Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:34:09]: Statsråden viste til eierskapsmeldingen fra regjeringen, men den ble jo lagt fram før koronapandemien. Koronapandemien har synliggjort en stor sårbarhet, både i norsk økonomi og i strategisk viktige sektorer. Det har også gjort at viktige norske bedrifter er mer utsatt for utenlandsk oppkjøp enn tidligere.

I den første innstillingen som finanskomiteen avga etter at koronapandemien hadde slått inn i Norge, var det en sterk vektlegging av nasjonalt eierskap til naturressurser, viktige bedrifter og samfunnskritiske funksjoner. Det en samlet komité også vektla, var at det var viktig med nødvendige virkemidler, og at de måtte være forberedt. Hvordan forbereder statsråden og regjeringen seg på en slik situasjon?

Statsråd Iselin Nybø [11:35:08]: Det viktigste for oss nå er å jobbe for at disse bedriftene kommer seg gjennom koronasituasjonen. Det er derfor både regjering og storting har vært så opptatt av å få på plass disse pakkene.

Samtidig følger vi med på det som skjer. Vi har vært tydelige på at det kan være aktuelt å gå inn og kjøpe opp selskaper hvis det skulle bli nødvendig. Men utover det kan jeg ikke gå inn på de vurderingene som regjeringen gjør i den forbindelse, annet enn det jeg allerede har sagt, nettopp fordi det vil kunne være både forretningssensitivt og børssensitivt, og det ville også kunne være innsideinformasjon. Representanten, derimot, trenger ikke å forholde seg til slike begrensninger, så kanskje representanten selv har noen forslag til bedrifter han mener burde vært statliggjort i den vanskelige situasjonen både vi og bedriftene står i.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:36:05]: Jeg har forståelse for at statsråden lar være å kommentere enkeltselskaper, men det jeg stilte statsråden spørsmål om nå, gjaldt hvordan en slik situasjon eventuelt blir forberedt. Det som har vært tatt opp fra vår side i Stortinget, er både å kunne etablere et statlig eierskapsinstrument for å kunne sikre eierskap i strategisk viktige bedrifter og å kunne ha en handlingsplan på området i den konkrete situasjonen man er i, noe man også ser eksempler på i andre land.

Det er klart at den situasjonen man i dag ser, som følge av både kronekurs og aksjekurs, gjør norske bedrifter utsatt for utenlandsk oppkjøp. Det er veldig bra at vi i fellesskap jobber for nye tiltak, men det kan nettopp gjøre at noen ser seg tjent med å gå inn strategisk og sikre utenlandsk eierskap nå. Hvordan forhindrer man det? Hvordan forbereder man det fra regjeringens side?

Statsråd Iselin Nybø [11:37:07]: Det viktigste vi gjør, i tillegg til å få bedriftene gjennom dette, er nettopp at vi følger med på det som skjer der ute. Vi følger med på hvordan det jobbes i Europa knyttet til dette, men også på markedet her hjemme.

Hvis eller når det skulle bli aktuelt å gå inn og kjøpe opp en bedrift – enten kjøpe seg inn eller overta eierskapet – vil vi på helt ordinært vis komme til Stortinget med det, for det vil ikke være noe regjeringen kan gjøre. Det vil i så fall fordre tilslutning i Stortinget. Men det vil skje på ordinært vis etter en konkret vurdering som regjeringen vil ha gjort i forkant.

Kjell-Børge Freiberg (FrP) [11:42:05]: Svaret er at det skjer veldig mye spennende på Andenes. Det er mange gode initiativer. Det er gode intensjoner. Det er gode prosjekter. Men lokalsamfunn bygges gjennom konkrete vedtak og beslutninger. Andøya Spaceport, som ble nevnt, nasjonalt dronesenter, frigivelse av flyplassen, utbedring av havna, mulig etablering av en ny flyskole, osv., er gode prosjekter.

Hvis Andøya får full klaff på alle baller som nå er i lufta, vil det få enorme ringvirkninger, med hundrevis av nye arbeidsplasser, men det er lite trolig at det kommer til å bli slik. Men om alle ballene lander på bakken, er det da noen som har det overordnede blikket og sier at vi kanskje bør plukke opp minst en eller av flere av disse ballene allikevel?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:43:07]: Som jeg nettopp redegjorde for, er det mange departementer som er inne i arbeidet med omstillingen på Andøya. Samferdselsdepartementet er involvert, Kunnskapsdepartementet er involvert, Nærings- og fiskeridepartementet er involvert, sammen med mitt eget departement. Det var også derfor jeg takket ja til et møte med kommunen for å bli orientert om de planene de hadde. Det var veldig spennende planer, både innenfor havbruk, innenfor reiseliv og ikke minst innenfor det som handler om forsknings- og opplevelsessentre.

Jeg kan forsikre representanten om at i regjeringen tar vi beslutninger i fellesskap. Som regjering er vi veldig opptatt av å sikre fremtiden for lokalsamfunnet på Andøya. Derfor er det veldig mange departementer som er involvert og følger opp denne saken.

Kjell-Børge Freiberg (FrP) [11:44:12]: Men tiden går, og Andøy-samfunnet trenger også noen avklaringer. Andøya Space Center er et godt eksempel på et prosjekt som er kommet i en kritisk fase, der staten må svare på om de stiller opp med den nødvendige egenkapitalen det her er snakk om.

Sånn sett er jeg også veldig spent på revidert budsjett, som legges fram i neste uke. Jeg har ikke forventninger til at statsråden skal komme med noen gladnyhet her, men jeg kan være tydelig på at forventningene som sådanne er der. Så får vi vente til mandag med å få svaret. Men jeg håper det blir en dag da vi får bekreftelsen på at det i alle fall er noe som løser seg for Andøy-samfunnet. Så la meg avslutte: Er statsråden enig i det?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:45:06]: Statsråden er enig i at det er særdeles viktig å skape nye, fremtidsrettede og trygge arbeidsplasser på Andøya, og derfor er jeg veldig glad for at det er ulike alternativer som ligger på bordet fra kommunen selv.

Men Andøya Spaceport er en komplisert sak. Her er det viktig at det rettslige grunnlaget for å gi eventuell statsstøtte holder. Det er viktig at vi er tilstrekkelig sikre på at forretningsmodellen vil generere tilstrekkelige inntekter og være økonomisk bærekraftig på sikt. Så tidspunktet for når regjeringen kan fatte en beslutning i saken, er avhengig av utfallet av vurderinger som nå gjøres, bl.a. om statsstøtte og forretningsmessig avkastning og risiko. Men her er som sagt NFD i veldig tett dialog om denne søknaden og prioriterer den veldig høyt.

Åsmund Aukrust (A) [11:49:58]: Jeg setter pris på at statsråden prøver å svare, men hun svarer ikke på det jeg stilte spørsmål om. Hun sier at hun er feilsitert. Vel, i sitatet, som er et direkte sitat, står det:

«Det er nesten ingen andre land i verden som har kunnet gjøre det, si nei til titusenvis av nye jobber. Men det har vi.»

Og videre:

«Nå har vi ikke den luksusen lenger.»

I en tid da det er en halv million mennesker som står uten arbeid eller er blitt permittert, tror jeg de er interessert i å vite hvilke titusenvis av arbeidsplasser statsråden og hennes kolleger i regjeringen har sagt nei til. Derfor spør jeg igjen:

Kan hun gjøre rede for i hvert fall noen tusen av de arbeidsplassene – om hun ikke kommer opp i titusenvis – hun har sagt nei til som statsråd, som er det hun har uttalt seg som?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:50:44]: Dette var et utspill jeg hadde som leder av programkomiteen i Høyre. Jeg snakket om at Norge gjennom mange tiår hadde kunnet ta seg den luksusen det er å takke nei til arbeidsplasser innenfor naturbaserte næringer, noe vi dessverre ser i Tromsø nå, hvor et radikalisert Arbeiderparti har blitt satt på plass av Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt. De går imot et reiselivsprosjekt, Arctic Center, som skulle bygge alpinbakke og reiselivssenter. Arbeiderpartiet har nå satt en stopper for disse planene med innvendinger og begrunnelse knyttet til uberørt natur og friluftsliv. Dette prosjektet ville, etter det jeg vet, ha skapt 100 arbeidsplasser i tilknytning til det, men også indirekte, gjennom handel og service.

Slike eksempler, der Arbeiderpartiet setter foten ned for å utvikle nye arbeidsplasser rundt omkring i Norge, ser vi hver eneste dag. Den luksusen har vi ikke lenger. Vi er nødt til å diskutere hvordan vi kan gi folk et arbeid å gå til, om det er innenfor industrien (presidenten klubber), havbruk eller olje- og gassnæringen.

Åsmund Aukrust (A) [11:51:52]: Det var et merkelig svar. Statsråden legger altså hele skylden for sitt utspill på et reguleringsvedtak som kom i en kommune i Norge etter at hun hadde utspillet. Det er ikke noen annen måte å tolke statsråden på enn at det hun sa, var helt feil. Denne regjeringen har ikke sagt nei til titusenvis av arbeidsplasser. Hun prøver å skape en falsk motsetning, noe hun også har gjort tidligere. Det er derfor denne saken blir ekstra alvorlig. Hun gjorde nemlig det samme da hun sa at det ble sagt nei til titusenvis av arbeidsplasser da den regjeringen hun selv er en del av, sa nei til å konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja.

Jeg er helt uenig i statsrådens premiss. Det er ingen motsetning mellom miljø og arbeid. Tvert imot er de gjensidig avhengige av hverandre. Vi klarer ikke å redde miljøet om vi ikke gir arbeid til alle. Men vi klarer heller ikke å skape arbeidsplasser dersom vi ikke tar hensyn til miljøet. Da er jeg mye mer enig med lederen av den internasjonale fagbevegelsen, som har sagt at det er ingen arbeidsplasser på en død planet. Det alvoret håper jeg Høyre tar inn over seg, og at de legger fra seg den motsetningen som lederen av deres programkomité har lagt opp til, men som hun heldigvis har fått korreks av statsministeren for i ettertid.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:52:58]: Når det gjelder LoVeSe, eller Lofoten, Vesterålen og Senja, og at denne regjeringen har valgt ikke å gå videre med en kunnskapsinnhenting der, ønsket Høyre i utgangspunktet en konsekvensutredning. La meg nevne eksempler som vannkraft, vindkraft, skogbruk og mineralnæringer – her er det mange arbeidsplasser som i sum, gjennom mange år, har gått tapt fordi vi har hatt så lav arbeidsledighet. Når jeg møter ordførere og andre tillitsvalgte i Arbeiderpartiet ute i landet og ute i distriktene, snakker de også om denne vern/vekst-debatten. Man opplever at det går tydelige konfliktlinjer om dette også i Arbeiderpartiet, nemlig mellom dem som står på industriens side, som ønsker arbeidsplasser, og som ønsker å bruke naturressursene, og dem som lar andre hensyn veie mye tyngre.

Willfred Nordlund (Sp) [11:57:25]: Jeg blir alvorlig bekymret. Statsråden gir her helt tydelig til kjenne at han ikke har fått med seg de siste anslagene fra KS. De kom jo for så vidt for bare et par dager siden. Det siste anslaget er 18 mrd. kr, ikke 12 mrd. kr, som statsråden refererer til. Det er jo et ganske betydelig spenn.

Dette handler altså om arbeidsplasser. Det handler om bygg og anlegg, og det handler om nødvendige investeringer i offentlig infrastruktur. Dersom kommunene nå kutter i sine planlagte investeringer på tross av de oppfordringene statsråden kommer med, og fordi statsråden her i dette svaret ikke klarer å gi trygghet for at man får kompensert for de kostnadene som koronakrisen medfører, ja, så vil det faktisk lede til at vi kommer til å miste arbeidsplasser, vi kommer til å miste aktivitet. Det betyr at det blir flere ledige framover, særlig i bygg- og anleggsbransjen, som er blant dem som gjennomfører viktige prosjekter for det offentlige. Da er man avhengig av ordretilgangen, og den ordretilgangen erfarer nå en samlet bransje, også i tilbakemeldingene fra kommunene, er på tur ned.

Statsråd Nikolai Astrup [11:58:30]: Representanten Nordlund tolker veldig mye ut av innlegget mitt som jeg mener det ikke er grunnlag for. Jeg har vært tydelig på at regjeringen skal stille opp for kommunene i den krevende tiden de står i, og vi skal selvfølgelig følge opp Stortingets vedtak om kompensasjon. Det innledet jeg mitt innlegg med. Så jeg mener jeg har svart ut de problemstillingene som representanten Nordlund er opptatt av på det punktet.

Så er vi alle opptatt av arbeidsplasser og at vi skal skape aktivitet i økonomien. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med hvilke tiltak som bør settes inn i hvilke sektorer og til hvilken tid for å bidra til at den økonomiske aktiviteten tar seg opp etter krisen. Akkurat nå er vi i en fase der vi har bremsen hardt trykket inn. Tiltakene må selvsagt tilpasses de smitteverntiltakene som til enhver tid gjelder. Men representanten kan være trygg på at regjeringen følger nøye med og kommer til å følge opp med relevante tiltak i tiden som kommer.

Willfred Nordlund (Sp) [11:59:31]: Jeg tror jeg skylder statsråden å gjøre ham oppmerksom på at Stortinget har uttrykt en mye kraftigere intensjon om hvordan man skal kompensere kommunene og fylkene for å sørge for tjenester i hele landet, enn det stortingsvedtaket som statsråden refererer til. Det gjorde Stortinget i en enstemmig finanskomité senest 31. mars. Det går betydelig lenger enn det vedtaket som statsråden refererer til.

Når man snakker om at man skal stille opp, betyr ikke det nødvendigvis noe som helst for kommunene når de om et par uker skal vedta tertialrapportene sine og planlegge hvilke investeringer de skal gjennomføre som planlagt, og hvilke de skal sette på vent. Dette kommer til å bety færre nye sykehjemsplasser, det kommer til å bety færre skolebygg og mindre investeringer til vei, og det kommer derigjennom til å bety at flere blir arbeidsledige fordi ordreinngangen til bygg- og anleggsbransjen blir forsinket. Det er bekymringsfullt at statsråden ikke har større forståelse for at kommunepolitikerne sitter og ser på at det ikke kommer penger. Regjeringen sier at man skal bare ha en omtale, man lover at man skal stille opp, men man kommer ikke med konkrete lovnader om at man faktisk kommer til å dekke de merkostnadene som er. Det vil gi økt arbeidsledighet.

Statsråd Nikolai Astrup [12:00:38]: Jeg vil anbefale representanten Nordlund å avvente redegjørelsen i revidert nasjonalbudsjett før han trekker de konklusjonene han gjør, for jeg mener det ikke er grunnlag for de konklusjonene som representanten her trekker.

Så er det ikke riktig at KS’ anslag viser 18 mrd. kr. Det riktige er at KS har et spenn i sine anslag mellom 12,5 mrd. kr og 19,5 mrd. kr. Det viser nettopp betydningen av at vi må gå nærmere inn i disse tallene for å få rede på hvilke tall som er riktige, og ha en omforent forståelse av hva de faktiske merutgiftene er, hva de faktiske mindreinntektene er, hvordan den kompensasjonen som allerede er gitt, treffer, og hvilke tiltak som det eventuelt er nødvendig å sette inn over tid.

Representanten Nordlund er kraftfull i sine spådommer, men de er ikke annet enn spådommer. Det er lett å spå, men det er som kjent vanskelig å treffe riktig. Derfor må vi gå inn i dette materialet grundig sammen med KS. Det arbeidet er vi allerede i gang med.

Arne Nævra (SV) [12:05:26]: Jeg takker for svaret.

Jeg er veldig glad for den positive holdningen til å gjøre noe for Fornebubanen som statsråden gir uttrykk for her. Men hvis forhandlingene om Oslopakka kjører seg fast, vil statsråden kunne tenke seg å trekke tilbake proposisjonen som nå ligger i Stortinget, og ta initiativ til nye løsninger som alle parter kan enes om, alternativt løsrive Fornebubanen og signere den finansieringsplanen som ligger der, som har ligget på hans bord i over ti måneder, tror jeg?

Statsråden ser vel kanskje at han har demokratiske utfordringer når han holder på et syn utad, i hvert fall tilsynelatende, som er imot flertallets syn både i Viken og i Oslo, en region med rundt 2 millioner innbyggere?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:06:22]: Det eg ser, er at me kunne fått sikkerheit for både E18-prosjektet og Fornebubanen gjennom dei forhandlingane. No er desse forhandlingane framleis i gang. Partane skal møtast på fredag, og eg håper på ei løysing. Da hadde me fått sikkerheit, tryggheit, for begge prosjekta.

Så er det slik at om det ikkje skjer, er det også ei utfordring, for desse prosjekta har vore kopla saman. Me veit at Bærum kommunestyre har stilt krav. For bl.a. å tilfredsstille kravet om 11 000 bustader har dei stilt krav om at det skal kome ein Fornebubane, men dei har også stilt krav om ei vestre lenke, ein avkøyrsel frå E18. Grunneigarbidraget, som skal bidra med finansiering her, ligg der til grunn, som ein føresetnad. Det vil seie at den løysinga som eg har om me får E18 og Fornebubanen, har eg ikkje om E18-prosjektet ikkje er der.

Arne Nævra (SV) [12:07:27]: TØI, Transportøkonomisk institutt, har, som statsråden sikkert kjenner til, hatt et forskningsprosjekt om hva utvidet E6 har hatt å si for trafikken. Det ble nylig omtalt i media. Resultatene derfra er entydige. Det er blitt køer igjen, men på et langt høyere nivå med antall biler. All forskning, og for så vidt også logikk, tilsier at økt veikapasitet øker trafikken. Alt tyder på at nøyaktig det samme vil skje på E18 vestover med eksisterende planer. Hvordan kan en statsråd som vil sette klimaspørsmålet høyest, gå inn for en sånn løsning?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:08:10]: Eg er veldig lite imponert over korleis dei som sat i den politiske leiinga før meg, løfta fram E18-prosjektet. Det er løfta fram som eit prosjekt som eg opplever er annleis enn det det eigentleg er. Me byggjer ein motorveg, men me får færre gjennomfartsfelt med den nye vegen me byggjer, enn den som er der i dag. Me byggjer altså langt meir med distanse, med ekspress-sykkelveg. Dette er også eit byutviklingsprosjekt, og når me ser f.eks. kva Bjørvika har opplevd i denne byen me er i no, med motorvegen som er lagd i tunnel, tenkjer eg at den same byutviklingstenkinga bør også liggje til grunn for Bærum. Så eg meiner at det prosjektet er eit utviklingsprosjekt som står seg veldig godt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:12:28]: I forbindelse med tiltakspakkene som ble vedtatt i Stortinget før og i påsken, var det å få satt hjulene i gang en viktig del. I første omgang var det inntektssikring og å gi trygghet til folk, men så var det også å få økonomien i gang. Vi satte bl.a. av, hvis man regner med bredbånd som en del av samferdselssatsingen, 1 150 mill. kr til ulike samferdselstiltak til anleggsbransjen for å få aktivitet – klassisk motkonjunkturpolitikk.

Så har vi sett at Avinor dessverre har strammet inn sine prosjekter, der bremser man opp aktiviteten i økonomien. Men så fikk vi det vedtaket at en skulle prøve å hjelpe fram norsk anleggsbransje, og en av de tingene man får mye innspill på, er at for store prosjekt gjør at det blir krevende for en del norske aktører. Vil statsråden vurdere å dele opp større prosjekter, f.eks. Hålogalandsvegen, slik at det er mulig for flere lokale og nasjonale aktører å være med i de ulike anbudene?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:13:27]: Det er heilt riktig som representanten Slagsvold Vedum seier, at vi har fått ganske store midlar til transportsektoren og samferdsel. Likevel, i dei 1,1 mrd. kr vil det vere mindre prosjekt. Der trur eg at dei aller, aller fleste prosjekta nettopp kjem til å vere norske entreprenørar, fordi dei er mindre.

Så er det heilt rett at utfordringa har vore at nokre av prosjekta reelt sett har blitt større. Det gjer at konkurransen òg er meir krevjande. Det er òg sånn at norsk anleggsbransje på eit tidspunkt har bedt om større prosjekt, og no kjem òg den typen signal som eg høyrer her, at me kanskje bør sjå på å kunne dele dei opp. Det er noko som me så absolutt bør vurdere. Eg er opptatt av at i dei prosjekta som er i gang, vil eg vere forsiktig med det. Eksempelvis når det gjeld Hålogalandsvegen, så veit eg at der òg er det norske entreprenørar som vurderer nettopp det anlegget.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:14:33]: Norsk offentlig sektor er en veldig stor kjøper av tjenester, ikke minst med tanke på norsk anleggsbransje. Akkurat hvordan vi utformer innkjøpspolitikken til staten, kommunene og fylkene, har enormt mye å si for hvordan vi kan utvikle verdiskaping, arbeidsplasser og industri i Norge. Ikke minst på statsråd Hareides område har politiske grep veldig mye å si. Derfor håper jeg at man går litt bort fra den tanken som spesielt dominerte i starten av Solberg-regjeringen, nemlig veldig store anlegg, som gjør at man får stadig flere tilbakemeldinger fra mange i anleggsbransjen om at de mener det er umulig å ta dem på seg. Man må tilbake til den tid da man delte opp en del av prosjektene.

I vedtak som ble fattet i Stortinget, var det et tilleggspunkt som regjeringspartiene fikk inn: Det er greit å bruke norske aktører, men det må ikke bli dyrere. Oppdeling av prosjekter kan gjøre ting litt dyrere, men samfunnsgevinsten kan bli større fordi man klarer å få flere norske anleggsaktører til å være med i konkurransene. Synes statsråd Hareide at det kan være verdt prisen, at man ved å dele opp prosjekter kanskje kan gjøre noen av prosjektene dyrere, men man får altså flere norske aktører, for å kunne ha vekst og utvikling?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:15:38]: Me er no avhengige av å halde hjula i gang. Eg trur me alle er tent med at nettopp norsk anleggsbransje, som er så dyktig og kompetent, får oppdrag. Det er jo vårt ønske. Det må skje på ein ryddig måte. Eg har tatt med meg dei signala at mens ein anleggsbransje i Noreg bad om større og større prosjekt for ein del år tilbake i tid, har dei no peikt på akkurat det som Slagsvold Vedum her peiker på, at me kanskje bør sjå på å gjere prosjekta noko mindre. Det meiner eg me så absolutt bør vurdere, ikkje minst i den tida me er i no, der me treng aktivitet i vårt eige land. Men det må skje på ein ryddig måte. Eg meiner òg at me må vere opptatt av at dei midlane som er våre felles midlar, blir brukte på ein best mogleg måte. Det er i vår interesse. Men me ser så absolutt på kva me kan gjere for å sike at den norske anleggsbransjen er med på og får dei oppdraga som me ønskjer. Det meiner eg er ein vinn-vinn-situasjon.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:19:59]: Jeg registrerte også at regjeringen i går la en pakke på bordet som kommer i revidert. Det er bra, så jeg takker for det svaret, selv om Senterpartiet nok kunne ønske en mer omfattende og bredere pakke for skogindustrien. Men det er viktig for den situasjonen vi står i, og det er også bra at vi får tynning av skogen.

Samtidig vet vi at mange allerede har store utfordringer. I april sto halvparten av Norges skoglag – altså, maskinene sto. Jeg så også at statsråden uttalte at hun elsker store maskiner, etter at hun hadde fått kjøre skogsmaskin i går. Det er bra, vi er flere som synes det er moro. Men dette er også maskiner som binder opp mye kapital, og som ikke bør stå for lenge før det skaper store økonomiske problemer for dem som eier og driver dem.

Da er spørsmålet: Den pakken som ble presentert i går, kommer i revidert og blir vedtatt i juni. Men mange har allerede store økonomiske problemer. Fra når kan man regne med at disse virkemidlene trer i kraft?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:21:00]: Ja, det er riktig at statsråden liker å kjøre store maskiner. Disse entreprenørene var faktisk med i går. Jeg har hatt dialog med disse nettopp for å kunne forstå hvilke utfordringer de har når en del av maskinene står. De har også måttet permittere lærlinger, som er kjempeviktige når industrien kommer opp å gå for fullt igjen. Da vil en også ha klar den tiltakspakken og gjøre det mulig for lærlinger å komme tilbake og få avsluttet lærlingløpet, som jeg også mener er viktig.

Så spør representanten om det kommer i revidert. For alle pakker må vi ha et vedtak i Stortinget, men det går an å jobbe parallelt, for vi vil i den innretningen i hovedsak bruke etablerte regelverk og samtidig jobbe tett med næringen om hvordan vi skal skru dette på en god måte, slik at når vedtaket er gjort, kan en allerede være klar til å gi ut de pengene. Det er den måten vi tenker å jobbe på for å få dem raskest mulig ut.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:22:03]: Det er viktig at vi klarer å holde skoglagene i gang, men Senterpartiet er opptatt av skog- og trenæringen på bredere basis. Det som har skjedd nå, er jo at et marked er i ferd med å falle fra hverandre, og vi må stimulere på flere punkter. Vi er nødt til å komme ut på andre siden av denne krisen med en tre- og skognæring som er intakt, for den skal være motoren i skiftet fra det svarte karbonet til det grønne karbonet når vi skal ha andre verdier å bygge dette landet på.

Statsråden var så vidt inne på det, men noe av det som skjer, er jo at man nå ikke tør å ta finansiell risiko. Det gjør at etterspørselen etter sagtømmer går ned, etterspørselen etter massevirke går ned. Hvilke tiltak er det regjeringen ser for seg at man skal bidra med for å få opp byggeaktiviteten, forsere kommunenes planer, osv. for å holde den aktiviteten oppe? Kan statsråden si noe mer om det?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:22:59]: Denne regjeringen har hatt et stort engasjement for trenæringen, og vi kom med en skogstrategi i fjor. Det var noe av det første jeg gjorde som statsråd. I tillegg har vi et dialogforum, som skognæringen selv har bedt om, nettopp for til enhver tid, både i gode tider og i verre tider, å ha en dialog for å skjønne hvor skoen trykker, for å sikre en god og framtidig næring.

Er det én ting jeg er overbevist om, er det at dette vil være framtidens grønne næring. Den må vi bruke, og ikke forbruke, for jeg tror det er en framtid både for byggenæringen og for andre næringer å bruke trevirke.

Som motkonjunkturtiltak vil dette være en viktig bit sammen med alle de andre tiltakene, men trevirke vil henge sammen med de andre motkonjunkturtiltakene en må komme med for å få opp denne næringen.

Nina Sandberg (A) [12:27:58]: Jeg takker statsråden for svaret. Han nevner den tilgangen som ble gitt «en mindre gruppe studenter» den 27. april. I forbindelse med den tilgangen har noen av de høyere utdanningsinstitusjonene på egen hånd utarbeidet obligatoriske digitale smittevernkurs for studentene. Stedvis har man også utarbeidet en sånn type obligatoriske kurs for de ansatte, og jeg har notert meg at dette er litt omdiskutert.

Rettledning i smittevern er ikke nødvendigvis et område der det er tiltrengt at autonomien råder, så derfor vil jeg spørre om statsråden vurderer å sørge for at det utarbeides en felles veileder for universiteter, høyskoler og fagskoler.

Statsråd Henrik Asheim [12:28:41] Ja. Om vi skal lage en felles smittevernveileder, eller om vi skal be hver enkelt institusjon oppdatere og ha en på plass, har vi ikke bestemt oss for. Jeg er veldig for autonomi i en sektor, men virus tar sjelden hensyn til autonomien på institusjonene. Derfor er det noe jeg er svært positiv til, og noe som vi også kommer til å komme raskt tilbake til.

Nina Sandberg (A) [12:29:09]: Da takker jeg igjen for svaret.

Vi i Arbeiderpartiet har jo kritisert regjeringen for i stor grad å overlate de internasjonale studentene til seg selv under pandemien. Vi mener det er viktig å opprettholde studentmobiliteten så langt det går. I et brev til universitets- og høyskolesektoren av 30. april legger Kunnskapsdepartementet til grunn at institusjonene skal legge til rette for inn- og utreise som normalt i høstsemesteret innenfor gjeldende smitteverntiltak i Norge og i de aktuelle samarbeidslandene. Utenlandsopphold krever solid planlegging og samordning mellom mange aktører og bindende avtaler.

Så da vil jeg gjerne spørre: Hva gjør statsråden for å redusere usikkerheten knyttet til studiestart og gjennomføringen av høstsemesteret nasjonalt og rådføre seg internasjonalt, slik at institusjonene får drahjelp til tilrettelegging for denne studentmobiliteten?

Statsråd Henrik Asheim [12:30:08]: Dette er et viktig og veldig godt spørsmål. Vi har veldig tett dialog med institusjonene akkurat nå, nettopp fordi, som representanten Sandberg påpeker, her må man være tidlig ute med informasjon. Og det er en usikkerhet. Jeg tror de aller fleste av oss skulle ønske vi kunne spå hvor verden og Norge er i august, men det kan vi altså ikke nå. Som sagt er det viktig å få ut informasjon tidlig.

Det jeg har kommunisert utad til institusjonene, men også til diverse medier, er at jeg ønsker et så omforent svar som mulig. Det ville være synd hvis det blir veldig store lokale ulikheter på hvilken institusjon man studerer på, for om man får ha utveksling eller ikke. Derfor har jeg bedt institusjonene og UHR om å samordne seg på dette.

Samtidig ser vi at utfordringene for innveksling av studenter er ofte at de trenger visum i tide, og at vi må ha kontroll på hvem som kommer. Der vil det jo være slik at man havner i karantene hvis man kommer til Norge, men det vil være ulikt fra land til land.

Til slutt: Det er altså slik at når vi har denne dialogen, har vi også en egen dialog med institusjoner som gradsstudenter i Norge går på, som ikke er på utveksling, og der har ambassadene våre satt i gang et arbeid opp mot de institusjonene.

Emilie Enger Mehl (Sp) [12:35:34]: Det var en god beskrivelse av hvor viktig Norsk Kennel Klub er, men jeg er litt skuffet over at man ikke kommer med noen flere tiltak enn den ordningen. Som statsråden sa, er det litt over 1 mill. kr, som vil hjelpe Norsk Kennel Klub der, men de har sagt at de trenger 10 mill. kr for ikke å gå konkurs. Problemet er at de faller utenfor kontantstøtteordningen og lånegarantiordningene fordi de ikke er skattepliktige.

Stortinget vedtok jo da man behandlet kontantstøtteordningen for bedrifter, at man skulle komme med en tilsvarende ordning for organisasjoner med betydelig økonomisk aktivitet, men som ikke treffes fordi de ikke har økonomisk erverv til formål. Det venter vi på. Så statsråden har fått en helt klar bestilling på akkurat det, og det haster, bl.a. for Norsk Kennel Klub. Da er spørsmålet mitt: Kommer det en slik løsning, enten som en utvidelse av de eksisterende ordningene eller som en ny egen ordning for disse organisasjonene?

Statsråd Abid Q. Raja (V) [12:36:38]: Etter at Norge måtte stenge ned 12. mars som følge av koronakrisen, vet vi at det ble en ekspansiv økning i arbeidsledigheten og antallet permitterte. Det er vel om lag 430 000 i dette øyeblikk. Veldig mange måtte stenge ned arrangementene sine, fra konserthus til teatersaler, og også Norsk Kennel Klub måtte legge ned aktiviteten fordi man satte en begrensning i antall mennesker som kan møtes. Da er det veldig vanskelig å avvikle disse arrangementene.

Kontantstøtteordningen som er laget, og som ligger under Finansdepartementet og Næringsdepartementet, dreier seg om næringslivet som er skattepliktig, og som da får dekket deler av sine uunngåelige kostnader. Så har vi laget en kompensasjonsordning for frivilligheten og idretten, som jeg nå jobber med å justere. Den er per dags dato på 700 mill. kr. Noe av det vil komme til utbetaling, og resten jobber vi nå med justeringer i. Straks det er klart, vil vi meddele dette og komme til Stortinget på egnet måte.

Emilie Enger Mehl (Sp) [12:37:41]: Det er godt å høre at det jobbes med det. Jeg håper det kommer heller før enn siden, for nå har det allerede gått nesten to måneder siden koronaviruset brøt ut. NKK er en frivillig organisasjon uten økonomisk formål, men det er fortsatt en organisasjon med en betydelig omsetning, som har over 35 ansatte, og det er et behov for å sikre likviditeten der og mange andre, tilsvarende steder.

NKK er i en litt spesiell situasjon fordi det så sent som i fjor var en hundeepidemi, som kulturministeren kanskje husker, da organisasjonen måtte stenge ned tilsvarende som nå i flere måneder og da brukte opp en del av sin buffer til å håndtere den situasjonen. Det er ganske unikt, for det gikk ut over Hunde-Norge. Hva tenker statsråden om NKKs særstilling på grunn av den hundeepidemien som rammet i fjor?

Statsråd Abid Q. Raja [12:38:36]: Da jeg snakket med hovedstyremedlemmet i Norsk Kennel Klub i går kveld, var dette også et tema. Jeg tror jeg ble opplyst om at det var rundt 600 arrangementer som måtte kuttes som følge av hundesmittekrisen de opplevde. Så for dem kommer krisen nå på toppen av det andre, og jeg forstår veldig godt at de er i en svært vanskelig situasjon. Den frivillige biten av dette, som ligger under mitt departement, vil jeg selvfølgelig forsøke å treffe på en best mulig måte gjennom den justerte ordningen som vi jobber med. Jeg kan forsikre presidenten om at jeg faktisk satt og jobbet med den rett før jeg kom hit, og med en gang jeg er ferdig her, skal jeg gå tilbake i departementet og fortsette å jobbe med nettopp den ordningen. Jeg håper at vi snart er ferdig med den, slik at vi kan opplyse om det.

Det er viktig å huske at Norsk Kennel Klub har mange samarbeidsprosjekter under mange departementer, bl.a. Landbruks- og matdepartementet, og det er viktig at vi også er i dialog med de andre berørte departementene de har samarbeidsprosjekter med.

Aud Hove (Sp) [12:43:04]: Eg er glad for å høyre at statsråden seier at ho er oppteken av dette og ser at behovet for flaum- og skredsikring er aukande. Det er støtt lurt og billegare å førebyggje enn å reparere.

Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap kom med ein rapport i 2017 om tiltak som ein bør gjennomføre fram mot 2022. NVE har berekna kostnadene til det, som er på rundt 4 mrd. kr. Då blir både 500 mill. kr, som regjeringa sjølv definerer som ei satsing i statsbudsjettet for 2020, og dei 100 mill. kr ekstra frå Stortinget bokstaveleg talt ein drope i havet. Då er spørsmålet: Når vi ser at vêret blir varmare, villare, våtare og mindre føreseieleg, vil regjeringa kome med løyvingar som over ein fireårsperiode kan dekkje dei behova som NVE har berekna?

Statsråd Tina Bru [12:44:06]: Det er ingen tvil om at behovet er veldig stort. Det kreves store penger. Men det jeg har vært opptatt av i den perioden vi har sittet i regjering, som jeg også viste til i mitt innlegg, er at tempoet og rammen for hvor store disse bevilgningene har vært over tid, har vært konsekvent økende under vår regjeringstid. Akkurat nå er det ekstra viktig, for vi vet at dette er tiltak som ikke bare trygger liv og helse, men som også gir god sysselsettingseffekt. Så på mange måter er bevilgninger til flom- og skredtiltak vinn-vinn-tiltak.

Jeg er helt enig i at det er viktig å holde tempoet oppe. Jeg mener også at vi har løftet det betraktelig fra der det var tidligere. Det er riktig at NVE har kartlagt behovet til å være nærmere 4 mrd. kr. Men det er også viktig at NVE jobber etter en prioritert liste, og at man gjør det viktigste først og det man får mest igjen for, både når det gjelder å sikre liv og det som er mest effektiv pengebruk. Men selvfølgelig: Å holde et høyt trykk oppe på disse bevilgningene vil jo sette NVE i stand til å gjøre mer, og gjøre det raskere. Sånn sett er de 100 mill. kr som kommer fra Stortinget nå, veldig bra. NVE har nettopp i dag gitt beskjed om hvilke prosjekter som nå får støtte til å gjennomføres.

Aud Hove (Sp) [12:45:10]: Statsråden var inne på haustflaumen i 2018 i Skjåk, som eg kjem frå. Skjåk blei hardt ramma, og statsråden frå regjeringa kom i helikopter og såg. No har det kome eit nytt flaumvarsel frå Fylkesmannen i Innlandet som er basert på berekningar frå NVE, på grunn av rekordmykje snø i fjellet.

Den totale kostnaden for opprydding og flaumførebygging så langt er på 164 mill. kr etter den flaumen som var i 2018, med ein stor eigendel, som er tøff for kommunane. Arbeidet er planlagt og klart til å setjast i verk, men NVE har ikkje midlar, og ein blei ikkje prioritert no heller. I tillegg opplever kommunane eit komplisert regelverk og eit byråkrati som ingen ende vil ta, seier dei. Difor lurar eg på om statsråden vil sikre at desse planane som ligg klare, blir sette i verk – ho var sjølv inne på store og små samfunn, dette er eit lite samfunn, men det kan få store konsekvensar – og om ho vil setje i gang ein gjennomgang for å forenkle eit komplisert regelverk som ofte hemjar prosessar.

Statsråd Tina Bru [12:46:23]: Jeg synes også det er ganske mange ting som tyder på at gjennomføringsevnen til NVE er veldig god. Det er ikke mange uker siden Stortinget bevilget 100 ekstra millioner. Allerede nå er de klare med hvilke prosjekter som skal få støtte, nå som mer penger er blitt tilgjengelig. Alle de prosjektene som får penger i den tildelingen som kom nå, vil sannsynligvis kunne bli nesten ferdigstilt i løpet av det året som kommer. Det er jo en ganske god og rask fremdrift. Vi er helt enig i at vi selvfølgelig må fortsette å se på hvordan vi kan sørge for at de pengene som er tilgjengelige, kommer raskt i bruk.

Da Skjåk ble rammet av flom, ba de NVE om bistand umiddelbart. Det fikk de. NVE var jo på stedet og hjalp til med å redusere skadene. I ettertid har man også ferdigstilt et større krisetiltak ved Skjøli i Skjåk. Det var ferdig høsten 2019.

På alle måter er jeg veldig enig i at dette er en stor utfordring, og det er veldig viktig at vi har et høyt trykk på det. Men jeg mener også at det skjer ganske mye bra.

Bjørnar Moxnes (R) [12:50:51]: Riksrevisjonen feller en hard dom over norsk fiskeripolitikk når de fastslår:

• «Økte kvotepriser har gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere.

• Endringer i den minste kystflåten har negative konsekvenser for kystsamfunn.

• Flere fiskeriavhengige kommuner har fått redusert fiskeriaktivitet.

• Flere av endringene i kvotesystemet er ikke tilstrekkelig konsekvensutredet av departementet.»

Vi vet da at fiskeriforvaltningen ikke medvirker til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Samtidig har ikke departementet fått konsekvensene av fiskeripolitikken utredet.

Hvordan er det da mulig for statsråden å stå her i stortingssalen og si at det er forsvarlig at kvotemeldingen bankes igjennom i morgen, uten at gjeldende politikk er konsekvensutredet tilstrekkelig?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:51:46]: Det er tre mål som har vært viktige for fiskeripolitikken i lang tid. Det ene er å få en bærekraftig forvaltning av fiskebestandene, slik at det er fisk å fange neste år også. Det er å få til økt lønnsomhet og økt verdiskaping, som igjen skal bidra til økt aktivitet og sysselsetting langs kysten. Det siste, påpeker Riksrevisjonen, har vært bare delvis vellykket, for det har gått dårligere i noen kystsamfunn enn i andre. Det er en kjempeviktig utfordring framover. Jeg tror det er tverrpolitisk enighet om at det fortsatt skal være et mål å få til mer aktivitet og mer sysselsetting i kystsamfunnene.

Bjørnar Moxnes (R) [12:52:23]: Det er jo et kystopprør i Norge av en grunn. Mens det koker av fisk i havet, har 29 kommuner mistet all villfiskindustri, ni kommuner har mistet alle fiskemottakene sine, og en rekke kommuner har mistet mange fiskemottak. Trålerne sender fisken ut av landet i stedet for at den kunne skapt arbeidsplasser i norske kystsamfunn. Sju av ti fisk går rett ut av landet ubearbeidet. Folk langs kysten har fått nok av dette og vil ha fisken tilbake til folket og ikke til kvotebaronene.

I Nationen denne uken skriver fiskeriministeren følgende:

«Jeg har i mitt svar til dem sagt at jeg vil vurdere alle anbefalinger om oppfølging.»

Hvorfor trekker ikke da regjeringen kvotemeldingen, går igjennom Riksrevisjonens rapport og sikrer en nødvendig utredning av fiskeripolitikken framover?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:53:21]: Det er viktig for oss å anvise en forutsigbar og stabil retning framover for dem som driver i næringen. Vi kan ikke se at det å utsette meldingen for å konsekvensutrede mer vil gi noen virkning. Det viktigste er å angi retning framover og få ryddet opp i og forenklet en del av det som har vært problematisk i ressursfordelingen.

Det må også sies at fiskeriene ikke alene er ansvarlige for den generelle samfunnsutviklingen. Det er også andre ting som påvirker utviklingen i enkelte kystsamfunn. Det er det vi har ønsket å påpeke, uten at det på noen måte bagatelliserer de funnene som Riksrevisjonen har gjort.

En god økonomi i fiskerinæringen er det beste utgangspunktet vi kan ha for å få til mer utvikling, mer verdiskaping og enda flere arbeidsplasser.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:57:44]: Jeg vil takke for svaret og si meg helt enig i det siste. Det viktigste nå, som vi er helt enige om, er å få til en trygg og forsvarlig åpning. Jeg er glad for at statsråden i mye større grad nå enn tidligere erkjenner at det også trengs økte ressurser, og ser fram til at vi får en konkret oversikt når revidert budsjett kommer.

Men fortsatt skyver regjeringa problemet foran seg. Kommunene står jo på en måte allerede nå i en situasjon der de bruker alle sine ressurser på å håndtere denne krisen, der kommuneøkonomien har blitt dårligere, og der kommunene fortsatt ikke vet hvor mye av de ekstraordinære utgiftene de nå har, som vil bli refundert av staten. Det er en ansvarsfraskrivelse, synes jeg, at kunnskapsministeren ikke adresserer dette. En ordfører jeg snakket med, sa: «Nå jobber vi med brannslukking, en har ikke tid til forebygging, skal vi få tatt oss av de mest sårbare elevene, trenger vi pengene.» Det er disse konsekvensene jeg er litt opptatt av, og som jeg vet at statsråden også har vært innom. Men ser ikke statsråden at lovnader og mangel på ekstraressurser får alvorlige konsekvenser for skolene og barnehagene i dag?

Statsråd Guri Melby [12:58:46]: Jeg vil starte med å si at jeg deler representanten Tvedt Solbergs bekymring for kommunene, og jeg har lyst til å være helt tydelig og si at regjeringen og staten skal stille opp for kommunene. Så må vi, sammen med kommunene, finne ut når og hvordan vi skal sette inn akkurat hvilke tiltak. Men regjeringen er opptatt av at kommunene skal ha en god og forutsigbar økonomi, og det er avgjørende for et godt tjenestetilbud til innbyggerne i dagens situasjon.

Vi vet jo at kommunesektoren kan forvente både store merutgifter og også betydelige mindreutgifter som følge av koronakrisen. Samtidig er det fortsatt veldig usikkert hva konsekvensene vil bli, men vi vet at de vil bli store. Jeg mener at Stortinget den 19. mars fattet et klokt vedtak da man ba regjeringen om å kompensere for både skattesvikt, merutgifter og endret økonomisk utvikling, og vi følger selvsagt opp dette vedtaket. Og i revidert nasjonalbudsjett for 2020 vil vi komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av de økonomiske konsekvensene for kommunene av virusutbruddet.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:59:50]: Jeg er enig i at vi i Stortinget var veldig kloke da vi gjorde det vedtaket, og det er kanskje det som også gjør at vi tviler litt på at regjeringa skal komme med alle svar når revidert kommer, siden regjeringa ikke hadde de samme svarene i den forrige runden. Men jeg setter pris på at statsråden er tydeligere nå enn hun har vært før.

Men allerede nå, før svarene er kommet, står mange rektorer og lærere rundt omkring i hele landet overfor vanskelige avveiinger og beslutninger de må ta. De ser at budsjettene deres allerede holder på å bli brukt opp, og de vil måtte ta beslutninger om de fortsatt skal bruke penger de ikke har, om de nå må forberede seg på kutt i skolebudsjettene til høsten, eller om de nå skal stoppe det arbeidet som er satt i gang med gjenåpningen. Hva er kunnskapsministerens råd til de rektorene som nå står oppe i slike vanskelige valg?

Statsråd Guri Melby [13:00:39]: Jeg forstår utålmodigheten til representanten, og jeg har også lyst til å si at rammetilskuddene til kommunene allerede er økt med nesten 4 mrd. kr, pluss kompensasjonen de har fått for bortfall av foreldrebetalingen. Hvis staten skal kunne stille opp med treffsikre tiltak i den situasjonen vi er i nå, er det også viktig at vi får en god faglig vurdering av de økonomiske konsekvensene. Vi vet at det vil være veldig forskjellig, f.eks., i de ulike kommunene hvor det slår inn mest, både når det gjelder tap av skatteinntekter, og hvor de får størst utgifter. Foreløpig er det ingen som har et godt nok tall på hva dette egentlig betyr. Jeg prøvde å betrygge i stad med å si veldig tydelig at regjeringen skal stille opp for kommunene, og det står jeg fortsatt ved. Det er det viktig å ha med seg. Men så tror jeg også det er viktig å understreke at det faktisk ikke er alle utfordringer penger kan løse. Selv om man er nødt til å dele inn i mindre grupper på skolene, er det ikke bare å kaste inn ekstra lærere på kort tid. Det er viktig at vi greier å finne andre løsninger som gjør at vi fortsatt får gitt et godt tilbud.