Stortinget - Møte torsdag den 28. mai 2020

Dato: 28.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 262 S (2019–2020), jf. Dokument 8:8 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:20:21]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen, Kjersti Toppe, Marit Knutsdatter Strand, Heidi Greni og Per Olaf Lundteigen om å lovfeste at det skal gjennomføres helseundersøkelse av barns somatiske og psykiske helse i forbindelse med alle omsorgsovertakelser (Innst. 262 S (2019–2020), jf. Dokument 8:8 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Det har vært jobbet i lang tid for at barn i barnevernet skal få bedre helsehjelp. Og for å få til riktig helsehjelp er det viktig med kartlegging av fysisk og psykisk helse. Dette må skje i samarbeid med flere instanser.

Ulike tilsynsrapporter har understøttet behovet for dette, og forskning viser at 76 pst. av barn som er i barnevernsinstitusjoner, har psykiske lidelser. Det er derfor godt at departementet nå har etablert to egne omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn som trenger langvarig omsorg utenfor hjemmet, samtidig som de har stort behov for psykisk hjelp. Det er et godt bidrag.

Det vi diskuterer her i dag, er imidlertid lovfesting av helseundersøkelser når staten må overta omsorg for barn, og det skjer heldigvis mye positivt i den henseende. Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har i det siste samarbeidet veldig godt, og det har i flere omganger vært gitt oppdrag til Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med mål om å forbedre tjenestetilbudet til barn i barnevernet og at samarbeidet mellom sektorene skal styrkes.

Man har nå sammen ferdigstilt en utredning om behovet for kartlegging av barn i barnevernet, og hvordan dette skal følges opp med henblikk på lovfesting. Statsråden har sagt at han vil følge opp dette. Så sånn sett er dette Dokument 8-forslaget veldig bra, det setter fokus på helsen til barn i barnevernet, men det er også et forslag som kan fortelle at departementet gjør veldig mye bra, og skal følge det opp. For det er jo sånn at barnevernet og helsetjenesten ikke alltid har samarbeidet godt. Ofte har barnet falt mellom to stoler.

Det er i tillegg til dette samarbeidet, som nå er styrket, også innført et krav til alle barnevernsinstitusjoner om at de skal ha en helseansvarlig som skal ivareta samarbeidet mellom kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. Så der er det satt inn målrettede tiltak. Det er også opprettet et digitalt opplæringsprogram om psykisk helse for å styrke kompetansen, og man er nå ferdig med et pakkeforløp for bedre og systematisk samarbeid. Sånn sett beveger vi oss i riktig retning. Det er også utviklet flere programmer, bl.a. en modell som heter CARE, Children at Risk Evaluation, som Helsedirektoratet nå vurderer om skal implementeres i barnevernet.

Kari Henriksen (A) []: Takk til Senterpartiet som har fremmet dette forslaget, og som har vært opptatt av barns helse i barnevernet over lang tid.

Dette forslaget omhandler egentlig og påpeker at rettigheter som barn faktisk har i dag, som staten er forpliktet til å gi, ikke blir fulgt opp. Det er bekymringsfullt, og det betyr at barn som har omfattende hjelpebehov, ikke får dekket de rettmessige kravene de har til både undersøkelse, behandling og oppfølging. Rettssikkerhet handler om at staten skal oppfylle og gjøre sitt ytterste for at de forpliktelser staten har, skal gjennomføres.

Barn og familier i barnevernet er blant de gruppene i Norge som har de største levekårsutfordringene. Det er ikke noe nytt. Den siste undersøkelsen av dette tror jeg ble gjort ca. i 2007. Og vi vet at det er en skjev fordeling av tiltak når det gjelder bakgrunnen til familier – både språkbarrierer, kulturbakgrunn og økonomisk og sosioøkonomisk bakgrunn. Så det er her som i andre deler av samfunnet: De som har minst ressurser og størst behov, havner oftest utenfor.

Vi har hele tida vært opptatt av også å bringe inn det somatiske perspektivet, for barn i barnevernet har mange symptomer, og de har forskjellige symptomer som kan mistolkes, enten til å være psykiske eller til bare å være somatiske. Derfor er vi veldig glad for at forslaget omhandler også den somatiske delen av helsetjenesten.

Fosterhjemsforeningen leverte høringsuttalelse og beskriver det som en offentlig omsorgssvikt at samfunnet ikke klarer å ivareta de barna som trenger helsetjenester og velferdstjenester mest, på en bedre måte. Barneombudet tok for en god stund siden initiativ til et brev til regjeringa, der manglende helsehjelp ble påpekt. Barneombudet sier også i høringen at det er viktig at i alle saker der barnevernet bistår familien, bør helseundersøkelser skje.

Vi fremmer også et forslag om dette – at det bør foreligge helseundersøkelser i alle deler av barnevernstjenesten, og det skulle bare mangle.

Jeg tar opp de forslag som Arbeiderpartiet sammen med andre partier står bak.

Presidenten: Da har representanten Kari Henriksen tatt opp forslagene hun refererte til.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg er veldig glad for at det blir varslet at CARE-prosjektet, som vi har fått inngående kjennskap til i komiteen og bl.a. fått veldig mye god informasjon fra, nå skal følges videre opp.

Jeg må også understreke at jeg er veldig stolt av vår tidligere statsråd Solveig Horne fra Fremskrittspartiet, som tok et særskilt løft når det gjaldt å fokusere på helse i barnevernet. Noe av satsingen ble nevnt av komitéleder Kristin Ørmen Johnsen, men vi må erkjenne at det er en vei å gå videre. Jeg er til dels enig med Barneombudet, som tidligere har påpekt at denne forpliktelsen ligger her i dag. Vi har en statsråd som nå har tatt et initiativ overfor Bufdir i samarbeid med Helsedirektoratet og utreder et forslag om å lovfeste barnevernstjenestens plikt til å be om kartlegging av barnets psykiske og somatiske helse. Det er viktig.

Jeg tror også vi skal bite oss merke i en del av kommentarene som kom til akkurat dette konkrete forslaget. Det var bl.a. fra en del av organisasjonene med brukerstemmer. De var rett og slett redd for at dette skulle bli et hasteforslag der disse barna som allerede opplever seg som kasteballer i systemet, nok en gang skulle få tredd krav og regulering som en ikke visste hva egentlig skulle brukes til, ned over hodet. Derfor kommer Fremskrittspartiet i dag ikke til å gå inn for de forslagene som blir fremmet fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet, nettopp fordi det her er snakk om å lytte til barna. Barna har vært veldig klar i sin tale på at dette må utredes og gjøres på en forsvarlig måte for at de faktisk skal få best mulig hjelp. Så det er i hvert fall en stemmeforklaring på hva Fremskrittspartiet kommer til å gjøre i dag.

Jeg vil også understreke bekymringene fra Fosterhjemsforeningen og deres behov. Også de har gjennom mange år understreket at mangel på helsehjelp faktisk har ført til bl.a. en rekke utilsiktede flyttinger. Det at en ved hjelp av et sånt verktøy kanskje kan gå inn med innsats i familien tidligere, før ting eskalerer, vil også være et veldig, veldig viktig forebyggende tiltak.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Bakgrunnen for at Senterpartiet fremmer dette forslaget, er at vi mener det er behov for, gjennom lovfesting, å sikre at det gjennomføres helseundersøkelse av barns somatiske og psykiske helse i forbindelse med all omsorgsovertakelse. Vi må sikre at barnets behov for spesiell oppfølging og behandling kan bli avdekket allerede ved omsorgsovertakelsen. Det er nemlig dokumentert høy forekomst av psykiske lidelser hos barn i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem.

Så mye som halvparten av barn i fosterhjem har psykiske lidelser. Forskningsresultater fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Vest fant at 51 pst. av barn i fosterhjem hadde én eller flere psykiske lidelser. Og, kanskje enda mer bekymringsfullt, resultater fra forskningsprosjektet Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner, utført at Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Midt-Norge, fant at hele 76 pst. – tre fjerdedeler – av barn i barnevernsinstitusjoner har hatt én eller flere psykiske lidelser de siste tre månedene studiene ble gjennomført.

Det mest alarmerende i den studien var egentlig at bare 38 pst. hadde fått helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten for disse psykisk lidelsene. Barn i barnevernet får helt klart ikke den helsehjelpen de har krav på.

Jeg registrerer at statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser til at det fra ham nå er gitt oppdrag om å utrede det vi foreslår i dag, etter at vi i Senterpartiet fremmet dette forslaget i oktober. Jeg merker meg at statsråden ikke vil konkludere helt på hvorvidt det skal bli lovfestet. Men Senterpartiet mener i hvert fall at det ikke burde være nødvendig å vente på en ny utredning, da behovet for tidlig avdekking og oppfølging av helseproblemer hos barn i barnevernet er så stort og godt dokumentert nå.

Det kom også tydelig fram da Senterpartiet i høst arrangerte et seminar om barnevern her på Stortinget, hvor de fleste av partiene i komiteen var til stede. Da fikk vi politikere en real skyllebøtte av barneombudet, som kommer fra domstolene, og som nærmest var sjokkert over at en slik kartlegging ofte ikke fant sted før barnet havnet i retten.

Det som kom fram fra flere aktører på feltet på det seminaret, inspirerte meg og Senterpartiet til å legge fram dette forslaget – et forslag som for øvrig ble godt mottatt av høringsinstanser som Fosterhjemsforeningen, UNICEF Norge og det nevnte barneombudet. Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mange unødvendige og for ikke å snakke om feil og skadelige tiltak og avgjørelser som har blitt igangsatt overfor barn man ikke har kjent helsetilstanden til. Slik kan vi ikke ha det, og jeg forventer at ministerens utredninger konkluderer, så raskt som overhodet mulig, på linje med dette forslaget – som da dessverre nedstemmes – og at han konkluderer raskt med at vi trenger lovfesting.

Avslutningsvis vil jeg slå fast at vi i Senterpartiet støtter forslaget fra Arbeiderpartiet og SV i dag om at regjeringen sørger for at helsetjenesten følger opp alle barn, ikke bare barnevernsbarna.

Camilla Sørensen Eidsvold (SV) []: Et barn – og det hele mennesket – består av alt det vi har av hjerte og sjel og kropp og tenner. Et lite løvetannbarn, som disse barna ofte er, er de mest sårbare vi har.

Som fostermor gjennom 20 år vet jeg at vi svikter, at vi over natten får et barn som aldri har vært hos tannlege, som aldri har tatt en blodprøve, og som aldri har blitt spurt om hvordan det har det inni seg. Da har vi sviktet. Er det ett barn, er det nok til at vi må få på plass en lovmessig forskrift som sier at alle barn, også barnevernsbarna, blir tatt på alvor når det gjelder det hele mennesket.

Flere av disse barna drar med seg en bagasje på godt og ondt, og det er ikke uten grunn de blir kalt løvetenner. Men den psykiske helsen til disse barna kan ikke kartlegges tre år etter at de kom i fosterhjem, når det viser seg at det de bar på, plutselig blomstrer. For den blomsten dør – et barn som aldri har vært hos tannlege, og som må trekke 22 tenner fordi de er råtne, de legger ikke på seg, de trives ikke på skolen, de har problemer med språk. Det er et problem. Disse barna trenger all den beskyttelse og omsorg de kan få.

SV viser til Arbeiderpartiet og SVs forslag på alle punkter.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Hver dag jobber vi i Kristelig Folkeparti for at barn skal kunne vokse opp trygt, aller helst i en familie med omsorgspersoner som ser dem, og som elsker dem og støtter dem gjennom livets opp- og nedturer. Barn trenger stabilitet og rutiner i livet sitt, for på den måten blir de trygge voksne, som igjen gir kjærlighet og trygghet til sine barn.

Kristelig Folkeparti er opptatt av å kunne legge til rette for at familier holder sammen. Derfor har vi bl.a. fått på plass tilbud om samlivskurs for førstegangsforeldre. Men de gangene familiene slår sprekker og barn av ulike årsaker ikke kan bo hos sine omsorgspersoner, trengs det et godt sikkerhetsnett. Vi må komme tidlig inn med treffsikre hjelpetiltak, sånn at familiene kommer seg på beina igjen.

Om hjelpetiltakene ikke hjelper og det ikke er til barnets beste å være i sin biologiske familie, må barnevernet sette inn tiltak og overta omsorgen for barnet. For at vi da skal gi barn best mulig hjelp, er grundige undersøkelser av deres helsebehov helt nødvendig. Det gjelder spesielt de barna som har opplevd omsorgssvikt, for mange av disse vil naturlig nok streve mer enn de barna som ikke har det.

Utfordringene disse barna opplever, er ofte sammensatte og komplekse, og på samme måte som at et plaster på hånda ikke hjelper dersom barnet har brukket foten, hjelper heller ikke tiltakene om de ikke matcher barnets helse- og omsorgsbehov. Det er denne problemstillingen som løftes i dette forslaget. Intensjonen er derfor god og svært relevant. Vi er i likhet med forslagsstillerne opptatt av at det må sikres rutiner, sånn at barnets helse- og omsorgsbehov blir dekket på en langt bedre måte enn i dag.

Som vi hørte i barne- og familieminister Ropstads redegjørelse for Stortinget på tirsdag, har regjeringen allerede iverksatt en rekke tiltak på dette området, som samlet sett skal bidra til at barn og unge i barnevernet blir kartlagt for rask, nødvendig helsehjelp. Statsråden har også gitt Bufdir i samarbeid med Helsedirektoratet oppgaven med å utrede et forslag om å lovfeste plikten for barnevernstjenesten til å be om kartlegging av barnets psykiske og somatiske helse, samt en korresponderende plikt for helse- og omsorgstjenesten til å tilby en slik kartlegging. Denne utredningen er nå klar.

Så heller enn å stemme for dette forslaget ønsker vi å få en bredere innsikt i barnas omsorgsbehov, sånn at vi samlet sett kan gjøre en best mulig innsats. Hjelpen vi gir barn i sårbare og utsatte situasjoner, må være den aller beste, for det fortjener barna våre. Vi stemmer derfor for komiteens innstilling.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Som flere andre vil også jeg takke representantene for et viktig forslag. Barn i barnevernet er ofte i en svært sårbar situasjon. De har opplevelser som kan prege både deres fysiske og psykiske helse. Det er svært viktig at de som trenger hjelp, blir fanget opp raskt, og at de får helhetlig og tilrettelagt hjelp.

Som alle barn har barna i barnevernet rett til helsehjelp. Dessverre vet vi at barnevernet og helsetjenestene ikke alltid har samarbeidet godt nok om barn i barnevernet. Derfor har regjeringa iverksatt en rekke tiltak for å styrke samarbeidet mellom barnevernet og psykisk helsevern. Bufdir og Helsedirektoratet utarbeidet et pakkeforløp for kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet, som skal utvides til å inkludere somatikk. Dette er viktig for å sikre at barn i barnevernet kan få nødvendig helsehjelp til rett tid.

Forslagsstillerne ønsker å lovfeste at det skal gjennomføres helseundersøkelser av barns somatiske og psykiske helse i forbindelse med alle omsorgsovertakelser. Jeg har allerede gitt Bufdir i samråd med Helsedirektoratet i oppdrag å utrede et forslag om å lovfeste en plikt for barnevernstjenesten til å be om kartlegging av barnets psykiske og somatiske helse samt en plikt for helse- og omsorgstjenesten til å tilby en slik kartlegging.

Direktoratene leverte sin utredning 4. mai i år. De anbefaler å lovfeste helsekartlegging for barn som barnevernet vurderer å flytte ut av hjemmet. Men de presiserer at dette krever nærmere utredning. Det finnes ulike modeller for tverrfaglig kartlegging av barn. Det er gjennomført et forsøk, som flere har vært inne på, med tverrfaglig kartlegging etter en modell som heter CARE, og som foreløpig viser gode resultater. Sverige har en egen modell for helseundersøkelser, og det finnes en kartleggingsmodell som i dag brukes for å gjennomføre medisinske undersøkelser ved Statens barnehus. Erfaringene fra disse ulike modellene må vurderes nærmere for å komme fram til hva som er det beste tilbudet for barn i barnevernet.

Jeg er glad for at vi har fått denne utredningen fra direktoratene. Dette er noe både jeg og helseministeren har vært opptatt av. Sammen skal vi nå vurdere hvordan vi kan gi et best mulig tilbud til barna. Det er viktig at barnevernstjenesten har god kunnskap om barnets situasjon og helse, både for å finne riktig plassering for barnet og for å kunne gi god oppfølging. Vi må derfor utrede grundig hvordan helsekartlegging eventuelt kan gjøres, slik at barna får et godt tilbud og den hjelpa de trenger.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Nå fikk jeg heldigvis litt mer kjøtt på beinet når det gjelder hvor langt man har kommet med den utredningen som har kommet etter at vi fremmet dette forslaget. Det jeg da ønsker å få klarhet i, er: Nå blir det anbefalt en lovfesting, men man skal ha mer utredning. Betyr det at det kommer en lovfesting, men at man må finne ut hvordan man skal håndtere dette?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Takk for et viktig spørsmål. Det er klart at den anbefalingen er, som jeg sa, at en skal innføre en sånn obligatorisk helseundersøkelse. Samtidig er de tydelige på at en må utrede hva som vil være best for ungene. Derfor må vi gjøre de utredningene, og så må vi selvsagt gjøre vurderinger, ut fra kostnad osv., om hvordan dette kan gjøres på en best mulig måte. Derfor kan jeg heller ikke stå her og love at det skal gjøres, men dette er noe som både jeg og helseministeren er svært opptatt av, for det handler om å gi de sårbare ungene den best mulige hjelpa. Som flere har vært inne på i dag: Når det ikke har vært gjennomført helseundersøkelser rundt omkring, vet en at en heller ikke har avdekket ting som en kunne avdekket på et mye tidligere tidspunkt, for å kunne gi de ungene hjelp. Så uavhengig av dette er det, som jeg var inne på i mitt innlegg, også mye annet vi jobber med for å sikre at ungene får helsehjelp.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Det ministeren sier, er bra og forståelig. Jeg forstår logikken. Men det jeg må stresse, er tempoet. For mens vi står her og diskuterer hvorvidt det skal så og så mange utredninger til, eller hvorvidt det skal lovfestes, er det fortsatt veldig mange barn som blir tatt hånd om av barnevernet vårt som ikke får den kartleggingen, og som gjerne som følge av det får feil tiltak, blir satt på feil institusjon, og som ikke blir møtt sånn som min kollega fra SV beskrev fra talerstolen, noe som var sterkt å høre på. Hva kan vi forvente tempomessig her? Når mener statsråden at alle de utredningene han ønsker seg, er klare?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Nå har vi nettopp fått rapporten – som jeg sa – men jeg syntes det var viktig for Stortinget at jeg fortalte hva som står i den. Bufdir har offentliggjort den rapporten, og jeg anbefaler den lesningen. Jeg må rett og slett få lov til å jobbe med det. Det handler også litt om hvilken kompetanse som trengs for å gjennomføre utredningen. For vi må heller ikke komme dit – som vel representanten Hjemdal var inne på – at vi bare hastebehandler noe, som gjør at en lander på en modell som faktisk ikke gir ungene den kartleggingen og hjelpa som er riktig. Men jeg kan love representanten Sem-Jacobsen at dette er noe jeg er veldig opptatt av, og som jeg er veldig glad for å kunne se at også helseministeren har et stort engasjement for. Det betyr iallfall at vi kommer til å stresse disse fristene for å prøve å få fram noe så raskt vi klarer.

Men når jeg har sagt det, vil jeg også si at unger i barnevernet har den samme retten til helsehjelp som alle andre. Derfor påhviler det en allerede i dag et stort ansvar for at en skal gjennomføre disse kartleggingene og gi ungene den helsehjelpa de trenger. Det kan jeg også si at vi jobber med å sikre at ungene får oppfylt.

Silje Hjemdal (FrP) []: Dette er en liten oppfølging av spørsmålet fra Senterpartiet. Jeg skjønner at det tar tid. Men kommunepolitikerne har også et veldig stort ansvar for barnevernet. Det ser vi også i den saken vi skal debattere neste uke. Jeg synes det er veldig bra at vi nå har fått en sak om at man faktisk må rapportere tilbake til kommunestyrene. Jeg har faktisk vært i situasjoner der jeg har møtt lokale politikere som ikke er klar over at de har ansvar for barnevernet. Det er fryktelig, fryktelig skremmende. Så mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden ta et initiativ overfor kommunene og minne dem på at barn faktisk har rett til helsehjelp, og at man kan gjøre noe før en eventuell ny lov trer i kraft?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg takker for et viktig engasjement, og jeg kan vel avsløre innsideinformasjon om at representanten Hjemdal har stresset veldig mye dette med tilstandsrapporter og at kommunene faktisk skal få oversikt over tilstanden på barnevernet tidligere. Derfor er jeg glad for at hun som saksordfører har samlet komiteen bak et viktig forslag.

Jeg kan allerede nå understreke at jeg oppfordrer kommunene veldig tydelig til å ta det ansvaret. Som jeg sa i mitt innlegg, jobber vi også med ulike pakkeforløp osv. for nettopp å sikre at barna får god helsehjelp. Og det er veldig viktig når en skal gi sårbare unge hjelp, og når barnevernet skal inn i disse sakene og vurdere en omsorgsovertakelse, at en faktisk ser hvilke behov de ungene har. Da er det helt avgjørende at kommunene også tar de helseundersøkelsene. Så dette er veldig viktig, og jeg er glad for at det er mange kommuner som tar det ansvaret. Men dessverre viser resultatene også at det er for mange barn som ikke får den helsekartleggingen og den hjelpa de trenger.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel