Presidenten: Etter
ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik:
3 minutt til kvar
partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Stefan Heggelund (H) [11:39:03 ] (ordfører for saken): Det
er mye opp og ned her i dag – jeg har ikke beveget meg så mye på
flere uker.
La meg først få
lov til å takke for det gode samarbeidet i komiteen, som vi har
om denne saken og egentlig alle andre saker vi behandler.
Havvind har potensial
til å bli et nytt fornybart industrieventyr for Norge, og derfor
trenger vi gode rammevilkår og en forutsigbar politikk. Da kan vi
få nye forretningsmuligheter for norsk industri og næringsliv, samtidig
som vi på grunn av vår kompetanse fra petroleumsnæring, skipsfart,
verftsindustri og fornybar energi har store muligheter til å bli
ledende.
Det skjer i dag
en rask teknologiutvikling innenfor havvind. Kostnadene er på vei
nedover. Regjeringen har foreslått åpning av to områder for vindkraftproduksjon til
havs, og det er bedt om innspill til et tredje område. I tillegg
arbeider regjeringen med å gjøre ferdig forskrift som regulerer
konsesjonsprosessen.
Det finnes i dag
flere gode virkemidler som støtter opp om selskaper som ønsker å
satse på havvind. Man kan i dag få direkte investeringer i prosjektet
eller annen finansiell støtte, i tillegg til at man legger til rette
for forsknings- og utviklingsaktivitet. Enova har allerede gitt
tilsagn om 2,3 mrd. kr til prosjektet Hywind Tampen.
Framover trenger
vi en politikk som bidrar til økte private investeringer i havvind.
En politikk som kun baserer seg på skattefinansierte utbygginger,
slik forslagsstilleren og andre partier kanskje ubevisst ønsker,
er ikke bærekraftig.
Så registrerer
jeg at det etterlyses en strategi. La meg da minne om at en strategi
er lagt fram som tar for seg en rekke punkter: arealbruk, kostnader,
innovasjonskjeden, støtteordninger, regelverk, energiløsninger for
petroleumsvirksomhet og åpning av områder etter havenergiloven,
inklusive unntak for forsyning til petroleumsvirksomhet.
Så til noen av
de andre forslagene som ligger i denne innstillingen. Det finnes
allerede testområder til havs. Vi er positive til at det testes
mer på sokkelen, og det må selvsagt skje i god dialog med de marine
næringene. Olje- og energidepartementet har signert avtale om energisamarbeid
mellom landene rundt Nordsjøen, der vindkraft til havs er samarbeidets
hovedfokus.
Vi har store ambisjoner
for utviklingen av havvind på norsk sokkel, men det er ikke sikkert
at konkrete mål på kronen eller gigawatten, som foreslås her om
hvor vi skal være i 2030, er den beste veien å gå. Det foreslås 3 GW
innen 2030. Til sammenligning er Hywind Tampen oppe i 8 MW. Det
krever ingenting å formulere slike målsettinger. Det er veien dit
som er komplisert, og ingen av disse forslagene bidrar egentlig
til at vi skal nå slike mål.
Vi har vist at
vi er villige til å hjelpe selskap med utviklingen. Vi styrer på
en strategi, og vi jobber for en politikk som gjør norsk sokkel
attraktiv for havvindinvesteringer. Det er viktig for omstilling,
for norsk leverandørindustri, og det viktigste vi kan gjøre, er
å legge til rette for en lønnsom produksjon på sokkelen vår.
Ruth Grung (A) [11:42:20 ] : Arbeiderpartiet mener at havvind
har potensial til å gi oss økt tilgang på fornybar energi – som
både vi og verden trenger mer av – men ikke minst til å videreutvikle
vår leverandørindustri, som i dag sliter mer enn noensinne, og til
å skape lønnsomme arbeidsplasser og eksportinntekter, som vi også
trenger mer av.
Norge har unike
fortrinn. Vi er verdensledende innen offshore og skipsfart og har
en konkurransedyktig verftsindustri. Vi har verdens beste havvindressurser
for flytende havvind. Bunnfast havvind har utviklet seg raskt, og
det haster å få på plass en offensiv og konkret strategi for en
norsk industrisatsing på havvind, spesielt den flytende. Det var
det vi gjorde da vi klarte å bygge opp petroleumsnæringen, og senere
havbruk.
Det som kjennetegner
de andre landene rundt Nordsjøen som har lyktes med havvind, er
at de alle har satt seg konkrete mål for hvor mye havvind de planlegger
for: Sverige 2 GW, Danmark 3,7, Tyskland 25, Nederland 9, Belgia
4 og Storbritannia 30. Norge er faktisk det eneste landet uten et
konkret mål. Arbeiderpartiet foreslår derfor 3 GW innen 2030 og
et mål om en markedsandel på 10 pst. og en omsetning på 50 mrd. kr innen
2030.
Det bør tilrettelegges
for at elektrifisering av sokkelen i størst mulig grad skjer med
havvind. Vi trenger flere testsentre og energiparker til havs, slik
som bl.a. ZEEDS-prosjektet, der maritim industri og leverandørindustrien
har gått sammen om å se på muligheten for å lage omlastings- og
fyllestasjoner offshore, bl.a. for ammoniakk.
Man må se på eierforhold,
nye forretningsmodeller for både bruk og salg av energien, og utvikle
hele verdikjeden fram til markedet også for hele leverandørindustrien.
Arbeiderpartiet
støtter ikke forslaget om et eget fond. Vi mener det er bedre å
styrke Nysnø. Men det er viktig å tilrettelegge for at et mangfold
av aktører får ta del i industriutviklingen, at det er teknologinøytralt,
og at anbudene stiller krav om norsk innhold. Det ble faktisk ikke
gjort da Equinor fikk Enova-støtte til Tampen.
Det haster å ferdigstille
lover og regulatorisk rammeverk, inklusiv subsidieregime, og vi
ber derfor regjeringen vurdere om dagens petroleumsskatteregime også
kan gjelde for flytende havvind.
Vi mangler drivere
til å produsere mer grønn kraft. Vi får ikke en konkurransedyktig
havvindindustri ved å overlate det til markedet alene, og derfor
mener Arbeiderpartiet det er behov for en aktiv og målrettet næringspolitikk.
Alle våre viktigste
eksportnæringer er havbaserte, og vi må sørge for å utvikle et forvaltningssystem
der alle de ulike næringene blir ivaretatt, inklusiv miljø.
Arbeiderpartiet
støtter ikke de løse forslagene fra Rødt og MDG. Vi mener de er
innarbeidet i de forslagene som er, og i merknadene. Med det fremmer
jeg de forslagene som Arbeiderpartiet står bak.
Presidenten: Då
har representanten Ruth Grung teke opp dei forslaga ho viste til.
Terje Halleland (FrP) [11:45:45 ] : Flytende havvind er ett
av flere områder som Norge markerer seg på, og som byr på store
muligheter for norske bedrifter.
Norge kan bygge
på unik erfaring fra olje- og gassnæringen, og fra både maritim
og fornybar sektor. Næringen har i dag en lederrolle også på dette
området, og vi ser at norske bedrifter i dag vinner flere konkurranser
i utlandet. Fremskrittspartiet er svært positiv til denne utviklingen
og vil bidra til at vi også framover skal være ledende på området.
Det er viktig
å kunne ha ordninger i dagens system som kan bidra til å realisere
forsøks- og demonstrasjonsprosjekter. Det er viktig å ha støtteordninger
som gjennom Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet kan bidra
til gjennomføring av prosjekter. Blant annet støtter Enova Equinors
realisering av Hywind Tampen.
Aktuelle arealer
for etablering av havvind har vært på høring, og vi har store forventninger
til at regjeringen i nær framtid kommer med avklaringer rundt å
ta disse arealene i bruk.
Markedet for flytende
havvind vil hovedsakelig være i utlandet, der prisene er høyere
og mulighetene på land er mindre. Samtidig viser kraftoverskuddet
i Norden at vindkraft til havs ikke er en del av den norske kraftforsyningen.
Det er teknologiutvikling det må legges opp til, slik at norske
bedrifter kan få utvikle sin kompetanse gjennom aktiviteter på norsk
sokkel, ikke nødvendigvis kraftproduksjon – med unntak, selvfølgelig,
der denne kan brukes lokalt eller eksporteres ut av landet, der
betalingsviljen er betydelig høyere.
Fremskrittspartiet
støtter ikke forslaget om et eget investeringsfond for havvind,
men ønsker heller å se på muligheten for å få til et skatteregime
som kan begunstige investeringer gjort på norsk sokkel. Spesielt
i den situasjonen som næringen og verftsindustrien er kommet i, vil
vi være positive til å se på muligheten for å stimulere til økt
aktivitet også i forbindelse med havvindprosjekter.
Ole André Myhrvold (Sp) [11:48:09 ] : Like sikkert som at det
er pollen i luften, debatterer vi havvind i denne salen.
Det later til
å være bred enighet om at havvind er en mulighet for å øke kraftproduksjonen
på en bærekraftig måte – og at flytende havvind har et potensial
i seg for å bli et nytt norsk nærings- og eksporteventyr.
Dessverre ser
det ut til – som de siste årene – at enigheten stopper der. Representanten
Heggelund snakket om at veien til dette eventyret er komplisert.
Men det hadde jo vært en fordel om man faktisk var villig til å bygge
veien, for regjeringen vil nemlig ikke ta i bruk aktive virkemidler
som kan bidra til å løfte fram en satsing, og på den måten bidra
til å etablere en næring på området.
Dette kommer ikke
av seg selv. Det krever forutsigbarhet, det krever finansielle virkemidler,
og det krever klare mål å strekke seg etter. Dette er også tilbakemeldingene
vi får når vi snakker med aktørene i næringen. Gi oss noe å jobbe
etter, er omkvedet, gi oss klare mål, gi oss klare ambisjoner. En
ny og utvidet strategi kan bidra til det ved at en ser på utviklingen
i et langsiktig perspektiv og vurderer også andre hensyn, f.eks.
til andre næringer og miljøinteresser. Et konkret mål for norsk
produksjon av havvind innen en tidsramme vil også gi industrien
et klart holdepunkt for hva som er Norges mål, og hva som er våre
forventninger, og bidra til den forutsigbarheten industrien etterspør.
I tillegg trengs
det en finansieringsmodell som sikrer utbygging og realisering av
prosjekter. Vi er ikke der i dag, dessverre. I dag er Enova den
største verktøykassen vi har for miljøinvesteringer, men dette er
ikke nok om vi skal lykkes med havvind. Da må verktøykassen utvides
kraftig. Det er nemlig slik at kostnaden for denne typen vindkraft
fortsatt er mye høyere enn for f.eks. landfast havvind og også tvillingen
bunnfast havvind. Begge deler bygges ut i stor skala rundt om på
kontinentet og i våre naboland. Derfor er det avgjørende viktig
at vi klarer å få til en kostnadsreduksjon gjennom en effektiv verdikjede
og reduserte installasjons- og servicekostnader for flytende havvind.
Det er der vår mulighet ligger.
Dette kunne en
strategi med klare virkemidler som f.eks. produksjonsstøtte, lånegarantier
og klare mål bidra til. Vi vet at det har vært viktige drivere i
andre land. Vi trenger ikke reise lenger enn over sokkelen, til
Skottland. Det er nemlig sånn at politikk virker og ofte må være
en døråpner før markedet, som regjeringspartiene ofte snakker varmt
om, virker.
Jeg vil også gi
en stemmeforklaring. Senterpartiet kommer til å støtte forslag nr. 3,
fra Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne, om utredning
av hvorvidt flytende havvind skal være omfattet av et tilsvarende skatteregelverk
som petroleumsnæringen gjennom skattelovgivningen.
Lars Haltbrekken (SV) [11:51:21 ] : Mye vind har blåst på havet
siden dette forslaget fra Rødt ble fremmet i Stortinget. SV fikk
i en av krisepakkene i forbindelse med utbruddet av covid-19 gjennomslag
for at regjeringen skulle komme tilbake, senest i statsbudsjettet for
2021, med en utredning om mulige finansieringsmodeller som kan sikre
utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind.
Det var et utrolig viktig vedtak for at det kan skapes fortgang
i satsingen på flytende havvind på norsk side. Det vil også bety
veldig mye for norsk leverandørindustri, som nå sliter. Norge kan
ta en internasjonal lederrolle her.
Havvind vil også
være viktig for å kutte utslipp av klimagasser både i Norge og i
andre land. Vi kan bidra stort til at våre naboland forsynes med
ren og fornybar energi i stedet for skitten energi med store utslipp.
Derfor må ikke en satsing på havvind i Norge kun forbeholdes det
norske markedet, men man må også se på muligheten for å eksportere
deler av denne kraften.
I den forbindelse
vil jeg stille et spørsmål til Rødt om det ene løse forslaget de
har, hvor de i punktet om investeringsfond skriver at en av forutsetningene
skal være at denne satsingen bidrar til norske utslippsreduksjoner. Betyr
det at man utelukker en eksport av offshore flytende havvind, kraft
fra den, til andre land?
Samtidig må jeg
også advare de som tror at flytende havvind er uten miljøkonsekvenser,
og at det bare er å dure på. Det fins dessverre ingen energiproduksjon
som er uten miljøkonsekvenser. Tar vi ikke hensyn til naturen i
våre havområder, kan konsekvensene bli alvorlige for sjøfugl og
for fiskeriene. Men tar vi hensyn, planlegger dette på en skikkelig
måte, kan det bli en satsing som gir utslippskutt, arbeidsplasser
og inntekter til landet.
Helt til slutt
vil jeg bare fremme en endring av forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet,
SV og Miljøpartiet De Grønne. Det forslaget skal nå lyde:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at norsk sokkel har en kapasitet på 3 GW havvind innen 2030.»
Presidenten: Då
er det registrert.
Ketil Kjenseth (V) [11:54:52 ] (komiteens leder): Dette handler
om investeringer i flytende havvind, som en stor norsk mulighet
både for å kutte utslipp og for å bygge nye arbeidsplasser og skaffe
oss eksportinntekter. Det er en gedigen mulighet. Nordsjøbassenget
er et eventyr for Norge. Det har gitt oss stor rikdom allerede, og
det kan fortsette å gi oss både arbeidsplasser, inntekter og klimakutt.
Norge må ta et
valg. Danmark har gjort mye på vindteknologi og bunnfast havvind.
Det løpet er i ferd med å gå, selv om Norge også er med på det.
Når det gjelder flytende havvind, har Norge en unik mulighet, og
også allerede en unik posisjon, men vi må også diskutere hva den
teknologien skal brukes til i Nordsjøbassenget. Er det hovedsakelig
for å produsere strøm? Er det andre energibærere som er interessante,
f.eks. hydrogen? Ammoniakk seiler også opp som en grønn energibærer.
Det er vanskelig
å ta valget nå, det å forespeile det. Norge gjør allerede de investeringene
knyttet til Hywind Tampen, hvor Enova har bidratt med 2,3 mrd. kr.
Vi regulerer områder for havvind – Utsira Nord er i så måte veldig
interessant, også med tanke på den diskusjonen vi skal ha senere
i dag, debatten om NorthConnect.
Det er viktig
å holde seg med konkurranse om teknologi, for det skjer mye på dette
området, og det er ikke gitt at Equinor utvikler den eneste teknologien
for framtidas flytende havvind. Vi har Metcentre på Vestlandet, som
også er viktig for å teste ut og prøve ut ny teknologi. Mange ledende
selskaper i verden som holder på med dette, kommer faktisk til Norge,
så det er ingen tvil om posisjonen vår og hva vi investerer i for
å utvikle og bidra til at dette blir en stor industri.
Så til Rødts forslag,
som, sett opp mot andre forslag som Rødt kommer med, er en slags
rød røykgranat over tribunen. Jeg må stille spørsmålet: Hvor er
det strømmen skal, som Rødt vil produsere? Skal det bli kabler til utlandet,
som Rødt ikke vil ha? Skal man forsyne olje- og gassinstallasjoner
på sokkelen, som Rødt er imot? Eller skal man ha kabler til land
og vaske ut norsk vannkraft? Dette er dilemmaer en står i, og det
er vanskelig å se hva Rødt egentlig vil. Hvorfor skal vi bruke så
store statlige midler når en ikke aksepterer at det finnes fornybar energi
som vi allerede burde hente inntekter fra, gjennom kabler? Dette
må vi få noen svar på fra Rødt.
Hulda Holtvedt (MDG) [11:58:11 ] : Verden må halvere utslippene
i løpet av de neste ti årene hvis vi skal unngå de verste klimaendringene.
Skal vi få til det, må vi erstatte fossil energi med fornybar, og
vi må ha mye bedre kraftutveksling enn vi har i dag.
Forslagene vi
diskuterer nå, vil bidra til et taktskifte i satsingen på flytende
havvind. Men jeg vil understreke at havvind også omfatter bunnfaste
installasjoner. Forskjellen på god og dårlig klimapolitikk er tempoet.
Skal vi løse klimakrisen, må vi gjøre radikale tiltak også på kort
sikt, og på kort sikt er potensialet for bunnfast havvind størst,
siden det er en moden teknologi som kan være lønnsom å bygge ut
akkurat nå.
Storbritannia
vil bygge ut 30 GW havvind innen 2030. Det er ti ganger mer enn
vi stemmer over i dag. I norsk politikk er det foreløpig bare Miljøpartiet
De Grønne som har ambisjoner på samme nivå. Grunnen til at Storbritannia
kan ha slike ambisjoner, er at de satser på bunnfast havvind i tillegg
til flytende.
For en uke siden
slo Akers konserndirektør Øyvind Eriksen fast at det aldri vil komme
et bedre tidspunkt for å satse på havvind enn nå. Han etterlyser
en norsk satsing også på bunnfaste installasjoner. Norge er sent
ute, men det er fortsatt muligheter til å ta markedsandeler innenfor
denne teknologien.
En storsatsing
på havvind forutsetter god kraftutveksling mellom nabolandene. Derfor
synes jeg det er merkelig at flere av partiene som i dag tar til
orde for et taktskifte i norsk havvindpolitikk, sier nei til å bygge NorthConnect
– men det kommer vi tilbake til i neste sak.
Havvind kan, hvis
det tas tilstrekkelige miljøhensyn i utbyggingen, bli Norges viktigste
bidrag til å omstille Europas energiforsyning. Rødts forslag er
en god start, men jeg vil understreke at vi ikke ønsker å bruke
oljefondet til å investere i Norge, og vi merker oss også at oljefondet
heller ikke er nevnt i selve forslaget.
Neste steg må
være å heve ambisjonene videre og sette i gang en storsatsing på
bunnfast havvind i tillegg til flytende. Vi legger derfor fram to
løse forslag: Vi ber regjeringen legge fram en strategi for bunnfast
havvind, og vi ber regjeringen sette i gang planlegging av to fullskala
offshore vindkraftverk, et flytende og et bunnfast.
Jeg håper og tror
at flere partier vil få øynene opp for at havvind er noe mer enn
et framtidig industrieventyr. Havvind er en helt reell mulighet
til å bygge ut fornybar energi og kutte utslipp her og nå.
Med dette tar
jeg opp forslagene jeg refererer til.
Presidenten: Representanten
Hulda Holtvedt har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Bjørnar Moxnes (R) [12:01:19 ] : Koronapandemien har ført til
en økonomisk krasjlanding også for oljeindustrien. Noen jubler kanskje
for det med tanke på klimaet, men det som skjer nå, er et stort
problem for framtidens miljøsatsing her til lands, for dagens industriarbeidere
er nemlig det viktigste vi har når vi skal bygge en ny, grønn industri
for framtiden. Derfor må vi sikre leverandørindustrien gjennom krisepakker,
og samtidig gire opp arbeidet med miljøvennlig norsk industri.
Et sted å begynne
er gjennom en statlig investering i en norsk industriell satsing
på flytende havvind – ikke for å forsyne Norge med mer kraft, men
for å gjøre Norge verdensledende på å utvikle ny teknologi og på
å skape norske arbeidsplasser innen industriell produksjon. Framfor
å sende stadig mer kraft ut av landet som en råvare, vil vi heller
eksportere selve teknologien og plattformene til land som ønsker
flytende havvind.
Rødt vil derfor
ikke bygge ut mest mulig havvind i Norge. Vi vil ha det som er nødvendig
for å ha en utviklingsarena for norsk leverandørindustri, og da
kan vi på den måten bidra til den grunnleggende omleggingen av energisystemet
globalt. Samtidig må vi ta hensyn til fiskeri og naturmangfold når
vi bygger ut dette i Norge.
Akkurat nå brukes
enorme midler på nødvendige tiltak for å bekjempe konsekvensene
av koronapandemien. Det viser at vi kan hvis vi vil. Det er ingenting
politisk sett som hindrer oss i å bruke noe av oljeformuen til et
statlig investeringsfond for miljøvennlig industri. Handlingsregelen
regulerer at vi ikke skal bruke mer enn 3 pst. av kapitalen i fondet
til å dekke underskudd i statsbudsjettet, men begrensninger på å
investere deler av oljeformuen i klimaløsninger er derimot en selvpåført
tvangstrøye.
Stortinget har
nå bedt regjeringen komme tilbake med mulige finansieringsmodeller
som kan sikre utbygging av prosjekter innen flytende havvind. Dette
må vi gjøre enda raskere enn i budsjettet for neste år, mener vi.
Det er varslet
flere tiltak for leverandørindustrien i forbindelse med koronapandemien
og fallet i oljepris og etterspørsel. Her må utvikling, produksjon
og eksport av teknologi og industriprodukter for flytende havvind
inkluderes, og det er på den bakgrunn jeg tar opp Rødts forslag
om å bygge opp en norsk havvindindustri for eksport av teknologi,
understell og plattformer til de land som ønsker å legge om fra
fossil energi til miljøvennlig, framtidsrettet og fornybar energi.
Presidenten: Representanten
Bjørnar Moxnes har teke opp dei forslaga han refererte til.
Statsråd Tina Bru [12:04:33 ] : Jeg er veldig glad for at vi
nå har muligheten til å debattere hva flytende vindkraft kan bety
for Norge. Vi har et godt utgangspunkt, og regjeringen legger til
rette med nødvendig regelverk og åpning av områder. Dette vil utgjøre
et godt grunnlag for aktørene som skal videreutvikle denne næringen.
Vi ser en rask
teknologiutvikling og lavere kostnader for havvindteknologier. Derfor
har Olje- og energidepartementet foreslått åpning av to områder
for havvind, i tillegg til at vi ba om innspill til et tredje område. Vi
skal få på plass spilleregler med en riktig balanse mellom å legge
til rette for en utnyttelse av denne klimavennlige energien til
beste for industri og skipsfart, samtidig som vi skal sikre hensynet
til andre næringer, som f.eks. fiskeri.
Jeg ser med velvilje
på forslagsstillerens intensjoner. Det er viktig at norske bedrifter
fortsetter å engasjere seg i dette markedet, og det er positivt
at vi får større utbygginger i norske havområder.
Norske bedrifter
eksporterer for milliardbeløp allerede til denne bransjen og vinner
kontrakter i andre land. Samtidig er Equinor verdensledende innen
utvikling av flytende vindkraft. Nylig godkjente jeg planene for
Hywind Tampen, verdens største flytende vindkraftanlegg, som vil
gi et viktig bidrag til å ta denne teknologien videre mot kommersiell
lønnsomhet. Det viser at regjeringen er opptatt av de muligheter
flytende havvind kan bety industrielt for landet og for produksjon
av klimavennlig elektrisitet.
Utbyggingen representerer
investeringer for nesten 5 mrd. kr. Gjennom Enova har regjeringen
gitt 2,3 mrd. kr i støtte til prosjektet. Dette prosjektet er kanskje
et lite steg i den globale grønne omstillingen, men det er et veldig
stort steg for norsk havvindindustri.
Regjeringen rår
også over ytterligere virkemidler, som støtte til forskning og utvikling
og støtte til eksport. Det siste er svært relevant i et marked som
i stor grad vil være i utlandet. Selv om det nå er spesielle tider,
vil jeg holde fast ved at kraftproduksjon i stor grad må foregå uten
subsidier. Det gjelder også flytende havvind. Hywind Tampen gir
oss muligheter til å modne denne teknologien betydelig og bringe
den nærmere kommersiell lønnsomhet. Norge har et kraftmarked som
fungerer godt, og jeg mener det ikke er hensiktsmessig å tallfeste
mål for utviklingen av enkeltteknologier.
Vindkraft til
havs byr på spennende muligheter for Norge. Vi skal fortsette å
legge godt til rette for denne utviklingen og sikre at vårt næringsliv
tar del i det som kan bli et norsk havvindeventyr.
Og så må jeg få
påpeke helt til slutt at det er noe merkelig å høre partier som
er utrolig imot utenlandskabler og kraftutveksling med andre land
av hensyn til strømpris og norsk industri, samtidig ta til orde
for at vi skal bygge ut mye mer kraft i våre havområder. Jeg må
stille meg spørsmålet: Hvor har de tenkt at vi skal bruke den kraften?
Eventuelt: Hvordan skal vi få den til et marked, hvis de ikke er
for den kabelen som skal få den dit?
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Ruth Grung (A) [12:07:43 ] : I disse koronatider har vi deltatt
på diverse seminarer på Teams og andre plattformer, og veldig mange
har dreid seg om havvind, som er et spennende felt. Det som går
igjen fra samtlige, er hvor viktig det er å sette et måltall. Man
har undersøkt andre steder i verden hvor det er gjennomført, og
når jeg ser på kartet, er Norge det eneste landet rundt Nordsjøen
som ikke har satt et konkret måltall som viser en retning, et ambisjonsnivå.
Spørsmålet er:
Hvorfor ikke sette et konkret måltall og vise til og bruke de erfaringene
man har fra andre land, sånn at vi, som vi tidligere var inne på,
i alle fall har visjoner? Dette området trenger til de grader at
vi er tydelige.
Statsråd Tina Bru [12:08:35 ] : Veldig mange andre land er
i en situasjon der de har et stort behov for å øke sin fornybare
kraftproduksjon for å kunne fase ut fossil energibruk. Norge, derimot,
har et kraftoverskudd; vi har ikke umiddelbart behov for ny fornybar
kraft for å få til alt det vi har lyst til å få til – om det er
ny industri eller å sørge for at strømprisen ikke blir for høy osv.
Vi har mye kraft tilgjengelig i dette landet.
Hvis man skal
sette et måltall, vil jeg anta at det er fordi man trenger å komme
et sted, fordi man har behov for den kraften. Som sagt har vi ikke
det i Norge i dag. Men at vi skal bidra til å muliggjøre dette som
en industri, er jeg veldig for. Jeg tror Hywind Tampen er et kjempeskritt
i den retningen. Når vi også etter hvert åpner flere områder for
å kunne bygge ut havvind, vil det vise om det er kommersiell interesse
for å gjøre det i Norge. Men vi må altså ha en klar tanke om hva
vi vil med den kraften, hvor vi eventuelt skal sende den, om vi skal
bruke den her, og hva slags effekter det vil få for vårt eget kraftsystem
om vi f.eks. skal føre kraft fra storstilt havvindutbygging inn
til land i Norge.
Ruth Grung (A) [12:09:35 ] : Det jeg har oppdaget etter at
jeg kom inn i denne komiteen, er at vi faktisk mangler kraft i store
deler av landet vårt. Det gjelder bl.a. Haugalandet – som er i mitt
hjemfylke. Bergens-området mangler kraft, noe som gjør at vi ikke
får realisert store deler av industrialiseringen – og også det å
ha tilgang til kraft som kan omgjøres til ammoniakk osv., som jeg
pekte på i innlegget mitt.
Det er helt rett
at vi har få insentiver til å vri leverandørindustrien og annen
industri i retning av havvind. Derfor er det viktig å sette et klart
måltall, i tillegg til forslaget om rammebetingelser og lovverk
og alt det andre vi har vært inne på tidligere. Vi har også fremmet
et forslag om å se på muligheten for å innføre et petroleumsskatteregime
knyttet opp mot flytende havvind. Vil statsråden vurdere å se på
om det er mulig som et insentiv for å få økt satsing i den retningen?
Statsråd Tina Bru [12:10:36 ] : Til den første delen av spørsmålet:
Det er et kontinuerlig arbeid å sikre at den kraften man har behov
for rundt omkring i landet, er tilgjengelig. Det handler om god
nettutbygging, at vi har et effektivt strømnett, at vi får forsterket
nettet der vi trenger det, sånn at man kan koble seg på hvis man har
behov, f.eks. fordi man skal realisere ny industri. Så det er veldig
viktig, og da er det det man må fokusere på.
Så er det sånn
at i Norge i dag er det å bygge ut mer vannkraft, det å bygge ut
mer vindkraft på land – selv om det er en veldig betent debatt om
dagen – mye billigere. Det er mye billigere kraft enn kraften fra
f.eks. havvind hvis målet er å få tilgjengelig kraft. Så vi må ha
mange tanker i hodet på én gang. Hywind Tampen er et prosjekt som
nettopp skal forsyne en offshoreinstallasjon med fornybar kraft,
derfor er det et demonstrasjonsprosjekt som også går under det regimet.
Jeg er ikke negativ
til at vi kan ha flere prosjekt som forsyner sokkelen med kraft
for at vi skal kunne elektrifisere mer, men jeg tror vi må begynne
med at vi nå eventuelt åpner disse områdene for at man kan søke
om konsesjon for å bygge der, og så får vi se hvor vi havner til slutt.
Ruth Grung (A) [12:11:43 ] : Spørsmålet gjaldt et petroleumsskatteregime
for havvind generelt – om vi kan ha det som rammevilkår framover,
om det er mulighet for å se på det.
Statsråd Tina Bru [12:11:54 ] : Nå har vi nettopp godkjent
utbyggingsplanene for Hywind Tampen. Det prosjektet må realiseres.
Det er mange måter å elektrifisere sokkelen på, bl.a. også kabel
fra land. Jeg tror selskapene også vil være opptatt av kostnader
for at vi skal kunne realisere de ambisiøse klimamålene vi har.
Jeg tror at disse initiativene også må komme fra bransjen selv.
Jeg mener at den rekkefølgen vi må gjøre dette i nå, er å bygge
Hywind Tampen, vi må åpne områder, og så må vi fortsette skrittvis
også innenfor den næringen, som vi med stort hell har gjort i andre
næringer.
Bjørnar Moxnes (R) [12:12:46 ] : Stortinget har nå pålagt regjeringen
å komme tilbake, senest i budsjettet for neste år, med en utredning
og finansieringsmodeller som kan sikre prosjekter innenfor flytende
havvind. Det er bra, men det er ikke nok. Det haster med tiltak for
leverandørindustrien på grunn av fallet i oljepris og etterspørsel
og ikke minst virkningene av koronapandemien. Skal vi ta den ledertrøya
internasjonalt som vi kan ta innenfor flytende havvindindustri,
må det skje raskt. Stortinget, utenom MDG, har samlet bedt regjeringen
komme med tiltak for aktivitet i leverandørindustrien før revidert
nasjonalbudsjett. Rødt foreslår derfor i dag at regjeringen inkluderer
utvikling, produksjon og eksport av teknologi og industriprodukter
for flytende havvind i disse tiltakene. Kan statsråden si noe om
sin vurdering av det forslaget?
Statsråd Tina Bru [12:13:39 ] : Vi skal selvsagt følge opp
de vedtakene som Stortinget har gjort, og også vurdere dette med
finansieringsmodeller for havvind. Men jeg synes det fortsatt er
noe som svikter i logikken rundt dette forslaget fra Rødt, for da
jeg hørte på representanten og hans innlegg i stad, påpekte han
at nei, vi skal ikke nødvendigvis bygge det i Norge, vi må bygge det
andre steder. Det er det full anledning for norsk industri til å
gjøre i dag, og det gjør de også. Vi har virkemidler som understøtter
nettopp det fra myndighetenes side, for at de skal kunne ta del
i de markedene, og det skjer allerede.
Det er også én
ting som jeg tror representanten kanskje glemmer, når det gjelder
å bygge opp et hjemmemarked for dette og en industri i Norge som
kan serve utlandet med teknologi. Hvis vi tenker på olje- og gassnæringen,
var ikke Norge verdensledende på å eksportere teknologi til olje
og gass før vi begynte å gjøre det selv. Det er gjennom oppbyggingen
av vår industri her i Norge at vi også har kunnet eksportere teknologi innenfor
olje og gass. Så hjemmemarkedet er viktig, hvis det er det store
målet, og det mener jeg mangler i representantens forslag.
Bjørnar Moxnes (R) [12:14:49 ] : Dette var et litt forvirrende
svar fra statsråden. Vi pusher på for å få mer fart på satsingen
på flytende havvind og etterspør om regjeringen vil følge opp dette
før revidert nasjonalbudsjett eller ikke. Det kommer det et litt
vagt svar på. Så kommer det noen påstander om at det er noe springende
i logikken i det vi foreslår. Det vi ønsker, nettopp for å kunne
bli verdensledende og skape opp mot 128 000 arbeidsplasser fram
mot 2030, er en større satsing på flytende havvind i Norge, og ikke
minst også finansielle muskler for dette og hjemlige utviklingsarenaer
for å kunne ta den rollen internasjonalt. Vårt siktemål med det
er å sikre at land som trenger mer fornybar kraft enn det Norge
gjør, kan bytte ut olje, gass og kull med energi fra flytende havvind,
hvis det da finnes land som kan eksportere teknologien og ikke minst
produktene – understell, plattformer – for å sikre den typen utbygginger.
Det er hensikten med forslaget vårt. Det er derfor vi kom med det.
Jeg lurer på om statsråden skjønner logikken i det.
Statsråd Tina Bru [12:15:56 ] : Ja, jeg prøver etter beste
evne å forstå, men jeg mener fortsatt at det er noe som ikke helt
henger sammen når det gjelder logikken i dette. Nå sier representanten
at jo, vi trenger det i Norge. Ok, det tolker jeg som at man også
ønsker å bygge ut offshore havvind i Norge. Da mener jeg at representanten
også er nødt til å svare på om han mener at den kraften skal transporteres
til land i Norge, gå inn i vårt kraftsystem her, altså mye dyrere
kraft enn den andre kraften vi har, som igjen vil føre til press
på strømpris f.eks., press på hele kraftsystemet, som jeg oppfatter
representanten å være imot i f.eks. den neste debatten vi skal ha.
Det har vært et viktig argument mot f.eks. NorthConnect. Det er
en mulighet, eller så må man ha en kabel fra disse områdene på vår
sokkel til andre land som trenger kraften. Ønsker representanten
i så fall det? Det hadde vært fint med et svar på det.
Jeg tror man må
bestemme seg lite grann for hva som skal være formålet med dette,
med mindre man da har en plan om å bygge offshore havvind på norsk
sokkel, men som man så skal produsere uten å være koblet på noen
ting. Det er den ytterste konsekvensen av det representanten foreslår,
slik jeg oppfatter det.
Bjørnar Moxnes (R) [12:16:59 ] : Noe av kraften fra flytende
havvind kan brukes til elektrifisering av sokkelen. Det er helt
naturlig at man gjør det, framfor å gjøre det fra land. Noe av det
kan brukes for å få til en helelektrifisering av Norge på lengre
sikt. Da kan noe av energien komme fra flytende havvind. Men hovedhensikten
er jo at norsk leverandørindustri trenger flere bein å stå på i
framtiden, også når olje- og gassindustrien kommer til å ta mindre
plass i økonomien, som vi alle vet kommer til å skje i de kommende
tiårene.
Vi har gode forutsetninger
for å bli helt verdensledende innenfor dette markedet hvis vi satser
tilstrekkelig på det nå. Da kan vi sørge for at vi kan eksportere
teknologi, eksportere det som trengs av plattformer, understell,
til de land som ikke har den vannkraften vi har, men som i dag baserer
seg på olje, gass, kull eller andre forurensende energikilder –
hvis vi får en satsing. Det er det som er hensikten med forslaget
vårt: ikke mer krafteksport fra Norge, men å få eksport av teknologien
og av produktene som trengs for å kunne etablere flytende havvind
i andre land.
Statsråd Tina Bru [12:18:10 ] : Jeg er helt enig med representanten
i at vi trenger flere bein å stå på i Norge. Jeg er også helt enig
i at det er fantastiske muligheter som ligger innenfor offshore
havvind. Jeg mener også at regjeringen legger til rette for det,
nettopp gjennom de tingene jeg var inne på i mitt innlegg tidligere.
Men jeg mener fortsatt at det må være et formål med det man gjør,
og det opplever jeg fortsatt at representanten ikke svarer på. Nå
åpner man for at man kan eksportere mer kraft, man kan ta noe inn
til land, kanskje ikke, og så sier man at man kan eksportere understell
og plattformer. Men da er man tilbake til det jeg snakket om i stad: Hvorfor
har Norge blitt verdensledende på dette innenfor olje og gass? Det
ble vi etter at vi begynte å utvikle vår egen sokkel. Det var der
vi begynte. Det er derfor vi er så gode på dette i dag. Det er derfor
vi har verdensledende teknologi, fordi det er en kompetanse som
er bygd opp her, fordi vi har hatt noe å levere til. Det er ingen
ting som hindrer industrien i dag fra å kunne være med og bygge
offshore havvind i andre land, men for å bli skikkelig gode må vi
også ha det her. Da må vi også være villig til å akseptere det som
kommer i andre enden, nettopp en kraftproduksjon, og det opplever
jeg ikke at representanten er.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Lars Haltbrekken (SV) [12:19:32 ] : Jeg har bare en liten stemmeforklaring.
SV kommer til
å støtte forslagene nr. 5 og 6, fra Rødt.
Vi deler en del
av intensjonene bak forslag nr. 4. Som jeg nevnte i mitt innlegg,
har vi i den ene krisepakken fått gjennomslag for at regjeringen
skal komme tilbake til Stortinget med et forslag til en finansieringsplan som
fører til at det blir iverksatt en satsing på flytende havvind.
Om svaret på det er et statlig investeringsfond eller ikke, vet
vi ikke i dag. Vi kommer derfor til å stemme mot forslag nr. 4,
men deler flere av intensjonene bak det.
Det er også for
meg høyst uklart hvorvidt punkt e i forslag nr. 4 åpner for at man
skal kunne eksportere noe av denne kraften til andre land for å
fase ut fossil energi. Man får ikke lønnsomhet og satsing på offshore
flytende havvind uten at man har noen som er villige til å betale for
den kraften. Da vil man kunne eksportere noe av det, selvfølgelig
i tillegg til en elektrifisering av olje- og gassinstallasjonene.
Men det å få noen til å betale for kraften, vil være helt avgjørende.
Bjørnar Moxnes (R) [12:21:22 ] : Jeg tar ordet bare til en
oppklaring om forslaget. Det som det nå er store planer for i landet
vårt, er å bruke veldig mye av energien fra land, som er fornybar,
og føre den ut til plattformene, og på den måten få til elektrifisering
av sokkelen vår, dvs. at det bygges kabler, som vil sørge for nedgang i
utslippene, punktutslippene, på enkelte plattformer.
Vi tenker som
så: Hvis man bygger ut flytende havvind i forbindelse med og i nærheten
av plattformene, er det mulig å elektrifisere dem delvis ved hjelp
av flytende havvind. Når det da finnes kabler som er lagt, og som legges
ut til oljeinstallasjonene, er det mulig å tenke seg at man kan
sende strømmen også i den andre retningen. Hvis det er overskuddsproduksjon
fra flytende havvind, er det altså mulig å sende noe av strømmen
tilbake til land – dersom dette bygges ut, som det ligger planer
for.
Når det kommer
til eksport, er det, som jeg nevnte i replikkrunden med statsråden,
vårt hovedformål å sikre eksport av teknologien, av installasjonene,
til de landene som ønsker å gjennomføre endringer i energisystemene
sine, ved å ta i bruk flytende havvind. Det er gunstige vilkår for
det i ganske mange land, men de trenger altså teknologien og komponentene
for å få det i stand, og der kan Norge bli en viktig leverandør
for framtida, hvis vi får til en nødvendig satsing på dette.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Lars Haltbrekken (SV) [12:23:04 ] : Jeg har tidligere i dag
beskyldt noen av mine medkollegaer for kanskje å ha litt tungt for
det. Nå er det kanskje jeg som har litt tungt for det, men jeg ble
ikke spesielt klokere av det siste innlegget. Jeg skjønner godt
at man kan bruke flytende havvind til å elektrifisere sokkelen.
Det skal vi gjøre. Jeg skjønner også godt at man da kan koble seg på
nettet inn mot Fastlands-Norge og sende strømmen tilbake. Det skal
vi også kunne gjøre. Det jeg fortsatt ikke skjønner, er om man også
åpner for å sende noe av kraften til andre land for å bidra til
utslippskutt der.
Presidenten: Presidenten
vil understreka at påpeikinga frå presidenten om at alle kan ha
tungt for det, står ved lag.
Ketil Kjenseth (V) [12:24:18 ] : Representanten Moxnes har
delvis svart på noen av utfordringene jeg ga, i replikkordskiftet
med statsråden.
Jeg hører mye
ja, takk – det blir jo Ole Brum til alt, egentlig. I neste debatt
om NorthConnect er en av begrunnelsene for at vi ikke skal ta sjansen
på den, at det kan føre til en ettøring eller to i økt strømpris.
Men representanten Moxnes er jo ikke bekymret for skattebetalernes
innsats i dette. Hvis han vil bruke så mye penger på å støtte utbyggingen
av flytende havvind i Nordsjøen for å skape en leverandørindustri,
blir jo den subsidiert gedigent. Det må være mer lønnsomt å se etter
andre modeller hvis det er formålet.
Det er masse muligheter
til å elektrifisere Nordsjøen. Vi står foran en storstilt elektrifisering.
Flytende havvind kan være en del av det, men det er også mange andre
muligheter. Skottland hjelper oss faktisk med noe av det, og vinden
kan da blåse begge veier fra en vindmølle i Nordsjøen, eller den
kan komme fra Skottland, for den del. Dette kommer vi inn på i neste
debatt, men litt av utfordringen her er at på bl.a. Haugalandet,
som representanten Grung var innom, har industrien et stort kraftbehov.
Det er mange måter å gjøre dette på. Vi trenger avklaringer av hvor
den kraften skal komme fra, men å bygge den om Nordsjøen og inn
igjen ved å subsidiere den flytende havvinden, høres ikke ut som
et spesielt lønnsomt forslag for skattebetalerne.
Vi diskuterer
også en sammenheng mellom hvordan vi skal bruke skatteinngangen,
og hva som skal gå over f.eks. strømprisen. Den debatten fortsetter.
Foreløpig ser jeg ikke at Rødts forslag i debatten er noe annet enn
det jeg sa i mitt forrige innlegg. Dette blir en røykgranat som
tåkelegger tribunen for resten av debatten.
Presidenten: Representanten
Bjørnar Moxnes har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Bjørnar Moxnes (R) [12:26:41 ] : Iallfall i starten av innlegget
til Kjenseth virket det som at ingen har tungt for det, men avslutningen
borget kanskje for noe litt annet. Jeg har nå i mange runder forklart
hensikten med forslaget vårt. Vårt syn på krafteksport kommer vi grundig
tilbake til i neste runde, men vi er altså ikke prinsipielt imot
enhver krafteksport eller for å kappe enhver etablert kabel til
utlandet. Vi er imot nye kabler, som vil øke strømprisen i Norge,
som vi altså har fått dokumentert – i runde etter runde etter runde
– fra NVE og andre ekspertmiljøer. Den debatten tar vi naturligvis
litt grundigere om kun kort tid.
Men hensikten
med å satse på og bygge opp norsk havvindindustri er eksport av
industriens produkter til de landene i verden som trenger mer fornybar
kraft. Norge er ikke der i så stor grad per i dag, men andre land har
et desperat behov for å få tilgang til ren energi for å erstatte
fossile energikilder. Det er hensikten med det vi foreslår.
Presidenten: Presidenten
vil berre visa til at neste sak enno ikkje er påbegynt.
Espen Barth Eide (A) [12:27:56 ] : Presidenten har en betimelig
påpekning om at neste sak ikke er påbegynt, men det er etablert
en åpenbar kobling mellom denne saken og den neste, for det har
vært vanskelig å få tak i om Rødt mener at man prinsipielt skal
avgrense mot eksport, også fra havvind ute i Nordsjøen.
Jeg har lyst til
å si at jeg deler 100 pst. representanten Moxnes’ tilnærming til
at dette er teknologiutvikling – det er for å lage et grunnlag for
en ny næring, og det kan bli eksport av teknologi. Det har også
vært Arbeiderpartiets syn fra første dag, da vi allerede i fjor
gikk inn for et lignende forslag om å bygge en norsk havvindindustri. Men
for å lage et hjemmemarked må man også ha et marked – det er veldig
vanskelig å lage produkter som produserer noe som ingen vil ha.
Jeg er også enig
i at sokkelen er en viktig avtaker. Men jeg tror kanskje vi fikk
en avklaring fra representanten Moxnes nå om at han ikke var prinsipielt
mot at det skulle eksporteres, men det hadde da å gjøre med effekten
på prisen i Norge. Det må bety at han faktisk er for eksport som
ikke er negativ for prisen i Norge, og det er interessant å ta med
seg til neste debatt. Det er i så fall en nyttig avklaring: at det
er den eksporten som fører til økt pris i Norge, han er mot – ikke
enhver eksport av kraft hvis den f.eks. har den motsatte effekten.
Presidenten: Representanten
Ketil Kjenseth har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Ketil Kjenseth (V) [12:29:34 ] : Ett minutt, ja, det er kort.
Vi har fått noen
avklaringer nå fra representanten Moxnes. Å bygge opp en leverandørindustri
her, som kan eksportere, det er vi alle enige om, så spørsmålet
er: Hvordan skal vi utvikle den? Per nå er det et spørsmål om vi
skal bruke penger utover det virkemiddelapparatet vi allerede har.
Vi bruker Enova, vi bruker Nysnø, vi bygger opp testsentre og øker
også til det med eksportmuligheter.
Dette blir interessant
i den videre debatten. Det er interessant at Rødt prinsipielt ikke
er imot eksport. Det er en viktig del av å skape arbeidsplasser.
Da kommer jo både EØS-avtaler og annet inn i bildet. Dette blir
en spennende fortsettelse.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.