Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Kristin Ørmen Johnsen (H) [11:21:23 ] (komiteens leder og
ordfører for saken): Det har vært jobbet i lang tid for at barn
i barnevernet skal få bedre helsehjelp. Og for å få til riktig helsehjelp
er det viktig med kartlegging av fysisk og psykisk helse. Dette
må skje i samarbeid med flere instanser.
Ulike tilsynsrapporter
har understøttet behovet for dette, og forskning viser at 76 pst.
av barn som er i barnevernsinstitusjoner, har psykiske lidelser.
Det er derfor godt at departementet nå har etablert to egne omsorgs- og
behandlingsinstitusjoner for barn som trenger langvarig omsorg utenfor
hjemmet, samtidig som de har stort behov for psykisk hjelp. Det
er et godt bidrag.
Det vi diskuterer
her i dag, er imidlertid lovfesting av helseundersøkelser når staten
må overta omsorg for barn, og det skjer heldigvis mye positivt i
den henseende. Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet
har i det siste samarbeidet veldig godt, og det har i flere omganger
vært gitt oppdrag til Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
med mål om å forbedre tjenestetilbudet til barn i barnevernet og
at samarbeidet mellom sektorene skal styrkes.
Man har nå sammen
ferdigstilt en utredning om behovet for kartlegging av barn i barnevernet,
og hvordan dette skal følges opp med henblikk på lovfesting. Statsråden
har sagt at han vil følge opp dette. Så sånn sett er dette Dokument
8-forslaget veldig bra, det setter fokus på helsen til barn i barnevernet,
men det er også et forslag som kan fortelle at departementet gjør
veldig mye bra, og skal følge det opp. For det er jo sånn at barnevernet
og helsetjenesten ikke alltid har samarbeidet godt. Ofte har barnet
falt mellom to stoler.
Det er i tillegg til dette
samarbeidet, som nå er styrket, også innført et krav til alle barnevernsinstitusjoner om
at de skal ha en helseansvarlig som skal ivareta samarbeidet mellom
kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten.
Så der er det satt inn målrettede tiltak. Det er også opprettet
et digitalt opplæringsprogram om psykisk helse for å styrke kompetansen,
og man er nå ferdig med et pakkeforløp for bedre og systematisk
samarbeid. Sånn sett beveger vi oss i riktig retning. Det er også
utviklet flere programmer, bl.a. en modell som heter CARE, Children
at Risk Evaluation, som Helsedirektoratet nå vurderer om skal implementeres
i barnevernet.
Kari Henriksen (A) [11:24:44 ] : Takk til Senterpartiet som
har fremmet dette forslaget, og som har vært opptatt av barns helse
i barnevernet over lang tid.
Dette forslaget
omhandler egentlig og påpeker at rettigheter som barn faktisk har
i dag, som staten er forpliktet til å gi, ikke blir fulgt opp. Det
er bekymringsfullt, og det betyr at barn som har omfattende hjelpebehov, ikke
får dekket de rettmessige kravene de har til både undersøkelse,
behandling og oppfølging. Rettssikkerhet handler om at staten skal
oppfylle og gjøre sitt ytterste for at de forpliktelser staten har,
skal gjennomføres.
Barn og familier
i barnevernet er blant de gruppene i Norge som har de største levekårsutfordringene.
Det er ikke noe nytt. Den siste undersøkelsen av dette tror jeg ble
gjort ca. i 2007. Og vi vet at det er en skjev fordeling av tiltak
når det gjelder bakgrunnen til familier – både språkbarrierer, kulturbakgrunn
og økonomisk og sosioøkonomisk bakgrunn. Så det er her som i andre
deler av samfunnet: De som har minst ressurser og størst behov, havner
oftest utenfor.
Vi har hele tida
vært opptatt av også å bringe inn det somatiske perspektivet, for
barn i barnevernet har mange symptomer, og de har forskjellige symptomer
som kan mistolkes, enten til å være psykiske eller til bare å være
somatiske. Derfor er vi veldig glad for at forslaget omhandler også
den somatiske delen av helsetjenesten.
Fosterhjemsforeningen
leverte høringsuttalelse og beskriver det som en offentlig omsorgssvikt
at samfunnet ikke klarer å ivareta de barna som trenger helsetjenester
og velferdstjenester mest, på en bedre måte. Barneombudet tok for
en god stund siden initiativ til et brev til regjeringa, der manglende
helsehjelp ble påpekt. Barneombudet sier også i høringen at det
er viktig at i alle saker der barnevernet bistår familien, bør helseundersøkelser
skje.
Vi fremmer også
et forslag om dette – at det bør foreligge helseundersøkelser i
alle deler av barnevernstjenesten, og det skulle bare mangle.
Jeg tar opp de
forslag som Arbeiderpartiet sammen med andre partier står bak.
Presidenten: Da
har representanten Kari Henriksen tatt opp forslagene hun refererte
til.
Silje Hjemdal (FrP) [11:28:01 ] : Jeg er veldig glad for at
det blir varslet at CARE-prosjektet, som vi har fått inngående kjennskap
til i komiteen og bl.a. fått veldig mye god informasjon fra, nå
skal følges videre opp.
Jeg må også understreke
at jeg er veldig stolt av vår tidligere statsråd Solveig Horne fra
Fremskrittspartiet, som tok et særskilt løft når det gjaldt å fokusere
på helse i barnevernet. Noe av satsingen ble nevnt av komitéleder
Kristin Ørmen Johnsen, men vi må erkjenne at det er en vei å gå
videre. Jeg er til dels enig med Barneombudet, som tidligere har
påpekt at denne forpliktelsen ligger her i dag. Vi har en statsråd
som nå har tatt et initiativ overfor Bufdir i samarbeid med Helsedirektoratet
og utreder et forslag om å lovfeste barnevernstjenestens plikt til
å be om kartlegging av barnets psykiske og somatiske helse. Det
er viktig.
Jeg tror også
vi skal bite oss merke i en del av kommentarene som kom til akkurat
dette konkrete forslaget. Det var bl.a. fra en del av organisasjonene
med brukerstemmer. De var rett og slett redd for at dette skulle bli
et hasteforslag der disse barna som allerede opplever seg som kasteballer
i systemet, nok en gang skulle få tredd krav og regulering som en
ikke visste hva egentlig skulle brukes til, ned over hodet. Derfor
kommer Fremskrittspartiet i dag ikke til å gå inn for de forslagene
som blir fremmet fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet, nettopp fordi
det her er snakk om å lytte til barna. Barna har vært veldig klar
i sin tale på at dette må utredes og gjøres på en forsvarlig måte
for at de faktisk skal få best mulig hjelp. Så det er i hvert fall
en stemmeforklaring på hva Fremskrittspartiet kommer til å gjøre
i dag.
Jeg vil også understreke
bekymringene fra Fosterhjemsforeningen og deres behov. Også de har
gjennom mange år understreket at mangel på helsehjelp faktisk har
ført til bl.a. en rekke utilsiktede flyttinger. Det at en ved hjelp
av et sånt verktøy kanskje kan gå inn med innsats i familien tidligere,
før ting eskalerer, vil også være et veldig, veldig viktig forebyggende
tiltak.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:31:15 ] : Bakgrunnen for at Senterpartiet
fremmer dette forslaget, er at vi mener det er behov for, gjennom
lovfesting, å sikre at det gjennomføres helseundersøkelse av barns
somatiske og psykiske helse i forbindelse med all omsorgsovertakelse.
Vi må sikre at barnets behov for spesiell oppfølging og behandling
kan bli avdekket allerede ved omsorgsovertakelsen. Det er nemlig
dokumentert høy forekomst av psykiske lidelser hos barn i barnevernsinstitusjoner og
fosterhjem.
Så mye som halvparten
av barn i fosterhjem har psykiske lidelser. Forskningsresultater
fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Vest fant at 51 pst.
av barn i fosterhjem hadde én eller flere psykiske lidelser. Og, kanskje
enda mer bekymringsfullt, resultater fra forskningsprosjektet Psykisk
helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner, utført at Regionalt
kunnskapssenter for barn og unge Midt-Norge, fant at hele 76 pst.
– tre fjerdedeler – av barn i barnevernsinstitusjoner har hatt én
eller flere psykiske lidelser de siste tre månedene studiene ble
gjennomført.
Det mest alarmerende
i den studien var egentlig at bare 38 pst. hadde fått helsehjelp
fra spesialisthelsetjenesten for disse psykisk lidelsene. Barn i
barnevernet får helt klart ikke den helsehjelpen de har krav på.
Jeg registrerer
at statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser til at det fra
ham nå er gitt oppdrag om å utrede det vi foreslår i dag, etter
at vi i Senterpartiet fremmet dette forslaget i oktober. Jeg merker
meg at statsråden ikke vil konkludere helt på hvorvidt det skal
bli lovfestet. Men Senterpartiet mener i hvert fall at det ikke
burde være nødvendig å vente på en ny utredning, da behovet for
tidlig avdekking og oppfølging av helseproblemer hos barn i barnevernet
er så stort og godt dokumentert nå.
Det kom også tydelig
fram da Senterpartiet i høst arrangerte et seminar om barnevern
her på Stortinget, hvor de fleste av partiene i komiteen var til
stede. Da fikk vi politikere en real skyllebøtte av barneombudet,
som kommer fra domstolene, og som nærmest var sjokkert over at en
slik kartlegging ofte ikke fant sted før barnet havnet i retten.
Det som kom fram
fra flere aktører på feltet på det seminaret, inspirerte meg og
Senterpartiet til å legge fram dette forslaget – et forslag som
for øvrig ble godt mottatt av høringsinstanser som Fosterhjemsforeningen,
UNICEF Norge og det nevnte barneombudet. Jeg tør nesten ikke tenke
på hvor mange unødvendige og for ikke å snakke om feil og skadelige
tiltak og avgjørelser som har blitt igangsatt overfor barn man ikke
har kjent helsetilstanden til. Slik kan vi ikke ha det, og jeg forventer
at ministerens utredninger konkluderer, så raskt som overhodet mulig,
på linje med dette forslaget – som da dessverre nedstemmes – og
at han konkluderer raskt med at vi trenger lovfesting.
Avslutningsvis
vil jeg slå fast at vi i Senterpartiet støtter forslaget fra Arbeiderpartiet
og SV i dag om at regjeringen sørger for at helsetjenesten følger
opp alle barn, ikke bare barnevernsbarna.
Camilla Sørensen Eidsvold (SV) [11:34:36 ] : Et barn – og det
hele mennesket – består av alt det vi har av hjerte og sjel og kropp
og tenner. Et lite løvetannbarn, som disse barna ofte er, er de
mest sårbare vi har.
Som fostermor
gjennom 20 år vet jeg at vi svikter, at vi over natten får et barn
som aldri har vært hos tannlege, som aldri har tatt en blodprøve,
og som aldri har blitt spurt om hvordan det har det inni seg. Da
har vi sviktet. Er det ett barn, er det nok til at vi må få på plass
en lovmessig forskrift som sier at alle barn, også barnevernsbarna,
blir tatt på alvor når det gjelder det hele mennesket.
Flere av disse
barna drar med seg en bagasje på godt og ondt, og det er ikke uten
grunn de blir kalt løvetenner. Men den psykiske helsen til disse
barna kan ikke kartlegges tre år etter at de kom i fosterhjem, når
det viser seg at det de bar på, plutselig blomstrer. For den blomsten
dør – et barn som aldri har vært hos tannlege, og som må trekke
22 tenner fordi de er råtne, de legger ikke på seg, de trives ikke
på skolen, de har problemer med språk. Det er et problem. Disse
barna trenger all den beskyttelse og omsorg de kan få.
SV viser til Arbeiderpartiet
og SVs forslag på alle punkter.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [11:36:49 ] : Hver dag jobber
vi i Kristelig Folkeparti for at barn skal kunne vokse opp trygt,
aller helst i en familie med omsorgspersoner som ser dem, og som
elsker dem og støtter dem gjennom livets opp- og nedturer. Barn
trenger stabilitet og rutiner i livet sitt, for på den måten blir
de trygge voksne, som igjen gir kjærlighet og trygghet til sine
barn.
Kristelig Folkeparti
er opptatt av å kunne legge til rette for at familier holder sammen.
Derfor har vi bl.a. fått på plass tilbud om samlivskurs for førstegangsforeldre.
Men de gangene familiene slår sprekker og barn av ulike årsaker
ikke kan bo hos sine omsorgspersoner, trengs det et godt sikkerhetsnett.
Vi må komme tidlig inn med treffsikre hjelpetiltak, sånn at familiene
kommer seg på beina igjen.
Om hjelpetiltakene
ikke hjelper og det ikke er til barnets beste å være i sin biologiske
familie, må barnevernet sette inn tiltak og overta omsorgen for
barnet. For at vi da skal gi barn best mulig hjelp, er grundige
undersøkelser av deres helsebehov helt nødvendig. Det gjelder spesielt
de barna som har opplevd omsorgssvikt, for mange av disse vil naturlig
nok streve mer enn de barna som ikke har det.
Utfordringene
disse barna opplever, er ofte sammensatte og komplekse, og på samme
måte som at et plaster på hånda ikke hjelper dersom barnet har brukket
foten, hjelper heller ikke tiltakene om de ikke matcher barnets
helse- og omsorgsbehov. Det er denne problemstillingen som løftes
i dette forslaget. Intensjonen er derfor god og svært relevant.
Vi er i likhet med forslagsstillerne opptatt av at det må sikres
rutiner, sånn at barnets helse- og omsorgsbehov blir dekket på en
langt bedre måte enn i dag.
Som vi hørte i
barne- og familieminister Ropstads redegjørelse for Stortinget på
tirsdag, har regjeringen allerede iverksatt en rekke tiltak på dette
området, som samlet sett skal bidra til at barn og unge i barnevernet blir
kartlagt for rask, nødvendig helsehjelp. Statsråden har også gitt
Bufdir i samarbeid med Helsedirektoratet oppgaven med å utrede et
forslag om å lovfeste plikten for barnevernstjenesten til å be om
kartlegging av barnets psykiske og somatiske helse, samt en korresponderende
plikt for helse- og omsorgstjenesten til å tilby en slik kartlegging.
Denne utredningen er nå klar.
Så heller enn
å stemme for dette forslaget ønsker vi å få en bredere innsikt i
barnas omsorgsbehov, sånn at vi samlet sett kan gjøre en best mulig
innsats. Hjelpen vi gir barn i sårbare og utsatte situasjoner, må
være den aller beste, for det fortjener barna våre. Vi stemmer derfor for
komiteens innstilling.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:39:40 ] : Som flere andre
vil også jeg takke representantene for et viktig forslag. Barn i
barnevernet er ofte i en svært sårbar situasjon. De har opplevelser
som kan prege både deres fysiske og psykiske helse. Det er svært
viktig at de som trenger hjelp, blir fanget opp raskt, og at de
får helhetlig og tilrettelagt hjelp.
Som alle barn
har barna i barnevernet rett til helsehjelp. Dessverre vet vi at
barnevernet og helsetjenestene ikke alltid har samarbeidet godt
nok om barn i barnevernet. Derfor har regjeringa iverksatt en rekke
tiltak for å styrke samarbeidet mellom barnevernet og psykisk helsevern.
Bufdir og Helsedirektoratet utarbeidet et pakkeforløp for kartlegging
og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet,
som skal utvides til å inkludere somatikk. Dette er viktig for å
sikre at barn i barnevernet kan få nødvendig helsehjelp til rett tid.
Forslagsstillerne
ønsker å lovfeste at det skal gjennomføres helseundersøkelser av
barns somatiske og psykiske helse i forbindelse med alle omsorgsovertakelser.
Jeg har allerede gitt Bufdir i samråd med Helsedirektoratet i oppdrag
å utrede et forslag om å lovfeste en plikt for barnevernstjenesten
til å be om kartlegging av barnets psykiske og somatiske helse samt
en plikt for helse- og omsorgstjenesten til å tilby en slik kartlegging.
Direktoratene
leverte sin utredning 4. mai i år. De anbefaler å lovfeste helsekartlegging
for barn som barnevernet vurderer å flytte ut av hjemmet. Men de
presiserer at dette krever nærmere utredning. Det finnes ulike modeller
for tverrfaglig kartlegging av barn. Det er gjennomført et forsøk,
som flere har vært inne på, med tverrfaglig kartlegging etter en
modell som heter CARE, og som foreløpig viser gode resultater. Sverige
har en egen modell for helseundersøkelser, og det finnes en kartleggingsmodell
som i dag brukes for å gjennomføre medisinske undersøkelser ved
Statens barnehus. Erfaringene fra disse ulike modellene må vurderes
nærmere for å komme fram til hva som er det beste tilbudet for barn
i barnevernet.
Jeg er glad for
at vi har fått denne utredningen fra direktoratene. Dette er noe
både jeg og helseministeren har vært opptatt av. Sammen skal vi
nå vurdere hvordan vi kan gi et best mulig tilbud til barna. Det
er viktig at barnevernstjenesten har god kunnskap om barnets situasjon
og helse, både for å finne riktig plassering for barnet og for å
kunne gi god oppfølging. Vi må derfor utrede grundig hvordan helsekartlegging
eventuelt kan gjøres, slik at barna får et godt tilbud og den hjelpa
de trenger.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:42:49 ] : Nå fikk jeg heldigvis
litt mer kjøtt på beinet når det gjelder hvor langt man har kommet
med den utredningen som har kommet etter at vi fremmet dette forslaget.
Det jeg da ønsker å få klarhet i, er: Nå blir det anbefalt en lovfesting,
men man skal ha mer utredning. Betyr det at det kommer en lovfesting,
men at man må finne ut hvordan man skal håndtere dette?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:43:20 ] : Takk for et viktig
spørsmål. Det er klart at den anbefalingen er, som jeg sa, at en
skal innføre en sånn obligatorisk helseundersøkelse. Samtidig er
de tydelige på at en må utrede hva som vil være best for ungene.
Derfor må vi gjøre de utredningene, og så må vi selvsagt gjøre vurderinger,
ut fra kostnad osv., om hvordan dette kan gjøres på en best mulig
måte. Derfor kan jeg heller ikke stå her og love at det skal gjøres,
men dette er noe som både jeg og helseministeren er svært opptatt
av, for det handler om å gi de sårbare ungene den best mulige hjelpa.
Som flere har vært inne på i dag: Når det ikke har vært gjennomført
helseundersøkelser rundt omkring, vet en at en heller ikke har avdekket
ting som en kunne avdekket på et mye tidligere tidspunkt, for å
kunne gi de ungene hjelp. Så uavhengig av dette er det, som jeg
var inne på i mitt innlegg, også mye annet vi jobber med for å sikre at
ungene får helsehjelp.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:44:15 ] : Det ministeren sier,
er bra og forståelig. Jeg forstår logikken. Men det jeg må stresse,
er tempoet. For mens vi står her og diskuterer hvorvidt det skal
så og så mange utredninger til, eller hvorvidt det skal lovfestes,
er det fortsatt veldig mange barn som blir tatt hånd om av barnevernet
vårt som ikke får den kartleggingen, og som gjerne som følge av
det får feil tiltak, blir satt på feil institusjon, og som ikke
blir møtt sånn som min kollega fra SV beskrev fra talerstolen, noe
som var sterkt å høre på. Hva kan vi forvente tempomessig her? Når
mener statsråden at alle de utredningene han ønsker seg, er klare?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:45:05 ] : Nå har vi nettopp
fått rapporten – som jeg sa – men jeg syntes det var viktig for
Stortinget at jeg fortalte hva som står i den. Bufdir har offentliggjort
den rapporten, og jeg anbefaler den lesningen. Jeg må rett og slett
få lov til å jobbe med det. Det handler også litt om hvilken kompetanse
som trengs for å gjennomføre utredningen. For vi må heller ikke
komme dit – som vel representanten Hjemdal var inne på – at vi bare
hastebehandler noe, som gjør at en lander på en modell som faktisk
ikke gir ungene den kartleggingen og hjelpa som er riktig. Men jeg
kan love representanten Sem-Jacobsen at dette er noe jeg er veldig
opptatt av, og som jeg er veldig glad for å kunne se at også helseministeren
har et stort engasjement for. Det betyr iallfall at vi kommer til
å stresse disse fristene for å prøve å få fram noe så raskt vi klarer.
Men når jeg har
sagt det, vil jeg også si at unger i barnevernet har den samme retten
til helsehjelp som alle andre. Derfor påhviler det en allerede i
dag et stort ansvar for at en skal gjennomføre disse kartleggingene
og gi ungene den helsehjelpa de trenger. Det kan jeg også si at
vi jobber med å sikre at ungene får oppfylt.
Silje Hjemdal (FrP) [11:46:28 ] : Dette er en liten oppfølging
av spørsmålet fra Senterpartiet. Jeg skjønner at det tar tid. Men
kommunepolitikerne har også et veldig stort ansvar for barnevernet.
Det ser vi også i den saken vi skal debattere neste uke. Jeg synes
det er veldig bra at vi nå har fått en sak om at man faktisk må
rapportere tilbake til kommunestyrene. Jeg har faktisk vært i situasjoner
der jeg har møtt lokale politikere som ikke er klar over at de har
ansvar for barnevernet. Det er fryktelig, fryktelig skremmende.
Så mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden ta et initiativ
overfor kommunene og minne dem på at barn faktisk har rett til helsehjelp,
og at man kan gjøre noe før en eventuell ny lov trer i kraft?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:47:23 ] : Jeg takker for
et viktig engasjement, og jeg kan vel avsløre innsideinformasjon
om at representanten Hjemdal har stresset veldig mye dette med tilstandsrapporter
og at kommunene faktisk skal få oversikt over tilstanden på barnevernet
tidligere. Derfor er jeg glad for at hun som saksordfører har samlet
komiteen bak et viktig forslag.
Jeg kan allerede
nå understreke at jeg oppfordrer kommunene veldig tydelig til å
ta det ansvaret. Som jeg sa i mitt innlegg, jobber vi også med ulike
pakkeforløp osv. for nettopp å sikre at barna får god helsehjelp.
Og det er veldig viktig når en skal gi sårbare unge hjelp, og når
barnevernet skal inn i disse sakene og vurdere en omsorgsovertakelse,
at en faktisk ser hvilke behov de ungene har. Da er det helt avgjørende
at kommunene også tar de helseundersøkelsene. Så dette er veldig
viktig, og jeg er glad for at det er mange kommuner som tar det
ansvaret. Men dessverre viser resultatene også at det er for mange
barn som ikke får den helsekartleggingen og den hjelpa de trenger.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel