går inn for en minstestraff, men det gjør vi i det tilfellet, fordi det skal være preventivt, og det skal gis et veldig sterkt signal.

Så gjelder det nivået på minstestraffen. Jeg har i mange år fulgt med på gjengmiljøer, ungdomskriminelle miljøer i Oslo, hvor det dessverre er mye våpen – etter hvert mer og mer kniver og macheter, men dessverre også stor tilgang på skytevåpen. Da vi fikk denne saken, diskuterte jeg med ordenssjefen i Oslo om vi husket noe tilfelle hvor disse miljøene har skutt på politiet, og ingen av oss husket det, selv om vi har fulgt med på det i mange år. Nå skal ikke jeg gi en sikker statistikk, om det ikke er et eller annet tilfelle, men vi må være klar over – jeg kjenner jo disse miljøene på forskjellige måter – at det er noe som anses som absolutt utillatelig og det helt utenkelige å gjøre. Når politiet kommer, og politiet er klare, da gir man seg, og man skyter ikke mot politiet. Det er veldig viktig for oss å huske på at den absolutt utenkelige tingen å gjøre, å skyte på politiet– slik skal vi ikke ha det i Norge. Som han sa det: Hadde det vært skyting mot politiet, da ville vi vært ille ute, da ville vi vært i et annet land.

Så poenget vårt med å foreslå tre års minstestraff er ikke nødvendigvis å drive noen konkurranse i å gå høyest, men det er å markere det utenkelige i dette og at i det hele tatt å begynne å operere i den banen, skal være helt umulig selv for hardbarkede gjengmedlemmer, sånn som det har vært til nå. Det er det at det inntrykket skal festne seg som ligger bak tankegangen om tre års minstestraff, som også var det opprinnelige forslaget fra departementet, og som har støtte fra viktige høringsinstanser.

Jenny Klinge (Sp) []: Eg viser først til saksordførar Amundsens utgreiing om bakgrunnen for saka og kva for delar av proposisjonen som blir behandla i dag.

Senterpartiet er einig med Høgre, Venstre og Sosialistisk Venstreparti når vi uttrykkjer skepsis til endra minstestraff knytt til § 155 i straffelova om vald eller trussel mot offentleg tenestemann. Senterpartiet meiner at bruk av minstestraff legg band på den moglegheita domarane har til å utøve skjøn, og at det fører til at handlingar med ulik straffverdigheit kan bli dømde likt.

Vi er einig med departementet i vurderinga om å halde fram med dagens minstestraff på 1 år framfor det alternative forslaget om 3 år. Dette handlar ikkje om at vi tek vald og truslar mot offentleg tenestmann mindre alvorleg enn dei partia som er for ei høgare minstestraff, men om at vi meiner det må vere mogleg å differensiere meir mellom ulike saker av ulik alvorsgrad.

Representanten Frølich gjorde godt greie for kvifor høgare minstestraff kan vere uheldig, sjølv om ein ønskjer strengare straffar for handlingar som fortener det.

Politifolk har ein krevjande og viktig jobb i samfunnet. Skjerming av identiteten til politifolk er eit ønske som har vore ytra frå m.a. Politiets Fellesforbund. Andre omsyn, som eksempelvis offentlegheit, kontradiksjon, omsyn til tiltalte osv., bør også vurderast nøye før ei slik ordning blir innført. Senterpartiet er positiv til å gjere ei vurdering av om ein skal skjerme identiteten til politifolk. Samtidig meiner vi at ei eventuell skjerming av identiteten må sest i samanheng med den nye straffeprosesslova som er under arbeid.

Petter Eide (SV) []: Vi behandler nå et forslag som det stort sett er betydelig enighet om. Det er en samlet komité som i all hovedsak står bak disse forslagene. Samtidig skjuler det seg kanskje en liten uenighet i forståelsen av, og også i måten man skal forebygge på, spesielt det som omhandles under kapittel 12, det som går på beskyttelse av politiet, spesielt mot skyting eller grov vold. Der legger komiteens flertall seg på den linje at den beste måten å beskytte politiet på her, er å se på straffereaksjonene. Det er litt der hvor Jan Bøhler avsluttet: Det handler om straffereaksjoner.

Fra SVs side er vi opptatt av at skyting og vold mot politiet ikke bare kan forhindres gjennom å se på økte straffereaksjoner. Vi er nødt til å se på dette litt i en helhet. Vi er i en situasjon i Norge hvor det faktisk er svært lite skyting mot politiet, selv om det er, som Bøhler sier, en del våpen blant en del utøvere der ute. Men vi er opptatt av at en av de beste måtene vi kan sikre politiet mot vold og skyting på er nettopp at vi har et politi som er svært godt trent i å løse sine oppgaver uten bruk av våpen – et politi som er dyktige forhandlere, og som ikke senker terskelen for bruk av våpen.

Vi ser også en utvikling i andre land: Det er nettopp den type politi som i større grad løser oppgaver med våpen – oppgaver som de tidligere har løst uten våpen – som det blir skutt mer mot, og det er den type politi som også har økt risiko for at noen vil forsøke å frarøve dem våpen.

Så helt vesentlig i dette perspektivet er at vi hele tiden sikrer at det norske politiet bruker minst mulig våpen. I det perspektivet beklager jeg at dette stortingsflertallet de siste årene stadig har økt politiets fullmakter til å bruke våpen. Det blir litt rart at man ønsker å beskytte politiet mot å bli skutt på, når man samtidig har åpnet opp for at politiet legger mer opp til å løse sine oppgaver ved hjelp av våpen. Så her er det en uenighet i forståelsen av hvordan dette skal løses. Fra SVs side har vi hele tiden kjempet mot at politiet skal ha flere fullmakter til å benytte våpen. Vi vil at politiet skal løse oppgavene sine i størst mulig grad uten våpen. Vi tror også det gir politiet den beste beskyttelsen mot at de ikke skal bli skutt på og heller ikke skal bli frarøvet våpen.

Jeg tar opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Petter Eide har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er glad for at regjeringens forslag til endringer har fått bred støtte i justiskomiteen. Så har mindretallet på bare noen punkter noen materielle innvendinger.

Proposisjonen følger, slik vi har hørt, opp en rekke anmodningsvedtak og enkelte handlingsplaner, i tillegg til utilsiktede konsekvenser ved ikrafttredelsen av straffeloven 2005. Forslagene som følges opp i denne runden, er for det meste i den siste kategorien, men det er viktig å få gjennomført disse endringene. Av hensyn til tillit til identitetsbevis bør det f.eks. være straffbart å utgi seg for å være vedkommende et identitetsbevis er utferdiget til, selv om denne samtykker i bruken. Tilsvarende er det viktig at straffetrusselen for brudd på taushetsplikten dekker enhver form for brudd på den taushetsplikten en selv har. Det foreslås også gode presiseringer og anvendelsesområder for straffelovens korrupsjonsbestemmelser og for siviles medvirkningsansvar ved brudd på militær straffelov.

De største endringene som behandles i dag, gjelder forslag om bedre vern av tjenestepersoner. Personer som ivaretar viktige offentlige oppdrag, bør ha et godt vern, og de foreslåtte endringene vil bidra til å gi en bedre og mer helhetlig beskyttelse. Det gjelder f.eks. bestemmelsene om straff og fratakelse av tjenestevåpen og om bedre vern av brann- og redningspersonell som yter innsats i oppdrag. Et praktisk bidrag gir også tilføyelsen om at det er straffbart å gjengjelde en tjenestehandling med vold, trusler e.l. Slike handlinger kan – foruten å påvirke framtidige sakers utfall – påvirke tjenestepersoners vilje og evne til å stå i sin stilling.

Det foreslås også et nytt straffebud om skyting mot politiet. Slike handlinger er veldig alvorlige og utsetter både politiet og publikum for fare. Det er også et angrep på den offentlige interessen i at politiet skal kunne utøve sitt samfunnsoppdrag om å bevare ro og orden. På lang sikt kan slike handlinger bidra til å bryte ned respekten for myndigheten som politiet representerer i sin gjerning. Det er derfor viktig med en tydelig reaksjon i disse tilfellene og behov for å skjerpe straffene der det ikke kan bevises drapsforsett.

En samlet justiskomité er enig i at øvre strafferamme bør være ti år. Så har mindretallet i komiteen foreslått en minstestraff på tre år, i motsetning til regjeringens forslag på ett år. Jeg er enig i at straffen i normaltilfellene bør være på mer enn tre år, og det er understreket tydelig i proposisjonen. Men straffebudet rammer mange og ulike situasjoner, også f.eks. skremselsskudd som ikke er rettet mot noens person. Derfor mener jeg det er riktig, som også komitéflertallet går inn for, at minstestraffen settes til ett år. Jeg er glad for at Stortinget tar seg tid til å behandle disse lovforslagene på tross av spesielle omstendigheter, og så kommer vi tilbake med de resterende forslagene på et senere tidspunkt.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg så bare et behov for å kommentere det som kanskje er en litt spesiell situasjon, at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sammen representerer et mindretall i denne salen. Det skjer ikke hver dag. Det gjelder en viktig del av proposisjonen og kanskje det viktigste enkeltpunktet hvor det er uenighet mellom partiene. Jeg tar for gitt at signalene fra dem som ikke ønsker en minstestraff på tre år, ikke handler om at man ikke tar dette på det største alvor. Men for Fremskrittspartiet er det viktig å gå enda lenger og å understreke sammen med Arbeiderpartiet at vi ønsker at minstestraffen skal være tre år.

Det er basert på at politiet som statens legitime maktmonopol må gis alle muligheter til å kunne utøve sitt samfunnsansvar på en god måte. Da må de ha den beskyttelsen i lovverket som vi mener kan ivaretas enda bedre ved å ha en minstestraff på tre år. Det handler om politiets respekt og autoritet.

Uenigheten her går nok først og fremst langs linjer som handler om bruken av minstestraff som sådan. Fremskrittspartiets standpunkt er at vi mener dette er ganske viktig, og vi har lyttet til både Riksadvokaten, Norges Politilederlag og Politiets Fellesforbund, som går inn for en minstestraff på tre år. Det er veldig tydelige signaler til dem som har skoene på, at vi i disse to partiene, med et mindretall i denne salen, velger å gå et stykke lenger og be om en minstestraff på tre år.

Jeg konstaterer at denne delen av proposisjonen i det alt overveiende er gjenstand for stor enighet blant alle komiteens medlemmer. Det lover godt, for dette er for så vidt viktige saker, særlig det som handler om å ivareta offentlige tjenestepersoner, politiet. Det er viktig og bra at vi får det på plass nå før sommeren, som flere har vært inne på i innlegg her i dag. Det handler altså om å gi politiet den respekten, den autoriteten, den beskyttelsen og det vernet de trenger for å utøve sitt særdeles viktige samfunnsoppdrag på vegne av staten og oss alle.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Forrige kapittel
Neste kapittel